– Kryptering tar knekken på Android-ytelsen

Den nyeste versjonen av Android, 5.0, også kjent som Lollipop, er nå tilgjengelig sammen med flaggskipet Nexus 6.

Det er den sikreste Android-varianten hittil, med blant annet full kryptering av enheten aktivert for alle brukere. Android har hatt kryptering en stund, men tidligere måtte det aktiveres av brukeren selv, og de fleste har ikke vært klar over funksjonaliteten.

Mobilsikkerhet er imidlertid mer i vinden enn noensinne, etter NSA-avsløringene og andre sikkerhetsskandaler.

All data på nye Nexus-enheter krypteres altså i utgangspunktet, og det brukes brukerens PIN som passord, systemet kan også sette opp et eget passord til dette hvis brukeren velger å ikke låse skjermen. Den kontinuerlige krypteringen og dekrypteringen av informasjon krever at mobilens prosessor må gjøre en ekstra jobb.

Nettstedet Ars Technica tok seg tid til å teste hvorvidt krypteringen, og den ekstra belastningen på maskinvaren, påvirker enhetens øvrige ytelse.

Det ble brukt et benchmarking-program som leser hastighetene mens enheten skriver og leser data til disken. Det er under denne prosessen at krypteringen av dekrypteringen skjer. Resultatene ble sammenlignet med en egen versjon av Nexus 6-mobilen med krypteringen skrudd av.

Forskjellen er betydelig, viser det seg. Ytelsen faller med 62,9 prosent ved tilfeldig lesing av data, 50,5 prosent ved tilfeldig skriving av data, og hele 80,7 prosent ved lesing av data i sekvens. Dette er tall som brukerne kan legge merke til i daglig bruk, og vil påvirke telefonens oppførsel ved skriving og lesing av data. Det finnes naturligvis andre faktorer som avgjør ytelsen til en smartmobil, men man kan ikke undervurdere dette ene elementet.

Saken er at nyinnkjøpte enheter med Android 5.0 forhåndsinstallert, altså Nexus 6 og nettbrettet Nexus 9, har ingen mulighet til å skru av krypteringen. Det finnes imidlertid uoffisielle løsninger for dette på XDA-forumet.

Eldre mobiler og nettbrett som oppdateres til Lollipop viderefører den opprinnelige statusen til enheten, så hvis man har en ukryptert telefon, vil den fortsatt være ukryptert etter oppgradering.

Evry danner ERP-avdeling

IT-giganten samler nå sin ekspertise på SAP, Unit4Agresso og Oracle i en ny enhet. Det inkluderer rådgivning, leveranse, drift, support og forvaltning av slike løsninger.

Resultatet blir Norges største fagmiljø for virksomhetsystemer, ifølge Evry.

Dagfinn Lande Kolstad er hanket inn som direktør for den nye avdelingen, som ser dagens lys 1. desember. Han kommer fra stillingen som direktør offentlig sektor i Microsoft Norge.

Endringen er del av reorganiseringen av Evry. ERP-ekspertisen har fram til nå delvis vært spredt geografisk og delvis sentralisert.

Dette er et område som typisk forbindes med forretningssystemer, eller det Evry liker å kalle virksomhetssystemer eller “enterprise applications” for å ha med også offentlig sektor.


Dagfinn Lande Kolstad kommer fra Microsoft og blir ny Evry-direktør.

– Det som er viktig for oss å få fram er at vi har dette sterke miljøet. Det har nok ikke vært så kjent utad. ERP i seg selv er kanskje ikke et vekstområde, men det er alt som er tilknyttet, for eksempel mobile tjenester og apper, sier Anne Vandbakk, kommunikasjonsansvarlig for Evrys forretningsområde Industries, til digi.no.

Evry skal nå samlokalisere ansatte som allerede befinner seg i området, men vil også bevare folk med slik ekspertise regionalt. ERP-enheten vil favne et kjerneteam bestående av rundt 300 personer.

Kompetanse på virksomhetssystemer har befunnet seg lengre ned og litt spredt i Evrys organisasjon. Ved å etablere egen enhet signaliserer selskapet at ERP blir viktigere fremover.

Vil vokse mer enn markedet
Analysefirma som Gartner og IDC spår en årlig vekst på 4-6 prosent for denne typen løsninger. Evry skriver i en pressemelding at deres ambisjon er å vokse enda mer ved hjelp av den nye organiseringen.

Påtroppende direktør Kolstad har følgende kommentar:

– Evry kan ta ansvar for hele verdikjeden hos kunden; fra basisdrift, applikasjonsdrift, tjenesteutvikling og integrasjoner til utvikling av nye kundeløsninger. Evry har også et stort og innovativt miljø innen mobilitet, og kan utvikle nye, mobile EA-løsninger raskt – alene eller sammen med våre partnere. Vi ser et voksende marked for dette fremover, sier han.

«Kjør» Windows-apper i Chrome

Applikasjonsstrømming er og for seg ikke noe nytt. Det vil si at klientapplikasjoner kjøres på en server, mens et bilde av brukergrensesnittet overføres til brukerens klient. Ofte kreves det en egen klientprogramvare på brukersiden, men det finnes unntak.

I forrige uke kom det et par nyheter innen dette området. Amazon kunngjorde at selskapets Amazon AppStream-tjeneste, som ble avduket for et år siden, har fått ny funksjonalitet som gjør at så godt som alle eksisterende Windows-applikasjoner kan strømmes umodifisert fra tjenesten og til en klient som ifølge Amazon kan kjøres i på en rekke plattformer, inkludert FireOS, Android, iOS, OS X, Windows og i Chrome-nettleseren.

Ifølge Amazon er det flere fordeler med en slik tilnærming. Det reduserer avhengigheten av at brukerne benytter et gitt operativsystem, og distribusjon og oppdatering av programvaren forenkles kraftig siden alt kjøres på samme sted.


Amazon AppStream-installasjon av Nvidia Design Garage, en applikasjon som utnytter GPU-støtten i Amazons g2-instanser.

Applikasjonene kjøres i en type EC2-instans som er utstyrt med grafikkprosessor (GPU). Det gjør at også 3D-grafikk fungerer.

Kundene betaler per time med strømming. Det første året skal tilbys de første 20 timene per måneder gratis.

Photoshop
I september kunngjorde Adobe at selskapets Creative Cloud-produkter skal gjøres tilgjengelige for Chromebook. Nå har Project Photoshop Streaming, som det skrittet på veien heter, blitt gjort tilgjengelig i en temmelig begrenset betautgave. Foreløpig er det kun nordamerikanske undervisningskunder som tilbys tilgang til betaprogrammet, som skal pågå i seks måneder.

Men også enkelte amerikanske teknologiaviser har fått ta en titt.

Ifølge The Verge installeres klienten fra Chrome Web Store. Det er ikke snakk om hele Photoshop, men en klient som kobler Chrome til Googles Compute Engine hvor Photoshop CC 2014-appen strømmes fra. Den kjøres i Chrome, men i et vindu uten nettleserens vanlige felt og knapper.

I praksis dreier det seg om en videostrøm av Photoshop, samt JavaScript-kode på klientsiden som videresender brukerens handlinger tilbake til serveren. Så lenge mottakermaskinen og internettforbindelsen kan håndtere videostrømmen, skal de ikke være noen ytelsesmessige ulemper ved denne løsningen. Kravet til nettforbindelsen skal dog ikke være høyere enn 1 megabit per sekund. Videoformatet som benyttes er VP8.

Noen mangler skal de være likevel. Funksjonalitet som avhenger veldig av systemet grafikkprosessor, slik som 3D-funksjonaliteten i Photoshop, fungerer ikke. Adobe og Google jobber med å løse dette.

Heller ikke direkte utskrift støttes av den strømmede løsningen. Photoshop Streaming fungerer foreløpig kun med filer lagret i Google Drive, men Adobe opplyser at støtte for andre nettskytjenester er noe som planlegges.

– Selv Chromebooks til 200 dollar er fullt i stand til å dekode videostrømmen i sanntid, sier teknologidirektør Kirk Gould i Adobe, til CNET. Han lover den samme opplevelsen som det man får på en kostbar, stasjonær pc – noe mange studenter ikke har råd til.

Photoshop Streaming skal tilbys som en del av Creative Cloud-abonnementet.

– Samsung skuffet over Galaxy-salg

Wall Street Journal mener at Samsungs siste Galaxy-flaggskip, S5-modellen, har solgt langt under forventningene, kanskje så mye som 40 prosent mindre enn selskapet hadde regnet med.

Ifølge kildene til avisen vurderer elektronikk-giganten nå å restrukturere ledelsen for å finne tilbake til suksessformelen.

Den nåværende mobilsjefen i Samsung, JK Shin, skal ha overvurdert potensialet til Galaxy S5, og det skal ha blitt produsert 20 prosent flere enheter av S5 enn forgjengeren, S4. Anslagene til salget av flaggskipet stammet fra spådommene fra selskapets partnere rundt om i verden, men det faktiske salget har ikke svart til forventnignene. Wall Street Journal skriver at det er snakk om 40 prosent lavere salg enn forventet, og at det ligger store mengder usoglte enheter i varehusene, noe som har tvunget Samsung til å øke markedsføringen for å få solgt unna beholdningene.

12 millioner enheter skal ha blitt solgt i løpet av de første tre månedene etter lanseringen i april, sammenlighet med 16 millioner solgte enheter av forgjengeren S4 i løpet av samme periode i 2013.

Salget skal riktignok ha økt i Samsungs største marked, USA, men falt dramatisk i det nest største markedet, Kina. Der er det snakk om så mye som 50 prosent nedgang sammenlignet med forgjengeren – men ingen av disse tallene er altså offisielt bekreftet av Samsung.

Samsung skal ha iverksatt innstramminger i flere av sine kontorer, både i USA og Europa, det er snakk om sammenslåinger innen avdelinger, utskiftning av ledere, og eliminering av overlappende stillinger. Kildene sier til Wall Street Journal at det er til og med aktuelt å kutte ned på gratis frukt i flere av selskapets kontorer.

Når det gjelder global ledelse, er det altså også snakk om konsolidering og utskiftninger. Stillingen til JK Shin kan være i fare, og det er rykter om at sjefen for avdelingen for TVer og øvrig hjemmeelektronikk, BK Yoon, kan også overta mobilavdelingen. Wall Street Journal skriver at Yoon har stor interesse for tilkoblede, smarte hjem, og dette kan tyde på mer fokus på dette området fra Samsungs side.

Toppsjefen i Samsung, Lee Kun-hee, er syk etter en hjerteinfarkt tidligere i år, og det er forventet at hans sønn, Jay Y. Lee, vil overta hans rolle på sikt. Igjen, ingenting av dette er offisielt bekreftet.

Allerede i oktober bekreftet Samsung at de ønsker å ta et tak når det gjelder den stadig hardere konkurransen på mobilmarkedet, ved å blant annet redusere antallet modeller og effektivisere utviklingen.

Truer med å dele Google i to

Europaparlamentet er i ferd med å forberede et ikke-bindende vedtak hvor det indirekte foreslås at Googles søkemotor skilles ut fra resten av virksomheten. Dette skriver både Reuters og Financial Times.

Google har en dominerende posisjon i det europeiske søkemarkedet og anklages for å misbruke denne markedsmakten. Derfor har selskapet blitt gransket av EU-kommisjonen. Google har kommet med flere forslag til et forlik, men det har ikke gjort anklagerne – Googles konkurrenter – noe mildere stemt. Derfor har også det siste forsøket fra Google gått i vasken.

Konkurrentene hevder at Googles integrasjon av tjenester ikke bare er til skade for dem selv, men også for forbrukerne. Samtidig er det ingenting annet enn forbrukernes kjennskap til og tilfredshet med Google som hindrer dem i å velge en konkurrerende søketjeneste.

Denne høsten har stort sett hele EU-kommisjonen blitt skiftet ut med nye kommissærer, deriblant flere som har varslet en tøffere linje mot Google.

Ikke nevnt
Det er likevel i Europaparlamentet dette oppsiktsvekkende forslaget nå kan bli fremmet. Google er riktignok ikke nevnt spesifikt i forslaget, som sier at oppdeling av søketjenester fra andre kommersielle tjenester bør anses som en potensiell løsning. Google antas å ha omkring 90 prosent andel av det europeiske søkemarkedet – betydelig høyere enn i for eksempel USA. Derfor er det bare Google som vil være berørt av et slikt forslag.

Ifølge Financial Times støttes forslaget av begge de to største, politiske gruppene i parlamentet, Det europeiske folkeparti og Sosialistene. Det er særlig tyske politikere som det siste har blitt langt mer negative til amerikanske IT-giganter generelt, og Google spesielt. NSA-avsløringene til Edward Snowden antas å ha spilt en betydelig rolle i dette klimaskiftet, i tillegg til høylytt klagesang på Google fra særlig tyske medieselskaper.

Ifølge Financial Times har ikke Europaparlamentet noen formell myndighet til å splitte opp selskaper, men et slikt vedtak kan ikke ignoreres av EU-kommisjonen og dens nye konkurransekommissær, danske Margrethe Vestager.

Uansett vil kravet om en oppdeling av Google være et langsiktig tiltak, eventuelt et ris bak speilet for å få selskapet til å strekke seg lenger for å blidgjøre kommisjonen og konkurrentene.

Innblanding
Google skal ha kjennskap til det foreslåtte vedtaket. Selskapets ledelse har ikke uttalt seg om saken, men etter det Financial Times forstår, skal den være rasende over den politiske innblandingen i saken.

En ikke navngitt bransjekilde kaller det hele for en politisk motivert kampanje om å gjøre noe med en sak som tilhører tilsynsmyndighetene.

– Disse folkene oppmuntrer til oppsplitting av Google. Det står ikke i forhold til den graden av bekymring som har blitt uttrykt av kommisjonen under etterforskningen, mener vedkommende.

Ifølge Financial Times er det ventet at den endelige teksten til vedtaksforslaget vil bli klart denne uken. Det er ventet at avstemming skjer torsdag.

Vil bli Norges største på SMS-tjenester

Kommunikasjonsselskapet Link Mobility, som spesialiserer seg på mobiltjenester, bekrefter at de har kjøpt PSWincom AS.

PSWincom kan beskrives som den største konkurrenten til Link Mobility, da selskapet også spesialiserer seg på SMS-tjenester, mobilbetaling og andre kommunikasjonsløsninger. Begge selskapene har hovedkontorer i Oslo.

PSWincom leverer tjenester til 2500 norske og internasjonale selskaper, og har 21 ansatte fordelt på Oslo og Bergen. Selskapet har hatt en solid vekst de siste årene, og forventer å levere inntekter på 98,2 millioner kroner i 2014, samt driftsresultat før avskrivninger og engangsposter (Ebitda) på 13,5 millioner kroner.

Målet med oppkjøpet er å slå sammen kompetansen til de to selskapene, samt å kombinere de tekniske plattformene, forretningsmodellene og ressursene. De to selskapene ønsker å bli ledende i Norden på å levere mobiltjenester, og planlegger uansett å bli Norges største tilbyder. Link Mobility vil bli godt posisjonert til å utvide ytterligere innen det voksende markedet for mobil betaling og mobilt søk, heter det i pressemeldingen.

Verdien på transaksjonen oppgis til å være 85,5 millioner kroner, og kjøpesummen er basert på en antatt Ebitda 2014 på 13,3 millioner kroner. Kjøpesummen vil bli avgjort som følger: 34,2 millioner kroner skal betales ved kontant ved closing. 25,65 millioner kroner skal betales i aksjer i Link Mobility Group ASA, basert på en avtalt pris på NOK 27,5 per aksjer. 25,65 millioner kroner skal forfalle senest 36 måneder etter closing (selgerkreditt).

Evry bistår danske minibanker

Evry har inngått en avtale med den danske bankspesialisten BEC om levering av systemer og tjenester til minibanker i landet.

Utviklingsdirektør Karen Helsbøl hos BEC opplyser at Evry skal ta seg av hele verdikjeden for minibanker som det danske selskapet har driftsansvar for.

I tillegg skal den norske IT-giganten bidra til bedre håndtering av kontanter.

SaaS
– Her leverer vi programvare til minibanker basert på en software as a service-modell, en såkalt SaaS-modell. Tjenesten er utviklet som en standardtjeneste for å sikre stordriftsfordeler for kundene, sier konserndirektør for finanstjenester Wiljar Nesse til digi.no.

Les også: Oljedata i skyen

Underleverandør
Avtalen går over fem år. Så langt har ikke partene røpet verdien på den.
Med 10.000 ansatte og en omsetning på 13 milliarder kroner, er Evry en IT-gigant i nordisk målestokk.

Nå påtar selskapet seg rollen som underleverandør til den danske bank-spesialisten – en virksomhet med til sammenligning bare en drøy milliard i omsetning.

Strategien er å styrke seg i ennå et nordisk land.

Så du denne? Evry kan bli finsk

Også UK
– Denne avtalen gir oss et sterkere fotfeste i det danske markedet. Tjenester for minibanker er ett av våre strategiske satsingsområder, sier Nesse.

Evrys Saas-standard benyttes til å betjene drøyt 5000 minibanker i Norden.

– Og nå har vi også fått de første leveransene i Storbritannia, røper konserndirektøren.
BECs kjernevirksomhet er utvikling og drift av IT-løsning for finansinstitusjoner.

Selskapet er også aktiv på rådgivning.

Les også: Evry varsler nye kutt

Skadevare uoppdaget i årevis

San Francisco (NTB-Reuters): En vestlig etterretningsorganisasjon står trolig bak et av de mest avanserte skadelige dataprogrammene som noensinne er oppdaget, ifølge selskapet Symantec. Det er kun varianter av Windows som er berørt.

Programvaren, som kalles Regin, skal ha blitt brukt til å spionere på regjeringer, selskaper og privatpersoner helt siden 2008. Datamaskiner i Russland, Saudi-Arabia og Irland er hardest rammet, ifølge Symantec, som produserer antivirusprogrammer.

– Det ser ut til at det stammer fra en vestlig organisasjon, sier Sian John fra Symantec ifølge BBC.

Vanskelig å oppdage
Regin kan brukes til å overvåke datamaskiner, stjele passord og hente ut slettede filer.

I mange tilfeller er det likevel vanskelig å finne ut nøyaktig hva programmet gjør. Det er konstruert på en måte som gjør det vanskelig å oppdage og undersøke.

Utviklingen av Regin antas å ha tatt måneder eller år, og de avanserte egenskapene styrker antakelsen om at det er utviklet av en stat.

– Det finnes ikke noe annet som kan sammenlignes med dette, sier Orla Cox fra Symantec til avisa Financial Times.


De fem tilstandene til Regin.

Selskapet mener Regin i en viss forstand er mer avansert enn Stuxnet-programmet, som ble brukt til å ødelegge utstyr knyttet til Irans atomprogram. Både USA og Israel ble mistenkt for å ha utviklet Stuxnet.

Nettleverandører
Teleselskaper og internettleverandører i Russland, Saudi-Arabia, Mexico, Irland og Iran ser ut til å ha blitt rammet av Regin.

Dataangrepene skjer i fem ulike stadier, og hvert av dem gir isolert sett lite grunnlag for å avsløre omfanget av informasjonsinnhentingen.

Først rammes den angrepne datamaskinen av en såkalt trojaner. Detter følger flere nye ledd i prosessen, som ender med at angriperne kan ta kontroll over maskinen. (©NTB)

Oppdatert: Presisering av hvilken programvareplattform som er berørt.

Venter med barn til lønna blir høy

– Henrik har som sivilingeniør relativt sett ganske høy inntekt, og dette har absolutt spilt en rolle i avgjørelsen om vi skulle få barn eller ikke. Henrik tjener penger og jeg opparbeider oss lån, ler Stigum.

Ida Stigum (30) og Henrik Fagerholt (36) er foreldre til to små gutter, Sebastian på to og et halvt år, og Tobias på tre måneder. Selv om Stigum fortsatt er medisinstudent ved Universitetet i Oslo, har samboeren jobbet i over ti år som sivilingeniør. For den nybakte familien har inntekten vært en viktig faktor under planleggingen av foreldreskapet.

Jobb og høyere lønn 

I dag føder norske kvinner i gjennomsnitt 1,78 barn (2013). Men nordmenn flest får barn først når inntekten når et forholdsvis høyt nivå.

Det kan både skyldes at sannsynligheten for å få barn øker når man begynner å jobbe eller går opp i lønn, og at de som har høy lønn gjennom livet oftere blir foreldre. Kvinner og menn vil ha mer enn 50 prosent større sannsynlighet for å få barn i et gitt år hvis de befinner seg i den øverste femtedelen av inntektsfordelingen enn hvis de befinner seg i den nederste femtedelen, ifølge en ny studie.

Rannveig Vittersø Kaldager, som står bak studien, er den første til å bruke norske data til å undersøke hvordan denne sammenhengen endrer seg over tid for menn, men også for kvinner. 

– Studien viser at i en periode der det blir lettere å kombinere jobb og familie, blir sammenhengen mellom lønnsinntekt og sannsynligheten for å få et første barn sterkere for kvinner. Dette er det nye med denne studien, sier Kaldager.

Marit Rønsen er seniorforsker ved SSB. Noen av hennes forskningsinteresser omfatter yrkesdeltakelse og familiepolitikk.

– Det er riktig at studien observerer en positiv sammenheng mellom det å ha god inntekt og det å få barn, men vi vet ikke så mye om de bakenforliggende preferansene, og om det virkelig er slik kvinner og menn tenker, sier Marit Rønsen om studien.

Nybakt familie

Det var likevel ikke bare spørsmålet om penger som påvirket avgjørelsen til Ida Stigum og Henrik Fagerholt. Når det kom til valget om å bli foreldre, så de også på Stigums studielengde, og sin egen alder. 

Begge to legger også til at hvis de teoretisk sett hadde hatt mangel på penger, hadde nok ikke dette vært en stopper. 

– Jeg tror vi hadde gjort det uansett. Også hvis vi ikke hadde hatt råd til bil eller måtte ha bodd et annet sted. Men da hadde vi nok  kanskje ikke fått barn så tett etter hverandre, sier Fagerholt.

Annerledes liv nå enn før

Til tross for nordmenns utbredte forestilling om at det gode liv leves med barn, velger de fleste å vente med å bli forelder. Lengre utdanninger og andre ambisjoner om karriere, fører til at mange får sine barn senere i livet enn hva foreldregenerasjonene gjorde.

Men for paret var avgjørelsen tydelig. De skulle ikke vente lenge.

– Det passer aldri å få barn, og vi ville heller ikke vente på at det skulle passe, sier Ida Stigum.

Likevel var begge fødslene godt planlagt, for å ikke komme til hinder for obligatorisk undervisning og eksamen.  

– Jeg er veldig klar over at jeg har valgt i både pose og sekk, for jeg har insistert på begge delene, både karriere og barn. Det hele får heller være litt slitsomt, for jeg er hard på kravene, smiler den nybakte tobarnsmoren.

Med en holdning om at alt ordner seg til slutt, mener de at det er lurt å tenke på å få barn litt tidligere i livet. Ifølge paret vil den perioden uansett komme før eller siden. 

Fotfeste i arbeidsmarkedet 

Marit Rønsen forteller at det kan være fordelaktig å vente med å få barn fordi man får et fotfeste i arbeidsmarkedet og får opparbeidet seg en inntekt på et visst nivå.

– Det gir større økonomisk kompensasjon når man er i fødselspermisjon, og det vil være positivt for mange, sier Rønsen.

Her til lands er det generelt ikke så gunstig å bli forelder som student på grunn av systemet for fødselspenger.

For å ha rett til foreldrepengene må man ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minimum seks av de siste ti månedene før selve permisjonen starter. Fødselspengene henger altså sammen med det man har tjent inn før.

For studenter som ikke har tjent så mye, er dette systemet ikke så fordelaktig. 

Ida Stigum og Henrik Fagerholt forteller også at det er vanskeligere å få fedrekvote for par som velger å få barn der en eller begge studerer. Siden Sebastian ble født har ikke Stigum hatt tid eller anledning til å jobbe ved siden av studiene. Det betyr at kravet til foreldrepenger ikke er oppfylt, og at Fagerholt denne gangen ikke har noen rett til fedrekvote.

Han får bare lov til å være hjemme hvis samboeren hans fyller aktivitetskravet. Dette kravet kan for eksempel dekkes ved at Stigum blir fulltidsstudent, starter å jobbe helt eller velger å jobbe og studere på fulltid til sammen.  

– Det er veldig vanskelig å være fulltidsstudent og amme samtidig, forteller Stigum. 

Får barn i moden alder

I mange land forventes det at man skal få seg en utdanning, en jobb og familie før man bestemmer seg for å bli forelder.

Men venter man for lenge, er det ikke sikkert at man vil være i stand til å få barn.

Lina Herstad, gynekolog og forsker ved Oslos Universitetssykehus, forteller at det oppstår en viss sjanse for keisersnitt og en tregere fødsel om man velger å føde senere. Med alderen øker også risikoen for diabetes, høyt blodtrykk og overvekt.

– Noe av ulempen med å vente for lenge er at det skjer aldersforandringer med tiden. Men de fleste forblir friske og hos de fleste går fødselen bra, sier Herstad. 

Herstad påpeker at det har blitt gjort tidligere studier som har vist at foreldre som får barn i moden alder, får mer skoleflinke barn. Dette henger sammen med at de valgte å få høyere utdanning før de bestemte seg for å få barn.

– Jeg mener det er best å føde i yngre alder. Det at man blir mer moden med økende alder er ikke argument for å føde senere. Det at studier har vist at eldre mødre får mer skoleflinke barn er heller ikke argument for å vente med å få barn, sier hun. 

Referanse:

I. Kaldager, Rannveig V.:  The relationship between earnings and first birth probability among Norwegian men and women 1994-2008, Statistisk sentralbyrå, Oktober 2014

Rusmisbrukere blir redde av plutselig tvangsinnleggelse

«Jeg hørte at folk begynte å rope «politiet er her!», og en rusmisbruker kobler jo det der…

De tok jo i meg, og skulle dra meg inn i bilen, og jeg gjorde jo motstand, sant, for jeg hadde jo ikke gjort noen ting. Jeg stod og skrek: «Jeg har jo faen ikke gjort noe, slipp meg!».

Rusmisbruker Pia visste ikke at hun skulle legges inn med tvang, og skjønte ikke hvorfor politiet plutselig kom for å hente henne.

Hun er en av dem norske forskere har intervjuet om opplevelsen av å bli tvangsinnlagt på institusjon.

Når narkotikabruken blir så omfattende at den står i fare for å drepe, griper staten inn. Rusmisbrukere kan bli tvunget til innleggelse ved en behandlingsinstitusjon for å redde livet deres.

Om faren er akutt, blir mange tvangsinnlagt uten forvarsel. Men slike hastetiltak skaper utrygghet, og mange rusmisbrukere mister tilliten til systemet.

Føler seg krenket          

Midlertidige vedtak er ment å være et unntak fra regelen, når det ikke er mulig å vente på en ordinær saksbehandling fordi liv står i fare.

Men praksis i dag er at de fleste tvangssaker begynner med et midlertidig vedtak, ifølge en bok om bruk av tvang i kommunene.

Det skaper problemer for rusmisbrukerne.

Tvang kan oppleves svært dramatisk om den kommer overraskende og plutselig, forteller Kristian Mjåland, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen og en av forfatterne av boka fra forskningssenteret Uni Research Rokkansenteret.

– De som ikke vet på forhånd at de kan komme til å bli innlagt med tvang, får ofte en kraftig reaksjon som varer langt inn i behandlingsoppholdet. De føler seg krenket, sier Mjåland.

Disse brukerne er mindre fornøyde med behandlingsopplegget enn dem som har blitt informert på forhånd.

Tror politiet skal straffe dem

Ved en ordinær tvangssak har de fleste blitt informert om at de kan risikere å bli tvangsinnlagt. Da vet brukeren hva som venter, og har muligheten til å si sin mening om saken. Det skjer sjeldnere ved hastevedtak.

I tillegg kommer ofte politiet på døra.

Når noen skal legges inn med makt, har kommunen mulighet til å få bistand fra politiet. Statistikken avslører at politiet hjelper til langt oftere ved midlertidige vedtak om tvang enn i ordinære saker.

Politiet dukker opp i om lag hver tredje ordinære tvangssak, men i mer enn to av tre hastesaker.

– Mange brukere har negative erfaringer med at politiet kobles inn. Da opplever de innleggelsen mer som straff enn omsorg. De får en følelse av at de har gjort noe galt, ikke at de skal få hjelp, sier Mjåland.

Behandlingsinstitusjonene opplever også at brukere som blir lagt inn på den måten er vanskeligere å forholde seg til, forteller Mjåland.

Helsearbeiderne forteller at brukerne som ikke er informerte på forhånd ofte er opprørte. Selv om også de som har fått sagt sin mening kan være svært uenige i begrunnelsen for å bruke tvang.

«Tvangskåte» ruskonsulenter

Det er ingen forskere som har evaluert effekten av tvangstiltakene på lang sikt. Men erfaringene fra de involverte som Bergens-forskerne har intervjuet tyder på at måten tvangen gjennomføres på har stor betydning.

Boka er basert på intervjuer med brukere og ansatte i helsevesenet og kommuner i perioden 2008-2010, i tillegg til statistikk fram til 2013. Bruken av tvang øker stadig, men det er store variasjoner i bruk av tvang mellom kommunene. I et av intervjuene blir noen ruskonsulenter omtalt som «tvangskåte», de tyr lett til tvangstiltak.

Forskerne intervjuet 90 brukere, pårørende, ansatte ved behandlingsinstitusjoner, helseforetak og 20 ulike NAV-kontorer, og gjennomførte en spørreundersøkelse blant alt fra ruskonsulenter til saksbehandlere i 51 kommuner.

NAV venter til siste liten

Hastevedtakene er ikke så akutte som man kan få inntrykk av.

– I de fleste tilfellene har kommunen veid for og imot over lang tid. Saksbehandlerne har vært i tvil, de har forsøkt frivillige tiltak først uten effekt. Til slutt velger de tvang, sier Mjåland.

Hvorfor setter de ikke i gang en ordinær tvangssak tidligere?

– Jeg tror blant annet det er blitt en kultur for å bruke midlertidige vedtak, sier Mjåland.

Det er kommunen, oftest NAV, som foreslår tvangstiltak, og fylkesnemnda som bestemmer om det skal settes i gang eller ikke. Men NAV-ansatte oppretter sjelden en sak på egenhånd.

– Det er typisk at de venter på bekymringsmeldinger fra andre instanser. Først når andre fagfolk slår alarm, oppretter de en sak, sier Mjåland.

Stoler ikke på egne vurderinger

Men når bekymringene begynner å strømme inn fra legevakt og psykiatri, er situasjonen som oftest blitt akutt, med hyppige overdoser og dårlig helsetilstand. Da er det for seint med ordinær saksbehandling.

En del NAV-ansatte har ifølge forskerne et «sosialfaglig mindreverdskompleks». De stoler ikke nok på egne vurderinger til å sette i gang en ordinær tvangssak. Mjåland mener de bør gjøre det i større grad.

– Tvangssaker som startes opp tidlig oppleves som mindre traumatiske. I noen kommuner blir brukeren kalt inn til et møte der helsevesenet, kommuneadvokaten og NAV diskuterer ulike løsninger, både frivillige tiltak og tvangstiltak. Det gir mer konstruktive behandlingsløp, brukere som har vært gjennom en slik prosess er stort sett fornøyde, sier han.

– Kan unngå hastesaker

Den omfattende bruken av strakstiltak kunne vært unngått, mener forskerne.

– Vi stiller spørsmål ved om det er et godt nok utbygd lavterskeltilbud til de tyngste rusmisbrukerne i Norge. Bedre botilbud, flere sprøyterom og mer kontakt med helsevesenet kunne kanskje sørget for at situasjonen ikke ble så kritisk at de må legges inn akutt og med tvang, sier Mjåland.

Han viser til at vi i har høyere overdosedødsfall i Norge enn i mange andre land, sett i forhold til folketallet.

Mjåland mener også at det trengs flere typer behandling, for eksempel muligheten til å få heroin på resept. Noe forskning tyder på at legemidler som subutex og metadon ikke virker for alle. Helse Bergen ønsker å tilby heroinassistert behandling i forbindelse med et forskningsprosjekt, men har ennå ikke fått lov av sentrale myndigheter.

Referanse:

Lundeberg, I.R., Mjåland, K., Søvig, K.H.: Tvang i rusfeltet. Regelverk, praksis og erfaringer med tvang. Gyldendal juridisk, 2014.