Det norske sametinget fungerer bedre enn det svenske

2024-10-31 teknologi

Norske og svenske forskere har sammenlignet de to nabolandenes sameting, og funnet forskjeller i det norske sametingets favør. Begge lands sameting er folkevalgte organer.

Men en rekke forhold gjør at det norske sametinget har betraktelig mer reell innflytelse på samfunnet enn det svenske. Studien ble nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet Ethnopolitics.

Friere juridisk stilling

Det er flere årsaker til at det norske sametinget fremstår som mer innflytelsesrikt enn det svenske, forteller forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning til forskning.no.

Det norske sametinget kan ta opp alle saker som det selv vil. Den retten er slått fast i den norske sameloven. Dette er mer avgrenset i Sverige.

Rikspartiene stiller også

Når de 39 representantene i det norske sametinget skal velges, stiller både politiske partier og samiske partier med lister.

I Sverige er det bare samiske partier som stiller til valg. Dette gjenspeiler at norske samer er mer knyttet til det nasjonale politiske systemet enn de svenske samene.

Det kan norske samer ha en fordel av, ved at de får bedre tilgang til det norske politiske systemet, mener forskeren.

Vil avskaffe tinget, men stiller til valg

De kan få partiene til å ta opp saker for dem lokalt og nasjonalt. – Til og med Fremskrittspartiet, som vil avskaffe Sametinget, har fått valgt inn representanter i Sametinget, smiler forskeren.

Men det kan også skape interne spenninger innad i norske partier når partiets politikere i Sametinget og i andre organer har ulike syn på samisk selvbestemmelse.

Forskeren tror likevel det er flere fordeler enn ulemper ved at alle partier deltar i valget til sametinget.

Norge forpliktet seg internasjonalt

I tillegg har Norge sterkere internasjonale forpliktelser. Norge har undertegnet den internasjonale ILO-konvensjon nr 169 om urfolks rettigheter, som sier at urfolk skal høres i saker som angår dem. Sverige har ikke undertegnet.

– Dette har norske samer kunnet bruke som pressmiddel, og det har gjort det lettere for norske samer å vinne fram, sier Saglie.

Dette så man i praksis spesielt i forbindelse med Finnmarksloven, der Sametinget klarte å vinne fram med sitt syn. Med denne loven ble utmark i Finnmark overført fra staten til Finnmarkseiendommen, der Sametinget og fylkestinget utnevner styret.

Uformell makt

Samtidig som det norske sametinget er mer selvstendig enn det svenske, har det sterkere innflytelse.

– De har ikke så stor formell makt, men de inngår i konsultasjoner med norske myndigheter. Dermed har de skapt seg et rom for å påvirke gjennom kommunene, fylkeskommunene og departementene, forteller Saglie.

Svensk sameting splittet

Det svenske sametinget er mer underlagt den svenske staten, det er nærmest et direktorat, ifølge forskeren. Dermed er det vanskelig å forene de to rollene som folkevalgt organ og forvaltningsorgan.

Det svenske sametinget er dessuten splittet på midten, med en sterkere konflikt mellom reindriftssamer og andre samer, forklarer han.

Dette har historiske røtter. Den svenske staten skilte tidligere mellom reindriftssamer og andre samer, og det har bidratt til å skape en splittelse som fortsatt finnes i det svenske sametinget i dag.

Alta-saken satte dype spor

Norske samer var utsatt for en fornorskingspolitikk som var til stor skade for språk og kultur, men som likevel ikke skapte en så sterk intern splittelse som i Sverige, sier forskeren.

Forskeren har noen formeninger om årsakene til at sametingene i Norge og Sverige fikk så ulik utforming og betydning. Alta-saken og protestene mot utbyggingen spilte en stor rolle i Norge.

Altavassdraget ble bygd ut, men den store konflikten det skapte, førte både til en mobilisering blant norske samer og til dårlig samvittighet hos norske stortingspolitikere. De ville rette opp uretten som var begått, tror forskeren.

At det norske sametinget fikk en mer selvstendig posisjon i utgangspunktet, kan ha gitt rom for en positiv utvikling over tid.

For det svenske sametinget kan en svak utgangsposisjon ha skapt en ond sirkel, sier Saglie.

Samarbeid med samiske forskere

Studien inngår i et større prosjekt om Sametinget og sametingsvalg i Norge og Sverige, der Institutt for samfunnsforskning samarbeider med forskere ved Norut Alta, Samisk høgskole i Kautokeino, og ulike svenske forskingsmiljøer.

– Vårt fagmiljø i Oslo kan mye om valg og politikk, men det hadde vært håpløst for oss å forske på Sametinget uten å samarbeide med eksperter på samisk politikk og samfunn, sier Saglie, som også har en bistilling ved Samisk høgskole.

Kilde:

Eva Josefsen, Ulf Mörkenstam, Jo Saglie: Different Institutions within Similar States: The Norwegian and Swedish Sámediggis. Ethnopolitics. Volume 14, issue 1, 2015. Sammendrag. 

No comments

Kan bli friskere av gode opplevelser

2024-10-31 teknologi

En fergetur i solnedgangen over speilblanke Sognefjorden. Et mektig brus av korsang under et kirkehvelv. Noen minutter med gåsehud foran Mark Rothkos malerier i et galleri i London.  

Gode, intense opplevelser, spesielt de som innebærer ærefrykt, henger sammen med en bedre helse, mener et team av amerikanske forskere, som nå også har en ide om hvordan:

Mindre betennelse i kroppen.

Opplevelser og prøver

Forskerne har undersøkt rundt 200 unge voksne som måtte rapportere om sine opplevelser i løpet av dagen. Her listet de opp positive følelser som fornøyelse, ærefrykt, medfølelse, tilfredshet, glede, kjærlighet og stolthet.

Så tok forskerne prøver fra munnen til hele gjengen. Prøvene kunne nemlig avsløre hver enkelt deltagers nivå av cytokiner, stoffer som er forbundet med betennelser i kroppen.

Cytokiner er nødvendige når kroppen skal hamle opp med infeksjoner og skader. Men konstant høye nivåer er ikke bra. Det er i stedet koblet til mange lidelser, som diabetes 2, hjertesykdom, depresjon og flere autoimmune sykdommer.

Mindre betennelse

Det viste seg altså at positive følelser faktisk hang sammen med lavere nivåer av cytokiner, og dermed antagelig mindre betennelse i kroppen hos deltagerne.

Det kan stemme overens med resultater fra tidligere undersøkelser, som har viste at negative følelser varr knyttet til høyere nivåer av cytokiner.

– Det at ærefrykt, undring og skjønnhet fremmer sunnere nivåer av cytokiner, antyder at tingene vi gjør for å oppleve slike følelser – å gå i naturen, å fortape seg i musikk, å nyte kunst – har direkte innvirkning på helse og forventet levealder, sier Dacher Keltner fra University of California, Berkeley, i en pressemelding.

Likevel må han også innrømme at det ikke er helt klart hva som er høna og egget i denne soga:

Gir de gode følelser bra helse, eller er friske mennesker bare mer tilbøyelige til å ha intense positive opplevelser?

Følelser, tro og helse

Uansett er dette ikke første gangen forskere finner sammenhenger mellom helse og positive følelser, ærefrykt og spiritualitet.

I 2010 publiserte for eksempel Harold G. Koenig og kollegaene hans resultatene av en stor oppsummering av forskning på helse og åndelighet. Konklusjonen viste at troende mennesker – uavhengig av religion – er lykkeligere, har mindre hjertesykdom og lever lenger.

Andre studier antyder at glede og entusiasme beskytter mot hjertesykdom, og at et lyst sinn er avgjørende for god helse.

Samtidig kan det være grunn til å spørre om hva dette betyr i praksis. Kan vi forebygge sykdom ved å gi folk mer positive følelser?

En norsk undersøkelse antyder at det grunnleggende nivået ditt av lykke og tilfredshet er medfødt. Da er det kanskje ikke så mye du kan gjøre med saken?

Er du en av dem som ikke er naturlig tilfreds, kan du i det minste trøste deg med at slett ikke alt er avhengig av positive følelser. En stor undersøkelse av kreftpasienter viste for noen år siden at optimisme ikke økte sjansene til å overleve sykdommen.   

Referanse:

J. E. Stellar, N. John-Henderson, C. L. Anderson, A. M. Gordon, G. D. McNeil, D. Keltner, Positive Affect and Markers of Inflammation: Discrete Positive Emotions Predict Lower Levels of Inflammatory Cytokines, Emotion, januar 2015. Sammendrag.

No comments

– Et inngrep i den akademiske friheten

2024-10-31 teknologi

Kina har protestert på at en kinesisk stipendiat ved Universitetet i Agder er utvist  fra Norge. Han har forsket på vindkraft i to år. Hans veileder, en professor fra et europeisk land, er også utvist. 

Ifølge stipendiatens advokat Nils Anders Grønås kan årsaken være mennenes tilknytning til et universitet i Kina. Dette universitetet skal ha tett samarbeid med det kinesiske forsvaret, uttaler han til NTB. 

Da TV2 først omtalte saken før jul, ble årsaken oppgitt til å være risikoen for utvikling av masseødeleggelsesvåpen. 

Politiets sikkerhetstjeneste, PST, vil ikke kommentere enkeltsaker.

Også iranere er utvist

I fjor sommer ble syv iranske doktorgradsstipendiater ved NTNU  i Trondheim nektet fornyet opphold. Utlendingsdirektoratet (UDI)  nektet stipendiatene oppholdstillatelse fordi PST mener de forsker på områder som er sensitive i forbindelse med masseødeleggelsesvåpen, ifølge adressa.no.

Fire av stipendiatene fikk likevel bli etter at anken deres var behandlet. 

En av dem som fikk avslag på anken, er Hamideh Kaffash. Hun forsket på reduksjon av CO2-utslipp innen ferromanganproduksjon. Rektor Gunnar Bovim avviser at forskningen innebar noen som helst risiko.

Kaffash har nå stevnet UDI for Oslo tingrett. Saken ventes berammet i løpet av våren. 

Akademisk frihet under press?

Professor Arild Underdal ved UiO ledet utvalget som førte til at faglig akademisk frihet og ansvar ble lovfestet i januar 2008.

– Slike utvisninger representerer et inngrep i den akademiske friheten, ved at det innskrenker den enkelte forskningsinstitusjons rett til å invitere forskere fra visse land, sier Underdal til forskning.no.

Fare for forskningstap

Det kan være en reell fare for forskningsmessig tap både nasjonalt og globalt, mener professoren.

– Men samtidig er dette et eksempel på at akademisk frihet ikke sjelden begrenses av andre hensyn. Akademisk frihet har ikke kategorisk forrang foran alle andre hensyn. Det er blant annet en grense for hva man kan utsette personer for i studieforsøk, minner han om.

Det er heller ikke første gang at norske myndigheter behandler utenlandske forskere på denne måten. Norges boikott av Sør-Afrika under apartheid-tiden gjadt også forskning og utdanning.

Konflikt med andre hensyn

Selv om akademisk frihet er lovfestet, kommer den i noen situasjoner i konflikt med andre hensyn, forklarer Underdal.

– Det er legitimt for Norge å prøve å hindre at forskere på fagfelt som kan ha militær verdi for andre land, sender slik forskning videre til land som kan utgjøre en trussel for oss, sier han. 

Masseødeleggelsesvåpen

Da de iranske studentene ble nektet opphold, oppga PST risikoen for spredning av kunnskap som kan bli brukt til å utvikle og produsere masseødeleggelsesvåpen, som grunn. 

Gruppen Stop Education Discrimination er en støttegruppe for utviste, iranske studenter. Til nå har den samlet inn over 130 000 kroner for å betale rettssaker for utviste studenter.

Hamideh Kaffash ble utvist etter å ha vært ved NTNU som doktorgradsstipendiat. Hun fikk nylig avslag på anken hos Utlendingsnemnda (UNE). Kaffash har engasjert advokat Brynjulf Risnes:

– Etter min mening er dette svært dårlig skjønn fra PSTs side. De har hittil ikke villet gi oss innsyn i kildene for sine vurderinger. Domstolen er eneste mulighet for å komme til bunns i dette, sier han til forskning.no.

Ingeborg Steines ved Sintef forsker på omtrent det samme temaet som Kaffash. Hun uttaler seg i en video som studenter ved NTNU har laget om Kaffash.

– Forskningsfeltet ikke er sensitivt i det hele tatt: Dette har ingen relasjon til kjerneenergi, sier hun. 

– Virker tilfeldig

Seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl ved PST uttaler seg på generelt grunnlag i videoen. Han forklarer at PST vurderer den enkelte utenlandske students videnskapelige bakgrunn og studier. Han understreker at det kreves mer enn kjernefysikk for å utvikle masseødeleggelsesvåpen; derfor ser PST på flere studier enn fysikk. 

Videoen er laget fordi studentene er skeptiske til om PST er konsekvente når noen av stipendiatene fikk medhold etter anken, mens andre fikk avslag. 

– Det virker tilfeldig, så lenge vi ikke får vite hva avgjørelsene er bygd på, sier regissør og NTNU-student Fredrik Dahle Vedholm til forskning.no. 

 

No comments

Nå røper han når du kan få Ice i mobilen

2024-10-31 Datamaskin

Først etter sommeren kommer Ice til å være klar med ordinær mobiltjeneste for privatmarkedet.

Den skal på plass ved å tilpasse Network Norways infrastruktur til å takle private abonnement i tillegg til bedriftskundene.

Det kom frem på en pressekonferanse hos Ice torsdag ettermiddag.

Her snakket for første gang ledelsen åpent om hvilke ressurser det lille telekomselskapet har til rådighet, etter at det tidligere på dagen ble klart at Konkurransetilsynet godtar fusjonen mellom Telia Sonera og Tele 2.

Her finner du litt bakgrunn.

90.000 sim-kort
Kortversjonen er at disse to selskapene måtte overdra ressurser til Ice for å få lov til å fusjonere.

Ice får kjøpe store deler av de 2.000 basestasjonene som Tele 2 møysommelig har bygget opp. Ikke alt overtas på engang, men selskapet kan kjøpe mer etter hvert som behovet melder seg.

Og Ice overtar Network Norway med 10.000 bedriftskunder med til sammen 90.000 sim-kort.

– Det gjør oss til den største aktøren på bedriftsmarkedet, sier administrerende direktør Eivind Helgaker for å beskrive hvor god starthjelp selskapet nå får.

Vanskelig moms
Men Ice trenger privatkunder, og derfor skal Network Norway også bli en leverandør for denne gruppen.

– Det tar tid å legge om driften, blant med et billing-system som håndterer merverdiavgift korrekt. Derfor satser vi på å være klar over sommeren, sier Helgaker til digi.no.

Om dette kommer på markedet under merkenavnet Network Norway eller Ice – eller noe annet – ser ikke ut til å være avklart.

I hvert fall vil ikke eieren røpe det, ennå.

Roamer i seks år
Avtalen med Telia Sonera trer i kraft 1. mars og gir tilgang til ekstra ressurser på taleforbindelse.

Ice har en nasjonal roamingavtale med Telia Sonera over seks år. Det gir 2G- og 3G-dekning, som Ice trenger i en overgangsperiode.

– Så i en periode vil våre kunder benytte seg av Netcoms nett. deretter flyttes de over i vårt eget etter hvert som vi får det på plass, sier Helgaker.

Radioplanlegging
I eget nett bygger Ice kun LTE-teknologi, og dette vil være klart først om et års tid.

Alcatel Lucent har kontrakt på den jobben, og arbeidet har startet.

– Vi har hatt god tid med å radioplanlegge med egne og Tele 2s basestasjoner. Den er ferdig, men det vil nok alltid være huller, og da kan vi benytte oss av roamingavtalen med Telia der det er behov, forklarer Ice-sjefen.

Han vil ikke ut med hvor mye penger som utveksles mellom partene.

– Er du kneblet av amerikanske eiere?

– Nei.

Ruter-rabatt
I utgangspunktet har Ice kun kunder på mobilt bredbånd på 450 MHz. Disse må bytte rutere, siden Ice dropper 4G-teknologien CDMA og går over til LTE.

Helgaker røper ikke hvilke priser det innebærer, men han antyder et behov for at kunden må slippe billig unna for å være villig til å bli værende.

Hyrer flere
Ice overtar mobiloperatøren Network Norway med 20 ansatte og passerer dermed 80 hoder i lokalene på Brynseng i Oslo.

– Hva slags utfordringer er det å få tak i de rette fagfolkene?

– Vi begynner å bli godt rustet etter en lang prosess med å skaffe de rette. Og vi rekrutterer nye hver uke. På teknologisiden har vi ennå behov for folk på radio og IT, svarer Helgaker.

No comments

Microsoft er blitt vågale

2024-10-31 Datamaskin

De fleste IT-interesserte har det siste 10-15 årene hatt sine klare meninger om Microsofts nettleser, Internet Explorer (IE). IE6 gikk fra å være nettleseren de fleste brukte og gledet seg over, til å bli hatobjekt nummer én. Mot slutten av forrige tiår begynte Internet Explorer å komme inn i varmen igjen. Den ble stadig mer strømlinjeformet og velfungerende, men akk så kjedelig.

Microsoft har selvfølgelig hatt sine grunner til dette. Internet Explorer har først og fremst vært tilpasset bedriftsmarkedets behov, og er det noe bedriftsmarkedet ikke liker, så er det overraskende krumspring i hverdagen – selv i retning av noe bedre. I forbrukermarkedet er det mye større aksept for hyppige endringer. For eksempel er det få som synes at de mobile enhetene deres blir oppdatert altfor ofte.

Utviklingen av Internet Explorer tok en ny kurs allerede i 2006, med IE7. IE6 var utdatert og tapte markedsandeler til mer moderne nettlesere fra leverandører som anså det å følge webstandardene som viktig. Men først med IE9 begynte Microsoft for alvor å snakke om at koden til websider og -applikasjoner må fungere likt i alle nettlesere, også selskapets egen. Dette hadde da vært et problem siden nettleserkrigen mellom IE og Netscape pågikk i slutten av forrige årtusen.


Da IE9 kom, var utviklingen av HTML5 i full gang. Det samme var en rekke andre webteknologier, hvorav mange har blitt gjort til standarder i ettertid. Samtidig understreket Microsoft at Internet Explorer bare ville ha støtte for ferdige webstandarder. I praksis ville det si at selskapet i liten grad ville bidra til å gjøre nye webteknologier til standarder, siden ingen spesifikasjon kan bli en W3C-standard før den har blitt tatt i bruk av minst to nettlesere.

Argumentet for ikke å støtte uferdige webstandarder, var at webutviklerne ville ta dem i bruk som om de skulle være ferdige. Dette var ikke noe utviklerne selv skulle få avgjøre.

I ettertid har man kunnet se at det var en viss sannhet i dette, men IEs manglende støtte for de samme teknologiene hindret likevel ikke webutviklere å ta teknologiene i bruk på et raskt framvoksende område – den mobile weben. På dette området var IE så lite utbredt at den rett og slett kunne ignoreres. Dette ble et alvorlig problem for Microsoft, som først i fjor fikk på plass en slags løsning på at mange mobilnettsteder ikke fungerte noe særlig i IE for Windows Phone.

Microsofts motvilje mot å implementere uferdige webteknologier i IE gjaldt dog ikke teknologier Microsoft selv hadde utviklet, for eksempel Pointer Events.

«Væromslaget»
Med Windows 10 og nettleseren som foreløpig kalles for Spartan, har Microsoft plutselig sluppet seg fri og blitt mer vågal. Både Spartan og den framtidige utgaven av Internet Explorer vil ha to renderingmotorer, MSHTML og EdgeHTML. MSHTML vil ta vare på behovene til konservative bedriftskunder, mens EdgeHTML skal bringe Microsoft fram til teten av nettleserutviklingen, i stedet for å være sinken.

Allerede er det klart at EdgeHTML vil ha støtte for en rekke webteknologier som fortsatt er relativt eksperimentelle. Men et virkelig konkret tegn på at Microsoft har endret strategien, kom i et blogginnlegg i går.

Blogginnlegget handler om at de nyeste testutgavene av IE og Spartan har fått en viss støtte for Selection API-spesifikasjonen, som er alt annet enn en ferdig standard. Det første offentlige utkastet kom i oktober i fjor. Microsofts begrunnelse for å inkludere deler av spesifikasjonen er at de allerede brukes på weben og at utviklere har bedt selskapet om å inkludere dem.

I november 2012 sa daværende IE-sjef Dean Hachamovitch i et intervju med eWeek at IE10 hadde støtte for alle de standarder som utviklere har behov for. Intervjuet ble publisert dagen etter at selskapet Scirra hadde uttrykt sin skuffelse over hvor dårlig IE10 var egnet for HTML5-baserte spill. I ettertid har Internet Explorer riktignok fått støtte for mye av det som var savnet i 2012, men det tok sin tid.

I front
Nå tyder signalene fra Microsoft på at selskapets nettleser ikke lenger skal avgjøre hva som til enhver tid er «minste felles multiplum» for det en webutvikler kan bruke av webteknologier på offentlig tilgjengelige tjenester. I stedet vil Microsoft ligge i front av det som tilbys av muligheter.

Det gir webutviklerne og deres arbeidsgivere eller kunder frihet til selv om avgjøre om en kommende webteknologi er moden nok for produksjonssystemer, i alle fall så lenge det ikke er en annen leverandør som inntar rollen som sinke.

Tolker jeg Microsoft rett, så vil EdgeHTML bli oppdatert både raskt og hyppig – kanskje like ofte som Chrome, Firefox og Opera. Da er det én nettleser av betydning som kan bli hengende etter. Men ingen vet hva Apple planlegger.

Microsoft skal ha skryt for at de nå våger å prøve dette. Det er positive takter. Men det kunne godt ha skjedd litt tidligere.

No comments

Omstridt Sony-sjef går av

2024-10-31 Datamaskin

Pascals epost ble nylig hacket i forbindelse med lanseringen av filmen «The Interview».

– Jeg har tilbrakt nesten hele yrkeslivet hos Sony, så jeg er spent på å prøve noe nytt, sier Pascal i en pressemelding.

Pascals private eposter ble hacket og spredt i forbindelse med lanseringen av filmen «The Interview», der to journalister blir rekruttert av CIA for å drepe Kim Jong-un, Nord-Koreas øverste leder.

I noen av de lekkede epostene kommer hun med rasistiske vitser om president Barack Obama, og hun kaller skuespiller Angelina Jolie for en «bortskjemt drittunge».

Sony hevder hackingen ikke hadde noe med Pascals avgang å gjøre. Det er uvisst hvem som tar 56-åringens plass. (©NTB)

No comments

Fjernet «adware»-apper fra Google Play

2024-10-31 Datamaskin

Google har nylig fjernet tre problematiske Android-apper fra Google, etter at en bruker, Andrei Mankevich, varslet sikkerhetsselskapet Avast om at selskapets mobilsikkerhetsapp ikke blokkerte disse appene.

De tre appene skal ha inkludert et høyst plagsomt annonserammeverk som viste brukeren annonser om mer eller mindre tvilsomme sikkerhetsapper hver gang mobilen ble låst opp, uavhengig av om appen ble kjørt etter ikke.

Dersom man kommer over denne typen «adware» i Android, så er det vanligvis ikke så vanskelig å vite hvilken app det stammer fra. Da er det bare å slette appen igjen og kanskje skrive en advarsel på Google Play til andre potensielle brukere.

Forsinket utløser
Det virkelige problemet med de tre appene var at adware-funksjonaliteten ikke ble satt i gang med en gang etter at appene ble installert. Etter alt å dømme var det først etter en omstart av enheten, og deretter 7 og 30 dager, at denne skjulte funksjonaliteten startet. Enkelte brukere vil i løpet av en slik periode ha installert og avinstallert ganske mange apper. Da er det vanskelig å vite hvilken app som er synderen.

Avast omtaler saken her og benytter samtidig muligheten til å fortelle at bare løsningene selskapet tar betalt for, vil beskytte mot denne typen apper.

Den mest utbredte av appene var et kortspill kalt Durak. Ifølge Avast skal dette ha blitt installert av mellom 5 og 10 millioner brukere siden desember. Det skal ha stammet fra Russland og bare vært delvis oversatt til engelsk. Likevel skal spillet ha fått 4 av 5 stjerner i Google Play, basert på mer enn 40.000 stemmer.

De to øvrige var en russisk IQ-test – installert av mellom 1 og 5 millioner brukere og gitt 3,6 stjerner i gjennomsnitt, samt og en app om russisk historie, installert noen titalls tusen ganger og gitt 3,7 stjerner i gjennomsnitt. De to sistnevnte appene skal ha eksistert i Google Play i alle fall siden i fjor høst.

Annonserammeverket som de tre appene benyttet, var ifølge Mankevich enkelt å gjenkjenne ved analyse av appenes installasjonsfiler. Disse inneholdt blant annet referanser til pakken «mobi.dash».

Antatt seriøse annonsører
En ting som bloggskribenten fra Avast fant underlig, var at enkelte av annonsene var for sikkerhetsprodukter fra antatt seriøse leverandører. Ifølge TechCruch har i alle fall én av disse leverandørene bekreftet at dette har blitt gjort uten leverandørens kjennskap.

Google skal ha fjernet appene etter at Avast ga beskjed om dem. Det er uklar hvorfor Google ikke har oppdaget problemene med disse appene på egenhånd, men siden heller ikke Avasts verktøy ga fra seg noen advarsel, tyder det på at annonserammeverket og metodene som har blitt brukt, ikke har vært kjente fra før. Siden den uønskede funksjonaliteten først har inntruffet etter noen uker, så de som har lastet ned appene ikke hatt noen grunn til misnøye på det tidspunktet de har gitt tilbakemeldinger i Google Play.

Nå som adware-komponenten er kjent, vil det være en enkel for både Google og leverandører av sikkerhetsapper å blokkere den. Men det er betenkelig at enkelte av disse appene har vært tilgjengelige i Googles egen app-butikk i flere måneder.

No comments

Google får tilbake sanntidssøk

2024-10-31 Datamaskin

Google lanserte i 2009 sanntidssøk med rykende ferskt innhold. Straks innholdet var publisert dukket det også opp i søkeresultatene.

Ikke ved hjelp av tradisjonell indeksering der Google tråler weben, men ved hjelp av direkte integrasjon.

En rekke ulike datakilder dannet grunnlaget, men den klart viktigste av disse var Twitter.

Stengt i 2011
Så viktig var datastrømmen fra det sosiale nettverket at Google valgte å avvikle sitt sanntidssøk da partene ikke klarte å bli enige om å forlenge avtalen.

Snart fire årene senere har Google og Twitter igjen kommet til enighet. I løpet av første halvår blir Twitter-meldinger igjen synlige i søkeresultatene straks de er publisert.

Det er nyhetsbyrået Bloomberg som melder om avtalen.

Google betaler for adgang til Twitters såkalte «firehose» (brannslange), som er nettverkets navn på den samlede strøm av oppdateringer fra anslagsvis 284 millioner brukere.

Dette er blitt en viktig inntektskilde for Twitter, men det er ikke kjent hva Google-avtalen er verdt for dem. Fra før er både Yahoo og Microsoft Bing på kundelisten.

Ifølge Bloombergs kilder hadde Twitter tilsvarende lisensieringsinntekter for dataaksessen på 41 millioner dollar i tredje kvartal, opp fra 16 millioner dollar året før.

Twitter legger fram tall for sitt fjerde kvartal og regnskapsåret 2014 senere denne uken.

No comments

– Kjøper kalender for 100 millioner dollar

2024-10-31 Datamaskin

Microsoft lanserte nettopp en elegant og veldig funksjonell versjon av Outlook på iOS og Android. Denne er basert på epost-applikasjonen Acompli som selskapet kjøpte for bare noen måneder siden.

Kommer vi nå til å se en tilsvarende prosess med kalender? TechCrunch skriver at Microsoft nå har brukt rundt 100 millioner dollar på å kjøpe selskapet Sunrise, som lager en fin kalenderløsning for iOS og Android, i tillegg til å ha en web-klient.


Applikasjonen henter info fra mange kilder.

Sunrise har fremstått som et solid alternativ til Microsofts egne løsninger, og den henter inn informasjon fra en lang rekke kilder: Google, iCloud, Exchange og Facebook, naturligvis, pluss diverse andre kalendere som for eksempel henter oversikt over sportsbegivenheter og mater dette inn i planleggeren. Værinformasjon og bursdager er også inkludert, samt mye mer øvrig informasjon om ønskelig. Totalt sett fremstår Sunrise som en veldig omfattende applikasjon.

TechCrunch skriver at Sunrise-appene vil fortsette å leve sitt eget liv fremover, samtidig som teknologien inkorporeres i Microsofts egne tjenester.

Dette ser ut til å være en del av Microsofts strategi om å gjøre appene sine mer tilgjengelige, mer funksjonelle og mer moderne. Selskapet har tross alt vært veldig generøse i det siste, med Office på iOS og Android, forbedret Outlook og nå utrulling av testversjonene til berøringsvennlig Office.

No comments

Solid rabatt på Tele 2-kjøp

2024-10-31 Datamaskin

Kravene fra Konkurransetilsynet for å gi grønt lys for oppkjøpet av Tele 2 fører til at kjøpesummen reduseres fra 5,1 til 4,5 milliarder kroner.

Dermed får Telia Sonera en rabatt på 600 millioner kroner.

Truet med nei
Torsdag morgen ble det kjent at fusjonen mellom de to selskapene endelig blir godkjent.

Norske myndigheter fryktet at Telia ville bli så stor at nykommeren Ice ikke ville få en reell sjanse til å etablere seg som den tredje konkurrenten med eget nett.

Derfor truet Konkurransetilsynet med å avvise oppkjøpet hvis Telia Sonera ikke samtidig sørget for å gi Ice en god porsjon starthjelp.

Les mer: Gir fra seg både frekvenser og basestasjoner


Tele2s norgessjef Arild Hustad og daværende Netcom-sjef August Baumann smilte bredt da oppkjøpet ble varslet i fjor sommer.

Fasiten klar
I tre omganger har den svenske telekjempen kommet med forslag til stadig flere tiltak, og torsdag var siste frist for Konkurransetilsynet til å si ja eller nei.

Fasit er et «Ja», og betingelsen er at Telia Sonera innfrir på hele sin liste med forslag.
Den ser slik ut:

  • Telia Sonera selger infrastruktur til Ice
  • Ice får roaming- og tjenestetilbydertilgang hos Telia Sonera
  • Telia Sonera selger Network Norways kundemasse (bedrift), distribusjonsnettverk og frekvenser til Ice
  • Telia Sonera forplikter seg å gi tilbud om MVNO-tilgang for norske aktører
  • Telia Sonera forplikter seg til å tilby samlokalisering til Ice
  • Telia Sonera tilbyr salg av tre Tele 2-butikker til Ice

Frekvenser til Ice
Alle disse kravene, som altså Telia Sonera selv har forslått, kommer til å bli innfridd.

Det bekrefter fungerende kommunikasjonsdirektør Torbjørn Giæver Eriksen på norsk side overfor digi.no.

De to siste punktene forutsetter at Ice takker ja.

Frekvensene som bytter eier dreier seg om Network Norways lisenser i 2,1 GHz-båndet.

– Tele2 har 2x20Mhz på 2,1 GHz-båndet. Tilbud om samlokalisering til Ice omfatter et fordelaktig tilbud på innplassering av utstyr på Telia Sonera sine basestasjonslokasjoner, forklarer teknisk direktør Jon Christian Hillestad hos Telia Sonera Norge.

Mindre å tjene
Tiltakene betyr redusert inntjening i fremtiden. Derfor har partene blitt enige om redusert pris.

I en pressemelding peker Telia Sonera spesielt på at mobilselskapet Network Norway med en base på 90.000 bedriftskunder må overdras til Ice.

Det kvalifiserer til et prisavslag på 600 millioner kroner, ned til 4,5 milliarder kroner.

No comments
« Older Entries   Recent Entries »