Klimaendringer stiller nye krav til verneområder

– Som en følge klimaendringene kan det være nødvendig å vurdere og tilpasse det eksisterende nettverket av verneområder i Europa, sier seniorforsker Svein-Håkon Lorentsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sammen med forskere fra 15 europeiske land har han undersøkt i hvilken grad dagens nettverk av verneområder er tilpasset det at fuglebestander i større grad overvintrer lengre nord. 

Forskerne har samlet data fra overvintringsområdene for lappfiskand. Dette er en art som er beskyttet under EUs fugledirektiv. Direktivet stiller krav til verneområder som skal beskytte trekkfugler og andre sårbare fuglearter.

Men mange av disse verneområdene ble utformet for mer enn 20 år siden, og tar ikke høyde for de raske endringene vi nå ser.

Overvintrer stadig lenger nord

Studien viser at lappfiskendene i løpet av de siste 25 årene har endret sine overvintringsområder og overvintrer nå stadig lenger nord. Antallet overvintrende lappfiskender har økt kraftig i Nord-Europa, mens antallet har gått ned i de tradisjonelle overvintringsområdene i Mellom-Europa.

Høyere vintertemperaturer gjør at fuglene kan overvintre nærmere hekkeplassene, i vann og vassdrag som før har vært islagt vinterstid.

– Få av disse overvintringsområdene har vernestatus. Det betyr at en større andel overvintrer utenfor etablerte verneområder, og i større grad trues av forstyrrelser og habitatødeleggelser, forklarer Lorentsen.

I Sverige og Latvia overvintrer åtte av ti lappfiskender utenfor verneområder, i Finland nesten alle. I Norge er vi langt bedre stilt, med sju av ti overvintrende fugler innenfor vernede områder.

Lorentsen forklarer det med at de aller fleste tilbringer vinteren i Vest-Agder og Rogaland, der det allerede finnes et tett nettverk av verneområder. Dette bildet kan imidlertid endre seg hvis lappfiskendene flytter til overvintringsområder enda lengre nord.

Nødvendig å oppdatere verneområdene

– Slike klimarelaterte endringer er noe forvaltningsmyndighetene må ta hensyn til, både i Norge og resten av Europa. Det gjelder ikke bare for lappfiskand, men en rekke fuglearter, sier Lorentsen.

Forskerne konkluderer med at det er nødvendig å evaluere og eventuelt oppdatere dagens nettverk av verneområder for å sikre at fuglene har tilstrekkelig vern i de områdene de flytter til.

– Like viktig er det å opprettholde eksisterende vernestatus i de tradisjonelle overvintringsområdene lenger sør. Strenge vintre kan år om annet tvinge fuglene sørover igjen.

Videre påpeker forskerne at er det et behov for å overvåke utviklingen, spesielt i nord-østlige Europa, etter hvert som nye overvintringsområder blir tilgjengelig.

– Vi har et felles forvaltningsansvar for trekkfugler og andre sårbare arter. Et nettverk av områder der fuglene finner trygge overvintringsområder kan dempe effekten av klimaendringer, avslutter Lorentsen.

Referanse:

Pavón-Jordán m.fl: Climate-driven changes in winter abundance of a migratory waterbird in relation to EU protected areas, Diversity & distributions: A journal of biological invasions and biodiversity, januar 2015, doi: 10.1111/ddi.12300.

Studien er den første som evaluerer betydningen av klimaendringer på fordelingen av overvintrende fugl, og sammenligner dette med eksisterende nettverket av verneområder innenfor en stor del av overvintringsområdet til en art.

Fornybare energikilder dobler strømproduksjonen

Da klimaforhandlingene i Lima i Peru nylig ble avsluttet, hadde FNs 194 land blitt enige om hvordan de skal takle klimaendringene, noe som la grunnlaget for de store forhandlinger som er planlagt for Paris neste år.

Målet er å dempe verdens produksjon av klimagasser.

En framtid med lave utslipp av karbon er både praktisk mulig og vil bidra vesentlig til å redusere luftforurensningen, ifølge forskere ved program for industriell økologi ved NTNU.

Et internasjonalt forskerteam har utført den første store globale undersøkelsen for langsiktig energiproduksjon fra fornybare ressurser.  

Og det viser seg at gevinsten ved å gå over til fornybare energikilder er betydelig til tross for at det går med mye metall og råmaterialer for å lage solceller og vindmøller. I solcellene trengs det for eksempel kobber for å lede strømmen, og i vindmøllene går det med mye jern. Vindkraftanlegg trenger 6 til 14 ganger mer jern enn det som trengs i kraftproduksjon med fossilt brensel.

Gruvedrift for å utvinne metallene skaper forurensing. Det samme gjør den industrielle produksjonen for å lage delene til for eksempel en vindmølle.

Livssyklusen til fornybare energikilder

Men hvis hele verden hadde gått over til å få energi fra fornybare kilder frem til 2050, ville likevel hele prosessen med å utvinne metallene og lage installasjonene hatt liten negativ effekt på klimaet. I samme slengen hadde verdens befolkning fått renere luft, renere vann og bedre helse.

Det viser en studie hvor forskere har sett på hele livssyklusen til en rekke fornybare kilder. De har vurdert hvilken forurensning de fornybare kildene skaper – helt fra utvinningen av metaller til den industrielle produksjonen.

Da FNs klimapanel presenterte siste del av sin femte hovedrapport om klimaendringene i november, kom det klart fram at tiltak i energisektoren og det å redusere karbonutslippene, er blant klimatiltakene samfunnet kan gjøre.

Kan dekke verdens behov

– Det er mulig å dekke hele verdens behov for energi fra fornybare kilder. Det kan også doble tilgangen til elektrisitet innen 2050. Samtidig blir forurensingen av vann og luft redusert, sier Edgar Hertwich, professor i industriell økologi ved NTNU.

Et internasjonalt team under ledelse av Hertwich og doktorgradsstipendiat Thomas Gibon har utført den første store globale undersøkelsen for langsiktig energiproduksjon fra fornybare ressurser.

Frem til nå hadde vi lite kunnskap om miljøkonsekvensene av en global overgang til fornybar energi som vindkraft og solenergi, og om hvilke effekter denne overgangen kan ha på materialbehovet.

Har oversett sammenheng mellom ulike teknologier

– Dette er den første undersøkelsen som har satt sammen og vurdert enkeltteknologier i et verdensperspektiv og sett på iverksettelse av teknologi frem til 2050, der også miljøpåvirkningen er tatt med i vurderingen, sier Hertwich.

Forskerne ønsket å vite om en overgang til energisystemer med lavt karboninnhold øker eller reduserer andre typer forurensning.  

Tidligere forsøk har som regel bare sett på ulike enkeltdeler, som spesifikke forurensende stoffer, effekten på arealbruk eller behovet for råmaterialer som metaller og lignende. Tidligere undersøkelser har også oversett samhandlingen mellom forskjellige teknologier, forklarer forskerne.

Sol, vind, vann og gass

For å ta for seg disse manglene, utviklet Hertwich og hans kolleger en integrert vurderingsmodell for livssyklusen av alternative energikilder.

Undersøkelsen tok for seg termisk solenergi, fotoelektrisitet, vindkraft, vannkraft og gass- og kulldrevne kraftverk med karbonfangst og -lagring. Forskerne gikk også ut fra at produksjonseffektiviteten av viktige råmaterialer som for eksempel aluminium, kobber, nikkel, jern og stål vil bli bedre over tid.

De brukte to forskjellige energiscenarioer, utviklet av Det internasjonale energibyrået, for å vurdere ytelsen av den fornybare energien.  

To ulike scenarioer

Det første av disse er Baseline-scenarioet, der forskerne antok at den globale kraftproduksjonen vil øke med 134 prosent mellom 2007 og 2050, og der fossilt brensel ville opprettholde den høye andelen på to tredjedeler av den totale kraftproduksjonen. I dette scenarioet er kullbasert kraftproduksjon 149 prosent høyere i 2050 enn i 2007, og utgjør 44 prosent av all kraftproduksjon.

Det andre scenarioet, BLUE Map, antok at strømetterspørselen i 2050 vil være 13 prosent lavere enn i Baseline-scenarioet på grunn av økt energieffektivitet, og at kraftsektoren vil slippe ut mindre forurensende stoffer fra fossilt brensel ved å redusere bruken av disse og ta i bruk teknologier for karbonfangst og -lagring, i tillegg til økt bruk av fornybar energi.

Vind krever mer jern

Forskerne fant ut at lavkarbonteknologier krever et mye større forbruk av råmaterialer per kilowattime enn konvensjonelle kull- og gasskraftverk. For eksempel trenger fotoelektrisitetsanlegg 11 til 40 ganger mer kobber.

Forskerne ser disse materialbehovene som «overkommelige, men ikke uvesentlige». For eksempel vil mengden kobber som trengs for å bygge, drifte og vedlikeholde kraftverk mellom 2007 og 2050 i lavkarbonscenarioet kreve to år med den totale nåværende kobberproduksjonen.

Etterspørselen etter jern og stål vil øke med kun 10 prosent, mens etterspørselen etter aluminium vil synke. Endringen vil også redusere luftforurensningen og utvinningen av fossilt brensel.

Tydelige helsefordeler

– Målene for reduksjon av klimaendringer som følge av en slik energiproduksjon er oppnåelige, med en liten økning i etterspørselen etter for eksempel jern og sement. Det vil også redusere de nåværende utslippene av luftforurensende stoffer, sier Gibon.

Ifølge Hertwich er helsefordelene for mennesker tydelige.

– Å jobbe mot bedre miljøvilkår vil begrense påvirkningen på menneskers helse fra luftforurensende stoffer, mens å fortsette som vi gjør nå vil øke den, sier han.

Forskerteamet besto av forskere fra NTNU, University of California i Santa Barbara, National Renewable Energy Laboratory i Golden, Colorado, Utrecht University i Nederland, University of Concepion i Chile og Tsinghua University i Kina.

Referanse:

Integrated life cycle assessment of electricity supply scenarios confirms global environmental benefit of low-carbon technologies. Hertwich m.fl., Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States, 6. oktober 2014. Sammendrag.

 

 

Island hever seg raskere

Under den siste istiden, som varte fra rundt 110 000 tusen år siden til 12 000 år siden, var store deler av den nordlige halvkule dekket av et enormt islag. Da isen var på sitt tjukkeste, kunne den være opptil tre kilometer tykk.

Da denne isen begynte å smelte, forsvant også vekten av all isen som lå oppå kontinentene. Vekten av isen var nok til å deformere og komprimere selve jordskorpa, og dytte den ned mot mantelen.

Mantelen er laget under jordskorpa, hvor den ytterste delen består av faste bergarter. Mantelen blir mer og mer flytende lengre innover i jorden, etter hvert som temperaturen øker.

Da isen var begynte å forsvinne, har jordskorpen på våre breddegrader steget litt og litt hvert år. Dette er et kjent geologisk fenomen som kalles landheving, som også varierer fra sted til sted.

Landheving på Island

En forskergruppe har nå undersøkt landhevingen på Island i nesten 20 år, og funnet ut at selve landhevingen går raskere og raskere for hvert år. De tror at dette kan forklares med en økende issmelting fra breene, på grunn av all ismassen som forsvinner i forbindelse med klimaendringer.

Selv om landhevingen går raskere, er det ikke snakk om at Island vokser seg opp til et fjell. Forskerne fant at landhevningen er på rundt 30 millimeter i året, og øker med rundt 1-2 millimeter i året, i det området som ble undersøkt.

– Dette er svært mye i landhevningssammenheng, sier Halfdan Kierulf, forsker ved Kartverket. Han har gjort lignende undersøkelser om landheving og issmelting på Svalbard, men har ikke deltatt i denne nye studien.

På fastlands-Norge er hastigheten for eksempel rundt 7 millimeter på Trysil.

GPS-forskning

Forskerne kartla landhevningen ved hjelp av GPS-målinger. Forskerne har satt opp mange GPS-stasjoner over sentrale og sørlige deler av Island.

Disse stasjonene mottar satellittsignaler som brukes til å beregne posisjon med høy nøyaktighet. Dermed kan forskerne se hvordan landet hever seg litt og litt for hvert år. Målingene er fra perioden mellom 1995-2014.

De mener at den økende landhevingen sannsynligvis forklares ved at issmeltingen også øker. Da de sjekket ut forskjellige scenarioer ved hjelp av datamodeller, kunne ikke landhevningssøkningen forklares hvis den samme mengden is forsvant hvert år gjennom smelting.

Forskerne fant også at deres resultater korrelerte med begynnelsen på at globale temperaturer begynte å stige. Forskerne argumenterer også for at landhevingen kommer til å fortsette å øke, og kan overstige 40 millimeter i året i løpet av det neste tiåret.

– Island er vanskelig

– Jeg er helt enig i at økende issmelting sannsynligvis forklarer den økende landhevingen på Island, sier Kierulf til forskning.no.

Han ledet en studie som fant klare korrelasjoner mellom issmelting og landheving på Svalbard.

– I snitt har også issmeltingen økt litt siden midten av 90-tallet, men det har vært store variasjoner.

Noen år har det smeltet mye, og landhevingen har vært høy, mens i andre år har det vært lite endring. Landhevingen var på mellom 3 og 15 millimeter i året på Svalbard i perioden de undersøkte.

– Det er ikke en lineær økning, og det gikk opp og ned i takt med issmeltingen.

Kierulf forteller at det samtidig er noen potensielle feilkilder når man undersøker Island, sammenlignet med for eksempel Svalbard.

– Island er et vulkansk aktivt område, og den ene halvparten av landet ligger på det amerikanske kontinentet, mens den andre halvparten ligger på det europeiske.

Dermed er det også mye annen aktivitet under jorda på Island som kan påvirke landhevingen. Forskerne av den nye studien mener varme fra vulkansk aktivitet bidrar lite til ismelting.

Prosessene som forårsaker landheving er også ganske forskjellige, og hevingen på for eksempel fastlands-Norge skyldes is som forsvant for mange tusen år siden. Dermed er dette en veldig treg og forsinket prosess, som blant annet skyldes langsomme bevegelser i den tyktflytende mantelen.

–På Island er det en nyere og ferskere jordskorpe på toppen, og mantelen kan være mer tyntflytende enn andre steder, slik at prosessene går raskere.

Landheving går også raskere i perioden hvor isen forsvinner, og sakker opp jo lengre tid det går.

Han er skeptisk til forskernes påstand om at landhevingen på Island vil fortsette å øke.

– Det er så mye variasjon fra år til år at dette er vanskelig å forutsi. Kanskje dataene passer bra for å forutsi en økning i denne perioden, men det betyr ikke at vi vet hva som vil skje framover.

Referanser:

Kathleen Compton mfl: Climate driven vertical acceleration of Icelandic crust measured by CGPS geodesy, Geophysical Research Letters 2015, Sammendrag: DOI: 10.1002/2014GL062446

Kierulf mfl: Surface deformation induced by present-day ice melting in Svalbard, Geophysical Journal International, Oktober 2009. Sammendrag: DOI: 10.1111/j.1365-246X.2009.04322.x

Får ikke gratis oppgradering

Blant de mest oppsiktsvekkende nyhetene ved Microsofts kommende operativsystem, Windows 10, er at brukerne av Windows 7 og nyere vil kunne oppgradere til Windows 10 uten å måtte betale for det, så lenge dette gjøres innen et år etter lanseringen. Windows 10 skal deretter oppgraderes kontinuerlig via Windows Update, som en tjeneste.

Men dette gjelder ikke for alle. I et blogginnlegg skriver Microsofts Jim Alkove at Windows 7 Enterprise og Windows 8/8.1 Enterprise ikke er inkludert i betingelsene for gratis Windows 10-oppgraderingen som ble kunngjort tidligere denne måneden.

For mange store bedrifter vil et slikt tidspress uansett være uaktuelt. Aktive Software Assurance-kunder dessuten ha rett til å oppgradere til Windows 10 uavhengig av den nye gratisordningen. Inkludert i dette er muligheten til å oppgradere i ro og mak, gjennom sine eksisterende administrasjonsverktøy.

Som tidligere nevnt vil Windows 10 jevnlig bli oppdatert med nye eller forbedret funksjonalitet gjennom Windows Update. Men mange bedrifter ønsker ikke dette, i alle fall ikke i oppgavekritiske miljøer hvor stabilitet er mye viktigere enn nye muligheter.

Derfor har også tidligere har blitt nevnt at bedrifter vil få mulighet til å velge å motta sikkerhetsrelaterte oppdateringer, men ikke funksjonalitetsoppdateringer. I blogginnlegger skriver Alkove også mer i detalj om dette.

«Long Term»
Det dreier seg faktisk om to ulike tilnærminger for storkundene. Den ene kalles for «Long Term Servicing branches», som ifølge Alkove er beregnet for oppgavekritiske systemer ved for eksempel akuttmottak, trafikkovervåkning, handelssystemer og andre omgivelser hvor det er behov for at systemene forblir uendret over lange perioder. Microsoft vil faste tidsintervaller tilby Long Term Servicing-utgaver av Windows 10. Hver nye utgave vil inkludere ny funksjonalitet, men så lenge man benytter den samme utgaven, vil ikke funksjonaliteten endres under hele supportperioden på ti år. Sikkerhetsfikser og andre rettelser vil derimot bli tilbudt via Windows Server Update Services og kan rulles ut enten automatisk ved hjelp av Windows Update eller mer kontroller gjennom virksomhetens administrasjonsverktøy.

Ifølge Alkove har mange av kundene som har behov for slike langsiktige utgaver, samtidig brukere av enheter som ikke er oppgavekritiske, og som det ikke er ønskelig at skal administreres som om de er det. Samtidig ønsker bedriftene å holde enhetene oppdatert med noe større forsiktighet enn det som vil være tilfellet i forbrukermarkedet.

Utsatt
Dette gjøres mulig ved hjelp av tilnærmingen som kalles for «Current branch for Business».

– Ved inkludere enheter i Current branch for Business, vil bedrifter kunne motta funksjonsoppdateringer etter at deres kvalitet og applikasjonskompatibilitet har blitt vurdert i forbrukermarkedet, samtidig som at de jevnlig mottar sikkerhetsoppdateringer, skriver Alkove.

IT-avdelingene vil få mulighet til å teste oppdateringene i sine egne omgivelser så snart de er tilgjengelig for forbrukerne. Dersom brukere er innrullert i Windows Insider Program vil IT-avdelingene i noen tilfeller også få tilgang til oppdateringene på et tidligere tidspunkt enn de fleste andre.

Google Now er kraftig utvidet

Google Now, den personlige, digitale assistenten som Google tilbyr til blant annet Android, Chrome og iOS, har til nå gitt brukeren tips og varsler basert på innhold hentet direkte eller indirekte via selskapets egne apper og tjenester. Riktignok har man lenge kunne få reiseinformasjon og statusmeldinger om pakkeleveranser i Google Play, men dette har så langt vært basert på gjenkjenning av relativt standardisert utforming og avsendere i e-post mottatt i Gmail. Google samarbeider med en rekke av disse avsenderne.

Mange muligheter
Rett før helgen kunngjorde Google at 40 ulike tredjepartsapper for Android nå har blitt integrert med Google Now, slik at også disse kan vise kort med informasjon som er relevant for brukeren der og da. En del av dette er påminnelser som tidligere har dukket opp på varsellinjen, slik som påminnelser om fransktimen fra Duolingo. Et bedre eksempel på integrasjonen er kanskje muligheten for at Google Now viser et kort hvor man kan bestille transport fra Lyft dersom man akkurat har landet etter en flyreise. En app fra Ford kan gi brukeren en påminnelse om at man kan fjernstarte bilen, slik at oppvarmingen eller kjølingen allerede har fått virkelig litt før man tar den i bruk. En app fra apotekkjeden Walgreens kan vise en QR-kode til en rabattkupong i Google Now, dersom man er i nærheten av en slik butikk.

Noe av hensikten med Google Now er å kunne kombinere brukerdata fra en rekke ulike kilder, inkludert mobilens sensorer, for å kunne presentere brukeren den informasjonen som vedkommende trenger der og da. Grunnlaget for dette ligger i Googles omdiskuterte personvernregler, som nå skal gjøres klarere.

Oppdaterte apper
For at Google Now skal kunne kommunisere med de installerte appene, må begge parter ha støtte for dette. Det kreves derfor også en ny utgave av Google-appen. Denne rulles etter alt å dømme gradvis ut og er i skrivende stund ikke tilgjengelig i Google Play fra Norge. Det samme gjelder trolig de fleste av de 40 appene som nå kommer med slik støtte. Men de skal komme i løpet av de nærmeste dagene og ukene.

Brukerdata
I Googles kunngjøring sies det ingenting om hvilke muligheter brukerne har til å kontrollere hvilken informasjon fra tredjepartsappene som skal vises i Google Now. Det er sjelden bedre med altfor mye informasjon enn altfor lite. Dessuten er det ikke sikkert man ønsker at alle apper som har muligheten, faktisk skal dele data med Google Now. Da må appene gi brukerne mulighet til å deaktivere denne delingen.

Ifølge Wall Street Journal er det i alle fall slik at appene ikke får tilgang til brukerdata fra Google Now. Dette skal også inkludere posisjonsdataene, i alle fall inntil brukeren klikker på kortet og ledes over i den aktuelle appen.

Foreløpig er Google Now-støtten for tredjepartsapper bare tilgjengelig for utvalgte app-leverandører.

Analyseverktøy skal avsløre kollisjonsfare

Etter et omfattende samarbeid mellom flere virksomheter, er Kystverket klar med en ny versjon av karttjenesten Havbase.

Dette er et kartleggings- og analyseverktøy for havområdene rundt Norge og i Arktis. En ytterligere oppgradering er på trappene i år, der målet er å kunne beregne sannsynligheten for blant annet kollisjoner til sjøs.

Enklere å planlegge
Havbase versjon 1 ble tatt i bruk i 2011 og ga i hovedsak en historisk oversikt over driftsutslipp. Nyeste versjon av grensesnittet er utviklet med støtte fra Miljødirektoratet, Norut, Sjøfartsdirektoratet og Barents Watch.

– Her får vi først og fremst visualisert skipstrafikken i kartet. Med et forståelig bilde av for eksempel områder med høy trafikktetthet, får du et bedre grunnlag for å planlegge ulike tiltak, sier seniorrådgiver Stian Aamot i Kystverket.

AIS i bunn
Løsningen bygger på rammeverket Adaptive fra Avinet, som jobber på rammekontrakt med Kystverket. I prinsippet er det snakk om maksimal utnyttelse av AIS-data, altså posisjonsdata som all yrkestrafikk er pålagt å sende ut.

Informasjonen i Havbase bygger på rundt 2,4 millioner posisjonsregistreringer fra AIS hvert døgn.

Beregner utslipp

Miljøbelastningen står sentralt i denne nyeste versjonen.
Du kan hente ut informasjon om distansen hvert enkelt skip har tilbakelagt i et geografisk område og deretter hente ut beregninger av driftsutslippet for 13 ulike kategorier fartøy og sju forskjellige skipsstørrelser.

En del av tjenesten er åpen for alle, der brukeren kan hente frem oversikt over hva slags skip som har passert et kystområde i en gitt periode.

Du kan prøve løsningen her.

Sjekker motorstørrelse
DNV GL bidrar i dette arbeidet.

– Vi overfører AIS-data til DNV GL, som bruker dette til å beregne driftsutslipp fra alle skip og sender informasjonen tilbake til oss, forklarer Aamot.

Beregninger gjøres ved at AIS-informasjon om skipenes operasjonsmønster kobles sammen med tekniske data knyttet til det enkelte skip, slik som motorstørrelse og drivstofftype. Dette gir detaljerte anslag av skipenes utslipp av blant annet CO2 og NOx, basert på skipenes aktivitet.

I den åpne løsningen oppdateres informasjonen automatisk én gang i måneden. Autoriserte brukere kan få tilgang til mer detaljerte data.

– Offentlige etater med behov for utslippsestimater for definerte områder, kan få ferskere informasjon. Det var aktuelt for eksempel i konseptvalgutredningen til planene for kryssingen av Oslofjorden, sier seniorrådgiveren.

Arktis
I tillegg gir løsningen informasjon om:

  • isutbredelsen i Arktis hver måned
  • skipspasseringer ved forhåndsdefinerte passeringslinjer langs norskekysten og Arktis
  • skipsanløp til om lag 620 anløpssteder langs norskekysten, og til havner i Arktis

Kan det brukes til noe?
Nytteverdien handler mye om miljøovervåking og tiltak.

– Et bedre bilde av utslipp fra skip gjør at miljøtilstanden langs kysten kan overvåkes på en bedre måte. Det gjør også myndighetene i stand til å sette i verk målrettede tiltak for å redusere utslipp fra de som forurenser mest, beskriver Kystverket på egen hjemmeside.

Data fra Havbase-tjenesten benyttes i sannsynlighetsanalyser for akutte hendelser og i miljørisikoanalyser. Og ifølge Kystverket spiller tjenesten en viktig rolle i å tilgjengeliggjøre data for forskning og analyse.

Kryssende trafikk
Nå i 2015 jobber etaten med en ny versjon som beregner sannsynligheten for grunnstøting, kollisjoner og oljeutslipp, spesielt nær vernede områder.

– Her kan det være aktuelt med mer finkornet oppløsning av data om trafikkmengde. Vi vurderer å se på faktorer som kryssende trafikk og frekvenser på ulike skipspasseringer langs kysten, sier Aamot.

I tillegg skal det snekres en ny kartfunksjon for å levere oppdaterte tall og analyser til arbeidet med Nasjonal transportplan.

Milliardsmell for Navs IT-modernisering

Anslaget for kostnaden ved Navs datamodernisering ligger nå totalt 1,5 milliarder kroner høyere enn i 2011, opplyser Nav-sjef Joakim Lystad.

Han viste til at Nav i desember i fjor gjorde en ny kostnadsvurdering av hele prosjektet med å fornye etatens IKT-systemer.

– Etter prisjusteringen er estimatet for prosjekt 1, 2 og 3 samlet nå om lag 1,5 milliarder kroner høyere enn estimatet fra 2011, sier Lystad.

Han viste til at dette i hovedsak skyldes tre forhold, nemlig tap knyttet til prosjekt 1, merarbeid i prosjekt 2 og 3 og at arbeidet er mer komplisert og omfattende enn det som ble lagt til grunn i 2010 og 2011.

Lystad forklarte seg mandag i en åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Navs IKT-modernisering.

Pluss 1,5 milliarder
Kostnaden for hele IKT-moderniseringen var opprinnelig anslått til 3,3 milliarder. Men Lystad bekreftet på direkte spørsmål at man nå kan plusse på dette beløpet med 1,5 milliarder kroner.

Han erkjente at det nå mye kritiserte og omtalte prosjekt 1 ikke gikk bra.

– Hovedårsaken til det var at det i 2010 ble planlagt å kombinere ny saksbehandlingsløsning for Nav med en løsning for uførereformen. Det viste seg å være feil.

Lystad viste videre til at Nav nå har gjort endringer.

– Vi har endret planer, strategier, ansvarsplassering og personer. Endringene har gitt resultater. Nå i 2015 er prosjekt 1 i rute etter de nye planene. Men jeg erkjenner at det er tapt penger på endringen, og at vi heller ikke har fått produsert alt det som var planlagt som grunnlag for den videre moderniseringen.

Stykker opp
Lystad beskrev hvordan Nav nå stykker opp IKT-moderniseringen.

– Nav foreslår at prosjekt 2 hovedsakelig skal bestå av en løsning for foreldrepenger, mens løsning for sykepenger og sykefraværsoppfølging blir prioritert i prosjekt 3.
Nav-høringen er den andre om samme sak på vel to måneder.

– Vi er ikke fornøyd med at vi ikke får svar på det vi mener er vesentlig, nemlig hva er det som er grunnen til at vi ikke får tingene til? Hvor er det blitt av store beløp, og hvorfor er de tapt? sa kontrollkomiteens leder Martin Kolberg (Ap) til NTB før høringen.

Senere mandag skal arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) forklare seg i høringen. Det skal også tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Huitfeldt (Ap). (©NTB)

Starter «Facebook-styrke»

En ny enhet i den britiske hæren skal spesialisere seg på krigføring i sosiale medier, skriver avisen The Guardian.

Den nye styrken skal bestå av rundt 1500 personer, og skal aktiveres i løpet av april. Mannskapene hentes inn fra øvrige avdelinger i hæren, og teamets ansvar skal være «ikke dødelig krigføring». Det vil si at styrken skal forsøke å kontrollere informasjonsflyten i sosiale medier, noe blant annet israelske IDF allerede er blitt flinke på.

De israelske militære styrkene er tilstede i kanaler som Facebook, Instagram, Twitter og Youtube, og skal bruke disse flittig til å nå ut til brukere som de vanligvis ikke engasjerer. Under den siste konflikten i Gaza skal både IDF og den militære vingen til Hamas ha brukt Twitter for å kommentere hendelsene, og flere ganger diskutert direkte med hverandre over sosiale medier.

Også situasjoner i Ukraina, Syria og Irak blir for tiden tett dekket i sosiale medier, gjerne av deltakende parter. Både den britiske og amerikanske hæren skal tidligere ha blant annet ønsket å få mer informasjon om de sosiale aktivitetene til IDF, og nå ser det ut til at i alle fall britene prøver seg på mer kontrollert og planlagt tilstedeværelse på sosiale plattformer.

Den 77. brigaden, som avdelingen heter, søker etter soldater som har god kjennskap til sosiale medier og gjerne journalistisk erfaring. Hæren innser at det finnes metoder å føre krig på som ikke nødvendigvis er voldelige.

77. brigade får også kallenavnet «Chindits», som var en enhet under andre verdenskrig som tjenestegjorde i India og Burma. Brigaden var kjent for ukonvensjonelle taktikker, inkludert diverse former for gerilja-krigføring. Det er tydeligvis denne arven informasjonskrigerne skal videreføre.

Raspberry Pi får stor oppgradering

Den populære knøttemaskinen Raspberry Pi får en ny, merkbart kraftigere modell.

Oppgraderingen er betydelig nok til å rettferdiggjøre et “2”-tall i modellnavnet. Heldigvis blir prisen på 35 dollar den samme.

Det er fortsatt snakk om et enkelt kretskort for entusiaster, som skal åpne for all mulig videreutvikling av maskinvaren. De første modellene av Raspberry Pi har bevist at det er få grenser for kreativiteten.

Spesifikasjonene er imidlertid langt bedre enn den hittil kraftigste modellen, B+.

Brikken som Raspberry Pi bygger på er en 900 MHz Broadcom BCM2836 med fire prosessorkjerner. Mengden RAM er 1 gigabyte. Dette betyr en ytelsesforbedring på minst seks ganger sammenlignet med B+-modellen.

Pi-skaperen Eben Upton forteller til britiske The Register at tidligere har maskinene hans vært bra til å være så billige. Med den nye arkitekturen er de nå rett og slett bra, mener han.

Samtidig skal Pi 2 være fullt bakoverkompatibelt med tidligere modeller når det gjelder multimedia, grensesnitt og formfaktor.

De eldre modellene skal også være i salg i tiden fremover.

Upton regner med at produksjonen av maskinene i løpet i året vil være fordelt på 80 prosent Raspberry Pi 2 og 20 prosent Pi B+. Det skal allerede være rundt 100.000 eksemplarer av Pi 2 produsert, slik at man skal unngå å måtte vente i kø.

Den aller enkleste modellen, Raspberry Pi A+, vil også fremdeles være mulig å kjøpe til minimale 20 dollar.

Oppsiktsvekkende nok fortalte Eben Upton bare i fjor sommer at en Raspberry Pi 2 ville først lanseres i 2017. En lansering to år tidligere er altså svært hyggelig for entusiastene.

Oppdatering: Microsoft bekrefter at de vil slippe en egen, gratis versjon av Windows 10 som skal kjøre på Raspberry Pi 2. Denne vil gjøres tilgjengelig via utviklerprogrammet for tingenes internett.

Hemmelig Nav-rapport advarer om ny IT-smell

Nav går mot nye kostnadsoverskridelser og forsinkelser, konkluderes det med i en hemmelig rapport som Arbeids- og velferdsetaten har bestilt.

Mandag møter blant andre Nav-direktør Joakim Lystad og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) i en ny åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Bakgrunnen er Riksrevisjonens kritiske rapport om budsjettåret 2013.

Under den forrige høringen i november forsikret både Eriksson og Lystad at Nav er i rute med sitt omfattende moderniseringsprosjekt for IKT-systemet. Første fase endte med omorganisering og store økonomiske tap, men både Lystad og Eriksson forsikret at fase to og tre som nå skal iverksettes, var under kontroll.

Konsulentselskapet A2 konkluderer imidlertid annerledes i en rapport som Nav-ledelsen selv har bestilt for å kvalitetssikre prosjektet framover, skriver Dagens Næringsliv.

«Uforutsette kostnader»
A2 mener ifølge avisen at den første fasen av moderniseringsprogrammet er så omfattende at den også får konsekvenser for fase to og tre. Nav burde derfor laget en helt ny plan for det videre moderniseringsprosjektet, en ny såkalt konseptutvalgsutredning, mener selskapet.

A2 skriver blant annet at påpekte mangler og svakheter «medfører risiko for at det vil oppstå uforutsette kostnader og forsinkelser ved gjennomføringen».

«Lav effektivitet», «ufullstendig kostnadskalkyle » og «begrenset gjennomføringsevne» er andre nøkkelord i rapporten.

Nav-direktør Joakim Lystad mener rapporten bygger på feil premisser.

– Vi forstår jo på A2s foreløpige vurdering at de mener at vi ikke holder oss til det opprinnelige løsningskonseptet. Det er vi uenige i, sier Lystad.

Han mener det ikke er nødvendig å gjennomføre en ny, omfattende konseptutvalgsutredning, men at det holder med en enklere kvalitetssikring.

– Respektløst
Selv om rapporten skal brukes til kvalitetssikring av moderniseringsprosjektet, har ikke Stortinget sett noe til den. Den er ikke offentlig og ikke del av de 21 dokumentene komiteen har fått oversendt fra Nav i forkant, skriver avisen.

– Det er veldig spesielt at det er kommet en kvalitetssikringsrapport nå som vi ikke har. Det er nesten respektløst at den ikke er sendt til oss, sier Gunvor Eldegard (Ap) i kontrollkomiteen til avisen.

Dagens Næringsliv avslørte før jul at Navs budsjettramme på 3,3 milliarder kroner kunne sprekke med 1,2 milliarder.

Avisen har også avdekket at Nav de siste åtte årene har betalt hele 3 milliarder kroner til konsulentselskapet Accenture. Selskapet er også innkalt til mandagens høring. (©NTB)