Sannsynligvis er problemet med nettbrett at lyset fra LED-lamper er blått. Dette er ikke så heldig for våre stakkars prehistoriske hjerner.

Det blålige lyset fra mobilen, nettbrettet, flatskjermen eller laptopen forstyrrer nemlig hjernens naturlige, kjemiske balanse når det kommer til søvn.

Melatonin

Melatonin er søvnhormonet i kroppen. Mens det er dag og man skal være våken, er det lave melatonin-nivåer i kroppen. Produksjonen av melatonin påvirkes blant annet av hvor mye dagslys vi utsettes for. Når det blir mørkere, startes produksjonen opp igjen, og melatonin-nivåene går opp.

• Les også: Hvorfor strekker man seg om morgenen?

Både dagslys og skjermlys er lys med blå bølgelengde, så teorien er at skjermlyset ”lurer” kroppen til å tro at det ennå ikke er natt. Dermed kommer ikke melatonin-produksjonen i gang når den skal.

En nylig publisert studie gir flere bevis for at nettbrett på senga ikke nødvendigvis er noen god idé.

Bok på nettbrett vs. papirbok

Studien er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), og beskriver et eksperiment som foregikk over to uker.

14 unge voksne bodde og levde i kontrollerte omgivelser over 14 dager. Rommene de oppholdt seg i hadde like lysforhold, og alle forsøkspersonene levde etter det samme døgnmønsteret.

Forsøkspersonene var delt inn i to grupper: Den ene gruppen skulle lese fra en papirbok før sengetid, mens den andre gruppen leste fra nettbrett med bakgrunnsbelysning (ikke en e-bok uten lys). Begge gruppene leste den samme boken, så fiksjonsvalget ikke skulle spille noen rolle.

• Les også: Hvor lenge kan et menneske gå uten søvn?

De ble testet på mange forskjellige måter underveis i eksperimentet. Melatonin-nivåene ble undersøkt, hjerneaktivitet under søvnen ble målt og forskjellige objektive og subjektive mål på hvor trøtte personene var ble tatt, både på kvelden før søvn og på morgenen etter.

Forsøkspersonene skulle lese ganske lenge, i fire timer mellom 18 og 22 på kvelden. Både bokleserne og nettbrettleserne holdt lesestoffet i fastsatt lengde fra øynene.

Senere innsovning

Forskerne fant flere forskjellige søvn- og døgnrytmeforstyrrelser hos nettbrett-gruppen. De brukte lengre tid på å sovne, rundt 10 minutter, og var mindre trøtte på kveldene sammenlignet med bokleserne.

Samtidig fant de også at nettbrett-leserne produserte mindre melatonin, og at melatoninproduksjonen hadde bremset opp.

Nettbrettgruppen fikk også forskjøvet søvnrytme, og var trøttere om morgenen sammenlignet med den andre gruppen. Forskerne mener at lysforholdene kvelden før ikke kan påvirke morgentrøttheten, så dette hadde heller med forskyvningen av søvnrytmen å gjøre.

Nettbrettgruppen hadde også mye mindre REM-søvn (Rapid Eye Movement) enn bokgruppen. Mesteparten av REM-søvnen skjer i timene før oppvåkning, og forstyrrelser i REM-søvnen gjør folk mer morgentrøtte og slappere, ifølge studien.

4 timer?

Forsker Russell Van Gelder ved Universitetet i Washington, Seattle, har skrevet en kommentar til forskningsartikkelen i januar-utgaven av tidsskriftet PNAS.

Han mener denne nye studien er et viktig bidrag til kunnskapen om hvordan PC- og nettbrettbruk påvirker de daglige livene våre.

Han setter et lite spørsmålstegn ved leselengden i forsøket, og sier at 4 timer kanskje høres litt vel lenge ut. Likevel kan dette være ganske nære virkeligheten, hvis man også tar med andre skjermaktiviteter enn lesing, som TV, dataspill og mobilbruk blant ungdom, skriver Van Gelder.

• Les også: Ungdom som sover for lite har høyt fravær

Selv om menneskeheten har levd med elektrisk lys i over hundre år, og blir dermed utsatt for kunstig lys mens det egentlig er mørkt, har sannsynligvis ikke dette vært et problem før, spekulerer Van Gelder.

Lyset fra gamle glødepærer er mer gult-rødt, og det virker som om døgnrytmen vår ikke er så sensitiv for lys på denne bølgelengden.

Han konkluderer med å skrive at dette kan få følger for teknologiutvikling, og at resultater som dette kan påvirke retningslinjer for hvilken bølgelengde lys fra LCD-skjermer skal ha i fremtiden.

Søvnproblemer

Den nye studien føyer seg inn i en rekke av studier som beskriver hvordan nettbrett- og elektronikkbruk påvirker søvnvanene våre.

I 2007 kom flere studier som viste at ungdom sover dårlig på grunn av sms-skriving og chatting til langt ut på kvelden.

En studie fra 2011 konkluderte med at svært mange amerikanere ikke får nok søvn, først og fremst på grunn av mobil- og PC-bruk i senga.

Søvnmangel og -forstyrrelser kan også ha dårlige helsekonsekvenser. Flere og flere studier har undersøkt skiftarbeid og jobbing om natta. Nattarbeid øker sannsynligvis risikoen for brystkreft og det kan gi større sjanse for å legge på seg, og melatonin-nivåene kan kanskje spille en rolle i flere forskjellige helseplager.

Referanser:

Van Gelder: A tablet that shifts the clock. PNAS, januar 2015

Chang mfl: Evening use of light-emitting eReaders negatively affects sleep, circadian timing, and next-morning alertness. PNAS, desember 2014, doi: 10.1073/pnas.1418490112

De siste ukene har det vært såpeglatt på mange av veiene i landet. Saltbilene har måttet jobbe på høygir på enkelte strekninger.

Men veisaltingen påfører både planter, jordsmonn, drikkevann og biler store skader, derfor satte Vegdirektoratet igang prosjektet Salt smart for en tid tilbake.

Både politikere og foreninger har  tatt til orde for å fjerne saltet helt fra norske veier.

Totalt gikk saltforbruket ned fra 238 000 tonn i 2011 til 188 000 tonn i 2014, viser tall fra Statens vegvesen. Salt smart har noe av æren for det reduserte saltforbruket, men været er hovedårsaken, skriver Nationen.

• Les også: Bilførere kan sovne av lavfrekvent lyd

Dyrere for samfunn og trafikanter

Nå har svenske forskere utviklet modeller for å se på hele kostnadsbildet, hvis man endrer driftsstandarden på deler av veinettet om vinteren. På minussiden inngår ekstra kostnader ved ulykker og ekstra reisetid.

- Vi kan dermed beregne hva det kommer til å koste samfunnet og trafikantene hvis man endrer strategien for salting, brøyting og sandstrøing, sier Anna Arvidsson, forsker ved VTI, Statens väg- och transportforskningsinstitut.

Resultatene viser at de totale samfunnsøkonomiske kostnadene øker dersom man reduserer tiltak og veistandarden senkes. Overgangen fra en saltet vei til usaltet vei med snø eller is, øker risikoen for at det skjer ulykker, og ulykker utgjør de største kostnadsøkningene i alle sammenligningene.

Hensikten er ikke å spare penger

Men selv om de norske veimyndighetene ønsker å salte mindre, er ikke motivet å spare penger. Ønsket om reduksjon i saltforbruket kommer av miljøhensyn. De setter inn alternative, eller supplerende tiltak, som koster minst like mye.

- Hensikten er å redusere saltforbruket på spesielt utsatte strekninger, for eksempel langs innsjøer og langs spesielt sårbar vegetasjon, sier Kai Rune Lysbakken ved seksjon for vegteknologi hos Statens Vegvesen til forskning.no.

Senker ikke trafikksikkerheten

Tiltak for å redusere saltforbruket, resulterer ikke i redusert trafikksikkerhet, forsikrer han. 

Vegvesenet deler veiene inn i ulike kategorier, avhengig av hvilke veier som kan strøs med sand og hvilke som må holdes bare for snø og is. Sistnevnte veier må fortsatt saltes. 

- Men vi salter oftere og med mindre dosering enn før for å opprettholde trafikksikkerhet, forklarer han.

Mer brøyting og vinterkurs 

Mindre salting kan også oppnås ved å brøyte oftere, bruke riktig plog og salte til riktig tid. 

- Ofte kan samme effekt oppnås med lavere dosering av salt, sier Lysbakken.

Vegvesenet har derfor satset på å øke kompetanse hos entreprenørene som utfører salting og brøyting, og sendt dem på vinterkurs. 

Torgeir Leland ved byggherreseksjonen i Statens vegvesen bekrefter at det er lite penger å spare på mindre salting. 

- Jeg tror ikke vi vil spare noe som helst på mindre salting. Dette skyldes at vi må brøyte og strø med salt oftere, men med mindre dosering og redusert forbruk totalt sett. Vi har hittil ikke erfart at de nye standardkravene har hatt noen særlig effekt i forhold til prisen på kontraktene, sier han.

Nye salt-instruksjoner

I alle kontrakter med veisalting er det gitt instrukser for hvordan vegvesenet skal gjennomføre målsettingen om redusert forbruk av salt og samtidig sørge for sikker trafikkavviklingen for alle trafikanter. Her er instruksen i korte trekk:

• Sikre best mulig veigrep uten snø/is på vegen
• Brøyting skal skje minst like ofte som salting
• Det skal ikke saltes når det er for kaldt.
• Salting skal primært foretas for å unngå glatt vei på grunn av tilfrysing/isfrost.
• Salting på snø/issåle skal skje for å gjenopprette bar vei.
• Ved mye vind kan også salting gjøres hvis sand kan blåse av veien.
• Salting gjøres unntaksvis når man ikke har klart å hindre snø-/issåle på grunn av store snømengder på kort tid.
• Vanligvis brukes salt slik at man unngår at en snø- og issåle dannes og slik at snøen kan fjernes ved ordinær brøyting uten bruk av veghøvel.

Temperaturgrensene varierer med driftsklasse og trafikkmengde, og er mellom -6 grader og -12 grader. I noen tilfeller når det er høy trafikk, er det nødvendig å tøye disse grensene. 

Økt reisetid

Kostnader ved ekstra reisetid på grunn av dårligere veistandard utgjør også en stor andel av de totale kostnadene, viser den svenske vintermodellen. 

Modellene tar hensyn til  hvordan kostnader for driftsutgifter, ulykker, drivstoffutgifter og miljøkonsekvenser påvirkes.

Dermed kan forskerne finne hvilke samfunnsøkonomiske kostnader som endringer på veienes standardklasser medfører.

Endringer i standardklasse påvirker hvor stor snømengde som skal ha falt før man må starte tiltak og hvor lang tid det tar før veien er klargjort.

• Les også: Riller redder liv på svenske veier

Miljø og korrosjon

Modellene de svenske forskerne har utviklet ser både på hvordan trafikkflyten vil påvirkes av varierende veilag, ulykkesfrekvens og –typer, drivstofforbruk, korrosjon på grunn av salting, miljø- og vegetasjonens påvirkning av veisalting og kostnader til vedlikehold.

Vintermodellene er utviklet på oppdrag fra det svenske Trafikverket.

• Les også: Bilen mye farligere på bygda

Kilde: 

Anna Arvidsson m. fl.: Vintermodellen, VTI

Av: Leiv Arne Rosseland, overlege og forskningsleder ved Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus | Professor ved Universitetet i Oslo

Smerter under fødsel er sterke og de fleste kvinner vil beskrive smertene som de sterkeste de har opplevd. Bedre smertelindring under fødsel kan redusere antall keisersnitt.

En gruppe israelske psykologer gjennomførte et forsøk som kan endre vår behandling av smerter under fødsel.

Psykolog Eran Chajut og kolleger  skriver om forsøket i artikkelen “In Pain Thou Shalt Bring Forth Children: The peak-and-End Rule in Recall of Labor Pain”.

Fødende kvinner ble bedt om å gradere opplevd smerte hvert 20. minutt i løpet av fødselen. Fødslene, som var en blanding av førstegangsfødende og flergangsfødende, varte i gjennomsnitt 6 timer. Kvinnene ble bedt om å gradere fødselssmertene, slik de husket de, 2 dager og på nytt 2 måneder senere.

Forskerne analyserte så sammenhengen mellom smertehukommelsen og de akutte smertene under fødsel hos de 320 kvinnene som deltok i forsøket.

Resultatene viste at det er smertene når de er på det verste og smertene helt mot slutten som setter seg i hukommelsen, ikke varigheten. Dette fenomenet som kalles ”The Peak-and-End Rule” er velkjent, men det er første gang man har vist at dette også gjelder smerter under fødsel.

Funnet kan endre vår behandling av smerter under fødsel.

Smerter under fødsel assosiert med depresjon

Depresjon etter fødsel er ganske vanlig da det rammer ca 10 %.

Depresjon etter fødsel er assosiert med smertefulle fødsler. Assosiasjon er ikke det samme som årsak og man kan derfor ikke slutte ut fra dette at depresjon etter fødsel kan forebygges med bedre smertebehandling. Det er likevel en tankevekkende informasjon da kvinner som har opplevd fødselen som svært smertefull og traumatisk i økende grad velger keisersnitt neste gang, nettopp med denne begrunnelse.

Det er bred enighet om at det å føde på vanlig måte har mange fordeler sammenlignet med keisersnitt.

Bedre smertelindring under fødsel kan være ett tiltak som kan redusere antall gravide kvinner som ønsker keisersnitt.

Over halvparten får fødeepidural

Epidural er en velprøvd metode og risiko for bivirkninger og komplikasjoner er lav.

Over 50 % av de som føder ved vårt sykehus får smertelindring med epidural (Førstegangsfødende 67 %, flergangsfødende 36 %, Oslo Universitetssykehus).

Tilgjengelig informasjonen om smertelindring under fødsel er dessverre ofte villedende og enkelte internettsider bidrar kun til unødig engstelse. Imidlertid vil jeg anbefale en nettside som er drevet av britiske kolleger hvor blivende foreldre kan finne kunnskapsbasert informasjon (labourpains.com). Her kan man dessuten finne informasjon oversatt til over 30 språk.

Anestesilegen gir informasjon og råd om epidural til den fødende og jordmor. Epidural smertelindring er den mest effektive behandling av fødesmerter og regnes som gullstandard. Ikke alle fødende trenger dette og de fleste ønsker i utgangspunktet å føde helt uten medisinske tiltak.

For at hver enkelt kvinne skal kunne ta beslutninger om sin behandling, må objektiv, forskningsbasert kunnskap være tilgjengelig og den må formidles på en forståelig måte. Informasjonen må beskrive effekt, men også bivirkninger og komplikasjoner.

Som pasient har du rett til avgjørende innflytelse over de valg som tas. Hvis det ikke er medisinske grunner til å fraråde epidural kan den fødende selv bestemme.

Alle pasienter på sykehus med sterke smerter får smertelindrende behandling. Det er ingen grunn til å nekte de fødende samme rettigheter.

Peak-and-End Rule

Hva kan vi lære av undersøkelsen til Chajut?

Vi ønsker at de som føder sitt barn hos oss skal få en god fødeopplevelse. Det viktigste for å oppnå dette er at den fødende har følelse av kontroll og medvirkning.

Flere studier har vist at egne forventninger, det å føle seg involvert i beslutninger og at tilstedeværelse av en person som gir god støtte og omsorg er av største betydning. Disse tre faktorene er altså viktigere for en god fødselsopplevelse enn hvor godt smertelindrende behandling fungerte.

Likefullt, de negative fødselsopplevelsene som skyldes minnene om sterke smerter kan vi gjøre noe med.

Epidural kan gis når som helst i fødselen, helt i starten eller mot slutten og behandlingen bør ikke avsluttes før barnet er forløst. Tidlig epidural kan forebygge de sterke smertetoppene – ”the peak”. Optimal bruk av epidural helt til barnet er forløst reduserer smertene mot slutten – ”the end”.

Hva hvis epidural ikke kan gis?

Ikke alle ønsker epidural. Mange gjennomfører fødsel helt uten smertelindrende behandling. Hvis det oppstår et behov for smertelindring og epidural ikke er ønsket eller ikke kan gis av medisinske grunner bør den fødende få tilbud om annen smertelindring.

Akupunktur, transkutan elektrisk nervestimulering (TENS), intravenøs remifentanil og badekar er blant de metodene som tilbys hos oss, selv om effekten ikke er like god som en velfungerende epidural.

Aktuelle lenker:

• Eran Chajut et al: “In Pain Thou Shalt Bring Forth Children: The peak-and-End Rule in Recall of Labor Pain” (DOI:10.1177/0956797614551004) Les artikkelen
• Nettstedet labourpains.com gir informasjon om smertelindring ved fødsel. Nettstedet drives av den britiske foreningen Obstetric Anaesthetists Association.

Leiv Arne Rosseland er spesialist i anestesiologi. Hans forskningsinteresser omfatter blant annet effekter av anestesi og smertelindring til fødende kvinner  Mer om Rosseland i Wikipedia

Tromsø er det heite stedet i nordområdene denne uka. 1400 personer fra over 30 nasjoner har meldt seg på konferansen Arctic Frontiers, byen koker av gode diskusjoner omkring politikk, forskning og næringsliv i nordområdene.

Som vanlig skulle man tro at det var politikerne og deres nøye formulerte innlegg som stakk av med overskriftene  de første dagene. Men i år var det fyrsten av Monaco, Prins Albert – intet mindre skal man se det fra Se og Hørs standpunkt – som fikk oppmerksomheten de første dagene.

Både i åpningsdebatten på Framsenteret søndag og i sitt innlegg på Universtetet i Tromsø mandag morgen framholdt overhodet, for det som egentlig bare er et skatteparadis med skyhøye boligpriser og 30.000 innbyggere, sine tanker om hvor viktig det er å bevare Arktis slik det er.

Vi har et ansvar og det trengs handling. Arktis er ikke bare et anliggende for oss her oppe, men for hele verden, leste prinsen opp fra sitt manus.

Jeg satt og tenkte på multinasjonale selskaper, som Coca-Cola, Lego og Disney, som alle har forstått potensialet i et uberørt og vakkert Arktis. Lego lanserte i fjor sin arktiske forskningsstasjon, med scootere, isbjørner og barske forskere. Kjøper du Coca-Cola er med på å “berge Arktis”, i alle fall forteller reklamen oss det. Og Disney har skapt animasjonsfilmen “Frozen”, lokalisert til kongeriket Norge. Som i alle Disnyefilmer går det bra til slutt.

Men slik er det ikke.

Den amerikanske spesialutsendingen for Arktis, admiral Robert Papp, fortalte da også om da han hadde troppet opp hos Disney for å få hjelp fra dem til å lage god informasjon omkring det som skjer i Arktis. Etter å ha hørt Papp snakke, ristet de på hodet: Det vil ikke ende godt.

Humring i salen, så klart. Mer annerkjennende nikk da Papp ga en frampek på hvordan USA vil bestyre sitt formannskap i Arktisk Råd når de overtar i april og to år framover: De vil ha perspektivet fra polpunktet og ikke fra Washington.

“Polhavet er viktig, der er nøkkelen til alt,” sa den pensjonerte admiralen.

Forsvinner isen, forsvinner algene og deretter krillen. Det vil sette igang en dominoeffekt som vi ikke aner konsekvenene av, konstaterer forskerne som kom i gang med sine innlegg onsdag.

Andre deltagere på konferansen har en helt annen agenda enn å fortelle om ei bærekraftig utvikling og fornybar energi. Anatoly Zolotukhin er forskningsdirektør ved institutt for arktisk petreoleumsteknologi hos det russiske olje- og gassuniversitetet i Gubkin.

“Hvis vi setter i gang utvinning av petreoleumsressursene som vi kjenner til vil det skape 100.000 nye jobber i Barentsregionen, sa Zolotukhin.”

“Synes du vi bør gjøre det,” spurte moderatoren.

“Selvfølgelig!” svarte russeren.

Oppmøtet fra utenlandsk presse er imponerende stort. I jobben min, som blant annet innebærer å være kontaktledd mellom media og forskere, får jeg fra tid til annen følgende hjertesukk fra journalistene: -Må de være så kompliserte, disse forskerforedragene?

Ja, pleier jeg å svare.

Forskere synser ikke, og de snakker ikke i store bokstaver som overnevnte amerikaner og russer, det er min erfaring fra slike konferanser som dette.

Noe som leder meg til et slags hjertesukk. Da Arctic Frontiers startet for ni år siden var grunnlaget forskning og politikk. Så ble det politikk og forskning. Nytt av året er businessdelen, så nå er Politikk, Business og forskning, i nevnte rekkefølge.

Da støvet onsdag morgen hadde lagt seg etter visittene til statsministere og statsråder, admiraler og direktører, hadde de fleste journalistene valgt pengeprat på konferansehotellet framfor fagforedrag på campus.

Igjen var de gode gamle posterveggene og skikkelige fagforedrag.

Ikke uvanlig, men kanskje et løft i denne delen av konferansen seinere år er på sin plass?

Den internasjonale romstasjonen

Falsk alarm om ammoniakklekkasje

En alarm som indikerte en mulig ammoniakklekkasje ble utløst i det amerikanske segmentet på Den internasjonale romstasjonen 14. januar omkring klokken 10.00 norsk tid.

Ammoniakk brukes som kjølevæske i romstasjonens kjølesystem. Også i gassform ved romtemperatur er stoffet giftig, og alarmen førte til at det amerikanske segmentet ble evakuert – stasjonssjef Wilmore (NASA) pluss de tekniske medlemmene Virts (NASA) og Christoforetta (ESA) fra Ekspedisjon 42 mannskapet forflyttet seg til det russiske segmentet og luken stengt.

Undersøkelser gjort av Kontrollsenteret i Houston tydet ikke på noen ammoniakklekkasje, og dette ble bekreftet da det evakuerte mannskapet, iført beskyttelsesmasker, fikk vende tilbake ved 21-tiden og tok prøver av kabinatmosfæren.

En indikatorfeil er den sannsynlige årsaken til alarmsignalet.

Video fra Astronomy Now som viser astronauter med gassmasker entre den amerikanske delen av romstasjonen etter ammoniakk-alarmen.

Russland trekker seg muligens fra samarbeidet om romstasjonen på sikt

Det er indikasjoner på at Russland har utsatt beslutningen om å være med på operasjon av Den internasjonale romstasjonen utover 2020.

Det var i januar 2014 NASA meddelte et politisk vedtak om fortsatt drift av stasjonen til 2014 og kanskje lengre. ESA har ennå ikke offisielt meddelt sitt syn, og Russland skulle egentlig ha tatt en beslutning i desember. Landets økonomiske situasjon er imidlertid vanskelig, hovedsakelig som følge av vestlige sanksjoner iverksatt etter krisen i Ukraina. Roskosmos har vært tvunget til å revidere romprogrammet for perioden 2016-2025, og senere i år forventes en ny langtidsplan for romvirksomheten.

I mai 2014 uttalte visestatsminister Dmitrij Rogozin at Russland kunne komme til å bruke sine ressurser på andre lovende romprosjekter. Slike lovende prosjekter kan være en egen romstasjon eller bemannet aktivitet på Månen. Den nye langtidsplanen vil trolig gi svar, men deltakelse i Den internasjonale romstasjonen er naturligvis fremdeles et alternativ.

Romtransport

Video viser plattformkrasjet til Falcon-9

SpaceX offentliggjorde 16. januar dramatiske videoopptak av forsøket på å myklande det første trinnet fra Falcon 9 raketten i CRS-5 oppskytningen 10. januar. Opptaket er uklart fordi det er gjort i mørke, men trinnet kommer ned i en omkring 45 graders vinkel med landingsleggene utfelt. Trinnet treffer ytterkanten av dekket på den flytende, selvdrevne og ubemannede landingsplattformen, og så vel landingsleggene og motorseksjonen som utstyr på plattformen blir smadret.

Elon Musk bekrefter at styringssystemet for de fire utfellbare gitterfinnene på trinnet gikk tomt for hydraulisk olje i landingsfasen, og gikk til gal posisjon. Den operative motoren nederst på trinnet forsøkte å kompensere, men et krasj var ikke til å unngå.

Neste forsøk skal gjøres i februar.

Video fra Associated Press med opptaket fra plattformlandingen.

Orbital kjøper nye russiske rakettmotorer

16. januar meldte den russiske industrigiganten RSC Energia at det var inngått en kontrakt med USAs Orbital Sciences Corp. om levering av RD-181 motorer til Antares bæreraketten. Her skal de erstatte omkring 40 år gamle ukrainske AJ-26 motorer (kjent som NK-33 i det sovjetiske månelandingsprogrammet) anskaffet, overhalt og prøvet av det amerikanske selskapet Aerojet Rocketdyne.

Kontraktsummen er på ca. 1 milliard dollar, og det dreier seg om 60 motorer med første levering i juni.

Kontrakten er en følge av av den mislykkede Antares-oppskytningen av et Cygnus fartøy til Den internasjonale romstasjonen 29. oktober i fjor. En foreløpig rapport fra granskningskommisjonen antyder at feilen oppsto i den ene av de to AJ-26 motorenes turbopumpe like etter start. Kontrollsenteret detonerte en sprengladning i Antares-raketten for å hindre skader i bebygget område.

Utprøving av romfergemotor til Space Launch System

RS-25, bedre kjent som romfergens hovedmotor, begynte 9. januar, i modifisert utgave, en serie statiske prøver ved NASAs Stennis Space Center ved Bay St. Louis i Mississippi.

Fire RS-25 D/E motorer skal benyttes i kjernetrinnet på SLS (Space Launch System) bærerakettene, der de vil utsettes for en lavere temperatur i det flytende oksygenet, et høyere inntakstrykk, en større startakselerasjon og høyere dysetemperaturer enn i romfergen.

Den modifiserte kontrollboksen vil blant annet tillate en bedre regulering av skyvkraft og drivstoff-blandingsforhold ut fra tilførte data om motorens helsetilstand.

Prøvekjøringen 9. januar varte i 500 sekunder. Neste prøve er berammet til april.

Kommunikasjon

Sir Richard Branson fronter ny serie kommunikasjonssatellitter

Sir Richard Branson blogget 15. januar om planer for opprettelse av det han kaller verdens største satellittkonstellasjon. Formålet med konstellasjonen av kommunikasjonssatellitter skal være å gi milliarder av mennesker tilgang til høyhastighets-internet og telefontjenester.

Selskapet OneWeb Ltd. skal ha ansvaret for anskaffelse, oppskytning og operasjon av de forholdsvis små satellittene. Oppskytningen skal foregå med Virgin Galactic´s LauncherOne system.

I bloggen opplyser Branson at Virgin Group og Qualcomm Inc. er de største investorene i OneWeb Ltd., og at han gleder seg til å samarbeide med OneWeb-grunnleggeren Greg Wyler og Qualcomm-styreformannen Paul Jacobs.

Dette betyr trolig at det dreier seg om et samarbeid med O3b Networks Ltd.

Eldre video fra Virgin Galactic med animasjoner av LauncherOne. (Ikke om OneWeb-satellittene)

Romforskning

Den havarerte britiske marssonden Beagle 2 funnet

Den britiske Beagle 2 landingsseksjonen fra ESAs Mars Express orbitalsonde er observert på Mars-overflaten etter 11 års leting. Bilder tatt med HiRISE High Resolution Imaging Science Experiment) kameraet på NASAs Mars Reconnaissance Orbiter indikerer at den er noenlunde intakt og befinner seg bare fem kilometer fra sentrum av 500×100 kilometer landingsellipsen. Landingsseksjonen har en utstrekning på bare to meter.

Beagle 2 ble separert fra Mars Express 19. desember 2003, og skulle ha landet forholdsvis mykt 25. desember ved hjelp av fallskjermer og gassposer.

Hva som gikk galt er ikke klarlagt, men bildene antyder at to av fire solcellepaneler ikke hadde åpnet seg, slik at en kommunikasjonsantenne ble  blokkert. En granskningskommisjon oppnevnt av ESA og forgjengeren til det som nå er UK Space Agency kritiserte blant annet prøveprogrammet og en svak kvalitetssikring, mens Beagle 2 ingeniørene har vært inne på bruken av mangelfulle data for Mars-atmosfærens tetthet.

Drivkraften bak Beagle 2, professor Colin Pillinger ved Open University i Milton Keynes, døde 7. mai 2014.

Video fra University of Leicester om Beagle 2 i forbindelse med funnet av den havarerte Mars-sonden.

Fortsatt samarbeid USA-Russland om Mars-sonder

Da NASA trakk seg ut av budsjettmessige årsaker (hovedsakelig kostnadsoverskridelser på James Webb Space Telescope), innledet ESA i 2012 et samarbeid med den russiske romorganisasjonen Roskosmos om ExoMars-programmet.  Hensikten med programmet er å utforske Mars-miljøet og muligheten for at liv en gang kan ha eksistert på planeten.

Med sanksjonene i kjølvannet av Ukraina-konflikten var det bekymring for at programmet ville bli berørt, men 13. januar, i et intervju med den russiske avisen Rossijskaja Gazeta, forsikret Sergei Savelev, nestleder i Roskosmos, at arbeidet blir fullført etter planen. Det betyr oppskytningen av to sonder, én i 2016 og én i 2018.

2016 sonden vil bestå av en del som fra bane rundt Mars skal studere planetens atmosfære – TGO (ExoMars Trace Gas Orbiter) – og en stasjonær landingsdel som separeres tre dager før ankomsten til Mars – EDM (Entry, Decent and Landing Demonstrator Module). Landingsdelen har fått navnet Schiaparelli, og blir bygget av ESA. TGO skal utstyres med fire instrumenter, hovedsakelig russiske, og skal plasseres i en elliptisk Mars-bane før den ender opp i en sirkelformet, ca. 400 kilometer høy, bane. Atmosfærestudiene gjelder spesielt gasser av mulig biologisk betydning, for eksempel metan.

I 2018 skal en russisk landingsseksjon levere et ESA-bygget kjøretøy til Mars-overflaten. Kjøretøyet vil få enkelte russiske instrumenter.

Begge oppskytninger skal skje med russiske Proton-raketter.

Animasjoner av ExoMars. (Ukjent opprinnelse, lagt ut av russisk kilde.)

Astronomi

Vår galakse kan likevel ha spiralarm

Det var den amerikanske astronomen Stephen Alexander som i 1852 hevdet at Melkeveien er en spiralgalakse.

I lang tid trodde man at den hadde fire armer med stjerner og stjernedannende gasser som strakte seg utover i et spiralmønster, men i 2008 indikerte data fra Spitzer-romteleskopet at galaksen vår har to armer og en sentral stav. Nå har en gruppe astronomer fra et observatorium i Nanjing, Kina, antydet at én av de to armene er lengre enn man tidligere hadde antatt – den strekker seg faktisk rundt hele galaksen. Armen bærer navnet Scutum-Centaurus.

Astronomene Thomas Dame og Patrick Thaddeus fra Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics skal alt i 2011 ha vært inne på noe av det samme.

Hittil høyeste digitale oppløsning på astronomisk kamera

Det største digitale kameraet hittil har akkurat passert en milepæl i utviklingen, og har fått en Critical Decision 2 godkjennelse fra US Department of Energy. I august 2014 ble kameraet tildelt byggestøtte fra National Science Foundation, og det virker nå som om muligheten er tilstede for bruk i 2022.

Kameraet har en oppløsning på 3200 megapiksler, og skal knyttes til LSST (Large Synoptic Survey Telescope) på toppen av Cerro Pachón i Chile. Ifølge astronomene vil det kunne avdekke hittil utilgjengelige detaljer ved universet.

Diverse

Ny artikkel om mulige råstoffer på månen

Artikkelen ”Lunar Resources: A Review Paper” i tidsskriftet Progress in Physical Geography tar opp temaet økonomisk grunnlag for gruvedrift på Månen. Forfatter er Ian Crawford, professor i planetvitenskap og astrobiologi ved Birkbeck College i London.

Crawford mener i utgangspunktet at det er vanskelig å identifisere ett enkelt stoff tilstrekkelig verdifullt for en drivverdig industriell virksomhet på Månen. Men han hevder også at himmellegemet kan by på et rikt utvalg av råmaterialer som kan være av potensiell økonomisk interesse.

Når det gjelder helium 3, den stabile heliumisotopen som solvinden gjennom milliarder av år har tilført måneoverflaten og som, gjennom reaksjon med deuterium vil kunne brukes i fremtidens fusjonsreaktorer for strømproduksjon, uttrykker han skepsis fordi den er en begrenset ressurs; ”Dagbruddutvinning over hundrevis av kvadratkilometer ville gi oss store mengder helium 3,” skriver han. ”Men den er som kull og olje – brukt er den borte for alltid.”

Midler til å løse verdens fremtidige energiproblemer vil bedre kunne brukes på utvikling av virkelig fornybare kilder på Jorden, fremholder Crawford, men han tar forbehold om mengdeanslagene for helium 3 på Månen, for de er basert på Apollo-prøvene medbragt fra stort sett lavtliggende områder. Akkurat som med hydrogen kan det finnes langt mer nær polene, forklarer han. Det er for øvrig viktig å bringe på det rene hvor meget vann som er bundet opp i Månens polare kratre. Bedre kjennskap til mengder av sjeldne jordarter ville også være nyttig.

Det er mulig at vi ved grundigere utforskning ville finne høyere konsentrasjoner av slike stoffer som uran og thorium – pluss andre grunnstoffer vi ikke er klar over – i mindre, geografisk avgrensede områder, fortsetter Crawford. Og han peker på høyverdi-grunnstoffer i platina-gruppen. Men hvis vi bare er interessert i slikt, bør vi trolig heller rette blikket mot asteroidene. På den andre siden vil asteroide-nedslag på Månen kunne bli en bonus.

I det hele tatt, selv uten helium 3 begynner vi å betrakte Månen som økonomisk interessant på sikt.

Vi trenger altså mer informasjon. Noe vil kunne skaffes av NASA-sonden Resource Prospector Mission, som planlegges skutt opp i 2018. Andre prosjekter er under utvikling i privat regi.

Utmerkelse til tysk astronaut

Den tyske ESA-astronauten Alexander Gerst var, sammen med Reid Wiseman (NASA) og Max Suraev (Roskosmos), 166 dager i rommet frem til 10. november 2014. Så å si all tiden ble tilbragt i Den internasjonale romstasjonen, der han arbeidet med over hundre eksperimenter og undersøkelser. Gerst hadde også oppgaver på utsiden av stasjonen – 7. oktober var han utenfor i over seks timer for å utføre vedlikeholdsarbeid.

For innsatsen ble han 13. januar av Tysklands president Joachim Gauck tildelt en høy utmerkelse under en seremoni der blant andre ESAs generaldirektør Jean-Jacques Dordain var tilstede.

Intervju på tysk med Alexander Gerst på romstasjonen i forbindelse med at han mottok prisen Westfälischen Friedens 2014.

Britisk sangerinne og skuespiller blir turist på romstasjonen

Den engelske sangerinnen og skuespillerinnen Sarah Brightman (54) har nylig reist til Russland for å begynne treningen med henblikk på en ti dagers romferd med ca. en ukes opphold i Den internasjonale romstasjonen. Treningen vil foregå i perioder av til sammen ni måneders varighet hovedsakelig ved Gagarin kosmonaut-treningssenteret utenfor Moskva.

Meldingen tyder på at det amerikanske selskapet Space Adventures tar opp ”Spaceflight Participant” virksomheten igjen. Siste deltaker i dette programmet var den canadiske Cirque du Soleil grunnleggeren Guy Laliberte, som i september/oktober 2009 var oppe i 11 dager. Den gang var prisen omkring 32 millioner dollar. Nå later den til å være ca. 52 millioner dollar.

Ferden ble annonsert 10. oktober 2012. ”Det handler om å realisere mine mål og drømmer,” uttalte Sarah Brightman.

– I prinsippet fungerer dette omtrent som en sykkelpumpe, sier ingeniør og prosjektleder Edgar Kvernevik i Kvernevik Engineering.

I to år har selskapet samarbeidet med idehaver og gründer Geir Arne Solheim i Havkraft om utviklingen og byggingen av bølgekraftverket. Nå er det ferdig installert i en tidligere fiskebåt.

Men hvordan kan en fiskebåt fungere som en gigantisk sykkelpumpe?

Den utfordringen har utviklerne løst gjennom å utstyre båten med fire store kamre i baugen. Når bølgene møter båten, stiger vannivået i kamrene. Da oppstår det et luftrykk som driver fire turbiner, én for hvert kammer.

I tillegg vil båtens stampebevegelse bidra til å skape lufttrykk i kamrene når bølgene er store. Utformingen av kamrene gjør at de virker på forskjellige bølgehøyder. Det gjør at energien utnyttes svært godt.

– På den måten produserer dette kraftverket strøm ved hjelp av det som kalles svingende vannsøyle. Det eneste vi må gjøre er å ankre det opp på svai, så det kan dreie seg med vind og strøm, i et havområde med nok bølger. Alt skal fjernstyres fra land, forklarer Kvernevik.

Kjent prinsipp – nytt bruksområde

Havkraft, som står bak den originale løsningen, holder til på Raudeberg i Nordfjord. Her har gründer Solheim jobbet i mer enn 15 år med bølgekraft. Nå har de fått støtte fra Innovasjon Norge til å realisere ideen sin.

Prinsippet med såkalt svingende vannsøyle er kjent fra før. Å plassere bølgekraftverket i en fiskebåt er det imidlertid ingen som har gjort tidligere.

– I tillegg har det flytende kraftverket fått et spesielt forankringssystem som gjør at det hele tiden møter de innkommende bølgene. På denne måten sikres optimal angrepsvinkel mot bølgekraftverket hele tiden, forklarer Kvernevik.

Full kontroll på energiproduksjonen

En av aktørene som har bidratt er Marintek, som har utviklet en matematisk modell av kraftverket og kjørt en rekke simuleringer på bakgrunn av denne. Dette har gjort at man har større kontroll på hvor mye energi som faktisk kan hentes ut fra bølgene. Prosjektet er utviklet basert på både analyser, modellforsøk og fullskala simuleringer:

– Ved å bruke simuleringer og dynamiske analyser sammen med modellforsøk, har vi unngått å gå rundt grøten mange ganger med modeller i flere skalaer, som er det vanligste. Dette har vi spart både tid og penger på, sier Kvernevik.

– I dag har vi en fullskalamodell som er produsert og utplassert.

Beregningene fra Marintek viser at det er mulig å produsere 320 000 kilowattimer i løpet av et år. Det tilsvarer energi til cirka 15–20 husstander.

– Nå skal det kjøres en rekke tester i havet, som vil gi Havkraft erfaring med drift i relevante omgivelser, sier Jørgen Hals Todalshaug i Marintek.

Testene vil i tillegg gi måleresultater som kan brukes til å forbedre og kalibrere regnemodellen slik at denne blir mer nøyaktig.

Avansert ingeniørkunst

Selv om prinsippet bak kraftverket er enkelt, er det mye og avansert ingeniørkunst om bord:

Ingen av de bevegelige delene i kraftverket er i direkte kontakt med saltvannet. Det eneste som beveger seg er turbinen, og den står på toppen av dekket. Dessuten er den konstruert slik at den går samme vei uansett om luftstrømmen er på vei inn eller ut.

I skrivende stund er båten ved Stadlandet, hvor Stadt Wind har konsesjon til testing av fornybar kraft.

Årsmiddelvinden i området ligger på 11 meter i sekundet,  noe som er høyere enn noen andre steder i Norge og Nordsjøen for øvrig. Dette bør bety at området er godt egnet for utnytting av fornybar kraft basert på vind og bølger. 

I de langsiktige prosjektplanene ligger også muligheten for å kombinere det flytende bølgekraftverket med vindturbiner.

Resultatet skal bli hydrogen

– Først skal vi teste modellen vi nå har bygget, for å se at strømproduksjonen går som planlagt. Så skal vi installere et hydrogenproduksjonsanlegg om bord i fartøyet, slik at strømmen som blir produsert kan lagres i form av hydrogengass. Dette har vi stor tro på vil bli framtidas drivstoff for biler, sier Kvernevik

Deretter er planen å bygge et anlegg som kan produsere opp mot 1000 kilowatt (1 megawatt). Dette gjøres ved å plassere fem tilsvarende moduler sammen på et større skip eller en spesialdesignet lekter.

Til slutt skal det bygges en halvt nedsenkbar plattform med et bølgekraftverk på 4 megawatt med en 6 megawatts vindturbin på toppen.

Hvor tilfredse er brukerne med seks av Norges største medieaktører? Og hva er det som i størst grad påvirker hvor fornøyde norske mediebrukere er?

Svarene foreligger i Norsk Kundebarometers medieundersøkelse 2014.

311 mediebrukere har vurdert seks av Norges største medieaktører. Hver av medieaktørene er vurdert av 100 aktive brukere. De har blitt bedt om å si sin mening uavhengig av hvilken medieplattform de bruker. Det vil si om de bruker TV, PC, nettbrett, mobil eller radio.

Tre på topp – tre på bunn

Aftenposten, NRK og Dagens Næringsliv har de mest fornøyde brukerne. Aftenposten oppnår en score på 75 av maksimalt 100 oppnåelige poeng. Like etter kommer NRK og Dagens Næringsliv.

Det er et stort fall ned til de neste på listen. VG og TV2 oppnår henholdsvis 62 og 61 poeng. Det innebærer at mediebrukerne bare er middels tilfreds med hva de opplever.

Dagbladet har klart misfornøyde brukere, og får bare 57 brukertilfredshetspoeng av 100 oppnåelige.

– Dette er en bransje med store forskjeller fra de beste til den dårligste, sier Pål Rasmus Silseth, som er prosjektleder for Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI.

Her er rangeringen av brukertilfredshet blant mediehusene som er med i undersøkelsen:

Aftenposten    75
NRK               73
DN                 70
VG                 62
TV2                61
Dagbladet       57

Kvalitet trumfer underholdning

Medieundersøkelsen 2014 har undersøkt hvilke faktorer som i størst grad påvirker hvor fornøyde mediebrukerne er. Er det journalistikk av høy kvalitet? Er mediekonsumentene mest opptatt av nytteverdi? Eller er det underholdning som fenger mest?

– Studien viser at journalistikk av høy kvalitet påvirker brukernes tilfredshet mest, sier Silseth.

Deretter følger nytteverdi. Underholdning gir minst utslag på mediebrukernes tilfredshet, og påvirker lite sammenlignet med de to andre faktorene.

Journalistikk skiller de beste fra de dårligste

NRK, Aftenposten og Dagens Næringsliv får best skussmål for journalistikk av høy kvalitet fra sine brukere. De får en score på henholdsvis 80, 78 og 77 (av maksimalt 100 poeng) når brukerne blir bedt om å vurdere “I hvilken grad oppfatter du at XX til å levere journalistikk av høy kvalitet».

TV2 får 62 poeng, mens VG og Dagbladet nærmest får strykkarakter for kvaliteten på sin journalistikk med henholdsvis 56 og 54 poeng.

– Her oppnår de tre vinnerne, NRK, Aftenposten og DN til dels svært gode resultater, mens brukerne regelrett gruser de tre andre, fremholder Silseth.

Aftenposten best på nytte

Aftenposten får 77 poeng for å levere et innhold som er nyttig, slik det vurderes av brukerne. Dagens Næringsliv får her 73 poeng mens NRK får 71 poeng.

VG, TV2 og Dagbladet får svært dårlige resultater for opplevd nytteverdi med henholdsvis 57, 57 og 48 brukertilfredshetspoeng.

NRK mest underholdende

NRK oppnår 69 av 100 mulige poeng for opplevd underholdningsverdi. Her får TV2 64 poeng og VG 63 poeng.

Aftenposten og Dagbladet oppfattes ikke som spesielt underholdende, og må nøye seg med 57 poeng. DN oppfattes som minst underholdende, og må her nøye seg med 49 poeng.

Lojale mediebrukere

Pål Rasmus Silseth har et trøstens ord til de som kommer dårlig ut i denne undersøkelsen. Selv om Dagbladets brukere langt fra er fornøyde, oppgir de fleste at det er sannsynlig at de kommer til å fortsette som brukere.

NRK har de mest lojale mediebrukerne fulgt av Aftenposten og VG. Dagbladet får dårligst uttelling på lojalitet, men en score på 79 indikerer at det ikke er noen overhengende fare for at de stikker av med det første.

Medieundersøkelsen 2014: Lojalitet:

NRK               91
Aftenposten    87
VG                 84
TV2                84
DN                 80
Dagbladet       79

På oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet har forskere fra Sintef evaluert den nye meldeordningen fra 2011. Departementet har ønsket å undersøke om den nye ordningen gir bedre pasientsikkerhet, og om meldingene kan brukes til å avklare årsaker til svikt og forebygge at tilsvarende skjer igjen.

Tidligere ble varsling av uønskede hendelser innen spesialisthelsetjenesten sendt til Statens helsetilsyn, men ordningen ble lagt om for noen år siden fordi man mente det foregikk en underrapportering.

I den nye ordningen sendes meldingene til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hensikten var å ha fokus på læring av feil, og at meldingene skulle frikobles tilsyn og redsel for sanksjoner.

Stor økning, men svakheter

I 2010 var det cirka 2000 meldinger, mens det kom inn 9500 i 2013. Økningen kan, ifølge forskerne, skyldes både anonymisering av meldingene, en overgang fra papir til digitalt, og at det ble kjørt kampanjer som har gitt stor oppmerksomhet rundt pasientsikkerhet.

Men ut fra intervjuer med ledelse og ansatte ved flere helseforetak og via skriftlige tilbakemeldinger fra kvalitetsenhetene ved foretakene, kan forskerne vise til flere svakheter.

– En del av kriteriene som er satt for hva som skal meldes, gir rom for tolkning og de blir også tolket ulikt, sier prosjektleder Jan Lippestad ved Sintef.

Han trekker fram en formulering som at «det skal meldes fra om hendelser som kunne ha ført til skade».

– Dette tolkes ulikt. Dersom en lege for eksempel forordner feil medisin eller dose, og dette gis pasienten, er det enighet om meldeplikt.

– Men ved sykehusene er det innført kontrollrutiner som skal hindre en slik feilmedisinering, og om det da avdekkes feil, blir folk i tvil: Skal det da meldes inn «fordi det kunne ha ført til skade på pasienten»? Kontrollrutinene fungerte jo som forutsatt, sier Lippestad.

Fraværende pasienter

I den nye meldingen stilles det krav til helseforetakene om at pasientene skal trekkes sterkere inn i tjenestetilbudet. Sintef-forskerne synes det derfor er et paradoks at det er etablert en meldeordning der ikke pasienten er tatt med – bortsett fra at hun eller han, eller pårørende, skal varsles om hva som har skjedd. I meldeordingen går meldingene direkte fra helsepersonell til Kunnskapssenteret.

– Dagens meldeordning bidrar lite til brukerinvolvering og hendelsene sees i liten grad i et pasientperspektiv. Det står for eksempel i kriteriene at «skader innenfor normal risiko ikke skal meldes».

– Men én ting er å se ting fra et fagperspektiv, en annen ting er hva pasientens opplever. Vi vil tro at for pasienten vil en hendelse oppleves like urovekkende og ille om den ligger innenfor «normal risiko» eller ikke, sier Lippestad.

Ingen alvorlige systemsvikt?

Da den nye meldeordningen ble satt i funksjon i juli 2012, var man oppmerksomme på at det kunne skje alvorlige systemsvikt. Derfor ble det lagt til et femte ledd i bestemmelsene for meldeplikt til Kunnskapssenteret. Her står det at ved mistanke om denne type svikt, skal Kunnskapssenteret varsle Statens helsetilsyn.

Rapporten viser til at blant de 9500 meldingene som kom inn det første hele driftsåret i 2013, er ikke en eneste melding om systemsvikt videresendt til Statens Helsetilsyn.

– Dette stiller vi – og flere av dem vi har snakket med, oss tvilende til, sier Lippestad.

Han stiller seg spørrende til om metodene er gode nok til å avdekke alvorligheten i en enkelthendelse, og om de klarer å sette enkelthendelsen inn i en kontekst.

– Det er nødvendig å kunne lage bedre årsaksanalyser. For hvor inntreffer hendelsen som gir fatale følger? Slik metodekunnskap finnes, men det er et tidkrevende arbeid siden et behandlingsforløp kan involvere mange avdelinger og faggrupper i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Slutt på tilbakemeldinger

Fra starten av var det slik at Kunnskapssenteret skulle gi tilbakemelding til hver melding som kom inn.

– Dette måtte senteret endre på grunn av volumet på meldinger som strømmet inn. Det var ikke kapasitet til å svare, og svarene ble for dårlige. Helseforetakene har derfor sett liten nytteverdi i tilbakemeldingene som Kunnskapssenteret har gitt på enkelthendelser, sier Lippestad.

Sintef-forskerne mener derfor at Kunnskapssenteret heller bør konsentrere seg om å lage gode læringsnotater der de samler likelydende meldinger, vurderer tidligere forskning og internasjonale studier om emnet, og skisserer ulike tiltak for å rette på situasjonen.

Ifølge rapporten får Kunnskapssenteret gode tilbakemeldinger på slike læringsnotater.

– Oppsummerende må vi vel konstatere meldeordningen ennå er i en innkjøringsfase, og at det fortsatt skjer en underrapportering av uønskede hendelser. Vi mangler kunnskap om det er systematiske skjevheter i hvilke hendelser som meldes inn.

– Praksisen for meldinger er varierende og dette går ut over kvaliteten på data som Kunnskapssenteret forvalter og bruker i sine analyser. Vi vet heller ikke i hvilke grad læringsnotatene blir tatt i bruk og bidrar til forebygging – og på det viset gir bedre pasientsikkerhet, avslutter Jan Lippestad.

Referanse:

Lippestad m.fl: Evaluering av meldeordning om uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten (pdf), rapport fra Sintef teknologi og samfunn, 2014.