Det skal bli mindre svindel på Facebook

Facebook tar stadig nye grep for å rydde opp i nyhetsstrømmen og eliminere spam, samt annet uønsket innhold.

Det nyeste initiativet tar sikte på å fjerne mest mulig juks, svindel og andre innlegg som fremstår som usanne.

Det Facebook definerer som svindel er innlegg som forsøker å friste brukerne til å klikke for å for eksempel vinne noe, eller innlegg som har bevisst forfalsket innhold. Slike innlegg som deles av brukere får gjerne mye negative kommentarer, med lenker til nettsteder som avslører juks. Brukere som deler denne type innhold pleier å slette disse når de innser at inneggene er usanne.

Dermed er det mulig for brukere som oppdager innlegg som åpenbart inneholder falsk informasjon å merke dem som dette. Når man klikker for å skjule et innlegg kan man betegne det som en «hoax».

Når flere merket et innlegg som falskt, eller sletter det aktuelle innlegget, vil nyhetsstrømmen ta det i betraktning og redusere distribusjonen av det. Mange rapporter om et innlegg vil føre til at det merkes offentlig som useriøst.

Det er også mange som deler satirisk innhold på Facebook, og denne type innhold skal forbli trygt – ifølge Facebook pleier de fleste å være klare over at det er satire, og rapporterer det ikke i like stor grad.

Nok et bratt år for IBM

Det er tungt å snu en 104 år gammel supertanker. IBM er inne i en stor forvandling, men utfordringen for toppsjef Ginny Rometty er at inntektene har falt i elleve kvartaler på rad.

Tallene for 2014 er nå klare. De viser at omsetningen er ned 6 prosent til 92,8 milliarder dollar. Resultat etter skatt falt 7 prosent til 15,8 milliarder dollar.

Aksjekursen til IBM er ned 3 prosent i utvidet børshandel.

Det er de tradisjonelle forretningsområdene som sliter. Maskinvare er en hodepine. Inntektene fra Power-systemer er ned 13 prosent for året. Stormaskin eller System z er ned 26 prosent. Lagringssystemer er ned 8 prosent.

Omsetningen fra IBMs to tjenesteavdelinger, Global Technology Services (drift og infrastruktur) og Global Business Services (IT-konsulent) er redusert med henholdsvis 3,7 og 3,1 prosent. Programvare-inntektene falt 1,9 prosent.

Da går det bedre med IT-gigantens satsing på nye forretningsområder og jakt på høyere marginer. Her er det lyspunkter.

Det inkluderer nettskyen, analyse, mobil og sosial samhandling og sikkerhet, som samlet genererte 25 milliarder dollar i fjor og opp 16 prosent siste år. Disse nyere satsingsområdene utgjør nå 27 prosent av IBMs samlede inntekter.

Samarbeidet med Apple om å tilby IBMs programvareportefølje som iOS-apper, en satsing døpt MobileFirst, har ifølge selskapet fått en solid start. Mobil som forretningsområde har tredoblet omsetningen det siste året.

Her må nevnes også strategiske samarbeid med Twitter, SAP og kinesiske Tencent. Foruten dette er det investeringene i BlueMix, en åpen «platform as a service» og IBMs globale nettsky Softlayer (infrastruktur levert som skytjeneste) og Watson-initiativet som representerer det nye IBM.

Selger unna lavmargin
Siste året har de kvittet seg med x86-servere (System x) og Customer Care BPO. De har også solgt unna halvlederproduksjonen som fremstilte prosessorer med tap. Disse tre enhetene omsatte for 7 milliarder dollar i 2013, med et samlet underskudd på 0,5 milliard dollar.

På denne måten har IBM både redusert kostnadsbildet, antall ansatte og omsetningen, men samtidig sørget for økt lønnsomhet. Samtidig rekrutterer de annen kompetanse, typisk i vekstområdene. IBM ansatte over 45.000 nye medarbeidere i fjor.

Driftsresultatet i siste kvartal er ned 12 prosent til 24,1 milliard dollar. IBM fremholder at 10 prosentpoeng av dette skyldes nedsalget, samt valutasvingninger, i praksis svak dollar.

Hvis de tre solgte virksomhetene holdes utenom falt driftsresultatet mer beskjedne 2 prosent.

Denne app-en skal til Spania

En mobil-app for bygningsbransjen er Norges bidrag til en global konkurranse om verdens ypperste applikasjon.

IT-gründer Tom-Erik von Krogh-Martinsen har etablert bedriften Checkd, som utvikler stadig nye funksjoner i app-en med samme navn.

Hovedfunksjonen er at instruksjoner om oppgaver og feilretting i oppføring og vedlikehold av bygninger faktisk blir gjennomført uten feil og forsinkelser.

Les mer: Reduserer feil og sløsing i byggebransjen

Gründeren meldte sin app på den norske delkonkurransen av App Circus i regi av App Academy og ble juryens favoritt.

Neste skritt er finalen av Mobile premier awards parallelt med mobilbransjens store konferanse Mobile world congress i Barcelona i mars.


SPENT GRÜNDER: Tom-Erik von Krogh-Martinsen tror på god effekt av å få app-en og oppstartsbedriften Checkd eksponert i finalerunden av Mobile premier award.

Dette gir von Krogh-Martinsen store forventninger.

– Tidligere prisvinnere har opplevd at det virkelig har tatt av etter slik oppmerksomhet, sier han.

Et eksempel er Mcash, som kom til finalen for to år siden.

Les mer: Betal burger’n med mobilen

Spre merkenavnet
– Vi forventer at merkenavnet blir mer kjent, og det er viktig for oss, sier han til digi.no.

Mcash sikret seg finaleplass i 2013.

– Hvorfor det?

– For å ha lønnsomhet og tjene penger, kunne vi ha klart oss i Norge og det norske byggemarkedet. Det er nok av feil og sløsing med tid å ta tak i her. Men etter å ha sett på både resten av Europa og Asia, har jeg oppdaget at bransjen der har de samme problemene som her hjemme. Så mulighetene våre er så mye større enn hjemmemarkedet, svarer von Krogh-Martinsen.

Les mer om arbeidet med å skape fotfeste i Asia.

Nye nettverk
I den norske konkurransen konkurrerte bygningsapp-en mot et titalls andre digitale verktøy.
En jury avgjorde vinneren.

I mars blir det en kamp mot 15 andre finalister som har vært gjennom lignende nasjonale runder rundt om i verden.

– Dette er en mulighet til å få eksponert seg for mulige partnere, investorer og et relevant nettverk, sier Anders Krokfoss hos Microsoft Norge. Han satt i juryen i den norske kåringen og leder selskapets arbeid med utvikling av tjenester i samarbeid med kundebedrifter.

Han mener det kan være avgjørende for en oppstartsbedrift som Checkd å spre merkenavnet sitt på denne måten.

– De kan bygge seg større nettverk og treffe på andre nettverk som gir nye kunder og mange andre muligheter, mener Krokfoss.

iOS-Chrome er nå mye bedre

Chrome-nettleseren på iOS-enheter har lenge vært et godt alternativ til Safari, blant annet takket være den solide Google-integrasjonen og synkroniseringen.

Nå får også nettleseren en av de største oppdateringene på iOS-plattformen noensinne, som blant annet bringer den nærmere Android-plattformen hva design angår.

Nye Chrome (versjon 40) bruker nå nemlig Material Design-stilen til Google, som selskapet innførte i fjor høst på mange av sine produkter.

Det betyr at visuelle elementer som adressefeltet, knapper og faner er litt mer skarpe i kantene og flatere.

Material Design har blitt rullet ut på flere av Google-apper både på iOS og Android etter hvert, og meningen er at designet skal være likt på tvers av enhetene og operativsystemene.

En annen nyhet som er verdt oppmerksomhet er at den nye versjonen av nettleseren støtter handoff, det vil si at man skal kunne overføre aktiviterer fra Chrome på iOS 8 til nettleseren på en Mac (Yosemite kreves). Man kan for eksempel sende en fane til den nettleseren man har satt opp som standard på OS X, også Safari. Skal man sende innhold fra Mac til iOS, må man imidlertid bruke Chrome.

Google forteller at den nye versjonen også har støtte for iOS 8 og iPhone 6-skjermene, men begge ble opprinnelig implementert tidligere i høst. Vi regner med at støtten er rett og slett bedre, og våre subjektive inntrykk på en iPhone 6 Plus tyder på at ytelsen er nokså merkbart forbedret.

Dette er de verste passordene

SplashData, en leverandør av sikkerhetsprogramvare, siden 2011 kommet med en liste over de vanligste passordene. Dette er gjort ved å analysere 3,3 millioner passord som ble avslørt gjennom de mange lekkasjene av innloggingsinformasjon som skjedde i 2014. I undersøkelsen har selskapet konsentrert seg om passord som antas å tilhøre brukere i Nord-Amerika og Vest-Europa, selv om også russiske brukere ble sterkt ramme av slike lekkasjer i fjor.

De to mest brukte passordene er de samme som har toppet listene helt siden 2011. Mange mener tydeligvis at passordet 123456 er komplisert nok til at andre ikke vil kunne gjette det. I praksis er det kanskje noe av det første uvedkommende vil teste dersom de forsøker å få tilgang til kontoen. I alle fall når man vet at så mange bruker nettopp dette passordet.

Passordet password, som ligger på andre plass, er ikke særlig mye bedre.

Mange ser nå ut til å mene av passordet 123456 er litt vel vanskelig å huske eller å skrive inn. Derfor har passordet 12345 klatret 17 plasser det siste året, til tredje plass.

Helt nye passord på topp 25-listen er 696969 og batman.

Enkle mønstre
– Passord som er basert på enkle mønstre på tastaturet forblir populære uavhengig av hvor svake de er, sier Morgan Slain, administrerende direktør i SplashData, i en pressemelding.

– Alle passord som bare består av sifre, bør unngås, spesielt dersom de er i rekkefølge. Etter hvert som nettsteder krever sterkere passord eller kombinasjoner av bokstaver og sifre, er lengre tastatur-mønstre i ferd med å bli vanlige passord, og de er fortsatt ikke sikre, sier Slain.

Eksempler på slike passord er qwertyuiop, den øverste raden med bokstaver på tastaturet, eller 1qaz2wsx, de to første kolonnene med siffer- og bokstavtaster til venstre på tastaturet.

Man verken bruke favorittidretten, favorittlaget eller fødselsåret i passord. Heller ikke navn på barna. Det er mange eksempler på dette blant de hundre mest brukte passordene. Det samme er også navn på hobbyer, kjendiser, filmer og biler, i tillegg til banneord.

SplashData har i år samarbeidet med forskeren Mark Burnett om listen.

– Den dårlige nyheten fra forskningen min er at fjorårets vanligste passord er temmelig sammenfallende med tidligere år. Den gode nyheten er at det ser ut til at flere er i ferd med å bevege seg vekk fra disse passordene. I listen for 2014 representerer de 25 vanligste passordene omtrent 2,2 prosent av passordene som har blitt avslørt. Selv om dette fortsatt er skremmende, er det den laveste andelen jeg ser sett i nyere undersøkelser, sier Burnett.

SplashData kommer med en del generelle råd om passordsikkerhet. For det første bør passord består av minst åtte tegn av ulike typer, både små og store bokstaver, sifre og gjerne også spesialtegn. Man bør unngå å bruke samme brukernavn og passord på tvers av flere tjenester. Det aller beste, ifølge SplashData, er å benytte et passordverktøy som både genererer vilkårlige passord og sørger for at brukeren automatisk logges inn på webtjenestene de tilhører. Ikke overraskende er det nettopp et slikt produkt SplashData tilbyr. Men det finnes også mange alternativer.

Totrinns innlogging
SplashData nevner det ikke, men generelt bør man også benytte totrinnsautentisering ved innlogging på tjenester som tilbyr dette. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig å ha brukernavnet og passordet. I tillegg trenger man for eksempel et engangspassord. De aller fleste nettbanker og offentlige nettjenester har i dag totrinnsautentisering, enten med BankID eller andre løsninger. Men også mange andre tjenester støtter noe tilsvarende. Men stort sett må brukeren selv be om at det aktiveres.

Også i slike tilfeller er det viktig å benytte et passord som andre, inkludert datamaskiner, ikke enkelt kan gjette. Men med én eller flere ekstra sikkerhetsfaktorer er inntrengeren også nødt til å få tak i noe bruken har, for eksempel mobiltelefonen eller en kodebrikke, for å kunne logge seg på.

Man bør heller ikke avsløre passordet for andre, og i alle fall ikke på tv, slik som i opptaket nedenfor.

Kraftig vekst for Netflix

Netflix gjør det godt, basert på deres ferske resultater for 2014.

Strømmetjenesten har gått forbi forventningene til Wall Street og leverer fint overskudd og fin vekst i antall abonnenter.

Ifølge deres tall har Netflix nå 39,1 millioner amerikanske abonnenter og 18,2 millioner internasjonalt. Veksten utenfor USA har vært betydelig, blant annet fordi store europeiske land som Frankrike og Tyskland fikk tjenesten i løpet av 2014. Veksten i hjemmemarkedet var litt mindre, men innenfor forventninger, og Netflix sier likevel at de regner med å fortsette å vokse også i USA. De forventer å passere 61 millioner medlemmer globalt i løpet av første kvartal 2015.

Det er imidlertid ekspansjonsplaner internasjonalt som er de mest spennende. Per i dag finnes Netflix i rundt 50 land, i hovedsak i Nord- og Sør-Amerika, og naturligvis i et utvalg europeiske territorier. Netflix-sjefen Reed Hastings forteller at Australia og New Zealand vil få sine Netflix-utgaver i løpet av første kvartal 2015, og den store planen er å omfatte hele 200 land i løpet av 2017. Dette vil fullføre deres globale ekspansjon, står det i meldingen fra sjefen.

Et annet viktig område er egenproduksjoner, som er etter hvert blitt mye omtalt og møtt med gode tilbakemeldinger. Netflix forventer tre ganger så mye eget innhold i 2015 enn i 2014, tilsammen 320 timer med egne serier, filmer, komedier og dokumentarer. Kampen om egenprodusert innhold tilspisser seg, da Amazon nylig også bekreftet at de vil produsere egne spillefilmer i tillegg til serier. Amerikanske og kanadiske seere vil også kunne se den mye omtalte Sony-komedien «The Interview» fra og med førskommende helg.

Google investerer tungt i SpaceX

SpaceX, romfartsselskapet som Tesla Motors-sjef Elon Musk grunnla i 2002, kunngjorde i går at Google og Fidelity Investment til sammen har investert en milliard dollar i selskapet.

Samlet har de to nye investorene en eierandel på i underkant av ti prosent av SpaceX, som nå verdsettes til 10 milliarder dollar.

Selskapet opplyser at tilskuddet vil bli brukt til ytterligere innovasjon innen områdene romtransport, gjenbruk og satellittproduksjon.

Som digi.no skrev om tidligere denne uken, planlegger SpaceX å bygge en hel sverm av mikrosatellitter som skal kunne gi internett-tilgang over det meste av kloden. Det er ventet at dette vil koste omtrent ti milliarder dollar å bygge ut.

Fortsatt i luften
Det som er litt spesielt med investeringen til Google, er at et slikt satellitt-nettverk vil være en konkurrent til selskapets eget ballongprosjekt, Project Loon, i tillegg til Google-eide droneprodusenten Titan Aerospace.

Dette er ikke prosjekter som Google nå planlegger å legge på hylla, for så sent som i forrige uke sendte selskapet et brev til FCC, det amerikanske teletilsynet, hvor selskapet argumenterer for at frekvensområder som FCC nå har begynt å se nærmere på, fra 24 til 43,5 GHz, kan være godt egnet for trådløst bredbånd levert fra luftbårne plattformer.

Ifølge Wall Street Journal, som omtaler brevet, har slike frekvensområder tidligere blitt ansett som uegnet for mobile tjenester, men i oktober i fjor kunngjorde FCC at nye teknologier utfordrer denne antakelsen og har potensial til å gi dramatisk økte bredbåndshastigheter.

Dette overtar for HD-voice

LAS VEGAS (digi.no): Ikke før har Telenor fortalt oss at neste generasjon telefonlyd blir det vi kaller HD Voice så banker noe nytt og bedre på døra. Nå kommer EVS – Enhanced Voice Services.

HD Voice, eller AMR-WB som er den egentlige betegnelsen på kodeken som komprimerer og dekomprimerer stemmen under visse betingelser i 3G-nettet, er den som skal bære stemmen vår når VoLTE (Voice over LTE) blir klart senere i år.

Stort sprang
AMR-WB er et stort fremskritt i lydkvalitet når vi sammenlikner med den smalbåndsversjonen AMR-NB vi har vært vant til. Den utvider frekvensområdet fra 300 til 3400 Hz til fra 50 til 7000 Hz. Det er svært hørbart og gjør at man kan tydelig høre forskjell når noen staver f og s. Det er ikke så lett når 3400 Hz er øverste frekvens.

Det hører også med i bildet at samplingsraten, det vil si antall ganger i sekundet det tas en måling av den analoge lyden som grunnlag for digitalisering er doblet fra 8.000 til 16.000. På en CD er samplingsraten 44.000.

Les også: 4G-data er bare begynnelsen


Mye bedre kvalitet 1: Den nye talekodeken er grundig testet med forsøkspersoner som har klassifisert lyden fa 1 til 5. En er svært dårlig kvalitet og 5 er helt perfekt. Når man passerer 15 kbit/s er det i praksis ikke mulig å høre forskjell på EVS or originallyden.

Nok er stort sprang
Selv om AMR-WB kan virke nytt er det lenge siden kodeken ble utviklet. Men den teknologiske utviklingen står som kjent ikke stille. Det tyske forskningsinstituttet Fraunhofer, som er selve moderskipet for lydkomprimering som har utviklet både mp3 og AAC, har utviklet EVS.

Vi møtte mannen som har ledet utviklingen på CES i Las Vegas hvor Fraunhofer viste frem sine siste lydinnovasjoner, den spanske forskeren dr. ing. Alfonso Carrera.

– EVS bringer telefonlyden opp til 20 000 Hz. Kodeken har en samplingsrate på hele 48 000 Hz, altså mer enn på en CD. Det gir et helt annet lydbilde enn med AMR-WB som stopper på 7 kHz. Selv om den menneskelige stemmen er konsentrert rundt de lavere frekvensene har den komponenter som ligger over 7 kHz, sier han.


Mye bedre kvalitet 2: Når testpersoner får høre en samtale med musikk i bakgrunnen er det enda større kvalitetsforskjell på kodekene.

Vi fikk hør en del lydprøver og kunne høre svært tydelig forskjell i stemmebildet på AMR-WB og EVS. Mye mer enn vi hadde forventet.

– Med denne kodeken er det fullt mulig å kode musikk i høy kvalitet også. I tillegg er den robust og tåler mye større pakketap enn tidligere kodeker uten at det får ut over kvaliteten, Sier Carrera.

Vi fikk høre en prøve med hele 10 prosent pakketap og kunne ikke høre forskjell. Kodeken klarte å rekonstruere lyden.

Dynamisk
EVS vil være kompatibel med dagens AMR-WB og samtidig mye mer effektiv forteller Carrera. En samtale som er komprimert til 9,6 kbit/s med EVS vil ha høyere kvalitet enn en komprimert til 22 kbit/s i AMR-WB. Kodeken vil kunne bruke en variabel bitrate fra 5,6 kbit/s helt opp til 128 kbit/s.

– En telefon som er utstyrt med EVS vil også dekode AMR-WB lyd bedre. Kodeken vil ekspandere frekvensområde og til en viss grad rekonstruere den delen av frekvensspekteret som er gått tapt, sier Carrera.

Snart i telefoner
Fraunhofer samarbeider med produsentene av brikkesett og ifølge Carrera er de allerede i gang med å implementere kodeken i brikkesettene. Det betyr at vi kan forvente at de første telefonene som har EVS-støtte er på markedet neste år.

VoLTE endrer lydopplevelsen
– Når vi innfører VoLTE i år vil langt flere få oppleve skikkelig god lyd i telefonen. Her vil vi også ha interoperabilitet slik at når noen i vårt nett snakker med noen i Netcoms nett vil samtalen bli overført i HD Voice. EVS er neste kodek ut, men når det kommer kan vi ikke si noe om nå. Dette må testes grundig først, men det er ingen tvil om at den nye kodeken vil bli nok et løft i talekvalitet, sier strategidirektør i Telenor Norges tekniske avdeling, Snorre Corneliussen.

Han peker på at stemme vil få en ny vår i mobilnettet. Ikke bare blir lydkvaliteten mye bedre, etter hvert så god at den kan bære musikk, men også at man kan legge inn tekst i samtalen før eller etter man snakker sammen.

Professor mener Telenor-sjefen må trekke seg

Sjåfjell er jussprofessor og ekspert på selskapsrett ved Universitetet i Oslo og har fulgt Vimpelcom-saken tett.

Til Klassekampen sier hun at høringen på Stortinget avslørte at Baksaas har sviktet i begge sine roller, både som styremedlem i VimpelCom og som konsernsjef i Telenor.

– Baksaas burde gå av, enten frivillig eller ved at styret i Telenor bestemmer at han må gå, mener hun.

Hun mener Stortingshøringen har vist at Baksaas har forsømt jobben sin, og peker blant annet på at han i høringen var helt åpen på at styret i VimpelCom ikke har fulgt opp gjennomføringen av Usbekistan-satsingen.

– Enten har Baksaas vært grovt uaktsom i sin rolle som styremedlem i VimpelCom, eller så har han bevisst latt være å følge opp, sier Sjåfjell, som også er kritisk til Telenor-styrets håndtering av korrupsjonsmistankene.

Korrupsjonsforsker Tina Søreide ved Universitetet i Bergen ønsker ikke å konkludere om hvilke konsekvenser saken bør få for Telenors ledelse. Men hun mener at på prinsipielt grunnlag bør det få konsekvenser for de involverte når det ikke er blitt tatt forholdsregler for å unngå korrupsjon og man har unnlatt å varsle i etterkant.

Telenor-ledelsen har ikke ønsket å kommentere saken, skriver Klassekampen. (©NTB)

Polarinstituttet holder fast ved iskant-råd

– Ingenting har forandret seg når det gjelder vårt syn på denne saken. Vi la fram vårt faktagrunnlag da forslaget til utlysninger i 23. konsesjonsrunde ble fremmet av olje- og energiministeren i fjor vår, sier direktør Jan-Gunnar Winther i Norsk Polarinstitutt til NTB.

Den gang frarådet Polarinstituttet oljevirksomhet i åtte foreslåtte blokker i nærheten av iskanten. I tillegg gikk Polarinstituttet inn for å forby boring på ytterligere sju blokker mellom januar og april.

Nye data

Regjeringen fastsatte tirsdag en oppdatert grense for iskanten som er basert på informasjon som Polarinstituttet la fram i fjor. Nå går den nord for alle områder som er åpnet for oljevirksomhet.

– Vi står inne for alt vi har sagt og skrevet i høringsuttalelsen. Men dette er til sjuende og sist en politisk vurdering som vi registrerer og stiller oss bak, sier Winther.

– Det er politikerne som har valgt å definere iskanten som grensen for områder der det er mer enn 30 prosent sannsynlighet for sjøis i april måned, tilføyer han.

Da forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten kom i 2011, ble iskanten definert på bakgrunn av data fra 1967 til 1989. Den nye og oppdaterte grensen tar utgangspunkt i observasjoner fra perioden 1984-2013.

– Vi kommer til å oppdatere våre data med tallene fra 2014 i løpet av våren, noe vi vil gjøre hvert år framover, sier Winther.

– Faktum

Regjeringens flytting av iskanten speiler de faktiske forhold, sier Winther.

– Det er et faktum at Barentshavet er et område der isen smelter veldig raskt, faktisk raskere enn ellers i Arktis. Flyttingen av iskanten er en klar konsekvens av at man oppdaterer faktagrunnlaget, sier Winther til NRK.

Han mener det er riktig å flytte iskanten gitt at denne har beveget seg nordover de siste årene.

– Får klimamodellene rett i sine prognoser, kommer dette til å fortsette, og det vil bli isfritt i Barentshavet 30 til 40 år fram i tid, sier Winther.

– Den nye definisjonen vil gjøre det lettere for både petroleumsvirksomhet og andre virksomheter. Dette gjelder både skipsfart, turisme og fiske ettersom vi får stadig mindre fysiske begrensninger knyttet til isen. Dette ser også ut til å fortsette i framtiden, tilføyer han.