ULLEVÅL STADION (digi.no): Idrett – og fotball – er komplisert, og i stadig utvikling. Det er naturligvis teknologi også, og det er tydelig at begge disse er i ferd med å komme stadig nærmere hverandre.
Spesielt når det er snakk om norsk fotball skjer det tydeligvis ganske mye på denne fronten, der særlig landslagssjefen Per-Mathias Høgmo er opptatt av det å benytte seg av høyteknologi i arbeidet sitt.
digi.no deltok på et seminar arrangert av Microsoft og forskningssenteret iAD, der disse, sammen med Norges Fotballforbund, diskuterte nettopp hvordan teknologi kan anvendes i toppidretten, og deretter i samfunnet for øvrig.
De kanskje viktigste bidragsyterne var grunnleggerne av norske FAST, som etter hvert er blitt en integrert del av Microsoft-systemet. En av FAST-grunnleggerne, Dag Johansen, som nå er dypt involvert i iAD, innledet med å snakke om hvordan man kan bruke smarte teknologier i praksis på gresset. Det var imidlertid først tid til en historietime, der det ble presisert hvordan FAST passet inn i konseptet.
Det går tross alt tilbake til cirka år 2000, og utfordringer søk hadde på den tiden, da enorme datasentre hadde omtrent alt innhold på nettet som lå klart til søk og innhenting. FAST ble opprettet for å jobbe med søk- og indekseringsutfordringer, og valgte å tørre å tenke langsiktig, og tenke på de kompliserte problemstillingene som ligger bak effektivt søk.
Nettet som det fremstår i dag er umulig å indeksere, med vanvittige, og stadig stigende datamengder, vekst i mobildata, 1,3 milliarder Facebook-brukere, og forventinger om at mesteparten av data fremover blir videobasert. Og alt dette igjen er i ferd med å konvergere i «big data», nettskytjenester og ikke minst tingenes internett, der vi på sikt vil måtte forholde oss til ytterligere milliarder av tilkoblede enheter, ikke bare mennesker.
Johansen skjuler ikke at de nyter slike utfordringer, og deres uoffisielle mål er gjerne å banke de store gutta på MIT og Berkeley, og det er en stor glede å slå dem på forskning. Spørsmålet er om det å involvere seg i idrett blir nettopp en slik greie.
Johansen og hans team begynte å se på potensialet med å inkorporere teknologi i fotball for rundt fem år siden, og arbeidet startet i innovative miljøer rundt universitetet i Tromsø. Fotball har, ifølge Johansen, et fantastisk potensiale til nettopp det de ønsket å jobbe med, da det innebærer så mange små detaljer som er umulig å forutse. Fotball er på mange måter en veldig innovativ idrett, der store lag allerede gjerne har en full vitenskapsavdeling som jobber med analyser, forskning og medisin.
Det første prosjektet til Johansen het Muithu og ble utviklet i 2011, og ble til takket være bidrag fra daværende Tromsø-trener Per-Mathias Høgmo. De så i krystallkulen og innså at det å analysere spillernes prestasjoner ved å notere med penn og papir var ikke nok, og introduserte først mobiltelefon til notater underveis i kampene, sammen med GoPro-kameraer som ble plassert rundt om på stadion. Kameraene kunne fange opp data umiddelbart, ta opp video kontinuerlig, og enkeltsekvenser kunne hentes ut og analyseres i etterkant. Systemet var i bruk i 2012 på Alfheim stadion i Tromsø, og det ble også eksperimentert med blant annet Google Glass, der man kunne notere hendelser på trening i sanntid og analysere dem etterpå. Det er relevant, da ikke alt fanges opp av tradisjonelle TV-bilder.
Utfordringen var imidlertid å få dette til å skje raskere, underveis i kampen.
Derfor jobbet Johansen og hans kollega Pål Halvorsen med en videreutvikling kalt Bagadus.
Konseptet der er at spillerne og kampen filmes hele tiden, og spillerne selv har på seg sensorer som følger med på deres posisjon. Dette åpner for svært avanserte muligheter til å analysere spillernes aktivitet, og dette kan gjennomgås svært nøye gjennom videoopptakene. Spillerne kan tagges på en tidslinje, man kan også følge grupper av spillere over tid.
Videokameraene dekker hele banen, og all informasjonen kan prosesseres som big data, men utfordringen er å få gjort dette i sanntid. Løsnignen er å sy sammen videoene som kommer fra de seks til åtte kameraene, og resultatet er et stort panoramisk bilde, som ikke var ideelt til analyse. Bagadus gjør det mulig å zoome inn på spesifikke elementer av bildet, selv detaljer som en tilskuer som spiser en pølse, eller treningsbenken. Landslaget kan også se video av seg selv på storskjerm på treningsfeltet, slik at man kan tagge spesifikke hendelser og fokusere på dem mens man trener.
Mulighetene digi.no fikk sett fremstår som veldig imponerende og lovende, men spørsmålet er selvsagt hva det betyr i praksis. Det er her landslagssjefen Høgmo kommer inn i bildet, der han kunne bekrefte at Bagadus-systemet nå vil tas i bruk på Ullevål (etter å ha vært installert på Alfheim en stund), og vil benyttes under den neste landskampen mot Estland den 11. november. Høgmo innrømmer at landslaget trenger å se etter nye konkurransefortrinn for å utvikle seg videre, og forteller at det er veldig spennende å jobbe sammen med Microsoft og universitetene i Oslo og Tromsø. Flere av teknologiene er allerede implementert, og flere skal bygges inn i systemet på sikt, sier Høgmo.
Det er naturligvis ikke slik at Muithu og Bagadus er snarveier til seier – Dag Johansen selv forklarer at det selvsagt er spillerne og utøverene som betyr aller mest, og det er de som skal vinne kampene. Det iAD ønsker å gjøre er å være den lille katalysatoren som forhåpentligvis utgjør en forskjell, som igjen bidrar til bedre resultater.
Norsk fotball blir altså litt mer høyteknologisk for tiden, og tiden får vise om dette lar seg oversette til flere seire.