– Internett vil forsvinne

Google-sjefen Eric Schmidt kom med en del spådommer om internett og teknologiene rundt under det årlige World Economic Forum-møtet i Davos i Sveits.

Internett kommer til å bli borte i fremtiden, mener Schmidt (via Hollywood Reporter). Det var hans enkle svar. Visjonen hans er at det kommer til å bli så mange IP-adresser, så mange enheter, sensorer, ting man har på seg og har med seg, at man kommer ikke til å legge merke til noe av dette.

Internett kommer til å bli en del av individets tilstedeværelse, slik at når man går inn i et rom, er hele rommet dynamisk. Med tillatelse vil man kunne kommunisere med tingene i rommet.

Dette er selvsagt en veldig diffus visjon, men Schmidt mener at utviklingen åpner for en veldig personlig, veldig interaktiv og veldig interessant verden.

Litt nærmere virkeligheten, Schmidt diskuterte også EU-presset på Google, som har til og med anbefalt at det enorme selskapet bør deles opp. Schmidt sier ikke at Google kommer til å få en svakere posisjon i fremtiden, men innrømmer at det finnes trusler til deres forretningsmodell fra nye, uetablerte spillere. Man vil se mange nye teknologiplattformer dukke opp, sier Schmidt, og han forventer en fremtidig omorganisering av hvem som er ledende innenfor for eksempel søk. Det er ingen garantier for at dagens dominerende selskaper vil være det i fremtiden.

Nye apper kan dukke opp fra ingenting og blir verdt milliarder i løpet av måneder. Det er en stor utfordring til de etablerte teknologi-gigantene, ifølge Schmidt.

Google-sjefen snakket også om Nord-Korea, som han besøkte i 2013, og fortalte at internett-bruken der er tungt regulert og foregår stort sett gjennom mobiltelefoner med datatilkoblinger, men uten roaming. Han er imidlertid en optimist på teknologiens vegne, og sier at internett er kanalen som gir stemme til de stemmeløse for første gang. Det er ingen grenser for hva verden kan få til når andelen internett-tilkoblet befolkning passerer 60 prosent eller mer, konkluderer Schmidt.

30 millioner til IT-forskning

De neste åtte årene skal energi- og bredbåndskonsernet Lyse støtte Universitetet i Stavanger (UiS) med 30 millioner kroner.

– Midlene skal bidra til en langsiktig oppbygging av forskning på datateknologi, melder universitetet.

En programavtale ble signert før helgen.

Den skal legge til rette for å utdanne forskere som kan bidra til å etablere ny teknologisk virksomhet i Stavanger-regionen.

Big data
– Informasjonsteknologi er ett av utviklingsområdene til UiS, og denne avtalen er derfor av stor verdi for oss. Våre fagmiljøer innen big data, smartteknologi og bærekraftig energi vil få et godt løft, sier spesialrådgiver Per Ramvi ved forsknings- og innovasjonsavdelingen ved UiS.

Les også: Måler med stoppeklokke

Smarte byer
Avtalen skal legge til rette for IT-satsing på to hovedområder:

  1. Smarte byer, digitale tjenester og velferdsløsninger
  2. Bærekraftig smart energi

Smarte byer handler om forskning og kompetanseheving for blant annet å utvikle smart infrastruktur for morgendagens byer.

Smart energi går ut på å utvikle bærekraftige løsninger for energibruk og energieffektivitet.

Les også: Stavanger skaper smarte byer i Europa

Nytt laboratorium
Programmet innebærer også bygging av et nytt datalaboratorium.

Dette skal brukes til håndtering av store datamengder og utvikling av relevante sikkerhetsmekanismer og dataanalyse.

Mer konkret skal bidragene fra Lyse brukes på følgende områder:

  • kompetanseoppbygging og rekruttering på relevante områder
  • infrastruktur, datalaboratorium og testfasiliteter
  • delfinansiering og deltakelse i større forskningsprogram i Forskningsrådet og EU.

Tar 3D-skjermen til et nytt nivå

LAS VEGAS (TU/digi.no): Vi har sett mange PC-er og TV-er med 3D de siste årene. Felles for dem alle er at de har floppet. De fleste TV-er som selges har 3D, men nesten ingen bruker det. Men betyr det at 3D er over?

Absolutt ikke, mener HP. 3D på den rette måten er veldig nyttig. Nå kommer de med en 3D-skjerm som skiller seg fra det meste vi har sett til nå. Vi fikk prøve en prototyp og kan underskrive på at dette var spektakulært. Dette er noe helt annet enn det vi har sett til nå og det er det en grunn til.

Følger med
En vanlig 3D-skjerm kan vise bildet i 3D, men den er ikke på noen måte interaktiv som den ideelt burde være når du ser objektene komme til syne i tre dimensjoner. Det er nemlig HP Zvr -skjermen. Skjermen på 23,6 tommer har fire infrarøde kameraer som følger blikket til brukeren og på den spesielle pennen man bruker for å manøvrere i tre dimensjoner.

Selve skjermen er en såkalt passiv 3D-skjerm og fungerer ved at polarisasjonsbriller lar deg se annenhver linje på skjermen. Det gjør at høyre og venstre øye ser hvert sitt bilde. Brillene er utstyrt med fem punkter som kameraene følger med på. De styrer programvaren som endrer bildet etter hvor hodet er og hvordan du vinkler det for å eliminere all problematikk rundt parallakse. Samtidig ser kameraene på de to punktene på manøvreringspennen og gjør at man kan bevege objekter rundt i rommet. De kan skyves frem og tilbake i bildet og dreies rundt.


Briller og penn: 3D-brillene og manøvreringspennen har punkter som de infrarøde kameraene i skjermen ser på. Det betyr at programvaren hele tiden kan følge den tredimensjonale stillingen til hodet og pennen og justere skjermbildet etter det.

Overrasker
Det er to ting som overrasker med HPs nye skjerm. Først kan vi fastslå at 3D-opplevelsen er svært god, men det er det mange andre som har fått til også. Det som først og fremst imponerer er hvordan man kan se objektene fra siden når man beveger hodet.

Det andre er hvor lett det er å manipulere objektene med pennen. Den viser en virtuell stråle inn på objektet og der den treffer kan man bevege det. Det kan dreies og flyttes og det hele virker helt naturlig. Vi hadde ventet en liten lærekurve, men det var ingen slik. Dette virket helt intuitivt. Det er rett og slett ikke hverdagskost at vi får se slike produkter. Derfor er vi også spent på hva dette skal koste. Vi har vanskelig å tro at dette blir spesielt billig. Skjermen er en ting, men her må det også programvare til. Vi kan tenke oss at dette blir toppen av ønskelista for alle som driver med design og for ingeniører som driver med konstruksjon. Begge har jo i mange år arbeidet med 3D-programvare. Nå kan de for alvor få se hvordan konstruksjonene ser ut i «nesten» virkeligheten.


I tre dimensjoner: Dette er reklamevarianten av hva du ser i den nye HP-skjermen. Men for en gangs skyld er det du ser mye mer imponerende enn det selv durkdrevne illustratører klarer å friste med i 2D.

Opplæring
En annen gruppe som vil ha stor nytte av HPs 3D-teknologi er alle som driver med opplæring. HPs demo var et semitransparent hjerte i 3D som vi kunne manøvrere rundt å se på i tre dimensjoner. Det var svært enkelt å se hvordan det virket. Hvordan kamrene pulserte og hvordan ventilene virket. Selv en anatomilab kunne ikke gjort det bedre.

Trenger mer enn skjermen
Det er selvfølgelig ikke slik at man bare kan koble HP Zvr til den gamle PCen og få full 3D-rulle i synsfeltet. For å få dette til å virke trenger du en skikkelig arbeidsstasjon og dertil programvare. Men ingeniører og arkitekter som har det kan nok glede seg til et stykke ut på våren.

– Forskjell på masseinnsamling og masseovervåking

Davos (NTB): – Det vil aldri bli 100 prosent sikkerhet, det vil aldri bli 100 prosent privatliv, sa etterretningssjef Kjell Grandhagen under debatt i Davos om sikkerhetstjenestenes fremtid.

Sikkerhet har vært ett av hovedtemaene på årets Verdens økonomiske forum i Sveits, og E-tjenestene er invitert til forumet for første gang.

Sammen med tidligere MI6-sjef John Sawers brukte Grandhagen lørdagens diskusjon til å forsvare innsamling av store datamengder.

– Det hadde selvsagt vært enklere om terroristene brukte badguys.com og vi fant dem der, men det gjør de dessverre ikke, sa britiske Sawers.

Ny situasjon
E-sjefen understreket at sikkerhetssituasjonen har endret seg betydelig de siste årene, og dermed også utfordringene for etterretningen.

– I forbindelse med Snowden-lekkasjene fikk vi ofte spørsmålet hvorfor vi må drive masseinnsamling av for eksempel metadata, hvorfor ikke konsentrere oss om terroristene, sa Grandhagen.

– Det er vel og bra for dem vi kjenner fra før, men problemet er truslene vi ikke vet om. For å finne dem er det vanskelig å unngå en bredere innsamling av data.

Forskjell
– Det er vesentlig forskjell på masseinnsamling av informasjon og masseovervåking, fremholdt Grandhagen i Davos og avviste en fremstilling av etterretningsbyråer som en betydelig trussel mot individets rettigheter og privatlivets fred.

Men han fremmet også oppsyn med tjenesten og klare juridiske rammer for virksomheten for å sikre tillit i befolkningen.

– Jeg er slett ikke sikker på at det må gjøres noe kompromiss mellom sikkerhet og privatlivets fred. Frihet sikres gjennom sikkerhet, lød konklusjonen fra Sawers. (©NTB)

Hvorfor forsker nesten ingen på hudsykdommer i Norge?

Hudproblemer er en veldig vanlig årsak til at folk oppsøker legen. Over 15 av alle barn i Norge rammes av atopisk eksem i løpet av oppveksten. Over 100 000 nordmenn har psoriasis, og omtrent like mange vil utvikle føflekkreft i løpet av livet.

Dette er gode grunner til at norske forskere skulle interessere seg for hudsykdommer.

Men hvor er professorene med ekspertise på atopisk eksem? Hvor er de robuste forskningsmiljøene med kompetanse på psoriasis eller akne?

På de fleste felter av medisinen – som ernæringsvitenskap eller nevrologi – er det flere professorer. Men søker du etter norske professorer innen hudsykdommer, er det få å oppdrive.

Ingen professorer

Denne spesielle situasjonen ble påpekt av førsteamanuensis Petter Gjersvik fra Seksjon for hudsykdommer ved Universitetet i Oslo allerede i 2009.

- For første gang siden 1851 er Universitetet i Oslo uten professor i hudsykdommer, skrev han i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Fire professorer hadde sagt opp stillingene sine, og den siste hadde gått av med pensjon. Tilstanden var ikke bedre i Trondheim og Bergen. Det så ikke lyst ut for norsk hudforskning.

Knestående

Gjersvik tror at faget nå er på bedringens vei. Så vidt. Et par professorer er ansatt i deltidsstillinger, og det har vært litt mer oppmerksomhet om feltet. Men vi ligger fortsatt langt etter nabolandene våre.

I 2011 kom en evaluering hvor internasjonale eksperter vurderte norsk forskning. Her karakteriseres hudforskningen ved Oslo Universitetssykehus som «svak, men med muligheter for forbedring».

- Vi strever med å komme opp i knestående, sier Gjersvik til forskning.no.  

Han får støtte hos andre hudleger.

Fortsatt lite forskning

- Det forskes mindre, publiseres mindre og brukes mindre penger på hudforskning i Norge enn det gjøres i resten av Norden, sier Claus Lützow-Holm. Han har vært seksjonsoverlege ved Poliklinikk for hudsykdommer ved Ullevål universitetssykehus, men driver nå privat praksis.

Eidi Christensen, forsker ved NTNU og leder i Forskningsutvalget i Norsk forening for dermatologi og venerologi, stemmer i:

- Det har vært få leger i vitenskapelige stillinger. Og de som har tatt doktorgrad innen hud forsvinner fort ut i privat praksis. Slik er det i stor grad enda, sier hun til forskning.no.

Men hva har dette å si? Trenger vi hudforskning i Norge? Eller kan vi konsentrere oss om behandling av pasienter og overlate vitenskapen til nabolandene våre?

- Mangler eksperter

Gjersvik mener manglende forskning i Norge ikke gir noe dårligere behandlingstilbud til majoriteten av pasienter. Men i mer spesielle tilfeller kan legene her i landet være mindre oppdaterte.

Vi mangler eksperter, mener Lützow-Holm.

- Det skjer så mye nytt og verden endrer seg så fort. Du må se utenfor ditt eget miljø for å følge med. Og noen ganger må du drive forskning selv for å kunne vurdere det du leser, sier han.

Dessuten er forskning en av grunnpilarene i universitetssykehusene, sier Christensen fra NTNU.

- Det er viktig for fagutvikling og for å holde seg oppdatert, sier hun.

De tre fagfolkene mener det er flere grunner til at det står dårlig til med norsk hudforskning.

Flere tar doktorgrad

Det ser ikke ut til å være vanskelig å finne unge hudleger som er interessert i forskning. En god del tar doktorgrad på ulike hudsykdommer. Men hvor blir det av disse legene med forskerkompetanse etterpå?

- Det eneste fornuftige ville vært å bruke dem til noe mer innen forskning, men i stedet blir de kastet inn i produksjon med høyt tempo og mange pasienter. Forskningen blir en hobby, som svinner hen i en travel hverdag, sier Lützow-Holm.

Han mener det har vært dårlig tilrettelagt for videre forskning etter doktorgraden, og generelt liten forståelse for at forskning krever tid på arbeidsplanen.

Når forskere ikke får jobbe innen feltet over tid, er det vanskelig å bygge opp sterke miljøer som lykkes i å få tak i forskningsmidler, og hvor det skjer spennende forskning og det finnes erfarne forskere som kan veilede nye doktorgradsstudenter.

Og mangelen på interessante fagmiljøer bidrar igjen til et annet problem innen hudforskningen: Lekkasje til det private.

Frihet og lønn

Hud er et av feltene innen medisinen som passer godt for privat praksis. Arbeidet med pasientene er ganske likt innenfor og utenfor sykehusveggene. I tillegg kan privatpraksis gi både mer frihet og vesentlig bedre lønn.

Så når sykehusene ikke kan tilby spennende fagmiljøer eller interessante forskningsprosjekter, er det få grunner til å bli værende.

- Når leger har brukt flere år på å ta en doktorgrad, er det fordi de ønsker å forske. Sykehusene må ha noe å tilby dem. Og det dreier seg ikke bare om lønn, men om muligheten til å videreføre og etablere nytt forskningsarbeid, sier Christensen fra NTNU.

Lite verdsatt

Gjersvik fra Universitetet i Oslo mener sykehusene heller ikke alltid har tatt så godt vare på sine talenter.

- Det er mange som har følt seg lite verdsatt, som har gått lei og forsvunnet ut i det private.  

Professorstillingene som sykehusene har lyst ut, har kanskje heller ikke vært særlig fristende. De inneholder for eksempel en hel rekke roller som skal fylles, slik at det blir lite tid igjen til forskning. 

- En slik rollefordeling kan skape mye frustrasjon, sier Christensen fra NTNU.

Legene og sykehusene har heller ikke vært enige om hvor mye tid en hudlege kan bruke på privat praksis, samtidig som han eller hun har en stilling i det offentlige, for eksempel som overlege ved et sykehus.

Svake blir svakere

Lützow-Holm er en av hudlegene som har valgt å forlate sykehuset, selv om han mener det er negativt for systemet.

- Dersom det hadde vært et forskningsmiljø på sykehuset, ville det vært spennende å være der. Men slik det er nå kan jeg like godt drive for meg selv.

En annen er Tor Langeland, som i sin tid var i ferd med å bygge seg opp som ekspert på atopisk eksem ved Rikshospitalet.

Når miljøene er svake, som de er innen hudforskning, kan slike tap av enkeltpersoner være harde slag.

I tillegg blir de vaklende miljøene fort offer for den nye forskningspolitikken, hvor vi skal dyrke fram sterke fagmiljøer, tror Gjersvik fra UiO.

- Når du prioriterer de som er sterke, hva skjer da med de svakere?

Optimist

Professor Per Morten Sandset er forskningsleder ved Oslo universitetssykehus. Han vedgår at det har stått dårlig til med hudforskningen ved institusjonen.

Han mener faget gikk igjennom en spesielt vanskelig periode da hudavdelingene ved Rikshospitalet og Ullevål ble slått sammen. Men det er lagd en strategiplan for å utvikle hudforskningen ved Oslo universitetssykehus, sier han til forskning.no.

- Jeg tror det kan bli bra framover. Vi har nå mange stipendiater i ulike prosjekter. Hud er også mer prioritert innad, og vi utlyser en ny professorstilling som vi håper å få dekket.

Sandset bekrefter imidlertid at det tidligere har vært vanskelig å bli enig med aktuelle kandidater om fordelingen mellom sykehusjobben og privat praksis.

- Jeg kan ikke se at du kan opprettholde en omfattende privat praksis samtidig som du er overlege og skal drive forskning, sier han.

- Det vi kan gjøre, er å lage en mest mulig attraktiv jobb. Er det mye spennende aktivitet, bryr man seg kanskje ikke så mye om økonomi. Det har vi mange eksempler på fra andre deler av akademia.

- Det er tid til å forske

Sandset mener det ikke er noe som tilsier at norske sykehus ikke kan bli gode på hudforskningen.

- Det er mitt ansvar som forskningsleder og avdelingsledelsens ansvar å støtte opp under miljøene, trekke inn andre personer og fagmiljøer, få opp kvaliteten på søknadene om forskningsmidler og komme i gang.

Han mener det kan være gunstig å koble hudforskere sammen med større og sterkere fagmiljøer som kan være drahjelp i jobben med å bygge opp en mer robust forskning på hud.

Sandset erkjenner at leger på alle felter opplever større krav til effektivitet nå enn for 20 år siden. Slik sett vil det alltid være en konflikt mellom forskning og rutineoppgaver.

- Men det er tid til å forske ved sykehusene – også ved hudavdelingene.

Og slik må det også være, mener han.

- Selve grunnen til at vi har universitetssykehus, er jo nettopp å kunne ha forskningsbasert undervisning og pasientbehandling. Skal vi være litt i fronten med nye behandlinger, er vi avhengige av at vi driver egen forskning.

Referanser:

Forskningsrådet: Evaluation of biology, medicine and health research in Norway (2011). Clinical Research. Panel 4B, 2011.

Juice er like sunt som appelsin

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Fem tips til jobbintervjuet

Å ha søkt på drømmejobben og blitt innkalt til jobbintervju, er en stor mulighet i livet. Det er også en situasjon mange av oss blir usikre i.

Førsteamanuensis II Ole I. Iversen ved Handelshøyskolen BI har forsket og undervist i rekruttering og intervjuteknikk i nærmere 20 år. Til daglig arbeider han med lederutvikling og -utvelgelse konsulentselskapet Assessit AS.

Her gir han deg fem tips om hvordan du kan gjøre et godt jobbintervju og øke sjansene dine for å få jobben.

1. Vær bevisst på hvordan du presenterer deg i sosiale medier

Det er viktig å være bevisst på presentasjonen din i sosiale medier. Aktive jobbsøkere bør for eksempel ha en god, oppdatert og beskrivende LinkedIn-profil med et profesjonelt portrettbilde. Ikke bruk bilde fra din siste fjelltur.

Ikke legg ut ufordelaktige bilder på Instagram eller Facebook. Mange rekrutterere googler aktuelle kandidater, og da bør ikke noe upassende dukke opp.
 
2. Forbered deg godt

Når du er så heldig å bli innkalt til et jobbintervju, er det viktig at du har forberedt deg godt. Besøk virksomhetens hjemmesider og sett deg godt inn i hva de holder på med.

Mange virksomheter presenterer også sine verdier, eller forventninger til medarbeidere på sine hjemmesider. Studer disse nøye, for akkurat her kan du finne et godt argument for at de skal ansette nettopp deg. Mange virksomheter er nemlig på jakt etter medarbeidere som kan kjenne seg igjen i virksomhetens verdigrunnlag.
 
3. Førsteinntrykket kan avgjøre

Intervjueren vil ofte i løpet av de første minuttene danne seg et inntrykk av deg. Dette kan være styrende for resten av intervjuet. Det er derfor viktig at du gir et godt førsteinntrykk. 

Tenk på hvordan du kler deg og hvordan du utrykker deg. Vær klar over at et jobbintervju ikke er et møte med en kompis der dere snakker om løst og fast. Jobbintervjuet er et formelt møte med en potensiell fremtidig arbeidsgiver. Når du hilser på intervjueren, så bør du ha et fast håndtrykk, og se intervjueren rett i øynene mens du presenterer deg. Snakk rolig og unngå å avbryte intervjueren.
 
4. Forbered deg på spørsmål og gi gode eksempler

Under intervjuet vil du får spørsmål om yrkeserfaring, utdanning, hvorfor du har valgt fagområdene dine, samt hva du liker å holde på med og hva du ikke trives så godt med.

Tenk gjerne igjennom på forhånd hvordan du vil presentere deg. Skriv det ned og øv deg på hva du skal si på forhånd. Mange intervjuere vil gjerne at en kandidat skal fortelle om konkrete situasjoner hvor de har benyttet de egenskapene man er på jakt etter. Disse egenskapene finner du som regel i stillingsannonsen.

Dersom for eksempel gode samarbeidsevner er viktig, så tenk på forhånd gjennom situasjoner og prosjekter der du har samarbeidet med andre mennesker. Tenk gjennom hva du gjorde og hvordan det gikk. Jo flere gode konkrete eksempler du har, jo større er sjansen for at du får jobben.
 
5. Vær ærlig

Mange intervjuere ber deg nevne dine styrker og svakheter, så du kan like gjerne tenke igjennom det før du går på intervjuet. Selv om det kanskje ikke er lurt å fortelle om alle sine svakheter på et jobbintervju, så bør man i hvert fall ikke lyve. I verste fall kan du få en jobb du ikke passer til. 

Og sist men ikke minst, husk at det er helt naturlig å være litt nervøs før et jobbintervju.

Referanse:

Iversen, Ole I.: Rekrutterings- og intervjuteknikk. Om bruk av effektive rekrutteringsmetoder. Fagbokforlaget, 2015.

Fem tips til jobbintervjuet

Å ha søkt på drømmejobben og blitt innkalt til jobbintervju, er en stor mulighet i livet. Det er også en situasjon mange av oss blir usikre i.

Førsteamanuensis II Ole I. Iversen ved Handelshøyskolen BI har forsket og undervist i rekruttering og intervjuteknikk i nærmere 20 år. Til daglig arbeider han med lederutvikling og -utvelgelse konsulentselskapet Assessit AS.

Her gir han deg fem tips om hvordan du kan gjøre et godt jobbintervju og øke sjansene dine for å få jobben.

1. Vær bevisst på hvordan du presenterer deg i sosiale medier

Det er viktig å være bevisst på presentasjonen din i sosiale medier. Aktive jobbsøkere bør for eksempel ha en god, oppdatert og beskrivende LinkedIn-profil med et profesjonelt portrettbilde. Ikke bruk bilde fra din siste fjelltur.

Ikke legg ut ufordelaktige bilder på Instagram eller Facebook. Mange rekrutterere googler aktuelle kandidater, og da bør ikke noe upassende dukke opp.
 
2. Forbered deg godt

Når du er så heldig å bli innkalt til et jobbintervju, er det viktig at du har forberedt deg godt. Besøk virksomhetens hjemmesider og sett deg godt inn i hva de holder på med.

Mange virksomheter presenterer også sine verdier, eller forventninger til medarbeidere på sine hjemmesider. Studer disse nøye, for akkurat her kan du finne et godt argument for at de skal ansette nettopp deg. Mange virksomheter er nemlig på jakt etter medarbeidere som kan kjenne seg igjen i virksomhetens verdigrunnlag.
 
3. Førsteinntrykket kan avgjøre

Intervjueren vil ofte i løpet av de første minuttene danne seg et inntrykk av deg. Dette kan være styrende for resten av intervjuet. Det er derfor viktig at du gir et godt førsteinntrykk. 

Tenk på hvordan du kler deg og hvordan du utrykker deg. Vær klar over at et jobbintervju ikke er et møte med en kompis der dere snakker om løst og fast. Jobbintervjuet er et formelt møte med en potensiell fremtidig arbeidsgiver. Når du hilser på intervjueren, så bør du ha et fast håndtrykk, og se intervjueren rett i øynene mens du presenterer deg. Snakk rolig og unngå å avbryte intervjueren.
 
4. Forbered deg på spørsmål og gi gode eksempler

Under intervjuet vil du får spørsmål om yrkeserfaring, utdanning, hvorfor du har valgt fagområdene dine, samt hva du liker å holde på med og hva du ikke trives så godt med.

Tenk gjerne igjennom på forhånd hvordan du vil presentere deg. Skriv det ned og øv deg på hva du skal si på forhånd. Mange intervjuere vil gjerne at en kandidat skal fortelle om konkrete situasjoner hvor de har benyttet de egenskapene man er på jakt etter. Disse egenskapene finner du som regel i stillingsannonsen.

Dersom for eksempel gode samarbeidsevner er viktig, så tenk på forhånd gjennom situasjoner og prosjekter der du har samarbeidet med andre mennesker. Tenk gjennom hva du gjorde og hvordan det gikk. Jo flere gode konkrete eksempler du har, jo større er sjansen for at du får jobben.
 
5. Vær ærlig

Mange intervjuere ber deg nevne dine styrker og svakheter, så du kan like gjerne tenke igjennom det før du går på intervjuet. Selv om det kanskje ikke er lurt å fortelle om alle sine svakheter på et jobbintervju, så bør man i hvert fall ikke lyve. I verste fall kan du få en jobb du ikke passer til. 

Og sist men ikke minst, husk at det er helt naturlig å være litt nervøs før et jobbintervju.

Referanse:

Iversen, Ole I.: Rekrutterings- og intervjuteknikk. Om bruk av effektive rekrutteringsmetoder. Fagbokforlaget, 2015.

Selvregulering er grunnmuren for læring

Ordet «selvregulering» blir stadig oftere brukt i internasjonal forskning om barns utvikling.

Barn som i tidlig barndom viser høy grad av selvregulering har større sjanse for å klare seg bra senere i livet, både med hensyn til utdanning og økonomi. De har også lavere risiko for kriminalitet og helseproblemer, viser forskningen.

– Selvregulering er helt avgjørende for læring og sosial tilpasning i de første trinnene i skolen, og også i et livsløpsperspektiv. Særlig viktig for selvregulering er det som skjer i alderen tre til fem år, sier professor Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger.

– Det kan virke som om den selvreguleringen man får tidlig, blir en grunnmur for videre utvikling og læring. Disse årene kan ses på som et vindu for å lære selvregulering, som ikke finnes i andre aldre, forteller Størksen.

Hun har ledet forskningsprosjektet «Skoleklar!», som ble finansiert av Norges forskningsråd.

Må ikke forveksles med disiplin

– De barna som utvikler god selvregulering, har lettere for å dirigere seg selv mot det som er smart å gjøre med tanke på utkomme over tid, sier professoren.

Hun presiserer at selvregulering ikke må forveksles med disiplin, som noen kritikere har oppfattet det som.

– Selvregulering er en evne som vi alle trenger, hver eneste dag. Det hjelper oss med å nå våre mål og tilpasse oss sosialt. Veldig enkelt kan du si at det handler om vår evne til å tenke før vi handler. Og om at vi har regi på vår egen atferd og evne til å vurdere om atferden passer inn i ulike situasjoner.

Hva kommer først?

Resultater fra prosjektet viser at selvregulering er knyttet til læring på mange områder, for eksempel språk og tidlig matematikk.

– Det vi ikke har fått svar på, er hva som kommer først. Kommer språket før selvreguleringen, eller er det selvreguleringen som skal til for at barnet lærer seg språk?

– Dette ønsker vi å forske videre på nå med utgangspunkt i dataene vi har. Hva vi finner, kan ha stor betydning for hva det er viktig å stimulere i barnehagene, sier Størksen.

Forskeren forteller at et barns evne til selvregulering henger nøye sammen med hvor nære relasjoner barnet har til voksne.

– Har du som barn et nært og godt forhold til foreldre og andre omsorgspersoner, ønsker du å orientere deg mot den voksne og korrigerer atferden din mot denne. Et barn som ikke har en nær relasjon til voksne, er ikke så interessert i å tilpasse seg voksnes veiledning.

– Dette er en enkel forklaring på det vi ofte kaller koregulering. Det at barnet får knytte seg til trygge, varme voksne er viktig for utviklingen, sier hun.

Sosiale medier kan forstyrre

Tidligere snakket man ofte om rus og depresjon som forstyrrende faktorer for tilknytningen mellom foreldre og barn. I dag mener Størksen at vi kanskje kan inkludere bruk av nettbrett og mobiler og andre ting som kan forstyrre.

– Her fins det lite forskning. Men ut fra grunnleggende teorier vet vi at det er skadelig for små barn om foreldrene blir fraværende over lengre tid og ikke har ansikt-til-ansikt-kontakt med dem.

– Smarttelefonene kan faktisk være en hindring for denne kontakten og ødelegge relasjoner mellom voksne og barn, sier Størksen. 

Barn med utfordringer

Mange har møtt barn med utfordringer hvor det kjennes svært vanskelig å oppnå kontakt og bygge relasjoner.

Det kan være mange grunner til at barn har relasjonsproblemer. Familieutfordringer, tilknytningsvansker, eller et vanskelig forhold mellom mor og far. Ofte handler det om gener og miljø i samspill.

Forskningen fra Skoleklar-prosjektet viser at barnehagelærere har mindre nærhet og relasjoner til barn som ikke klarer å regulere atferden sin og barn med psykiske symptomer.

Forskningen viser også at femåringer i barnehagen generelt har lite kontakt med voksne, noe Størksen synes er urovekkende.

Størksen mener at det er viktig at det finnes en erkjennelse blant barnehagelærere og andre om at det kan være vanskelig å få nære relasjoner til noen barn. Dette er et godt utgangspunkt for å arbeide aktivt med saken.

Når den blide gutten kommer til barnehagen er det lett å si: «Å så koselig å se deg, Ola G». Men så kommer Ola S, som har noen vansker som ikke er så lett å se, og som er mye sint.

– Vi får helt andre følelser når vi ser ham. Men som profesjonelle må vi gi minst like mye varme til Ola S. Det er de barna som avviser oss voksne mest som har størst behov for en positiv relasjon til oss voksne. Men det er også de det er vanskeligst å ha en positiv relasjon til, sier psykologen.

Ta tak i det barnet er interessert i

En av de viktigste inngangene for å få en god relasjon til barn, er å ta tak i interesseområder som dette barnet har. Mange barn ønsker ikke fysisk nærhet i form av kos og klem. Da må man nærme seg på annen måte.

Størksen forteller historien om gutten som bare var opptatt av traktorer og som var lite interessert i relasjoner. De ansatte i barnehagen var frustrert over dette, og visste ikke hvordan de skulle forholde seg til ham. Han snakket jo bare om traktorer! Da rådet Størksen dem til å ta gutten med til en gård for å se på traktorer.

– Det kan være enormt relasjonsbyggende å anerkjenne guttens interesse for traktorer og vise at hans interesser er viktige. På den måten viser man også at man bryr seg om barnet og gjerne vil bruke tid sammen med ham.

Mer fokus på relasjoner

Størksen mener at norske og skandinaviske barnehager generelt er svært gode og i stadig større grad er modell for barnehager i andre land. I USA har pedagogene begynt å snu. Der ønsker de seg mer lek og mindre instruksjonslæring i barnehagene, slik vi har her i Norge.

– Forskerne i Skoleklar ønsker ikke å ta fra femåringene i barnehagen den frie leken, men vi mener at i Norge blir kontrasten mellom skole og barnehage litt for stor. Det kan tenkes at vi også har noe å lære av andre og at vi kunne innføre litt mer planlagte lekbaserte aktiviteter det siste året i barnehagen og litt mer lek i første klasse på skolen, sier Størksen.

Hva barn lærer, både faglig og sosialt, handler mye om relasjoner, sier hun.

– Vi vet at kvaliteten på relasjonen mellom voksne og barn er svært avgjørende for at barn blir stimulert i barnehagen.

Tolv ting som beskytter mot skadelig byluft

1. Sjekk luftvarslene

Er veien tørr eller det er lite vind, kan det være fare på ferde. Våte veier binder svevestøvet til veibanen og vinden sprer den. Sjekk luftmålingene på lufkvalitet.info eller luftkvalitetsvarselet i avisa.

2. Unngå rushtiden

Er du i risikogruppen for hjertetrøbbel eller luftveisproblemer, bør du holde deg innendørs på dager med høye nivåer.

3. Pust gjennom nesa

Nesa fungerer som et filter for de største partiklene.

4. Lev sunt

Spis sunt og tren jevnlig. God helse kan beskytte mot skadelige effekter fra bylufta.

5. Ikke tren langs hovedgater

Du puster mye mer enn normalt når du trener. Velg heller gater med mindre trafikk.

6.Flytt

Ikke bo mange år langs en høyt trafikkert vei. Over tid kan luftforurensningen være skadelig uansett nivå, og det er om å gjøre å få i seg minst mulig i løpet av livet for å unngå sykdommer.

7. Ikke luft mot trafikken

Ikke åpne vinduer ut mot en trafikkert gate. Hvis du bare har vindu på den siden, luft når trafikken har roet seg.

8. Hold barn unna hovedgater

Sørg for at barn går i parallellgatene. De tar raskere skade enn voksne. I tillegg puster de raskere og nærmere bakkenivå der konsentrasjonen av trafikkforurensning er større. Gravide bør særlig unngå forurensede gater og områder. Barnet i magen tar også skade av luftforurensningen.

9. Reis raskt

Jo lenger du er i trafikken, jo større fare for helseskade. Du utsettet for omtrent den samme lufta i bil, buss og på sykkel. Men kjør likevel minst mulig bil. Selv om du skåner din egen helse, vil du være med å påføre andre skade hvis du kjører dieselbil. Nye bensinbiler skaper enda mer svevestøv enn dieselbiler. Sykler, elbiler og nyladet pugginnhybrid forurenser praktisk talt ikke. Ikke bruk piggdekk.

10. Unngå kø

Du kan få i deg mye mer forurensning enn de som farer forbi i kollektivfeltet ved siden av. Bilens kupéfilter beskytter bare i begrenset grad og må vedlikeholdes.

11. Resirkuler luft

Sørg for å skru på resirkulering av luft før du havner i en kø eller kjører i en tunnell.

12. Reis rundt

Sykle eller kjør rundt de mest forurensede områdene av byen.

Les mer:

Luftkvalitet.info, som er utviklet av NILU, Norsk institutt for luftforskning.

Luftkvalitetskriterier. Virkninger av luftforurensning på helse. Rapport 2013:9. Folkehelseinstituttet