Grand danois, chihuahua, pitbull og golden retriever er eksempler på fire svært forskjellige hunderaser – alle stammer fra det som sannsynligvis var et stort, ulvelignende hundedyr som nå er utdødd.
I dag finnes det ifølge FCI godt over 400 hunderaser i verden. Grunnen til at det er så mange er at mennesker aktivt har avla på spesifikke egenskaper som for eksempel kort nese, stor arbeidskapasitet, tykk pels eller familievennlig lynne.
Men ikke all avl er til hundenes beste, og flere raser sliter nå med konsekvensene av mange år med menneskebestemt, heller enn naturlig, seleksjon.
Ekstremt over funksjonelt
– Det største problemet er at den menneskelige interessen for det ekstreme til en viss grad styrer avl. Det fører til at vi får avl på det ekstreme heller enn på det funksjonelle, forklarer Turid Buvik ved Trondheim Hundeskole.
Hun forteller om engelske bulldoger som nesten ikke klarer å føde på vanlig måte lenger, om shih tzuer og pekingesere som avles så små at øynene faller ut, om schæferhunder som sliter med både hofter og hud, og om mopser som nesten ikke får puste.
Se før og nå-bilder av et utvalg hunderaser
Det å avle på et bestemt trekk vil si at man parrer hunder som har det ønskelige trekket, for eksempel kort nese, med hverandre. Etter generasjon på generasjon med denne typen utvelgelse vil nesene bli kortere og kortere.
Designprega samliv
Tidligere gikk avlinga stort sett på funksjonalitet, man avla hunder til å trekke sleder, til å gjete dyr, til å gå på jakt. I de siste tiårene har det i langt større grad enn før blitt avla på utseende.
– Jeg oppfatter det som et designprega samliv – «jeg liker hunder, men de skal se sånn og sånn ut», sier Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH, til NRK.no.
Hun påpeker at hunder som preges av ekstremavl kan ha fine dager og gode liv, men at de kunne hatt det bedre.
– Mange av disse hundene har hudproblemer, leddproblemer og pusteproblemer – det blir en del veterinærbesøk. De som er tett på hundene ser jo konsekvensene, og jeg forstår ikke at de fortsetter å flytte grensene.
– Vi må gi informasjon
Buvik poengterer at problemstillingene knytta til ekstremavl er mange og sammensatte, og at det ikke finnes noen enkel løsning på problemet.
– Vi må få folk oppmerksomme på det. Vi må gi folk informasjon så de skjønner konsekvensene av denne typen avl.
Hun er også opptatt av at de som har ansvar for avl må komme på banen, og da særlig Norsk Kennel Klub, som er hundeeiernes interesseorganisasjon.
– De er med på å bestemme hva som premieres på utstillinger, de setter standardene og påvirker avlsmiljøet, og de påvirker også hundekjøpere.
– Opptatt av sunnhet
Kristin Wear Prestrud, som er veterinærkonsulent i NKK, er enig i at det en stund har vært en tendens til at enkelte raser beveger seg i feil retning.
– Det er ikke til å stikke under stol at noen raser har helseproblemer som følge av at enkelte trekk har blitt for ekstreme, men jeg synes at dette er noe vi jobber godt og kontinuerlig med, sier hun til NRK.no.
Hun forteller at de siden 2011 har jobba særlig godt med BSI-programmet (Breed Specific Instructions), et program som konsenterer seg om sunnhet og funksjon ved bedømmelse i utstillinger.
NKK: Etiske grunnregler for avl og oppdrett
– Vi skal bevisstgjøre dommere og oppdrettere slik at at hunder med trekk som truer helse og velferd ikke premieres høyt eller brukes i avl, det overordnede målet er å sikre sunn utvikling av hunderasene slik at vi får friske, velfungerende hunder.
Prestrud forteller at de også ønsker å informere folk blant annet gjennom seminarer om hundeavl.
Hun poengterer at NKK har vært opptatt av sunnhet i eksteriørbedømmelse på hundeutstillinger i flere tiår.
– Hvis et trekk går utover helse og velferd vil det telle negativt i en utstilling, Dersom kort nese har ført til pusteproblemer, skal ikke den hunden premieres.
– Det trengs politisk mot
Den fem år gamle dyrevelferdslovens 25. paragaraf sier at «avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse», og at det ikke skal drives avl som «endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg.»
Siri Martinsen sier at loven ikke blir brukt når det gjelder ekstremavl på hunder.
– Det trengs politisk mot til å si at denne typen avl ikke er i tråd med dyrevelferdsloven. Politikerne klarte å innføre forbud mot enkelte raser når det var av et innbilt hensyn til mennesker i forbindelse med “farlige” raser – et forbud som NOAH for øvrig mener er faglig feilslått. Foreløpig virker det mye verre å få til et forbud som er basert på hensyn til hundene selv.
Hun sier at en av grunnene til at akkurat dette problemet er vanskelig å løse er at de som driver med ekstremavl ikke gjør det utelukkende for å utnytte hundene.
– Det er en rar miks av at man ser på seg seg selv som en som bryr seg om hunder, men at det likevel er andre ting enn hundevelferd som settes høyest.
Hvor ligger ansvaret?
Det er Mattilsynet som forvalter dyrevelferdsloven, men Torunn Knævelsrud, som er seksjonssjef for dyrevelferd og fiskehelse i Mattilsynet, er ikke med på at hovedansvaret ligger hos dem.
– Det er oppdretterne som har ansvar for å følge dyrevernsloven når de avler frem hunder, kritikken må først og fremst rettes mot dem. En lov er også normgivende, det å gi informasjon og holdningsskapende arbeid er viktig, sier hun til NRK.no.
Hun mener noe av utfordringa ligger i det at de fleste rasestandardene ikke er bestemt i Norge.
– I tillegg har vi utstillingsdommere, oppdrettere og valpekjøpere som er med på å opprettholde skjønnhetsidealene. Jeg tror jo ikke noen av dem ønsker hundene et dårlig liv, de må bare være sitt ansvar bevisst.
Knævelsrud synes NKK har gjort en god jobb på dette området.
– Jeg opplever at NKK er genuint interessert i at vi skal ha en så sunn hundeavl som mulig, de begynte bevisstgjøringen allerede på åttitallet med å fortelle om farene.
Vil ikke ha forbud
Siri Martinsen tror at forbud mot enkelte raser eller rasestandarder er veien å gå, og at økonomiske sanksjoner mot avlerne – ikke sanksjoner mot hundene – er måten å håndheve dette.
Knævelsrud har ikke tro på forbud.
– Hva gjør man med de hundene som er i Norge idag? Hvordan skal vi sikre at det ikke avles på dem? Hvordan skal vi sikre at det ikke blir importert flere? Vil EU si at vi har lov til å sette et sånt forbud? Det er ikke realistisk å få til selv om vi ønsket det.
Hun sier at Mattilsynets viktigste rolle er informasjon, opplysning og bevisstgjøring av hundekjøpere, og en god dialog med NKK.
– Det meste av oppdrettet skjer som hobbyoppdrett blant folk som har noen få avlshunder. Det å overvåke små oppdrettere er vanskelig, men får vi en bekymringsmelding så kan vi undersøke forholdene nærmere.
Hundens verste venn?
Jurist, hundeinstruktør og atferdskonsulent Anne Woldmo skriver i kronikken Mennesket, hundens verste venn, blant annet følgende:
Norsk Kennel Klub (NKK) er en stor organisasjon som er tuftet nettopp på selve ideen om ulike raser, altså genetisk isolasjon, og som i årtier har nektet å ta innover seg de bi-effekter som dette har.
NKK tjener derimot penger nettopp på avlen, blant annet gjennom inntekter fra utstillinger og registrering av valpekull. I og med at NKK ikke er et offentlig organ er det ikke noen vits i å peke på habilitetsregler, men jeg vil likevel dra en liten sammenligning: Mattilsynet – som skal håndheve avlspåbudet – har i hundesaker nettopp NKK som en av sine viktigste sparringspartnere blant annet gjennom at NKK er fast møtedeltaker og høringsinstans i disse sakene. NKK har økonomiske interesser i at avlen får fortsette slik som i dag. Litt som
å sette bukken til å passe havresekken?
Knævelsrud sier til dette at det er naturlig og nødvendig for Mattilsynet å ha dialog med alle interessenter og kunnskapsmiljøer på de områdene Mattilsynet har forvaltningsansvar.
– Vi har derfor dialog og samhandling med både NKK, dyrevernorganisasjonene og forskningsmiljøene om dyrevernmessige utfordringer ved avl av hund. Der Mattilsynet og NKK har samme syn, er det både uproblematisk og nyttig at vi fremmer dette synet sammen.
– Der Mattilsynet er uenige med NKK, sier vi tydelig ifra. Det følger av Utredningsinstruksen at NKK er høringsinstans for alle saker som faller inn under deres interesseområde. Dette har ingenting med «bukken og havresekken» å gjøre.