Hvorfor er skybrudd så vanskelige å spå?

Når et skybrudd oppstår, kan det oppleves som om himmelen revner og vann fra måneder i hodet på oss. Nylig gikk det ut over Vest-Jylland og København, som har opplevd kraftige regnskyll.

Natten til 31. august falt over 100 millimeter regn noen steder i København, noe som innebar at kjellere, veier og kloakknett ble oversvømt. Etter dette har Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) mottatt en del kritikk fordi de enorme mengdene regn ikke ble varslet.

Vann er vanskelig

På DMI har de en krystallkule, i form av en superdatamaskin med værdata fra radarer, fly, målestasjoner, satellitter og mye mer. Den kan spå været fire ganger i døgnet.

De forskjellige enhetene melder inn data om alt fra temperaturer i 1,5 kilometers høyde til vindforholdene over havet. Men det er fortsatt ett element som skaper problemer for værfolkene:

Vann er den store utfordringen.

– Nitrogen, hydrogen og oksygen har de samme blandingsforholdene i atmosfæren, men mengden av vann endrer seg. Det er utrolig vanskelig å måle hvor mye vann det er i atmosfæren fordi det kan være i form av skyer, iskrystaller og vanndråper, forklarer Bent Sass, som er seksjonsleder ved senter for meteorologiske modeller på Danmarks Meteorologiske Institut.

Ved hjelp av radarer kan man få et nøyaktig bilde av nedbørsforholdene, fordi regndråpene reflekterer de impulsene radarer sender mot dem. Men det er vanskelig å spå når regnet faktisk vil falle, forteller Sass.

– Det er vanskelig å si når vannet i atmosfæren blir så tungt at det faller som regn. Man har noen teorier. Når en sky stiger oppover, avkjøles den og utvider seg fordi trykket faller. Det gjør at vannet i skyen kondenserer og kan falle som regn, sier han.

Skybrudd gjemmer seg

Superdatamaskinen bruker modellen HIRLAM (High Resolution Limited Area Model) til å forutsi været. HIRLAM-modellen spådde for eksempel, ved stormen Bodil, at vannet i Roskilde Fjord ville stige 2,05 meter – det endte med å stige 2,06 meter.

Modellen er ifølge Sass veldig flink i å komme med forventede vindhastigheter, temperaturer og nedbørsmengder når store lavtrykk som Allan, Bodil og Carl blåser inn over landet. Men den har en svakhet.

– Den er flink i å spå store horisontale værsystemer som stormene Allan og Bodil, men den er ikke like flink til å holde orden på små, intense byger, som det vi opplevde 31. august, sier Sass.

– Skybruddet tar mindre plass og varer i kortere tid. Derfor kan man ikke forutsi dem like godt.

Eigil Kaas, som er professor i meteorologi ved Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet, forklarer at tordenværssystemer, som kan danne skybrudd, er som små bomber. Problemet er bare at det er vanskelig å si hvor bombene faller.

– Tordenværssystemer er selvforsterkende. Når de først kommer i gang, kan de utvikle seg svært kraftig lokalt. Da støvsuger det et område for vanndamp, som senere faller som regn. Den utviklingen kan modellen følge, men den kan ikke si hvor det kraftige regnet vil falle, sier han.

Kom på natten, ikke morgenen

Tordenværssystemet som rullet inn over København natten til 31. august, var voldsomt. Prognosene hos DMI viste lørdag ettermiddag at det var noe i gjære. Klokken 14.21 sendte DMI ut et varsel om kraftig regn – opptil 50 millimeter.

Meteorologene som satt på jobben den kvelden, mente at regnet først ville komme tidlig neste morgen, men slik gikk det ikke.

– Prognosen sa at det kraftige regnværet primært ville ramme Skåne, og at det ville komme til København tidlig på morgenen. Men det kom om natten, sier Niels Thyge Rasmussen, som er vaktsjef og meteorolog hos DMI.

– Og lokalt var det en del verre enn vi hadde forventet.

Et annet problem var at regnværet først viste seg på radaren utenfor Køge Bugt omkring en time før det traff land.

Selv om skybruddet startet i de tidlige nattetimene, sendte DMI først ut et skybruddsvarsel klokken 03.13. Det var først da meteorologene kunne se at det ville bli kraftig regn, altså mer enn 24 millimeter på seks timer.

Her kan du se de radarbildene meteorologene fikk inn natten 30.–31. august.

Meteorologer må ikke være så skråsikre

Modellen gir generelt gode prognoser, men de er ikke sikre. Derfor bør meteorologer ta med mer sannsynlighet når de formidler prognosene til befolkningen, mener Eigil Kaas.

– Det er mye sannsynlighet i værprognoser. Man kan ikke forutsi været helt presist, så derfor bør meteorologer slutte å si at det kommer kraftig regn, men i stedet fortelle hva risikoen er, sier han.

– Så kan folk selv mene om det er en stor eller liten risiko.

Han forklarer at meteorologene for eksempel kunne si at det mellom null eller to prosents risiko for regn i et gitt område. Dermed kunne folk selv vurdere om de tør henge tøy ute til tørk.

Ny modell skal spå skybrudd raskere

Skybrudd er altså vanskelige å forutsi mer enn tolv timer i forveien – fordi et enkelt tordenvær kan utvikle seg svært raskt og lokalt. Men i fremtiden kan en ny modell, HARMONIE, være med på å forbedre prognosene.

– Det er en ny modell som kan komme med mer presise prognoser tre til seks timer frem. Den vil samtidig være flinkere til å forutsi skybrudd – men det betyr ikke at vi kan si om skybruddet blir verst i den ene eller andre bydelen, sier Bent Sass.

HARMONIE har allerede tatt i bruk på Grønlands sørvestkyst, og meteorologene kan fortelle om mer presise prognoser av for eksempel vindhastigheter. DMI forventer at den nye modellen vil overta i løpet av de nærmeste årene.

Det er vanskelig å spå om været. Men det ser ut til at det i fremtiden blir lettere å si hvor og når et eventuelt skybrudd går i land, slik at du kan rekke å redde det som står i kjelleren.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Skottland-ekspert tror på nei

Meningsmålinger den siste tiden viser omtrent dødt løp og spenning til siste slutt. 

Holder en knapp på nei

Atle Wold, førsteamanuensis i britisk områdekunnskap, har forsket på skotsk historie, og tror Skottland kan ha en fremtid uavhengig av Storbritannia.

– Det er ingen grunn til å tro at Skottland ikke skal kunne bli en velfungerende selvstendig stat, på sikt i hvert fall. Men mye tyder på at et selvstendig Skottland vil stå foran en humpete vei i årene fremover. De store uavklarte spørsmålene knyttet til valuta, EU-medlemsskap og forsvarspolitikk understreker denne usikkerheten. Det blir et steg inn i det ukjente. 

- Hvem vinner?

– Jeg holder fortsatt en liten knapp på nei-siden, men de siste meningsmålingene viser at dette ble så åpent som vi egentlig kunne forventet, og hvor uforutsigbare folkeavstemninger er, sier han.

Et spørsmål om økonomi

Wold forklarer at debatter i Storbritannia ofte handler om identitet, nasjonalisme og patriotisme, alt etter om man føler seg engelsk, skotsk, irsk, walisisk – eller britisk. 

Men i debatten om skotsk uavhengighet har det meste dreid seg om økonomi.

Ifølge Wold handler det om at begge sider har vært enige om at debatten ikke skal dreie seg om hvem som er mest og minst skotsk, men om hva som er best for Skottland. 

- Nei-siden har satt fokus på økonomi, og debatten har ofte vært drevet av hva nei-siden har presset ja-siden på. For eksempel hvilke planer de har den nye staten, sier Wold. 

Han tror likevel at nasjonalitetskonflikten ligger i bakgrunnen. 

- Det har vært en tendens nå mot slutten at spørsmål om identitet kommer opp. For eksempel om du er en skikkelig skotte hvis du sier nei. Men hovedfokuset har vært det vi kaller en brød og smør-debatt, med regnestykker om fordeling av ressurser, og så videre. 

Spørsmålet er om skottene får det bedre eller dårligere økonomisk med uavhengighet.

Det er ifølge Wold mye usikkerhet rundt hvordan det vil gå dersom Skottland blir selvstendig. Men han mener at nei-siden har hatt de beste økonomiske argumentene. 

- De fleste uavhengige instanser som har forsket på dette mener at økonomien blir dårligere på kort sikt. 

Men mye står fortsatt uløst. Som i hvilken grad oljen skal være en buffer for den selvstendige skotske økonomien, hvor stor del av den britiske statsgjelden et selvstendig Skottland må ta på seg og hvorvidt Skottland må akseptere euro for å kunne fortsette å være medlem i EU eller om de må søke på nytt. 

For EU-medlemskap står fast. Det er både ja- og nei-siden enige om. 

Vil bli endringer uansett

Til tross for at Storbritannia er et av de mest stabile politiske systemer i verden, utviklet over mange hundre år, så knaker riket nå i sammenføyningene. Wold mener det synes klart at også et skotsk nei i folkeavstemningen vil bli etterfulgt av omfattende konstitusjonelle endringer.

Den britiske statsminister David Cameron har allerede signalisert at Skottland skal få et utvidet selvstyre – selv med et nei-resultat. 

- Og hvis Skottland får ytterligere selvstyre, så må unionen gjøre noe med selvstyret totalt sett. Dette vil isåfall få fortgang i diskusjonen om hvordan resten av unionen skal organiseres. Noen tenker for eksempel på en føderal struktur, sier Wold. 

Han påpeker at Storbritannia har tradisjon for å gjøre konstitusjonelle endringer fra tid til annen. Senest i 2011 vedtok man at det skal innføres såkalt Fixed Parliament for fem år, noe som avvikler ordningen med at statsministeren kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg når som helst.

Wold mener det har pågått en stille revolusjon en stund i Storbritannia, med viktige endringer. 

- Men spørsmålet om mer selvstyre er selvsagt mer omfattende, sier han.  

Kameradroner på full fart inn i journalistikken

Kameradroner kan gi spektakulære bilder fra lufta, men kan også føre til etiske dilemmaer, som under brannen i Lærdal tidligere i år.

Kan hvem som helst sende inn en kameradrone der redningsetatene også bruker luftrommet, for eksempel med helikopter?

Universitas skrev 10. september om en intetanende tannlegepasient som fikk sjokk da en drone fra NRK Brennpunkt dukket opp foran vinduet da hun var til undersøkelse. Det skjedde på poliklinikken til Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo 26. august.

NRK sier de skal slette opptakene, men mener likevel ikke at deres arbeidsmetoder er brudd på god presseskikk.

– Disse hendelsene er gode eksempler på hvilke utfordringer vi nå står ovenfor med bruk av droner til filming og fotografering, mener førsteamanuensis Robert Wallace Vaagan ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Hensynet til personvern og sikkerhet er de viktigste etiske utfordringene når det gjelder bruken av disse fjernstyrte flygende dronene. I kjendisjournalistikken vil for eksempel dette kunne misbrukes, fremhever han.

Til nå har over 10 000 nordmenn kjøpt kameradrone, og både Luftfartstilsynet og mediene selv advarer mot uvettig bruk.

– Det er lett å la seg begeistre over teknologien, men bare et fåtall av brukerne er klar over at de risikerer erstatningskrav i millionklassen når dronene er i lufta. En kameradrone kan forvolde store skader og ta menneskeliv hvis den faller ned, påpeker Wallace Vaagan.

Gir fantastiske bilder

Han spår at publikum kan forvente å se mye mer av droneklipp i journalistikken og kommunikasjonsbransjen, både fra Norge og resten av verden.

– Akutte hendelser som branner, ulykker og naturkatastrofer, vil lettere kunne dekkes fra lufta med bruk av droner. Dette åpner for fantastiske muligheter til å ta spennende bilder som vi ikke hadde mulighet til før, sier Wallace Vaagan.

I tillegg kan det være avgjørende for muligheten til å komme inn i farlige områder.

– Medieutdanningene må derfor ta i bruk droner i undervisningen, mener han.

Ny forskrift ved årsskiftet

Luftfartstilsynet arbeider for tiden med en ny forskrift som skal regulere bruken av droner.

Det juridiske er komplisert og uoversiktlig, og mediebransjen har derfor henvendt seg til myndighetene og bedt om en forenkling.

Mediebransjen mener det viktigste tiltaket er mer informasjon om risiko og skadevirkning. Selve bruken av dronemateriale er allerede dekket gjennom pressens etiske regelverk, skriver bransjen i et brev til myndighetene.

Møt forskeren på Forskningsdagene

Fredag 19. september og lørdag 20. september kan du møte Robert Wallace Vaagan og hans kollega Carsten Ohlmann på stand på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo.

Åpningstider:
Fredag 19. september: 09.00–17.00
Lørdag 20. september: 10.00–17.00

Hvorfor gjør vi ikke mer med klimaproblemet?

Klimaproblemet er en av hovedutfordringene i vår tid. I følge FNs klimapanel kan klimaendringene føre til lavere matproduksjon, utryddelse av arter, tørke og oversvømmelser.

Hvordan verdenssamfunnet håndterer situasjonen de neste tiårene er med på å avgjøre hvor store konsekvensene av den globale oppvarmingen blir.

Likevel klarer ikke verdens land å bli enige om fordeling av oppgaven eller fremgangsmåte. Hva er det som gjør det så vanskelig å komme frem til en avtale?

Førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH, Linda Nøstbakken, forklarer hvorfor vi ikke gjør mer med klimaproblemet.

- Slipp nervøsiteten inn

Hvordan skal man takle nervøsitet og framføring hvis man ikke har opptrådt noe særlig på en scene før? 

Forsker Grand Pix er en forskningsformidlingskonkurranse som holdes under Forskningsdagene, fra 17. til 28. september.

Doktorgradsstipendiater fra hele Norge skal konkurrere om hvem som er den beste forksningsformidleren på Chat Noir den 27. september, etter at regionale vinnere har blitt kåret i landsdelsfinaler. 

Coaching 

Doktorgradsstipendiatene som skal delta i Oslo-finalen av Forsker Grand Prix blir coachet av skuespiller Mats Eldøen ved Det Andre Teateret, for å gjøre sitt foredrag så engasjerende som mulig før Oslo-finalen starter.

Det sies at nordmenn flest er livredde for å stå på en scene. Hvordan gjør man seg egentlig klar for å presentere forskningsprosjekter, noen svært kompliserte, for en fullsatt sal med ikke-forskere? Se vårt møte med doktorgradssipendiatene og Mats Eldøen i videoen under!

Oslo-finalen er tirsdag 23. september kl 18 på Sentrum Scene, med fri inngang.

Før den nasjonale finalen på Chat Noir er det regionale finaler i Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og i Sør-Norge. Vinnerne her skal delta på finalen på Chat Noir.

Doktorgradsstipendiatene skal bli vurdert av både dommere og publikum etter et fire-minutters foredrag. Fire deltakere går videre og skal holde et nytt 6-minutters foredrag, hvor en av disse til slutt vinner konkurransen.

Perfeksjon er livsfarlig

Språket vårt degenererer veldig raskt … Jeg begynner å frykte for at det er for sent å redde det.

Sanna Sarromaa ved Høgskolen i Lillehammer er ikke den første som har klaget over dårlig rettskrivning blant dagens unge. Sitatet over er fra 1785, og Steven Pinker, som jeg stjeler det fra, serverer en lang remse av tilsvarende i sin siste bok «The Sense of Style» – det eldste, fra 1478.

Dårlig grammatikk og skrivefeil har altså fått akademikerne til å rive av seg håret i århundrer nå, og jeg er ikke bedre. Jeg er verken liberal eller tolerant, og framsto vel som en arrogant dritt da jeg for noen år siden returnerte rundskrivene fra rektor, underskrevet, men med opptil flere røde streker. «Inn kalling til Foreldre møte»!?!

Jeg hater dårlig språk! Jeg avskyr skrivefeil!! Og unødig tegnbruk!!!

Likevel, evolusjonsbiologen i meg protesterer. Perfeksjon er ikke bare kjedelig – det er rett og slett livsfarlig.

Hvordan hadde egentlig en perfekt verden sett ut? Svaret er nedslående: Den hadde ikke eksistert.

En verden av kopier

Tenk deg langt tilbake i fortidens tåke – til en gang for oppunder 4000 millioner år siden. Et molekyl klarte å lage en kopi av seg selv. De to skilte lag, og hver av dem laget en ny kopi av seg selv. Og så videre. La oss si at molekylet var bygget opp av karbonatomer, med litt fosfor, svovel, oksygen og slikt, slengt inn der det passet – kanskje som et sukkermolekyl med fosfatgrupper og baser? Bare et forslag. 

Uansett: Så lenge det fantes karbon, fosfor, svovel og oksygen i vannet, hadde molekylet mat nok til å fortsette å lage fine kopier av seg selv. Vi snakker om verdenshav, vi snakker om milliarder på ufattelige milliarder av molekyler, og en del millioner år. Så, endelig en dag ville havet vært fullt av små, pliktoppfyllende molekyler som trofast fortsatte jobben de var satt til – å lage kopier av seg selv. Inntil det ikke var mer mat igjen.

Hva hadde da skjedd?

Ingenting.

Havene ville vært gjengrodd av pene og pyntelige – og kjedelige små kopimaskiner. Etter hvert ville de sluttet å kopiere. Blanke vannflater.

Heldigvis er ikke verden perfekt. Av og til kom den pertentlige kopist til skade for å presse inn et karbon, der det egentlig skulle vært fosfor, et svovel der det heller burde vært nitrogen. Den gjorde en feil. Og dermed hadde den skapt ny type kopist – en litt annerledes en. Kanskje var den ikke riktig så flink til å kopiere seg selv som den gamle – og forsvant. Kanskje var den en racer – og de andre måtte sulte.

Ting går galt

Er det noe vi vet med sikkerhet, så er det at ting går galt. Heldigvis. Snart hadde vi ti, snart tusen, snart millioner av ulike selvkopister. Kampen om matatomene hardnet – noen fikk et overtak med å flytte inn i en beskyttende fetthinne – og så videre, og så videre og så videre. Gjennom milliarder av år. Helt fram til deg og meg.

I dag kaller vi feilene mutasjoner. Som regel er de ubetydelige, noen ganger dreper de, andre ganger velter de kiosker.

Uten feil, altså, ingen evolusjon, ingen dinosaurer, ingen mennesker, ingen grantrær, ingen softis.

Derfor, mitt motto: Bryt minst én regel daglig. Gjerne noen av dine egne.

Dette gjelder selvsagt ikke bare språkregler. Vi plikter å bryte alle regler, tenke nytt og muligens galt. Hadde alle gjort som mora si sier, hadde legevitenskapen vært like impotent som homøopatien, vi hadde sendt røyksignaler og danset charleston, drukket pjolter og drept for Gud.

Men akkurat i disse dager har det handlet om rettskrivning. 

Allerede Darwin så det: Språk utvikler seg omtrent som arter. De muterer, nye oppstår fra gamle, og de kan lære oss mye om menneskets forhistorie. Den og den folkegruppen stammer fra den og den andre gruppen – for de snakker jo nesten samme språk.

Indoeuropeiske språk har for eksempel over tusenvis av år spredt seg over de vestlige delene av Eurasia, Amerika, Australia og tilliggende områder – med mer enn tre milliarder brukere. I denne språkgruppen finner vi blant annet engelsk, spansk, hindi, bengali, russisk, tysk og fransk – med mange likhetstegn. For eksempel er tallet ”tre”, ”treis” på gresk, ”tres” på latin, ”drei” på tysk”, ”three” på engelsk, ”tri” på russisk, ”tri” på bengali og ”tre” på det utdøde sentralasiatiske språket tokarisk A.

Hva dette sier om utveksling av kultur og gener, har forskerne diskutert i tiår. Det vi skal merke oss er at russisk, bengali, engelsk og spansk, til tross for slektskap og felles opprinnelse, også er svært ulike språk. De har oppstått fordi folk har mistet kontakt med hverandre, og fordi de ikke er så trofaste mot rettskrivning og grammatikk. De bruker språket slik det passer dem.

Vi endrer oss

Slik vil det fortsette. Les en gammel avis, den trenger ikke være fra 1932. Også en artikkel fra 1984 har et gammelmodig preg. Det skjer hele tiden – vi endrer oss, samfunnet endrer seg og språket fornyes. Det blir ikke nødvendigvis verken bedre eller dårligere i seg selv, men det tilpasses de rådende forhold. Ordet ”bil” er den pragmatiske slurveutgaven av ”automobil” – uten at det brekker lingvister ned i fosterstilling. Vi venner oss til det nye.

Ok, det kan være smertefullt. Jeg gråter når studentene skriver ”skjeldent”, jeg hater når journalistene insisterer på at Jagland overrakte nobelprisen ”til han”, og jeg kjenner raseriet svulme når ordføreren ikke kjenner seg igjen i anklagen, men hører hva du sier og skal ta det med seg videre.

Klisjeer, slurv og latskap!

Dagen ender som regel i tenners gnissel – før jeg kommer i hu at språket begynte å forfalle i god tid før Columbus, og at det allerede i 1785 var for sent å redde det. Likevel – mysterium over mysterium – klarer noen av oss fremdeles både å skrive og snakke. Den indignerte precolumbianer hadde kanskje ikke klart å følge med i samtalen – men på den annen side, han er jo død.

Moral: Lek med språket, bruk det aktivt og kreativt, bryt gjerne regler – men gjør det med eleganse. Våg ikke å sende meg enda en Inn kalling til Foreldre møte!!! Da slår jeg!!!!!!!

Mange Android-brukere bør bytte nettleser

Brukere av mange eldre eller forholdsvis billige Android-telefoner og -nettbrett bør ta i bruk en annen nettleser enn den som følger med operativsystemet. Årsaken er en alvorlig sårbarhet som finnes i Android Browser, nettleseren som var standardnettleser i operativsystemet i Android 4.3 og eldre. Med Android 4.4 «KitKat» ble Android Browser erstattet av Chrome, men bare omtrent hver fjerde Android-enhet har KitKat-utgaven installert.

Nettlesere som Chrome, Firefox og Opera er alternativer som kan kjøres på de fleste Android-enheter – Firefox også på enheter med eldre Android-utgave enn 4.0. Disse nettleserne kan settes til å være standardnettleser på enheten, slik at ingen ordinære websider vil bli åpnet i den Android Browser.

Android Browser, eller AOSP Browser, som den også kalles, blir i utgangspunktet ikke lenger vedlikeholdt av Google. Siden den er basert på åpen kildekode, kan leverandørene av de berørte enhetene riktignok fjerne sårbarheten på egenhånd. Men sannsynligheten for at noen kommer til å gjøre dette, er dessverre temmelig liten. Det er sjelden av leverandørene bryr seg om å gi ut oppdateringer til de billigste enhetene, som fortsatt ofte leveres med Android-versjoner som er berørt av denne sårbarheten. Et unntak er enhetene i Googles Android One-program. Men disse kommer først i salg i disse dager, og bare i helt andre markeder enn det norske.

Sårbarheten

Sårbarheten i nettleseren skal ha blitt oppdaget av sikkerhetsforskeren Rafay Baloch, som omtalte den allerede den 1. september. Men virkelig oppmerksomhet fikk den ikke før det denne uken ble kjent at den kan utnyttes ved hjelp av en modul til sikkerhetsverktøyet Metasploit. Metasploit-utvikleren Tod Beardsley kaller sårbarheten for en personvernkatastrofe.

Sårbarheten dreier seg om det som kalles for «Same Origin Policy». I utgangspunktet skal en ikke et nettsted med domene A kunne få tilgang til egenskaper som cookies, posisjon og skjemadata som tilhører et nettsted med domene B. Men Baloch demonstrerer at det i Android Browser er mulig å omgå denne regelen.

Baloch opplyser her at han varslet Google om sårbarheten lenge før han blogget om den. Først skal Googles sikkerhetsteam ikke ha kunnet reprodusere feilen. Etter mer testing kunne de likevel reprodusere den og startet arbeidet med en fiks. Denne beskjeden fikk Baloch like etter at blogginnlegget ble publisert. Men igjen er sannsynligheten for at denne sikkerhetsfiksen vil bli gjort tilgjengelig til alle de berørte enhetene, svært liten.

URL åpner svensk talepostkasse

Den mobile sentralbordløsningen som Telenor tilbyr svenske kunder, Telenor One 2.0, blir i dag kritisert for ussel sikkerhet i et oppslag i ComputerSweden.

Bakgrunnen er en IT-sjef som oppdaget hvor enkelt det var for uvedkommende å ta seg inn i bedriftens talepostkasse. Systemet krever verken brukernavn eller passord.

Derimot er det nok å åpne en URL i nettleseren. Dette er en lenke som aldri forandrer seg og som blir sendt usikret i en e-post for å informere kunder om uleste talebeskjeder.

– Jeg mener det er ansvarsløst, sier Andreas Timmelstad til avisen. Han er teknologiansvarlig i bedriften Arkitektopia, som nylig tok produktet i bruk.

Lenken gir full adgang til kontoen, hvor det også er mulig å sende SMS fra kundens telefonnummer, viderekoble telefonen til andre numre, samt få en oversikt over bedriftskundens interne telefonkatalog.

Ifølge ComputerSweden synes ikke Telenor det er det minste merkelig at en lenke som fører rett inn på kontoen sendes ubeskyttet over e-post.

– Det er akkurat som når man glemmer et passord et sted, da sendes det også i en e-post eller SMS, sier pressekontakt Alexandra Carlsson.

Svaret viser at hun neppe er kjent med beste praksis på området, som tilsier at passord aldri bør lagres i klartekst, men derimot sikres med enveis-kryptering via hash-koding. Da kan passordet heller ikke bli sendt i klartekst, men krever derimot en annen tilnærming, som for eksempel en anmodning om å tilbakestille passordet.

Ulik løsning i Norge
Telenor One 2.0 er ikke solgt i det norske markedet. Slik produktet blir fremstilt kan det minne om det norske Mobilt Bedriftsnett fra samme selskap, men dette er i virkeligheten to helt forskjellige løsninger.

– Påloggingen til den norske løsningen krever passord, både for brukere, sentralbord og for administrasjon. Sistnevnte har også tofaktor-autentisering, sier informasjonssjef Per A. Meling i Telenor Norge til digi.no.

Dart er klar for serversiden

Da sjefen for Googles utviklingsavdeling i Danmark, Lars Bak, besøkte Norge i forrige uke, fortalte han at Dart-språket snart også vil kunne brukes på serversiden av webapplikasjoner. Dart blir først og fremst fremmet som et alternativ til JavaScript, som brukes mest på klientsiden av webapplikasjoner. Men i de senere årene har mange tatt i bruk JavaScript også på serversiden ved hjelp av runtime-miljøet Node.js.

Bak fortalte til digi.no at det å kunne bruke det samme språket og forretningslogikken på både klient- og serversiden, er en slags hellig gral for utviklere, blant annet fordi det bidrar til redusert kompleksitet.

I går kunngjorde Google at Dart er klar til bruk på serversiden, i alle fall i visse sammenhenger.

Det Google nå har kommet med, er et sett med tre image-filer for Docker . Disse tilbyr Dart-støtte til et Debian-basert image. Image-filene inkluderer henholdsvis Dart SDK, selve runtimen og en enkel HTTP-server skrevet i Dart.

Google tilbyr image-filene først og fremst for at de skal kunne kjøres i Google App Engine, altså en del av selskapets nettsky. Men Docker er åpen kildekode-basert løsning som på kort tid har fått bred støtte. VMware og Microsoft er blant dem som har meldt seg på de siste månedene.

Googles image-filer for Docker er tilgjengelige her. Selskapet tilbyr også tilsvarende løsninger basert på node.js, Go, Python og Ruby.

Skuffet over offentlige nettjenester

Under den pågående Digitaliseringskonferansen i Stavanger i regi av KS går regjeringen ut med meldingen om at landets innbyggere nå har tilgang til 500 offentlige nettjenester, som alle kan nås via samme løsning for sikker innlogging, nemlig ID-porten.

Doblet
Antallet tjenester koblet til ID-porten er mer enn doblet de siste to årene. Bruken av denne «felleskomponenten» viser også vekst. I første halvår var det 28,6 millioner innlogginger, mot 40 millioner i hele fjor.

Difi-direktør Ingelin Killengreen sier i en uttalelse at takten i digitaliseringen av offentlig tjenester og bruken av disse øker. Nye regelverk gjør at det såkalte digitale førstevalget nå er hovedregelen.

– Dette viser at satsingen på felles offentlige IT-løsninger får fart på den digitale tjenesteutviklingen. Satsinger som ID-porten gir merverdi både for samfunnet og den enkelte innbygger, sier statssekretær i moderniseringsdepartementet Paul Chaffey (H), som under konferansen i dag markerte milepælen med 500 tjenester med tale og utdeling av blomster.


Paul Chaffey er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartmentet.

Lite begeistret
Økt takt på digitaliseringen av AS Norge høres bra ut, men har myndighetene grunnlag for å skryte av hvor langt man er kommet – er dette så rosenrødt som det kan høres ut?

På ingen måte, mener viseadministrerende direktør Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge, som også deltar på konferansen.

– Nei, nei. Det vi ser fra en brukerkartlegging vi har gjort, som vi presenterer i dag, er at det er veldig lite sammenheng mellom statlige og kommunale tjenester. Spesielt ser vi det på Nav og kommunale tjenester, der skjærer det seg gang på gang, sier Austlid til digi.no på telefon fra Stavanger.

En konklusjon etter kartleggingen er at kommunene «ikke tar innbyggerne sine på alvor». Den viser ifølge Austlid at «det er lite eller ingen utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger til innbyggerne».

Dette på tross av et uttalt høyt ambisjonsnivå og bred politisk enighet i alle partier og regjeringen om digitaliseringen av det offentlige.

Staten kan tilrettelegge så mye de vil med fellesløsninger. Problemet slik Austlid ser det er at mange av løsningene har ilagt kostnader som hindrer kommunene å ta dem i bruk.

– De tar blant annet betalt for bruk av ID-porten. Små kommuner må kanskje velge mellom fire sykehjemsplasser eller ID-porten-bruk, sier hun.

Ser mot Danmark
IKT-Norge-direktøren savner den tilnærmingen som våre naboer i Danmark har valgt. Det er velkjent at danskene har kommet et stykke lenger i digitaliseringen av offentlig sektor, de er et foregangsland på området.

Den danske staten har ifølge Austlid valgt å ta regningen for en del fellesløsninger.

– I Danmark tenker de på brukerne først. Enten det er næringsliv eller innbyggerne. Så designer man tjenestene rundt behovene brukerne har, snarere enn å se hva offentlig sektor kan levere av tjenester.

Det er langt mellom de politiske visjonene og praktisk virkelighet, mener Heidi Arnesen Austlid.

– Det er en jæskla lang vei å gå. Staten må føre en gulrot og pisk-politikk. Greia med lokal selvråderett er et billig poeng. Det er nemlig ikke viktig innen digitaliseringen. Kommunene sier selv at de ønsker sterkere sentral styring.

At det nå finnes 500 offentlige digitale tjenester i Norge gjennom ID-porten er heller ikke noe IKT-Norge finner grunn til å juble over.

– Det har skjedd en del innen plan og bygg, men forsatt er det svært mange av tjenestene som bare tilbyr skjema for utskrifter eller halvdigitale løsninger. Svært mange av de 500 tjenestene er uinteressante, sier Austlid.