– Forsøk på å diskreditere Telenor

Næringsdepartementet har fra en varsler mottatt nye påstander om korrupsjon i delvis Telenor-eide VimpelCom. Telenor ber om forklaring fra mobilselskapet.

Informasjonen departementet har mottatt, er kun signert «whistleblower». Den anonyme kilden har utarbeidet et omfattende notat som berører VimpelComs inntreden i Øst-Europa gjennom en periode fra tidlig på 1990-tallet.

VimpelComs inntreden i Usbekistan er nevnt i notatet. Blant annet listes det opp en rekke transaksjoner mellom selskapet Takilant og VimpelCom samt minst fem andre selskaper som knyttes til VimpelCom.

Til sammen er det ifølge notatet betalt ut 219 millioner dollar – rundt 1,67 milliarder kroner etter dagens kurs – til Takilant. Takilant eies av en venninne av den usbekiske presidentens datter Gulnara Karimova og omtales som et frontselskap for presidentdatteren.

– Nye opplysninger
Dette dreier seg om opplysninger som Telenor hevder er nye, angående påståtte betalinger ut over dem som fra før er bekreftet eller antatt, samt beskrivelser av VimpelComs inntreden i andre land.

– Dette representerer forhold Telenor allerede har tatt skritt for å få oppklart, og som minoritetseier vil Telenor umiddelbart kontakte VimpelCom for ytterligere forklaringer, opplyser det norske konsernet, som eier den nest største aksjeposten i VimpelCom. Selskapet Altimo er største aksjonær.

– Diskreditering av Telenor
Telenor beskriver innholdet i notatet som en blanding av kjent og ukjent informasjon, påstander og spekulasjoner. Det er derfor ikke lett å forholde seg til informasjonen, påpeker Telenor.

– I sum kan dette tolkes som et forsøk på å diskreditere Telenor i lys av den alvorlige situasjonen rundt VimpelComs investeringer i Usbekistan, heter det i en uttalelse fra Telenor.

Skal orientere
Telenor hevder å ha redegjort overfor departementet og i høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité onsdag denne uken for all kunnskap konsernet har om VimpelComs inntreden i Usbekistan.

– Telenor vil orientere norske myndigheter om våre vurderinger av de alvorlige påstandene som nå er framsatt anonymt, heter det videre i Telenors uttalelse.

Konsernet opplyser videre at den fra før kjente pågående etterforskningen av VimpelComs investering i Usbekistan fortsetter. (©NTB)

Fakta om VimpelCom
* VimpelCom er en stor internasjonal mobiloperatør med hovedkontor i Amsterdam og 223 millioner kunder i 14 land. Opprinnelig dannet som et russisk selskap i 1992. Dannet i sin nåværende form ved sammenslåingen med ukrainske Kyivstar i 2009.
* Selskapet omsatte i tredje kvartal i fjor for 34 milliarder kroner. Resultat før skatt ble 741 millioner kroner.
* Telenor er nest største aksjonær i VimpelCom med 43 prosent av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Største aksjonær er Altimo med 47,9 prosent.
* Telenors administrerende direktør Jon Fredrik Baksaas satt i styret i VimpelCom fra 2010 til desember i fjor.
* Klassekampen publiserte 15. november dokumenter som antyder at mer enn 600 millioner kroner er betalt fra VimpelCom til postkasseselskapet Takilant for å oppnå mobillisenser i Usbekistan.
* Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité holdt 14. januar åpen høring om korrupsjonspåstandene.

Massiv popularitetsøkning for Swift

I fjor sommer, på sin årlige utviklerkonferanse, overrasket Apple med et helt nytt programmeringsspråk. Det heter Swift og er ment å erstatte det tradisjonsrike Objective C, som Apple-utviklere har benyttet i mange år. Swift er enklere og mer effektivt, og fungerer med alle Apples nye operativsystemer.

Det er også lettere å lære seg, mer sikkert og raskere, mente Apple da de avduket språket.

Det er mye som tyder på at satsningen på Swift har lønnet seg, da språket har nærmest eksplodert i popularitet siden lansering.

Dette kommer frem av analyser utført av selskapet Redmonk.

Ifølge deres beregninger er Swift nå på 22. plass blant de mest populære programmeringsspråkene i verden. Dette betyr et hopp på 46 plasser siden det ble lansert – det debuterte på 68. plass, basert på Redmonks beregninger.


Popularitetsoversikten til Redmonk.

Analyseselskapet skriver i pressemeldingen at veksten til Swift er enestående. Allerede ved lansering spådde Redmonk at språket er verdt å følge med på, men de kunne ikke forutse den raske veksten.

Gode, gamle Objective C er imidlertid fortsatt på 10. plass. Det blir spennende å se når Swift forbigår forgjengeren.

De høyeste plassene er opptatt av gamle travere – Java og JavaScript, PHP, C++ og så videre. Det er lite bevegelse innenfor denne gruppen, skriver Redmonk.

Listen er utarbeidet ved å analysere diskusjon på nettstedet Stack Overflow samt faktisk bruk gjennom GitHub.

Lurt av falsk wifi

Piratpartiets ungdomsorganisasjon aksjonerte under en svensk sikkerhets- og forsvarskonferanse i Sälen denne uken.

Rundt 100 personer ble overvåket av et åpent trådløst WiFi-aksesspunkt, satt opp av Ung Pirat-leder Gustav Nipe (26).

Aksesspunktet var satt opp med navnet «Öppen Gäst» hvilket betyr at mange trolig ble koblet opp helt automatisk.

Les også kronikk: Falsk WiFi er et stort problem

All trafikk ble logget, melder Sveriges Radio.

– Signalspaningen vi har utført bygger på samme prinsipp som de store spionorganisasjonene, som amerikanske NSA og svenske FRA benytter seg av, skriver Nipe i en kronikk på nyheter24.se der han redegjør for stuntet.

Til stede på konferansen var Sveriges statsminister Stefan Löfven, flere statsråder og svenske partiledere, forsvarstopper, sjefen for svensk etterretning, sikkerhetseksperter og en skokk journalister.

Sjefen for den norske Forsvarsstaben, generalløytnant Erik Gustavson, deltok også på konferansen i likhet med hans nordiske kolleger, ifølge programmet.

Ifølge Gustav Nipe var målet med aksjonen å skape debatt om overvåking.

– Sikkerhetsmiljøet var i Sälen for å argumentere for mer overvåking, men så går ledende personer og logger seg på et usikret WiFi-nettverk, sier Nipe til nettstedet The Local.

Opplysninger om hvilke nettsider samfunnstoppene surfet på under konferansen og metadata om hvilke epostservere de koblet seg til, er blant det Nipe har samlet inn over to dager.

Han mener det er mulig å identifisere enkeltpersoner ved å analysere metadata, men understreker at de ikke vil gjøre det.

Loggene skal være kryptert og kun tilgjengelig for Nipe og en liten gruppe betrodde, skriver svenske Fria Tidningen.

– Målet er ikke å henge ut individer, vi ønsker bare å belyse systemfeilen. Og loggene skal slettes så raskt som mulig, sier Nipe til avisen.

Samme mann gikk i fjor til aksjon utenfor hovedkvarteret til svensk etterretning, i et forsøk på å «overvåke overvåkerne». Han ble da pågrepet av væpnede vakter før han rakk å avlytte.

Ung Pirat-lederen har også skrevet en kronikk for Nyheter24.se der han redegjør for WiFi-stuntet denne uken.

Tingenes internett redder Intel

Intel presenterte i dag sine ferskeste resultater, og mens det generelt sett står bra til med selskapet, er det ett område som kan vise til betydelig vekst, nemlig tingenes internett. Det kan se ut til at Intels ønske om å være ledende på konseptet med å koble sammen flest mulig enheter til vårt felles beste har begynt å betale seg.

Intels Internet of Things-avdeling har nemlig vokst med hele 19 prosent i løpet av året, og inntjeningen er nå på over to milliarder dollar.

Selskapet har satset tungt på å tilby en lang rekke sensorer, radioer og prosessorer som bidrar til at alle typer enheter kan kobles til nettet, snakke sammen og gi tilbakemeldinger til brukerne. Konseptet deres har alltid vært større enn bare smarte vaskemaskiner eller lyspærer, Intel har lenge snakket om å gjøre alle mulige hverdagsoperasjoner smartere, samtidig som de også tar for seg det store bildet, som smarte byer der beboerne virkelig skal få merke fordelene.

Bare for en uke siden viste Intel frem den knappestore datamaskinen Curie, som igjen skal være et bidrag til IoT-konseptet.

Også datasenteravdelingen til Intel har vokst mye i 2014, totalt sett med 18 prosent.

Inntjeningen fra pc-klientgruppen og programvareseksjonen har også vokst, med respektivt fire og en prosent.

På den andre siden ser det mørkt ut for den viktige avdelingen for mobile enheter. Der melder Intel om en nedgang på hele 85 prosent fra 2013 og et tap på 4,2 milliarder dollar.

Alt i alt melder Intel om rekordinntekter for både 2014 og fjerde kvartal, med vekst på 6 prosent.

2015 blir uten tvil spennende for selskapet, da Intel endelig har fått rullet ut den forsinkede Broadwell-brikken, og det spås en vekst i markedet for tradisjonelle bærbare, som nå skal bli enda slankere, lettere og mer konkurransedyktige i forhold til nettbrett og andre mobile enheter.

Google Glass er ikke dødt

Det har tidligere gått rykter om at Googles Glass-prosjekt kanskje får noe mindre fokus i tiden fremover, og nå bekrefter selskapet at det er ganske omfattende endringer på gang.

Google Glass er ikke lagt ned, men det er mer eller mindre over og ut for nåværende form. Google vil slutte å føre det såkalte Explorer-programmet, som har latt utviklere og andre interesserte kjøpe brillene (til en ganske høy pris). Det vil si at det vil ikke lenger være mulig å få tak i brillene i dagens form.

Videre skal hele prosjektet restruktureres: Glass skal ikke lenger være en del av Google X-laboratoriet, der selskapets eksperimentelle og ambisiøse prosjekter utvikles. Det vil i stedet bli en egen avdeling, som skal rapportere til en ny sjef, nemlig Tony Fadell. Fadell har fra før jobbet med termostat-produsenten Nest (og kommer opprinnelig fra Apple). Google eier Nest, og Nest vil forbli en uavhengig avdeling som det har vært tidligere. Fadell vil også fortsette å styre Nest.

Dagens Glass-ansvarlige, Ivy Ross, vil likevel fortsatt drive det daglige arbeidet.

Mange hadde regnet med at det eksisterende Explorer-programmet vil etter hvert bli til en full kommersiell lansering, men Google vil altså slutte å selge disse brillene den 19. januar, og gir ingen detaljer om en eventuell oppfølger.

Selskapet forteller at de vil holde den nye versjonen av Glass mer hemmelig, det vil rett og slett slippes på markedet når det er klart, uten sniktitter og betatesting. Det er ikke umulig at det skjer i løpet av 2015.

Et viktig spørsmål er hvordan Google løser problemet med det dårlige ryktet Glass allerede har rukket å få. Begrepet «Glassholes» begynte etter hvert å bli utbredt, noe som overrasket og skuffet utviklerne, skriver Wall Street Journal.

Avslørte enda en Windows-sårbarhet

Google hisset på seg Microsoft i forrige uke da selskapet avslørte detaljene om en Windows-sårbarhet som Microsoft ennå ikke hadde rukket å fjerne. Nå har Google gjort det samme igjen.

Googles Project Zero-gruppe, som jobber med å finne sårbarheter i Googles og andre programvare, har som prinsipp å avsløre detaljene om sårbarhetene dersom det har gått 90 dager eller mer siden leverandøren av programvaren ble varslet om sårbarheten. Google mener at 90 dagers frist gir leverandøren tid nok til å fjerne sårbarheten. Samtidig fører tidsfristen kanskje til at leverandøren prioriterer sikkerhetsfiksingen. Dersom fristen ikke overholdes, frigis detaljene slik at brukerne og tredjeparter kan gjøre egne tiltak.

Microsoft mener derimot at det er skadelig for brukerne dersom detaljer om sårbarheter blir kjent før sikkerhetsfikser er klare, fordi de sårbarhetene da enklere kan utnyttes av ondsinnede.

Den nye avsløringen omhandler en sårbarhet som berører Windows 7 og nyere.

Kryptert minne
Ifølge James Forshaw i Google er sårbarheten knyttet til funksjonen CryptProtectMemory, som blant annet lar applikasjoner kryptere minne i tilknytning til en innloggingsøkt, hvor krypteringsnøkkelen blir generert ved å basere den på en innloggingsøkt-identifikatoren. Da kan det krypterte minnet deles mellom prosesser som kjøres i samme økt.

Det er ifølge Forshaw en svakhet i denne løsningen knyttet til kontrollen av «the impersonation level of the token» når id-en for innloggingsøkten hentes inn. Dette gjør at en vanlig bruker kan utgi seg for å være en annen på Indentification-nivået og kryptere og dekryptere data under den aktuelle innloggingsøkten.

Potensiell fare
Ifølge Forshaw kan dette være et problem dersom en tjeneste er sårbar for et «named pipe planting»-angrep eller lagrer krypterte data i en minneseksjon som kan leses av alle.

Ifølge Forshaw skal Microsoft ha bekreftet at selskapet har reprodusert problemet den 29. oktober, tolv dager etter at selskapet ble varslet. Rett før fristen gikk ut, skal Microsoft ha informert Forshaw om at det var planlagt at en sikkerhetsfiks for denne sårbarheten skulle ha blitt gitt ut nå i januar, men at den var blitt trukket tilbake på grunn av kompatibilitetsproblemer. Det er nå ventet at sikkerhetsfiksen vil bli utgitt i februar.

Kaprer Angry Birds-gründer

Cxense har hyret finske Petteri Vainikka til å lede strategisk forretningsutvikling.

Dette er selskapet som Fast-gründer John M. Lervik kjørte i gang i 2012.

Kjernevirksomheten er systemer som kjører sanntidsanalyse av bruk av nettsteder og brukernes nettvaner slik at bedrifter kan levere mer målrettet innhold som artikler, produkter og reklame og øke ytelsen på innholdet som leveres.

Les også: Vellykket børs-intro

Farsott
Vainikka var blant gründerne av det finske spillselskapet Rovio, som utviklet farsott-spillet Angry Birds.

Han kommer fra stillingen som markedsdirektør hos Enreach og har en rekke markedsrelaterte lederjobber på cv-en de siste årene.

Før det var det mobil- og internetteknologi som opptok arbeidsdagen.

Vainikka har en mastergrad i telekomledelse fra teknologiuniversitetet Aalto i Helsinki. Her er han også kjent for forelesninger i etablering av teknologibedrifter.

Kobler
– Petteri har eksepsjonell kunnskap om digital markedsføring, som vi er spent på å koble med vår teknologi, sier Cxense-sjef Ståle Bjørnstad i en pressemelding.

Hovedoppgaven til den nyansatte er å lede den strategiske forretningsutviklingen.

Merkel vil ha fortgang på nytt DLD

I en tale til parlamentet (Bundestag) i går tok Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, sterkt til orde for å få på plass lovverk om datalagring i EU. Ifølge BBC News handlet talen om tiltak som kan forhindre angrep av den typen som skjedde i Paris i forrige uke.

Uttalelsene er oppsiktsvekkende fordi både Merkel selv og mange tyskere med henne protesterte kraftig da masseovervåkningen til blant annet amerikanske NSA ble kjent.

EU-direktivet fra 2006 om datalagring, det vil si lagring av metadata om elektronisk kommunikasjon, ble erklært ulovlig av EU-domstolen i april i fjor. Det Merkel ønsker nå, er å få fortgang på arbeidet med et revidert direktiv.

– Vi bør øve press slik at EU-kommisjonen, slik at det reviderte utkastet til EU-direktiv som har blitt lovet, blir presentert raskt, slik at det deretter også kan implementeres i tysk lov, sa Merkel ifølge BBC News.

Advarer
Merkel tilhører kristeligdemokratene (CDU). Koalisjonspartneren, sosialdemokratene (SPD), er mer forsiktige.

Ifølge BBC News advarte SPDs leder i forbundsdagen, Thomas Oppermann, mot forhastede handlinger i tilknytning til datalagring. Han vil heller at lærdommen fra angrepene i Paris først må studeres grundig.

Paris-angrepene har også i andre land, som Storbritannia, ført til at politikere nå krever at landets politi, sikkerhets- og etterretningstjenester må få utvidede muligheter til å overvåke elektronisk kommunikasjon.

Influensaen er på vei

Vi er trolig på vei inn i vinterens influensautbrudd, viser kartlegging av Folkehelseinstituttet. Men i forhold til tidligere år, har influensaen hittil rammet mildt.

- Influensaen er på vei opp, flere er blitt syke etter jul. Over halvparten av dem som hadde klare influensasymptomer, fikk påvist influensa i årets første uke, forteller seniorforsker Olav Hungnes til forskning.no.  

Han leder Folkehelseinstituttets virusovervåkingen av influensa.

Halv million rammes

På sitt kontor følger han daglig spent med på influensaens spredning. Årlig smittes mellom 5 og 15 prosent av befolkningen. Det vil si mellom 250 000 og 750 000 mennesker. Når toppen nås, varierer fra år til år. De kan ikke si noe om hvor mange prosent som er rammet.

Overraskende nedgang

I årets andre uke var det en svak nedgang i influensatilfeller som andel av alle legebesøk. Likevel tviler forskeren på at vi har passert toppen av utbruddet. I samme uke ble 3000 personer laboratorietestet, og 500 av disse fikk bekreftet influensa. Dette er middels i forhold til de siste årene.

- Dette var litt overraskende. Vi vet ikke om dette er en reell nedgang, eller om tilfeldigheter spiller inn. Det er ennå små tall, og vi må ikke overtolke dem. Men det vil forundre meg om toppen allerede er nådd, sier Hungnes.

Vet ikke når toppen nås

Få er så langt rammet, ser det ut til. På landsbasis har bare 15 prosent fått påvist influensa i prøver som sendes inn av alle leger. Dette er dobbelt så stor andel som før jul, men likevel lavere enn normalt ved toppen av et utbrudd.   

Derfor er ennå for tidlig å si om årets epidemi vil nå toppen i januar, februar eller mars, understreker Hungnes.

- Noen år stagnerer influensaen i januar, før den vokser videre. Andre ganger kommer det en rask stigning. Vi kan heller ikke se helt bort dette selve toppen, og at vi får et veldig svakt utbrudd i år, forklarer han.

I 2009-pandemien var hele 6 prosent av alle som oppsøkte lege på det meste rammet av influensa så tidlig som i november, deretter avtok epidemien raskt.

Sesongvaksinene dekker ikke optimalt, men forskere jobber med å lage en raskere vaksine som kan dekke årets virus fullstendig. Dette har forskere hittil klart på mus.

Ikke alle går til lege

Hungnes og hans kolleger i Folkehelseinstituttet baserer statistikken på prøver fra pasienter som oppsøker lege. Men langt fra alle som blir syke, går til legen. Derfor er det store mørketall.

- Mange tror at det ikke finnes behandling, så de blir hjemme. Mange av de som går til lege er arbeidstakere som har behov for sykmelding, kommenterer Hungnes.

Når andelen med influensasymptomer i hvert fylke overstiger 1,4 prosent av de totale legebesøkene, anser de at fylket har et utbrudd. I årets første uke var denne grensen nådd i fem fylker, men i uke 2 lå ingen fylker i landet over denne andelen.

Svakt utbrudd i år?

Hungnes har fulgt utviklingen av den årlige influensaepidemien i årevis. I forhold til tidligere år, tyder mye så langt på at vi får et midt på treet- utbrudd i år.

Årets influensaepidemi ser ut til å ligge mellom de to siste årenes utbrudd. For to år siden var utbruddet ganske heftig mens fjorårets var svakt, sier Hungnes.

- Det blir spennende å se utviklingstakten framover, tilføyer han.  

Siden analysen av prøvene tar litt tid, gir ikke oversikten nødvendigvis et riktig bilde av influensaens herjinger akkurat nå.

Fylkesforskjeller kan være tilfeldig

I årets første uke var disse fem fylkene rammet: Oslo, Nordland, Sør-Trøndelag, Buskerud og Telemark. 

Selv om noen fylker hittil ser ut til å være hardere rammet enn andre, må laboratorieprøvene leses med en klype salt. Andelen positive prøver gir ikke nødvendigvis et faktisk bilde av reelle forskjeller.

- I noen fylker kan det være så langt å dra til legen at man heller blir i sengen, sier Hungnes. Andre områder kan være så tett befolket at flere blir smittet.

Men han synes likevel det er iøynefallende at Sogn og Fjordane ser ut til å være forskånet.

- Man kan lure på om det skyldes at de bor spredt eller om de er flinkere til å nyse inn i albuekroken. Det blir spennende å følge videre med på, sier han.  

Folkehelseinstituttet oppdaterer ukentlig et kart over hele landet, med fargekoder for fylkene. Lys gul farge symboliserer at andel positive prøver er under utbruddsgrensen. Når andelen overstiger 1,4 prosent av besøkene, får fylket mørkere farge som symboliserer utbrudd. 

Slik unngår du å bli smittet

Influensaviruset finnes i luftveiene. Kanskje så mange som halvparten er smittet uten å bli særlig syke, men de kan likevel smitte andre, viser tidligere forskning. Influensa gir feber og smerter i hele kroppen, og i tillegg luftveissymptomer. 

- Det er ikke alltid så enkelt å vite om man har influensa eller en vanlig forkjølelse. Mange som smittes, har så godt immunforsvar at de bare får lette forkjølelsessymptomer. Men de kan likevel smitte andre som kan bli mye sykere, forklarer Hungnes.

Det tar vanligvis to dager fra du smittes til du får symptomer. Smittefaren er størst dersom den smittede hoster eller nyser rett på en annen person, slik at viruset overføres direkte til slimhinnene.

Viruset kan leve et par timer utenfor kroppen og kan også overføres indirekte via hender og ting, ifølge folkehelseinstituttet.

Derfor er god hånd- og hostehygiene viktig for å forebygge smitte.

Influensa eller vanlig forkjølelse?

Hoste kan være et symptom på både influensa og forkjølelse

Ved forkjølelse er det vanligere å være snørrete, tett i nesen, eller sår i halsen.

Influensa kommer gjerne brått og er verre og mer langvarig enn forkjølelse, med mer intense symptomer som feber, muskelsmerter og leddsmerter, hodepine, utmattethet og tørrhoste.

Typisk for influensa er høy feber og høy grad av sykdomsfølelse i nærmere én uke. Ofte trenger man ytterligere en uke på å komme til hektene igjen.

Vaner som forebygger influensa

Folkehelseinstituttet anbefaler disse rådene for å unngå å få og spre smitte: 

  • God hånd -og hostehygiene forebygger smitte
  • Bruk papirlommetørkle foran munn og nese når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet etter bruk. Vask så hendene.
  • Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.
  •  Vask hendene ofte og grundig, spesielt når du har vært ute blant folk.
  •  Hånddesinfeksjon med alkoholholdige midler (antibakterielle midler) er et godt alternativ når håndvask ikke er mulig, for eksempel på reise.

- Spritbasert håndvask, såkalt antibakterielle midler har god effekt på viruset, de virker langt bedre mot influensavirus enn mot virus som gir mageinfeksjoner, forteller Hungnes.

Personer i risikogruppene anbefales i tillegg vaksine mot influensa.

Se mer om influensa her. 

Moser: – Vi må spille på hverandre for å prestere godt

Det er ikke bare innen idrettsmiljøer det er relevant å snakke om prestasjonskultur. Det er også noe man finner i organisasjoner og bedrifter – ja, egentlig på enhver arbeidsplass.

Å gjøre hverandre gode var også et sentralt poeng for May-Britt Moser da hun fortalte om prestasjonskulturen på hennes arbeidsplass på Trøndelagsmøtet 2015, der politikere, ledere og samfunnsaktører fra trøndelagsfylkene møtes, denne gang for å diskutere nettopp prestasjonskultur.

– Det har Edvard og jeg prøvd å gjøre siden studietiden. Vi har prøvd å finne det beste i den andre og få arbeidet til å fungere oss imellom. Vi støtter hverandre, spiller på hverandre og prøver å være gode kolleger, sa Moser.

– Om du har en visjon, en ledestjerne, må du prøve å finne det beste i alle du har rundt deg og få dem med deg mot denne ledestjernen. Du må få alle med på laget og alle må være lykkelige i sin rolle – inkludert dyrene.

– Og så må man legge forholdene til rette for kreativitet, for det er veldig kreativt det vi holder på med. Vi må få folk til å føle seg som et godt team og feire det som er godt. Det er viktig å feire! Slik blir det gode ekstra godt, og slik jobber man mot det gode, fortalte hun.

Gå helhetlig til verks

– En arbeidsplass har en sterk prestasjonskultur dersom medarbeiderne har en samstemt oppfatning av hva man skal prestere og levere, og alle arbeider for å bidra til dette, sier sosiologiprofessor Per Morten Schiefloe ved NTNU.

Det kan for eksempel være god undervisning og forsking, et godt produkt, en god behandling eller å selge mye.

– For å kunne si hva slags prestasjonskultur en organisasjon har, må man identifisere hvilke elementer som leder frem til og støtter opp om de sterke prestasjonene, som verdier, holdninger og normer. En prestasjonskultur opptrer aldri i et vakuum, men spiller sammen med ledelse, interaksjon og de generelle relasjonene mellom de ansatte, sier Schiefloe.

– Graden av prestasjonskultur påvirkes også av tillitsnivået i organisasjonen, om det er konflikter på arbeidsplassen og hvor mye konkurranse det er mellom arbeidstakerne.

Kulturen finnes i og mellom organisasjonens medlemmer. Om man bytter ledelse eller begynner å samarbeide bedre vil ikke det endre selve kulturen, men det kan endre måten kulturen fungerer på. Slik kan man gå fra en svak til en sterk prestasjonskultur, forklarer Schiefloe.

– Man må som regel gå helhetlig til verks skal man få til en sterkere prestasjonskultur. Man kan snakke mye om kultur, men man også se nærmere på andre egenskaper ved organisasjonen, som hvordan en har organisert seg, måten ledelsen opptrer på, graden av åpenhet, samarbeidsrelasjoner og kommunikasjon.

Lederskap og fellesskap

De to viktigste nøkkelordene her er ledelse og fellesskap.

– Man må ha en leder som følger opp arbeidstakerne, er tett på dem og tør å komme med både de positive og negative tilbakemeldingene. Og så må man klare å unngå konflikter og usunn konkurranse, og heller fremme en opplevelse av fellesskap. Man må få medarbeiderne til å engasjere seg, og finne mening i å jobbe for en felles mål, sier Schiefloe.

Men det er ikke bare ledelsen som er ansvarlig for å skape en god prestasjonskultur. Som vanlige arbeidstakere har vi også et ansvar.

– De fleste arbeidsplasser vil prestere bedre om arbeidstakerne jobber godt sammen. En leder kan gjøre mye for å få dette til, men det er også den enkeltes ansvar å bidra til å gjøre de andre gode, ikke bare tenke på egne prestasjoner.

Dårlig arbeidsmiljø ødelegger forskningen

Da Moser på Trøndelagsmøtet skildret hvordan de har skapt en sterk prestasjonskultur i Moser-gruppen, trakk hun frem de jevnlige labmøtene deres.

– Jeg burde egentlig invitert dere til labmøtene. Det er en slik kreativitet og brainstorming der! Der presenterer doktorgradsstudenter og postdoktorer forskningen sin, både det de akkurat har begynt med og det de har jobbet med en stund. Om vi hadde hatt en fiendtlig kultur, ville de ikke ha fortalt det siste nye fordi de var redde for at andre skulle hoppe på det de la frem.

– Men de forteller siste nytt fordi de vet at de på labmøtene får tilbakemeldingene de trenger for å komme videre i forskningen sin, fordi folk sier «Det der kan vi hjelpe deg med!», og det er ekstremt viktig.

For å få forskergruppen sin til å prestere godt, passer May-Britt og Edvards på at forskerne ikke begynner å konkurrere om prosjekter, og ikke ler av hverandres fremlegg og spørsmål.

– Vi lærer så lenge vi lever, og vi har levd så lenge at vi har jobbet i ulike kulturer og sett litt av hvert. Da vi skulle starte vår egen lab, bestemte vi oss tidlig for å jobbe beinhardt med miljøet.

– Vi hadde sett at konflikter, forakt og latterliggjøring påvirker kulturen negativt, og det ødelegger forskningen. Det ville vi ikke. Vi har en sterk visjon, og det er det som driver oss, sa Moser.