Det framgår av rapporten kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mottok onsdag. Ekspertgruppen som ble nedsatt i mai i fjor, har hatt i oppgave å gjennomgå og evaluere hele finansieringssystemet for høyere utdanning i løpet av et halvt år:

– Veldig kort oppsummert foreslås det en reform av dagens finansieringssystem og ikke en revolusjon, sier Røe Isaksen til NTB.

Den grunnleggende strukturen i finansieringen foreslås videreført, som at 30 prosent av institusjonenes bevilgning avhenge av resultater, antall utdannede og oppnådde studiepoeng. Det foreslås noen endringer her, som at institusjonene får mer belønning for deltakelse i europeiske forsknings- og utdanningsprogrammer.

– Fortsatt vil det meste av pengene stå til institusjonenes frie disposisjon, men det vil bli tøffere konkurranse mellom universiteter og høyskoler om noen av midlene, sier statsråden.

Muligheter

Røe Isaksen tror ikke konkurranse vil gå ut over bredden i fagmiljøene og gi allerede etablerte, anerkjente miljøer en fordel målt mot nye miljøer:

– Tvert imot mener jeg mer konkurranse vil gjøre at flere får en sjanse til å få midler, for da vil ingen få penger automatisk, og flere kan konkurrere.

Rapporten har hatt som mål å styrke kvaliteten på forskning og utdanning. I sin kommentar etter overleveringen sa Røe Isaksen at Norge går vanskeligere tider i møte, der krav om høyere kvalitet må følges opp med forbedringer innen høyere utdanning og forskning.

– Det er ingen grunn til å svartmale, men det er rom for flere miljøer i topp og vi må få høyere kvalitet. I dag varierer kvaliteten i høyere norsk utdanning til dels mye.

Hastverk

Ekspertgruppen ble nedsatt i fjor og har gjennomgått og evaluert hele finansieringssystemet for høyere utdanning og forskning i løpet av et halvt år:

– Det har til tider vært ganske intenst, sier utvalgets leder, forskningsdirektør ved Statistisk sentralbyrå Torbjørn Hægeland.

Forslagene er sendt på høring med frist 9. februar. Departementet arrangerer en høringskonferanse med sektoren 2. februar, der innspill og forslag plukkes opp.

– Høringsfristen er kort, det skyldes at vi vil se vurderingene i sammenheng med stortingsmeldingen vi har varslet til våren, om struktur i universitets- og høyskolesektoren, sier Røe Isaksen.

Han kan ikke si noe om når de nye forslagene kan bli en realitet:

– Målet er å ha et system som kan stå seg over tid, det forrige systemet har vart i ti år, så det nye bør også vare i minst ti år.

Av Thomas Skjøthaug, psykologspesialist og forsker ved RBUP øst og sør.

Vet du hva jeg greide da, som ingen andre hadde greid? Jeg fikk til at pappaer kunne stelle babyer. Da var det mange som ble sinte». Sitatet er hentet fra Anne-Cath Vestli, i kjølvannet av bokutgivelsen «Aurora» (1966).

I boken tar pappa`n til Aurora med lillebror til småbarnskontroll på helsestasjonen. Han er eneste far i selskap med bare mødre, noe som var kontroversielt i en tid hvor det var mer vanlig med en tradisjonell rollefordeling, der fedre var i jobb utenfor hjemmet og mors jobb var i hjemmets hushold. Barnepass av de aller minste var forbeholdt mor, og det var mer vanlig at mormor hadde tettere kontakt med barnet enn far hadde.

Mer nyanser

Rollefordeling mellom mor og far er stadig aktuelt og debattert i mediene. I den senere tid har det blitt belyst hvordan fedre argumenterer for å avstå fra bleieskift og vogntrilling, og hvordan dette gjenspeiler de «gamle» rollemodellers glanstid. Debattantene som står for synet om at fedre ikke skal delta i – eller forstår viktigheten av fedre som viktige tilknytnings- og omsorgsroller når barna er veldig små, må ta mer sats i dag enn de trengte tidligere, fordi de møter langt færre meningsfeller enn før.

Psykolog Willy-Tore Mørch skriver i Aftenpostens nettutgave 16. september at «finansfedrene er nervøse for aksjekursene, – men ikke for sine barns psykiske helse». Han mener at finansfedrene er nevrotikere som prioriterer jobb fremfor barn og maler et kaldt og ufølsomt bilde av denne type fedre.

Det er noe alvorlig galt fatt hvis det er slik at finansfedrene får mer angst av svikt i kjøpekraften enn for ens barns psykiske helse, men jeg mener at artikkelen feiler i å nyansere de ulike motivasjoner denne typen fedre kan ha for å prioritere som de gjør.

“Eliteforeldre er ikke gode foreldre” (ekstern link, Aftenposten)

Lite forskning om pappa i svangerskapet og i spedbarnstiden

Det er dessverre for lite forskning som undersøker hvordan mor bidrar og tilrettelegger for fars engasjement, hva slags tradisjoner og rollemodeller fedre legger til grunn i sin omsorgsrolle og identitetsendring fedre kan oppleve i overgangen fra mann til far. Økt kunnskap om dette er en av hovedmålene i min forskning på R-bup og vil bidra til å øke vår forståelse av farsrollen i Norge i dag.

Barn møtes ofte med en forventning om rollefordelingen mellom foreldre mens de er små. I Disneys’ fortelling om Bambi blir det lille rådyret «overlatt» til sin far, skogens fyrste, når Bambis mor dør. Fyrsten står i et omsorgsdilemma, og han reflekterer med den kloke ugla i skogen i de sene nattetimer: «kan ikke du finne meg en passende rå som kan oppdra Bambi?» Ugla svarer med et spørsmål: «Kan du ikke selv påta deg dette oppdraget?». Fyrsten blir overrasket (og kommer trolig i en identitetskrise) og sier at han ikke kan oppdra et barn, fordi skogens fyrste må passe på flokken og skogen, som er en svært viktig oppgave. Som seere fanges vi først av hans prioritering som fyrste av å være «for viktig for barnepass», men hengis videre til hans klare uttrykk av en lav tro på egen mestring i rollen som oppdrager og primær omsorgshjort.

Sånn sett er det mer sympatisk å ikke ville påta seg barnepass på grunn av lav mestringstro, i motsetning til å gradere jobben som viktigere, med en dertil foreldet forståelse av rollefordeling mellom foreldrene. Senere i filmen viser fyrsten mye empati og hengivenhet til Bambi, både i trøst og lek, noe som også gir håp til fyrstene i finans -verdenen Willy Tore Mørch referer til.

Vi burde fortalt pappa-Bambi at fedre og mødre har sammenlignbare nivåer av Oxytocin (et hormon som er viktig i tilknytning) de første måneder etter fødsel. Fedre har et høynet nivå av oxytocin i lek med barnet, mens mors nivåer høynes i trøst (Feldman, Leckman & Feldman, 2010a). Betyr det at mor ikke leker med barnet sitt? Nei, mor leker og far trøster og forskjellene var større i tidligere tider. I dag leker og trøster både mor og far mer likestilt. I dette ligger det enorme forskningsmuligheter! Forskning på mødre i den første tiden er det mye av, mens forskningslitteraturen på fedre preges av artikler med fedre som stikker av fra hjemmet, bruker rus, er antisosiale og mishandlende, med generelt dårlige utfall for familien og barnet.

Forskningen med de gode, engasjerte og varme fedrene er det langt mindre av. I tillegg har mye forskning rapportert fedres opplevelser via mor som informant, selv om vi vet at samstemtheten mellom fars opplevelser og mors rapportering ofte er lav.

Far må inkluderes tidlig

I psykisk helsevern prater vi ofte om «samarbeidsprosjekt», som betyr at pasienten øker sitt engasjement med et eget eierskap til sine egne problemer. Dette med eierskap er jo ikke nytt, vi ser jo også at barnevogner med skivebremser og skrukoblinger til vaskeredskap (swiffer?) øker menns engasjement i hjemmesfæren. Allikevel er det viktig at vi ikke bare forholder oss til fedre som instrumentelle håndlangere i barns veldig unge liv, mens mødre gjør det «som er viktigst i omsorg». Hvordan kan vi påvirke fedres engasjement og forståelsen av fedre som likeverdige omsorgspersoner? Stikkord for en slik påvirkning kan være å motivere far og mor om fedres viktighet tidlig i svangerskapet (og selvfølgelig før), orientere om hva en overgang fra mann til far kan innebære og sørge for at fedre får et selvstendig eierskap til å være omsorgsperson i barns unge liv. Belønningen for dette vil helt klart veie opp for investeringen, både for barn og familie.

I min forskning og i min jobb som psykologspesialist i psykisk helsevern for barn og unge møter jeg fedre som viser et høyt engasjement i barna sine. De viser mye empati, er emosjonelt tilstede og er gode veiledere for barna sine i starten av livet. Det er selvfølgelig viktig at vi ivaretar mors psykiske helse og gir aktiv veiledning via helsestasjonen. Allikevel, hvor kommer de viktige spørsmålene om hvordan fars opplevelser er i svangerskapet, hans psykiske helse i denne tida og hvem tar ansvar for behandlingen av en far som opplever denne tiden som tøff?

Min erfaring er at mors emosjoner ivaretas på helsestasjonen og i BUP, mens far ofte henvises til psykisk helsevern for voksne. Som om hans emosjonelle utfordringer i denne tida tilhører «en annen divisjon». Skal fars engasjement og kunnskap øke, er det viktig at sykehusene og helsestasjoner tar på alvor at mor, far og barn er en enhet, ikke bare mor og barn. Når du som jordmor eller barnelege spør hvordan mor har det,- spør også far! Relasjonell tilfredshet til partner er en av de viktigste enkeltfaktorene vi må kontrollere for når vi ser på foreldres psykiske helse, både i svangerskapet og etter, så er det opp til helsestasjonene og sykehusavdelingene å følge opp dette på en skikkelig måte. Og for å få et selvstendig forhold til eget farskap i spedbarnstiden, må far inkluderes og vektlegges, både i klinikk og i forskning på lik linje som mor blir. Fedres meninger og følelser må belyses med far som selvstendig informant, ikke bare gjennom mor.

Tilbud også for fedrene

Mødre får i dag organisert barselgrupper med ressurser fra helsestasjonene, noe fedre ikke får tilbud om. Dette til tross for at vi i Norge har hatt en stor økning i fedre som ser verdien i uttak av fedrekvoten. Siden fedrekvoten fyller 20 år i år, med den suksess den har vært, er det på høy tid at også et lignende barselstilbud dedikeres fedrene. Vi må forstå og nyansere fedres involvering over tid, ikke bare om de er fysisk tilstede eller ikke.

I tillegg er det viktig at mor som «maternal gatekeeper» stoler på og slipper far til som viktig omsorgsperson for barnet, han må ikke være dobbelt så god som mor for å være god nok. En mor som tar ut permisjon uten lønn som en forlengelse av egen permisjon samtidig med far, for at «familien skal kose seg sammen», kan dessverre gjøre dette av frykt for at far ikke klarer oppgaven som far til sitt barn, noe som i de fleste tilfeller er urett mot far. Politisk er jo heller ikke fedrekvoten ment som noen tvangstrøye for familier, men heller et aktivt hjelpemiddel for å hjelpe fedre å komme på banen i barns tidlige utvikling. Fortsatt oppleves det vanskeligere for fedre å argumentere med arbeidsgiver om å ta ut sin fedrekvote, enn det oppleves for kvinner i forhold til deres permisjon.

Dessverre er det feil politisk signal å signalisere færre uker fedrekvote, noe som er ikke er til barnets beste. Barn av tilstedeværende, varme, engasjerte fedre kommer bedre ut i livet enn uten, noe politikerne burde forstå.

Om forskningsprosjektet jeg jobber med (ekstern link, CRIStin)

Studenter ved NTNU har laget et instrument som skal undersøke høyenergetiske subatomærpartikler i atmosfæren ved hjelp av en europeisk forskningsballong.

- Instrumentet vårt heter Cosmic Particle Telescope, eller CPT-SCOPE. Det er et samarbeid mellom 4 studenter ved NTNU og 4 studenter ved Freie Universität, Technische Universität og Beuth Hochschule für Technik i Berlin, sier Timo A. Stein, leder for forskningsgruppen.

Prosjektet er et resultat av arbeidet med NTNU Test Satellite, eller NUTS, en nanosatellitt for studentforsøk. CPT-SCOPE mottar også støtte og teknologi fra bedriftene Integrated Detector Electronics AS i Oslo og First Sensor AG i Berlin.

- Målet vårt er å utvikle en kompakt strålingsmonitor som kan brukes på små satellitter og gå fra idé til utforming og fremstilling til bruk av den nye teknologien, sier Timo.

To av deltakerne i prosjektet er lærerstudenter. De skal bruke arbeidet med CPT-SCOPE til å få videregående elever interessert i romforskning, naturfag og teknologi.

Som å jobbe på et ekte romprosjekt

Forskningsballongen med det norsk-tyske forsøket skal ta av fra romsenteret Esrange i Kiruna i oktober 2015. Til sammen skal 8 forsøk fra studenter i Belgia, Norge, Polen, Spania og Tyskland opp i atmosfæren på 2 ulike ballonger.

Disse studentforsøkene er en del av programmet Rocket/Balloon EXperiments for University Students, eller REXUS/BEXUS. Programmet er et samarbeid mellom den tyske romorganisasjonen DLR og den svenske romorganisasjonen SNSB, med støtte fra ESA.

Studentgruppene søker om plass i nyttelasten på en sonderakett eller forskningsballong for et prosjekt som de selv har utformet.

Utvelgelsen, presentasjonen, byggeprosessen, vurderingene og rapporteringen av resultatene frem til, under og etter oppskytingen følger det samme mønsteret som for store romprosjekter.

Programmet skal gi studentene en forsmak på hvordan det er å jobbe på og skyte opp et romprosjekt, praktisk erfaring med romindustrien, ny kunnskap, og et møte med andre rominteresserte studenter.

Første norske gruppe

Studenter fra hele Europa søker seg til REXUS/BEXUS-programmet. Blant de skandinaviske landene søkte denne gang 3 svenske grupper, en dansk og en norsk gruppe, men bare en svensk og den norske gruppens prosjekt gikk videre til oppskyting.

Det skjedde i begynnelsen av desember 2014. Da dro alle studentgruppene til ESTEC, ESAs senter for forskning og teknologi i Noordwijk i Nederland, for å presentere prosjektene sine til hverandre og til et dommerpanel med eksperter fra blant annet ESA og den tyske og svenske romorganisasjonen.

Studentene fikk også være med på ulike foredrag, omvisning på ESTEC og besøke Erasmus User Centre for den internasjonale romstasjonen.

- Det var spennende å møte andre som også hadde en lidenskap for romforskning og som kom fra mange ulike akademiske retninger, for virkelige romprosjekter er interdisiplinære, sier Timo.

Studentene ved NTNU er den aller første norske gruppen til å bli tatt ut til BEXUS-programmet. Men de kan ikke hvile på sine laurbær.

- Nå begynner den egentlige jobben, i februar skal vi legge frem nøyaktig dokumentasjon på instrumentet for gjennomgang og vurdering, det blir komplisert og tidkrevende og vil antakeligvis fylle mer enn 100 sider, sier Timo.

Du kan søke igjen fra juni 2015

Har du et forsøk som du har lyst til å skyte opp med sonderakett eller forskningsballong?

Neste runde for søknad til REXUS/BEXUS-programmet blir annonsert på ESAs nettsider i midten av juni, med frist i midten av oktober, og på REXUS/BEXUS sine egne nettsider!

- Jeg anbefaler alle som har en idé til et eksperiment om å søke. Å jobbe på sitt eget romprosjekt er krevende, men gir masse ny kunnskap og ikke minst praktisk erfaring. Det verste som kan skje er ikke at du får nei, men at du ikke søker, avslutter Timo.

ESA har flere programmer (bak denne lenken se menyen til høyre) for elever, studenter og nyuteksaminerte studenter. Den europeiske romorganisasjonen er hele tiden på jakt etter nye folk og ønsker seg flere norske ansatte.

Kurderen (58) som kaller seg mulla Krekar, heter Najmuddin Faraj Ahmad og er fra Nord-Irak.

Kom til Norge i 1991 som kvoteflyktning. Kona og fire barn er norske statsborgere.

Bygde fra 1991 til 2002 opp og ledet den islamistiske opprørsgruppen Ansar al-Islam. Reiste flere ganger til Midtøsten mens han hadde flyktningstatus i Norge.

Har uttrykt støtte til Osama bin Laden, men avviser at han er tilknyttet terrornettverket al-Qaida.

Ærestittelen mulla brukes på flere måter i islam, oftest om rettslærde utdannet ved et islamsk universitet. Krekar har en mastergrad i islamsk lov.

Vedtatt utvist fra Norge i februar 2003 av hensyn til rikets sikkerhet. Høyesterett bekreftet i 2007 av vedtaket er gyldig.

Er fortsatt i Norge fordi Irak ikke kan garantere at han ikke dømmes til døden.

Har siden 8. desember 2006 stått på FNs terrorliste.

Dømt til fengsel i to år og ti måneder i desember 2012 for trusler mot Erna Solberg og tre kurdere. Frikjent for oppfordring til terror.

Løslates fra Kongsvinger fengsel 25. januar 2015 etter endt soning.

(Kilde: NTB)

Menneske og dyr har utvikla seg til å gjere som andre, heller enn å stole på eige instinkt, skal vi tru forskarar frå Storbritannia. Det gjer også at vi vanskeleg tilpassar oss utviklinga av miljøet vi lev i.

Det er rett og slett vanskeleg for oss å ta eigne slutningar, ifølge forskarane.

- Utfordringa er å vurdere eigne haldningar når desse motseier kva andre gjer. Vi har vist at utviklinga vil få enkeltpersonar til å nytte seg av sosial informasjon, og så kopiere andre meir enn dei burde, seier Colin Torney, lektor i matematikk ved University of Exeter, i ei pressemelding fra universitetet. Torney leda den nye studien.

Ulukker i flokk

Tidlegare studiar har vist at påverkinga frå andre har vore bra, mellom anna til utvikling av ny teknologi. Men i den nye studien finn forskarane at vi vanskelegare klarar å tilpasse oss utviklinga av miljøet vi lev i, og vert overavhengige av andre.

- Det kan vere nyttig å kopiere andre sine handlingar i fleire situasjonar, som mellom anna i val av kva mobil ein bør kjøpe. For dyr er påverkinga nyttig for at dei skal finne ut kvar dei skal gå, og når ein situasjon kan vere farleg, seier Torney.

Mellom anna peiker dei på at fleire ulukker i overgangsfelt har kome av at vi går i flokk.

Ingen eigne val

Forskarane nytta matematiske modellar for å sjå på korleis bruken av sosial informasjon har utvikla seg hjå ulike dyregrupper. Desse modellane har tidlegare blitt nytta til mellom anna å sjå korleis ein vert påverka til å bruke verneutstyr i sport.

Hjå dyr har ein matematisk sett på dyras rørsler når dei møter rovdyr, eller rørsler når dei har vore på vandring. Her har forskarar stadfesta at dyr klart blir påverka av andre i flokken.

Vidare konkluder forskarane av den nye studien med at vi har utvikla oss til å bli mindre sjølvstendige, grunna det dei kallar ein klassisk utviklingskonflikt mellom individ og kollektive interesser. Dette ser dei gjennom ein enkel modell for kva val ein tek i miljø som er i endring. Vi blir alt for lett påverka av naboen, skriv forskarane i studien.

- Våre resultat tyder på at vi ikkje bør forvente at sosiale grupper i naturen klarar å omstille seg etter skiftande omgjevnadar. Individ vil nok halde fram med å kopiere kvarandre. Det er norma, seier Torney.

Referanse:

Torney, Colin J. mfl: Social information use and the evolution of unresponsiveness in collective systems. Royal Society journal Interface (17. desember 2014). DOI: http://dx.doi.org/10.1098/rsif.2014.0893 Samandrag

All statistikk viser at jenter er flinkere til å fullføre videregående skole enn gutter. 

En feltstudie blant ungdom i Groruddalen på østkanten i Oslo viser at kjønnsforskjellene er enda større blant jenter og gutter med minoritetsbakgrunn, og det er guttene som trekker ned. 

– Minoritetsjentene i bydelen er faktisk helt på nivå med jenter i totalbefolkningen. Deres mannlige barndomsvenner klarer seg derimot langt dårligere i videregående skole enn hva gutter på landsbasis gjør, forteller HiOA-forsker og sosialantropolog Monika Rosten.

Hun forsker blant annet på kjønnsforskjeller i et ungdomsmiljø på Furuset som hører til bydel Alna.

Mange dropper ut

Tall fra Alna i Oslo viser at kun 42 prosent av minoritetsguttene fullfører videregående opplæring. Blant minoritetsjentene derimot, oppnådde 76 prosent studie- eller yrkeskompetanse i videregående opplæring innen fem år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Gruppen som det vises til her, er innvandrere og norskfødte med foreldre fra Afrika og Asia.

– Statistisk kan klassebakgrunn bidra til å forklare den lave gjennomføringsprosenten for minoritetsguttenes del, men hva så med den enorme kjønnsforskjellen innad mellom minoritetsungdom? spør forskeren.

Flinke jenter – rampete gutter

– Hvis jeg skal forenkle, så har vi svært mange flinke jenter og en god del rampete gutter på Furuset. Selvfølgelig er det mye variasjon utover det, men mønsteret er likevel tydelig, sier sosialantropologen.

Flere selvforsterkende effekter spiller inn her, og for enkelte danner de til sammen en negativ spiral som det er vanskelig å bryte ut av etter hvert.

Både guttene og jentene har et press hjemmefra om å gjøre det bra på skolen, selv om forventingene overfor sønner og døtre på andre områder kan være svært ulike.

Strengere kontroll av jentene

Jentene er mer hjemme etter skolen og blir fulgt opp strengere, mens guttene ofte får lov til å henge på senteret og være lenge ute på kveldene. For jentene er det sosialt akseptert i ungdomsmiljøet å være flink på skolen, og venninnene ser ut til å påvirke hverandre i den retningen.

Kjønnsforskjellene når det gjelder skoleresultater og frafall, forklares gjerne med sosial bakgrunn, og da spesielt foreldrenes utdanning. Høyt utdannede foreldre betyr som regel større sjanse for gode karakterer og mindre risiko for frafall. 

– Men jentene på Furuset er ofte veldig ambisiøse og tar høyere utdanning selv om ingen andre i familien har det, sier Rosten.

Fenomenet kalles innvandrerdriv. Det vil si at minoritetsjentene er motivert for å gjøre en ekstra innsats på skolen for å øke sine livssjanser. Dette kan variere mellom etniske grupper, og det ser ut til at denne driven ikke slår ut på samme måte for gutter og jenter.

For guttene er det lettere å se et skille. Ofte er det de av guttene som har foreldre som er opptatt av å følge opp skolearbeidet, eller som har høyere utdanning, som lykkes.

Velger å slutte

 – På Furuset har jeg sett hvordan en del av guttene slutter før de får praksisplass på yrkesfag, eller hvordan de forsøker å kjempe seg gjennom studieforberedende linjer uten å få det til særlig bra. En del gir også opp, og velger å slutte på skolen. Da er det lett å ende opp i en hverdag som kan bære galt av sted, sier Rosten.

Hun understreker at en god del av minoritetsguttene som kommer dårlig ut, har kommunikasjonsproblemer med familien sin og noen havner også i kriminelle miljøer.

Bytter skole

Sosialantropologen mener at det kan oppleves problematisk å være en skoleflink ung mann i dette ungdomsmiljøet som ofte preges av machoidealer – hvor guttene skal være tøffe og kule.

– Mange av guttene er også interessert i skole, men det blir ikke nødvendigvis anerkjent. Ofte må de underkommunisere denne interessen.

– For hvert nytt skoleår har jeg hørt om eksempler på gutter som i samråd med foreldrene, bytter skole for å unngå dårlig innflytelse fra kameratene, forteller hun.

Vanskelig å være skoleflink gutt

Dette er ofte skoleflinke elever som samtidig er svært sosiale og ses opp til blant jevnaldrende. På denne måten kan de tilbringe tid med kameratene på Furuset i fritiden uten at det går utover skoleresultatene.

– En av informantene fortalte at den viktigste forskjellen for ham var hvordan han ble møtt av en ny lærer på et nytt sted, og at han ikke lenger ble sett på som «en av dem», slik den gamle læreren gjorde.

– Det er altså ikke bare vennene som forventer at disse guttene skal være tøffe og kule fremfor skoleflinke. Minoritetsgutter fra Groruddalen møtes med slike forventninger i storsamfunnet hele tiden, også gjennom det bildet som skapes av dem i mediene.

Blodig urettferdig

En annen informant med påbegynt mastergrad hadde selv en far med høyere utdanning. Han fortalte om hvordan moren i oppveksten fikk ham til å komme hjem tidlig hver kveld for å gjøre lekser, mens kameratene hans fikk lov til å være ute nesten så lenge de ville.

– Der og da opplevde han det som blodig urettferdig, men nå i ettertid er han takknemlig. Fra hans synspunkt er det tydelig at denne forskjellen har fått store konsekvenser både for kameratenes og hans eget utdanningsløp, sier Rosten.

– Mens guttene her ser ut til å være avhengig av dette presset hjemmefra for å lykkes, stiller det seg altså annerledes for jentene. For minoritetsjentene er det å være skoleflink normalen.

Driv mot høyere utdanning

Det er, ifølge Rosten, også verdt å merke seg den høye andelen som tar høyere utdanning blant minoritetsungdom, og da spesielt for de som er født i Norge.

I Alna skiller både minoritetsjenter og minoritetsgutter født i Norge seg positivt ut. 45 prosent av de norskfødte minoritetsjentene i bydelen tar høyere utdanning og 29 prosent av de norskfødte minoritetsguttene, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For hele Norges befolkning er tilsvarende tall 39 prosent for kvinner og 26 prosent for menn.

– Tallene gjenspeiler et mønster jeg ser blant minoritetsnorsk ungdom fra Furuset. I denne sammenhengen er det all grunn til å snakke om et innvandrerdriv som gjelder for begge kjønn, sier hun.

På en tradisjonell norsk bondegård tar bonden som regel kalven bort fra kua med en gang etter kalvinga. 

En økologisk bonde har imidlertid ikke lov til det. Hun eller han lar kua og kalven få gå sammen de første dagene, noe som også er nedfelt i regelverket for økologisk landbruk. Ku og kalv skal gå sammen i tre dager etter kalving. I praksis kan de gå sammen lenger. 

Poenget er at dette skal sikre at kalven både får den viktige råmelka og kontakt med mora, og begge deler er viktig for helsa til kalven.

Men dess lengre ku og kalv går sammen, dess sterkere blir kontakten mellom mor og barn. Atskillelsen kan skape stress for både ku og kalv. Dette er også årsaken til at kua og kalven blir separert med en gang i tradisjonelt landbruk. 

- Vi vil finne ut av hvordan denne atskillelsen kan gjøres best mulig, sier Emma Brunberg, forsker ved Bioforsk Økologisk. Hun jobber i Ku-kalv-prosjektet, der målet er å finne dyrevennlige og økonomisk forsvarlige metoder for naturlig melkeforing av kalver innen økologisk melkeproduksjon.

Filmer samspillet

Grunnen til at ku og kalv i det hele tatt må skilles er at melka som kjent skal brukes til melkeproduksjon for oss tobente. Men det foregår nå en diskusjon om hva som er best, og hvilke hensyn som skal veie tyngst: økonomiske eller helsemessige?

Blant tradisjonelle melkebønder, som får betalt per liter melk de produserer, er det nok de økonomiske argumentene som veier tyngst for å skille ku og kalv så tidlig som mulig. Blant økobønder legges det mer vekt på helse for kalven og dyrevelferd. 

Forskerne skal altså bidra til å vurdere hva som er best. 

Brunberg forteller at selve forskningsprosjektet går ut på å teste ut ulike måter å skille ku og kalv på. 

I en del av prosjektet skal forskerne la ku og kalv gå sammen i tre uker. Etter tre uker skal de bruke to ulike metoder for å skille dem.

- Den ene er å flytte kalven til en binge der mora hverken kan se eller høre den. Ved den andre metoden flytter vi kalven til en binge der mora i løsdrift kan ha kontakt, men ikke die kalven, forteller Brunberg.

Og siden kua og kalven ikke selv kan svare på hvordan de syns dette går, så må forskerne finne andre måter å få svar på om dyra har det bra. 

- Vi filmer ku og kalv i tre dager etter atskillelsen. Da håper vi å kunne si noe om hvordan de ulike metodene oppleves for dyra, sier forskeren.

Resultater fra liknende forsøk har gitt delvis motstridene resultater. Noe tyder på at muligheten for fysisk kontakt den første tiden etter separasjon lindrer de atferdsmessige tegnene på stress. Mens andre mener å vise at om ku og kalv som kunne se og høre hverandre etter at de ble skilt viste mer stress.

Ulike oppfatninger 

Brunberg har doktorgrad i dyrevelferd og etologi, det vil si at hun undersøker årsakssammenhenger bak dyrs atferd i deres naturlige miljø, og har arbeidet mye med å tolke velferd hos dyr.

Hun mener at dyrevelferden i norsk landbruk er relativ god, både innenfor tradisjonell og økologisk drift.

Likevel mener Brunberg at det alltid er noe som kan bli bedre.

- Vi trenger mer kunnskap om samspillet mellom ku og kalv, og hvordan de kan skilles på best mulig måte. Det er også svært ulike oppfatninger hos gardbrukerne av hva som er den beste metoden for å få best velferd for ku og kalv under og etter atskillelsen, sier hun.

Se video om forskningsprosjektet.

Tolker samspillet

Etter at samspillet mellom kua og kalven er filmet, er det opp til forskerne å tolke, noe som blir et møysommelig arbeid.

Forskerne skal registrere hvor mye ku og kalv står, ligger, slikker, eter og drikker. I tillegg ser en på tegn på urolig oppførsel hos ku og kalv, som rauting, tungerulling med mer. 

- Siden vi ikke kan ha kommunikasjon med dyra på annen måte, må vi tolke signalene dyra gir oss. Det er ikke alltid lett, men vi håper å kunne gi gardbrukerne noen svar og løsninger etter at vi har gått gjennom filmene, sier Brunberg.

Blant annet vil forskerne bidra med mer kunnskap for utvikling av regelverket innen økologisk melkeproduksjon.

- I tillegg håper vi å komme fram til praktiske og gode løsninger for kua, kalven og gardbrukeren, sier forskeren.

Referanse

Om Ku og kalv-prosjektet, som ledes av Veterinærinstituttet. 

Mange unge havner utenfor arbeidslivet, og det kreves store investeringer for å få dem ut av Nav-systemet.

– Disse får ofte stempel som navere, men vi finner ikke holdepunkter for å si at denne gruppen har havnet utenfor fordi de er late og viljeløse, forteller seniorforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef.

Hun har ledet arbeidet med en forskningsrapport som ser på tiltak som kan forbedre situasjonen.

Rapporten bygger hovedsakelig på informasjon fra intervjuer med nærmere 100 ansatte fra samtlige Nav-kontorer i Sør-Trøndelag, samt spørreundersøkelse blant nesten 600 unge brukere fra 16 til 29 år, som antas å kreve spesiell innsats for å komme ut i arbeidslivet eller tilbake til skolebenken.

Ikke klare for arbeidslivet

Ifølge rapporten er hovedproblemene dårlig selvfølelse, sosiale problemer, psykiske problemer, ensomhet, manglende motivasjon og generelt dårlig mestringsfølelse etter mange nederlag.

Minst én av fem antas å ha så store helseproblemer at de verken kan arbeide eller gå på skole. Ifølge Ose er antakelig denne andelen enda større, siden de sykeste neppe svarer på slike undersøkelser.

– Disse trenger mange ulike tiltak, både fra helsetjenestene og fra arbeids- og velferdstjenestene. For mange vil det ligge et potensial i at disse tjenestene i større grad samarbeider for å få til meningsfull aktivitet. Den passiviteten som mange i dag er i, bidrar ikke til å føre dem nærmere arbeidslivet, sier Ose

Blant de som har helse til å jobbe eller å gå på skole, er mange ikke klar for ordinært arbeidsliv. Grunnen kan være at de mangler nødvendig kompetanse og erfaring eller at de ikke har en strukturert nok hverdag til å mestre jobbsituasjonen.

Andre kan ha urealistiske forventninger til hva et liv i arbeid innebærer eller ikke være motivert for å gå på skole.

– Både arbeidsgivere og Nav må gjøre mer enn de gjør i dag. Kanskje må skolene også strekke seg lenger og legge til rette for elever og studenter som ikke makter den studieprogresjonen som kreves i dag. Mange blir ekskludert som følge av at de ikke er sterke i teoretiske fag, bemerker Ose.

Hjelpen kommer for sent

Forskerne bak rapporten ser det som et stort problem at Nav ofte kommer for sent på banen med hjelp til unge som har havnet utenfor.

– Da er situasjonen ofte allerede tung, og det må sterke og ressurskrevende tiltak til for å lykkes. Dette er ikke en god samfunnsøkonomisk måte å jobbe på, mener Ose.

Hun mener det er flere aktører som kan bidra til å unngå dette.

– Det kan være andre instanser som på et tidligere tidspunkt i den unges liv burde funnet løsninger. Mange peker på foreldrene, men det er viktig å huske at det er mange foreldre som ikke har de nødvendige ressursene for å kunne hindre at barnet senere ender opp utenfor arbeidslivet.

– Derfor må de kommunale tjenestene, inkludert grunnskolen, samarbeide mer systematisk med Nav og andre om utsatte barn, mener Ose.

Trenger læring og mestring

Mange av de unge sliter med ulike former for mestringsproblemer. Ose slår fast at tiltak for å øke mestring vil føre dem nærmere arbeidslivet.

– Jobbhuset i Trondheim er et godt eksempel på et slikt tiltak. Jobbhuset er et samarbeid mellom kommunen og Nav, hvor brukerne får tett oppfølging som hjelper dem å oppnå økt mestring. Slik tror jeg flere kommuner må tenke, sier hun.

I tillegg påpeker Ose at arbeidsgivere, kanskje særlig de offentlige og de store private virksomhetene, i større grad må komme på banen for unge som trenger arbeidstrening.

– At det er mangel på lærlingplasser og at unge havner på Nav på grunn av dette, synes som en enorm ressurssløsing. Det må gis bedre insentiver til arbeidsgivere, men også større vilje til å veilede og ta ansvar for lærlinger. Myndighetene må systematisk identifisere årsakene til at særlig kommunene tar inn for få lærlinger, og utvikle bedre virkemidler for å få de til å ta inn flere.

Rapporten har også sett nærmere på ordningen med praksisbrev, og funnet ut at denne har et stort potensial. Ordningen gir faglig svake elever muligheten til å fullføre deler av læreplanen eller få større deler av opplæringen i bedrift. Nylig lovte regjerningen å innføre ordningen i hele landet. 

– Dette tror jeg kan være redningen for mange som ellers hadde havnet utenfor, sier Ose.

Etterlyser bedre kommunikasjon

Forskerne mener at kommunikasjonen mellom aktørene som jobber med unge har et stort forbedringspotensial.

– Det er mange aktører og mye ressurser rundt unge, men de er ikke flinke nok til å utnytte hverandres kunnskap. Samtidig er det en del som skjer nå, og det virker på meg som om dette går i riktig retning, sier Ose.

Referanse:

Ose m.fl: Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag, Sintef-rapport A26225, juli 2014. Forskningsrapporten er et av flere prosjekter rundt i landet som finansieres av Arbeids- og velferdsdirektoratets satsing Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor.

Forskere ved Salk Institute for Biological Studies i California har utviklet en pille som effektivt slanker overvektige mus. Ifølge forskerne er pillen snart klar til å utprøves på mennesker.

Pillen slår på et protein som naturlig skilles ut i tarmen når man spiser et måltid, og som gjør at tarmene begynner å forbrenne maten.

- Den fungerer som et liksom-måltid, og sender ut de samme signalene som normalt skjer når du spiser mye mat. Dermed rydder kroppen plass til mer mat, uten at det tilføres kalorier, sier Ronald Evans, direktør ved Salks Gene Expression Laboratory og en av forfatterne av studien, i en pressemelding.

- Veldig spennende

Ifølge overlege Sigurd Hortemo ved Statens legemiddelverk, er pillen som Salk Institute har utviklet veldig spennende og interessant.

- Det er mye interesse rundt denne reseptoren med forkortelsen FXR. Når man spiser frigjøres gallesyre til tarmen.

Den binder seg til reseptoren FXR som er et protein som finnes inne i for eksempel tarmceller. Dette fører til endringer i nedbrytingen av fett og sukker, sier Hortemo til forskning.no.

Mange legemiddelfirmaer har i årevis prøvd å fremstille medisiner som kan stimulere reseptoren utenom måltider.

Lovende, men tidlig

Ifølge Hortemo er det tre måter slankepiller kan virke på. Enten ved å senke appetitten, ved å redusere opptak av næringsmidler eller ved å øke forbrenningen.

- Dersom medisinen viser seg å virke ved å få til omstillinger av forbrenningen, og man samtidig unngår bivirkninger som tidligere medisiner har hatt, er det lovende, sier Hortemo.

Men han understreker at det er for tidlig å si om pillen på sikt vil påvirke overvekt hos mennesker. 

Tidligere studier har vist at tarmbakterier som holder deg slank, kan være arvelig. 

Musene ble slankere

Da forskerne ga pillene med virkestoffet fexaramine til overvektige mus i fire uker, sluttet de å legge på seg. De mistet fett, fikk lavere blodsukkernivå og kolesterolnivåer enn ubehandlede mus. Pillen reduserte også betennelser hos musene.

I tillegg fikk de høyere kroppstemperatur, noe som kan tyde på at forbrenningen gradvis bygger seg opp. Forskerne fant også at musenes depoter av hvitt fett i kroppen omdannet seg til den sunnere, energibrennende, brune formen for fett.  

Til og med bakterieinnholdet i magen endret seg, uten at forskerne vet hva denne endringen kan bety.  

- Reseptoren FXR er veldig interessant på mange måter. Det er tidligere vist at den også kan deaktivere eller aktivere arveanlegg, sier Hortemo.

Lett i to tiår

Det amerikanske laboratoriet har brukt nesten to tiår på å studere proteinet som spiller en viktig rolle for å få kroppen til å skille ut gallesyre fra leveren, fordøye mat og lagre fett og sukker.

Menneskets kropp slår på reseptoren FXR ved starten av hvert måltid, for å forberede seg på virkningen av mat. I tillegg til å utløse utskilling av gallesyre for å fordøye maten, endres også blodsukkernivået og det forårsaker at kroppen brenner fett for å forberede seg på det kommende måltidet.

Slitt med bivirkninger

Legemiddelfirmaenes forsøk på å behandle fedme, diabetes, leversykdommer og andre metabolske tilstander har også tidligere ført til utvikling av legemidler for å aktivere forbrennings-mekanismen.

Men disse legemidlene har påvirket flere organer og hatt en rekke bivirkninger. Derfor ville forskerne ved Salk Institute finne en måte å slå på FXR bare i tarmene, i stedet for at det går ut i blodbanen og videre til leveren, nyrene og binyrene hvor proteinet også virker.

• Les også: Slik endrer vi på usunne matvaner

- Når man spiser, får man en rask aktivering av responser i hele kroppen, men det skjer først i tarmene, sier Evans i pressemeldingen.

De har derfor utviklet medisinen for lokal virkning bare i tarmen som gir færre bivirkninger.

Alternativ til slankeoperasjon?

I motsetning til tidligere slankepiller som senker appetitten, men som har vist seg å ha en rekke uheldige bivirkninger, gir ikke denne pillen redusert appetitt.

Forskerne antar at pillen trolig er tryggere for mennesker siden denne pillen bare virker lokalt i tarmen. De jobber nå med å organisere kliniske tester på mennesker for å studere om pillen også kan virke mot overvekt hos mennesker.  

Ideelt sett ser de for seg bruk av pillen som et alternativ til slankeoperasjon i kombinasjon med kostholdsplaner og livsstilsendringer under legetilsyn.  

Tidligere studier har vist at regelmessige måltider kan redusere risikoen for diabetes.

Kilde: 

Sungsoon Fang m.fl.: Browning fat by stimulating a bile acid sensor in the intestine. Nature Medicine. 5.jan. 2015. Sammendrag.

Denne enorme samlingen av gass og støv ligger rundt 6500 lysår fra jorden, i det som kalles Ørnetåken.

Bildet ble først tatt av Hubble-teleskopet i 1995, og ble fort spredt rundt verden. Motivet er slående, og viser et område hvor nye, unge stjerner skapes, blant store mengder med hydrogengass.

Nå har motivet blitt fotografert på nytt av Hubbles mest moderne instrument. Wide Field Camera 3 ble installert i romteleskopet i 2009, under det siste vedlikeholdsoppdraget på Hubble, romfergeoppdraget STS-125.

• Les også: Se Hubbles arvtager bli bygget!

“Pillars of Creation”

I 1995 fikk strukturene det noe pompøset navnet Pillars of Creation, på grunn av støvskyenes rolle som stjernelivmor.

De nye bildene har høyere oppløsning enn de gamle fra midten av 1990-tallet, og har avslørt noen nye detaljer om det kosmiske området. Støvet og gassen inne i pilarene blir utsatt for enorme mengder slitasje og stråling av alle de unge stjernene inne i selve tåken.

Det nye bildet gjør det også mulig for Hubble-forskerne å undersøke hvordan slike stjernetåker endrer seg over tid. Ifølge Hubble-sidene har de observert gassfragmenter som har løsnet fra pilarene siden det forrige bildet ble tatt.

Infrarødt

Bildene viser det synlige lyset som blir reflektert gjennom skyene av oksygen, hydrogen og svovel i pilarene. Det blå-aktige lyset langs kantene av de store pilarene, er materiale som varmes opp av stråling, og slynges ut i verdensrommet.

– Disse strukturene er veldig forgjengelige. De eroderer vekk foran øynene våre, sier Paul Scowen, astronom ved NASA, i en pressemelding. Han var med på å lede den originale 1995-observasjonen av Ørnetåken.

Hubble-teleskopet har også tatt bilder som viser den infrarøde delen av spekteret.

Du kan se omrisset av pilarene i det infrarøde bildet, samt at vi får et glimt inn i selve gassen, hvor det ligger massevis av relativt nyskapte stjerner og andre, sterke stjerner.

Bildet viser også at tårntoppene er tette klumper med støv og gass, som gir skygge og beskyttelse til de mer tynnspredde gasskyene som ligger under. Gassen mellom pilarene ble blåst bort av strålingen fra andre stjernehoper for lenge siden.

Vanlig, men spektakulær

Forskere vet om mange forskjellige stjernedannende tåker, men få er så fotogene som ørnetåken.

Dette kan kanskje ha noe med at ørnetåken har flere svært massive og kraftige stjerner i nærheten av seg.

Ultrafiolett stråling fra disse stjernene ioniserer gasskyene, og får dem til å gløde.

Sannsynligvis ble vår egen sol skapt under lignende forhold som eksisterer inne i denne tåken.  

• Les også: Sprø, men seriøse planer for gigantiske romteleskop

Det finnes bevis for at det unge solsystemet ble bombardert med radioaktivt materiale fra supernovaer, noe som betyr at solen ble dannet i et område med massive stjerner.

En stjerne som kan bli en supernova, er også stor nok til å sende ut ioniserende stråling, akkurat som i Ørnetåken.

– Hvis du ser på miljøet i Ørnetåken, eller andre, lignende stjernedannende områder, ser du de samme forholdene som vår egen sol ble formet i, sier Scowen.