Fortsatt piratinnhold i Windows Store

Mandag for en drøy uke siden skrev digi.no at det selges tilgang til piratkopierte spill i Windows Store, Microsofts applikasjonsbutikk til Windows 8.x. Den gang kom Microsoft bare med en svært generell kommentar om at selskapet kontinuerlig jobber for å forbedre kvaliteten i butikken.

Fortsatt er de samme spillene tilgjengelige i applikasjonsbutikken, men det vil ikke vare så mye lenger.

– Titlene digi.no spør om bryter med Microsoft sine retningslinjer og er i ferd med å bli fjernet, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge, Christine Korme, i en e-post til digi.no.

Korme svarer nå langt mer utfyllende om hvilken grad Microsoft kontrollerer appene før de publiseres.

– Microsoft sertifiserer hver app før de publiseres. Ingen systemer er perfekte, så vi bruker en rekke mekanismer for å løse eventuelle problemer. En applikasjon kan for eksempel presentere innhold etter publisering som ikke var tilstede under sertifisering. Noen ganger er spørsmål reist av kundene via koblingen «Rapporter bekymring til Microsoft» i Windows Store. Andre ganger kan vi identifisere saker gjennom vår egne mekanismer. Microsoft har også online-verktøy og emailalias (reportapp@microsoft.com), slik at utviklere raskt kan rapportere om brudd på det de måtte finne for umiddelbar gjennomgang og, eventuelt fjerning, skriver Korme.

Digi.no har forsøkt å få en kommentar fra flere av spill-leverandørene som er berørt i dette spesifikke tilfellet, men knapt noen har ønsket å uttale seg. Unntaket er Giants Softsware som i alle fall bekreftet at selskapet var kjent med dette fra før.

Selv om det sikkert er noen som bevisst har kjøpt de aktuelle titlene i Windows Store for å få enkel tilgang til piratutgaver av spillene, kan det være at noen har kjøpt titlene i tro om at det var legitime utgaver.

– Microsoft refunderer mer enn gjerne kostnaden for en nedlastning som viser seg å ha feilaktig innhold. Kunder kan kontakte kundestøtte for Windows Store for å få refusjon, opplyser Korme.

– Vi må erkjenne at vi kan bli overvåket

Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier ingen i Norge kan være sikre på å ikke bli overvåket i dag.

– Regjeringen arbeider målrettet for å redusere denne sårbarheten, men vi må erkjenne at situasjonen er slik at dersom man ikke bruker egnet krypteringsutstyr, så må man ta høyde for at andre kan høre og lese det du sier og skriver.

Slik konkluderte justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp), da han onsdag redegjorde i Stortinget for Aftenpostens avsløringer av mulige falske basestasjoner og overvåking av mobiltelefoni rett før jul i fjor.

Les også kronikk: IMSI-catchere er kommet for å bli

Etterforsker stadig
Anundsen sier han avventer resultatet av etterforskningen som pågår, men sier at han mener en slik overvåking kan ha forekommet.

– Aftenpostens opplysninger om mulige falske basestasjoner har rettet oppmerksomhet mot en sårbarhet som kan ramme svært mange og som er svært uheldig. Dersom opplysningene er riktige, er de svært alvorlige, understreket Anundsen.

Både Anundsen og en rekke av landets stortingsrepresentanter benyttet anledningen til å takke Aftenposten for arbeidet avisens medarbeidere har gjort i saken.

Mange kokker
Anundsen redegjorde for de mange ulike etatene som har ansvar for sikkerheten i telenettet, blant annet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, tidligere Post- og teletilsynet, teleselskapene selv, Forsvaret og Direktoratet for Nødkommunikasjon.

Han redegjorde også for PST og Etterretningstjenestens roller, samt politiets ansvar for å etterforske telekomkriminalitet.

– Bildet er komplisert, og vi skal alltid være oppmerksomme på at det kan finnes et behov for en enda bedre samordning og ansvarsavklaring, uttalte Anundsen.

Han sier departementet nå har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på grensesnittet og ansvarsforholdene mellom de mange aktørene som har ansvar for sikkerheten i mobilnettet.

– Det er avgjørende at dette samarbeidet fungerer godt, at alle parter er godt kjent med sitt ansvar og sine roller. Det krever også en aktiv holdning fra de kontrollansvarlige, påpekte han.

Han understreket at departementet har et koordineringsansvar, men at dette ikke fratar de ulike instansene deres eget ansvar.

Les også: IMSI-catchere har vært solgt i årevis, også i Norge

– Har ikke vært proaktive nok
Om samordningen av de ulike sikkerhetsetatene har vært god nok, var også blant hovedtemaene da Stortinget diskuterte Anundsens redegjørelse i etterkant.

– Det er en viktig lederoppgave å avklare de ulike instansenes oppgaver, og det ser ikke ut til å ha vært gjort her. Jeg forventer at det innføres gode rutiner for å avdekke gråsonene, uttalte Arbeiderpartiets justispolitiske talskvinne Hadia Tajik.

Hun mener saken også viser at sikkerhetsetatene ikke har vært proaktive nok til å avdekke og forebygge overvåking.

Hun minnet om en av anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen om at det er «særlig viktig at Politis sikkerhetstjeneste (PST) utviser større pågåenhet, kreativitet og vilje til å identifisere nye trusler».

Ikke funnet
Anundsen sier saken nå etterforskes av PST og Politiet i Oslo. PSTs etterforskning retter seg mot om eventuelle fremmede stater har bedrevet ulovlig etterforskning.

Anundsen sier både PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har gjort flere undersøkelser, både før og etter Aftenpostens avsløringer, men uten å finne spor av falske basestasjoner. Ingen av mobiloperatørene har heller rapportert om problemer med falske basestasjoner. (©NTB)

Nå blir IT dyrere

Nordmenn og mange norske virksomheter går tøffere tider i møte. Flere hevder at oljeeventyret trolig er over. Det som er sikkert er at oljeprisen på kort tid har falt kraftig.

Dette får direkte konsekvens for det oljesmurte norske samfunnet. Kronens verdi målt mot dollar har falt 20 prosent bare siden september, og verre kan det bli.

– Situasjonen er ekstraordinær. Med unntak av en periode under finanskrisen har ikke kronekursen vært svekket så mye på 40 år, sa Orklas konserndirektør nylig til Dagens Næringsliv.

For importvarene vi er avhengige av betyr det økte priser. Mange fikk seg en vekker da Apple satte opp varene sine med opptil 14 prosent fra nyttår.

Men Apple er slett ikke alene om prishoppet. IT generelt blir nå dyrere å kjøpe inn med de følgene det får for budsjettene rundt omkring.

Cisco selger varene sine til norske kunder i dollarpriser fra selskapets lager i London. Det betyr at pris til kunder og partnere i Norge svinger opp og ned i takt med kronekursen.

– De fleste av våre partnere selger våre produkter med en låst eller angitt dollarkurs. Det er litt tidlig for oss å si hva effekten blir, men en del kunder vil måtte betale mer for produktene enn de har budsjettert for. Og det er ikke uproblematisk. Dette kommer til å få en effekt, men jeg har ikke svaret ennå. Norge som nasjon og vår industri vil bli påvirket, sier Jørgen Myrland i Cisco Norge til digi.no.


HPs Stig Alstedt forteller om en sjeldent stor prisøkning.

Det er vanskelig å gi kjøperåd i denne situasjonen, mener han.

Dell varsler prishopp
I likhet med resten av bransjen merker Dell Norge at den norske kronen har svekket seg.

– De siste par månedene har imidlertid kronen falt så mye at Dell Norges kostnader blir merkbart høyere. På bakgrunn av dette vil selskapet fra og med 18. januar heve prisene med litt over ti prosent, tilsvarende det egne kostnader stiger, sier markedssjef Kenneth de Brucq.

Ifølge ham har Dell Norge ventet i det lengste med å korrigere prisene.

– Det som skjer nå er bare at selskapet går tilbake til det som er et normalt prisnivå i forhold til faktiske utgifter.

Hewlett-Packard kan røpe at de satte opp listeprisen på de fleste av sine enterprise-produkter med 5-10 prosent fra nyttår.

Selv kaller de dette en sjeldent stor prisendring.

– All vår varekost er i USD via euro, mens våre inntekter er i norske kroner. Vi er derfor svært eksponert ved svingninger mellom disse kursene. Grunnet den siste tidens kraftige økning i dollarkursen gjorde vi en sjeldent stor prisendring 1.1. Jeg snakker nå på vegne av dataromsavdelingen (enterprise group), forteller HPs teknologidirektør Stig Alstedt.

Skrivere og pc-er som er en egen avdeling i HP (og snart skilt ut som eget selskap) oppdaterer sine priser basert på valutakursen i starten av hver måned. Også her er prishoppet markant nå.

– De siste månedene med svakere krone medfører at veiledende priser økes tilsvarende per måned. Fra desember til januar er denne effekten 7,9 prosent, sier leder av HP Norges pc-divisjon, Verner Hølleland.

Han forsikrer at det blir tilsvarende reduksjon i listepris dersom kronen styrker seg. Merk at veiledende priser ikke nødvendigvis tilsvarer sluttkundepris. Her kommer mange faktorer inn, som kampanjer, avtalevilkår, tilbud og etterspørsel, og så videre.


Det er ikke alle aktørene som har varslet økning ennå. Noen baserer prisene sine på fastsatte (fixed) dollarkurs, som de endrer over tid. Da er det et spørsmål om tid før prishoppet inntreffer, hvis de labre økonomiske utsiktene ikke snur da.

– EMC er blant de som har varslet oppjustering av dollarkursen. Da blir lagringsløsningene dyrere. Jeg husker ikke eksakt, men tror det var en økning fra rundt 6,2 til 7 eller 7,5 kroner for en dollar, forteller Dag Fodstad i Atea.

Dette temmelig løse anslaget skal vi kanskje ikke legge mest vekt på, men antyder i verste fall en reell prisstigning på opptil drøyt 20 prosent.

De selger mye maskinvare til både offentlig og privat sektor. Virksomhetene kommer til å få mindre igjen for pengene de har planlagt å investere i IT.

– De fleste produsentene foretar prisjusteringene på månedlig basis, så jeg tror ikke det kommer noen markante hopp utover det som allerede er gjort, sier han.

Atea-sjefen vil derfor ikke anbefale noen “løp og kjøp”-holdning, men gir i stedet råd om å følge nøye med på utviklingen.

IT blant det mest utsatte
Samtidig er det ingen tegn til at kronekursen skal opp igjen i overskuelig fremtid. Økonomene snakker nå om halvannen til to prosents vekst i norsk økonomi for året.

– Når veksten ikke fortsetter i samme takt som før, oljekursen er spådd ytterligere ned, arbeidsledigheten vil øke, det påvirker inflasjonen. Det er bare å anta at det aller meste blir hakket dyrere. IT kommer ikke utenom. Subjektivt vil jeg si at IT er en av de mest utsatte bransjene, fordi det er en bransje med ganske lave marginer, sier Fodstad.

Hektiske uker
Tech Data AS er en de største distributørene av IT-produkter her til lands. Norgessjef Arild Westbye bekrefter også at produktene de selger blir dyrere som følge av at kronen er mindre verdt.

– Det har pågått en fjorten dager, tre ukers tid. Vi endrer prisene i takt med produsentene, men de aller fleste har gjort det allerede eller gjør korreksjonene i disse dager, sier han.

Tror ikke på varig økning
Flere aktører digi.no har vært i kontakt med har vært ulne i sine svar når vi har etterlyst konkrete eksempler på hva kronefallet medfører av prishopp. Det typiske svaret er gjerne at de justerer i takt med valutasvigningene.

– De ulne svarene skyldes nok at aktørene er usikre på når det stabiliserer seg og hvor det lander. Det er forståelig. Akkurat nå er det dyrere å handle inn IT i Norge, men det er altfor tidlig å se hva konsekvensene blir på lengre sikt, sier Westbye i Tech Data.


Holder foreløpig prisene på samme nivå. Microsoft Norge og kommunikasjonsdirektør Christine Korme.

Han tror ikke på noe varig prishopp, eller at leverandørene vil berike seg med høyere marginer dersom kroneverdien kommer opp på nivået før smellen i fjor høst.

– Markedet er såpass gjennomsiktig og med stor konkurranse så dette regulerer seg ganske fort.

Hva med programvare og tjenester?
Innen programvare, som stadig oftere er levert som innleide skytjenester og abonnement både for forbrukersegmentet og næringsliv, har svekket kronekurs ikke fått noen synlig effekt ennå. I hvert fall ikke hos verdens største programvareleverandør.

digi.no spurte Microsoft Norge om de har foretatt ekstraordinære prisjusteringer for eksempel på Azure-tjenestene, Office 365 eller andre deler av programvare/SaaS-porteføljen deres som følge av valutasvingningene.

– Microsoft Norge har ikke hatt noen ekstraordinære endringer i våre listepriser nylig, opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme.

Virtuell virkelighet for alle

Selskapet Razer er kjent for spillfokuserte bærbare datamaskiner, tilbehør og annet relatert utstyr, og de er også kjent for å ta sjanser med nye teknologier og temmelig eksperimentelle produkter.

Det er kanskje derfor ikke så overraskende at Razer nå kaster seg over virtuell virkelighet, men deres bidrag er ikke å bare lansere nok et VR-headsett. Det er mer ambisiøst enn som så: Razer håper «å gjøre for VR det som Android gjorde for smartmobilen», ifølge selskapets Min-Liang Tan (via Engadget).

Prosjektet heter OSVR, og står altså for Open Source Virtual Reality.

Det er snakk om et headsett, ja, men i motsetning til andre produsenter av slike, gjør Razer alle detaljer tilgjengelige for utviklere. Dermed kan hvem som helst bruke ideene til Razer og gjøre dem bedre. All informasjon om komponenter og utviklingsprosessen for headsettet er tilgjengelig, og Razer vil at utviklere vil kunne designe bedre skjermer, bedre linser, bedre øyesporing, kameraer eller hva det måtte være. Det eksisterende headsettet skal være et utgangspunkt for noe enda bedre, der alle kan bidra. Razer håper at de kan sette i gang et helt miljø som driver med VR-utvikling, i motsetning til dagens situasjon der noen få selskaper fortsetter å lansere utviklingssett som aldri kommer ordentlig på markedet.


Programvaren støtter også flere plattformer og standarder.

Programvare er også et viktig element, og Razer vil at deres utviklingssett skal fungere som et standarisert verktøy som støtter alle aktørene i bransjen. Det er lagt inn støtte for spillmotoren Unity (Unreal Engine 4 vil også støttes snart), for bevegelsesstyring via Leapmotion eller Sixense, og selv Oculus Rift skal fungere med programvaren.

Utviklingspakken er gratis og kan testes nå, med full utrulling litt senere i år.

Brillene har ikke de råeste spesifikasjonene, med litt dårligere skjerm enn konkurrenter og ganske grunnleggende utforming, men poenget er tross alt at tredjepartsutviklere skal kunne bygge videre på det som finnes fra før.

De skal heller ikke koste allverden: Den norske prisen oppgis til å være 1729 kroner, og brillene vil slippes i juni.

Superlett laptop

I likhet med stort alle andre pc-leverandører, har Lenovo avduket flere nye pc-modeller under årets International Consumer Electronics Show, som arrangeres denne uken i Las Vegas. Nye brikker og energigjerrige brikker fra Intel og andre gjør at pc-ene kan gjøres enda mer kompakte.

Likevel er Lenovo temmelig alene når selskapet hevder å kunne tilby verdens letteste bærbare pc med 13 tommers skjerm, den kommende modellen LaVie Z HZ550. Om påstanden fortsatt stemmer når pc-en kommer på markedet i løpet av våren, er en helt annen sak. Men den er ifølge Lenovo i alle fall lettere enn modellene som de større pc-leverandørene kunne tilby den 1. desember i fjor. I mange tilfeller betydelig lettere.

Det er naturlig å sammenligne med Apple Macbook Air, som av mange anses som en målestokk for denne klassen. 13-tommeren til Apple veier 1,39 kg. Riktignok ble denne lansert så tidlig som i april i fjor, og neste generasjon vil ifølge ryktene være betydelig ombygget. Men vektforskjellen mellom dagens 13-tommers Macbook Air og den nye Lenovo-maskinen er likevel oppsiktsvekkende.

For LaVie Z HZ550 veier ikke mer enn 780 gram.

Dette er også noe mindre enn Microsofts Surface Pro 3, uten tastatur og med 12 tommers skjerm, som er ment å kunne bli brukt som et nettbrett.

Legering
Noe av det som bidrar til den reduserte vekten, i tillegg til tykkelsen på 16,9 millimeter, er materialvalget. Skjermdekselet og bunnen av kabinettet er basert på en magnesium-litium-legering som ifølge Lenovo er 50 prosent lettere enn aluminium og samtidig like sterk som enhver annen magnesium-legering som har brukt i bærbare pc-er.

Den nye maskinen tilbys i samarbeid med japanske NEC Personal Computers. Det gjelder også en 2-i-1-utgave av den samme maskinen, LaVie Z HZ750. Også denne skal ifølge Lenovo være den letteste i sin klasse, med en vekt på 925 gram. Denne maskinen har ikke avtakbart tastatur, slik mange andre 2-i-1-enheter, men skjermen kan dreies helt rundt slik at maskinen kan brukes i en nettbrett-modus.

Det er uklart om disse maskinene vil komme i salg i Norge. I USA skal de komme i salg i mai. Veiledende pris på LaVie Z HZ550 starter på 1299 dollar, mens man nok må regne med å betale minst 1499 for LaVie Z HZ750.

Lenovo har ikke oppgitt hva som er minimumsspesifikasjonene for disse maskinene, bortsett fra en SSD på 128 gigabyte og at CPU-en er en femtegenerasjons Intel Core-prosessor. Maskinene kan leveres med skjermoppløsning på opptil 2560×1440 (WQHD), men standardskjermen har nok lavere oppløsning.

Denne boksen kan gjøre «alle» biler smarte

På årets CES-messe er det mye snakk om teknologier som skal forbedre kjøreopplevelsen og gjøre biler smartere, tryggere og mer effektive.

Et av de mer oppsiktsvekkende systemene som vises på årets messe gir brukerne det beste fra begge verdener, da det skal støtte to konkurrerende plattformer for smarte biler, nemlig Googles Android Auto og Apples CarPlay. Begge disse systemene knytter seg sammen med respektive mobilplattformer, der man plugger inn en relevant mobiltelefon og får varslinger, stemmestyring, navigasjon og andre funksjoner på bilens skjerm, med et tilpasset grensesnitt. Problemet er selvsagt at de fleste nye bilene støtter enten det ene eller det andre systemet.

Den franske selskapet Parrot, som fra før lager diverse teknologiprodukter, inkludert de populære Parrot-dronene, har nå designet en løsning som støtter både Apple CarPlay og Android Auto, og som skal passe inn i 90 prosent av bilene der ute.

RNB6, som produktet heter, passer nemlig inn i alle biler som har plass til en Double DIN-enhet i dashboardet.

Man kan bytte mellom Googles og Apples plattformer etter behov, alt man trenger å gjøre er å plugge inn en smartmobil som passer, og alle applikasjoner blir pushet til hovedskjermen, med stemmestyring og annen funksjonalitet.

Denne videoen gir en fin oversikt over mulighetene til RNB6.

Systemet skal også kunne kobles til bilens OBD-port, det vil si at det vil kunne lese bilens statistikker, inkludert bensinforbruk og eventuelle feilmeldinger.

Med i pakken følger det også et dashboard-kamera, som ikke bare åpner for opptak av merkelig oppførsel på veien, men også lar systemet bidra med hjelpemidler for bremsing og lignende. Har bilen et ryggekamera, kan RNB6 også kobles opp mot det.

Det er per i dag dessverre uavklart når RNB6 kommer på markedet og hvor mye det vil koste.

Hoff: – Tar ikke digitalisering på alvor

– Målene om digitalisering har dessverre ikke blitt tatt på alvor, sier generalsekretær Per Moren Hoff i en kommentar til evalueringsrapporten om IT-direktoratet Difi.

Her kommer det frem at direktoratet blir pålagt så mange oppgaver og utsatt for så detaljert styring fra Moderniseringsdepartementet at det ikke er tid og ressurser igjen til de overordnede strategiske oppgavene.

Les mer: Difi satt på sidelinjen

Mangler ressursene
I sum er det snakk om å etablere en offentlig forvaltning som samarbeider på brukernes premisser.

Det krever samarbeid på tvers av fagområder og standardiserte digitale løsninger.

– Oppgaver og virkemidler som kan oppfylle målet har ikke blitt gitt, mener lederen av IT-bransjens interesseorganisasjon.

Én plattform
Difi mangler virkemidler særlig på digitaliseringsområdet, ifølge Hoff.

– Det viktigste er at vi får en digital plattform for hele offentlig sektor slik at innbyggerne ikke trenger å forholde seg til flere plattformer og flere forvaltningsnivåer. Det mest brukervennlige gir også de største nettverksgevinstene og kostnadsbesparelsene. Derfor må digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor gå fra “oppfordringer” til «styring», skriver han i en pressemelding.

Én sjef
IKT Norges holdning er at ett departement og én statsråd fortsatt må være ansvarlig for digitaliseringsarbeidet. I dag er det i prinsippet lagt til Kommunal- og moderniseringdepartementet (KMD), med bistand fra Difi.

– Dersom KMD og Difi skal fortsette med dette ansvaret, må de få sterkere styringsmidler og andre deler av Difis ansvarsområder kan flyttes til andre departementer, mener Hoff.

WhatsApp vokser kraftig

Den Facebook-eide lynmeldingstjenesten WhatsApp passerte i desember 700 millioner aktive, månedlige brukere. Dette skriver Jan Koum, toppsjef i WhatsApp, i en Facebook-melding.

Ifølge Wall Street Journal utgjør dette en økning på 100 millioner aktive, månedlige brukere siden august i fjor, og 250 millioner flere på det knappe året som har gått siden Facebook kunngjorde planen om å kjøpe tjenesten for det som til slutt ble 21,8 milliarder dollar.

Facebook tror og håper på fortsatt betydelig vekst, for Facebook-sjef Mark Zuckerberg har tidligere sagt at WhatsApp trolig ikke vil begynne å tjene penger før tjenesten har minst en milliard aktive brukere.

Ifølge Koum sender bruker av WhatsApp nå til sammen mer enn 30 milliarder lynmeldinger hver dag.

Et nettverk av tekster og myter – framstillingen av samer hos Gustav Peter Blom og Theodor Mügge

Av Cathrine Theodorsen, tysk litteratur- og kulturviter, prodekan Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges arktiske universitet

 

Kultur bli natur (eller myter blir fakta)

Helt siden den romerske historikeren Tacitus rundt år 98 skrev om et folk han kalte fenni, har samene fått mer oppmerksomhet i europeisk reiselitteratur enn man kanskje skulle trodd med tanke på geografiske avstander og infrastruktur. For samene har vært et selvskrevet, eksotisk innslag i skildringer av det kalde og mørke nord. Men mange av dem som står bak disse beskrivelsene, visste ikke mer om samene enn hva de hadde observert på en kort reise, hørt eller lest seg til. Mange av de forfatterne som reiste og skrev reiseskildringer tilhørte det samme tankekollektivet: de var preget av samme type litteratur, filosofi og tankemønster. Selv om det selvfølgelig er store individuelle forskjeller, finner man derfor ofte at de samme stereotypiene, historiene og mytene går igjen. Disse blir så sitert i nye skildringer, og slik videreføres oppfatninger og fakta som kanskje ikke har noe som helst rot i virkeligheten.

 

Dette betyr at oppfatningene om hvem samene er – faktisk ennå den dag i dag– preges av århundrer gamle nettverk av tekster og myter, produsert av fremmede autoriteter. Dette nettverket av tekster påvirker den kollektive oppfatninga i samfunnet som igjen lagres i det man kaller en kollektiv hukommelse. Ingen vet til slutt at det de oppfatter som sannheter bare er myter. En kulturell konstruksjon har nemlig gjennom ukritiske gjentakelser blitt en naturlig selvfølgelighet. Kultur blir natur, og den kan vise seg å være seiglivet og vanskelig å dekonstruere. Det er det mange som har erfart i debatter om samiske språkområder og i ulike kommentarfelt på nett.

 

Fra idyllisering til fornorskning

Det finnes både positive og negative forestillinger samene. 1700-tallets litterater hadde en klar tendens til å idealisere og romantisere urfolket i nord, Disse positive stereotypiene gikk ut på at samene var en slags Europas indianere eller ’edle ville’ som levde i harmoni med naturen i en slags naiv, vill urtilstand. Europeiske intellektuelle brukte disse forestillingene i sin egen kulturkritikk, de ønsket seg gjerne tilbake til en slags paradisisk naturtilværelse, der alle levde i enkelhet og harmoni. 1800-tallet derimot viste seg fram som en manifestasjon av europeisk mannlig hvit overlegenhet. Begreper som rase, sivilisasjon, kultur blir tatt i bruk for å skille mellom ’oss’ og ’de andre’. Begrepene ble instrumentalisert, brukt som klassifikasjonsredskap, der den hvite europeiske mannen fra det dannede, øvre sosiale sjikt framstod som overlegen alle andre folk.

Selv om vi i dag ikke bruker slike begreper som preget diskursen på 1800-tallet, har spor av disse forestillingene overlevd i vår kollektive hukommelse. Bildet av samene, hvem de er og hva de driver med, henger ennå på sitt vis sammen med den utprega nasjonalistiske og rasistiske kulturideologisk tenkemåten som var så dominerende på 1800-tallet. Som vi vet startet også den knallharde fornorskingspolitikken overfor samene rundt 1850, og den varte faktisk helt opp til rundt 1980. Og selv om den offisielle politikken legger om kursen, betyr det ikke at det kollektive tankemønsteret endrer seg i takt med vedtakene.

 

To lærde menn

Jeg vil her trekke fram et par eksempel på forfattere som uttalte seg med den største selvfølgelig om en gruppe mennesker de i utgangspunktet hadde lært var usivilisert, helt annerledes og dermed et fremmedelement. Den ene, Gustav Peter Blom var norsk, den andre, Theodor Mügge tysk. Begge forfattere formulerer et syn som var helt vanlig på den tiden. De gjør det på sin egen individuelle måte, men som et selvfølgelig bakteppe ligger 1800-tallets motsetning mellom siviliserte, dannede mennesker og usiviliserte barbarer.

 

Interessant nok spiller nasjonaliteten til forfatterne her en mindre rolle. Nord-Norge og samer fremstår like fremmed og eksotisk for nordmannen Blom som for Mügge. På den ene side sier det noe om hvor langt unna Nord-Norge lå det sentrale Østlandet på den tiden, på en annen side sier det noe om hvordan de to tilhørte det samme tankekollektivet, bestående av lærde menn fra øvre sosiale sjikt i en bykultur. Slik sett hadde Blom langt mer til felles med Berlineren Mügge enn med sine medborgere i nord.

 

(Bildet er hentet fra Wikipedia)

 

Amtmann Blom som ‘herre’

Gustav Peter Blom var med i riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, han var amtmann i Buskerud i 20 år og satt senere på Stortinget. I 1827 reiste han til Nord-Norge og over grensen til svensk ”Lapland”. Denne reisen er beskrevet i boka Bemærkninger paa en Reise i Nordlandene og igjennem Lapland til Stockholm, i Aaret 1827. Første del av boken omhandler Nordlandene og her har Blom et kapittel om samene der han forteller om opphav, språk, klesdrakt, levemåte og reindrift. Framstillingen er preget av at Blom stort sett bygger på andre tekster, myter, fordommer og kjente stereotypier. Samene er slett ikke uintelligente, mener Blom, men likevel ikke i stand til å komme opp på et sivilisert nivå. De blir værende i en slags halvvill tilstand. 

 

I del to av boken, der han forteller om reisen til svensk ”Lapland”, får vi så demonstrert hvordan Bloms syn preger hans møte med de virkelige samene. Med på turen hadde han nemlig samiske guider som også fungerte som bærere. Måten han omtaler forholdet mellom seg selv og de samiske guidene avslører en klassiske herre-knekt-struktur. Samene er tjenere, Blom er ’herre’. Samene blir av Blom stadig referert til som ”mine samer”. Han ”kommanderer” dem, omtaler dem som ”ville” og ”halvville” og hans personlige guide, Hejkja Olsa, roser han opp i sky, for han er både “flink” og “villig” – to av de viktigste egenskapene til en god tjener.

 

Hvordan klarer samene seg uten Blom?

Samene framstilles også som hjelpesløse, mens Blom til enhver tid er på høyde med situasjonen. På begynnelsen av turen går de forbi en samisk boplass. Når de forlater den, blir de forfulgt av tre-fire samer, som i følge Bloms guider er ute etter hans brennevin og tobakk. Mens disse blir redde, blant annet for de andre samenes ‘gan’, sier Blom at de skal bare komme, for hans engelske ridepisk duger også mot trolldom! Ved en annen anledning får Blom vise at han er en god herre. Olsa må reparere komagene sine, blir kommandert opp av Blom for å se etter hestene, og når han kommer tilbake er nålen borte. Dette får Olsa til å bli helt fortvilet, og Blom gir den stakkars “lappen” sine egne komager. Ved avskjeden får Olsa beholde komagene til Blom, noe som “gleder han stort.” Inntrykket man får er at Blom er trygg, rettferdig og faderlig mens samene er engstelige, litt ustrukturerte og hjelpesløse. Man kan jo forundres over hvordan de klarte seg etter at Blom hadde forlatt “Lapland”.

 

Blom når ut

Blom var barn av sin tid, det er en vanskelig øvelse å dømme historiske utsagn etter dagens politiske, sosiale og moralske standarder. Mer skremt blir man imidlertid når man leser følgende ukritiske vurdering i nettartikkelen om Blom i Norsk biografisk leksikon: ”Hans betydeligste arbeid er uten tvil Bemærkninger paa en Reise i Nordlandene 1827. Boken kom raskt ut i to opplag, og kan fremdeles leses med stor interesse av den moderne leser.”

 

Det som videre gjør Blom spesiell er at hans stemme nådde ut til det store tyskspråklige markedet. I 1843 gav han nemlig ut ei bok på tysk på tysk forlag om Norge: Das Königreich Norwegen. Statistisch beschrieben. Det han skrev om samer og samisk kultur i Bemærkninger oversatte han mer eller mindre ordrett til tysk og lagde et eget kapittel med overskriften Die Samen. På hjemmesiden til Eidsvoll 1814 under linken Eidsvollmennene heter det bl.a. om Blom: ”Som forfatter utgav han flere fagbøker som vant europeisk anerkjennelse.” En av disse fagbøkene, skrevet av den norske politikeren og embetsmannen, inneholder altså temmelig drøye påstander om at samer er av ”en lavere rase” og befinner seg på et ”lavt utviklingsstadium”. Det alvorlige ved dette er at Blom ble lest som en autoritet på området: han kom jo fra samme land som samene.

 

(Bilde hentet fra Wikipedia)

 

Mügge lar seg inspirere

En av dem som straks lot seg inspirere av boka og som brukte den flittig som kilde for sin kunnskap om Norge og norske forhold, var den liberale forfatteren Theodor Mügge fra Berlin. Mügge var en sentral figur i kulturelle og politiske kretser i Berlin og hadde skrevet flere politiske tekster samt romaner og noveller. På begynnelsen av 1840-årene reiste Mügge til Skandinavia. Denne reisen resulterte blant annet i reiseskildringa Reise durch Skandinavien. Skizzen aus dem Norden (1844) i to bind på tilsammen ca. 1000 sider. Bortsett fra 100 sider i starten om København og noen sider på slutten om det sørlige Sverige, omhandler boka Norge.

 

Likhet som ikke er så lik likevel

Mügge skriver om alt mulig: om selve reisen men også om norsk historie, litteratur, samfunnsforhold, politikk og – folk. Som tysk liberalist var han aller mest opptatt av Norge som et demokrati med en demokratisk grunnlov. Det var nemlig det de tyske liberalistene ønsket å oppnå i sitt eget land: et samlet demokratisk Tyskland med en demokratisk forfatning. Mügge er så begeistret over Norge, at han vikler seg inn i mange selvmotsigelser i sine beskrivelser. På den ene side uttaler han seg i panegyriske vendinger om den egalitære samfunnsstrukturen i Norge, at her er alle er like, her finnes verken klasseforskjeller, sosiale sjikt eller adel. Men på den andre side registrerer han store forskjeller, spesielt i kapitlene om Nord-Norge. For her kommer det fram at det faktisk finnes forskjell på folk også i Norge (en konklusjon Mügge imidlertid selv ikke formulerer konkret). Han skriver om væreiere og handelsmenn som utbytter fiskere og bønder – og ikke minst skriver han om samene, som han understreker, tilhører en helt annen ”stamme” enn nordmenn. Det landet han altså hyller for sin likhet, viser seg altså ikke å være så lik likevel.

 

Tekster som kommuniserer med hverandre

Mügge har med 30 sider om samene.  Beskrivelsen framstår som en blanding av stereotyper og etnologisk katalog. Selv påstår han at det han vet om temaet har han fra samtaler med presten Zetlitz, som han hadde blitt kjent med på reisen sin til Trondheim. Dette viser seg å ikke stemme helt. Veldig mye av det han skriver om samer har han nemlig fra Bloms kapittel i Das Königreich Norwegen. Det oppstår nærmest et eget intertekstuelt forhold mellom tekstene; de kommuniserer med hverandre. I dette tilfellet kommuniserer de over hodet på dem det gjelder, for samene selv var sjeldent med i denne flyten av skrift. Med sin muntlige tradisjon tilhørte de samiske fortellingene om egen kultur og den samiske litteraturen et annet kulturelt kretsløp. Først i senere tid har disse to kretsløpene krysset hverandre.

 

Om Zetlitz og de andre nordmennene Mügge henviser til, bl.a. biskop Kjerskow i Tromsø, forfektet de samme holdningene som Blom, kan vi ikke slutte av Mügges tekst. Men Mügge konkluderer si framstilling med at samene er et folk som kommer til å dø ut, og at det beste ville vært om samene kunne smelte sammen med nordmenn og kvener og på denne måten danne en ny ’slekt’. At påstandene om at ei urbefolkning eller en minoritet ikke har livets rett, kunne nærmest vært en klisje i denne sammenhengen – det finnes dessverre mange eksempler på akkurat denne holdningen rundt om i verden. Det spesielle her er imidlertid at det Mügge ser for seg, kort tid senere skulle bli målet for den norske fornorskingspolitikken, nemlig en fullstendig assimilasjon av det samiske i det norske.

 

Fiksjonen nærmest virkeligheten

I Mügges romaner og noveller fra Nord-Norge, skrevet ti år etterpå, er derimot denne holdningen helt borte. Da framstår samene som aktive etnisk-politiske aktører som kjemper for sitt eget territorium – på lik linje med de amerikanske indianerne. Selv om skurk- og helterollene ikke nødvendigvis er etnisk-nasjonalt entydig fordelt, og samene tilslutt trekker seg tilbake til den ”samiske ødemarken”, er det samene og de samiskvennlige som går av med den moralske seieren. Ei forklaring på at fiksjonen kommuniserer et annet bilde av samene enn reiseskildringa, kan være at i prosaen, som skal ta utgangspunkt i virkeligheten, holder Mügge seg til skrevne og muntlige kilder, mens i skjønnlitteraturen skaper han et fiksjonsunivers som følger mønsteret til typiske eventyr- og indianerromaner. Samene i prosaen framstilles på premissene til storsamfunnet og blir dermed redusert til en gruppe usiviliserte, “de andre”, mens i skjønnlitteraturen er de sentrale individuelle litterære figurer med ulike prosjekter og ulike historier. I Mügges forfatterskap er det faktisk fiksjonen – “løgn og forbannet digt” – som tross alt er nærmest virkeligheten.

- Må være ekstremt dyktige på det vi gjør

Fra 2015 til 2020 er Henrik O. Madsen styreleder i Forskningsrådet.

Til daglig er han administrerende direktør i Det Norske Veritas, der han har jobbet siden han flyttet til Norge i 1982. Den gangen flyttet han fra Danmark og til Oslo for å forske på konstruksjonssikkerhet. Trettifire år senere kom telefonen fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som spurte om han vil lede Forskningsrådets hovedstyre

I sitt første intervju med sin nye arbeidsgiver forteller den styrelederen om hvilke ambisjoner han har for norsk forskning. 

- I Danmark sier man at “Det man gør, skal man gøre godt”. Det gjelder virkelig for Norge som ikke på noen måte er billigst å drive virksomhet fra – da må vi være ekstremt dyktige på det vi gjør. Vi må hele tiden ligge foran, vi må stadig fornye oss, vi må sørge for å få frem dyktige mennesker, og vi må prioritere områder der Norge har særlig gode forutsetninger. Regjeringen har uttrykt klare ambisjoner for norsk forskning, vi trenger forskning for å skape morgendagens arbeidsplasser og morgendagens samfunn. 

Les hele intervjuet på Forskningsrådets nettsider.