All lesingen går på bekostning av fysisk aktivitet og lek, ifølge en ny undersøkelse som forskere ved universitetet i Hongkong har gjort.

Ifølge studien er 18 prosent av barna i Hongkong i alderen seks til nitten år overvektige mens ytterligere 9 prosent lider av fedme, skriver South China Morning Post.

Professor Patrick Ip Pak-keung sier til avisen at foreldre og skoler i den tidligere britiske kolonien er altfor opptatt av at barna skal prestere godt akademisk, noe som går på bekostning av helse og fysisk aktivitet.

Men det er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste å ofre mosjon for studier, påpeker han.

– Flere undersøkelser vi har gjort viser at studenter som er fysisk aktive, ofte har bedre hukommelse, mer energi og overskudd og jobber mer konsentrert. De gjør det også bedre på eksamen, sier professoren.

Studien viser også at barn og unge i Hongkong har dårligere bevegelighet og er fysisk svakere enn barn i tilsvarende alder på det kinesiske fastlandet.

Av Olaf Aagedal, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning

«Kom for seint til middagsavtale takket være #nrksalme. Hvem skulle trodd det?»

Dette var en av de mange meldingene som ble lagt ut på sosiale medier under NRKs salmemaraton første helga i advent. Nesten halve Norge, eller 41 prosent, var ifølge forskningsinstituttet KIFOs undersøkelse innom og så på sendingen. Mange ble til sin overraskelse sittende «salmefast» i timevis.

«Burde sove, men vil høre en salme til, også enda en. Hmm..»

«Lengre kom jeg ikke denne helgen», skrev en seer, illustrert med et bilde av seg selv ikledd forkle, plantet i en stol foran en tv-skjerm.

Andre som var salmefaste foran TV-en kombinerte dette med andre aktiviteter og gjøremål som pynting, matlaging og spising. Dette var første helgen i advent og juleforberedelsene var i gang i mange hjem.

Noen opplevde en perfekt timing og har tatt bilde av middagstallerkenen med et kor som synger bordvers på tv i bakgrunnen: «Perfekt med bordvers til søndagsmiddagen».

Andre var ikke så heldig med timingen: «Svei steinbitburgeren på grunn av mannskor på TV».

Salmemaraton som mediabegivenhet

Mye av det vi hører her er typisk for det medieforskere kaller mediebegivenheter. En mediebegivenhet er en direktesendt hendelse som samler en stor andel av befolkningen. Det kan være en naturkatastrofe eller en terrorhandling, en internasjonal idrettskonkurranse eller et stort underholdningsshow.

Mange blir oppslukt av mediebegivenheten på en måte som fortrenger andre sider ved virkeligheten. Folk blir hekta og legger om dagliglivet for å kunne følge sendingene.

«Salmeboka minutt for minutt» er ikke helt av en slik karakter. Den gikk bare på NRK 2 som er en relativt smal kanal. Dessuten må den konkurrere med andre program med store seertall, blant annet en sending der nasjonen spiller sjakk mot verdensmester Magnus Carlsen. På den andre siden har salmesendingen fått masse forhåndsreklame og kan nyte godt av oppmerksomheten rundt tidligere sukksessprogrammer i sakte-tv-sjangeren som «Hurtigruta».

Samlende eller splittende

Mediebegivenheter kan virke nasjonalt samlende. Forfatteren Anne Holt tvitret at det å følge salmesendingen gir en opplevelse av å være norsk: «Følelsen av det å være norsk. Når man må holde ut de to siste salmene fordi alle sier at nå er de endelig ved veis ende». Seertallene viser da også at sendingen fungerer geografisk samlende med jevnt høy oppslutning fra alle landsdeler med en naturlig topp i Trøndelag der begivenheten foregikk.

Men det er ikke gitt at en mediebegivenhet bare fungerer samlende. Salmer er et religiøst kulturuttrykk og salmehelgen er en lansering av en ny sangbok for et trossamfunn; Den norske kirke. Det er derfor ikke overraskende at NRK kritiseres for manglende livssynsnøytralitet og for å skape livssyns-ekskluderende sakte-TV.

Våre tall viser at medlemskap i trossamfunn og religiøst aktivitetsnivå er av stor betydning for salmetittingen. Som forventet er oppslutningen lavest blant de som ikke er medlemmer av kristne trossamfunn eller trossamfunn over hode. Mer overraskende er det kanskje at medlemmer av Den norske kirke ikke er de mest ivrige titterne. Høyest oppslutning er fra andre kristne trossamfunn.

En mulig forklaring på at disse er de mest salmeglade, er at det å være medlem av annet kristent trossamfunn ofte innebærer et mer aktivt religiøst engasjement enn blant det jevne medlem av folkekirken.

Selv en hedning koser seg

Når det gjelder religiøst aktivitetsnivå er de religiøst mest aktive også de mest ivrige salmeseerne; 84 prosent av de som går ofte til kirke har sett på sendingen, mens bare 27 prosent av de som sjelden eller aldri går, så på. Men man kan jo også si at det er oppsiktsvekkende at en så stor andel av de minst religiøst aktive så på programmet. Og siden det er langt flere nordmenn som sjelden eller aldri går til kirke enn de som går ofte til kirke, ble faktisk sjelden-aldri-gruppens andel av samleseerne den største. De er dobbelt så mange som de faste kirkegjengerne i seerpublikumet.

At salmemaratonen også samlet på tvers av livssyn og religiøs aktivitet kom også fram i tvitringen: «Selv en hedning koser seg med salmene», «Ateistiske korelsker takker de 200 korene og proffe produsenter i NRK. Nydelig musikkhelg».

I ettertid kan det være interessant å diskutere hvor mye av denne mediebegivenheten som har med salmene og salmeboka å gjøre. Dette var jo også korene og allsangens jubelhelg og man kan spørre om ikke det samme kunne vært gjort med utgangspunkt i andre sangbøker og andre deler av vår nasjonale sangskatt.

Når man ser på kommentarene etter salmehelga er det imidlertid trekk ved det emosjonelle klimaet som henger sammen med salmebokas oppbygging og innhold.

Salmeboka som minnebok

Dette er ikke en sangbok der sangene kommer i alfabetisk rekkefølge. Å synge seg gjennom salmeboka kan oppleves som en reise gjennom kirkeåret og kalenderårets høytider, og en reise gjennom livets faser fra fødsel til død og et håp om et liv etter dette.

Salmeboka blir en minnebok for minner som kan utløse sterke følelser: «Grudde meg litt til “blank” helg. Så har det blitt til nå cirka 40 timar TV! På godt og vondt attende i barndom, ungdom. Mimring, gjenoppleving, nye inntrykk av kva kyrkja står for. Åleinehelga vart ei sterk eksistensiell oppleving».

«Så koselig å høre en salme som min mor sang mens hun drev med forskjellige ting i huset. I den stille klare morgen».

«Opp med handa alle 70-åringar som ikkje starta skoledagen med nr.799».

Særlig gjelder minnebok-effekten den godt voksne del av befolkingen som kjenner mange av salmene som ofte er knyttet til opplevelser i tidligere faser av livet. Dette kan være noe av forklaringen på at vi finner den største salmeinteressen i de eldre årsklasser.

«Salmeabstinens»

Mediebegivenheter kan være intense opplevelser som gjør at hverdagslivets realiteter, mens de pågår, kan oppleves fjerne og trivielle. Derfor kan det for de salmefaste også bli en brå og dramatisk overgang når det hele plutselig er over.

På sosiale medier brukes uttrykk som «salme-abstinens» og «salme-hangover». Eller, som en av de som var i salmebobla sier: «Hva skal vi gjøre nå? Synge salmeboka baklengs?».

I dag dør 700 000 mennesker som følge av antibiotikaresistente bakterier, 25 000 av disse i EU. Til sammenligning fører kreft til 8 millioner dødsfall hvert år.

– Vi ser økende resistens også i Norge. Nesten alle risikomikrobene som påvises ute i verden, finnes også her hos oss, selv om vi foreløpig ligger lavt sammenlignet med andre land, sier Gunnar Skov Simonsen, professor i mikrobiologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, til Nationen.

Studien viser at Norge ligger gjennomgående lavt på forekomsten av nesten alle typer antibiotikaresistente bakterier. Men pilene peker oppover, advarer Simonsen.

Den såkalte ESBL-bakterien, som gir resistens mot vanlige typer antibiotika som penicillin, er foreløpig blitt funnet på en av tre norske kyllingfileter. I sju av ti slaktekyllinger er det påvist smitte av bakterier som er resistente mot et antibiotikum som brukes i behandlingen av alvorlige infeksjonssykdommer.

Fagmiljøene er overbevist om at det finnes en sammenheng mellom resistente bakterier i dyr og mennesker, men sammenhengen er foreløpig ikke påvist.

De siste dagene har skogbranner herjet i tre australske delstater. Størst er bekymringen for brannen i Adelaide Hills i delstaten South Australia hvor brannmenn kjemper for å slukke flammene som allerede har ødelagt 26 hjem. De neste to dagene ventes både høyere temperaturer og mer vind.

Også i Vest-Australia og den sørlige staten Victoria pågår det skogbranner, opplyser tjenestemenn. Samtidig bekrefter den nasjonale værtjenesten Bureau of Meteorology (BOM) at 2014 var «Australias tredje varmeste år siden nasjonale temperaturmålinger startet i 1910».

– Store deler av Australia opplevde temperaturer langt over gjennomsnittet i 2014 med snittemperaturer som var 0,91 grader celsius høyere det langsiktige gjennomsnittet, sier Neil Plummer ved BOM.

Unormalt vær

Mens 2013 ble det varmeste året som noensinne er registrert i landet, lå både maksimums- og minimumstemperaturene på et nivå langt over snittet også i 2014 med «hyppige perioder med unormalt varmt vær», opplyser værtjenesten.

Sju av Australias ti varmeste år er blitt registrert etter 2002.

– Disse varme forholdene, særlig om våren, bidro til nok en tidlig start på skogbrannsesongen, og nylige hetebølger har også bidratt til å øke risikoen for skogbranner, sier Sarah Perkins ved forskningssenteret for klimaendringer ved University of New South Wales.

Perkins mener at rekordvarmen og de ekstreme værforholdene de siste årene er et klart tegn på at klimaendringer finner sted i Australia nå. Hun legger til at også manglende nedbør og vind bidrar til skogbrannene.

Klimaendringer

Will Steffen fra den australske organisasjonen Climate Council sier det ikke er noen overraskelse at 2014 var det tredje varmeste året i Australia etter 2013 og 2005.

– Klimaendringer gjør Australia varmere og mer utsatt for skogbranner, sier han.

Klimaforsker David Karoly ved universitetet i Melbourne sier at de høye temperaturene i Australia i fjor indikerer et behov for å sette søkelyset på mengden av forurensing fra drivhusgasser, som har fått skylden for klimaendringene.

Australia er blant landene i verden som har høyest utslipp av drivhusgasser per innbygger, men statsminister Tony Abbott har gjentatte ganger benektet at klimaendringene er resultat av menneskelig virksomhet.

Siden Abbotts regjering kom til makten i fjor, har den sløyfet CO2-avgiften og fjernet skatt på inntekter fra kullindustrien.

For en billig penge har flere europeiske selskaper de siste 20 årene tilbudt turister å redusere sin dårlige miljøsamvittighet under mottoet: Reis grønnere!

Noen av organisasjonene har kanalisert pengene inn til Ugandas styresmakter for å gjenoppbygge skog i nasjonalparken Mount Elgon National Park i Øst-Uganda.

Men skyggesidene av prosjektet har vært ukjent internasjonalt. Med voldelige midler ble menneskene som levde i området drevet på flukt.

Stipendiat Connor Cavanagh ved NMBU  satte søkelys på ugandernes skjebne i sin mastergrad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Lokker turister

Karbonhandelen for å berge parken ble satt i gang av Uganda Wildlife Authority og den nederlandske private organisasjonen Face the Future. 

På nettsiden greenseat.nl, kan turister betale en miljøavlat som tilsvarer 90 kroner hvis du vil fly fra Oslo til New York. Disse pengene går til miljøtiltak som skal dempe miljøskadene ved å fly.

- Mange europeere som har kjøpt klimakvoter når de har bestilt flybillett, kan uvitende ha bidratt til å fordrive innbyggere fra sine hjem og ut i uvisshet og fattigdom, forteller Connor Cavanagh til forskning.no.

Han har drevet feltstudier i området i flere år, og beskriver myndighetenes behandling av menneskene som hjerterå. Studien ble nylig publisert i Geoforum.

- Innbyggerne har måttet forlate området uten annet enn de kan bære med seg, sier han.  

Opptil 50 000 mennesker

Cavanagh anslår at så mange som 50 000 ugandere er fordrevne. Noen av dem har flyttet til slum i byene, men de fleste lever under svært kummerlige forhold i landsbyer rundt nasjonalparken. 

Eller de har måttet innlosjere seg midlertidig hos slektninger i andre deler av landet.

- De er naturlig nok fortvilet over at de ikke har blitt tilbudt noen form for erstatningsboliger eller økonomisk kompensasjon for å forlate parken, sier forskeren.

Korrupt handel under Idi Amin

Noen av dem som har blitt fordrevet, har skjøte på at de eier eiendommen de må forlate.

- De kjøpte den i god tro i mer eller mindre korrupte transaksjoner med myndighetspersoner under Idi Amin og Milton Obote, forteller professor Tor A. Benjaminsen ved NMBU. Han jobber ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric).

Området som er avfolket, utgjør et areal på 25 000 hektar. Det tilsvarer omtrent litt over halvparten av flateinnholdet i Oslo kommune.  

- Makthaverne har ikke hatt et system for å tilby innbyggerne som bodde i disse områdene alternative bosteder i utkanten av parken. De har heller ikke betalt dem noen økonomisk kompensasjon.

Virtuelt naturvern ble voldelig fordriving

Kvotehandelen i Uganda er et eksempel på at styresmakter i land med anstrengt økonomi har ønsket å tiltrekke seg frivillig, markedsbasert karbonkvotehandel, for å styrke den offentlige styringen med beskyttede områder.

I stor stil satte de i gang handel med karbonkvoter, under dekke av å skulle berge den ugandiske nasjonalparken. På nettsidene lokkes turister til å betale for det som ser ut som et vinn-vinn-bilde av naturvern og klimatiltak i Afrika. 

- Museveni, Ugandas president siden 1986, har prøvd å være en «good guy» miljømessig sett, for å tiltrekke seg vestlig bistand, forklarer Benjaminsen.

Trippel vinn-effekt

Myndighetene i Uganda, miljøorganisasjoner og vestlige bistandsytere omtaler ordningen som en trippel-vinn-ordning: Kjøp av kvotene skulle komme klimaet til gode, det skulle bevare det biologiske mangfoldet, og bidra til lokal, sosialøkonomisk utvikling.

Pengene har strømmet inn til styresmaktene i Uganda, som har brukt i hvert fall noen av pengene til å hindre videre hogst av regnskog og plante ny skog.

- Bevaring av skog som klimatiltak blir vanligvis presentert som en suksesshistorie, sier forskerne.

Menneskerettighetsbrudd

Men et av problemene er at folk på det lokale nivået betaler prisen, uten at dette blir kjent.

- Dette viser gapet mellom det retoriske nivået på internasjonalt politisk plan, og menneskene på det lokale planet, som må betale en altfor høy pris, sier Cavanaghs veileder Tor A. Benjaminsen.

Det har vært noen evalueringer av prosjektene. Norad har drevet bistand i området i mange år.

Problemet er at ingen av rapportene har avdekket disse alvorlige menneskerettighetsbruddene, påpeker Benjaminsen.

Mindre ny skog enn forutsatt

Prosjektet har heller ikke klart å erstatte så mye skog som forutsatt. Bare 8000 hektar av målsettingen om 25 000 hektar skog er blitt gjenplantet, før prosjektet ble tvunget til en midlertidig stopp.

Cavanagh etterlyser mer informasjon fra de vestlige selskapene som driver handel med klimakvoter.

Ifølge selskapene bak, har befolkningen fordel av prosjektene, ved at de blir sysselsatt med gjenoppbyggingen av skogen.

Men volden som lokalbefolkningen utsettes for, er ukjent for den internasjonale offentligheten.

Kilde:

Connor Cavanagh, Tor A. Benjaminsen: Virtual Natur, violent accumulation: The `spectacular failure` of carbon offsetting at a Ugandan National Park. Geoforum 56 (214) 55-65), Elsevier, sammendrag 

Hvorfor dyr velger å samarbeide med andre dyr fra sin egen eller andre arter, har lenge vært en gåte for evolusjonære biologer. Men dyr som gjør dette blir ofte sett på som intelligente. 

Sammen med andre forskere har Susan Parks, professor i biologi ved Syracuse University i USA, studert knølhvalenes unike atferd utenfor kysten av Massachusetts.

Knølhvaler er store, grasiøse pattedyr som tilhører finnhvalfamilien. Hvalen er spesielt kjent for sine spektakulære hopp, karakteristiske sveiver, og sin komplekse sang.

I tillegg er den kjent for å samarbeide med andre knølhvaler når den er på jakt. På denne måten klarer de å samle sammen byttedyrene nær overflaten, men også nede på havdypet, viser en ny studie.

Ved hjelp av undervannsopptaksutstyr, kunne forskerne finne ut når hvalen brukte lyd når den var ute på jakt.

Hvalen bruker sangen sin til å kommunisere over lange avstander. Lydene kan høres 30 kilometer unna. Det er også dokumentert at ulike knølhval-grupper har forskjellige dialekter.

Tiltrekkende og gunstig

Forskernes opptaksutstyr avdekket hvalenes spesielle klokkelignende-lyder. Disse lydene lager de når de er ute på jakt i flokk, men når de jakter alene, er de stille.

Å jakte sammen er sosialt, men også veldig foredelaktig, viser den nye studien. Spesielt i mørke.

Ifølge forskeren bruker hvalen lyder for å tiltrekke hverandre. Som en bjelle, kan de varsle de andre hvalene i nærheten og invitere dem til kveldsmat.

Lydene gjør det også lettere å jakte på den mørke havbunnen. Ved hjelp av lyd, kan hvalene koordinere hverandre og lokalisere byttedyret. Parkers antyder at hvalens sang får fisken, som ellers liker å gjemme seg under sanden, til å flykte. Dette gjør fangsten lettere for det smarte pattedyret. 

Hør knølhvalens sang her: