Kystverket er i ferd med å fullføre siste versjon av det som ser ut til å bli en ren IT-suksess for offentlige tjenester.

Safe Seanet 2015 er på lufta og skal være oppe i full skala sommeren neste år. Dette er en nasjonal meldingsportal hvor fartøy, rederier og operatører som ankommer og forlater norske havner sender inn rapporteringspliktig informasjon elektronisk til norske myndigheter. Og myndighetene kan hente ut relevante opplysninger fra systemet.

Erstatter 15 rapporter
Første versjon SSN 1.0 ble påbegynt for 12 år siden, som en enklere trafikkovervåking initiert av EU etter et par større skipsulykker. Hensikten var å ha kontroll på bevegelsene til fartøy med farlig og forurensende last. Løsningen er videreutviklet med flere funksjoner i SSN 2.0 i 20010.

– Nå har vi utviklet en rapporteringsløsning som erstatter mellom 15 og 20 skjemaer som normalt er sendt på faks eller e-post til myndigheter som politi, toll, forsvar og havnevesen, forklarer prosjektleder Jarle Hauge ved Kystverket i Haugesund. Siste versjon kalles SSN 3.0 Single Window.

Kontor om bord
Utgangspunktet er at skipsfarten er pålagt å melde fra om blant annet last, mannskap og passasjerer innen 24 timer før et havneanløp.

Og det har krevd sin kontor-innsats hos mannskapet eller rederiets megler på land.

Ett skjema
Nå fyller skipsfører eller megler ut kun ett skjema på web, og den informasjonen får alle relevante etater tilgang til. Det er gjort beregninger som viser at papirmølla reduseres med 74 prosent, fra 330.000 til 84.000 årlige rapporteringer.

– Dette tegner til et realt kutt i skjemaveldet, som i teorien koker ned til 140 årsverk spart for både skipsfart og offentlig sektor. I penger snakker vi om rundt 100 millioner kroner pr. år Og det er et forsiktig estimat, sier Hauge til digi.no.

Prislappen for siste versjon er rundt 18 millioner kroner. Utviklingskostnadene siden 2002 er på totalt 31,2 millioner kroner.

– Ikke rocket science
Konsulenthuset Fundator i Trondheim har bygget opp Safe Seanet siden starten gjennom rammeavtaler med Kystverket. Det lille IT-selskapet er eid av sine 22 ansatte og har i første rekke sitt spesialområde på systemintegrasjon.

– Safe Seanet 2015 har en SQL-database i bunnen, så vi snakker ikke om «rocket science», men om et relativt standard teknologivalg. Teknologisk byr det ikke på de store utfordringene, men det har krevd mye samhandling for å enes om løsninger som fungerer mot så vel norske som europeiske og russiske myndigheter, påpeker Terje Hellesvik, teamleder mot Kystverket hos Fundator.

Gir bort løsningen
For skipstrafikken har de samme rapporteringskravene i alle europeiske havner, etter krav fra EU-Kommisjonen. Derfor er de fleste land på gang med løsninger tilsvarende den norske, basert på en standard definert av European Maritime Safety Agency (EMSA).

Det betyr at en skipsfører må forholde seg til flere brukergrensesnitt, men det skal være i ferd med å endre seg. Det norske Kystverket bidrar til det med å gi bort sin løsning til andre land. Så langt har Island takket ja.

Havnene nøler
Kystverket innrømmer at ikke alt går på skinner.
– De mindre havnene kommer ikke akkurat løpende for å være med. Det kan redusere effekten av elektronisk rapportering fordi skipsføreren ikke vil oppleve et helhetlig rapporteringsregime, sier prosjektleder Hauge.

Kostbar data
Fundator var tidlig ute med å utvikle en webløsning for rapportering, som fører til at skipsfører gjør mer av jobben selv i stedet for å overlate den til megler.

– Løsningen var ikke designet for kostbart bredbånd over satellitt, for den spiser en del data. Og forbindelsen kan bli brutt mens rapporteringsjobben pågår, sier teamleder Hellesvik.

Løsningen for mannskaps- og passasjerlister er å lagre rapporten som et regneark som kan lastes opp i pakker. Det gir lavere trafikkostnader og reduserer sårbarheten for avbrudd.

Én million navn
På land har Politiet lagt 13 millioner kroner i en automatisert kontroll. Etaten har tradisjonelt brukt mye ressurser på å følge opp lovpålagt kontroll av passasjer- og mannskapslister på skip som ankommer Norge fra utlandet. Anslagsvis én million navn på borgere fra land utenfor Schengen-områder må sjekkes hvert år. Da har det skjedd med manuell kontroll av listene.

Vaskemaskin
Sommeren 2013 var tidligere Politiets data- og materielltjeneste (nå Politiets IKT-tjeneste) klar med en løsning.

– Vi trengte en «vaskemaskin» som gir oss de navnene som bør følges opp når et skip kommer til havn, forklarer Karl Henrik Sjursen, tidligere politimester i Sunnhordland og utlånt til Politidirektoratet som prosjektleder.

«Safe Seanet Politiet» sjekker kontinuerlig Kystverkets webservice og sjekker navn opp mot andre databaser.

Direkte varsling
– Det kan være navn på personer som er etterlyst eller pass som er stjålet. Ved et treff, går det automatisk beskjed til det relevante politidistriktet, sier Sjursen. Varslingen er visualisert med fargekoder på pc-skjermen hos operasjonsleder.

– Vi har kjørt en fullskala pilot i de 22 politidistriktene langs kysten i 18 måneder. Tilbakemeldingene derfra viser tydelig at dette fungerer, sier Sjursen.

8-9 årsverk er spart inn, og i motsetning til tidligere er det mulig å sjekke at kvaliteten på kontrollene er god.

IDC kom i går med en prognose for smartmobilmarkedet 2014 til 2018. Selskapet mener at den voldsomme veksten som har preget dette markedet de siste årene, nå er i ferd med å dabbe av. Fra

IDC mener at det totalt vil bli levert 1,288 milliarder smartmobiler i år, 26,3 prosent flere enn i 2013. I 2015 ventes leveransene å øke med 12,2 prosent, men den gjennomsnittlige, årlige veksten til og med 2018 ventes ikke å bli høyere enn 9,8 prosent. Det gir et smartmobilmarked i 2018 på 1,873 milliarder enheter.

IDC har alltid hatt sterk tro på Windows Phone, uten at prognosene så langt har vært i nærheten av å bli oppfylt. For den nevnte perioden tror IDC at leveransene av enheter med denne plattformen vil vokse med i gjennomsnitt 31,4 prosent per år. Det vil ifølge IDC gjøre det mulig for Windows Phone å oppnå mer enn dobbelt så høy markedsandel i smartmobilmarkedet i 2018, samt tredoble de årlige leveransene.

Mens selv med dette og en viss reduksjon i markedsandelene til iOS, ventes det å bli levert mer enn dobbelt så mange iPhone-enheter i 2018 enn Windows Phone-enheter.

Nå vil det trolig være slik at Windows Phone ikke lenger vil eksistere som eget varemerke i 2018. Microsoft planlegger å tilby varianter Windows 10 på tvers av de fleste formfaktorer allerede i 2015.

Også de mindre smartmobilplattformene, slik som BlackBerrry, Tizen, Sailfish OS og Firefox OS, ventes å gjøre seg mer gjeldende i årene framover. Samlet ventes det at disse plattformene vil øke markedsandelen fra 1,1 til 1,6 prosent, mens leveransene økes fra 14 til 30 millioner – omtrent til det leveransenivået Windows Phone er på i dag. Det gir en gjennomsnittlig årlig vekst på 20,4 prosent.

Omsetning
Samtidig som at smartmobilmarkedet fortsetter å vokse, ventes den gjennomsnittlige utsalgsprisen å synke fra dagens 297 til 241 dollar i 2018. Dette gjelder dog i langt mindre grad Apple, som etter alt å dømme ikke har noen som helst planer om å tilby billigmodeller. Gjennomsnittprisen for solgte iPhone-telefoner vil fortsatt ligge på godt over 600 dollar.

For de andre plattformene er situasjonen en annen. Gjennomsnittprisen for Android-mobiler ventes å falle fra 240 til 183 dollar, men IDCs tilsvarende tall for Windows Phone er henholdsvis 222 og 181 dollar.

Enda større fall i den gjennomsnittlige utsalgsprisen ventes å gjelde for de mindre plattformene, ned fra dagens 248 dollar til 162 dollar i 2018. Men IDC mener at disse små plattformene ikke vil kunne konkurrere bare når det gjelder pris. De må også tilby noe radikalt nytt for å kunne oppnå noe særlig større utbredelse.

Resultatet av dette er at Apple og iPhone vil stå for en enda mer uforholdsmessig stor andel av omsetningen i smartmobilmarkedet, en økning fra dagens 30,4 prosent til 33,8 prosent i 2018, selv om markedsandelen ventes å falle fra 13,8 til 12,8 prosent i den samme perioden.

– Påvirkningen av nye, kinesiske aktører i det globale markedet vil reflekteres i ett kappløp mot bunnen når dert gjelder pris. Selv om premiumtelefoner ikke forsvinner, ser vi i økende grad bedre spesifikasjoner ved rimeligere smartmobiler. Forbrukere er ikke lenger nødt til å gå for et håndsett i toppklassen for å få brukbar maskinvarekvalitet eller opplevelse, sier Melissa Chau, en forskningssjef i IDC, i en pressemelding.

– Det store spørsmålet nå er hvor mye lavere prisene kan falle, sier Chau.

Ola Furu har selv valgt å gå av som administrerende direktør i Capgemini Norge, en stilling han har hatt i drøyt fem år.

– Han har levert gode resultater og har en veldig god standing i Capgemini-gruppen. Furu ønsket selv å forlate sjefstolen, forteller pressekontakt Gunilla Resare til digi.no.

Det skal være et ønske om å jobbe mer kundenært som ble utslagsgivende. Furu forlater ikke selskapet, men fortsetter nå karrieren i en rolle som såkalt global account executive. Det er en stilling som rapporterer til Capgeminis europeiske salgsledelse.

Furu har ellers rukket å utmerke seg med en Rosing-pris som årets IT-leder i 2010, samt i fjor også Konsulentguidens ærespris for sin innsats i norske IT-bransjen gjennom mange år.

IT-konsulentselskapet har utpekt Anne-Sofie Risåsen (45) som etterfølger. Hun rykker nå opp etter å ha vært selskapets direktør for fagområdet Business Intellicence, eller beslutningsstøtte som vi sier på norsk.

– Jeg gleder meg til å ta fatt på denne oppgaven. Capgemini har veldig flinke og entusiastiske medarbeidere og et godt tjenestespekter. Vi skal fortsette med å levere innovative prosjekter og ledende ekspertise til det norske markedet, sier Risåsen i en uttalelse.

Også den nye administrerende direktøren har lang fartstid. Risåsen begynte som konsulent i Capgemini allerede i 1993. Siden har det vært en lang rekke ulike lederoppgaver, deriblant som salgsdirektør og sjef for konsulentavdelingen i Oslo. Risåsen har også erfaring internasjonalt som selskapets salgsdirektør i Nord-Europa.

I perioden 2010-2013 holdt Anne-Sofie Risåsen lederstillinger i både Microsoft og Evry før hun returnerte til Capgemini, der hun nå altså rykker helt til topps ved norgeskontoret.

Er det Nokias oppkjøp og de etterfølgende oppsigelsene som har gitt et nytt driv til den finske teknologibransjen? Jolla er i søkelyset med sitt folkefinanserte nettbrett, og nå kommer det et nytt selskap frem med et ny vri på modulære mobiltelefoner, der komponenter skal kunne byttes ut fortløpende.

Googles Project Ara er jo etter hvert blitt kjent for mange, og prototypene nærmer seg. Der skal nesten alle komponenter kunne tas ut og inn som Lego-klosser, og alt kjøres på en tilpasset versjon av Android 5.0.

Nylig hørte vi også om et annet finsk selskap kalt Vsenn, som fristet med et konsept basert på lignende ideer, der det vil finnes tre moduler som vil kunne byttes ut etter behov.

Og nå er det Puzzlephone sin tur. Selskapet er basert i Espoo utenfor Helsinki, altså samme sted der Nokia har sitt hovedkvarter. Nå viser de frem konseptet sitt, som også bruker tre elementer som kan byttes ut.

Spine, altså ryggrad, er enhetens hoveddel, med skjerm, høyttalere og annen elektronikk som holder det hele sammen. «Hjertet» har batteri og øvrig elektronikk, mens «hjernen» inneholder prosessoren og kameraet.

Ifølge Circular Devices, som moderselskapet heter, vil de forsøke å lansere den første modellen i løpet av 2015, men trenger investorer. Konseptet har vært under utvikling siden 2013, og den ferdige telefonen skal være hyggelig priset.

Programvaren baserer seg på Android, men utviklerne er også åpne for andre løsninger, så lenge det er snakk om åpen kildekode.

Ideen er at Puzzlephone skal kunne tilpasses individuelt, og plattformen vil være åpen for maskinvareutviklere som ønsker å utvikle egne moduler. Poenget er også å gjøre Puzzlephone mer miljøvennlig, der man ikke trenger å bytte eller reparere hele telefonen hvis ett element går i stykker.

Circular Devices ser for seg at fremtiden til maskinvareutvikling vil bli mer som applikasjonsutvikling, åpen og tilgjengelig for stadig flere.

Opera Software har de siste årene truffet planken og tjent solide penger som en av verdens største innen mobil reklame.

Særlig i vekstmarkeder er det mange miliarder som ventes å få tilgang til internett for aller første gang, og da gjennom mobiltelefonen.

Les også: Blir verdens tredje største app-butikk

Med mobilnettleser som springbrett har Opera kjøpt en rekke annonsenettverk og -plattformer. Godt over tre milliarder kroner i ventet årsomsetning og 835 millioner på bunnlinjen viser hvor god butikk dette er blitt.

Nå gjør det norske nettleserfirmaet et rykk inn i Afrika med oppkjøp av sør-afrikanske AdVine, landets ledende mobilannonsenettverk.

– Vi ser at Afrika virkelig er i vekst og kommer til å bli det mobile kontinentet framover. Mange har ikke hatt mobil, men nå ser vi et skifte med særlig vekt på smarttelefoner, forteller Operas kommunikasjonsdirektør Karin Greve-Isdahl til digi.no.

Afrika sør for Sahara regnes som et av verdens raskest voksende mobilmarkeder. De over 600 millioner som har mobilabonnement der nå vil ha økt til over 930 millioner i 2019, ifølge en rapport fra Ericsson.

AdVine med kontorer i Johannesburg har de samarbeidet med i årevis. Kjøpesummen er hemmelig, men det skal ikke være snakk om de helt store pengene.

Hva de betaler blir opplyst å være «non-material» for å bruke investor-sjargong.

– De er størst i Sør-Afrika på mobilreklame. De er basert i Johannesburg, men driver virksomhet også i Nigera, Kenya og Ghana. Det er et ganske lite selskap med 20 ansatte som nå blir en del av Opera-familien, opplyser Greve-Isdahl.

Tidspunktet regner de som gunstig. Operas kommunikasjonsdirektør nevner afrikamesterskapet i fotball neste år som et eksempel. Det er et enormt stort sportarrangement, som mange følger fra skjermene sine, og da følger annonsørene etter.

Akkurat hvor mange nye reklamekunder Opera kan nå som følge av oppkjøpet fremstår som mer uklart, men totalt kan de skilte med rundt 350 millioner aktive brukere verden over. Tar vi med annonsenettverkene når Opera Software ut til over en milliarder mennesker.

– Dette er med på å gi oss et globalt forfeste i markedene vi ser er i veldig vekst.

Se også: Opera-sjefen danse for å feire vekst i India

Opera er innen mobilannonsering kommet opp i en divisjon der konkurrentene er størrelser som Facebook, Google og Microsoft. Men alle disse er også samarbeidspartnere.

Greve-Isdahl forklarer:

– Opera har vært litt underdogs i alle år, men har også konkurrenter i alle markeder, og det er vi vant til. Aktører som Facebook, Google og Microsoft er konkurrenter, men også partnere. Det er «frenemies» (en engelsk konstruksjon av friend og enemy, red.anm.), sier hun.

Se også: Microsoft velger Opera på nytt

Det amerikanske programvarehuset Autodesk er markedsledende på DAK-verktøy (dataassistert kontruksjon) og mest kjent for flaggskipet AutoCAD.

AutoCAD benyttes til å produsere tekniske tegninger både i to og tre dimensjoner, og er et produkt som typisk koster en del.

Nå blir dette verktøyet, men også hele resten av porteføljen til Autodesk gratis for studenter, lærere og utdanningsinstitusjoner verden over.

3Ds Max (tidligere 3D Studio MAX), Maya, Fusion 360, Sketchbook og nevnte AutoCAD er omfattet. Det er også en hel del annet.

Det er programvaren som tilbys. Autodesk vil fortsatt ha betalt for enkelte skytjenester og support.

– Slik får mer enn 680 millioner studenter og lærere i over 188 land i verden fri tilgang til vår profesjonelle programvare, til bruk både i klasserom, laben eller hjemme, oppgir selskapet i en kunngjøring.

Her kan du lese mer om tilbudet for utdanningsinstitusjoner.

Produktene Autodesk selger til profesjonelle brukere koster til sammenligning opptil flere titalls tusen kroner. Det er selvsagt langt utenfor budsjettet for studenter og lærere. Følgelig kan det være hensiktsmessig å gi bort noe, som de senere kan få behov for å kjøpe når de skal inn i arbeidslivet.

Autodesk beveger seg nå over på en ren abonnementsmodell, slik Adobe har gjort før dem. Fra slutten av januar neste år vil de fleste oppgraderinger og nye versjoner av programvaren de tilbyr blir solgt utelukkende som skybaserte abonnement.

Mozilla kom i går med Firefox 34. Denne versjonen av nettleseren inkluderer en rekke nyheter, inkludert utvidet støtte for WebCrypto, som er nødvendig for å kunne spille av strømmet HTML5-basert video med rettighetsbeskyttelse (DRM), noe blant annet Netflix tilbyr.

Nytt er det også at Firefox Hello nå er tilgjengelig i en stabil utgave av Firefox. Hello er en innebygd klient for tale- og videosamtaler. Den er basert på WebRTC som også støttes av Chrome og Opera. Men samtalene må etableres i Firefox. I likhet med Appear.in kan tjenesten brukes helt uten noen form for kontoer eller innlogging. Man inviterer til en samtale ved å sende deltakerne en unik URL.

Les også: Videochat rett i Firefox

Hello-klienten i Firefox 34 er fortsatt i en betaversjon og er fortsatt en anelse bortgjemt. En oppskrift på hvordan man får den fram finnes her. Den fungerer helt greit i Firefox, men tjenesten er foreløpig ikke helt stabil i andre nettlesere.

Den omtalte utskiftingen av standard søkemotor i Firefox er gjennomført med Firefox 34, men gjelder bare i Nord-Amerika, hvor valget har falt på Yahoo.

Les også: Mozilla slår opp med Google

WebIDE
En annen vesentlig nyhet som offisielt introduseres med Firefox 34 er WebIDE. Dette er et verktøy for utviklere av webapplikasjoner. Hovedformålet er å erstatte App Manager som verktøy for testing, utrulling og debugging av apper for Firefox OS, men WebIDE gjør det også mulig å benytte utviklerverktøyene i Firefox til debugging i andre nettlesere, inkludert Firefox og Chrome for Android, og Safari for iOS.

Firefox 34 inkluderer også implementeringer av blant annet ECMAScript 6 WeakSet, JavaScript Template Strings og «CSS3 Font variants and features control».

Dessuten har en solid håndfull sårbarheter blitt fjernet. En oversikt over flere av endringene i Firefox 34 finnes her.

Til tross for enkelte forsøk, er det ikke spesielt mange tredjeparts-leverandører som satser på Windows Phone-mobiler lenger. Microsoft har som kjent integrert Nokia, men forsøker likevel å gjøre det så enkelt som mulig for andre å utvikle Windows Phone-mobiler. Operativsystemet er blant annet gratis å lisensere, og det finnes en nett-portal som produsentene kan bruke for å designe enkle Windows-baserte modeller.

Til tross for denne åpenheten kommer produsentene fortsatt med kritiske ord. Kinesiske Huawei, som vokser seg stadig større med sine Android-mobiler, har tidligere også støttet Windows Phone. Selskapet hadde blant annet en plan om å produsere en smartmobil som kunne kjøre både Android og Windows Phone, men denne ble det aldri noe av.

I et intervju med Seattle Times forteller Huaweis amerikanske kommunikasjonsansvarlig, Joe Kelly, at selskapet hans ikke har noen planer om å vende tilbake til Windows Phone.

Hverken Huawei eller noen andre tjente noen penger på Windows Phone, sier Kelly kort og konsist.

Flere kinesiske selskapet ble nevnt som partnere av Microsoft tidligere i år, men Huawei er det første som trekker seg offentlig fra samarbeidet.

Det lanseres imidlertid fortsatt rimelige Windows-telefoner fra tredjepartsprodusenter i voksende markeder, og nye Lumia-modeller fra Microsoft ventes kunngjort tidlig i 2015.

Mandag varslet Konkurransetilsynet at TeliaSoneras oppkjøp av Tele2 Norge kan bli stoppet.

Årsaken er at mobilmarkedet vil bli dominert av to sterke aktører, Telenor og Netcom, med høyere priser og lavere kvalitet på tjenestene som resultat.

Med Tele2s kundemasse vil Netcoms markedsandel øke fra 23 til rundt 40 prosent. Antall mobilkunder øker fra 1,6 til 2,7 millioner.

Les også: Kjøper Tele2 for fem milliarder

Uten taletjeneste
– Med et oppkjøp er vår oppfatning at mobilmarkedet går fra tre til to mobilaktører med eget nett, forklarer avdelingsdirektør Gjermund Nese hos Konkurransetilsynet.

– Men Tele2 har tidligere varslet at selskapet gir opp i Norge etter å ha tapt frekvensauksjonen. Og Ice er på vei inn som den nye tredje mobilaktøren. Hva er da galt med konkurransesituasjonen?

– Ice har ennå ikke en tjeneste for tale i mobilnettet, kun mobildata. Derfor er vi usikre på om de kan være en effektiv konkurrent, sier Nese.

Rabatt til Ice
Netcom har kommet med såkalte avhjelpende tiltak, som ingen av partene snakker høyt om – men som digi.no tidligere har fått kjennskap til.

Det går blant annet ut på at Ice får rimelig tilgang til Netcoms nett som virtuell operatør.

I tillegg er det snakk om at Ice får rabatt på kjøp av Tele2s mobilnett.

Les også: Fristet med Ice-rabatt

For ordens skyld:
Konkurransetilsynet får opplyst at digi.no har kjennskap til disse tiltakene, men kommenterer spørsmålet uten å gå inn på hva tiltakene konkret dreier seg om.

– Bidrar ikke tiltakene til å få Ice inn som en reell konkurrent?

– Nei, de er ikke nok til å sikre at vi får en effektiv konkurrent inn på markedet, svarer avdelingsdirektøren.

Ice planlegger å ha en taletjeneste på plass til sommeren, men tilsynet mener uansett at nykommeren ikke vil vokse seg sterk raskt nok til å utgjøre en solid konkurrent Netcom og Telenor.

Europa
På europeisk plan handler debatten om at det bør bli færre aktører i mobilbransjen.

De europeiskelandene har et utall aktører med eget nett. Til sammenligning har USA med sine rundt 300 millioner innbyggere fire landsdekkende mobilnett.

Blant annet Telenor Norge-sjef Berit Svendsen tar til orde for at Europa bør få færre aktører som operer på tvers av grensene.

Hensikten er å få økt lønnsomhet.

Unntak i Norge
Gjermund Nese registrerer at deler av bransjen ønsker en slik utvikling, men Konkurransetilsynet kan ikke ta hensyn til dette i sin behandling av oppkjøpet.

– Vi skal håndheve konkurranseloven og vurdere situasjonen ut fra det norske markedet. Og slik situasjonen er i Europa i dag, er Norge i ferd med å bli et unntakstilfelle med bare to mobilnett, sier avdelingsdirektøren.