Det er knapt noen teknologi de siste årene som har blitt omfavnet like raskt som konteinerteknologien Docker, som ble introdusert tidlig i 2013. Dette er en åpen kildekode-basert programvareløsning fra selskapet med samme navn, som skal kunne brukes til å skape én eller flere separate applikasjonskonteinere på toppen det samme operativsystemet. Løsningen er i mange tilfeller betydelig mindre ressurskrevende enn separate, virtuelle maskiner. Den støttes nå av nettskyleverandører som Amazon, Google og Microsoft, i tillegg til en hel del andre teknologileverandører.

Selskapet CoreOS, som lager en lettvekts Linux-distribusjon med samme navn for servere, var blant dem som var tidlig ute med å bidra til Docker. Brandon Philips, medgründer og teknisk sjef i CoreOS, er til og med styremedlem hos Dockers.

Men CoreOS mener at selskapet Docker har mistet veien og nå beveger seg i en helt annen retning enn det som var planen fra starten av, nemlig å tilby en enkel komponent eller enhet som kunne brukes i mange ulike systemer.

– Dessverre har det ikke endt med å bli en enkel, gjenbrukbar komponent. Docker bygger nå verktøy for å starte nettskyservere, klyngesystemer og stort spekter av funksjonerer, skriver Alex Polvi, administrerende direktør i CoreOS, i et blogginnlegg. Han viser til et tidligere manifest fra Docker som beskrev hva en standardkonteiner skulle være. Dette manifestet har senere blitt fjernet fra prosjektfilene.

– Alt samles til én monolittisk binærfil som primært kjøres som root på serveren din. […] Vi bør slutte å snakke om Docker-konteinere og begynne å snakke om Docker-plattformen. Det er ikke blitt den enkle, fleksible byggesteinen vi hadde sett for oss, skriver Polvi.

Rocket
Når noen er uenige med retningen et åpen kildekode-prosjekt beveger seg, er det slett ikke uvanlig at man lager en «fork», altså etablerer et nytt prosjekt som tar utgangspunkt i det originale, men som derfra utvikles i en ny retning. LibreOffice og Blink er to velkjente eksempler på dette, med utgangspunkt i henholdsvis OpenOffice og WebKit.

CoreOS har derimot valgt å starte helt fra bunnen av med selskapets nye konteinerløsning, Rocket. Polvi skriver at Dockers prosessmodell, hvor alt kjøres fra en sentral daemon (tjeneste), er fundamentalt defekt, sett fra et sikkerhets- og «composability»-perspektiv.

– Å «fikse» Docker ville i all vesentlighet bety en omskriving av prosjektet, samtidig som man arver all bagasjen fra den eksisterende implementeringen, skriver Polvi.

Rocket, som nå er tilgjengelig i en prototype med versjonsnummer 0.1.0, er et enkelt kommandolinjeverktøy – rkt – for å kjøre applikasjonskonteinere basert på en «App Container»-spesifikasjon som omfatter både konteinerformatet, konteiner-runtimen og en metode for å finne konteiner-avbildninger. CoreOS har vektlagt egenskaper som sikkerhet, distribusjon av avbildninger, åpenhet og «composable».

Det sistnevnte forklares med at alle verktøy for nedlasting, installering og kjøring av konteinere bør være godt integrerte, men uavhengige og mulige å kombinere.

Ifølge Polvi er Rocket den første implementeringen av en App Container. RocketOS regner dog med at dette ikke vil forbli den eneste implementeringen.

Selv om Rocket er utviklet av CoreOS, er det ikke avhengig av CoreOS-distribusjonen. Verktøyet kan like gjerne kjøres i andre Linux-distribusjoner. CoreOS har heller ingen planer om å legge ned støtten for Docker.

Microsoft snikavslørte det selv forrige uke, men nå ble det bekreftet. Selskapet kjøper opp e-post-appen Acompli, og prislappen skal være på hele 200 millioner dollar. Akkurat det sistnevnte er ikke bekreftet av selskapene det gjelder, men den anerkjente journalisten Ina Fried skriver at det er snakk om et såpass høyt beløp.

Acompli har apper på iOS og Android, og har gjort seg bemerket med sin omfattende støtte for Exchange-epost. Det har tidligere blitt referert til som «Outlook for iPhone som Microsoft ennå ikke har bygd».

I tillegg til støtte for både Exchange, Gmail, Outlook.com og Yahoo-epost, kan Acompli også settes opp til å synkronisere med nettsky-tjenester som Dropbox, OneDrive og iCloud. Programmet har også en funksjon som velger frem prioriterte e-poster fra kontakter man ofte korresponderer med, og viser disse i en egen fane kalt fokus. De øvrige e-postene plasseres i en fane kalt Andre.

Det er ellers oppsiktsvekkende hvor godt appen integrerer både kalender-avtaler og filer man nylig har sendt eller mottatt, i den daglige e-post-opplevelsen.

Microsoft skriver i bloggen sin at oppkjøpet er en del av en felles innsats for å la brukere få til mer på sine mobile enheter. Dette henger sammen med utrulling av fullverdige Office-produkter til iOS og Android, samt økt fokus på e-post-håndtering på mobile enheter.

Det er foreløpig uvisst hvordan Acompli skal integreres i Microsofts produkter, men selskapet skriver at det er lagt opp til et tett samarbeid med Outlook-teamet i tiden fremover, og at oppkjøpet vil gjøre det enklere for Microsoft å bringe den fulle kraften i Office til mobile enheter. Det loves ellers mer informasjon i de kommende månedene.

Varsleren Edward Snowden mottok mandag en svensk pris for kampen for å avsløre myndigheters masseovervåking. I den nettoverførte takketalen sa at han ville gjort det samme om igjen.

Les også: Snowden (29) er NSA-kilden

I en tale fra videolink fra Moskva, der Snowden har fått innvilget asyl, takket han for at han har fått den svenske stiftelsen Right Livelihoods hederspris, og han takket også journalister og aktivister som har støttet ham.

– Alt vi har ofret har vært verdt det og jeg ville gjort det om igjen, sa Snowden.

– Dette handler om våre liv og den verden vi vil skape for neste generasjon, sa Snowden videre.

Les også: Var spion «på alle nivåer»

Snowden mottok prisen, som omtales som den alternative nobelprisen, mandag kveld.

Da det i september ble klart at den amerikanske varsleren var årets mottaker av prisen, besluttet daværende utenriksminister Carl Bildt å stenge Right Livelihood-stiftelsen ute fra utenriksdepartementets presserom der prisen har blitt delt ut i 18 år.

Prisen ble derfor delt ut under seremoni i den svenske nasjonalforsamlingen. (©NTB)

Se også: Bakdør plantes i IT-utstyr før eksport

Hvis TeliaSonera (Netcom-eieren) får grønt lys fra Konkurransetilsynet for oppkjøpet av Tele2, med deres 1,1 millioner kunder, blir Netcom en langt sterkere mobilaktør med 2,7 millioner kunder og en markedsandel på 40 prosent.

Netcom har fristet Konkurransetilsynet med flere såkalte «avhjelpende tiltak» i håp om at det skulle redusere sjansen for å bli oppfattet som en for tung aktør etter fusjonen med Tele2.

Byttehandel
Denne listen har ingen av partene gått ut med, men digi.no har fått tilgang til noe av innholdet.

Det som er kjent, er at Ice og Tele2 inngikk en avtale etter at oppkjøpsplanene ble kjent:
Ice leier bort litt av sine nyervervede frekvenser til Tele2, som mistet kritiske frekvenser i 900-båndet etter auksjonen i desember.

Og Ice får kjøpe deler av Tele2s mobilnett.

Hjelp til Ice
Analytikere mente at dette var strategiske grep for å styrke Ice som konkurrent.
Det kunne øke mulighetene for at Konkurransetilsynet skulle velsigne Netcoms oppkjøp av Tele2.

Så langt har ikke det hjulpet:

Mandag varslet tilsynet at oppkjøpet kan bli stoppet.

Rabatt på leie og kjøp
Underveis i denne prosessen kom Netcom med ytterligere avhjelpende tiltak som skal hjelpe Ice inn som en reell konkurrent:

Etter det digi.no kjenner til handler det om at Ice får leie mobilkapasitet hos Netcom for en rimelig penge.

Det betyr at Ice kan komme på banen som virtuell mobiloperatør, inkludert taletjeneste, mye tidligere.

I dag har Ice først og fremst sitt nett på 450 MHz-båndet for mobildata. Tale kommer først med innføring av VoLTE-teknologien (Voice over LTE) sommeren neste år.

I tillegg skal Netcom være villig til å selge mer av Tele2-nettet til Ice, og det med en brukbar rabatt.

Sier ikke mer ennå
Nå har Netcom frist til 22. desember med å gi sin respons på mandagens varsel fra Konkurransetilsynet.

digi.no gjengir informasjonen om innholdet i tiltakspakken, uten at kommunikasjonsdirektør Severin Roald benekter innholdet.

– Hvilke flere tiltak kan dere ha på lager for å blidgjøre tilsynet?

– Nå har det bare gått noen timer fra vi fikk varselet, og vi er i gang med å gå gjennom brevet. Så trenger vi litt tid for å vurdere hva slags respons vi skal komme med.

Nasjonalbiblioteket kunngjorde i dag at Norges første kommersielle nettsted, som tilhørte selskapet Oslonett, også er det første nettstedet som innlemmes i Norges dokumentarv, sammen med blant annet Almanakken for 1644, den første boken som ble trykket i Norge.

Norges dokumentarv er et register over unike dokumenter som på hver sin måte representerer viktige personer eller hendelser i landets historie. Målet er ifølge Nasjonalbiblioteket å synliggjøre norsk kulturarv, og å gjøre den tilgjengelig for alle. Dokumentarven utgjør den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register.

Oslonett ble stiftet i 1991 av hele 16 personer som alle var tilknyttet informatikkmiljøet ved Universitetet i Oslo. Forretningsideen var å tilby internettaksess til privatpersoner og småbedrifter ved hjelp av oppringt hostsamband mot en UNIX-maskin og terminalemulering på PC.

Nettstedet til Oslonett, som den gang var tilgjengelig på adressen www.oslonett.no, ble lansert i 1993.

Det er websidene fra 1993 og 1994 som nå tas opp i dokumentarven. Dette inkluderer innholdet som ble laget under Vinter-OL 1994, hvor nettstedet publiserte løpende nyheter, resultater og bilder. Ifølge Nasjonalbibliotektet var dette første gang i historien at et internasjonalt idrettsarrangement ble formidlet på nett, noe som vakte stor internasjonal oppsikt.

– Oslonett er et viktig eksempel på pionerarbeid fra en tidlig fase av internett i Norge. Det er av stor betydning for å forstå Internetts historie. Arkivet viser de nye mulighetene til deling av informasjon som World Wide Web skapte, blant annet ved raskt oppdaterte nyheter til et nasjonalt og globalt publikum, sier avdelingsdirektør Jon Arild Olsen i Nasjonalbiblioteket i en pressemelding.

En tjenesten som Oslonett lagde i 1995, er fortsatt tilgjengelig under samme navn i dag, nemlig søketjenesten Kvasir. Men bortsett fra å være en søketjeneste, har Kvasir lite felles med den opprinnelige utgaven.

Oslonett ble kjøpt av Schibsted i 1995 og døpt om til Schibsted Nett. Mer om historien til Oslonett finnes i denne artikkelen og ikke minst på nettstedet Oslo.net.

Forrige uke dukket det opp informasjon om at Sony planla en ny smartklokke. Denne skulle imidlertid bli litt annerledes enn smartur flest: Hele klokken skulle dekkes av en skjerm av «e-papir»-typen, og den skulle først og fremst posisjoneres som et stilikon, ikke en høyteknologisk løsning som skulle konkurrere mot Apple eller Sony.

Interessant nok har det nå vist seg at klokken har vært i offentligheten lenge, men Sony knyttet ikke navnet sitt til prosjektet via offisielle kanaler. Dette skriver Wall Street Journal, men vi gir også honnør til en av våre lesere for å trekke den samme slutningen.

Sony ønsker nemlig å teste hvorvidt elektronisk papir kan brukes til å lage moteprodukter. Teamet kaller seg for Fashion Entertainments, og klokken er deres mest profilerte prosjekt. Den kalles for FES Watch.

E-papiret er altså plassert langs hele reimen til klokken, samt fronten, og kan brukes til å dynamisk skifte mønster basert på intreraksjon med brukeren. Det er i utgangspunktet 24 mønstre man kan velge mellom.

Strategien til Sony var å la designerteamet utvikle klokken uten å avsløre at det var storselskapet som stod bak det. Meningen var at det skulle brukes til å sjekke den virkelige interessen blant brukere. Dette ble gjort ved å legge ut klokken på en folkefinanseringsside i september, og resultatet er en suksess: Klokken passerte finanseringsmålet med god margin.

Teamet bak er fem unge Sony-ingeniører, og det ledes av Hiroki Tokoki, som også har ansvaret for Sonys mobildivisjon. Det leies også inn ekstern designekspertise.

Alt dette henger sammen med ambisjonene til Sonys toppsjef Kazuo Hirai om å bringe tilbake eventyrlysten til selskapet, via unike og eksperimentelle produkter. Og teamet som står for klokken eksperimenterer mye med hvordan e-papir kan brukes i alt fra klesplagg til papirholdere.

FES-klokken skal etter planen bli tilgjengelig for bidragsytere i mai neste år, men det er uvisst om det noen gang blir et fullverdig kommersielt produkt.

Konkurransetilsynet vurderer å «gripe inn mot» TeliaSoneras overtakelse av Tele2 i Norge. Oppkjøpet innebærer en sammenslåing av to av de tre største mobilaktørene.

– Mobilmarkedet er allerede sterkt konsentrert. Vi frykter at prisene for forbrukerne vil bli høyere og kvaliteten på tjenestene lavere med dette oppkjøpet, skriver konkurransedirektør Christine Meyer på tilsynets nettsider.

Konklusjonen er at Konkurransetilsynet varsler en mulig stans av sammenslåingen.

I november kom oppkjøper TeliaSonera på banen med såkalt avhjelpende tiltak i håp om at det skulle blidgjøre tilsynet.

Innholdet i disse tiltakene er ikke offentliggjort, men hensikten var å redusere en svekket konkurranse med færre aktører på markedet.

– Vi har vurdert disse tiltakene, men har kommet til at de ikke er tilstrekkelige til å rette opp i konkurranseskaden oppkjøpet vil innebære, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese.

Hos TeliaSonera er ikke norgessjef August Baumann særlig fornøyd.

– Vi og Konkurransetilsynet har ulike oppfatninger om hva som sikrer konkurransen på det norske markedet. TeliaSonera er opptatt av å utfordre den dominerende markedslederen, sikre et mangfold av merkevarer og bygge ut 4G raskere til det beste for norske forbrukere. Vi skal nå bruke tid på å sette oss inn i varselet, sier Baumann i en pressemelding.

Norsk Tele 2-sjef Arild Hustad smiler heller ikke bredt i dag.

– Vi er ikke enig i Konkurransetilsynets vurdering. Vi har belyst alle sider av saken i dialogen med tilsynet, samtidig som vi har tilbudt en rekke avhjelpende tiltak i tråd med lignende saker i EU, sier Hustad.

Dagens varsel betyr ikke automatisk at staten sier stopp.

– Etter konkurranseloven har selskapene nå 15 arbeidsdager på å kommentere tilsynets vurderinger i dette varselet. Tilsynet har deretter 15 arbeidsdager til å treffe endelig vedtak i saken, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese.

Dermed foreligger fasiten 15. januar.

Mange av digi.nos lesere har en bakgrunn som gjør at de kan ta selvstendige teknologivalg. Dette gjør at vårt publikum på ingen måte er representative for den norske befolkningen når det gjelder bruk av operativsystemer, nettlesere og mobile enheter. Vi mener likevel at tallene er interessante. Det følgende er basert på besøkstall (unike sesjoner) i november.

PC-operativsystemer
Til tross for at mange primært bruker mobile enheter når de konsumerer innhold på nettet, skjer nesten 7 av 10 besøk på digi.no med pc. Dette er en betydelig høyere andel enn hos mange andre nettsteder. Tall fra TNS Gallup, hentet fra mer enn 160 norske nettsteder i alle størrelser, viser at mer enn halvparten av besøkene ellers gjøres med mobile enheter.

76,0 prosent av pc-brukerne benyttet en versjon av Windows. 18,3 prosent benyttet en Mac, altså OS X, mens 5,4 prosent benyttet Linux. Chrome OS ble benyttet under 0,2 prosent besøkene med pc.

Vi har valgt å legge Chrome OS i denne seksjonen. Om det egentlig hører hjemme her, kan diskuteres.

Windows-versjoner
Windows 7 er fortsatt det klart mest brukte pc-operativsystemet. 61,1 prosent av Window-brukerne benyttet dette i november. 35,8 prosent benyttet Windows 8.x – omtrent 90 prosent av disse benytter Windows 8.1. Windows XP ble benyttet under 1,1 prosent av besøkene, mens 1,0 prosent benyttet Windows Vista – omtrent det samme antallet som benyttet enda eldre Windows-utgaver.

Nettlesere på pc-en
Google Chrome er den klart mest brukte nettleseren blant digi.no-leserne. Den ble benyttet under 45 prosent av besøkene. Internet Explorer følger på andre plass med 21,5 prosent, mens Firefox ble benyttet av 18,6 prosent. 10,5 prosent benyttet Safari, mens 4,5 prosent benyttet Opera.

Nettleserversjoner
Både Chrome og Firefox har blitt oppdatert opptil flere ganger i løpet av november, så det er ganske mange ulike delversjoner som har har vært i bruk. Men det er klart at selv om nettleserne i utgangspunktet skal oppdateres automatisk, så det fortsatt ganske mange som benytter utgaver som ble utdatert lenge før november startet. Noen veldig få bruker dessuten versjoner som både er ett og to år gamle. Disse inneholder mengder av sårbarheter.

Safari kom i versjon 8 i midten av oktober. Denne versjonen ble benyttet av 67,4 prosent av Safari-brukerne i november. I den siste uken av november hadde andelen vokst til 69,7 prosent.

I november hadde digi.no 16 besøk med Internet Exlorer 6, noe som i praksis betyr at denne versjonen er tatt ut av bruk blant våre lesere. Ifølge TNS Gallup brukes IE6 under 0,26 prosent av besøkene på norske nettsteder generelt.

Alle nyere versjoner av Internet Explorer er mye hyppigere brukt blant digi.no-leserne. 67,7 prosent benyttet IE11, 14,1 prosent benyttet IE10, 13,0 prosent benyttet IE9, 4,2 prosent benyttet IE8 og 1,0 prosent benyttet IE7.

Opera er litt interessant, fordi det er ganske mange som ikke har gått over til den nye, Blink- og Chromium-baserte utgaven. I stedet bruker de Opera 12. Dette gjelder nesten 30 prosent av Opera-brukerne.

Nettbrett
Selv om det lenge har blitt solgt flere Android-baserte nettbrett per kvartal enn iOS-baserte nettbrett, er det lite som tyder på at dette gjelder i Norge. 80,8 prosent av nettbrettbesøkene på digi.no november ble gjort med en iPad, mens andelen til Android-baserte brett var på 15,2 prosent. 4,0 prosent benyttet et Windows-basert nettbrett.

Smartmobiler
iOS-ledelsen er på ingen måte like suveren på smartmobil som på nettbrett. Men det er stadig en ledelse. 46,8 prosent av smartmobilbesøkene skjedde med en iPhone, 44,0 prosent skjedde med en Android-mobil, mens 9,2 prosent benyttet Windows Phone.

Windows Phone-andelen er ekstremt mye høyere hos oss enn hos TNS Gallup, hvor bare 1,4 prosent av smartmobil-besøkene ble gjort med en Windows Phone-basert enhet.

Tabellen nedenfor viser de mobile enhetene som hyppigst har blitt registrert hos oss i november. Noen enheter er oppgitt med litt forskjellige navn, andre har av ulike årsaker ikke blitt kjent igjen. Tall for de ulike utgavene av iPhone og iPad er ikke tilgjengelige.

Det må understrekes at tallene som er gjengitt i denne saken kan være påvirket av mange ulike feilkilder.

Chris Messina er mannen som har jobbet med det sosiale nettverket Google+ omtrent fra starten av, før han sluttet i selskapet i august 2013.

Messina er for øvrig ansett som hjernen bak hashtaggen – i 2007 foreslo han å bruke #-symbolet for å samle sammen temaer på Twitter.

Nå har Messina lagt ut et innlegg der han går ganske hardt ut mot Google+, tjenesten som en gang i tiden (mer nøyaktig i 2011) ble lansert som et alternativ til Facebook, og som siden den tid har både blitt betegnet som en suksess, en flopp, eller noe som ingen hos Google har en klar strategi for.

Messina legger ikke skjul på at han er veldig skuffet over hvordan Google+ har blitt, da han mener at selskapet hadde en enorm mulighet til å utfordre Facebook, men aldri benyttet seg av det.

Og en slik utfordring er nødvendig, mener Messina, da Facebook trenger konkurranse. Ett selskap bør ikke avgjøre fremtiden til digital identitet, skriver Messina, og konkurranse er bedre for forbrukere, for nye oppstartsselskaper og for bransjen som helhet. Messina har troen på at Google (og kanskje Apple) er de eneste som har ressurser til å gi Facebook en ordentlig utfordring.

Han skriver likevel at Google+, slik det fremstår i dag, er forvirret og ufokusert. Google har ikke benyttet seg av muligheten til å tenke gjennom potensialet for digital identiet og personvern på nettet, og bygge et produkt rundt dette. Poenget er å ha en tjeneste folk stoler på, som bruker personlig data på en nyttig måte, som oppfordrer oss til å dele mer fordi den bidrar til noe positivt.

Dette er ikke Google+, mener Messina, og fremstår som skuffet over at Google tok en veldig konservativ måte å utvikle produktet på, i stedet for å lage noe innovativt og annerledes forsøkte de å kopiere Facebook, og var mest bekymret for at det ikke skulle bli en suksess.

«Hvorfor trenger verden en ny Facebook, hvis ikke det er for å tjene Google ved å effektivisere deres annonsekampanjer» spør Messina i innlegget, og sier at han forventet mye mer fra selskapet. Noe nyskapende på linje med biler som kjører seg selv eller ballonger som skal dele ut internett.

Messina minner om at det originale fokuset for nettverket, da det fortsatt het Google Me, var annerledes, i det at man kunne søke opp detaljer om venner og bekjente uansett hvor på Google man befant seg, og det sosiale aspektet skulle ligge under det hele. Etter navneskiftet til Google+ handlet det bare om å følge etter Facebook.

Det er fortsatt håp for Google+, mener Messina, men uten den store optimismen.

Bymiljøetaten i Oslo kommune anmelder taxi-appen Uber for brudd på yrkestransportlovgivningen.

– Det er vår vurdering at de ikke har de nødvendige tillatelsene for å drive i Oslo kommune, sier etatsdirektør Hans Edvartsen til E24.

Selskapet Uber lanserte 19. november en tjeneste som setter kunder i kontakt med profesjonelle sjåfører som kjører dem dit de ønsker i luksusbiler. De startet også et prøveprosjekt uten løyve eller godkjennelse fra myndighetene.

Edvartsen sier Uber skulle hatt to tillatelser for å kunne drive sin drosjevirksomhet.

– Den ene er fra Oslo kommune for å drive drosjesentral, og det andre er at sjåførene ikke har tilstrekkelige kjøredokumenter, sier Edvartsen.

Uber la tidligere i år fram det Bymiljøetaten kaller en grovskisse over virksomheten de ønsket å starte i Oslo. Etaten fastslo imidlertid at modellen som ble skissert, ikke falt innenfor gjeldende lovgiving. Etter det har ikke Bymiljøetaten fått den redegjørelsen fra Uber som de har bedt om.

Da selskapet lanserte sine tjenester, fastslo statssekretær Bård Hoksrud (Frp) i Samferdselsdepartementet overfor E24 at Ubers virksomhet ikke er lovlig i Norge. (©NTB)