– Apple har droppet Samsung
Mange selskaper som konkurrerer knallhardt i offentligheten er avhengige av hverandre i det «virkelige liv», og samarbeider ofte tett sammen.
På tross av alle kranglene imellom Apple og Samsung har det vært Samsung som har levert hovedprosessorene til alle generasjonene med iPhone, etter Apples spesifikasjoner.
Nå er situasjonen for første gang endret: iPhone 6 og 6 Plus har ikke lenger Samsung-brikker i seg.
Nettstedet Chipworks har gått grundig gjennom innmaten i en iPhone 6, og konkluderer med at det er det taiwanske selskapet TSMC som har produsert brikken, kjent som A8.
Prosessoren bruker 20 nanometers produksjonsprosess og har to milliarder transistorer – til sammenligning er A7-prosessoren som brukes i iPhone 5S 28 nanometer med en milliard transistorer.
Apple har tidligere hevdet at denne mindre og mer effektive brikken skal by på 50 prosent bedre grafikkytelse, og 25 prosent bedre ytelse generelt.
Det at Samsung plutselig ikke leverer brikkene til iPhone 6-modellene kan innebære et ganske betydelig inntektstap, noe som er problematisk for et selskap som allerede sliter litt. Apple har i dag bekreftet at ti millioner iPhone 6-modeller er blitt solgt over den første helgen.
Det er uvisst hvorfor Apple gikk for TSMC i denne omgang, og om avgjørelsen er basert på økonomi eller politikk.
Reparerer smartmobiler for milliarder
For mange er det få ting man holder oftere i hånden sin enn smartmobilen. Og det er få ting man oftere mister i bakken. Er man heldig, får smartmobilen noen riper. Men ofte er skaden så stor at enheten må repareres.
SquareTrade, et selskap som selger produktforsikringer, har gjennomført en studie blant 13 000 smartmobileiere i Europa, inkludert i Norge.
Ifølge studien har smartmobilbrukerne i Norge brukt 6,5 milliarder kroner på å reparere eller skifte ut skadde smartmobiler siden 2007. Hele 38 prosent av de norske brukerne har fått skade på telefonen sin i løpet av de to siste årene.
– I følge undersøkelsen har norske smarttelefoneiere gjennomsnittlig hatt skadekostnader tilsvarende 2300 kroner på smarttelefoner i løpet av de syv siste årene – den høyeste kostnaden per person i Europa, sier administrerende direktør for SquareTrade i Europa, Kevin Gillan, i en pressemelding.
Årsaken til at skadekostnaden i gjennomsnitt er så høy, kan være knyttet til at svært mange i Norge kjøper de nyeste og mest avanserte modellene. I mange andre deler av Europa nøyere brukerne seg med billigere modeller.
Ikke alle skader fører til at mobilen blir sendt til reparasjon umiddelbart. Undersøkelsen til SquareTrade viser at ni prosent av smartmobilene som er i bruk i Norge, har sprukket skjerm.
Bortimot ti prosent av norske smartmobilbrukere har glemt å ta smartmobilen ut av skittentøy før det har blitt puttet inn i vaskemaskinen. Tolv prosent oppgir at de har mistet smartmobilen i toalettet. Hvert tredje uhell skal ha blitt forårsaket av andre enn eieren selv.
DAB-nettet er ferdig utbygd
Bergen (NTB): Næringsminister Monica Mæland (H) skrudde mandag på den 759. DAB-radiosenderen i Norge på Knappefjell utenfor Bergen. Dermed er utbyggingen av det nasjonale DAB-nettet ferdig.
De digitale DAB-signalene skal etter planen ta over for dagens analoge FM-nett innen 2017.
– Det nye DAB-nettet er levert til avtalt tid, kostnad og kvalitet slik Stortinget i sin tid bestilte det, kunne Mæland slå fast da hun skrudde på signalene.
Med de 3.000 personene som nå kan få inn DAB-signaler fra Knappefjell, har 99,5 prosent av Norges befolkning tilgang på DAB-signaler. Utbyggingen har tatt to år, og kostet 1 milliard kroner.
Dersom mindre enn 50 prosent av befolkningen har tatt DAB i bruk i løpet av 2015, utsettes stengingen av FM-nettet til 2019. (©NTB)
– HTC vender tilbake til nettbrett
HTC har holdt seg unna nettbrett-markedet en god stund. Deres 7-tommer store HTC Flyer ble ingen suksess da det kom i 2011. Siden den tid har det vært stille fra produsenten innenfor dette segmentet.
Ifølge Wall Street Journal kan det imidlertid være i ferd med å endre seg. Google skal ha valgt HTC fremfor andre produsenter (som Samsung, som tross alt har lansert en lang rekke nettbrett de siste årene) til å designe og produsere et nytt Nexus-flaggskip.
Dette fremstår som noe uventet, da HTC ikke har gitt ut et nettbrett på flere år, men det ligger en strategi bak det, sier kildene til avisen. Google ønsker å jobbe med forskjellige partnere fra år til år, og ønsker ikke at én maskinvareprodusent skal få tilnærmet monopol. Google skal ha snakket med HTC om prosjektet siden i fjor.
Google skal også ha vært bekymret for at Samsung begynner å bli for mektige i Android-segmentet, og har fryktet at Samsung ville brukt sin posisjon til å forhandle seg frem til bedre vilkår.
HTC på sin side har lansert en rekke meget godt mottatte, Android-baserte smartmobiler de siste par årene, selv om selskapet har slitt økonomisk. Giganter som Samsung har utkonkurrert dem når det gjelder salgstall. Det kan være behjelpelig for selskapet å bli inkludert i Nexus-programmet, som skal demonstrere maskinvare utviklet med tett samarbeid med Google. HTC lagde den aller første Nexus-mobilen i 2010, men har ikke deltatt siden den tid.
Mange ser på Netflix
Det er første gang Telenor offentliggjør tall for hvordan bredbåndstrafikken fordeler seg i fastnettet deres.
Det er strømming av video som dominerer med hele 60 prosent av totalen. Tallene viser at datatrafikken har økt 52 prosent det siste året.
– Aldri tidligere har videostrømming utgjort en så høy andel av totalen, melder Telenor mandag morgen.
Netflix legger alene beslag på 20 prosent av all kapasitet i bredbåndsnettverket, etter bare to år i det norske markedet. YouTube står for 12 prosent.
En sekkepost av ulike andre og mindre tilbydere av videostrømmetjenestyer, deriblant NRK, TV2 Sumo, HBO og Viasat utgjør samlet 26 prosent.
Et nytt og raskt voksende fenomen er dessuten direkte videostrømming av spill (fra Playstation 4, Xbox One, pc og smartmobiler) gjennom tjenesten Twitch – som nå står for 2 prosent av trafikken i Telenors fastnett.
Ordinær surfing, lesing av nyheter, søk og bruk av sosiale medier utgjør de resterende 40 prosent av datatrafikken.
Ifølge statistikken er det søndag kveld som er tidspunktet da nordmenn er mest aktive. Denne perioden har opptil 30 prosent mer bredbåndstrafikk enn på en hverdag.
Telenor oppgir i en pressemelding at de er godt forberedt på den økte etterspørselen.
– Vi har kraftig oppgradert bredbåndsnettet og klarer dermed å håndtere de store trafikkmengdene som genereres av videotjenester, sier selskapets bredbåndsekspert Snorre Corneliussen.
Tilbake i 2012 ble Telenor tatt fullstendig på senga da den amerikanske film- og tv-strømmetilbyderen Netflix lanserte i Norge, som det første landet i Europa. Telenor hadde da i flere år jobbet med utviklingen av sin egen strømmetjeneste, Comoyo View. Denne fikk dermed en vanskelig start da tjenesten så dagens lys i fjor sommer, og ble lagt ned tre måneder senere.
Så mange som én million nordmenn bruker Netflix, viste en gjennomgang NRK gjorde tilbake i februar 2014. Godt over en dobling fra året før.
App-utviklere må oppgi besøksadresse
App-utviklere som krever betaling for sine apper i Google Play, enten før nedlastingen eller ved kjøp inne i applikasjonen («in-app»), vil fra og med den 30. september i år måtte oppgi en fysisk adresse i sine kontoinnstillinger. En postboksadresse er ikke tilstrekkelig. Dette skriver Android Police.
Denne adressen vil bli offentliggjort på detaljsiden om den enkelte applikasjon i Google Play. Hensikten er å gjøre det enklere for app-kunder å kontakte utviklere som har tatt betalt for sine applikasjoner.
For seriøse selskaper med litt størrelse, vil ikke dette være noe problem. Hensikten til Google er nok å få luket vekk de useriøse. Men for enkeltpersoner som utvikler apper og som ikke har noen annen adresse enn til hjemmet sitt, kan et slikt krav oppleves som ubehagelig.
Nå er det likevel ikke slik at app-utviklere som har salgsinntekter fra sine apper i Google Play, ikke også tidligere har måttet oppgi en fysisk adresse. Men dette har vært i forbindelse med deres Google Wallet-selgerkonto. Denne adressen er synlig på kundenes kvitteringer etter en handel. Det nye er at adressen vil være synlig for alle, også før et kjøp.
Flere påstått uavhengige utviklere uttaler seg svært negativ til det nye kravet fra Google i kommentarene til artikkelen til Android Police. Enkelte andre utviklere er derimot positive til den nye ordningen og skriver at dersom en utvikler ikke engang er villig til å oppgi adressen sin på app-sidene, vil det se tvilsomt ut.
Utviklere som ikke oppgir sin fysiske adresse, risikerer at deres applikasjoner blir fjernet fra Google Play. Utviklerne har fortsatt mulighet til å distribuere sine apper via andre app-butikker, også mange gjør også dette. Men Google Play gir utvilsomt tilgang til flest kunder.
For de vanlige kundene er det utvilsomt nyttig å kunne vite at leverandørene av produkter de kjøper kan oppsøkes. Men det er vanskeligere å se hvorfor besøksadressen må være tilgjengelig allerede før et kjøp, så lenge den er oppgitt på kvitteringen i Google Wallet.
– Du må være litt paranoid
BRUSSEL (digi.no): Michael Dell åpnet forrige ukes store Dell-konferanse i Belgia med å snakke varmt om sine partnere, om innovasjon – og om nettskyen.
Det var derfor bare logisk at vi benyttet anledningen til å høre mer om nettopp nettsky og selskapets tanker rundt det, så vi satte oss ned med svært erfarne George Reese, som har drevet med nettsky og konsepter rundt i en årrekke.
Så du er cloud-eksperten hos Dell, hva er bakgrunnen din?
– Jeg var grunnleggeren og sjefen i Enstratius, som Dell kjøpte i mai i fjor. Jeg stod bak «cloud management software» som var Enstratius’ fokus. Samtidig som Dell kjøpte oss, hadde jeg også noen nettsky-forretninger og jobbet med strategien om å være «ærlig megler» (honest broker) i nettsky-miljøet i stedet for en ren nettsky-tilbyder.
– I tillegg til dette, mens jeg drev med Enstratius, skrev jeg også noen bøker om nettsky – så mye handlet om nettsky, applikasjoner, sikkerhet og styring. Jeg jobbet også tidlig med OpenStack-miljøet, og var ganske uttalt der. I dag, hos Dell, er mitt hovedansvar er å ta de individuelle bitene hos Dell og prøve å skape mer av en helhetlig nettskyløsning.
Alle IT-gigantene investerer stort i nettskyen. Hvordan kan Dell være konkurransedyktig i møtet med størrelser som blant annet Microsoft, Amazon, Google eller IBM?
– Tingen med Dell er at det er så mange deler som må til for å ha en omfattende skyløsning, at ingen tilbydere klarer å løse dem alle. I mange tilfeller er vi både partnere og konkurrenter med mange selskaper. For eksempel, Amazon er våre partnere, det er ikke så mye overlapping der når det gjelder styring, og det er fordi de er grundig forskanset i offentlig nettsky.
– Når det gjelder Microsoft og spesielt VMware, så er det mye konkurransepreget overlapping, men samtidig trenger vi alle hverandre. Vi må jobbe tett sammen med disse folkene. Det vi prøver å gjøre er å gå til markedet som tilbydere av valg og enkelthet. Vi vil tilby fordeler som om vi var én tilbyder som kan by på alt. Men bak det ene selskapet står det en miks av mange selskaper. En VMware-kunde kan holde seg til VMware og ha suksess med det. Kunde B kan gå for OpenStack. Og vi kan støtte dem begge. Men tar du VMware, er det VMware tvers gjennom. Virkeligheten med nettskyen, det som gjør det så interessant, er at det er så mange elementer som snakker sammen, som ikke skulle snakket sammen i utgangspunktet. Modellen vår med å være en «ærlig megler», der styring og integrasjon står i sentrum, gir mer verdi enn alle de individuelle komponentene hver for seg.
Michael Dell ble tidligere i dag spurt om sikkerhet og personvern, teme som er høyt i bevisstheten og opptar mange i Europa. Hva gjør Dell for å ivareta dette med tanke på alle skandalene den siste tiden?
– Det er virkelig morsomt, fordi da jeg først designet Enstratius, som ble til Dell Cloud Manager, jobbet vi rundt antakelsen at alle VMs som kjører i offentlig nettsky, opererer i fullstendig fiendtlig miljø. Der ingen kan stoles på, ikke en gang skytilbyderen. Et scenario som manageren vår er designet for, er når en regjering har utpekt nettsky-tilbyderen som en vektor for å få tilgang til noens data, uten at vedkommende vet det. Så Dell Cloud Manager er designet for å gjøre det umulig. Det morsomme med det er at jeg pleier å si: Du vil ikke at en regjering skal komme med en stevning for data uten at du vet om det, du vil ha muligheten til å slåss mot begjæringen. Til slutt, hvis regjeringen får det gjennom, og du må føye deg – hvis det er noen andres regjering trenger du ikke å ta hensyn til det. Men hvis det er din egen regjering, er det du som må rette deg etter det, men ikke sky-leverandøren. Det er den viktige tingen. Alle trodde jeg var paranoid, men selvfølgelig, hele NSA-situasjonen eksploderte.
– Likevel, litt paranoia er nødvendig når man jobber med nettsky-sikkerhet. NSA er bare ett eksempel, som er særdeles sensitivt i Europa. Men sakens kjerne er at da vi designet dette antok vi at hver VM (virtuell maskin) opererte i et fiendtlig miljø, men også at hver VM individuelt ikke kunne stoles på.
Kan vi stole på dere?
– Jeg tror det viktigste er at du ikke MÅ stole på Dell. I NSA-saken, grunnen til at du vet at du er OK er fordi DU vet hvor nøklene ligger, du har kontroll over nøkkelen. Det er virkelig rettet mot å sikre at kontrollen over alt dette er din. Hvis du bruker vårt SaaS-miljø er det naturligvis noe nivå av tillit som er nødvendig, men du vil fortsatt ha et skille mellom Amazon og Dell, for eksempel. Hvis en regjering vil gå etter deg, må de gå målrettet mot både Amazon og Dell.
– Hvis du ikke stoler på noen av disse scenariene og er paranoid nok, kan du alltids bringe Dell Cloud Manager til deg selv, utenfor Dells kontroll, og alt som vil bli synlig er krypterte data som ingen kan røre, fordi man får ikke tilgang til nøklene. Så hvis «de» vil ha data, må de komme etter deg direkte.
– Kostnadene ikke viktigst
Hvordan svarer det seg økonomisk å leie datakraft som en tjeneste fremfor å drive egne fysiske servere. Hva lønner seg?
– Vel, man hører mye snakk om kostnadene ved å drifte cloudtjenester, folk med en agenda sier at nettsky er så mye billigere enn å ha egen maskinvare, andre mener at det å gjøre ting i nettskyen er så mye dyrere. Det er ofte veldig vanskelig å finne ut hva som er sant. I min erfaring er begge er sanne. Det er avhengig av hvordan du styrer infrastrukturen.
– Først og fremst, hvis du snakker om å sammenligne en rå VM med en rå server, enten det er Dell eller noen andre, er det mulig at en VM som opereres kontinuerlig over tre år, er dyrere. Men det er flere skjulte problemer. Det ene er at ingen går ut og ser på en VM sammenlignet med en server. Den virkelige konteksten er vanligvis «jeg må planlegge en infrastruktur som skal vare de neste tre årene, og den skal bestå av så så mange servere i dag. Men i morgen, hva hvis jeg tar feil angående antallet fordi jeg har halvparten av den virksomheten jeg trodde jeg skulle få?». I et slikt tilfelle kan nettsky starte dyrere, men hvis ting ikke går som planlagt, hvis businessen er mindre enn antatt, kan du skalere ned på kostnadene. Med fysiske servere sitter du fast med dem. Hvis du oppnår stor suksess, vil du gå tom for kapasitet, noe som vil koste deg på sikt. Mens med skyen kan du oppgradere og betale for akkurat det du trenger. Du kan matche behovet med kapasitet.
– Så kommer mulighetene til å automatisere alt, noe som er vanskelig med fysiske servere. Og hvis du ikke driver ditt eget datasenter, sparer man penger på elektrisitet. Hvor mye du vil spare inn eller tape henger også delvis sammen med hvorvidt dine applikasjoner er elastiske. Det er en lang måte å si at alle som tror de vet hva de snakker om når det gjelder kostnader i skyen, lyver til deg. Hver organisasjon burde gjøre en ROI-analyse (kostnytteanalyse, red.anm.). Dersom kostnaden er det viktigste, må man gjøre en analyse av deres spesifikke brukscase, og basere seg på det. Til slutt tror jeg ikke at spørsmålet om det koster deg mer eller mindre penger er den viktigste faktoren med nettskyen. Den viktigste faktoren er smidigheten assosiert med nettskyen. Jeg tror grunnen til at man snakker så mye om kostnadene med nettskyen, er en tilfeldighet. Skyen ble populær samtidig med at finanskrisen inntraff og utgiftene betydde mye mer i 2007-2009. Det var dyrt å få lån.
– Det koker stort sett ned til at folk vil ha en cloud-tjeneste de kan stole på, heller enn den billigste de kan finne.
Hyllevare
Mens vi snakker om fysiske servere, hvordan planlegger Dell å forbli konkurransedyktig i sammenlignet med billigere løsninger fra for eksempel Kina?
– Jeg er ikke den beste til å svare på det, jeg jobber kun med programvaresiden, Til å være en som jobber i et maskinvareselskap, bryr jeg meg veldig lite om maskinvare! Den generelle tingen er at Dell tjener mye på innføringen av «cloud computing», fordi det drives av lett tilgjengelig maskinvare. Å kalle Dells maskinvare for «commodity» (hyllevare) vil nok ikke være populært hos maskinvaregutta våre, men dette er realiteten som gjør Dell så vellykket akkurat nå. Hvis du ser på konkurransebildet, blir vi gjerne den enkleste varianten. Vi trenger ikke bare å bry oss om Kina, men om selskaper som Google som kan bestemme seg for å begynne å selge sine internbygde bokser. Jeg sier ikke at de kommer til å gjøre det. Poenget mitt er at ingen visste at en bokhandel (her sikter han til Amazon.com) skulle bli en av de største tilbyderne av IT-tjenester, så hvorfor bli overrasket hvis de skulle ende opp med å bli en av de største tilbyderne av maskinvare? Vi må være forberedt på slikt. Man kan aldri vite.
Nå kan du se Netflix på Linux
Linux-brukere har stort sett vært låst ut fra Netflix, da den populære strømmingstjenesten har for det meste benyttet seg av Silverlight, et format som ikke har fungert spesielt bra med Linux-distribusjoner.
Det har nok vært noen omveier, slik at dedikerte Linux-brukere fikk det til å fungere, men den offisielle støtten har vært fraværende frem til nå.
Nå som Netflix går mer og mer over til HTML5, er det mulig å få til en enkel og fungerende løsning for Linux-brukere.
Paul Adolph, en utvikler hos Netflix, har bekreftet dette på et Ubuntu-forum, og skriver at Netflix vil fungere i Chrome i versjon 14.02, hvis NSS-versjon 3.16.2 er installert.
NSS er en sikkerhets-plugin for Linux, og den nyeste versjonen av denne skal være på vei via en oppdatering. Det er tross alt ganske logisk at Neflix ønsker best mulig sikkerhet for avspillingen.
Netflix fungerer allerede med mange enheter som er basert på Linux, enten det er TV-bokser eller mobile plattformer, men det er hyggelig for brukere av Linux på tradisjonelle datamaskiner at de også får delta.
Slik dobler du OneDrive
De fikk det trangt på mobiltelefonen, mange av iPhone-eierne som i forrige uke prøvde å installere nye iOS 8 direkte fra enheten.
For selv om operativsystemet ikke klokket inn på mer enn cirka 1 gigabyte, opplevde flere krav om opptil 6 gigabyte ledig plass for å få installere trådløst, litt avhengig av modell. Vårt søstermagasin Dinside har gode råd til de som trenger bistand.
Microsoft benytter også anledningen til å smi mens jernet er varmt. Fredag la de ut en melding rettet mot iPhone-brukere med tilbud om å utvide lagringsplassen i selskapets nettlagringstjeneste Onedrive uten kostnad.
Alle som ønsker det får nå mulighet for å doble fra 15 til 30 gigabyte fri lagringsplass. Dette er et tidsbegrenset tilbud som gjelder ut september måned.
Alt du behøver å gjøre er å laste ned Onedrive-appen og aktivere funksjonen for automatisk opplasting og sikkerhetskopiering av bilder.
– For de som skal installere iOS 8 betyr det at du slipper å måtte slette en haug med bilder eller apper for å få plass til oppgraderingen. Og for de som kjøper ny mobiltelefon betyr det at du kan ta så mange høyoppløste bilder og videoer du vil, uten å måtte bekymre deg om hvor mye lagringsplass du har tilgjengelig, skriver selskapet.
Microsoft tilbyr vanligvis 3 ekstra gigabyte som en bonus for Onedrive-brukere som aktiverer valget for automatisk opplasting av bilder fra enheten.
Tilbudet om å doble til 30 gigabyte fri lagringsplass fungerer også på Android- og Windows Phone-enheter, ifølge The Verge.