Tredje sesong av suksesserien «House of Cards» er nå tilgjengelig på Netflix. Alle episodene blir publisert samtidig, slik at folk kan se hele serien på en gang – uten reklame og uten å måtte vente en uke på neste episode. Det kalles «binge-watching». 

Annen oppbygning

«House of Cards» – som har Kevin Spacey i hovedrollen som den kyniske og manipulerende politikeren Frank Underwood – er imidlertid ikke en TV-serie i klassisk forstand, mener en dansk forsker. 

– «House of Cards» er seriefiksjon, men ikke nødvendigvis TV-fiksjon. Man har blant annet forlatt den «beat-strukturen» som den klassiske TV-serien er bygget over, forteller Nielsen, som er førsteamanuensis i medievitenskap ved institutt for estetikk og kommunikasjon ved Aarhus Universitet. Han har blant annet undersøkt den rollen Netflix har i serielandskapet. 

Beat-struktur betegner den måten klassiske TV-serier er bygget opp på. Serieskaperne forsøker for eksempel å bygge opp spenning frem til reklamepausen for å unngå å miste seere. 

Desperat dramaturgi 

I vanlige TV-serier kjemper serien for å holde på seernes interesse. Reklamepauser, når folk ofte skifter kanal, kan koste seere. Det samme er ikke tilfellet for serier som «House of Cards», forteller Nielsen: 

– TV-dramaturgi er litt hysterisk fordi seerne har så mange valgmuligheter. I vanlige TV-serier blir handlingen sparket i gang helt fra starten. Serien prøver å holde på seerne – særlig på stasjoner hvor annonseinntektene er avhengig av seertall, forklarer Nielsen. 

Han peker også HBOs «The Wire» og «Game of Thrones», som heller ikke er klassiske TV-serier. De må ikke fange seeren fra første sekund. Introen til «Game of Thrones» er for eksempel nesten to minutter lang, peker Nielsen på. 

Den tredje gullalder 

Regissør David Fincher og manuskriptforfatter Beau Willimon er en del av suksessen «House of Cards». Ingen av de to hadde arbeidet med TV før de gikk i gang med prosjektet. 

Nielsen forteller at Willimon har sagt at han ikke tenkte over seriedramaturgi da han gikk i gang. Det er ingen reklamepauser i serien, så Willimon mente man godt kunne ha scener på opptil elleve minutter. 

– Allerede i HBOs «The Wire» var det lange scener på fire og fem minutter. Den ble vist på et abonnementsbasert TV-nettverk, og det var gnisten til det man nå kaller «den tredje gullalderen» for amerikanske serier, forteller Nielsen, som også har skrevet om dette i filmtidsskriftet 16:9. 

Mer sex og vold 

Førsteamanuensis Helle Kannik Haastrup, som forsker på film- og mediekultur ved Københavns Universitet, mener den nye friheten har vært bra for «House of Cards». Ikke bare for dramaturgien, men også innholdet. 

– Når det ikke er reklamepauser hvert tiende eller femtende minutt, blir det rom for mer nyanserte personskildringer. Det blir også mer vold og sex, forteller Haastrup. 

Innen TV-faget er begrepet «least objectionable programming» utbredt. Det betyr at man ikke vil skremme noen som vil sende reklame. Det har begrenset mengden sex og vold. 

– Strømmetjenester som Netflix og HBO tjener penger på abonnenter, så de er ikke avhengige av reklame. Det gir dem en større frihet, sier Haastrup. 

Fordeler og ulemper 

Haastrup fremhever at Netflix fortsatt har en unik rolle: Det er bare der man kan snakke om strømmeserier. 

– Jeg synes det er en veldig spennende overgangsfase. HBO viser én episode i uken, mens Netflix viser alt på en gang. Det er litt som å kjøpe en serieboks, sier Haastrup, som mener det er fordeler og ulemper ved begge modellene. 

– Det kan være et problem for markedsføringen at seerne ikke kommer tilbake hver uke – som for eksempel med HBOs Game of Thones. Men House of Cards har vært bra for merkevaren til Netflix fordi det er så unikt. 

Referanse:

Jakob Isak Nielsen: House of Cards and the Paradoxical Role of Netflix. 2013.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

– De kommunistiske motstandsgruppene og hjemmefronten samarbeidet mye under krigen, om etterretningsvirksomhet, trykking av propaganda og ikke minst flyktningetrafikken.

– Motstandsbevegelsen i en rekke andre tysk-okkuperte land var langt mer fragmentert og splittet.

Det sier Frode Færøy. Han er ansatt ved Norges Hjemmefrontmuseum i Oslo. I 15 år har han gransket den norske motstandskampen. 20. mars forsvarer han doktorgraden sin på Blindern.

350 000 tyske soldater

Det var selvsagt uenigheter mellom hjemmefrontledelsen og kommunistene om hvordan motstanden mot den tyske okkupasjonen og det norske Nasjonal Samling-regimet under Vidkun Quisling skulle utføres. Men helt fram til det aller siste krigsåret slo ikke disse motsetningene ut noen større konflikt.

– Det var først i begynnelsen av 1944 at motsetningene eskalerte, forteller Færøy.

Da sto det 350 000 tyske soldater i Norge.

Skal vi forstå det som hendte på norsk side, må vi prøve å begripe hvordan mange tenkte i disse dramatiske månedene.

– Vi må prøve å forstå hvor usikre eksilregjeringen i London og hjemmefrontledelsen var med hensyn til utgangen av okkupasjonen. Kom den tyske hærledelsen til å miste kontrollen over sine avdelinger? Ville soldatene da gå løs på befolkningen? Tenkte de på å brenne resten av Norge, slik de hadde gjort med Finnmark og Nord-Troms?

Fryktet kommunistenes solospill

I krigens sluttfase fryktet hjemmefrontledelsen at den kommunistiske motstandsbevegelsen i Norge ville bli en løs kanon på dekk. Kommunistene kunne gå ut med egne paroler som kunne skape forvirring og svekke oppslutningen om retningslinjene til befolkningen fra regjeringen og de autoritative motstandsorganene.

– Mange har i ettertid villet ha det til at konflikten mellom hjemmefrontledelsen og kommunistene først og fremst handlet om sabotasje versus sivil holdningskamp og militært beredskapsarbeid. Det var ikke tilfelle. Det var mer et spørsmål om å ha kontroll på selve motstandskampen under de siste avgjørende månedene av krigen, sier Færøy.

Farget av Den kalde krigen

Etter filmsuksessen «Max Manus» og nå sist TV-serien «Kampen om tungtvannet» er det igjen blitt påpekt at vi overser de kommunistiske motstandsgruppenes innsats i Norge under krigen.

• Les også: Grenselosene risikerte livet – men ble fratatt all ære

Det er ingen tvil om at den kommunistiske motstandskampen ble delvis neglisjert de første tiårene etter 2. verdenskrig. Dette var Den kalde krigens år. Konflikten mellom Øst og Vest var skarp.

Noen mener at «Max Manus» og «Kampen om tungtvannet» fortsetter i dette sporet.

– Men fra midten av 1970-tallet og utover har den kommunistiske motstandskampen slett ikke vært forbundet med noe tabu, konstaterer Færøy.

Ny kunnskap om radikales motstandskamp

De siste 35 årene er det gravd fram ny kunnskap om de radikale delene av motstandsbevegelsen.

Doktorgrad til historikeren Lars Borgersrud i 1994 om den sovjetstyrte Wollweber-gruppens sabotasjeaksjoner i Norge var et arbeid mange merket seg. Medlemmene av gruppen var først og fremst kommunistiske sjøfolk og havnearbeidere. Da Wollweber-gruppen ble revet opp av tyskerne, fortsatte motstandsarbeidet under ledelse av sjømannen Asbjørn Sunde, som gikk under dekknavnet «Osvald».

– Både Osvald-gruppa og en rekke regionale militære distriktsorganisasjoner var underlagt ledelsen i Norges kommunistiske parti (NKP). Samtidig ble Osvald-gruppa i løpet av sin funksjonstid også benyttet av flere ikke-kommunistiske motstandsorganisasjoner, forteller Færøy.

– Men i 1944 ble det brudd mellom Asbjørn Sunde og NKP. Da måtte kommunistpartiet bygge opp et nytt sabotasjeapparat.

I Oslo-området etablerte partiet en ny sabotasjegruppe som i ettertid fikk navnet «Pellegruppa». Frode Færøy mener det ikke er kommet klart nok fram at Pellegruppa var NKPs sabotasjeorganisasjon i Oslo og Akershus. Gruppas leder Ragnar Sollie var ingen uavhengig sabotør, men underlagt NKPs politiske ledelse.

Overdrev kommunistenes radikalisering

Frode Færøy mener at kommunistene de første tiårene av etterkrigstiden – i den grad de ble omtalt – ble betraktet som et fremmedelement i den norske motstandskampen. Den kalde krigen og konflikten med Sovjetunionen bidro til denne fremmedgjøringen.

– Jeg mener at kommunistenes motstandspolitiske annerledeshet i forhold til de øvrige delene av hjemmefronten, er blitt betydelig overdrevet.

Færøy viser her blant annet til Jens Christian Hauges og Håkon Lies memoarbøker.

Samtidig har ikke skribenter og historikere med større politisk forståelse for NKP, gjort særlig mye for å nyansere dette bildet. Færøy mener at vi de senere år har sett flere eksempler på at NKPs rolle som spydspiss for den aktive motstanden mot tyskerne, er blitt framstilt helt ute av alle proporsjoner.

Doktoranden påpeker dessuten at vi 70 år etter frigjøringen fortsatt mangler en større forskningsbasert fremstilling om NKP og den kommunistiske motstandsbevegelsen.

Norges okkupasjon spesiell

Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge skiller seg på ett viktig område helt vesentlig fra de andre landene nazistene okkuperte.

I Norge fikk Nasjonal Samling (NS) nesten frie hender til å drive fram nazifiseringen av samfunnet.

– Noe lignende ser vi ikke i andre land. På mange måter ble dette en fordel for det norske motstandsarbeidet. Vidkun Quisling og hans NS-parti utsatte det norske samfunnet for et sterkt ideologisk trykk på et svært tidlig tidspunkt. Dette samlet og legitimerte den norske motstanden.

– Det fremste målet for motstandsbevegelsen ble derfor å hindre nazifiseringen av samfunnslivet. I skolen, i kirken og i idrettsbevegelsen møtte nazistene en ideologisk og til dels utpreget verdikonservativ motstand. Det samme skjedde i andre deler av organisasjonssektoren og til en viss grad innenfor den offentlige forvaltningen, forteller Færøy.

Mot Qusling mer enn mot tyskerne

– Slik ble den norske motstandskampen først og fremst en sivil og ikke-voldelig holdningskamp mot det norske okkupasjonsregimet til Vidkun Quisling. Motstanden rettet seg i mindre grad mot den tyske okkupasjonsmakten.

Dette mener Færøy at det er viktig å merke seg.

– Imidlertid hadde kommunistene allerede i 1942 gitt uttrykk for at holdningskampen mot nazistene måtte utvides til tiltak som rammet den tyske krigsøkonomien. NKP oppfordret til boikott av alt «tyskerarbeid». Med NS-regjeringens Lov om nasjonal arbeidsinnsats i februar 1943 økte også den sivile hjemmefrontledelsens fokus på tysk bruk av norsk arbeidskraft.

Våren 1944 forsøkte Quisling-regjeringen å mobilisere tre årskull med unge norske menn til arbeidstjeneste.

– Frykten for at disse ungdommene i neste omgang vil måtte utføre tysk krigstjeneste fikk omsider den sivile hjemmefrontledelsen til å handle.

En landsomfattende parole til ungdommene om å unndra seg registrering ble distribuert i stort omfang, og en rekke sabotasjeaksjoner mot offentlige arbeidskontorer ble iverksatt for å forstyrre registeringen.

Omslaget kom i 1943

– Under arbeidet med avhandlingen min har jeg gjennomgått de kommunistiske undergrunnsavisene i Norge under krigen. Fram til sommeren 1943 avviker ikke disse fra oppfatningen om at holdningskamp skulle være det bærende elementet i den hjemlige motstanden.

– NKP-avisene oppfordret altså ikke til væpnede aksjoner. Så sent som våren 1943 advarte den kommunistiske avisa Friheten mot å utføre attentater mot den tyske ordensmakten, fordi dette bare ville resultere i henrettelser av norske patrioter.

Sommeren 1943 kom det imidlertid et omslag i propagandaen fra den kommunistiske motstandsbevegelsen i Norge.

– Høsten 1943 begynner Osvald-gruppa med sabotasjeaksjoner mot jernbanelinjer og kraftledninger. Det er ikke snakk om veldig mange eller svært omfattende aksjoner, men de blir likevel lagt merke til.

Mjøndalen

– Men etter en togsabotasje ved Mjøndalen i oktober innleder tyskerne en form for psykologisk krigføring mot den lokale befolkningen i Drammen-distriktet.

– Med trusler og tvang får tyske myndigheter fremstående ikke-nazister til å undertegne et opprop som fordømmer de ansvarlige. Erklæringen fremkaller uro innenfor den sivile hjemmefrontledelsen, fordi den kan tolkes som et utslag av svakhet og defaitisme innenfor deler av den ellers motstandsinnstilte opinionen, noe som i neste omgang vil kunne undergrave tilliten til hjemmefrontledelsens motstandspolitikk, sier Frode Færøy.

Kommunistene driver solospill

Samtidig vokser frykten i ledelsen av hjemmefronten for at kommunistene skal drive for mye solospill og forårsake sviktende oppslutning om parolene til den sivile hjemmefrontledelsen.

– Høsten 1943 oppstår det en viss diskusjon blant hjemmefrontlederne om hvorvidt NKP bør få slippe inn i den militære og sivile hjemmefrontledelsen. Men sosialdemokratene legger i realiteten ned et veto mot dette, og dermed går hjemmefrontledelsens mulighet til å utøve større kontroll med den kommunistiske motstandskampen tapt.

Vinteren 1944 anklager så kommunistene den norske hjemmefrontledelsen for å være feige og for å ha lagt udemokratiske etterkrigsplaner. Kritikken ble publisert i den største undergrunnsavisen «Alt for Norge», som også var partiet NKPs hovedorgan.

– Samtidig greier Gestapo å rulle opp en stor del av den ikke-kommunistiske illegale pressen. Et rykte begynner å svirre om at kommunistene er angiverne. Senere viser det seg at det er Gestapo som har satt ut dette ryktet.

Vinteren 1944 og utover våren 1945 forverres forholdet mellom hjemmefrontledelsen og kommunistene kraftig.

Hvor viktige var kommunistene?

70 år etter krigen er fortsatt svært mange opptatt av historien om Norge under 2. verdenskrig.

De siste årene har det vært en vis uenighet både mellom historikere og andre interesserte om hvor viktige NKP og Osvald-gruppa var for utviklingen av den aktive og væpnede motstanden i Norge.

Kommunistene var først ute med å agitere for væpnet kamp mot okkupasjon av Norge, slår Frode Færøy fast. Samtidig påpeker han at de kommunistiske sabotasjeaksjonene var relativt få.

Sommeren 1944 og vinteren 1945 begynner den væpnede norske motstanden i et større omfang. Instruktører fra Kompani Linge kommer over fra England og blir den nye kjernen i Milorgs distriktsorganisasjoner. De spiller en viktig rolle i både planleggingen og ledelsen av sabotasjeaksjonene, samt den videre oppbyggingen av de norske hjemmestyrkene. Samtidig får de også i oppdrag å forhindre tyske forsøk på å ødelegge verdifull norsk industri og infrastruktur.

Det er altså først helt mot slutten av krigen at den væpnede ikke-kommunistiske motstandskampen får et større omfang i Norge. Men når denne motstanden blir trappet opp, får den et vesentlig større omfang enn motstanden fra de kommunistiske gruppene.

Små barn som bruker lang tid på å sovne om kvelden eller som våkner mange ganger om natta, har satt mang en fortvilet mamma og pappa på prøve.

Trøtte foreldre får ofte beskjed om at nattevåk hører småbarnsperioden til, og at det snart vil gå over av seg selv – men sånn er det ikke for alle.

Forskere ved Psykologisk institutt ved NTNU har kartlagt nærmere 1000 småbarn og avdekket at seriøse søvnproblemer hos små barn kan gi konsekvenser på sikt.

Studien viser at fireåringer med søvnlidelser har høyere risiko for å utvikle symptomer på psykiske problemer som seksåringer, sammenlignet med barn som sover godt.

Samtidig har fireåringer med psykiske symptomer større risiko for å utvikle en søvnlidelse som seksåringer, sammenlignet med barn som ikke har slike symptomer.

Gjensidig sammenheng

– Det er vanlig at barn har perioder der de sover dårlig, men hos noen er problemene så omfattende at det er snakk om en søvnlidelse, sier førsteamanuensis og psykologspesialist Silje Steinsbekk.

– Vår forskning viser at det er viktig at barn med søvnlidelser blir identifisert, sånn at det kan settes inn tiltak. Å sove dårlig eller for lite har konsekvenser for hvordan barnet fungerer i det daglige, men vi har vist at det også kan ha følger på sikt.

• Les også: Barna får ikke sove i fred

Hennes tidligere forskning på sammenhengen mellom søvnlidelser og psykiske problemer hos barn har vist at fireåringer med søvnlidelser oftere også viser symptomer på psykiske problemer.

Den nye studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, viser at sammenhengen mellom søvnlidelser og psykiske problemer også er til stede over tid, og at sammenhengen går begge veier.

Mer pålitelig

– Vi vet at 20–40 prosent av små barn sliter med søvnen på en eller annen måte, men vi mangler tall på hvor mange som lider av en diagnostiserbar søvnlidelse, sier Steinsbekk.

NTNU-forskerne har intervjuet foreldrene til de rundt 1000 fireåringene som deltok i studien. Foreldrene til rundt 800 av disse ble igjen intervjuet to år senere. 

– Tidligere studier av søvnvansker hos barn har i hovedsak benyttet spørreskjema, med spørsmål som «Har barnet ditt søvnvansker?» Hva foreldre definerer som søvnvansker vil derimot variere. I våre intervjuer stiller vi foreldrene spørsmål helt til vi er sikre på at vi har nok informasjon til å vurdere hvorvidt et symptom er til stede eller ikke.

– Informasjonen vi har samlet inn, er derfor mer pålitelig enn informasjonen vi får fra spørreskjema, forklarer Steinsbekk.

Hva kommer først?

Kan vi si at dårlig søvn gir psykiske problemer – eller er det psykiske problemer som gir dårlig søvn? Funnene fra studien tyder på at sammenhengen går begge veier. 

Én mulig forklaring på det kan være at begge tilstandene er biologisk bestemt, for eksempel at det skyldes gener.

• Les også: – Sats på gode søvnvaner

En annen forklaring kan være at utilstrekkelig søvn gir generell funksjonsnedsettelse, og at risikoen for andre problemer derfor øker. På samme måte som psykiske symptomer ofte fører til at man fungerer dårligere i hverdagen, noe som igjen kan påvirke søvnen negativt.

Ond sirkel

Kanskje deler søvnlidelser og psykiske lidelser de samme risikofaktorene. Kanskje vil et barn som viser tegn på angst eller en adferdsforstyrrelse, lett havne i en ond sirkel, der barnet havner i konflikt med de voksne, blir aktivert og får vansker med å sovne.

Dessuten kan det være at vanskelige og negative tanker stjeler både energi og nattesøvn, og gjør oss urolige og deprimerte hvis vi ikke klarer å få kontroll over dem.

– Gitt at såpass mange barn lider av insomni, og bare drøyt halvparten «vokser det av seg», er det viktig å tilby grundig kartlegging og god behandling.

– Kanskje kan også tidlig behandling av psykiske helseplager forebygge utvikling av søvnlidelser, siden psykiske symptomer øker risikoen for utvikling av insomni, sier Steinsbekk, som understreker at dette er noe som må undersøkes i videre forskning. 

Søvnløshet er mest utbredt

Studien viser at insomni, eller søvnløshet, er den mest utbredte søvnlidelsen. Barn som lider av insomni strever med å få sove og våkner mange ganger i løpet av natta. 17 prosent av fireåringene i undersøkelsen har insomni, og 43 prosent av disse har fortsatt insomni som seksåringer.

Insomni i fireårsalderen øker risikoen for symptomer på angst, depresjon, ADHD og adferdsforstyrrelser i seksårsalderen. Etter at forskerne hadde tatt høyde for barnas psykiske symptomer ved fireårsalderen, forsvant sammenhengen mellom insomni og ADHD.

• Les også: Søvnvansker kan gi 16-åringer depresjon

– Samtidig har barn som viser symptomer på angst, depresjon, ADHD og adferdsforstyrrelser som fireåringer, større risiko for å utvikle insomni som seksåringer. Da symptomer for insomni ved fireårsalderen ble kontrollert for, forsvant sammenhengen mellom insomni og angst, sier Steinsbekk. 

Eksempler på andre typer søvnlidelser er hypersomni, en ekstrem trang til å sove, og ulike tilfeller av parasomnier, som mareritt, nattskrekk og søvngjengeri. Disse tilstandene er mindre vanlige, og studien viser også at de, med unntak av søvngjengeri, i større grad er forbigående.

Referanser:

Steinsbekk og Wichstrøm: «Stability of Sleep Disorders From Preschool to First Grade and Their Bidirectional Relationship With Psychiatric Symptoms» Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics, februar 2015, doi: 10.1097/DBP.0000000000000134. Sammendrag

Steinsbekk, Berg-Nielsen og Wichstrøm: «Sleep Disorders in Preschoolers: Prevalence and Comorbidity with Psychiatric Symptoms» Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics., november/desember 2013, doi: 10.1097/01.DBP.0000437636.33306.49. Sammendrag

– Forskningsjournalistikken bør bli bedre. Denne boka er for de journalistene som er i kontakt med forskere og eksperter. Og det er vel i grunnen alle? Mer fastslår enn spør forskning.no-redaktør Nina Kristiansen.

Sammen med journalist Ingrid Spilde har hun skrevet boka «Forskningsjournalistikk. En innføring». Der ser de nærmere på hva som skal til for å bli en god forskningsjournalist og hva slags verktøy du trenger.

Mer forskningsstoff i mediene

– De seinere årene har dette stoffområdet blitt løftet mer opp og fram i redaksjonene. Det publiseres i dag mange flere forskningsrelaterte saker enn for bare ti år siden, men fortsatt blir feltet betraktet som noe spesielt, mener de to forfatterne.

– Vi har ønsket å ta et oppgjør med forskningsjournalistikk som en helt egen greie, og i stedet normalisere det. Vise at det er en naturlig del av journalistikken.

Nina Kristiansen har vært redaktør i forskning.no siden 2007, mens Ingrid Spilde har jobbet der helt siden oppstarten i 2002.

– Det har vært stor utvikling siden den gang, bekrefter Spilde. Hun trekker spesielt fram at forskningsjournalister er blitt mer bevisste sin rolle, samtidig som konkurransen er blitt større.

– For ti år siden trengte du ikke å frykte at noen andre skulle «ta» din sak. Du var i mye større grad alene om den, noe som også ga deg bedre tid.

Praktiske råd og tips

Veksten i forskningsjournalistikk tror de skyldes at befolkningen blir stadig høyere utdannet, og at flere avgjørelser på alle nivåer i samfunnet blir tatt på grunnlag av forskningsresultater. Dette bidrar til å øke allmennhetens interesse for forskning.

– Men det er fortsatt bare 67 medlemmer i foreningen for forskningsjournalister, og få av dem har utdanning i forskningsjournalistikk. Derfor er det behov for en fag- og lærebok som denne, mener Kristiansen.

De aller fleste journalister kommer borti saker som bygger på forskning eller som krever ekspertuttalelser. Forfatterne mener at boka «Forskningsjournalistikk» vil være nyttig for dem.

– Vi har lagt vekt på at alt i boka skal være forståelig. Dette er ikke en akademisk diskusjonsbok om forskningsjournalistikk, men en fagbok med mange praktiske råd og tips som gjør journalisten bedre rustet til å gjøre en god jobb, sier Spilde.

Sju kapitler

Den 165 sider lange boka er inndelt i sju kapitler. Etter å ha sett litt på hvem forskningsjournalisten er, tar den opp temaer som kritisk og gravende forskningsjournalistikk, kildene, stoffet, språket, vitenskapens verden og endelig «de viktigste utfordringene».

– Forskningsjournalister har i stor grad blitt rekruttert blant de som er veldig engasjerte i stoffområdet. Det har nok ført til at litt for mange journalister er blitt ukritiske mikrofonstativ for forskerne, og vi har sett mye hurraropjournalistikk rundt diverse funn, sier Nina Kristiansen.

Hun presiserer at det selvsagt ikke er noe galt med å være engasjert og interessert i det fagområdet man jobber med, men at det er viktig å holde «entusiasten i deg» i sjakk og la den kritiske journalisten slippe til.

Sin egen penn

– Egentlig handler det bare om å bruke sitt eget hode, penn og stemme. Ikke forskerens!

Men det er kanskje ikke alltid like lett? Mange journalister som har vært i kontakt med forskere, har i hvert fall erfart at intervjuobjektet ikke bestandig har vært like fornøyd med presisjonsnivået. De vil gjerne skrive om litt og ha «hundre» fotnoter slik at alle forbehold er dekket opp.

– Og da blir resultatet helt uleselig! Mange journalister har en overdreven respekt for forskere, og lar seg i litt for stor grad styre av deres ønsker. Det er en kamp om makt, men når vi skriver en sak, skjer det på vår arena, ikke forskerens. Det er vår tekst, og den skal være forståelig for leserne! sier Kristiansen.

Flere kilder!

Kristiansen og Spilde forteller at 65 prosent av sakene som ble publisert på forskning.no i 2013, hadde to eller flere kilder. Tall for fjoråret foreligger foreløpig ikke, men målet er en «stadig bedring».

– Det er alt for mange enkildesaker i norsk forskningsjournalistikk, og enda verre er det at journalisten også bruker denne ene kilden som faktasjekk, sier redaktør Kristiansen.

–  I en ideell verden bør alle saker ha flere kilder, men virkeligheten er ikke slik. Tidspress og manglende ressurser står i veien for idealsituasjonen, fastslår journalist Spilde.

Hun minner samtidig om at alt automatisk ikke er greit bare fordi journalisten har to kilder. Det er jo ikke alltid sikkert at den nye kilden bringer særlig ekstra til saken, og det er jo alltid et spørsmål hvor i forskerterrenget vedkommende hører hjemme.

– I en stresset hverdag er det både mange fristende snarveier og fallgruver å ramle i, men et kjapt søk relatert til saken man jobber med, bør man likevel ta seg tid til. Naturlige spørsmål kan være hvor er forskningsrapporten publisert, hvem er forskeren og hva slags miljø tilhører hun? Og er dette et kontroversielt tema? Enkle søk kan fortelle mye.

Senker tempoet

forskning.no har tatt konsekvensen av dette ved å senke tempoet. Tidligere ble det forventet at hver journalist skrev fire saker i uka, nå er normen to. I tillegg har alle journalistene ti produksjonsfrie dager i året, for faglig oppdatering og fordypning som er relevant for jobben.

– Forskningsjournalistikk trenger ikke gå langsomt, men noe stoff krever faktisk tid, kommenterer redaktør Kristiansen. Hun påpeker at det går fort på forskning.nos nyhetsdesk.

– Alle våre journalister jobber der hver fjerde uke, og der er tempoet større.

Skriv så leseren forstår

At journalister har stor respekt for forskere, er kanskje ikke så merkelig. Styrkeforholdet blir jo litt skjevt mellom en forsker som har brukt flere år på å studere en ting og en journalist som i verste fall knapt har vært borti feltet før hun ringer til forskeren.

– Det er et vanlig diskusjonstema, hvor mye fagekspert bør journalisten være? Kunnskap er alltid positivt, men nysgjerrighet og evnen til å stille de enkle, men gode spørsmålene er også en god egenskap, mener Spilde.

– Mot forskeren vil jo journalisten uansett tape i kampen om «hvem vet mest». Derfor er det viktig at journalisten tør å si fra når det er noe hun ikke skjønner, og ikke bare ukritisk refererer det forskeren har sagt. For hvis journalisten selv ikke skjønner hva hun skriver, kan hun i hvert fall ikke regne med at leseren gjør det, sier Kristiansen.

Vi er Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo.

Her blogger vi fra Abels tårn og andre spennende aktiviteter som skjer på Realfagsbiblioteket; vitenskapelige debatter, foredrag, utstillinger og studentaktiviteter.

Realfagsbiblioteket bidrar aktivt i forskningsformidling og faglige arrangementer som bidrar til å belyse realfagenes betydning for samfunnet. Blant annet sendes det populærvitenskapelige radioprogrammet Abels tårn direkte fra Vilhelm Bjerknes’ hus hver fredag, og da serverer vi vafler til vitenskapen.

Vår hovedoppgave er å støtte forskning og undervisning ved UiO ved å gjøre forskningslitteratur tilgjengelig, men vi er åpne for alle interesserte. Vi er rundt 30 ansatte fordelt på bibliotekarer, realister og studentbetjenter.

Realfagsbiblioteket har hovedkvarter midt på Blindern i Vilhelm Bjerknes’ hus. Der kan man låne bøker, lese og studere, men også drikke nydelig kaffe i kaffebaren, inspireres av Hr. Jespersens boktips og lese realfagsvitenskapelige tidsskrifter i gode lenestoler. Vi har også flotte lokaler i Naturhistorisk museum på Tøyen og i Ole-Johan Dahls hus (Informatikkbygget) i Gaustadbekkdalen.

Du finner oss på:
http://www.ub.uio.no/realfagsbiblioteket/ 

Facebook:
UiO : Realfagsbiblioteket
UiO : Realfagsbiblioteket. Informatikk
UiO : Realfagsbiblioteket. Naturhistorisk museum

Twitter:
@Realfagsbibl
@informatikkbibl

Vi som blogger er:

Heidi Sjursen Konestabo,
Førstebibliotekar, PhD i biologi

Jeg er utdannet jordbunnsbiolog, og forsker på effekter av klimaendringer på jordbunnssystemer i Arktis. Mine favorittdyr er midd og spretthaler! På Realfagsbiblioteket har jeg blant annet ansvar for klassifisering og emneord, noe som passer bra sammen med min interesse for å sette verden i system.
http://www.ub.uio.no/bio/

Jessica Lönn-Stensrud
Førstebibliotekar, PhD i mikrobiologi

Som førstebibliotekar ved Realfagsbiblioteket driver jeg hovedsakelig med forskningsstøtte, undervisning og formidling. Min forskningsinteresse er medisinsk relevante biofilmer og hvordan forhindre at biofilm dannes på implantat og andre overflater. Dette er noe jeg ser på sammen med Biofilm- og signaleringsgruppen og Avdeling for Biomaterialet ved Odontologisk fakultet, UiO.
Når jeg ikke formidler, underviser eller forsker holder jeg på med et av mine mange strikkeprosjekt eller så står jeg alpint med eller uten mine fartsglade barn.

http://www.odont.uio.no/iob/english/about/organization/units/biofilm/
http://www.odont.uio.no/iko/english/about/organization/units/biomaterials/
http://biofilmforskning.wordpress.com/
Twitter: @BioJessLS

Torgunn Karoline Moe
Førstebibliotekar, PhD i matematikk

Jeg er en entusiastisk matematiker og syngende småbarnsmor med toppturtrang, silkekjoleglede og grønne visjoner. Lider ofte av sukkersjokk og koffeinoverdose. Mitt fagfelt er algebraisk geometri, og der kombineres det beste fra to verdener: polynomer og algebra linkes til geometriske objekter. For eksempel kan en algebraisk kurve representeres ved punkter som oppfyller en polynomlikning. Min forskning går ut på å telle antall spesielle punkter, såkalte cusper, på ulike algebraiske kurver på abstrakte algebraiske flater, og 4 ser foreløpig ut til å være det magiske tallet. Les mer på:
http://www.mn.uio.no/math/forskning/phd-prosjekter/torgunnk.html
http://www.mn.uio.no/math/
http://folk.uio.no/torgunnk/
http://www.ub.uio.no/fag/informatikk-matematikk/matematikk/
Twitter: @GeometriDama

Live Håndlykken Kvale
Bibliotekar, MLIS

Min hovedoppgave er kommunikasjon og synliggjøring av Realfagsbiblioteket og de samlingene som vi har her. Samtidig jobber jeg med elektroniske resurser både gjennom arbeid med databaser og Universitetets åpne arkiv DUO. Jeg har også koordinatoransvar for studentvaktene som holder Realfagsbiblioteket åpent både sent og tidlig 7 dager i uka. Min masteroppgave omhandler lagring, tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata og dette er et tema jeg gjerne diskuterer i tide og utide.
Mye av fritiden min brukes i Egebergløkken parsellhage der jeg iherdig forsøker å holde orden på en jordlapp.
http://www.ub.uio.no/om/organisasjon/ureal/ureal/samlinger/index.html
https://www.duo.uio.no/

Tone Gadmar
Førstebibliotekar, Dr.Scient. i kjemi

Kjemiens verden handler om “byggeklossene” i verden rundt oss. Alt er sammensatt av stoff; ulike kjemiske forbindelser med forskjellige egenskaper. Stoff er noe og det gjør noe. Og det er forståelse av denne “væren” og “gjøren” som er kjemikerens oppgave. I kjemiens verden folder det seg ut en spennende vifte mot mange andre realfagsdisipliner. Kjemien strekker seg fra materialvitenskap over livsvitenskap og medisin, til naturmiljøet rundt oss – og videre helt ut i verdensrommet. På Realfagsbiblioteket er det min oppgave å se verden med kjemikerens briller på og passe på at dette perspektivet er godt dekket i våre ressurser. Min egen bakgrunn kommer fra miljøkjemi, der jeg har hatt gleden av å jobbe i et spennende tverrfaglig miljø.
http://www.ub.uio.no/fag/naturvitenskap-teknologi/kjemi/

I 1786 kom det totalt 8 594 kilo  (17 189  pund) mandler til Norge. I hvert fall lovlig, en del mer kan nok ha blitt smuglet. Av dette gikk 66% til Bergen, 15% til Christiania (Oslo) og 7% til Trondheim. Til de mindre havnene kom det enten ingenting (de er ikke med her), eller ikke mer enn 307 kilo (613 pund). I tillegg til dette kom det 25 tønner mandler til Langesund, men siden jeg ikke enda vet hvor mye en tønne mandler var, så holdes disse utenfor.

Mandler vokser ikke i Norge, så alt har kommet fra utlandet. Mesteparten av mandlene kom direkte fra utlandet. Dette var særlig tilfellet for Bergen og Trondheim. For havner på Østlandet med mindre kontakt til Sør-Europa, kom noe også via Danmark.

Dette har ingen vist før. Ingen har kunnet legge sammen tall for innførsel av varer til Norske tollsteder, og slik fått denne oversikten. Eller; de kunne ha lagt dem sammen, men da hadde de måtet sitte på Riksarkivet, bestille opp protokoller for alle de norske tollstedene, trålt gjennom dem på jakt etter vareimporten, og så lagt alt sammen.

Jeg, derimot, satt på toget og spiste vaffel da jeg kom frem til resultatene. De ble hentet fra en ny database som denne våren blir tilgjengelig, under creative commons lisens, slik at alle kan bruke dem (se http://toll.lokalhistorie.no/ ) Prosjektet ”Historiske toll- og skipsanløpslister”, som jeg leder, gjør nemlig tilgjengelig varelister fra alle de vel 27 norske tollstedene i 1731, 1756, 1786 og 1794 (vi håper å finne finansiering til flere år også..). Varelistene er summerte lister som viser mengden, og tidvis verdien på alle varer bragt inn eller ført ut av tollstedene.

I praksis viser innførselslistene hva som var tilgjengelig i butikkene i de norske havnene i disse årene. Er vi heldig, er også verdien notert for varene. Da kan vi regne ut hva ting kostet; i tilfellet mandler var prisen på ett pund i snitt 19 skilling i Bergen,  16 skilling i Trondheim,12 skilling i Christiania og 13 skilling i Drammen.

Mandler er bare en av mange varer, men med denne databasen blir det enkelt å gjøre det samme på de fleste varene i alle de årene som blir transkeibert. Dermed vil vi få et konkret inntrykk av hvilke varer som var tilgjengelig,  og for hvem. Etter hvert som flere år blir lagt ut kan vi også se hvordan vareutvalg og tilgjengelighet endret seg gjennom 1700-tallet,

Så hvorfor er disse mandlene interessante?

Skal vi forstå hvordan vekst og utvikling kan foregå i dag, er det å se på hvordan det har skjedd før et godt utgangspunkt. Vi kan ikke overføre direkte, for historien gjentar seg ikke, og samfunnet i dag er langt fra det samme som for 200-300 år siden. Men; i de store, overordnede prosessene slik som tilbud og etterspørsel, er det overordnede trekk som kan inspirere oss til å se med nye øyne på dagens utfordringer. Og det er her det lille ”tådykket” i mandelinnførsel kommer inn

1700-tallet var århundret som lå i forkant av den Industrielle revolusjon og utviklingen av den moderne markedsøkonomien. Den Industrielle revolusjon er den første store, godt dokumenterte økonomiske vekstfasen i menneskenes historie. Den kom ikke ut av løse luften. Rett nok skjedde den ganske raskt, men den vokste ut av forutsetninger som fant sted i tiden før.

Varelistene i tollprotokollen gir et helt unikt bilde av noen av de mest sentrale forutsetningene som ble lagt gjennom 1700-tallet, nemlig utviklingen av etterspørsel og tilbud. Innførselslistene, der mandlene er listet opp forteller om utviklingen av etterspørsel i Norge. Utførselslistene (som jeg skal snakke om senere) viser utviklingen i norsk produksjon, men også i etterspørselen etter norske varer i utlandet. Sammen kan de to kanskje avsløre om det var etterspørsel eller produksjon som først startet den sakte utviklingen til det som ble den Industrielle revolusjon

Den internasjonale romstasjonen

Russland vil bygge ny romstasjon

Video fra Russia Today om mulig ny russisk romstasjon.

Med utgangspunkt i uttalelser fra høytstående politikere har det i den senere tid kommet indikasjoner på at Russland kan tenke seg å støtte en videre drift av Den internasjonale romstasjonen, men bare til 2024. Og nylig har en av lederne fra planleggingssiden i romorganisasjonen Roskosmos fortalt at Russland i 2024 vil trekke ut tre romstasjon-seksjoner, hvorav to ennå ikke er skutt opp, for å la dem danne kjernen i en ny, russisk romstasjon.

Denne stasjonen vil for eksempel kunne brukes som et springbrett for bemannede ferder til Månen.

Ny vannlekkasje i romdrakt

Da de to NASA-astronautene Wilmore og Virst 25. februar var i luftslusen og i ferd med å avslutte den andre av tre arbeidsøkter utenfor romstasjonen for å strekke strøm- og datakabler til koblingspunktene de kommersielle romfartøyene Boeing CST-100 og SpaceX V-2 skal benytte fra sent 2017, rapporterte Virts om en vannansamling i hjelmen. Ansamlingen, med en utstrekning på ca. 7,5 centimeter, var oppdaget på siden, over øyehøyde. Senere ble det konstatert at også en absorbsjonspute i hjelmens bakkant var fuktig.

Vannet kom ikke fra drikkevannsbeholderen, og smaken kunne tyde på at den hadde noe med draktsystemet å gjøre. Hendelsen var på langt nær så kritisk som den ESA-astronauten Parmitano var utsatt for 16. juli 2013. Han holdt på å drukne, og lekkasjen den gang skyldtes trolig et tett filter.

Den tredje arbeidsøkten utenfor i løpet av åtte dager ble gjennomført 1. mars og varte i seks timer og 41 minutter. Arbeidet med å montere antenner og kommunikasjonsutstyr til koblingspunktene forløp etter planen.

Video fra ubekreftet kilde, men med stillbilder fra NASA-video av spaserturen i rommet der vannlekkasjen oppstod i drakten til Terry Virts.

Romfart generelt

Fare for utsatte bemannede marsferder

Etter en NASA-høring nylig har OIG (Office of Inspector General) uttalt følgende om planene for en bemannet utforskning av Mars: «Hvis ikke NASA begynner et program for utvikling av landingsfartøyer og overflatesystemer, vil astronauter måtte holde seg til baner rundt Mars. Gitt den tiden og de pengene som er nødvendig for utvikling av slike fartøyer/systemer, er det ikke sannsynlig at NASA vil kunne gjennomføre bemannede landingsferder før tidligst i slutten av 2030-årene.»

Romtransport

Ny militær amerikansk bærerakett

Tory Bruno, sjefen for ULA (United Launch Alliance), uttalte i et intervju 2. mars at både Delta IV og Atlas V kommer til å bli erstattet av en ny bærerakett med den foreløpige betegnelsen NGLS (Next Generation Launch System).

Utfasingen av Delta IV kan komme i 2018-2019, mens bruken av Delta IV Heavy trolig vil vare noe lenger, avhengig av det amerikanske flyvåpenets behov. Delta IV er dyrere enn Atlas V, men sistnevnte har et kjernetrinn drevet av en russisk RD-180 motor (med to brennkamre/dyser), som kan bli forbudt fra 2019.

ULA har i øyeblikket to kandidater til motorer i NGLS´ første trinn, BE-4 og AR-1. BE-4 er under utvikling hos Blue Origin i samarbeid med ULA, mens AR-1 er foreslått av Aerojet Rocketdyne. Utviklingen vil kunne koste omkring 1 milliard dollar for hver, og en beslutning om leveranse kan komme i 2016 eller 2017. BE-4 later til å være favoritt blant annet fordi den, om nødvendig , vil kunne erstatte RD-180 på Atlas V.

For andre trinns motor samarbeider ULA med XCOR Aerospace, Aerojet Rocketdyne og andre.

NGLS er primært tiltenkt militær bruk.

Kommunikasjon

Kommunikasjonssatellitter med ionemotorer

En SpaceX Falcon 9 ble benyttet ved oppskytningen av de to helelektriske, geosynkrone kommunikasjonssatellittene ABS 3A og EUTELSAT 115 West B 2. mars norsk tid.

ABS 3A skal plasseres ved 3 grader vest for å betjene Nord og Syd-Amerika, Europa, Afrika og Midt-Østen. Operatør er Asia Broadcasting Satellite. EUTELSAT 115 West B vil få tilhold ved 114,9 grader vest, og skal gi dekning fra Alaska og Canada til Syd-Amerika. Begge satellitter er utstyrt med xenon-ionmotorer.

Forsøk på myklanding av Falcon 9´s første trinn etter bruk lå ikke i flyplanen denne gang.

Video fra SpaceX som viser oppskytningen av Eutelsat-1 med en SpaceX Falcon 9-rakett.

Telenors satellitt trolig opp 15. april fra Kourou

Telenor Satellite Broadcasting har bekreftet at oppskytningen av Thor 7 skal skje 15. april klokken 21.43 norsk tid fra Guiana Space Centre ved Kourou i Fransk Guyana. Oppskytningsvinduet strekker seg til klokken 23.37.

Hvis værforhold eller tekniske problemer skulle gjøre det umulig å skyte 15. april, vil et nytt forsøk kunne gjøres 24 timer senere.

Jordobservasjon

Sentinel 1A observerte jordskjelv i San Fransisco

ESAs Copernicus-satellitt Sentinel 1A viste én av sine sterke sider alt i forbindelse med 6,0 jordskjelvet som rammet San Francisco-området 24. august 2014, bare uker etter at den var på plass i sin forutbestemte operative bane: Satellitten påviste ikke bare deformasjon som var en direkte følge av jordskjelvet, men også den etterfølgende, langsomme bevegelsen langs forkastningen i ukene etter.

Jordskjelvet skjedde hovedsakelig langs en tidligere kartlagt del av West Napa forkastningssonen, et område antatt å omfatte en mindre komponent av den potensielle seismiske energien i denne delen av California. Det første Sentinel 1A interferogrammet viser at den østlige siden av sprekken beveget seg omkring 10 centimeter i sydøstlig retning, noe som stemmer med overflateobservasjoner gjort av forskere ved University of California at Davis og USGS (US Geological Survey).

Video fra ESA viser animasjoner av Sentinel-1A

Satellittbilder med detaljer på 30 centimeter for alle

25. februar annonserte DigitalGlobe full tilgjengelighet av satellittbilder med en oppløsning på 30 centimeter. En slik kvalitet har på det sivile markedet kun vært tilgjengelig fra fly, og da ofte til en langt høyere pris fra et begrenset antall områder.

Romforskning

Norsk romværsrakett fra Andøya

Den norske forskningsraketten ICI-4 ble skutt opp for Universitetet i Oslo fra Andøya Space Centre 19. februar klokken 23.06 for romvær-observasjoner i nordlyssonen. Raketten nådde en høyde av ca. 360 kilometer på sin ti minutter lange suborbitale ferd.

Romsonden Dawn inn i bane rundt asteroiden Ceres

NASAs Dawn ble 6. mars første romsonde i bane rundt en dvergplanet – klokken 13.39 norsk tid ble den fanget opp av Ceres´ gravitasjonsfelt etter en 4,9 milliarder kilometers reise i løpet av nesten syv og et halvt år.

Dawn, bygget av Orbital ATK (sammenslåingen av Orbital Sciences Corp. og  Aerospace/Defense delen av Alliant Techsystems, Inc. var sluttført 9. februar), ble skutt opp i september 2007 av en Delta II. Etter en gravitsjonshjelp-passering av Mars i februar 2009 gikk den i juli 2011 inn i bane rundt asteroiden Vesta, der den oppholdt seg i over et år. Ion-motorer ble benyttet for å forlate asteroiden i september 2012, og det var de samme motorene som bremset sonden for å komme inn i bane rundt Ceres.

Ceres, som ble oppdaget i 1801, er, med en diameter på omkring 950 kilometer, det største objektet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. I 2006 ble asteroiden, av The International Astronomical Union, forfremmet til dvergplanet.

Den innledende Ceres-banen i en høyde av omkring 61 000 kilometer skal i løpet av de nærmeste ukene senkes til 13 500 kilometer. Her vil de innledende vitenskapelige undersøkelsene bli innledet. Over tid skal imidlertid banehøyden reduseres videre til kanskje 375 kilometer.

Video, bilder og animasjoner av Dawn og Ceres fra NASA JPL.

Spenningsoverslag i marskjøretøyet Curiosity

Et kortvarig spenningsoverslag ble registrert 27. februar på Mars-kjøretøyet Curiosity mens det var i ferd med å overføre prøvemateriale i pulverform fra robotarmen til analyseinstrumentene.

Et spenningsoverslag i ett eller annet system vil vanligvis ha liten innvirkning på operasjonen av kjøretøyet, men NASA valgte likevel å stoppe aktiviteten i et forsøk på å finne ut hva som hadde skjedd.

Stort hav på Mars for lenge siden

På grunnlag av observasjoner fra bakken har amerikanske forskere kommet til at Mars for lenge siden og på den nordlige halvkulen har hatt et hav med mer vann enn Jordens arktiske havområde.

Observasjonene det er snakk om ble gjort av European Southern Observatory´s Very Large Telescope i Chile og W.M. Keck Observatory pluss NASAs Infrared Telescope Facility i Hawaii. Data fra disse store bakkeinstallasjonene har gjort det mulig å skille mellom to litt ulike former for vann i Mars-atmosfæren – vanlig vann (H2O) og halvtungt vann (HDO der det ene hydrogenatomet er deuterium og det andre vanlig hydrogen). Ved å sammenligne forholdet mellom HDO og H2O i vannet på Mars i dag med forholdet i en 4,5 milliarder år gammel Mars-meteoritt, kan forskerne beregne atmosfæriske endringer og anslå hvor meget vann som har unnsluppet til rommet.

Forskerne har målt H20 og HDO-nivåene flere ganger de siste nesten seks årene (eller tre Mars-årene). Områdene nær planetens nord- og sydpol har vært spesielt interessante, fordi det er i polkalottene man finner de største, kjente vannansamlingene. Fra målinger av atmosfærisk vann nær polene kan forholdene mellom de to vanntypene i polkalottene beregnes, og dermed er det mulig å finne frem til hvor meget vann planeten har avgitt til rommet – et volum 6,5 ganger større enn det som finnes  i polkalottene nå. Dermed må volumet av Mars´ tidligere hav ha vært minst 20 millioner kubikkkilometer!

Ut fra vårt kjennskap til Mars i dag må dette vannet ha samlet seg på planetens nordlige sletteland , som ligger lavt. Et gammelt hav her kan ha dekket 19 prosent av planetens overflate. Til sammenligning kan nevnes at Atlanterhavet dekker 17 prosent av Jordens overflate. Havet på Mars´ nordlige halvkule kan i enkelte områder hatt en dybde på opptil 1,6 kilometer. Hvis vannet hadde dekket hele overflaten, ville gjennomsnittlig vanndybde ha vært omkring 137 meter. For kanskje noe slikt som 4,3 milliarder år siden. Den våte perioden i Mars-historien var over for ca. 3,7 milliarder år siden.

De nye teoriene om vannet på Mars er publisert i 5. mars utgaven av Science.

Video fra observatoriet ESO som viser hvordan Mars kan ha sett ut den gangen det hadde et stort hav ved den nordlige polen.

Militær romvirksomhet

Militær satellitt eksploderte

Den 20 år gamle amerikanske militære, meteorologiske satellitten DMSP (Defense Meteorological Satellite Program) 5D-2 F13 eksploderte i en solsynkron, ca. 800 kilometers baner 3. februar etter en plutselig temperaturøkning. Eksplosjonen, som resulterte i bortimot 50 romskrap-objekter, skyldtes muligens batterigasser.

Hendelsen ble rapportert 27. februar.

Diverse

Nye turister til romstasjonen

Også den japanske entrepenøren Satoshi Takamatsu har begynt treningen for et ”Spaceflight Participant” opphold i Den internasjonale romstasjonen. Den britiske sangerinnen og filmskuespillerinnen Sarah Brightman´s ferd til romstasjonen er lagt til oktober, og Takamatsu skal kunne steppe inn hvis hennes trening av en eller annen grunn må avbrytes.

”Spaceflight Participant” opplegget gjennomføres i et samarbeid mellom det amerikanskregistrerte selskapet Space Adventures og den russiske romorganisasjonen Roskosmos. Ingen kommersielle besøk til romstasjonen har vært foretatt siden oktober 2009.

Kritikk fra MIT mot Mars One

En gruppe forskere og ingeniører ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) mener å ha avdekket kritiske mangler ved Mars One planene. Én av manglene gjelder styring av gassbalansen i oppholdsseksjonen på Mars. MIT-analysen anslår at en flate på omkring 200 kvadratmeter er nødvendig for å produsere mat til fire mennesker, sammenlignet med de 50 kvadratmeterne Mars One legger til grunn for å holde liv i 12 astronauter.

MIT mener at mengden karbondioksid avgitt av Mars One astronautene ikke vil være tilstrekkelig til å holde liv i planteveksten, og hvis man pumper inn nok karbondioksid vil produksjonen av oksygen kunne bli for stor. Uten et system som til enhver tid effektivt fjerner overskuddsoksygen, vil beboerne kunne omkomme i løpet av 68 dager, heter det.

MIT-analysen påpeker også at verken et rom-habitat eller en Mars-lander er under utvikling.

Mars One sjef Bas Lansdorp har tatt kraftig til motmæle mot MIT-analysen, og påpeker at en ny studie av Paragon Space Corporation for Mars One vil vise at MIT-analysen ender opp i gale konklusjoner.

Paragon-studien skal foreligge i nær fremtid.

Leonard Nimoy fra Star Trek er død

Den amerikanske skuespilleren Leonard Nimoy, kjent av en hel generasjon som Mr. Spock i science fiction TV-serien Star Trek, døde 27. februar i en alder av 83 år.

Nimoy har tydeligvis vært en inspirasjonskilde for mange, og høstet minneord fra blant annet USAs president, NASA-sjefen og astronauter i Den internasjonale romstasjonen.

Video fra NASA med minneord for Nimoy fra astronautene Luca Parmitano og Mike Fincke.

Jubileum for NASAs forgjenger

3. mars var det 100 år siden NASAs forgjenger, NACA (National Advisory Committe for Aeronautics) ble opprettet ved et vedtak i Kongressen. NACAs overgang til NASA skjedde 1. oktober 1958.

Internasjonalt har det vært en rekke angrep rettet mot energi- og nettselskaper. I fjor sommer kom det første anslaget mot norsk kraftbransje. Nasjonal sikkerhetsmyndighet avdekket da over 50 forsøk på datainnbrudd mot energi- og oljesektoren.

Det fikk nettselskapene til å sperre opp øynene.

• Les også: Kraftselskapene trener ikke på dataangrep

Men selv om trusselen om ondsinnede datainntrengere og mørklegging av Norge er overhengende, virker den norske kraftbransjen ennå ganske avslappet.

Tre øvelser ga erfaringer

– Vyene er store med tanke på innføringen av SmartGrid, neste generasjons strømnett, sier Sintef-forsker Maria Line.

– Men store teknologiske endringer og investeringer fører også til større sårbarhet. Dette må selskapene snart ta inn over seg, sier Line, som også er stipendiat ved NTNU.

Sammen med Sintef-kollega Nils Brede Moe har hun nylig observert IT-beredskapsøvelser i tre nettselskaper. Disse selskapene gjennomførte en slik øvelse for første gang. Erfaringene forskerne sitter igjen med, har munnet ut i en rekke anbefalinger.

Alle må delta i øvelsene

En hovedanbefaling er at alle som innehar en rolle i en reell hendelse, som ledelse og leverandører av IT-systemer, bør delta i øvelser.

– Det er en vanlig utfordring å få med øverste ledelse på slike øvelser, siden dette er travle folk med dårlig tid. Samtidig er det ille om de aldri har øvd ettersom de utvilsomt vil bli involvert i en reell situasjon, sier Moe.

– Et av selskapene vi snakket med, hadde for eksempel en avtale om å ringe og støtte seg på leverandøren hvis det oppsto en krise. Likevel var ikke leverandøren med i beredskapsøvelsen, sier Line.

Hun forteller at IT-sikkerhet ofte behandles som en «IT-greie», men at et angrep vil også ha sterk innvirkning på forretningssiden.

– På et eller annet tidspunkt kan det være riktig å stenge ned systemet for å begrense konsekvensene. I diskusjonen om når dette skal skje, er det viktig å ha både fageksperter og beslutningstakere samlet, sier Line.

Utallige scenarier

Å øve på noe man ikke vet hva er, er vanskelig. Krisesituasjoner kan være så vidt forskjellige at det er viktig å trene på ulikheter.

Scenariet som ble brukt i studien, beskrev en hendelse som bygget seg opp gjennom fem steg. Først ble det avdekket unormalt mye IT-trafikk fra kontornettet ut på internett.

Etter to uker ble selskapet kontaktet av leverandør av kontrollsystemer – det vil si systemet som styrer strømmen ut til produksjonen. Det ble tatt kontakt på en uvanlig måte, med oppfordring om å installere en sikkerhetsoppdatering.

Tre måneder etter oppsto det strømbrudd i et boligområde uten at alarmen i kontrollsystemet ble utløst. I tiden som fulgte, kom det meldinger om flere mørklagte områder. I siste fase var både mobilnettet og internett nede.

Trekke sammenhenger

– Det ligger en klar utfordring i om de ansatte greier å avdekke sammenhenger ved hendelser som går over lang tid, sier Moe.

– Det er nødvendig å øve for å se at slike ting faktisk kan skje. At enkelthendelser over tid kan kobles sammen til en farlig sak, er igjen avhengig av rapportering og deling av informasjon.

– Det verste er om man øver på noen få scenarier mange ganger, eller at man ikke øver i det hele tatt, sier Line.

– Hvert scenario bør bare brukes én gang, ellers begrenses nytteverdien av øvelsen. Nye scenarier må derfor stadig utvikles.

Samspillet må fungere

Forskerne understreker at anbefalingene de kommer med, ligger litt fram i tid. I første omgang er det viktig at øvelser blir gjort – mer enn at de blir gjort på riktig måte.

Det aller viktigste, mener de, er å øve sammen og å øve ofte for å få samspillet til å fungere. For å kunne ta gode beslutninger må man ha all kunnskap og riktig kunnskap til stede. Derfor må alle involverte være på plass.

Referanse:

Maria B. Line og Nils Brede Moe: Understanding Collaborative Challenges in IT Security Preparedness Exercises (pdf). Artikkelen er akseptert til konferansen «ICT Systems Security and Privacy Protection» som arrangeres i Hamburg 26.–28. mai 2015

Internasjonalt har det vært en rekke angrep rettet mot energi- og nettselskaper. I fjor sommer kom det første anslaget mot norsk kraftbransje. Nasjonal sikkerhetsmyndighet avdekket da over 50 forsøk på datainnbrudd mot energi- og oljesektoren.

Det fikk nettselskapene til å sperre opp øynene.

• Les også: Kraftselskapene trener ikke på dataangrep

Men selv om trusselen om ondsinnede datainntrengere og mørklegging av Norge er overhengende, virker den norske kraftbransjen ennå ganske avslappet.

Tre øvelser ga erfaringer

– Vyene er store med tanke på innføringen av SmartGrid, neste generasjons strømnett, sier Sintef-forsker Maria Line.

– Men store teknologiske endringer og investeringer fører også til større sårbarhet. Dette må selskapene snart ta inn over seg, sier Line, som også er stipendiat ved NTNU.

Sammen med Sintef-kollega Nils Brede Moe har hun nylig observert IT-beredskapsøvelser i tre nettselskaper. Disse selskapene gjennomførte en slik øvelse for første gang. Erfaringene forskerne sitter igjen med, har munnet ut i en rekke anbefalinger.

Alle må delta i øvelsene

En hovedanbefaling er at alle som innehar en rolle i en reell hendelse, som ledelse og leverandører av IT-systemer, bør delta i øvelser.

– Det er en vanlig utfordring å få med øverste ledelse på slike øvelser, siden dette er travle folk med dårlig tid. Samtidig er det ille om de aldri har øvd ettersom de utvilsomt vil bli involvert i en reell situasjon, sier Moe.

– Et av selskapene vi snakket med, hadde for eksempel en avtale om å ringe og støtte seg på leverandøren hvis det oppsto en krise. Likevel var ikke leverandøren med i beredskapsøvelsen, sier Line.

Hun forteller at IT-sikkerhet ofte behandles som en «IT-greie», men at et angrep vil også ha sterk innvirkning på forretningssiden.

– På et eller annet tidspunkt kan det være riktig å stenge ned systemet for å begrense konsekvensene. I diskusjonen om når dette skal skje, er det viktig å ha både fageksperter og beslutningstakere samlet, sier Line.

Utallige scenarier

Å øve på noe man ikke vet hva er, er vanskelig. Krisesituasjoner kan være så vidt forskjellige at det er viktig å trene på ulikheter.

Scenariet som ble brukt i studien, beskrev en hendelse som bygget seg opp gjennom fem steg. Først ble det avdekket unormalt mye IT-trafikk fra kontornettet ut på internett.

Etter to uker ble selskapet kontaktet av leverandør av kontrollsystemer – det vil si systemet som styrer strømmen ut til produksjonen. Det ble tatt kontakt på en uvanlig måte, med oppfordring om å installere en sikkerhetsoppdatering.

Tre måneder etter oppsto det strømbrudd i et boligområde uten at alarmen i kontrollsystemet ble utløst. I tiden som fulgte, kom det meldinger om flere mørklagte områder. I siste fase var både mobilnettet og internett nede.

Trekke sammenhenger

– Det ligger en klar utfordring i om de ansatte greier å avdekke sammenhenger ved hendelser som går over lang tid, sier Moe.

– Det er nødvendig å øve for å se at slike ting faktisk kan skje. At enkelthendelser over tid kan kobles sammen til en farlig sak, er igjen avhengig av rapportering og deling av informasjon.

– Det verste er om man øver på noen få scenarier mange ganger, eller at man ikke øver i det hele tatt, sier Line.

– Hvert scenario bør bare brukes én gang, ellers begrenses nytteverdien av øvelsen. Nye scenarier må derfor stadig utvikles.

Samspillet må fungere

Forskerne understreker at anbefalingene de kommer med, ligger litt fram i tid. I første omgang er det viktig at øvelser blir gjort – mer enn at de blir gjort på riktig måte.

Det aller viktigste, mener de, er å øve sammen og å øve ofte for å få samspillet til å fungere. For å kunne ta gode beslutninger må man ha all kunnskap og riktig kunnskap til stede. Derfor må alle involverte være på plass.

Referanse:

Maria B. Line og Nils Brede Moe: Understanding Collaborative Challenges in IT Security Preparedness Exercises (pdf). Artikkelen er akseptert til konferansen «ICT Systems Security and Privacy Protection» som arrangeres i Hamburg 26.–28. mai 2015