Boom for helse-apper

Det forventes at 1,75 milliarder personer har en smarttelefon i løpet av 2014, hvilket utgjør 39 prosent av alle mobilbrukere. Ser vi på videre vekst, forventes dette tallet å nå 2 milliarder i 2015 og i løpet av 2017 antas det at rundt 49 prosent, halvparten av alle mobilbrukerne, har en smarttelefon. Det er ikke tvil om at med disse tallene på antall smarttelefonbrukere, er markedet for apper enormt. Med smarttelefoner vil programvareselskapene og apputviklere ha tilgang til millioner av nye kunder og brukere.

Ifølge en analyse fra mobile analyse-selskapet Flurry er det en spesielt stor vekst innen helse-apper, og bruken av helse-apper har skutt i været i 2014. MyFitnessPal som er en av de mest populære helse-appene hevder å ha 65 millioner registrerte brukere.

Flurry har fulgt over 6.800 helse- og treningsrelaterte apper, og ser en vekst på 62 prosent basert på målinger av antall ganger appen er åpnet og brukt. Generell vekstrate for apper ellers ligger på 33 prosent.


Christina Rørvik er management consultant i Core Group.

Økosystemene, Google, Apple, Microsoft og Facebook er klar over denne trenden, og har vist tendenser til å innta dette markedet. Konsekvensen vil være at de kommer til å sitte på enorme mengder med helsedata. Google startet med å lansere Google Health i 2008, som skulle gi brukere enklere tilgang til medisinske data lagret om dem i forskjellige områder. Dette slo ikke an og Google Health ble lagt ned i januar 2013. Istedenfor å satse på medisinske data, er det nå trening og ernæring som står i fokus. Google lanserte nylig Google Fit og har gått bort ifra en integrasjon med helsesystemet, og retter seg i stedet mer mot forbrukere og da spesielt innen trening og ernæring.

Mens Google gjorde et forsøk på å samarbeide med helsevesen og mislyktes, velger nå Apple å ta utfordringen og prøve seg i feltet der Google ga opp. Apple har inngått et samarbeid med selskapet Epic. Det gir Apple en solid posisjon, da Epic håndterer over 51 prosent av helsejournalene i USA. Det gjenstår å se hvordan Apple lykkes med denne strategien og hvilken posisjon de får. Apple har, i iOS 8, også inkludert en egen helseplattform, HealthKit, som integrerer andre apper og samler informasjonen som for brukeren vil vises i Apple Health appen.

Microsoft satser på en egen løsning og vil med Microsoft HealthVault tilby en plattform der personer kan samle, lagre, dele og bruke helsedata online, mens Facebook har integrert MapMyFitness slik at venner kan heie på hverandre, dele resultater og konkurrere mot hverandre. Dette har også bidratt til den store økningen i bruken av helse- og treningsapper, der distribusjonen er stor via den sosiale nettverkskanalen.

Både via apper og wearables motiveres brukerne til å loggføre og dele resultater om trening og kosthold. Produsenter av wearables har prøvd å lage sine egne økosystemer, men det ser ut til at det er vanskelig for disse selskapene å alene nå opp i konkurransen blant de store aktørene Google, Apple, Facebook og Microsoft som tilgjengeliggjør både nedlastbare apper og integrerte løsninger inkludert i operativsystemene. Nike har besluttet å gå bort fra å produsere egne enheter til kun å fokusere på programvare i trenings-økosystemet. Utstyr som Fitbit og Jawbone har nådd ut til 2-3 prosent av markedet. Det er delte meninger om økt bruk av helse- og treningsapper vil destruere markedet for wearables. Hvis vi ser på markedstilgangen klarer ikke wearables å konkurrere i samme liga som programvare og apper til smarttelefoner i antall brukere da de som har en smarttelefon går allerede med en enhet som samler data. Det blir et helt annet nivå når programvaren allerede er integrert og følger automatisk med i operativsystemet på smarttelefonen.

Når de store aktørene som Google, Apple, Facebook og Microsoft etter hvert sitter på en enorm mengde helsedata, utfordres personvernet. Helseinformasjon er sensitiv data og det er helt tydelig at helsedata har verdi. Vil vi se insentiver for å dele helsedata til andre aktører som for eksempel forsikringsselskaper?

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

– Sony sliter med mobilsalget

Det ser ut til at Sony kommer til å nedjustere sine forventninger til salg av deres Xperia-mobiler, ifølge flere kilder.

I juli sa Sony at de forventet å selge 43 millioner Xperia-smarttelefoner i løpet av 12 måneders-perioden fram til mars 2015. Det var en nedjustering fra de 50 millionene de opprinnelig forventet.

Nå ryktes det at selskapet vil nedjustere prognosene ytterligere, mest sannsynlig i forbindelse med sin kvartalsrapport som vil legges fram den 31. oktober.

Nedjusteringen skal blant annet stamme fra Sonys ønske om å trekke seg delvis ut fra visse markeder. Selskapet vil slutte å selge sine rimeligste modeller i voksende markeder som Kina.

Den nye strategien vil være å fokusere på det høyere prissegmentet og færre modeller, uten å forsøke å dominere markedet. Sonys smartmobil-avdeling har, i likhet med Samsungs, slitt med både knallhard konkurranse fra Apple og fra rimelige kinesiske produkter.

Tidligere i høst offentliggjorde Sony at de vil kutte opptil 1000 stillinger fra smartmobil-divisjonen innen mars 2015.

Spørsmålet er om disse reduksjonene og en mer begrenset satsning på rimeligere modeller er nok til å snu Xperia-markedet. De nyeste modellene i serien, Z3 og Z3 Compact, er blitt svært godt mottatt, uten at det er avklart hvor godt de selger.

Twitter åpnes mer for utviklere

Twitter har tenkt å vokse seg større enn tweets. På en konferanse i går viste selskapet frem et nytt utviklingssett som gjør det mulig for utviklere å bake inn Twitter-funksjonalitet dypere inn i sine apps.

Verktøysettet heter Fabric, og består essensielt av tre deler.

For det første vil det være mye enklere å bygge tredjepartsapplikasjoner på toppen av Twitter-plattformen. Forskjellen skal være dramatisk, utviklere av andre apps som benytter seg av Twitter-protokollen vil nå kunne ha full kontroll over bilder og andre medietyper, tilpasse designen mye bedre, det skal også være mye enklere å bake inn tweets i deres applikasjoner.

Tredjepartsutviklere vil nå kunne la brukere lage nye Twitter-kontoer ved å kun bruke deres telefonnummer. Kontoen vil da kunne knyttes til dette nummeret, i stedet for e-post-adresse og passord.

De øvrige elementene av Fabric er ikke direkte relatert til Twitters produkt. Crashlytics SDK er et verktøy som skal sørge for at appene blir mer stabile, da det skal gjøre det enkelt for utviklere å kunne oppdage hvilke linjer av koden som forårsaker krasj. Crashlytics byr på mye mer enn det, brukerne skal kunne få detaljerte statistikker om hvordan applikasjoner oppfører seg, hvordan det brukes og hvor det eventuelt foreligger feil.

Til slutt kommer MoPub SDK, som knytter seg direkte mot Twitters reklamenettverk. Igjen skal det være ekstremt enkelt for utviklerne å legge inn annonser i sine applikasjoner, og annonsene kan hentes direkte inn fra annonsørene eller bruke forskjellige reklamenettverk. Både Twitter og tredjepartsutviklerne vil altså kunne tjene på dette.

Fabric skal allerede være tilgjengelig for deltakerne på Twitters utviklerkonferanse, og vil rulles ut for alle snart. Man kan skrive seg opp på denne siden for å vise sin interesse.

FBI vil ha bakdør i Android og iOS

Krypterte mobiltelefoner er blitt et problem, mener føderalt amerikansk politi, som fortviler over utviklingen som de mener gjør jobben deres vanskeligere.

Android har siden 2011 hatt en mulighet for å kryptere brukerdata på enhetsnivå, men funksjonen ble aktivert som standard først med nye Android 5.0 «Lollipop» i høst. Samtidig kom tilsvarende sikring på plass i iPhone og iPad gjennom nye iOS 8.

Det sikrer mot at uvedkommende kan lese innholdet hvis du mister smartmobilen, men nå kan verken Apple eller Google bistå politiet med å låse opp innholdet, selv ikke ved rettsordre.

FBI-direktør James Comey kalte nylig inn til pressekonferanse om denne utviklingen som de hevder stikker kjepper i hjulene på arbeidet deres med å bekjempe alvorlig kriminalitet. Samtaler de har ført med Apple og Google har ikke ført frem.

Comey ber nå den amerikanske kongressen om hjelp. Det gjør han gjennom å foreslå at en eldre lov kalt Communications Assistance for Law Enforcement Act (CALEA) blir utvidet til å gjelde også moderne, mobile enheter, melder The Hill.

Denne loven ble vedtatt i 1994 med krav om at teleselskaper gjør det mulig for FBI å kunne overvåke av samtaler. Nyere kommunikasjonsmetoder er ikke omfattet.

Comey ber politikerne om å revidere loven slik at de kan få en bakdør inn i moderne krypterte smartmobiler, skriver The Verge.

Det virker likevel lite trolig at FBI-sjefen får ønsket sitt oppfylt. The Hill siterer flere sentrale politikere fra begge fløyer som tviler på at det er støtte for å utvide lovverket.

Stumper røyken tidligere enn før

Stadig flere stumper røyken allerede i 25–30-årsalderen.

– Røykekarrieren ser ut til å være kortere enn før. Mye tyder på at røyking har blitt mer knyttet til en livsfase heller enn at det er en vane for livet, sier forsker Ingeborg Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

Sammen med forskningsleder Karl Erik Lund har hun studert både hvordan røykevaner utvikler seg gjennom livet, og hvordan utviklingen i Norge har vært over en periode på over 100 år.

Forskerne har data fra ulike generasjoner som er født mellom 1890 og 1994.

Positivt for helsa

For menn har den typiske utviklingen vært at andelen røykere gradvis har økt fra de yngste aldersgruppene og opp til 30-årsalderen. I de tidligste generasjonene i forskernes datamateriale begynte andelen røykere å gå ned da mennene var i 60-årsalderen.

Blant mennene som er født etter 1950, går imidlertid andelen røykere ned allerede når de er i 30-åra.

– Det er en klar sammenheng mellom røykingens varighet og de fleste røykerelaterte sykdommer. Derfor er det svært positivt at flere nå slutter tidlig, sier Ingeborg Lund.

Hun trekker fram en studie av engelske kvinner publisert i The Lancet. Studien viser at de som slutter å røyke før de fyller 40, vil unngå mer enn 90 prosent av risikoen for å dø av røyking. De som slutter før de er 30 år, unngår hele 97 prosent av den.

– Funnet vårt kan kanskje også være nyttig i tobakksforebyggende arbeid. Når vi vet at det er vanlig å tenke på å slutte i 25–30-årsalderen, kan det være effektivt å sette inn målrettede tiltak allerede da, sier Ingeborg Lund.

Bekrefter kreftsammenheng

Forskerne har også sett på sammenhengen mellom røyking og lungekreft. De kan bekrefte at det er en parallell utvikling – etter hvert som røyketallene har gått ned, har også forekomsten av lungekreft gått ned.

Røykingen blant menn var på topp rundt 1970, mens kvinnene nådde toppen omkring 20 år senere. Rundt år 2000 var forekomsten av lungekreft på sitt høyeste blant menn. Nå tror forskerne vi snart vil se det samme blant kvinner.

Toppen snart nådd for kvinner

– Fortsatt får stadig flere kvinner lungekreft. Men hvis vi tar utgangspunkt i en forsinkelse på rundt 20 år sammenlignet med menn, er det sannsynlig at toppen snart vil være nådd, sier Ingeborg Lund.

Da lungekreft var på topp blant menn, ble rundt fire av ti rammet. Ifølge forskeren vil andelen kvinner som rammes av lungekreft, sannsynligvis aldri bli like stor.

– Årsaken er at utbredelsen av røyking aldri nådde samme omfang hos kvinner som hos menn, forklarer hun.

Referanse:

Lund & Lund: Lifetime smoking habits among Norwegian men and women born between 1890 and 1994: a cohort analysis using cross-sectional data, BMJ Open 2014, Volume 4, Issue 10, doi:10.1136/bmjopen-2014-005539.

Heggspinnmøll – spøkelsestrær på frammarsj

Av Paal Krokene, Skog og landskap

Heggspinnmøll er en bladetende sommerfugl som kan gjøre mye ut av seg enkelte somre. Tidligere hadde den masseangrep kun på Østlandet, men de siste 10 årene ser møllet ut til å ha spredd seg nordover.

Mange steder i Sør-Norge er heggen enkelte somre dekket av et hvitt silkespinn. Ofte er hele stammen spunnet inn slik at trærne nærmest ser mumifiserte ut, andre ganger finner man små innspunne reir ute på kvistene. Det er heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) som er på ferde – en liten sommerfugl med et vingespenn på 20-25 mm. Heggspinnmøllet flyr midt på sommeren og legger egg på heggetrærnes kvister. Eggene klekker om høsten, og de ørsmå egglarvene overvintrer oppe i trekronene. Når våren kommer oppsøker de knoppene og eter bladene som er i ferd med å strekke seg. Senere på sommeren eter larvene på de utvokste bladene, beskyttet under et silkespinn som kan dekke kvister, greiner eller hele trær.

Heggspinnmøll har vært vanligst på Østlandet, og masseforekomster var inntil nylig bare registrert syd for Dovre. På 2000-tallet dukket det gradvis opp meldinger om innspunnet hegg også i Trøndelag, og under de siste storangrepene somrene 2006 til 2008 hadde Trøndelag like kraftige angrep som Østlandet. Sommeren 2007 ble heggspinnmøll registrert så langt nord som i Efjord i Ballangen kommune i Nordland, og dette er det nordligste funnet noensinne i Norge.

Heggen vokser spredt over nesten hele landet, helt nord til Hammerfest og høyt til fjells. Vertstreets utbredelse er dermed mye videre enn heggspinnmøllets, som trolig er begrenset av klimatiske forhold. Særlig ser lave vintertemperaturer ut til å være kritisk, siden de overvintrende larvene dør hvis temperaturen faller under -20 °C. Dersom vi får et mildere klima vil heggspinnmøll trolig fortsette å spre seg både nordover og oppover i høyden. Siden trærne som regel overlever selv kraftige angrep, og hegg dessuten har minimal økonomisk betydning, er det lite dramatikk i en slik utvikling.

 

Kjære Riksrevisjonen!

Jeg håper du har det bra. Jeg har det veldig bra, for jeg er så heldig å ha et forskningsopphold på UC Berkeley et år. Det er sykt gøy! Men møtet med California er mangfoldig., for eksempel når det gjelder møtet med byråkratiske prosesser. Eller ubyråkratiske prosesser. Uansett sender jeg deg en tanke både titt og ofte, Riksrevisjonen. For det er ikke alt som er like effektivt som i Norge for å si det forsiktig.

Vi befinner oss så å si i Silicon Valley, høyteknologiens høyborg. Likevel gikk det for eksempel ikke an å betale administrasjonsavgiften på universitet over nett. Først måtte jeg møte på et kontor for å vite hva jeg skulle betale. Betaling ble bare godkjent dersom jeg kom med en sjekk som jeg kunne kjøpe på postkontoret. Men etter å ha stått i kø vel og lenge viste det seg at postkontoret ikke tar norske kredittkort, så jeg måtte dra til en minibank og ta ut cash. Ny kø på postkontoret. Tilbake til det første kontoret og levere sjekken. Done. Ikke veldig effektivt. Jeg tenkte kanskje at det var hyggelig for deg å vite det, Riksrevisjonen, at systemet i Norge faktisk er veldig bra. Der kan USA ha noe å lære.

Men når det kommer til forskningen, Riksrevisjonen, der har vi noe å lære. Definitivt. Der er byråkratiet borte. Søkk borte. Her om dagen møtte jeg for eksempel en forsker som fikk noen resultater som var ganske uventede og veldig nye og som førte til en skikkelig fet vitenskapelig publikasjon. Og selvsagt resulterte det i en ny idé som opprinnelig ikke var i prosjektbeskrivelsen hans (hvis han i det hele tatt har en prosjektbeskrivelse da). Og dermed diskuterte han den nye idéen med forskerne rundt seg og noen foreslår å ta kontakt med Mary P. i en annen forskningsgruppe på et annet institutt for å høre om hun kan ha noe å bidra med. Hun tar med seg Michael B. fra sin gruppe og Karen L. fra en tredje forskningsgruppe. Og tro det eller ei, de inviterer inn en gjesteforsker (Ida S.) fra Norge som de ikke egentlig vet mye om, men som kanskje kan noe om dyr og presenterer resultatene for henne og inviterer henne til å bli med videre. Og så møtes alle og utveksler resultater og erfaringer og idéer om hvordan de sammen kan ta dette videre. NÅ. Med én gang! Ikke neste år. Ikke dersom man får et prosjekt (etter først å ha ventet på neste relevante utlysning fra Forskningsrådet, sendt søknad og til alt overmål fått tilslag). For dette er jo i utgangspunktet bare for å teste ut om ideen holder. Men det kan resultere i en publikasjon også. Og vet du hva, Riksrevisjonen? Ingen sukker og trekker seg fordi forskeren ikke tenkte på dette i fjorårets budsjettprosess (da resultatene ikke fantes enda). Ingen sier at dette må utsettes og planlegges for i neste års budsjett. Ingen spør om hvilket prosjekt timene eventuelt, dersom, hvis, så fremt, i fall man skal ta utfordringen, skal føres på. Ingen lurer på hvordan internfaktureringen skal organiseres. Her på UC Berkeley er nemlig internfakturering ikke eksisterende. Alle bare går inn i det, breddfulle av entusiasme, og bare gjør det. Er ikke det fantastisk kult, Riksrevisjonen? Det er tverrfaglighet så det holder. Det er inkluderende, kreativt, effektivt, morsomt, nyskapende og resultatorientert. Ikke rart at det blir bra! 

Men det er litt trist at denne måten å gjøre det på er ganske langt fra sånn det er i Norge. For der er det temmelig mange krav fra deg, Riksrevisjonen. Jeg vet at det er godt ment, men det gjør at ting blir litt for byråkratisk og dermed litt langsomt og ikke så tverrfaglig og antagelig mindre nyskapende og kreativt. Det er noe å tenke på, Riksrevisjonen. Fint om du kunne tenke ut noe lurt. Kanskje du kan diskutere det med noen departementer også? Og kanskje Forskningsrådet har noe smart å bidra med? Bare en tanke.

Ha det bra så lenge!

Hilsen Ida

For få elever velger yrkesfag – hvorfor er det slik?

- Elektrofaget har for eksempel fått en opptur de siste årene mens søkertallene til bygg og anlegg har gått ned som følge av arbeidsinnvandring og dermed endringer i lønns- og arbeidsvilkårene.

Hun viser til visse kommuner i Rogland, der ungdom med fagbrev kan gå rett ut i godt betalte jobber i industrien. Der velger to tredeler av ungdommene yrkesfag. I Oslo derimot, med et helt annet arbeidsmarked, velger bare én av tre yrkesfag. 

I 2008 søkte 37 prosent av Oslo-elevene seg til yrkesfaglige linjer. I 2014 gjorde 28 prosent det samme, ifølge tall fra Utdanningsetaten.

- Yrkesfag har fått et B-stempel

Ole Johnny Olsen er sosiolog og har forsket på yrkesfagenes status og endring gjennom tidene. Han forteller om mange stolte fagarbeidere som avlegger fagbrev og at mange egentlig er motiverte for en mer praktisk vei til arbeidslivet. 

- Men den rådende ideologien om at studiespesialisering er veien til vinnersporet, gir liten støtte til realisering av slike ønsker, sier han.

Dermed går han rett inn i det flere av forskerne mener er selve kjernen i problemet om yrkesfag – nemlig fagenes lave status. 

Halvor Spetalen forsker og underviser ved yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han mener at yrkesfagene har fått et B-stempel.

- Grunnleggende handler dette om en opplevelse av manglende status. Praksis har i lang tid har hatt lavere status enn teori. 

- Mer status å si at barna studerer jus enn kokkefag

Spetalen mener politikerne gjør seg selv en bjørnetjeneste når de snakker om at elever som sliter på skolen trenger mer praksis.

- Dermed blir praksis aktuelt bare for B-laget, de som ikke får til noe. Ingen liker å oppleve seg som et B-menneske, sier han. 

Det er heller ikke slik som mange tror, ifølge Spetalen, at lønnen er dårligere og arbeidsdagen mer slitsom. Det er helt feil at yrkesfag er en blindvei. 

- Men foreldre ønsker det beste for sine barn. Noe med prestisje, som de kan være stolte av å fortelle til andre voksne. Det gir mer status å kunne si at mitt barn studerer jus enn at barnet mitt er kokk, sier forskeren. 

Gammelt utstyr og dårlige rådgivere

Ann Karin Sandal, har forsket på overgangen fra ungdomsskole til videregående og yrkesfag, og mener at det negative synet på yrkesfag kommer til syne på flere områder i skolesystemet. 

Ikke minst når ressursene blir fordelt mellom fagdisiplinene.

- Mange skoler klarer ikke å henge med i den teknologiske utviklingen i arbeidslivet fordi utstyret er utdatert. Det er også lav rekruttering til yrkesfaglærerutdanningene og lite fokus på etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere, sier hun. 

Sandal viser til det såkalte Lærerløftet, som skal styrke lærernes kompetanse. Hun mener at yrkesfaglærerne heller ikke denne gangen er prioritert for kompetanseløft. 

Hun mener også at rådgivere og lærere på ungdomsskolen må ta sin del av skylden. 

- De har liten kunnskap og innsikt i yrkesfaglige program og yrkesliv, sier hun. 

Utkonkurrert av høyskolefag

Men kan det også være noe med selve yrkesfagene?

Til en viss grad, skal vi tro sosiolog Ole Johnny Olsen.

Han peker på at visse programområder, som salg og service, helse og oppvekst og helsefagarbeider, mangler god forankring i arbeidslivet. Lærefagene som skulle vært bærere av lærlingeordning og fagutdannelse har ikke blitt forankret i attraktive yrkeskategorier for rekruttering til fremtidsrettede fulltidsstillinger med gode karriere- og utviklingsmuligheter.

Ubrukelige lunger kan også redde liv

I mange land finnes det ikke nok lunger i forhold til den høye etterspørselen. I Norge venter 50 personer på nye lunger hvert år, og 20 prosent av dem dør i påvente av transplantasjon. 

Bare én av tre lunger blir i dag vurdert som friske og brukbare for organdonasjon og transplantasjon.

Ved hjelp av en spesialbygd hjerte- og lungemaskin kan nå lunger som tidligere ble sett på som ubrukelige, bli livreddende organer.

I et nytt forsøk ble 18 doble og fire separate lunger transplantert etter behandlingen i maskinen. 

Kirurgene tok ut lunger som normalt ville ha blitt forkastet og satte dem til overvåking i maskinen, som overvåket blodsirkulasjonen og andre funksjoner. 

Forsøkene ved Gøteborgs universitet viste at de fleste lungene begynte å fungere som normalt i hjerte- og lungemaskinen, og de ble vurdert av forskerne som brukelige til transplantasjon.

Lungene ble satt inn i 22 svært syke pasienter. 

 

Like gode som friske lunger

Lunger forkastes når donorene er for gamle, røykere eller om de har lungesykdommer. Det var slike lunger som allikevel kunne brukes til transplantasjon.

Forskerne sjekket de 22 pasientene opp mot andre som hadde fått lunger transplantert på den vanlige måten. Det viste seg at det ikke var forskjell på de to pasientgruppene når det gjaldt funksjon, antall komplikasjoner og overlevelse.

— Vår konklusjon er at metoden fungerer og at vi kan bruke den for å øke antall brukbare donerte lunger, sier Wallinder.

Referanse:

Wallander, Andreas: Ex Vivo Lung Perfusion – clinical and experimenttal studies, University of Gothenburg. Sahalgrenska Academy. Institute of Medicine. Department of Molecular and Clinical Medicine, 26. september 2014. 

Vanskelige valg rundt bruk av utestet ebola-medisin

Silje Lehne Michalsen (30) ble erklært frisk denne uken etter å ha blitt smittet av ebola-viruset på jobb for Leger uten grenser i Sierra Leone. 

Under pressekonferansen kom det frem at hun blant annet hadde blitt behandlet med det som kalles eksperimentell medisin, som ikke er godkjent i Norge ennå. 

Men før leger og behandlingsapparat starter en slik behandling, tar de en rekke valg, ofte vanskelige. De står overfor en dødelig sykdom, medisin som ikke er ferdig testet ut og som bare finnes i små mengder

Hordan tenker de som tar avgjørelsene?

Handlingstvangen i medisinsk behandling

Vi tok kontakt med Elling Ulvestad, professor og spesialist innen vaksinemedisin ved Det medisinske fakultet i Bergen. Han har lang erfaring fra vaksinerelatert forskning og epidemier, og har gjort seg noen tanker om ebola og hvilke valg vi gjør, både som myndigheter og behandlere.

– Jeg vil gjerne ta dere med på en tankerekke, sier Ulvestad.

– I all medisinsk aktivitet ligger det innbakt en form for handlingstvang. Målet er å hjelpe de syke. Men det er likevel ikke slik at det å gjøre noe alltid er  bedre enn ikke å gjøre noe, sier han. 

Forebygge eller behandle

 – Dersom det er nødvendig å handle, kan vi under en epidemi gjøre to ting. Vi kan gi vaksine for å forebygge sykdommen, eller vi kan gi et medikament til de som allerede er syke. På dette tidspunktet har vi ingen vaksine tilgjengelig, men vi har en type medisin, ZMapp, som har vist gode resultater i dyreforsøk. Bør denne medisinen brukes? spør Ulvestad.

Spørsmålet blir: Hva er sannsynligheten for å dø, gitt at pasienten er smittet? 

 –  Når det gjelder ebola, er sykdommen svært dødelig. Da må vi vurdere risiko ved bruk av utestet medisin opp mot å dø. På dette grunnlaget har WHO tatt et valg: både for å hindre dødsfall, men også i håp at epidemien kan stoppes.

- Riktig å bruke utestet medisin

Ulvestad synes det er vanskelig å svare enkelt på om han er enig i WHO sin avgjørelse. 

–  Vi vet ikke hvilken behandling som vil virke. Det er også en mulighet for at hvis helsepersonell gir behandling til en person som allerede er syk, kan pasienten bli verre. Tidligere i august ble det rapportert at en spansk prest som fikk medisin mot ebola, døde, mens to amerikanere som fikk samme medisin, ble friske.

Ulvestad poengterer at ingen på det nåværende tidspunkt kan si hva som er rett valg og hva som er feil.

– Vi kan også tenke tanken: Har vi noe medikament å bruke som vi tror kan virke, så bruk det. Fordi vi vil handle. Men dette er risikabelt. Vi vet nemlig for lite eller ingenting om bivirkningene av slike medikamenter. Vi vet også at 40 prosent faktisk overlever uten spesifikk behandling. Her blir det nødvendig å vekte risikoen av å gjøre noe opp mot risikoen ved ikke å gjøre noe, sier han.

Han vil allikevel konkludere med at WHO har gjort en riktig avgjørelse, altså å gjøre bruk av medisin som ikke er ferdig testet. De har vurdert risiko mot nytte og gjort et etisk valg, mener den norske forskeren.

Hvem skal få medisin?

– Men hvordan bestemme hvem som skal ha medisinen, den er et knapphetsgode og finnes bare i små mengder?

– Medisinen produseres ikke i Afrika, så de er avhengige av giverland. Både Canada og USA har sendt over en liten mengde til områdene som er rammet. Men så kan man spørre seg, skal medisinen reserveres for dem som behandler de syke, som en slags forsikring, eller skal den gis så langt den rekker til pasientene som allerede er syke?

Her finnes heller ingen enkle svar, ifølge professoren. 

- Sykdommen smitter gjennom kroppsvæsker. En del av forebyggende arbeid er å gi informasjon om hvordan befolkningen selv kan bidra for å hindre smitte. Men hvordan få fram kunnskapen til en befolkning med en helt annen kultur, som kanskje også er skeptisk til vestens metoder og handlinger? Det er en stor utfordring, sier Ulvestad.

Frykt for bioterror

Han forklarer at det ikke er noen interesse hos legemiddelfirmaene for å forske på en medisin mot ebola. Til det er sykdommen rett og slett for marginal. 

– Bakgrunnen for at USA har begynt å forske på medisin mot ebola, er ikke at sykdommen finnes i Afrika. Det handler om at viruset også kan isoleres og brukes i kjemisk krigføring. De er redd for bioterror. Den kunnskapen man sitter på i dag, har sitt utspring i militær forskning. Det er ikke legemiddelfirmaene som satser stort på denne forskningen, sier Ulvestad.

Han mener myndighetene i de rike landene i vesten har et etisk ansvar for å legge til rette for mer forskning. 

– Legemiddelfirmaene er ikke interessert i å bruke mye ressurser på medisin eller vaksine mot en sjelden sykdom som ebola. Det ligger lite fortjeneste med tanke på salg. Faktisk mener jeg at det er myndighetene i  rike land som nå bør vise ansvar gjennom bistandsarbeid, ved å gi midler til forskning. Vi har et etisk ansvar for at Afrikas befolkning skal ha mulighet for god behandling, mener professoren.

Viktig å ikke miste tillit i Afrika

–  Vil denne måten å håndtere utbruddet på – med å lempe på kravene om at medisinen ikke er ferdig testet ut – gjøre at vi lettere slakker på kravene i andre situasjoner?

– Så lenge vi stiller de viktige spørsmålene og tar valg på grunnlag av det, tror jeg ikke det er fare for at denne situasjonen blir førende for andre. Hver situasjon må håndteres forskjellig.

Ulvestad mener at data fra den eksperimentelle behandlingen som nå gjøres på noen få syke personer, bør bli en del av videre vitenskapelig arbeid.

– Data bør bearbeides. Men det er en lang prosess for å få godkjent og gjennomføre forsøk som holder vitenskapelig kvalitet. Kontrollerte forsøk innebærer blant annet bruk av kontrollgrupper. Da måtte vi gitt medikament og placebo til utsatte personer i nåværende situasjon. Det er for stor risiko, sier han.

Han tror heller ikke det er noen stor risiko for at afrikanere vil bli brukt i forsøk på en uetisk måte. 

– Nå handler det om å helbrede så godt vi kan og forebygge. Men vi kan ikke utelukke at afrikanere kan se på intervensjonen som et overgrep, spesielt hvis flere dør til tross for behandling. Da kan afrikanerne miste tillitt til de som prøver å hjelpe. Minskende tillitt vil kunne bli sykdommens onde, sier Ulvestad.