Resultatene av gjennomgangen er lagt fram av US National Academies of Sciences og tar for seg to tiår med forskning. Selv om det ikke ble funnet beviser på at det er farlig å spise slik mat, advarer rapporten mot risiko knyttet til resistens hos insekter og ugress.
– Vi gravde dypt i litteraturen for å se på dataene om genmodifiserte og tradisjonelle planter med friske øyne, sier Fred Gould, som har ledet komiteen som står bak gjennomgangen og rapporten.
Han innrømmer at både data og følelser rundt det kontroversielle emnet «har skapt et forvirrende landskap». Målet med den nye rapporten er å gi en uhildet oversikt, sier Gould.
Omfattende
Komiteen besto av over 50 vitenskapsfolk, som så på nærmere 900 publikasjoner der genmodifiserte egenskaper ved mais, soyabønner og bomull er omtalt. Disse utgjør brorparten av de kommersielle genmodifiserte avlingene hittil.
– Samtidig som komiteen er klar over at det er vanskelig på avsløre langsiktige skadevirkninger på helse og miljø, fant den ingen dokumenterte beviser for at det er noen forskjell i menneskers helserisiko mellom genmodifiserte avlinger og avlinger som er dyrket fram på tradisjonelt vis. Den fant heller ingen beviser for direkte årsaker til miljøproblemer, heter det i rapporten.
Sikkerhetstest
Komiteen tar likevel til orde for «sikkerhetstesting» av nye plantearter, «uavhengig av om de er utviklet ved genmodifisering eller tradisjonelle metoder». Det er viktigere å se på sluttproduktet enn prosessen, mener komiteen.
Insekter og ugress som utvikler motstandsdyktighet mot sprøytemidler trekkes fram som en kjent og alvorlig bekymring for landbruket.
Les forskning.nos gjennomgang av genmodifisert mat:
Blir det noen forskjell på undervisningen når læreren bruker digitale læremidler framfor papirbaserte? Og hvordan påvirker det lærerens rolle?
Dette har 15 skoleforskere undersøkt gjennom tre år. De har studert læremidler, hvordan de velges og hva som er i bruk. De har også gjennom systematiske observasjoner og videodata fulgt undervisningsforløp i samfunnsfag, engelsk, naturfag og matematikk over flere uker.
Forskerne stilte blant annet spørsmål om hvordan læremidlene benyttes, hvordan endres hverdagen som lærer når det er mer bruk av flere kilder og hva krever dette av lærere og elever?
Store forskjeller
Resultatet er 12 caserapporter fra fire ulike fag på tre trinn i grunnopplæringen, 5.–7. trinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring.
Forskerne peker på relativt store forskjeller mellom digitale og papirbaserte læremidler i grunnskolen og på videregående skole.
– Det kan virke som om skjermbaserte læremidler på 5.–7. trinn og i ungdomsskolen fremdeles framstår som papirbasert læremiddelkultur, mens det i videregående skole er en blandingskultur der særlig fag som engelsk og samfunnsfag har en stor bruk av digitale ressurser for læring, sier Øystein Gilje. Han er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.
Varierende grad av innflytelse
I analysene av spørreundersøkelsene viser det seg at innkjøp av læremidler avgjøres i stor grad av lærerne i fellesskap innenfor skolenes økonomiske rammer.
Grunnskolelærerne opplever mindre grad av innflytelse på dette feltet enn lærere i den videregående skolen. Forskerne ser også en tendens til at innkjøp av digitale læremidler flytter innflytelse mellom ulike nivåer, der skoleeiere vedtar innkjøp av lisenser i større skala innenfor den enkelte kommune og at gruppen med faglærere har mindre innflytelse over slike valg av digitale læremidler.
– Det kan være vanskelig å danne seg et bilde over hvordan skoler i dag velger digitale læremidler. Ikke minst er det stor usikkerhet om de digitale løsningene som skolelederne og skoleeierne velger å betale for, faktisk blir tatt i bruk av lærerne i hver enkelt klasse, sier Gilje.
Mye PowerPoint
Basert på observasjoner og flere hundre timer med videodata i de tolv casene har forskerne også sett nærmere på hvordan PowerPoint fungerer som verktøy i selve undervisningen. Selv om forskerne i sluttrapporten fremhever at den papirbaserte lærerboka fortsatt er sentral, har det skjedd tydelige endringer i skoleundervisningen.
– Framfor å henge seg opp i om digitale læremidler skal erstatte papirbaserte læremidler, er det de neste 10 til 20 årene viktigere å se hvordan papirbaserte og digitale læremidler kan kombineres i undervisningen i ulike fag, sier Øystein Gilje, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
De siste 15 årene har nesten alle norske klasserom fått en projektor, og lærere har fått sin egen PC. Funnene fra studien viser at læreres bruk av PowerPoint i mange tilfeller erstatter den undervisningsstrukturen som lærebøker og tavle har skapt i over 100 år.
– I helklasseundervisning, særlig på høyere trinn, er det stor bruk av PowerPoint-presentasjoner. Dette gjelder spesielt i fag som engelsk og samfunnsfag som vi har sett nærmere på.
– Det finnes lite eller ingen tidligere forskning i Norge på hvordan dette læremidlet, ofte egenprodusert av læreren, bidrar til å strukturere samtalene i denne delen av timene. Vi har funnet ut at disse presentasjonene er svært viktige for å strukturere timene, forenkle fagstoffet og skape engasjement.
Sammen med lærebok og utdelte ark som utdyper selve temaet eleven skal arbeide med og oppgaver, strukturerer PowerPoint samtalen i klasserommet i en undervisningsform som ifølge forskerne utgjør om lag halvparten av undervisningstiden i norske klasserom.
Nye verktøy krever ny veiledning
Den andre halvparten av tiden brukes til mer elevdrevne arbeidsformer. Denne delen kan bestå av gruppearbeid eller individuelt arbeid, ofte i det forskerne omtaler som «teknologitette» klasserom.
– Her tar elevene ofte i bruk ulike informasjonskilder. I flere tilfeller inneholder kildene forskjellig informasjon, noe som krever kritisk vurdering. Dette øker behovet for veiledning fra lærer, sier Gilje.
– Ofte er kildene laget som ressurser for læring, men ikke nødvendigvis som læremidler eller tilrettelagt for undervisning. Her har vi sett at elever møter utfordringer knyttet til å forstå oppgavene sjangermessig og hva slags tema arbeidet gjelder. I tillegg er det en utfordring for dem å forstå hvordan digitale hjelpemidler skal brukes for å løse oppgavene. Da må lærer inn og veilede på flere områder. På denne måten fremstår den nye læremiddelkulturen som kompleks. Nye verktøy gir muligheter i skolearbeidet, men stiller samtidig nye krav til lærerens veiledning, sier forskeren.
Gilje har forståelse for at det kan by på store utfordringer å velge læremidler – både for skoleeierne, skolelederne og ikke minst lærerne. For enkelte lærere vil det være naturlig å sikre seg gjennom stor bruk av papirbaserte læremidler. For andre vil det vært naturlig å prøve noe nytt i den blandingskulturen som har oppstått.
– Viktigere å kombinere enn enten eller
Forskeren mener det viktigste nå er å se på hva papirbaserte læremidler bidrar med for elevens læringsarbeid. På den andre siden er det viktig å vise fram eller visualisere hva digitale læremidler kan som er umulig med den tradisjonelle læreboken.
– Framfor å henge seg opp i om digitale læremidler skal erstatte papirbaserte læremidler, er det de neste 10 til 20 årene viktigere å se hvordan papirbaserte og digitale læremidler kan kombineres i undervisningen i ulike fag. Et slikt arbeid kan bidra til at både lærere og elever blir mer bevisste på hvordan de kan arbeide med ulike type kunnskap og informasjon i hvert enkelt fag, avslutter Gilje.
Kystvaktfartøyet «KV Svalbard» var nyleg arbeidsplass og heim for ei gruppe forskarar som prøver å finna svar på kva som skal til for å overleva eit skipshavari i Arktis.
– Cruisetrafikken i nordområda har auka sterkt dei siste åra og eit større havari i farvatnet rundt Svalbard er ikkje eit utenkeleg scenario, seier professor Ove Tobias Gudmestad ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO (International Maritime Association) har som mål at passasjerar skal kunna overleva i minst fem dagar på sjøen eller på isen ved hjelp av redningsutstyr som skal finnast om bord på cruiseskipet.
– Det er den tida det vil ta å nå fram til havaristen med tilstrekkeleg redningskapasitet, seier Knut Espen Solberg, doktorgradsstipendiat ved UiS.
Nære på
– Dei som er usikre på om dette er viktig å forska på, kan googla Maksim Gorkiy 1989, seier Erik Landa, som representerer Sjøfartsdirektoratet under ekspedisjonen.
Til alt hell var Kystvakta like ved med «KV Senja» då skipet med over 1500 passasjerar og mannskap om bord brasa inn i iskanten for full fart vest av Isfjorden på Svalbard. Andre forlis i isen rundt Sydpolen og i nord har vore nær ved å bli store katastrofar.
For å testa utstyret som er i bruk i dag blir forsøkspersonar plassert i ein overbygd livbåt og i ein standard redningsflåte 79 grader 30 minuttar nordleg breidde i det iskalde vatnet i Woodfjorden nordvest på Svalbard.
Medisinsk personell var til stades i begge fartøya og overvakt forsøkspersonane, som blei returnert til «KV Svalbard» når dei sjølv ønskjer det eller når dei medisinsk ansvarlege ber om det.
Realistisk
For å testa utstyret som er i bruk i dag, blei forsøkspersonar plassert i ein overbygd livbåt og i ein standard redningsflåte 79 grader 30 minuttar nordleg breidde i det iskalde vatnet i Woodfjorden nordvest på Svalbard.
Medisinsk personell var til stades i begge fartøya og overvaka forsøkspersonane, som blei returnert til «KV Svalbard» når dei sjølv ønskjer det eller når dei medisinsk ansvarlege ber om det.
– Læringa frå Svalbard-toktet vil bidra til å redusera risikoen ved havari og storulykker i polområda, seier Knut Espen Solberg.
– Forskingsprosjektet skal prøva å gje svar på om kor vidt det er realistisk at passasjerar og mannskap kan ta vare på seg sjølv i fem dagar etter brann eller havari i vente på hjelp, seier Solberg.
I løpet av toktet vart det gjennomført evakuering med redningsflåte og livbåt i ulike typar drakter og utstyr. Den fysiske og psykiske påkjenninga under evakuering og under langvarig opphald på sjøen er registrert og overvaka av medisinsk personell, som også har gjennomført samtaler med alle deltakarane i etterkant. Den innsamla informasjonen vil bli brukt i vidare forsking omkring overleving i kalde strøk.
– Ikkje uventa har den største utfordringa vore å halda seg varm på beina og unngå å bli blaut, seier Solberg.
Han meiner at ei lang rekke organisasjonar, etatar, selskap og institusjonar langt utover cruiseindustrien vil ha nytte av målingane og av intervjua som er gjort under forsøka.
Små barn blir sintere når du advarer dem om at skjermtida snart er over enn om du bare stopper den.
Det fant amerikanske forskere som ba foreldre om å følge med på barna sine i et par uker. Barna var mellom ett og fem år gamle – en del av dem altså midt i trassalderen.
Blir lei av skjermen
28 familier skrev dagbok der de beskrev i detalj hva barna brukte skjermen til, det være seg spill, tegnefilm eller noe annet. De merket seg også hvorfor og hvordan skjermtida ble avsluttet.
Det vanligste grunnen til å gå vekk fra TV-en, netttbrettet eller telefonen var at det skjedde noe annet, for eksempel at bilturen var over eller at en venn ringte på døra.
Den nest vanligste var at ungen mistet interessen. Det trodde foreldrene var ganske sjeldent, skal vi tro intervjuer med 27 andre familier. Men ifølge dagbokstudien skjedde det faktisk hver fjerde gang barna satt foran skjermen.
Noen ganger må foreldrene likevel gripe inn.
Husker raserianfallene
Slikt kan ende med sinne og tårer. Foreldrene trodde at barna ble mildere stemt hvis de var forberedt på at nettbrettiden snart var over. Men det virket motsatt.
Forskerne lurer på om det blir mer bråk med en advarsel nettopp fordi det er i situasjoner der foreldrene forventer krangling at de sier fra en stund før de skrur av skjermen.
En del av mekanismen kan være at foreldrene så ut til å ikke ha en helt realistisk oppfatning av hvor vanlig det var at sønnen eller datteren fikk et utbrudd.
Da forskerne intervjuet de 27 familiene, fortalte nesten alle foreldrene at barnet innimellom fikk et raserianfall eller nektet å avslutte, og flere enn én av tre foreldre svarte at det skjedde nesten hver gang.
Men dagbøkene til de 28 andre familiene avslørte at det som oftest gikk helt fint å avslutte uten dramatikk. Kanskje de ubehagelige episodene sitter lenger i hukommelsen, undrer forskerne.
Eller at det tross alt er ulike familier med forskjellige erfaringer i de to studiene.
Skylder på autoavspilling
Rutiner gjorde det lettere å avslutte. Barna stilte ingen spørsmål dersom de hadde klare regler om å skru av TV-en for eksempel når frokosten var klar.
Også teknologiske avbrudd godtok de uten å mukke, som at batteriet på smarttelefonen tok slutt. Et foreldrepar innrømmet at de lot som om et program poden hadde sett på ferie ikke ble vist i deres område. Da sluttet han å mase.
Forskerne foreslår derfor at de som lager teknologien legger til rette for en funksjon som gir barna beskjed om at tida snart er omme og deretter stanser automatisk. Det motsatte er ofte tilfelle i dag.
Mange av foreldrene mente at automatisk avspilling er en forbannelse som gjør det vanskeligere å stoppe. Strømmetjenester som Netflix spiller automatisk av neste episode av en serie dersom du ikke trykker på stopp.
Men noen få familiers erfaringer er neppe nok til å bygge en anbefaling på til verken småbarnsforeldre eller teknologiprodusenter. Funnene som presenteres på en konferanse denne uka, og er foreløpig heller ikke kvalitetssikret av andre forskere.
Mye handler om oljekrisa, når regjeringen nå reviderer budsjettet sitt for i år.
Et par forskningstiltak skal skape ny aktivitet på Sørlandet og Vestlandet. Men beløpene til mer forskning er – med ett unntak – ganske små.
Universitetene i Bergen og Stavanger, og Høgskolene i Bergen og Stord/Haugesund bør få 8,9 millioner kroner mer til studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning, foreslår regjeringen.
I tillegg får universiteter og høyskoler på Sørlandet og Vestlandet 15,9 millioner kroner mer til vitenskapelig utstyr.
På Jæren i Rogaland bør Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) få 18,5 millioner kroner til et moderne forsøksveksthus, foreslås det videre. Veksthuset skal erstatte det eksisterende veksthuset i Klepp, som er fra 1998 og lite egnet for fremtidsrettet forskning.
Regjeringen håper at satsingen skal gi økt konkurranseevne og vekst i plantenæringen.
Mer til oljeforskning
Den største forskningsbevilgningen som foreslås i revidert statsbudsjett 2016 går til Forskningsrådets program Demo 2000, som støtter teknologiprosjekter i olje- og gassnæringen. Regjeringen vil her bruke ytterligere 50 millioner kroner. Programmets samlede midler for 2016 øker dermed til 205 millioner kroner.
Demo 2000 gir støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter med inntil 25 prosent av kostnadene.
Ifølge nettavisen E24 handler dette i stor grad om at staten, sammen med seismikkselskapet PGS og Statoil, ønsker å utvikle en ny seismikkteknologi som er mindre miljøbelastende enn dagens løsninger. Ifølge E24 er håpet at teknologien skal bane vei for oljeleting i skjermede områder som Lofoten.
To skipsprosjekter
To skipsprosjekter bør få mer penger på statsbudsjettet i år, foreslår regjeringen.
Forskningsfartøyene våre skal vedlikeholdes og oppgraderes for 100 millioner ifølge statsbudsjettet 2016. I revidert statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke bevilgningen med ytterligere 20 millioner kroner.
Osebergskipet er også en av vinnerne i akademia på årets reviderte statsbudsjett.
Det handler om de fantastiske tregjenstandene fra skipet, som delvis ble ødelagt gjennom den tragisk dårlige konserveringsmetoden som ble brukt for 110 år siden. Nå vil regjeringen styrke redningsaksjonen «Saving Oseberg» med ytterligere 30 millioner kroner.
Fra konserveringen av Osebergfunnet for 110 år siden, da konserveringsmiddelet var alun. (Foto: KHM/UiO)
– Dette er en verdensarv vi må ta vare på og passe på for kommende generasjoner. Prosjektet skal hindre at verdensarven smuldrer opp, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under en styrt lekkasje fra budsjettet for en uke siden.
Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitet i Oslo skriver på bloggen sin at ekstrabevilgningen til Oseberg-konserveringen kommer som en stor lettelse.
Kritiserer manglende forskningssatsing
Hos fagforeningen Forskerforbundet er leder Petter Aaslestad kritisk til at regjeringen kutter 12 millioner kroner i midlene til de omfattende fusjonene mellom universiteter og høyskoler i Norge.
– Det er korttenkt av regjeringen å kutte i midlene til fusjonsprosesser, sier Aaslestad
– Slike kutt forsinker fusjonsprosessene. Omstillingsmidlene burde økes, ikke reduseres. Nå gjelder det for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen å følge reformen sin helt i mål. Setter han bremsene på, skyves bare problemene ut i tid, advarer Forskerforbundets leder.
Forskere ved Veterinærinstituttet har et debattinnlegg på forskning.no der de påpeker det de mener er faktafeil og unøyaktigheter i min kronikk. Hovedpoengene mine har de derimot ikke imøtegått.
Etter mitt syn er dette en avsporing av debatten rundt samfunnskostnader ved innføring av GMO.
Vi må alle betale kostnadene ved GMO til Norge
Hovedpoenget mitt er at Miljødirektoratet har anbefalt å godkjenne den genmodifiserte maistypen 1507 i Norge, selv om den ikke er bedre på noen slags vis enn vanlig mais.
Rent formelt har de anbefalt å ikke forby mais 1507, men i praksis betyr dette en godkjenning. Da vil det komme ekstra kostnader, og hvem er det som skal betale dette? Spørsmålet er selvsagt retorisk. Jeg forventer ikke at noen faktisk skal klargjøre dette siden svaret er opplagt og kanskje ubehagelig for noen. Det betyr ingenting hvilken institusjon i Norge som betaler for testingen; det er uansett skattebetalerne som til slutt må ta regningen for innførsel av GMO til Norge.
Mine kommentarer går på kostnader og samfunnsnytten, ikke på helserisiko av mais 1507. Det siste er en helt egen debatt som mange sikkert er kjent med, men som er for omfattende til å ta med i dette innlegget. Det ufravikelig faktum er at verken Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) eller EFSA vurderer kostnadene eller samfunnsnytten av GMO.
Noen som faktisk vurderer samfunnsnytten, etikk og bærekraft er Bioteknologirådet hvor Holst-Jensen selv er medlem. Deres konklusjon er krystallklar. Kristin Halvorsen, leder av rådet sier ”Den genmodifiserte maissorten 1507 innfrir ikkje krava til berekraft i genteknologiloven”.
De går faktisk enda lenger enn dette når de sier at flertallet i rådet mener 1507 “…ikkje bidreg til berekraftig utvikling og ikkje er samfunnsnyttig og etisk forsvarleg”. Klarere kan det neppe sies.
GenØk – Senter for biosikkerhet kommenterer på alle høringer om godkjenning av GMO til Norge og generelt mener vi at forskningen bak og dataene som sendes inn er for dårlig til å konkludere med at dette er trygt. Er det da utrygt? Nei, ikke nødvendigvis, men det hadde vært tillitvekkende om grunnlaget for beslutningene kunne forbedres. Dette er en debatt som jeg gjerne deltar i. På våre hjemmesider kan alle lese GenØk sine høringsuttalelser.
Jeg er enig i at spormengder ikke nødvendigvis kan regnes som positive prøver, men poenget mitt er ikke å debattere positive og negative prøver, men heller å vise til at 46 prøver på ett år ikke er så veldig mange. Jeg mener at dette antallet helt sikkert må økes. Subjektivt? Muligens, men neppe unøyaktig.
Ei heller er det unøyaktig eller udokumentert å påstå at det er helseskadelig å spise 1507 dersom den inneholder glufosinat-ammonium. Jeg tror ikke debattforfatterne mener noe annet heller, men det synes som om de ønsker å kaste en slags tvil over at 1507 kan inneholde glufosinat-ammonium. Man kan jo lure, er det mer eller mindre sannsynlig at det er rester av glufosinat-ammonium i planter som er laget for å tåle dette sprøytemiddelet, enn i vanlige planter som ikke tåler det?
Man kan synse mye om det, men svaret får man altså ved å bruke penger på å teste.
Kravet om at de produktene som ikke er merket med GMO, skal være GMO-fri, er ufravikelig. For å sikre dette må det selvsagt testes, og det er nettopp dette som er kjernen i debatten. Hvorfor vil forvaltningen ved Miljødirektoratet innføre denne maisen, som ikke tilfører samfunnet noen nytte, når vi vet at det kommer til å koste?
Det fins knapt et område i samfunnet eller i våre sosiale liv som er fri for datateknologi. En tilværelse uten internett er blitt et historisk kapittel – ingen som er født etter begynnelsen av 1990-årene har opplevd en verden uten internett.
Men datateknologi er også en teknologi som hjelper kriminelle å begå forbrytelser. De kan stjele identiteten din, lure deg til å utlevere følsom informasjon og spre informasjon og bilder om barna dine.
Disse forbrytelsene er i prinsippet de samme som de «klassiske», som tyveri, forfalskning, bedrageri og ulovlig gambling. Men skurkene er ikke lenger maskerte pistolmenn, men organisasjoner av usynlige og anonyme datakyndige som opererer i «cyberspace».
Og etterforskeren, nåtidens Sherlock Holmes, er ikke en mann med jernlogikk og usedvanlig deduksjonstalent, men et nettverk av datasystemer og høyt kvalifiserte teknologer.
Hvem vinner kappløpet?
Det er to steile fronter som står mot hverandre: avanserte organisasjoner av kyndige datakriminelle på den ene siden. Internasjonale institusjoner med høyt kompetente forskere, deriblant jurister og teknologer, på den andre.
Teknologien er det samme, men det er bruken og misbruken av den som skiller det gode fra den onde.
Etterforskning av datakriminalitet er en krevende prosess, der datakyndige jakter på andre datakyndige. Jakten er svært ressurskrevende, og selv med kompetente etterforskere kan politiet komme til kort, av ressursmessige årsaker. Det er ikke godt å si hvordan og når kappløpet ender, men det øker både i fart og dimensjoner.
Fristed for kriminelle
– Det finnes en rekke rettslige utfordringer når datakriminalitet skal bekjempes, sier jussprofessor Lee Bygrave ved Universitetet i Oslo.
– Det kan for eksempel være vanskelig å anvende eksisterende rettsregler på datakriminalitet, fordi reglenes begrepsbruk ikke følger raskt nok teknologiutviklingen, sier han.
Bygrave leder et forskningsprosjekt som skal «undersøke endringer i rettslige rammer for nettsikkerhet ved å fokusere på etablerte, nye og foreslåtte sikkerhetskrav rettet mot kritisk internettinfrastruktur og skytjenester»
Ny tid, nye dimensjoner
Datatidens kriminelle vet godt hvordan de kan utnytte fordeler av en verden der fysiske og virtuelle grenser er mye mer diffuse enn før. Ved hjelp av datateknologi kan en liten datakyndig gruppe utføre kriminelle handlinger av virkelig store dimensjoner.
De kan true et lands sikkerhet, forårsake økonomisk kaos, organisere terrorvirksomhet eller lamme viktige nasjonale nettverk. Men selv forbrytelser av mindre format, som identitetstyveri, mobbing og spredning av barnepornografi, er svært skadelig.
Lee Bygrave. (Foto: UiO)
– Omfanget av datakriminalitet kan man bare gjette; det er nemlig store mørketall på området, sier Bygrave.
Ifølge en undersøkelse utført av Næringslivets Sikkerhetsråd ble det i 2010 begått 23 500 datainnbrudd, uautorisert endring eller sletting av data.
– Men antall anmeldelser for samme periode og i de samme kategoriene var kun 218, forteller Bygrave.
Fiskere på tur
Et eksempel på databedrageri er nettbankbedragerier som blir gjennomført ved hjelp av avanserte dataprogrammer. Handlingen utføres av grupper, der medlemmene er spesialisert på ulike deler av operasjonen. Noen utvikler og oppdaterer skadevare, noen sørger for infisering og distribusjon av den og andre har ansvar for rekruttering av pengeinnkrevere.
Et annet eksempel som de fleste av oss kan utsettes for, er identitetstyverier. Kjernen av disse handlingene er at noen utgir seg å være noen andre. Det er ikke sjeldent å se e-post hvor avsenderen tilsynelatende er en velrenommert bank som har behov for å verifisere kundenes personopplysninger.
På dataspråk heter teknikken «phishing», og det er slett ikke sjelden at kriminelle får fisket opp opplysninger de er ute etter. Og slik kan de opptre med falsk identitet og disponere offerets bankkonti.
Slipper unna straffeforfølgning
En viktig utfordring er ulikheter mellom nasjonale regelsett om datakriminalitet. Til tross for økende harmonisering av forskjellige lands lovgivning på området, finnes det på global basis fortsatt betydelige forskjeller. Da er det ikke lett å slå ned på handlinger som foregår over landegrenser.
Det er blitt stadig vanligere at kriminelle flytter virksomheten sin til land der lovgivning er mindre streng og der det er lettere å unnslippe straffeforfølgning. Lov mot datakriminalitet er svært svak. Den er nesten fraværende for eksempel på Filippinene.
Her kan kriminelle operere ustraffet, for selv om de blir avslørt, blir de ikke utlevert til land med strengere lovgivning.
Jussens rolle i bekjempelsen
Jussen regulerer hvilke handlinger som skal regnes som datakriminalitet, hvordan slike handlinger skal etterforskes og hvordan handlingene skal straffes. Internasjonale konvensjoner og andre mellomstatlige avtaler er en viktig måte å samordne ulike regelverk.
De er også vesentlige for å lette samarbeid mellom politiet og påtalemyndighetene i forskjellige land.
Den viktigste internasjonale konvensjonen på området er Europarådets konvensjon om nettkriminalitet fra 2001. Konvensjonen etablerer et omfattende sett av regler for utforming av nasjonal politikk om datakriminalitet.
– Men i dagens internettalder er konvensjonen nå blitt «gammel», og det stilles stadig spørsmål om den er levedyktig i forhold til den teknologiske utviklingen.
– Det er dessuten reist spørsmål om konvensjonen opprettholder en hensiktsmessig balanse mellom interessen i bekjempelse av datakriminalitet på den ene siden og beskyttelse av grunnleggende menneskerettigheter og friheter på den andre siden, forteller Bygrave.
Forslag om å gjøre Norges lengste jernbane, Nordlandsbanen, utslippsfri «på gammelmåten», er reist fra flere hold opp gjennom årene. Dette vil si elektrifisering ved hjelp av stolper og luftledninger – «kontaktledning» som det heter på fagspråket, som erstatning for dagens dieseldrift.
Nå anbefaler forskningsdirektør Steffen Møller-Holst i SINTEF at vanlige eltog glemmes for denne strekningen, til fordel for batteri- eller hydrogentog.
Nylig la han og kollegaene siste hånd på en rapport som viser at nullutslipp på dieselstrekningene Nordlandsbanen, Røros-, Solør- og Raumabanen blir billigere både med hydrogen- og batteridrevne tog enn med vanlig elektrifisering eller bruk av biodiesel.
Batteritog drives fram som elbiler. Hydrogentog er også elektriske, men frakter med seg sitt eget kraftverk i form av brenselceller. Disse går på hydrogen, som lages mest miljøvennlig ved at elektrisitet spalter vann til hydrogen og oksygen.
I alt 50 hydrogendrevne persontog er bestilt i Tyskland. De første skal settes i drift allerede i 2018 og teknologien forventes å være klar for godstogdrift i første halvdel av 2020-årene.
Guide til beste totalløsning
På oppdrag fra Jernbaneverket har SINTEF vurdert ulike lav- og nullutslippsalternativer til dagens dieseldrift på de fire nevnte strekningene.
Basert på forventninger fra spesialister i inn- og utland angir forskerne både hva de ulike løsningene vil koste, i hvilken grad de vil innfri kommende miljøkrav og regelverk, hvor fleksible de vil bli og når de blir tilgjengelige.
– Summen av ekspertuttalelser vi har innhentet, er entydig, sier Møller-Holst, som har ledet utredningsarbeidet.
– Allerede før 2020 bør biodiesel erstatte diesel, som en mellomløsning. Tidlig på 2020-tallet vil batteridrift være mest attraktivt. Fra midten av 2020-tallet er det hydrogen som i størst grad vil innfri de samlede kravene som vil gjelde for godstog i framtidas jernbanenett.
Billigst alt i dag
Studien viser at besparelsen ved å droppe tradisjonell elektrifisering blir størst på Nordlandsbanen.
Slik elektrifisering er allerede vedtatt for de 120 kilometerne mellom Trondheim og Steinkjer. Så i denne sammenhengen vil «Nordlandsbanen» si strekningen Steinkjer – Bodø.
Alt i dag ville en batteri- eller hydrogenløsning mellom Steinkjer og Bodø ha kostet rundt 300 millioner kroner mindre per år enn elektrifisering med kontaktledning – og rundt 100 millioner kroner mindre enn bruk av biodiesel, ifølge rapporten.
Mot 2050 vokser besparelsen til nær 400 millioner kroner årlig sammenlignet med vanlig elektrifisering – og til rundt 200 millioner sammenlignet med biodiesel.
– Også av miljøhensyn er alternative nullutslippsløsninger å foretrekke på Nordlandsbanen. En kontaktledning gir visuell forurensning på fjellet og er sårbar for nedriving og ising vinterstid, sier Møller-Holst.
– Usikkert kostnadsbilde
Lise Nyvold er prosjektleder i Jernbaneverket. Hun påpeker på prinsipielt grunnlag at det er vanskelig å si noe sikkert om kostnader for vanlig elektrifisering før avtaler om elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen er på plass i løpet av det nærmeste året.
– I analyser vi har gjort i strategiarbeidet vårt, ser Nordlandsbanen ut til å komme overraskende bra ut i nyttekostanalysen for tradisjonell elektrifisering.
– Men før vi trekker endelige konklusjoner må vi ha et bedre grunnlag for å vurdere kostnadene enn vi hadde i disse analysene. Det samme gjelder kostnadsbildet for alternative energikilder, sier Nyvold.
Nye teknologier under modning
Studien forleder ingen til å tro at hydrogen kan tas i bruk i jernbanedrift over natta.
Den konkluderer riktignok med at hydrogenløsningen teknologisk sett er moden nok til å tas i bruk. Samtidig peker den på at erfaring fra bruk av hydrogen til jernbanedrift er svært begrenset, at levetiden for brenselceller er en utfordring, og at det i dag ikke finnes regelverk for hydrogendrift.
Men rapporten konkluderer med at alt dette forventes å være på plass innen 2025.
Høyere godskapasitet
Så hva bør da en jernbaneoperatør gjøre om det skal investeres i nytt materiell tidlig på 2020-tallet?
SINTEFs Steffen Møller-Holst svarer slik:
– Handler det om en lang strekning, kan operatøren for eksempel velge å vente noen år på hydrogentogene for å få høyere godskapasitet.
– For trass i ekspertenes forventninger om kraftig økning i batteriers energitetthet framover, viser studien at batterier vil kreve minst to vogner for å få godstog fram på Nordlandsbanen. Hydrogentanker og brenselceller, derimot, får plass i én vogn.
– Spennende funn
– Funnene er veldig spennende, sier pressesjef Thor Erik Skarpen i Jernbaneverket. – De gir oss viktig kunnskap når vi skal anbefale fremtidige løsninger for de banestrekningene som ikke har elektrisk drift i dag.
– Der det ikke er aktuelt å elektrifisere, fremstår hydrogenhybrid som en god løsning. Det er klimavennlig og kan bli en økonomisk gunstig løsning både for staten og for togselskapene.
– Økonomien i dette må ikke undervurderes. Diesel, også biodiesel, er dyrt for togselskapene. Strøm fra ledning er billigst for togselskapene. Men elektrifisering av alle de gjenværende banestrekningene innebærer store investeringskostnader for staten, sier Skarpen.
Artikkelen ble oppdatert 10.05.2016, klokka 10.01.
Da minibanker ble innført på slutten av 70-tallet, var de både billigere og bedre enn bankansatte. Ingen med vettet i behold vil i dag kreve minibanker fjernet for å få flere funksjonærer i arbeid. Det minibanken gjorde for bankfunksjonærene, vil den kunstige intelligensen gjøre for minst halvparten av dagens yrker.
Forskningen innen den kunstige intelligensen har gjort enorme fremskritt de siste årene og månedene. Den blir stadig bedre enn oss mennesker på flere og flere områder. Snart lærer den oss noe vi aldri vil glemme: Vi er alle utkonkurrert av kunstig intelligens.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal 10. mai inspirere til teknologisk omstilling av arbeidsmarkedet med konferansen ”Framtidens digitale hverdag”. Mens regjeringen ønsker å tilpasse oss, står de kunstige intelligens-robotene til Google og IBM klare for å ta over de samme jobbene.
Google utkonkurrerer yrkessjåførene
Den anerkjente professoren Moshe Vardi hevder at i løpet de neste tiårene vil mange analytiske og kreative yrker bli erstattet. På et prestisjetungt møte i Washington hevdet han at vi snart vil oppleve en arbeidsledighet på 50 prosent. Grunnen er at kunstig intelligens-teknikker har blitt så gode og står klare til å ta over arbeidsmarkedet.
Han er overhodet ikke alene om denne holdningen. Dette har de store IT-firmaene som Google, IBM og Microsoft forstått, og nå satser de stort.
Uken etter regjeringens framtidsrettede konferanse holdes utviklerkonferansen Google I/O. Der får vi kanskje en demonstrasjon av et av Google sine mange vidunderbarn, den selvkjørende bilen. Bilen, som er planlagt lansert i 2020, er proppfull av kunstig intelligens og spesielt en teknikk som kalles Deep Learning. Denne teknikken gjør ikke menneskelige feil og unngår farlige trafikksituasjoner.
En slik suksess vil drastisk redusere antall trafikkulykker, men på samme måte som minibanker gjorde bankfunksjonærer overflødige, vil den selvkjørende bilen bety kroken på døren for yrkessjåfører.
Deep Learning er teknikken alle forskere innen kunstig intelligens snakker om. Teknikken har kommet langt fra den spede begynnelse der den startet som simuleringer for å imitere den menneskelige hjernen.
Lenge ble den sett på som en middelmådig teknikk og et antatt feilspor i forskningen på kunstig intelligens. Men et enormt fortrinn lurte i teknikken. Deep Learning klarte nemlig å forbedre seg nesten bare ved å øke maskinkraften. Så lenge datamaskinene ble kraftigere, ble teknikken bedre.
Kunstig intelligens i maktdemonstrasjon
I februar var Deep Learning blitt så god at Google manet til kamp med brettspillet Go. Hendelsen førte til et gisp i forskningsmiljøet. Det kompliserte brettspillet har lenge blitt sett på som en hellig gral innen kunstig intelligens fordi antall mulige kombinasjoner er astronomiske, flere enn atomer i det kjente univers.
I ren maktdemonstrasjon utklasset den kunstige intelligensen stormesteren Lee Sedol med fire av fem seiere. Dette er veldig ulikt hvordan IBMs Deep Blue maskin slo Gary Kasparov i sjakk i 1997. Deep Blue regnet ut alle mulige løsninger og valgte den beste. I motsetning forsto Deep Learning spillet og kom med briljante uforutsette trekk, som Go-spillere forklarer som ”Guds berøring”.
Forskjellen på en robot som vinner i sjakk og Go er like stor som forskjellen mellom den lille gangetabellen og Einsteins relativitetsteori.
Å vinne i et spill som Go kan virke banalt for en utenforstående, men hendelsen er revolusjonerende. Spillet fungerte som en test på hva kunstig intelligens og Deep Learning med riktig innsats kan få til. Tilsvarende metoder vil bli brukt for å erstatte analytiske og kreative yrker, og slike har vi mange av her i Norge.
En undersøkelse bestilt av Det Hvite Hus viser at 83 prosent av lavtlønte snart står i fare for å bli byttet ut med maskiner. Det er lett å tenke at dette gjelder jobber med repetitive oppgaver som arbeid i hurtigmatkjeder eller på et lager, men den kunstig intelligensen har briljert langt utover dette.
I kontrollerte miljøer er kunstig intelligens flinkere til å diagnostisere enn leger og det viser seg at den også kan sy igjen etter kirurgiske inngrep. Intelligensteknikker har vist seg å være bedre til å rette engelskstiler enn lærere, og kan skrive nyhetsartikler som leserne av New York Times ikke klarer å skille fra tilsvarende artikler skrevet av deres egne journalister.
For få uker siden hevdet også en tekst skrevet av intelligensteknikken Deep Learning seg i en novellekonkurranse i Japan.
Revolusjonen har startet
Revolusjonen har allerede startet, nesten uten at Norge er med. Kunstig intelligens blir allerede i dag aktivt brukt av de store IT-firmaene langt utover kontrollerte eksperimenter. Aksjekjøp på amerikanske børser gjøres maskinelt, facebook bruker kunstig intelligens for å synstolke bilder for blinde, YouTube tekster filmer automatisk til bekymring for oversettelsesbyråer. I Singapore er hotellresepsjonister erstattet av roboter.
Slike fremskritt er bare starten på hva den kunstige intelligensen har av muligheter. Den vil erstatte og forbedre oss mennesker i produksjon, kirurgi, våpenindustri, militæret, forskning, undervisning og i mange flere yrker.
Skal vi bekymre oss over en kunstig intelligens som stjeler arbeidsmarkedet? Hvor er Norges satsnings på kunstig intelligens når Google og IBM sine roboter tar over? Norge kan også være med hvis vi tør å satse.
Da minibanker ble innført på slutten av 70-tallet, var de både billigere og bedre enn bankansatte. Ingen med vettet i behold vil i dag kreve minibanker fjernet for å få flere funksjonærer i arbeid. Det minibanken gjorde for bankfunksjonærene, vil den kunstige intelligensen gjøre for minst halvparten av dagens yrker.
Forskningen innen den kunstige intelligensen har gjort enorme fremskritt de siste årene og månedene. Den blir stadig bedre enn oss mennesker på flere og flere områder. Snart lærer den oss noe vi aldri vil glemme: Vi er alle utkonkurrert av kunstig intelligens.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal 10. mai inspirere til teknologisk omstilling av arbeidsmarkedet med konferansen ”Framtidens digitale hverdag”. Mens regjeringen ønsker å tilpasse oss, står de kunstige intelligens-robotene til Google og IBM klare for å ta over de samme jobbene.
Google utkonkurrerer yrkessjåførene
Den anerkjente professoren Moshe Vardi hevder at i løpet de neste tiårene vil mange analytiske og kreative yrker bli erstattet. På et prestisjetungt møte i Washington hevdet han at vi snart vil oppleve en arbeidsledighet på 50 prosent. Grunnen er at kunstig intelligens-teknikker har blitt så gode og står klare til å ta over arbeidsmarkedet.
Han er overhodet ikke alene om denne holdningen. Dette har de store IT-firmaene som Google, IBM og Microsoft forstått, og nå satser de stort.
Uken etter regjeringens framtidsrettede konferanse holdes utviklerkonferansen Google I/O. Der får vi kanskje en demonstrasjon av et av Google sine mange vidunderbarn, den selvkjørende bilen. Bilen, som er planlagt lansert i 2020, er proppfull av kunstig intelligens og spesielt en teknikk som kalles Deep Learning. Denne teknikken gjør ikkw menneskelige feil og unngåe farlige trafikksituasjoner.
En slik suksess vil drastisk redusere antall trafikkulykker, men på samme måte som minibanker gjorde bankfunksjonærer overflødige, vil den selvkjørende bilen bety kroken på døren for yrkessjåfører.
Deep Learning er teknikken alle forskernes innen kunstig intelligens snakker om. Teknikken har kommet langt fra den spede begynnelse der den startet som simuleringer for å imitere den menneskelige hjernen.
Lenge ble den sett på som en middelmådig teknikk og et antatt feilspor i forskningen på kunstig intelligensen. Men et enormt fortrinn lurte i teknikken. Deep Learning klarte nemlig å forbedre seg nesten bare ved å øke maskinkraften. Så lenge datamaskinene ble kraftigere, ble teknikken bedre.
Kunstig intelligens i maktdemonstrasjon
I februar var Deep Learning blitt så god at Google manet til kamp med brettspillet Go. Hendelsen førte til et gisp i forskningsmiljøet. Det kompliserte brettspillet har lenge blitt sett på som en hellig gral innen kunstig intelligens fordi antall mulige kombinasjoner er astronomiske, flere enn atomer i det kjente univers.
I ren maktdemonstrasjon utklasset den kunstige intelligensen stormesteren Lee Sedol med fire av fem seiere. Dette er veldig ulikt hvordan IBMs Deep Blue maskin slo Gary Kasparov i sjakk i 1997. Deep Blue regnet ut alle mulige løsninger og valgte den beste. I motsetning forsto Deep Learning spillet og kom med briljante uforutsette trekk, som Go-spillere forklarer som ”Guds berøring”.
Forskjellen på en robot som vinner i sjakk og Go er like stor som forskjellen mellom den lille gangetabellen og Einsteins relativitetsteori.
Å vinne i et spill som Go kan virke banalt for en utenforstående, men hendelsen er revolusjonerende. Spillet fungerte som en test på hva kunstig intelligens og Deep Learning med riktig innsats kan få til. Tilsvarende metoder vil bli brukt for å erstatte analytiske og kreative yrker, og slike har vi mange av her i Norge.
En undersøkelse bestilt av Det Hvite Hus viser at 83 prosent av lavtlønte snart står i fare for å bli byttet ut med maskiner. Det er lett å tenke at dette gjelder jobber med repetitive oppgaver som arbeid i hurtigmatkjeder eller på et lager, men den kunstig intelligensen har briljert langt utover dette.
I kontrollerte miljøer er kunstig intelligens flinkere til å diagnostisere enn leger og det viser seg at den også kan sy igjen etter kirurgiske inngrep. Intelligensteknikker har vist seg å være bedre til å rette engelskstiler enn lærere, og kan skrive nyhetsartikler som leserne av New York Times ikke klarer å skille fra tilsvarende artikler skrevet av deres egne journalister.
For få uker siden hevdet også en tekst skrevet av intelligensteknikken Deep Learning seg i en novellekonkurranse i Japan.
Revolusjonen har startet
Revolusjonen har allerede startet, nesten uten at Norge er med. Kunstig intelligens blir allerede i dag aktivt brukt av de store IT-firmaene langt utover kontrollerte eksperimenter. Aksjekjøp på amerikanske børser gjøres maskinelt, facebook bruker kunstig intelligens for å synstolke bilder for blinde, YouTube tekster filmer automatisk til bekymring for oversettelsesbyråer. I Singapore er hotellresepsjonister erstattet av roboter.
Slike fremskritt er bare starten på hva den kunstige intelligensen har av muligheter. Den vil erstatte og forbedre oss mennesker i produksjon, kirurgi, våpenindustri, militæret, forskning, undervisning og i mange flere yrker.
Skal vi bekymre oss over en kunstig intelligens som stjeler arbeidsmarkedet? Hvor er Norges satsnings på kunstig intelligens når Google og IBM sine roboter tar over? Norge kan også være med hvis vi tør å satse.
