Manglende rutiner og dårlige dataverktøy kan føre til at svært mye av offentlige digitale dokumenter går tapt.

Det vil Arkivverket stoppe med å utvikle et standardisert og automatisert elektronisk arkiv for stat og kommuner. Da skal alle beslutninger og vedtak bli lagret på forsvarlig vis, samtidig som informasjonen blir tilgjengelig for nye digitale tjenester og deling på tvers av siloene i offentlig sektor.

9 av 10 forsvinner
– Behovet for en felles lagringsform er stort. Våre beregninger anslår at mindre enn 10 prosent av bevaringsverdig arkivmateriale fra perioden 1985 til 2014 er bevart i digitale sikringsmagasin, sier avdelingsdirektør Gunnar Urtegaard. Han leder avdeling for bevaring og tilsyn hos Arkivverket.

Arkivverdig materiale betyr blant annet konkrete vedtak som berører enkeltpersoner.

Avdelingsdirektøren betegner situasjonen som dramatisk.

– Vi ser at det brukes mange ulike systemer med til dels tungvinte rutiner for lagring, som ikke følges opp. Og mangel på oppgradering av lagringsmedier fører til at data går tapt når diskene blir ødelagt. Så her handler det om rettssikkerheten til innbyggerne, sier Urtegaard.

Mye å spare
Løsningen kan altså bli et såkalt eArkiv.

Prislappen er grovt beregnet til 72 millioner kroner over fire år. Gevinstene er usikre og beregnet til mellom 430 millioner kroner og 1,5 milliarder kroner frem til løsningen er fullt utbredt i 2034.

Det kommer frem i en rapport utarbeidet av IT- og konsulentselskapet Soptia Steria på oppdrag for Arkivverket.

Bedre og billigere
Det elektroniske arkivet er tenkt å bli en såkalt felleskomponent for offentlige digitale løsninger. Den vil være en infrastruktur som fungerer mot statlige og kommunale sak-, arkiv- og fagsystemer.

Arkivering skjer automatisk etter felles regler. Hvis arkiveringsrutinene ikke følges får saksbehandleren automatisk beskjed om «regelbruddet» og må korrigere.

Løsningen skal bruke Noark som standard, og kildekoden skal deles. Det skal gi billigere løsninger med bedre kvalitet.

– Gjennom å gi ut Noark-kjernen som utvikles i forbindelse med eArkiv, kan det frie markedet eller arkivskapere som lager fagsystemer, benytte denne kjernen i sitt arbeid. Dette vil være med på å heve kvaliteten på arkivtjenester gjennom at både arkivskapere og det frie markedet kan bruke mer ressurser på de verdiøkende aspektene og innsamlingen av arkivverdig materiale, ettersom de ikke bruker ressurser på å utvikle en Noark-kjerne, heter det i rapporten.¨

Les også: Noark ble endelig godkjent

Mer moderne
I dag mottar Riksarkivet materiale fra forvaltningen på manuelt vis og lagrer det i digitalt sikringsmagasin. Målet er mer datadrevet løpende uthenting av informasjon som skal lagres i et mer moderne datasenter.

Målet er et mer moderne datasenter med informasjon på disker og andre mer tilgjengelige medier.

På den måten kan eArkiv etter hvert brukes som en sentral tjeneste for offentlige virksomheter.

Private skyleverandører
Det gir også muligheter for private leverandører av skytjenester. Loven krever at arkivlagre skal være på norsk jord, mens holdningen er at man ikke har kontroll på hvor i verden skyleverandørene legger informasjonen.

En felles standard for eArkiv vil inneholde krav om at loven følges.

– Et eArkiv som nasjonal felleskomponent vil sikre at arkivverdig materiale lagres og sikres umiddelbart i Norge.

Dette kan gjøre det enklere å diskutere bruk av skytjenester for fagsystemer og arkiv, ut fra den vurderingen at man sikrer dataene på norsk jord gjennom eArkiv, skriver Sopra Steria i sin rapport.

Hele rapporten kan du lese her.

Søker om penger
Nå ligger ballen hos Kulturdepartementet.

– Vi foreslår at det bevilges penger til dette arbeidet i statsbudsjettet for 2016, sier avdelingsdirektør Gunnar Urtegaard til digi.no.

Arkivverket ser for seg at man starter i det små ved at noen få statlige etater blir med i en fullskala pilot fra neste år.

Flere har allerede meldt sin interesse.

Både Mattilsynet, IT- og servicepartner i Skatteetaten, Riksantikvaren og private Visma kan være aktuelle. Oljedirektoratet og NAV tygger også på ideen, og det er kommet signaler fra kommunal sektor.

Ottawa (NTB-Reuters): Canadisk etterretning driver massiv overvåking av internett, viser en rapport som er lekket av den amerikanske avhopperen Edward Snowden.

Ifølge rapporten tapper og analyserer Communications Security Establishment (CSE) i Canada opptil 15 millioner datafiler daglig, som et ledd i et globalt overvåkingssystem som går under navnet Levitation.

Ved hjelp av dette systemet driver Canada massiv overvåking av internettrafikken til og fra land som USA, Storbritannia, Brasil, Tyskland, Spania og Portugal, viser rapporten som CBC News og nettavisen The Intercept har fått tilgang til.

Brasil protesterer
Brasilianske myndigheter, som i 2013 gikk hardt ut mot USA etter Snowdens avsløring av at amerikanerne hadde avlyttet president Dilma Rousseff, reagerer sterkt på virksomheten til canadisk etterretning.

– Brasil tar avstand fra all uautorisert spionasje mot utenlandske tjenestemenn, heter det i en kunngjøring fra brasiliansk UD.

CSE tilsvarer USAs National Security Agency (NSA) og overvåker alle former for data- og telekommunikasjon. Etterretningsorganisasjonen har ikke anledning til å spionere på canadiske statsborgere eller bedrifter.

Samarbeid med USA
Canada inngikk i 1941 et formelt etterretningssamarbeid med USA og sluttet seg i 1948 også til den såkalte UKUSA-avtalen om etterretningssamarbeid der Storbritannia, Australia og New Zealand også deltar.

Gjennom avtalen forpliktet Canada seg til å drive signal-etterretning (Sigint) på vegne av USA.

I tillegg har CSE opp gjennom årene drevet kommunikasjons-etterretning (Comint) og Elektronisk etterretning (Elint), med avlytting av utenlandske ambassader i Ottawa som en av sine oppgaver.

Det antas også at CSE har vært sterkt involvert i NATOs overvåkingssystemer til sjøs. (©NTB)

I likhet med mange andre store teknologiselskaper har også Samsung Electronics publisert sine viktige kvartalstall i natt.

Selskapet, som har slitt med fallende smartmobilsalg den siste tiden, er ikke friskmeldt enda. Deres fortjeneste i siste kvartal falt med 36 prosent sammenlignet med året før, og utgjør 4,87 milliarder dollar. Inntektene falt med 11 prosent.

Det er mobilavdelingen som fremdeles sliter, med en fortjeneste som er 64 prosent lavere enn året før. Samsung trekker frem Galaxy Note 4 som et lyst punkt i siste kvartal, og forteller at de i løpet av perioden solgte 95 millioner mobiler til forhandlere, derav rundt 70 prosent er dyrere smartmobiler. Man kan regne seg frem til at dette betyr rundt 71 til 75 millioner solgte smartmobiler, noe som er et tilsvarende tall til Apples 74,5 millioner telefoner i løpet av siste kvartal.

Samsung ser uansett lysere på 2015 – voksende markeder som Kina og India trekkes frem som svært viktige, sammen med ytterligere utrulling av LTE-nettverk. Samsung lover også nye materialer, nye design og nye funksjoner i sine mobiler, som vil hjelpe dem å skille seg ut fra konkurrentene.

Selskapets avdelinger for komponenter som prosessorer og minne gjør det godt. Minneleveransene er høye takket være vekst i servermarkedet og gode pc-tall. Samsung vil trolig også levere prosessorer til flere smartmobiler i løpet av året, det er blant annet tegn på at årets iPhone vil i hovedsak bruke Samsungs teknologi.

Amazon Web Services er allerede omfattende, og leverer en lang rekke produkter for nettskybasert lagring, databaser og andre løsninger. Nå skal epost bli det nye satsingsområdet, og det er bedriftsmarkedet som er målet.

Produktet heter WorkMail og skal tilby epost og kalenderverktøy for bedriftskunder. WorkMail handler i hovedsak om backend-tjenester som ikke skal være synlige for sluttbrukeren. Faktisk vil brukere kunne benytte seg av eksisterende klienter som Outlook, mens all håndteringen av eposten skjer hos Amazon.

Ifølge Wall Street Journal, som omtaler den nye løsningen, føler Amazon at brukerne i dag er ikke fornøyd med epost-løsninger de bruker. De er stort sett dyre og kompliserte, mener markedssjefen for Amazon Web Services, Alan Selipsky.

WorkMail skal basere seg på to poenger: Enkelthet og sikkerhet. I og med at man vil kunne bruke klienter man kjenner, er det den usynlige deler av teknologien som Amazon vil erstatte, delen som i dag stort sett domineres av Microsoft og Exchange.

Kryptert
Når det gjelder sikkerhet, vil Amazons nettverk kryptere all eposten, i tillegg til at epost-innholdet kun lagres i forhåndsdefinerte geografiske regioner. Dette skal tilfredsstille spesielt europeiske selskaper som er opptatt av personvern.

WorkMail skal koste selskapene fire dollar per innboks, noe som er relativt tilsvarende prisingen til Microsoft eller Google, men disse selskapene tilbyr gjerne flere tjenester.

Amazon vil på sin side tilby delte innbokser, delte kalendre og globale adressebøker for hele selskapet, pluss andre funksjoner, skriver Forbes.

Wall Street Journal siterer likevel flere analytikere og potensielle brukere som ikke ser nødvendigheten med WorkMail, da Office 365 og Google Apps for Work er solide valg.

WorkMail skal imidlertid lanseres først i andre kvartal 2015, så selskapet har tid på seg til å vise hva tjenesten er god for.

I november i fjor gikk Svein Lerkerød av som administrerende direktør i Datametrix, en stilling han hadde hatt i 19 år. Siden da har salgsdirektør Jostein Kirkerød fungert som midlertidig toppsjef.

Men i går ettermiddag kunngjorde selskapet at erstatteren er klar. Ny administrerende direktør er Eivind Hauglie-Hanssen (48), som kommer fra stillingen som daglig leder i kommunikasjons- og mobilutstyrsleverandøren Mobizz – en stilling han har hatt siden 2012.

Ifølge Datametrix har han tidligere hatt ulike lederstillinger i Intelecom Group og Nexans Distribusjon.

– Jeg er både stolt og ydmyk over å få jobbe med en svært kompetent organisasjon. Datametrix har hatt eventyrlig vekst de siste årene, og jeg går til jobben med stor respekt for det arbeidet som er gjort for å posisjonere Datametrix i et krevende marked, sier Hauglie-Hanssen i en pressemelding.

Styreleder i Datametrix, Marina Lønning, sier hun er glad for at Hauglie-Hanssen har takket ja til stillingen.

– Datametrix skal fortsette å vokse og oppnå en lønnsom vekst, og vi er glade for å ha fått på plass en ny leder. Hauglie-Hanssen har lang erfaring fra IKT-bransjen og de egenskapene som trengs til å lede Datametrix i tiden framover. Jeg ser fram til å samarbeide med ham, sier Lønning.

Hauglie-Hanssen starter i stillingen den 4. februar.

San Francisco (NTB-AFP): Facebook hadde et overskudd på 5,4 milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor. Det er en økning på 33 prosent sammenlignet med samme kvartal året før.

Flere medlemmer samt større reklameinntekter bidro til økningen, melder Facebook i sin kvartalsrapport, som ble lagt fram onsdag.

Omsetningen i fjerde kvartal i fjor var på 30 milliarder kroner, en økning på 49 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2013.

Det sosiale mediet har nå 1,39 milliarder aktive brukere som minst en gang i måneden leser og skriver statusoppdateringer, deler og kommenterer. Det er en stigning på 13 prosent fra året før. Økningen skjer i særlig grad blant brukere som besøker tjenesten med mobile enheter. (©NTB)

Symantec kunngjorde i går at de nye navnet den delen av selskapet som nå skilles ut som et eget selskap, er Veritas Technologies Corporation. Mens Symantec i framtiden skal fokuser på sikkerhet, skal Veritas fokusere på informasjonshåndtering. Oppdelingen av Symantec ble kunngjort i oktober i fjor.

– Veritas forblir et sterk varemerke med en enorm kapital hos våre kunder, partnere og ansatte. Etter nøye ettertanke var navnevalget enkelt for vår informasjonshåndteringsvirksomhet, sier Michael A. Brown, president og CEO i Symantec, i en pressemelding.

Selskapet vil tilby blant annet program- og maskinvare innen sikkerhetskopiering, lagring, klynger, arkivering og katastrofegjenoppretting.

Denne delen av Symantec genererte i regnskapsåret 2014 en omsetning på 2,5 milliarder dollar i et marked som ifølge Symantec er på totalt 11 milliarder dollar og i vekst.

Japanske Nikkei skriver at Sony kommer til å kutte ytterligere 1000 stillinger fra sin mobilavdeling, i et nytt forsøk på å redde segmentets økonomi.

Kuttene skal gjelde først og fremst selskapets europeiske og kinesiske kontorer.

Nedbemanningen kommer i tillegg til kuttene som ble kunngjort i oktober i fjor, og som da også omfattet 1000 stillinger, i hovedsak i mobilavdelingen til Sony.

Alt i alt skal planen være å redusere arbeidskraften i selskapets mobilavdeling til 5000 ansatte innen mars 2016. Dette er en reduksjon på 30 prosent.

Det ventes at Sony vil bekrefte kuttene når de legger frem sine kvartalstall den 4. februar.

Det er ingen hemmelighet at Sony har hatt store problemer med sine smartmobiler, som til tross for god mottakelse har vært under knallhardt press fra Apple, Samsung og rimelige kinesiske modeller.

Målet er at mobilavdelingen til Sony skal tjene penger innen 2016, men i mellomtiden forventes det tap. Man regner med at avdelingen vil vise til et tap på rundt 200 milliarder yen i dette finansår, og fortsatt tape penger neste finansår. Det anslås også at antallet solgte smartmobiler dette finansåret vil ligge på 41 millioner enheter, ni millioner mindre enn det opprinnelige målet.

Sony-sjefen Kaz Hirai har allerede snakket om at selskapets TV- og mobilavdelinger vil måtte drives «med forsiktighet» i tiden fremover, mens spillkonsoll- og kameraavdelingene til Sony gjør det godt.

I går kunngjorde sikkerhetsselskapet Qualys oppdagelsen av en kritisk sårbarhet i GNU C Library (glibc), et bibliotek som benyttes i svært mye programvare, både til Linux og andre operativsystemer. Sårbarheten skyldes en buffer-overflytsfeil i funksjonen __nss_hostname_digits_dots(). Sårbarheten er tilgjengelig både lokalt og via nettverk via gethostbyname*()-funksjonene i biblioteket og har fått navnet «GHOST», en forkortelse av «gethost*»-navnet.

Qualys har studert sårbarheten nærmere og utviklet et fungerende konseptbevis som via e-postserveren Exim omgå all beskyttelsestiltak på både 32- og 64-bits systemer. Selskapet vil utgi angrepskoden som en modul til Metasploit i nær framtid.

Ifølge sikkerhetsvarselet fra Qualys skal sårbarheten ha blitt innført glibc i versjon 2.2, som ble utgitt den 10. november 2000.

Kom i 2013
Det spesielle med dette tilfellet, er at en sikkerhetsfiks har vært tilgjengelig siden 21. mai 2013, da glibc-2.18 ble utgitt. Problemet er bare at feilen ikke har blitt ansett som en sikkerhetstrussel før nå, noe som innebærer at flere av de stabile Linux-distribusjonene med langsiktig support, for eksempel Debian 7 (wheezy), Red Hat Enterprise Linux 6 & 7, CentOS 6 & 7, samt Ubuntu 12.04, ikke har blitt oppdatert.

Mange av de mer ordinære Linux-distribusjonene har derimot blitt oppdatert for lenge siden.

Den offisielle avsløringen av sårbarheten skjedde samtidig som at de berørte distributørene skal ha kommet med sikkerhetsfikser. Men ifølge Qualys skal noe informasjon om sårbarheten ha lukket ut noen timer i forveien.

Mislyktes
I en senere melding opplyser Qualys at selskapet har forsøkt å utnytte sårbarheten via mye annen utbredt programvare, inkludert Apache, Dovecot, MySQL, nginx, Samba og Sendmail. Men selskapet har ikke lykkes i å utløse overflytsfeilen via disse.

Mer informasjon om sårbarheten finnes her.

Omstart?
Fordi Qualys planlegger å utgi sårbarheten så snart selskapet mener at minst halvparten av de berørte maskinene har blitt patchet, bør man installere sikkerhetsoppdateringen så snart som mulig.

Det er dog ikke nok å installere oppdateringen. Alle kjørende prosesser som benytter biblioteket må restartes. For mange vil det enkleste og sikreste være å restarte hele systemet. Digi.no kjenner til at minst ett norsk webhotell varslet kundene om en omstart av maskinparken i natt.

Microsofts nye og lovende nettleser, med kodenavn Spartan, vil være en del av Windows 10. Det vil være en lett, raskt og stabilt alternativ til Internet Explorer (som fortsatt vil leveres i noen konfigurasjoner for å sørge for optimal kompatibilitet), som kvitter seg med mye av baggasjen fra IE-tiden.

I tillegg til å være en lettvekter-nettleser skal Spartan også ha en del unike funksjoner. Først og fremst muligheter til å notere direkte på nettsider med berøring eller tekst, sende disse som utklipp til kolleger, som da kan komme med tilbakemeldinger. Den digitale assistenten Cortana vil også være en integrert del av søkeprosessen.

Nå bekrefter Microsoft at Spartan også vil støtte utvidelser, på lik linje med Chrome og Firefox. Internet Explorer 11 støtter såkalte add ons, men de er langt fra så funksjonelle som utvidelser i øvrige nettlesere.

#AskIE @The_Grand_User Still building our plan for extensions, but we’ll share more once we have details. https://t.co/EZhzwtsd37

— IE Dev Chat (@IEDevChat) January 27, 2015

Det foreligger lite informasjon ellers – Microsoft bekreftet bare at de jobber med støtte for utvidelser i Spartan via en twitter-melding.

Via uoffisielle kilder har det imidlertid vært snakk om at Spartan vil kunne støtte Chrome-utvidelser. Dette er ikke blitt bekreftet.

I tillegg til det har Spartan-teamet uttrykt interesse for å bringe nettleseren til Windows 7. Her er ingenting bekreftet, fokuset er på Windows 10 og å få brukerne til å oppgradere, men teamet sier at de vil se på behovet for Windows 7-versjonen.

#AskIE @Anamewithaguy Spartan is currently targeted at Win10. We’re focused on getting ppl upgraded (free) but will watch Win7 demand

— IE Dev Chat (@IEDevChat) January 27, 2015

Hvorvidt Spartan vil komme til andre plattformer enn Microsoft sine er for tidlig å si.

Spartan er dessverre ikke tilgjengelig for Windows 10-testere enda, men skal slippes i løpet av noen måneder.