Apple presenterte sine kvartalstall i natt, og de er imponerende.

Selskapets forrige kvartal var deres beste noensinne, med 74,6 milliarder dollar i inntekter, godt over hva selskapet selv hadde forventet.

Sammenlignet med samme kvartal ett år tidligere utgjør det en vekst på 30 prosent, sa Apple-sjefen Tim Cook. Apples egne forventninger lå på rundt 63,5 milliarder, og Wall Street hadde ventet inntekter på 67,50 milliarder dollar.

Ikke nok med dette, selskapets profitt lå på 18,4 milliarder dollar for kvartalet, noe som skal være det største for noe selskap, noensinne.

Det er, ikke overraskende, iPhone som er den store vinneren. 74,5 millioner iPhone-modeller ble solgt i løpet av kvartalet, 21,4 millioner iPad-modeller og 5,52 millioner Mac-maskiner.

I samme kvartal i forrige finansår ble det solgt 52 millioner iPhone-modeller og 4,8 milioner Mac-maskiner, så begge kategoriene har vokst merkbart. iPad-salget faller imidlertid, fra 26 til litt over 21 millioner. Det er heller ingen stor overraskelse, det har ofte blitt omtalt at nettbrett-interessen er fallende.

Kina er blitt et lyst punkt for selskapet, med 16,14 milliarder dollar i inntekter, 70 prosent mer enn i forrige finansår.

Det er også verdt å merke seg at iPod-tallene ikke lenger rapporteres, og de er blitt en del av en «øvrig»-kategori som inkluderer Apple TV, Beats og vil også inkludere kommende Apple Watch.

Når det gjelder Apple Watch har Tim Cook nå bekreftet at salget av smartklokken vil starte i april i år.

Den etter hvert nokså aldrende Apple TV har for øvrig solgt i fem millioner eksemplarer siden april i fjor, og totalt er salget av enheten på 25 millioner.

Tim Cook ville ikke avsløre fordelingen mellom iPhone 6 og 6 Plus, bortsett fra å nevne at noen territorier har tydelige preferanser for den ene eller den andre modellen. Cook sier også at iPhone 6-modellene fikk flere Android-brukere til å bytte over til Apple enn på lenge. Apple-sjefen mener at det er fortsatt mye rom for iPhone å vokse. Det totale antallet solgte iOS-enheter siden 2007 skal nå for øvrig være på en milliard.

Strømmetjenesten Netflix skriver i sin teknologiblogg om at de planlegger en omfattende overhaling av strømme-arkitekturen som gjør at millioner kan benytte seg av den allerede ganske så velfungerende funksjonaliteten.

Den underliggende arkitekturen hos Netflix fokuserer på tre elementer som kombinert skal sørge for en sømløs og funksjonell tjeneste.

Systemet skal først måtte huske alt abonnenten har sett på så lenge deres abonnement varer. Disse dataene driver forslagsalgoritmene til Netflix, samt oversikten over nylig sett innhold. Det er disse dataene som også sørger for eventuelle fremtidige innkjøp og andre nyheter.

Det andre punktet er å alltid huske hvor abonnenten har stoppet å se på en film eller episode. Dette skal gjelde uansett enhet.

Det tredje er mest relevant for de som deler abonnement med andre familiemedlemmer – systemet er nødt til å vite hva som blir sett på samtidig.

Dagens Netflix bruker en eldre databaseløsning som ble utviklet for å levere lavest mulig forsinkelse og håndtere millioner av medlemmer. Denne løsningen har jevnlig blitt skalert oppover i løpet av de siste tre årene. Systemet har oversikt over alle aktiviteter til medlemmene og kan reagere på disse i sanntid. Tjenesten bruker Cassandra-arkitekturen som i hovedsak tar seg av primær datalagring, samt Memcached-arkitekturen for visning av data. Samtidig vedgår Netflix at løsningen er mer kompleks og mindre robust enn andre løsninger som er tilgjengelige, og at dette oppsettet har ført til ustabiliteter.

Spesifikt er ikke Memcached-løsningen ideell for behovene til Netflix.

Derfor skal det nå tenkes gjennom det grunnleggende. Redesignet av arkitekturen skal bygge på tre prinsipper: Tilgjengelighet fremfor konsekvens, mikrotjenester (komponenter som tidligere var kombinert, men som bør bli delt opp som tjenester), samt peristens-teknologier som skal øke fleksibilitet og ytelse. Cassandra-arkitekturen skal fremdeles brukes, i tillegg til Redis-systemet for caching.

Netflix forteller at utrullingen av den nye arkitekturen kommer til å ta lang tid, med mange måneders utvikling, testing og migrering, men resultatet vil bli nestegenerasjonsstrømming som vil kunne enkelt skaleres med veksten. Mer informasjon loves fremover.

Etter 10-15 år med diskusjon om den såkalte «graveforskriften», har vi fortsatt et regime i Norge som i ytterste konsekvens innebærer at vi har 428 måter å grave grøft på: Én for hver av kommunene i landet.

Det er også enorme variasjoner i prisen på bredbåndsutbygging.

Kostnaden for å framføre fiber i norske kommuner varierer mellom kr. 22 og kr. 2.000 pr. meter.

Det er behov for opprydding og nasjonale standarder. Alternativet er et voksende skille, for befolkning og næringsliv, mellom kommuner som legger til rette for bredbåndsutbygging og de som ikke gjør det.

Modem
For 20 år siden, hvem hadde trodd at vi kunne koble oss på verdensveven uten klagesangen fra modemet ved siden av?

Mulighetene bredbånd har gitt oss er enorme. Mange av oss er skjemt bort med høy hastighet og enkel tilgang. I store deler av landet er imidlertid ikke slik nødvendig infrastruktur for folk og næringsliv tilgjengelig. Sørlandskysten, høyfjellet og flere tettsteder i innlandet er områder som mangler bredbåndtilgang. Her er du avhengig av mobilnettet.

Hvis alt som står på dagsorden er å lese avisen og sjekke været, er det kanskje nok. For næringsvirksomhet trengs det mer kraft. Bredbånd handler ikke om underholdning og tidsfordriv, det utgjør også grunnmuren for digital innovasjon og verdiskaping.

Ambisiøst
EU har ambisiøse mål når det kommer til bredbåndsdekning. I deres digitale agenda er målsettingen klar: Alle europeere skulle ha bredbånd innen 2013, og alle skal ha tilgang til hastigheter over 30 Mbps og halvparten ha internettilgang over 100 Mbps i 2020. Dette var de kravene de så seg nødt til å stille for å sikre at alle personer har tilgang til innhold og tjenester hvor de måtte ønske det.

Det er det som må til for å legge fundamentet til fremtidenes digitale samfunn.
Ved utgangen av 2013, hadde 97 prosent av norske husstander tilgang på fast bredbånd. Det er samme nivå som for EU som helhet.

I mindre sentrale strøk («rural areas»), var andelen 87 prosent i Norge, sammenlignet med 90 prosent i EU.

Nett gir effekt
Rapporten er ikke noe «europamesterskap». Det er gode grunner til at Norge bør gjøre det bra i sammenligning med et EU som inkluderer land som Romania og Bulgaria (som ligger helt nederst i flere av statistikkene):

Bedrifter med bredbånd opplever raskere vekst og ansetter flere. Det viser en studie gjennomført i USA og Canada, som sammenlignet bedrifter med og uten tilgang på bredbånd.

Må skjære gjennom
Full bredbåndsdekning i Norge er mulig. Det krever at de som sitter med beslutningsmyndighet skjærer igjennom og prioriterer.

Bredbåndsutbyggingen har de siste årene vært preget av mangel på politisk koordinering. Teleutbyggingen har Samferdselsdepartementet tatt seg av, mens Justisdepartementet har hatt ansvaret for nødnett. Det digitale bakkenettet ligger under Kulturdepartementets område, og bredbåndsutbyggingen lå under Fornyingsdepartementet, frem til det etter regjeringsskiftet ble flyttet til Samferdselsdepartementet.

Nasjonale grep
Bredbånd er like viktig som vei. Regjeringen har en sterk satsing på samferdsel når det dreier seg om fysisk forflytning, men har ikke tatt tilsvarende nasjonale grep når det gjelder utviklingen av det digitale.

Det passer dårlig med visjonen om et moderne og effektivt Norge.

Videoene i webutgaven av YouTube har siden starten blitt levert ved hjelp Flash Player. Men med stadig flere enheter uten Flash-støtte har vært nødvendig med et alternativ, også i nettleserne. Derfor introduserte YouTube i 2010 en betaløsning basert på HTML5-video.

Den gang var HTML5-video umodent og mangelfullt. I dag har man kommet et godt stykke videre. Ifølge YouTube har den mest kritiske mangelen vært støtte for Adaptive Bitrate (ABR), det vil si at kvaliteten på videoen tilpasses den tilgjengelige båndbredden.

I løpet av årene som har gått har støtten for HTML5-video i nettleserne blitt stadig bedre. Derfor kunngjorde det Google-eide selskapet i går at videoer i YouTube heretter vil bruke HTML5-elementet video som standard i nettleserne Chrome, Safari 8, Internet Explorer 11 og i betautgaver av Firefox. Opera er ikke nevnt. HTML5-løsningen benyttes også i forbindelse med en del tv-er og enheter for strømming.

IFRAME
Integrasjon av YouTube-videoer i blogger og andre websider er populært. YouTube oppfordrer nå alle til å benytte metoden som er basert på iframe-elementer i stedet for den eldre metoden som er basert på object-elementet, som i praksis vil bli faset ut. Mens object-metode kun støtter den Flash-baserte visningen av videoene, kan det iframe-baserte programmeringsgrensesnittet på egenhånd velge den mest egnede teknologien.

I kunngjøringen nevner YouTube en rekke teknologier som har tatt i bruk sammen med HTML5-videoene for å gjøre opplevelsene bedre. Den nevnte ABR-løsningen er basert på W3C-spesifikasjonen Media Source Extensions, som også skal ha åpnet for strømming av live-video mulig til enheter som Xbox, PlayStation 4 og Chromecast.

DRM
To andre teknologier som har gjort det mulig å erstatte Flash og Silverlight med HTML5-video, er Encrypted Media Extensions og Common Encryption. DRM-løsninger kommer man dessverre ikke utenom, men man avhenger ikke lenger av plugins for å kunne spille beskyttet innhold i nettleseren. Encrypted Media Extensions er en kommende W3C-standard, mens Common Encryption omtales av YouTube som et felles løsning for å støtte flere ulike teknologier for innholdsbeskyttelse – på ulike plattformer. Dette skal bidra til raskere og jevnere avspilling av YouTube-video.

YouTube har begynt å ta i bruk videokomprimeringsformatet VP9 for klienter som støtter dette. Dette bidrar ifølge selskapet til omtrent 35 prosent redusert båndbreddebruk, sammenlignet med de øvrige komprimeringsteknologiene YouTube benytter. Det gjør at flere kan se høyoppløst video – opptil 4K og 60 fps. Dessuten vil videoene starte mellom 15 og 80 prosent raskere.

Også WebRTC nevnes. Dette er en kommende W3C-standard for sanntidskommunikasjon, noe som skal kunne tas i bruk av blant annet dem som ønsker å kringkaste live på YouTube.

– Ikke bare YouTube-fellesskapet, men hele bransjen, har kunnet dra nytte av disse framskrittene. Andre innholdsleverandører, som Netflix og Vimeo, samt selskaper som Microsoft og Apple, har omfavnet HTML5 og vært sentrale bidragsytere til dens suksess. Ved å tilby en åpen standard, har HTML5 også åpnet for nye produktklasser som Chromebooks og Chromecast, skriver YouTube.

Microsoft meldte i sin kvartalsrapport i går at Surface Pro 3-maskinen gjør det godt, med solid økning i inntektene for Surface-avdelingen.

Det er uavklart hvor mange solgte enheter det er snakk om, men Microsoft er åpne om en ting: Mesteparten av salget er altså den fullverdige Surface Pro 3, ikke Windows RT-brettet Surface 2, som også fortsatt er i salg.

Surface 2 ble lansert høsten 2013, og kjører altså den begrensede, berøringssentriske utgaven av Windows 8, RT. Samtidig ble Surface Pro 2 lansert, med fullverdige Windows 8. Denne modellen ble i 2014 erstattet av Pro 3, som er en suksess. Surface 2 fikk aldri en oppfølger.

Og den ser ikke ut til at det kommer heller: Microsoft melder til The Verge at nettbrettet ikke lenger produseres, selv om det fortsatt er i salg.

Det er åpenbart full fokus på Pro-versjonen i tiden fremover, altså. En gang i tiden var det også snakk om en Mini-variant av Surface, som skal ha blitt kansellert i siste stund.

Forrige uke ble det kjent at de to RT-baserte brettene som Microsoft hadde, den første og andre Surface-modellen, ikke vil kunne oppgraderes til Windows 10, men at de vil få en oppdatering med noen Windows 10-aktige funksjoner.

Nå som produksjonen er stanset kan det tolkes som siste spiker i kista for Windows RT og fullt fokus på fullverdige Surface Pro og Windows 10.

Christer Gundersen (40) ved det nå nedlagte Nasjonalt senter for fri programvare er ansatt som teknisk leder i Norsk digital læringsarena, NDLA.

Dette er faktisk den første medarbeideren som får et samlet ansvar for den tekniske biten i organisasjonen.

NDLA er et samarbeid mellom fylkeskommunene om å tilby fritt tilgjengelige åpne digitale læringsressurser for videregående skole.

Noen eksempler finner du her.

Migrerer til Evry
– Den første oppgaven blir å migrere alle våre data fra Itet til den nye lagringsleverandøren Evrys anlegg på Gjøvik, sier Gundersen til digi.no.

Han er utdannet systemutvikler ved Den Polytekniske Høgskolen, nå NITH.

Etter hvert som en omrokkering av organisasjonen rundt den nye lederen får satt seg, skal han ha ansvaret for oppfølging av avtaler for drift, applikasjonsforvaltning og teknisk utviklingsplan.

– Jeg skal ha ansvaret for de ulike teamene som sørger for at infrastruktur og programvare rundt læringsverktøyene fungerer og utvikles. Og selvsagt at læringsverktøyene fungerer for brukerne, forklarer den nye sjefen.

Her er noe av det mer ekstreme som NDLA har vært involvert i.

Uten jobb
Christer Gundersen stod brått uten jobb da regjeringen i fjor høst besluttet å droppe pengestøtte til Friprogsenteret.

Det førte til at eierne valgte å avvikle virksomheten. Eierne var Buskerud fylkeskommune, Rådet for Drammensregionen, Høgskolen i Buskerud, Troms fylkeskommune, KS og IKT-Norge.

Les mer: Alle sagt opp

Vakuum
– Arbeidet der var morsom og givende siden oppstarten i 2007, men jeg dveler ikke ved den politiske beslutningen som ble tatt. Rollen til Friprogsenteret er i et vakuum i dag, mens jeg valgte fort å snu meg rundt og se etter andre oppgaver da beskjeden kom, sier Gundersen.

Han var ofte Friprogsenterets ansikt utad, med rådgivning på teknologi, debatter i media og involvert i prosjektutvikling.

På CV-en hans finner vi også KS, Microsoft, Fornyingsdepartementet og Oslo kommune.

– NDLAs tjenester har stor trafikk fra elever og lærere i hele landet. Å sikre teknisk kvalitet for produksjon og bruk er en kritisk, kompleks og krevende oppgave, sier daglig leder Øivind Høines i NDLA i en pressemelding om den nye jobben til Christer Gundersen.

Ingen harddisker er feilfrie i all tid, men en omfattende undersøkelse Backblaze har gjort, viser at det er stor forskjell på hvor hyppig ulike typer harddisker feiler. Backblaze er en nettbasert backup-tjeneste som ved årsskiftet hadde 41.213 harddisker i sitt datasenter.

Undersøkelsen er basert adferden til de harddiskene som selskapet har minst 45 stykker av.

Backblaze benytter en rekke ulike harddisker, og mange av modellene benyttes også i pc-er og eksterne lagringsenheter. Selskapet benyttet i fjor harddisker med kapasitet på mellom 1,5 og 6,0 terabyte. Etter alt å dømme dreier det seg kun om 3,5 tommers harddisker. Harddisker for bærbare pc-er, samt SSD-er, er dermed ikke med i undersøkelsen.

Feilene
Det er tre kategorier av feil som gjør at Backblaze fjerner harddisker fra systemet. Den ene er at harddisken ikke starter eller blir tilknyttet operativsystemet. Den andre kategorien er at harddisken feiler under synkronisering med RAID-arrayet, men den tredje er at S.M.A.R.T.-verdiene til harddiskene passerer de maksimalverdiene som selskapet selv har definert.

4 TB
Av analysen ser man tydelig at harddisker med 4 terabyte kapasitet er de klart beste når det kommer til pålitelighet. De aller beste resultatene får harddiskene som er levert av HGST. Modellen som kommer dårligst ut har en gjennomsnittlig, årlig feilrate på 1,4 prosent. Det tilsier at av tusen harddisker, oppstår det feil ved 14 av dem i løpet av et år.

Backblaze har også mange harddisker fra Seagate i denne størrelsen. Selv om feilraten er på 2,6 prosent per år, så mener selskapet at også dette er lavt. Dessuten er Seagate-harddiskene selskapet har kjøpt jevnt over noe billigere enn HGST-harddiskene. Derfor har Backblaze svært mange av akkurat disse.

Selskapet har bare noen få 4 terabyte-harddisker fra Western Digital. Årsaken er at disse har kostet selskapet 15 til 20 dollar ekstra, sammenlignet med tilsvarende harddisker fra konkurrentene.

3 TB?
Backblaze har også en del tusen harddisker i denne størrelsen, men her er det langt større forskjell på påliteligheten. Mens HDSTs Deskstar-modeller ligger med en årlig feilprosent på mellom 0,6 og 2,3, står det langt verre til med Barracuda-modellene til Seagate. Den ene modellen som benyttes, Barracuda XT, har en årlig feilprosent på 4,8 prosent. Den andre, Barracuda 7200.11, har en årlig feilprosent på 43,1.

Selskapet har også noen 3 terabyte-harddisker fra Toshiba og Western Digital. Den årlige feilraten for disse var på henholdsvis 3,7 og 6,9 prosent i fjor.

Backblaze har også drøyt 300 harddisker med 6 terabyte lagringskapasitet, men selskapet mener det er for tidlig å si noen om påliteligheten til disse.

Alder
En faktor som kan spille en stor rolle for resultatene i undersøkelsen, er alderen på harddisken. Det er ikke overraskende om en harddisk som har blitt brukt i fire år har større årlig feilprosent enn én som bare er et år gammel.

Barracuda 7200.11-harddiskene til Backblaze, altså de som kommer dårligst ut av alle i undersøkelsen, er i gjennomsnitt 2,2 år gamle. Til sammenligning er samlingen av den eldste modellen som fortsatt brukes, i gjennomsnitt 4,9 år gammel. Også dette er harddisker fra Seagate, men modellen er den 1,5 terabyte store Barracuda LP. Disse har en årlig feilprosent på 9,5, altså betydelig lavere enn Barracuda 7200.11.

Konklusjonen til Backblaze er at dersom man skal kjøpe en 3,5 tommers harddisk nå, så tilsier selskapets tall og prisen på enhetene at man bør velge en med 4 terabyte kapasitet fra enten HGST eller Seagate. Men det er også andre faktorer som kan være av betydning for den enkelte. Lese- og skrivehastighet, samt strømforbruk, er blant disse.

Hele rapporten til Backblaze er tilgjengelig her.

Popcorn Time har på kort tid vokst til å bli en massiv suksess. Tjenesten er basert på BitTorrent-protokollen, og bidrar dermed til utveksling av piratkopiert innhold på samme måte som andre BitTorrent-tjenester.

Den store forskjellen er at mens vanlige klienter fremdeles kan være litt kompliserte å bruke for mindre datakyndige, er Popcorn Time ekstremt strømlinjeformet. Grensesnittet ligner veldig på lovlige tjenester som Netflix, og man velger filmer og serier helt enkelt ved å klikke på coverbilder. Det ser veldig profesjonelt og offisielt ut. Avspillingen er like enkel – filene strømmes fortløpende, så brukeren merker ingenting til prosessene i bakgrunnen. Det er lett å velge undertekster og kvalitet. Egne apper finnes for Windows, Mac, Linux og Android.

Nå har de etablerte, lovlige strømmetjenestene også merket seg trusselen fra Popcorn Time.

Forrige uke meldte nettopp Netflix at Popcorn Time er en merkbar konkurrent. Det gjelder likevel bare Netflix i Nederland, der selskapet siterer søkeoversikten fra Google Trends, som viser at søkeaktiviteten etter Popcorn Time har over høsten og vinteren blitt jevnstor med Netflix. Begge ligger godt over søkene etter konkurrenten HBO.

Basert på samme søkedata er situasjonen litt mer betryggende for Netflix i Norge, der Popcorn Time definitivt er synlig, men ligger langt under Netflix. Og over HBO. På verdensbasis overgår Netflix begge konkurrentene med god margin.

Den norske filmbransjen er likevel bekymret, ifølge NRK. Filmprodusenter, som «Kon Tikis» Aage Aaberge sier til NRK at gratis nedlastning av film fører til at man ikke vil være i stand til å lage såpass dyre prosjekter som «Kon Tiki».

Tjenester som Popcorn Time kan heller ikke stoppes på lovlig vis, da strømming av piratkopiert innhold ikke bryter noen lover i Norge. Willy Johansen i Rettighetsalliansen (en organisasjon som samler norske rettighetshavere for å jakte på pirater) sier til NRK at en lovendring må til for å stoppe denne typen særdeles brukervennlige tjenester som gir adgang til piratkopiert innhold.

Det er tydelig at Popcorn Time kan være begynnelsen på en ny trend når det gjelder brukervennlig piratkopiering og samtidig føre til en endring av strategier hos de lovlige strømmegigantene, når både storheter som Netflix og filmbransjen begynner å bli bekymret.

Microsofts inntekter økte 8 prosent til 26,5 milliarder dollar i kvartalet som ble avsluttet 31. desember, sammenlignet med samme periode året før.

Hele inntektsøkningen kan tilskrives Nokia-oppkjøpet.

Tallene selskapet presenterte i går er blandet drops, men tas imot med skuffelse i markedet.

Skuffelsen kommer til tross for at tallene ifølge BBC overgikk analytikernes forventninger.

Microsoft faller tungt i åpningen på Nasdag-børsen i New York i dag. I skrivende stund er aksjekursen ned rundt 10 prosent.

Det må sies at fallet kommer etter en lengre periode med solid oppgang i aksjekursen.

Driftsresultatet siste kvartal var ned 2,4 prosent til 7,8 milliarder dollar. Overskuddet falt 10,6 prosent til 5,86 milliarder dollar.

I perioden ble det solgt 10,5 millioner Lumia-smartmobiler. Selv om det er 1,2 millioner flere enn forrige kvartal har mobilinntektene falt fra 2,6 til 2,3 milliarder dollar. Årsaken er at folk i større grad kjøper rimeligere Windows-telefoner.

Inntektene fra Windows Phone falt kraftig, ned 61 prosent eller 635 millioner dollar. I all hovedsak skyldes det bortfallet av lisenskostnadene Nokia tidligere betalte.

Sluttpakker og andre utgifter knyttet til Microsofts omfattende kuttrunde belastet siste kvartalsregnskap med 243 millioner dollar. Den bokførte utgiften omfatter også restrukturering og konsolidering etter oppkjøpet av Nokias mobildivisjon.

Windows-brettet Surface Pro 3 som ble lansert i fjor sommer har blitt godt mottatt. En hyggelig nyhet for Microsoft er at Surface-inntektene nå stiger 24 prosent til 1,1 milliard dollar i kvartalet.

God fart har også spillkonsoll, med et samlet salg på 6,6 millioner enheter. Her skiller Microsofts som vanlig ikke ut tallene for Xbox One og forgjengeren Xbox 360 som de fortsatt selger.

Forretningsområdet «kommersielt» som er Microsofts største melkeku økte inntjeningen til 13,3 milliarder dollar, opp 5 prosent siden samme kvartal i fjor.

Fortsatt sterk utvikling i nettsky-inntektene er blant høydepunktene. Omsetningen knyttet til Office 365, Azure og Dynamics CRM Online opp 114 prosent. Samlet er denne posten nå i rute til en årsomsetning på 5,5 milliarder dollar.

Antallet Office-abonnenter (Home/Personal) har bikket 9,2 millioner.

Volumlisensinntekter for Windows er opp 3 prosent.

Forretningsområdet «enheter og forbruker» omsatte samlet for 12,9 milliarder dollar. Det er opp 8 prosent fra samme kvartal i fjor, men inneholder som nevnt Nokia-effekten.

Microsoft merker en effekt av svekket pc-salg.

Windows-inntekter generert av pc-leverandørene (OEM-lisenser) falt 13 prosent for både pro-utgavene og vanlige versjoner.

Årsaken er tredelt, oppgir Microsoft: I fjor på samme tid opplevde de et rush da Windows XPs livssyklus ble avsluttet. Den effekten er nå borte. Samtidig peker de på beskjeden fart i salget av pc-er til bedriftsmarkedet, og dessuten en ny og rimeligere type lisens for enheter myntet på skoler og læringsinstitusjoner.

FORSKNINGSPARKEN (digi.no): Jon Stephenson von Tetzchner (47) er tilbake, fem år etter at han sa opp toppjobben i Opera Software.

Det er klart for en ny norsk nettleser.

Vivaldi er navnet.

Fruktene etter halvannet års arbeid blir i dag presentert for verden. Målet er å fenge millioner av brukere.

En tidlig versjon eller «technology preview» av Vivaldi er akkurat nå lagt ut til Windows, Mac og Linux. Last ned her.

Dette blir en nettleser for de over middels kravstore brukerne. Gjerne nerdene i ordets beste mening. Teknologene. De som bruker mye tid på nettet og har krav til nettleseren, forklarer Tetzchner til digi.no.

Nettleseren og Tetzchners nye selskap er begge oppkalt etter Italias berømte komponist fra barokken, Antonio Vivaldi. Han var en av de mest beundrede fiolinvirtuoser i sin samtid, men enda viktigere; han skrev også en rekke vakre operaer…

Vivaldi er en kryssplattform nettleser. De begynner med desktop, men en mobil-versjon er også på trappene.

Minimalisme er det ikke.

Mens nettlesere flest er blitt nokså enkle med få brukervalg, blir Vivaldi en slags kjerringa mot strømmen. Den får også e-postfunksjon integrert etter hvert. Inntil den er på plass tilbyr de e-post, blogg og diskusjonsgrupper fra nettportalen Vivaldi.net.

Vivaldi Technologies, selskapet bak, består av 25 medarbeidere. Omtrent halvparten holder til hos inkubatoren Startuplab i forskningsparken i Oslo og halvparten på Island. Med på laget er det et stort innslag av tidligere Opera-ansatte, for ikke å si veteraner og profiler.

Det er duket for et nytt kapittel i historien om norsk-islenderen som ble webpioner da han startet Opera Software sammen med Geir Ivarsøy i 1995.

Tetzchner var toppsjef i femten år, før han gikk av etter uenighet med ledelsen og styret om veien videre for Opera. Det ble et følelsesladet farvel.

Veien videre har absolutt noe med Opera å gjøre. Det gamle Opera, vel å merke.

Selv hadde han ingen planer om å lage en ny nettleser, men som svoren Opera-bruker til dags dato er han ikke fornøyd med veien den norske nettleseren tok.

– Bør vi være overrasket over at du kommer med ny nettleser i 2015? Var dette planen hele tiden, etter at du sluttet i Opera Software?

– Nei, på ingen måte. Det er ikke trivielt å lage nettleser. Jeg tenkte been there, done that. Planen var å fortsette å bruke Opera til all tid og heie på selskapet videre. Men så skjedde det noe.

Det han sikter til er at Opera kastet kodebasen sin. Den egenutviklede webmotoren Presto, JavaScript-tolkeren Carakan, men også brukergrensesnittet ble vraket. Opera valgte en ny kurs med Googles åpen kildekode-prosjekt Chromium under panseret.

Resultatet ble en mye enklere nettleser. Fordelen var at den fungerte bedre på moderne smarttelefoner, men samtidig fikk Opera mindre funksjonalitet og brukertilpasning enn det en del brukere satte pris på.

Det er ingen hemmelighet at von Tetzchner mislikte beslutningen. Ifølge ham førte det trofaste Opera-brukere, som han selv, ut i kulden.

– De bestemte seg for å skifte fokus. Da så jeg en veldig fortvilt brukergruppe. Det var lett å se. Etter hvert kom jeg i samme situasjon selv. Fortsatt bruker jeg Opera 12 til e-post i en liten periode, helt til vi får orden på det også. Ellers har jeg gått over til Vivaldi og har brukt den som min standardnettleser i flere måneder allerede.

– Kjempetabbe
Likevel er også Vivaldi basert på Google Chromium. Arbeidet med den nye nettleseren ble startet for 1,5 år siden.

– Vi har valgt det samme. Grunnen for at jeg mente det var feil av Opera å gjøre det var at de hadde en glimrende kjerne. Det var en kjempetabbe ikke å fortsette utviklingen. Men Operas beslutning hadde en innvirkning på oss likevel. Det at de kastet koden sin. Jeg ville aldri konkurrert mot egen kode. Det er for nært og kjært.

Det var ingen mulighet for å overta Presto, mener han.

– Jeg hadde ingen tro på at Opera ville gi meg koden. Det kunne vært naturlig å skjenke webmotoren til åpen kildekode, vedgår IT-gründeren, men mener at det i så fall raskt kunne ført til nye konkurrenter for Opera. I stedet har den gamle webmotoren forvitret, dessverre, sier han.

– Det er ikke mulig for oss å lage en nettleser fra scratch. Hvis det var mulig skulle jeg gjerne gjort det. Jeg har gjort det før og vet hva det krever. Kostnadene er betydelige.

Det Vivaldi kan friste med er funksjoner som fanestabling, mulighet for tradisjonelle tekstbaserte bokmerker (i tillegg til den visuelle stilen med store ikoner, kalt «speed dial») og brukertilpassede snarveier. Et trykk på F12 gir deg «quick commands» og mulighet for å finne tilbake en fane du har oppe raskt, hvis det er ønskelig.

Du kan også zoome i nettleseren på en enkel måte, style innhold med egne stylesheets (egnet for de som ønsker innhold i svart/hvitt, eller for fargeblinde) og foreta en rekke andre justeringer. Det er også mulig å ta notater. Egne action-filtre lar deg raskt endre webinnhold til å bli stylet på en rekke forskjellige måter. Det er også enkelt å lage egne filtre med standard webteknologi.

– Vi skal helt klart bli best på brukertilpasning og skreddersøm. Uten tvil. Men det er mer enn det. Du får også mange måter å gjøre det samme på, litt omvendt av trenden med at alt skal gjøres på samme vis. Noen liker å bruke touch, andre kontrollerer opplevelsen med tastatursnarveier eller mus. Her får du alle muligheter og kan selv velge hva som passer deg.

Dette bør være søt musikk i ørene til mange av Operas gamle kjernebrukere. Og de er det faktisk ganske mange av.

Chromium utgjør kjernen. Brukergrensesnittet er laget med HTML, CSS, JavaScript og så videre.

– Det gir oss muligheten til å lage noe friskt og på kryssplattform. Vi skal eksperimentere og leke oss for å finne på nye ting. Det skal se flott ut. Det at du ønsker deg funksjonalitet skal ikke stå i veien for at det også blir vakkert. Ja takk, begge deler, sier Jon von Tetzchner.

Han mener også at Vivaldi er en nettleser som egner seg godt for webutviklere og -designere. Dessverre har de ikke egne utviklerverktøy å by på, ala Dragonfly til gamle Opera. I første omgang må man nøye seg med verktøyene Google tilbyr gjennom Chromium.

Android
Hva med mobilutgave? Jo, det kommer også etter hvert.

– Mobilversjon kommer, lover han. Hvilke plattformer? Det ser de an litt. De kan i alle fall love en versjon for Android, som tross alt har 85 prosent av markedet. Tetzchner virker mer kjølig overfor Apples iOS, på grunn av deres tilnærming med ikke å tillate tolkning av kode. Dermed er man nødt til å bruke Apples egen komponent og Webkit.

Vivaldi er på ingen måte ferdig, understreker han. En technical preview er mer som en alfa-utgave å regne.

Hvorfor ventet dere ikke til nettleseren var mer ferdig før dere slapp nyheten?

– Jeg tror ikke du vil slite altfor mye med å finne bugs, jeg skal være ærlig på det, men vi kunne nesten ikke holde oss lenger. Vi hadde lyst til å vise frem det vi har laget. En del vil faktisk mene at dette er bra nok.

Listen over funksjoner de savner er lang, men de jobber med saken.

– Jeg mener det er behov for en browser som er annerledes. Det er ikke slik at alle skal være enkle, minimalistiske og uten funksjonalitet, foruten det som er basert på nettleserutvidelser/extensions. Jeg tror det er en brukergruppe som vil ha noe mer.

Sopranos
En del av funksjonene er ting de ansatte i oppstartbedriften selv har savnet. Men de har også en egen fokusgruppe døpt Sopranos kan Tetzcher røpe.

– Sopranos er en gjeng frivillige, 20 stykker, som gjør en kjempejobb for oss. Det har vært med på testingen.

Jon kunne lett ha trukket seg tilbake og levd godt på formuen Opera-eventyret brakte ham. Han har solgt seg helt ut av den norske nettleserbedriften. Men nå satser han i stedet friskt på det som kan bli et nytt eventyr, hvis alt klaffer.

Spørsmålet er hva forretningsmodellen er med Vivaldi. Nettleseren er gratis.
Det er avtaler med søkemotorer og lignende affiliate-partnere som er modellen.

– I Opera tjener man i overkant av 1 dollar per bruker per år. Det er ikke et veldig høyt tall. Forretningsmodellen vår er å legge inn søk og bokmerker, det er ikke noe mer avansert enn det. Får vi mange nok fornøyde brukere tror jeg vi skal få til business rundt det.

For at dette skal bli butikk må Vivaldi få «noen millioner» aktive brukere av nettleseren, forklarer han.

Vivaldi Technologies er etablert som et norsk selskap, med hovedkontor i Oslo, samt kontorer på Island og Boston, USA. Alle de 25 ansatte er aksjonærer, men Jon har spyttet inn mesteparten av pengene og sitter med snaut 90 prosent av aksjene.

Frir til «de forlatte»
Sammen har de ett eneste fokus. Etter eget utsagn er det å lage en «fantastisk nettleser» for sluttbrukere.

– Det var det jeg syntes var morsomt i Opera. Å jobbe med et fantastisk team som har brilliante ideer og i tett dialog med brukerne. Det er det som er gøy. Jeg kan love at det kommer fryktelig mye mer fra oss, sier Jon S. von Tetzchner.

– Hvordan føles det å bli konkurrent til ditt gamle hjertebarn, Opera?

– Jeg må si at Opera har gått til et annet sted. De har gått videre, ikke sant. For det første har selskapet fokusert på fryktelig mye annet enn nettleser, og de går etter en annen brukergruppe. Jeg går etter brukergruppen de har forlatt. Eksplisitt er jeg opptatt av å tilfredstille Opera 12-brukere og andre med ønske om den typen nettleser.

Kjøpt av domenehaier
Tetzchner har også et eget investeringsselskap kalt Vivaldi Invest. Det var der navnet først dukket opp.

Domenenavnene under .com, .net og .org var opptatt, men ikke av noen som faktisk brukte dem til noe fornuftig.

– Jeg kjøpte de opp fra domenehaier. Jeg måtte betale en del penger for dette, men nå har vi fått et navn som er internasjonalt og som jeg synes klinger bra, sier han.