Virtuell virkelighet kan utnyttes på mange forskjellige måter. Bruksområdene varierer fra underholdning til mer praktisk bruk i medisin, teknologi, undervisning og annet. Pionerene i Oculus Rift har nå imidlertid kunngjort at de kaster seg uti noe nytt, nemlig film.

Ideen er jo ikke akkurat revolusjonerende, film og virtuell virkelighet passer ganske godt sammen. Poenget er at Oculus nå setter opp et internt team som skal fokusere på utforske hvordan disse teknologiene kan jobbe enda bedre med hverandre, og åpne for mye måter å bli underholdt på.

Det nye teamet heter Story Studio, og ble annonsert på den pågående Sundance-festivalen. Det er ikke bare et konsept – deres første film vil lanseres allerede neste uke.

Filmen er et animasjonsprosjekt som heter Lost, og som er utviklet av en tidligere Pixar-animatør. Den er skreddersydd for den nyeste Crescent Bay-prototypen av Rift-headsettet, og ideen er at opplevelsen skal være interaktiv. Selve filmen er i utgangspunktet rundt fem minutter lang, men fortellingen endres basert på aktiviteter til seeren. Visningstiden kan bli forlenget til ti minutter avhengig av hva personen foretar seg.

Poenget til Oculus er å være i forkant av den teknologiske utviklingen og etablere seg i markedet for interaktiv film før det markedet egentlig finnes. Hollywood-studioer skal allerede ha vært interessert i teknologien, og Lost skal fungere som et bevis på at man kan levere denne typen opplevelser med VR.

Utfordringen har vært å ikke gjenta konvensjonene til vanlige filmer, da virtuell virkelighet gir kontrollen til seeren i mye større grad. Dette endrer konseptet til historiefortellingen i fundamental grad, mener Oculus-sjefene.

Story-teamet er per i dag ikke større enn rundt ti personer, og selv om de er få, planlegger de flere utgivelser enn Lost. Måler er uansett først og fremst å vise potensialet og inspirere andre til å omfavne VR i større grad.

Det er ingen tvil om at film i VR er veldig i startfasen, og TechCrunch skriver at Lost er sjarmerende, men at interaktiviteten er begrenset. Filmen hadde fungert omtrent like bra på en vanlig skjerm, mener nettstedet.

Det blir likevel spennende å følge med på utviklingen om større studioer bestemmer seg å satse mer på teknologien.

Menlo Park (NTB-Reuters): Facebook avviser å ha blitt rammet av et dataangrep etter at nettstedet var nede i store deler av verden tirsdag morgen.

– Et angrep fra en tredjepart var ikke årsaken, sier en talsperson for selskapet til BBC.

Facebook mener problemene oppsto som følge av arbeidet en av selskapets ansatte utførte med nettsiden. Som følge av feilen hadde også bildedelingstjenesten Instagram, som eies av Facebook, problemer i enkelte land.

– Vi fikset problemene raskt, og begge tjenestene er nå 100 prosent oppe og går, sier talspersonen.

Også norske Facebook-brukere ble rammet av problemene, som ble løst ved 8.10-tiden.

Flere medier har meldt at Facebook kan ha blitt utsatt for et stort dataangrep. Årsaken er blant annet at hackergruppen Lizard Squad har lagt ut en melding på Twitter der de antyder at gruppa, som er kjent for gjennomføre store dataangrep, er ansvarlig for problemene.

I tillegg til Facebook og Instagram hadde mobilapplikasjonen Tinder, en datingtjeneste, problemer tirsdag. Trolig var årsaken til Tinders problemer at tjenesten kobles opp mot brukernes Facebook-profil, og ikke problemer med Tinder i seg selv.

Facebook hadde ved utgangen av 2014 over 1,3 milliarder brukere i hele verden. (©NTB)

Flere amerikanske sheriffer tar nå til orde for at Google må skru av en populær funksjonalitet i mobilapplikasjonen Waze, som utgis av et israelsk selskap Google kjøpte i 2013. Dette skriver The Guardian.

Waze er en navigasjonsapp som i utgangspunktet måler hvor fort brukerne kjører på en viss strekning og gjengir dette anonymt i kartet. Dermed kan andre brukere i sanntid se på kartet hvor raskt eller tregt det går på denne strekningen. For eksempel kjører trafikken i skrivende stund med en fart på omtrent 13 km/t på E-18 forbi Bekkelagskaia i Oslo.

Men brukerne kan også selv rapportere om ulike tilstander, som kø, stengte veier, veiarbeid og ulykker, men også det sheriffene reagerer på – politiets tilstedeværelse.

Ved hjelp av et par trykk på mobilskjermen kan brukerne markere på kartet hvor de har sett politiet, enten fullt synlig eller i skjul. I utgangspunktet fortelles det ingenting om hva politiet gjør på stedet. Man kan ikke se i appen om de i gang med en fartskontroll eller spiser lunsj. Men de er mulige å lokalisere.

Angrep
Det flere sheriffer i USA nå frykter, er at tjenesten kan brukes av terrorister og andre som vil lokalisere og angripe vilkårlige politiansatte. Det er ingen kjent, sikkert forbindelse mellom bruk av Waze og angrep på politiet, men enkelte frykter at det bare er et spørsmål om tid. Derfor legges det nå press på Google for å få selskapet til å deaktivere denne funksjonen.

– Politifellesskapet er nødt til å koordinere en innsats for å få eieren, Google, til å opptre som den ansvarlige samfunnsaktøren de alltid har vært, og til å fjerne denne funksjonaliteten fra applikasjoner allerede før det kommer et søksmål eller en lovfestet handling, sier sheriff Mike Brown i Bedford County, Virginia, til The Guardian. Han er formann for den tekniske komiteen til National Sheriffs Association (NSA).

Uenighet
Nuala O’Connor, som leder den amerikanske borgerrettighetsorganisasjonen Center for Democracy and Technology, mener på sin side at Google ikke bør deaktivere politirapport-funksjonen.

– Jeg mener det ikke er legitimt å be en person-til-person-kommunikasjon om å opphøre bare fordi den rapporterer om synlig politi, sier hun. Hun mener at personvernforkjempere er mer opptatt av hvor mye brukerinformasjon Waze i stedet med politiet. Så lenge appen er i bruk, blir brukerens posisjon nødvendigvis registrert.

– Vi er veldig opptatt av trygghet og sikkerhet, samarbeider med NYPD og politi- og transportetater over hele verden og deler informasjon om trafikkulykker og veisperringer for å hjelpe kommunene til bedre å forstå hva som skjer i byene deres i sanntid, sier Julie Mossler, global kommunikasjonssjef i Waze, til The Register.

Saken har blitt oppdatert etter publisering med en kommentar fra Waze.

Norske idrettslag er invitert til å verve nye brukere til Digipost i form av betalt dugnad.

Eieren Posten Norge har inngått an avtale med Norges Idrettsforbund som innebærer at idrettslag får 25 kroner for hver nye Digipost-bruker som registrerer seg.

– Her kan idrettslagene tjene gode penger og samtidig hjelpe foreldre, besteforeldre og andre bekjente over i en ny tid. Det er en vinn-vinn-mulighet, sier idrettspresident Børre Rognlien i en felles pressemelding.

Konkurranse om kundene
Bakgrunnen er at digital post er blitt hovedkanalen for det offentliges kommunikasjon med innbyggerne.

Norske Digipost og danske E-Boks har begge kontrakter med staten om å levere tjenesten sikker digital post.

Det er med andre ord konkurranse om å rekruttere brukere, og Digipost prøver seg på en dugnad.

Barn er greit
Digipostsjefen selv syns det er helt greit å bruke barn til å markedsføre tjenesten.

– Dette er en frivillig ordning der idrettsutøverne kan verve familie og venner. Om de selger kaker eller verver for oss, tror jeg ikke det er noen forskjell på, mener administrerende direktør Thomas Mathisen.

– Jeg ser ikke dette som problematisk, heller som en mulighet for idrettslagene, sier Mathisen.

digi.no har bedt Barneombudet om en kommentar til denne arbeidsformen, og tilbakemeldingen fra pressekontakt Kari Stenquist er kort:

– Vi har tatt en titt på lenken. Barneombudet har ingen kommentar til dette, skriver hun i en e-post.

Takten må øke
Statens mål er to millioner brukere av sikker digital post i løpet av 2016.

Så langt har Digipost 400.000 brukere, mens E-boks har rundt 200.000.

Mathisen legger ikke skjul på at det behov for å rekruttere.

– Hvis vi skal nå statens ambisiøse mål, må takten øke. Jeg tror vi ligger greit an. Dette handler mye om at det er innhold i denne tjenesten, og det vil øke nå som staten har begynt å sende brev til privatpersoner digitalt, sier Digipost-sjefen.

Les også: Ende til ende-kryptering av digitalpost

Ukjent beløp
I tillegg til stykkpris for hver nye kunde som verves, skal det hver uke deles ut 3000 kroner til klubben med flest registreringer per utøver.

Den klubben som til slutt har flest registreringer pr. utøver får en bonus på 20.000 kroner.

I pressemeldingen anslår kommunikasjonsdirektør Elisabeth Gjølme i Posten Norge at et idrettslag med 300 utøvere kan tjene 37.500 kroner ved å verve fem nye brukere av Digipost.

Dugnaden med idrettslag skal i første omgang pågå i to måneder. Da skal selskapet gjøre opp status for å se om det er grunnlag for å kjøre en ny omgang.

– Hvor mye penger har dere satt av til å betale idrettslagene for denne jobben?

– Det er tall vi ikke går ut med. Men vi er villig til å betale for den innsatsen idretten gjør for oss, sier Thomas Mathisen.

Forsprang til E-boks
Konkurrenten E-boks har ikke kommet skikkelig i gang med sin statlige kontrakt fordi noen funksjoner ennå ikke er klare.

– Hvor viktig er det å opprettholde et forsprang til konkurrenten?

– Vi jobber med det vi har planlagt og vil vise hva vi er gode for. Forholdet til E-boks tenker vi ikke så mye på, svarer Digipost-sjefen.

I går ettermiddag skrev Forbes om det som angivelig kalles for Project Chrome hos IBM, og som kort fortalt går ut på at 26 prosent av selskapets ansatte – altså mer enn hundre tusen personer – skal få en telefon fra sine ledere i neste uke med beskjed om at de har blitt sagt opp.

Som digi.no også har skrevet, er IBM inne i en vanskelig periode med fallende inntekter 11 kvartaler på rad.

Men situasjonen er nok ikke fullt så ille som det Forbes antyder. Det går fram av en kommentar som en IBM-talsmann har sendt til Wall Street Journal.

– IBM kommenterer ikke rykter, heller ikke rykter som er latterlige eller grunnløse. Dersom noen hadde sjekket informasjonen som er fullt tilgjengelig fra våre offentlige resultatomtale, eller rett og slett hadde spurt oss, ville de ha visst at IBM allerede har kunngjort at selskapet nettopp har tatt en kostnad på 600 millioner dollar for «rebalansering av arbeidsstyrken». Dette tilsvarer flere tusen mennesker, en liten del av det som har blitt rapportert, skriver talsmannen.

– I fjor ansatte IBM 45.000 mennesker, og selskapet har for tiden omtrent 15.000 ledige stillinger globalt for ny kompetanse innen vekstområder som nettsky, analyse, sikkerhet, samt sosiale og mobile teknologier. Dette er bevis for at IBM fortsetter å tilpasse selskapets kompetanse til det vi anser som de beste mulighetene i markedet, skriver talsmannen.

For noen uker tilbake ble det mye oppmerksomhet rundt en sårbarhet kjent som Thunderstrike. Denne kunne påvirke fastvaren i Mac-maskiner på en omfattende måte, i verste fall kunne man skrive ondsinnet kode direkte inn i fastvaren. Sårbarheten spres via Thunderbolt-tilkoblingen, og krever at man setter inn en infisert enhet i porten. Deretter kan den infiserte maskinen spre koden til andre Thunderbolt-enheter.

Det skal ikke ha blitt rapportert noen konkrete angrep med Thunderstrike, sårbarheten ble kun presentert som et konsept på en sikkerhetskonferanse i romjulen.

Apple har nå likevel sørget for at sårbarheten ikke kan utnyttes (via iMore). En fiks ble først rullet ut for iMac med retinaskjerm og 2014-modellen av Mac Mini, men nå kommer den til alle som kjører OS X Yosemite, altså den nyeste versjonen av Mac-operativsystemet. Det skal være den kommende versjonen OS X 10.10.2 som inneholder den fulle fiksen, og den er i betatesting nå. Det er viktig å presisere at fiksen er ikke bekreftet av Apple, men skal ha blitt oppdaget av brukere med kjennskap til problematikken.

Fiksen skal innebære at koden til fastvaren forandres slik at maskinens boot ROM ikke kan overskrives, og heller ikke rulles tilbake til en sårbar tilstand.

OS X-oppdateringen skal også inneholde fikser til tre øvrige sårbarheter som ble oppdaget av Googles Project Zero, og dermed har Apple hatt 90 dager på å fikse disse før de ble gjort offentlige. Disse ble rapportert til Apple i oktober.

OS X 10.10.2 bør være tilgjengelig til brukere i ferdig versjon i løpet av få dager.

Sammenlignet med mange andre programmeringsspråk har dagens utgave av JavaScript temmelig begrenset funksjonalitet knyttet til behandling av tekststrenger.

I forrige uke kom Google med en betautgave av Chrome 41. Nytt i denne er blant annet ECMAScript 6-funksjonaliteten Template Strings, også kalt Template Literals, som gir JavaScript utvidet funksjonalitet for behandling av tekststrenger. Template Strings ble først gjort tilgjengelig med Firefox 34 i desember i fjor. Den vil også støttes av Microsofts kommende nettlesere og i Opera 28. Det er ukjent hva Apple planlegger.

Mens tekststrenger i dag kan oppgis mellom det som for enkelhets skyld kalles for enkle (‘ ‘) og doble (” “) sitattegn (egentlig rett apostrof og symbolet for tommer), tar Template Strings i bruk venstreaksenter (` `), også kjent som grav aksent, gravis eller, på engelsk, «backticks».

Mellom venstreaksentene kan man nå, ved å bruke ${ }-syntaksen, sette inn integrerte uttrykk i tekststrengen, som i eksempelet nedenfor.

var a = 10;
var b = 10;
console.log(`JavaScript er ${a+b} år gammelt!`);

//=> JavaScript er 20 år gammelt!

Flere linjer
JavaScript har i dag ingen offisiell støtte for strenger som går over flere linjer. De fleste nettlesere støtter enkelte «hacks» for dette, men dette blir likevel betydelig forenklet med Template Strings hvor en tekststreng som den følgende vil fungere helt fint.

`string text line 1
string text line 2`;

Alle mellomromtegn som står mellom venstreaksentene vil anses som en del av strengen.

XSS
Mange webløsninger er i dag sårbarhet for såkalt Cross-Site Scripting-angrep (XSS), hvor websidene viser innhold som brukerne har lagt inn. Dette kan utnyttes av ondsinnede til blant annet å få tilgang til informasjon som tilhører andre brukere.

I Template Strings finnes det en funksjonalitet som blant annet kan gjøre det enklere å forhindre XSS-angrep i innhold som er satt inn på websider ved hjelp av JavaScript. Funksjonaliteten kalles for Tagged Templates og gjør mulig å transformere en Template String ved å sette en navnet på transformasjonsfunksjonen rett foran strengen, slik som dette:

safehtml`

Hallo ${navn}!

`

hvor «safehtml» for eksempel kan være en funksjon som «escape-er» eller erstatter utrygge HTML-tegn som , ‘, ” og &.

Men Tagged Templates kan også brukes til andre former for kompleks erstatning av tekst, for eksempel lokalisering. Flere eksempler finner på denne siden.

Mange mobilbrukere som ønsker mer kontroll på operativsystemet og ikke vil være låst til de store leverandørene av programvare har valgt Android-baserte CyanogenMod.

I 2013 tok Cyanogen-utviklerne skritt i retning av å bli mer legitime, da de etablerte seg som et eget selskap.

Det betyr imidlertid ikke at de er blitt snillere i forhold til Google. Tvert i mot: Cyanogens sjef Kirt McMaster, som sjelden legger skjul på hva han mener, har store ambisjoner for operativsystemet sitt og Android.

McMaster snakket forrige uke på en konferanse i San Francisco, og kom med noen oppsiktsvekkende meninger om Cyanogens posisjon (via Android Authority).

Kort fortalt sier McMaster at han ønsker å ta Android vekk fra Google, ved å lage en helt egen Android-versjon som er åpen helt ned til kjernen. På denne måten ønsker de å tilby et fullverdig alternativ til dagens Android, som er helt uavhengig av Google og deres tjenester.

Konseptet er at Cyanogens versjon av Android vil kunne integrere med flere partnere som vil kunne installere sine tjenester direkte inn i operativsystemet. De vil ikke kreve at deres partnere vil måtte slippe en «dum, liten applikasjon» som til slutt uansett vil bli kjøpt opp av Google eller Apple.

Slike selskaper vil blomstre på Android uten Google, mener McMaster.

Hans eksempel er Google Now-tjenesten, som får tilgang til Android på en måte ingen tredjeparts-applikasjoner kan. Slikt skal ikke være tilfelle i Cyanogens verden.

McMaster innrømmer at prosjektet hans er fremdeles til dels avhengig av Google, men det vil ikke forbli slik for alltid. I løpet av to til tre år vil Cyanogen ikke lenger være basert på Googles Android i det hele tatt, og vil ikke inneholde noen av Googles tjenester, sier McMaster.

Ifølge Cyanogen er det ingen som er komfortable med Googles kontroll over operativsystemet, og det er deres jobb å frigjøre Android. Det innebærer for eksempel en egen app-butikk, noe McMaster ser for seg de kan lansere i løpet av en 18 måneders tid. Å utvikle denne typen tjenester er ingen lett jobb, og Cyanogen vil jobbe med utvalgte partnere for å få det til.

Hvorvidt disse ambisjonene vil bli virkelighet er umulig å si, men det er tydelig at Cyanogen er på krigsstien og vil ikke være avhengig av Google på noe som helst.

Danske Bjarne Stroustrup er årets hovedmottaker av Dahl-Nygaard-prisen, som organisasjonen AITO (Association Internationale pour les Technologies Objets) har delt ut hvert år siden 2005. Dahl-Nygaard-prisen regnes av mange som den mest prestisjefylte prisen innen objektorientert databehandling. Prisen er oppkalt etter Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard, de to norske pionerene innen objektorientert programmering. Prisen er delt i en senior- og en juniorpris.

Stroustrup er tildelt seniorprisen for utformingen, implementeringen og videreutviklingen av programmeringsspråket C++. Etter å ha studert ved Universitetet i Århus og britiske University of Cambridge på 1970-tallet, skapte Stroustrup C++-språket mens han jobbet hos Bell Labs, ved selskapets «1127 computing sciences center», fødestedet til Unix og C.

Språket, som opprinnelig ble kalt for «C with Classes», ble sammen med boken «The C++ Programming Language» utgitt på utsiden av Bell Labs for første gang i 1985, altså for 40 år siden. Den hittil siste utgaven, C++14, ble ferdig i august i fjor.

Stor betydning
Ifølge AITO har Stroustrup ledet den sterke evolusjonen av språket helt siden den gang, selv om det har blitt standardisert av ISO siden 1998.

– C++-språket har hatt stor betydning for databehandlingspraksis og har gjort objektorientert teknologi til en del av alminnelig databehandling. Det har også vært til inspirasjon for utformingen av nyere objektorienterte språk. I mer enn et tiår har det vært det mest brukte programmeringsspråket med støtte for objektorientert programmering og aksept i bransjen. C++ påtvinger ikke en strengt, objektorientert programmeringsstil. Det tillater også andre stiler. Det har fortsatt en sterk posisjon, spesielt innen systemer og applikasjoner hvor effektivitet har stor betydning. Effektivitet har alltid vært veldig viktig for utformingen av C++, skriver AITO i begrunnelsen.

Relativt nylig ble Stroustrup direktør for teknologiavdelingen til Morgan Stanley. Han er også gjesteprofessor ved Columbia University og «Distinguished Research Professor» ved Texas A&M University.

Junior
Årets juniorpris tildeles Alexander J. Summers, en forsker ved Imperial College London og ETH Zurich, for hans arbeid med verifisering av objektorienterte programmer og typesystemer.

Prisutdelingen vil skje under ECOOP 2015-konferansen som arrangeres i Praha i juli.

Svenske Group talk har sluppet det som ser ut til å være den første profesjonelle push to talk-tjenesten i Norden. Profesjonell ved at den er myntet på bedriftsmarkedet. Push to talk (PTT) innebærer at du bruker mobiltelefonen som en radio over mobilt og fast bredbånd. Løsningen skal fungere sømløst hvis du beveger deg fra mobillinje til en wifi-sone.

Knapp på skjermen
Hver bruker laster ned en PTT-app til smarttelefonen og får der oversikt over medarbeidere som er registrert i sitt nettverk. Du kaller opp én eller flere kolleger i gruppen ved å holde inne en taleknapp på mobilen, på skjermen eller med en egen tilkoblet mikrofonenhet.

Gammelt nytt
«Jammen, dette er jo gammelt nytt» tenker mange når de leser dette.

Det er sant.

PTT har eksistert lenge og brukes flittig blant annet i USA og Asia. Men så langt har det vært smått i Norge og nabolandene.

Kom gjerne med egne erfaringer i kommentarfeltet.

– Løsningen vår var klar allerede i 2006, men vi var nok litt for optimistiske med hvor rask utbyggingen av 3G og 4G ville skje. Løsningen krever såpass linjer for å unngå for mye forsinkelse, sier den norske sjefen Knut Kjeksrud – så langt den eneste medarbeideren hos Group talk her til lands.

Voip
Prinsippet for PTT er den samme som enhver annen samtaleløsning over internett, såkalt Voice over internet protocol (Voip): Du kan snakke med hvem som helst over nettet, men er avhengig av at mottakeren benytter den samme løsningen.

Mobilapp-en benytter en talekodek for VoIP som ingeniørene i Sverige har utviklet.

– Under tale bruker løsningen en datastrøm på ca. 25 Kbit/s, så vi vil hevde at den er gjerrig på databruk, sier administrerende direktør Magnus Hedberg hos Group talk AB.

Selskapet er en spinoff av svenske Fjord Network på begynnelsen av 2000-tallet, der kjernevirksomheten var ip-basert telefoni. Group talk ble kjøpt opp av Satpoint i 2011, en større aktør innen kommunikasjon og IT for maritim sektor.

Kobler mobil og VHF
Målgruppen for «mobilradioen» er transport- og sikkerhetsselskaper og andre virksomheter med behov for én-til-flere-kommunikasjon. Og mobilløsningen kan kombineres med tradisjonell radiokommunikasjon som VHF, UHF og Tetra-samband. Dette fikk flyselskapet SAS til å bite på. Selskapet er blant pilotbrukerne og har kombinert ordinær radio-kommunikasjon med PTT.

SAS bet på
Ifølge en ferdigformulert suksess-historie fra leverandør og kunde hadde SAS behov for mer effektiv kommunikasjon mellom kabinpersonale og bakkemannskap for å redusere «turn around»-tiden mellom landing og take off.

Bakkemannskap bruker vanlig radio, men kabinpersonale bruker smarttelefon og slipper dermed å håndtere flere enheter.

Selskapet har brukt løsningen siden 2006 og har nå 5000 brukere ved 32 flyplasser i Norge, Sverige og Danmark. Ifølge SAS’ egen beskrivelse har PTT-løsningen bidratt til å øke punktligheten.

Mangler utstyr
Foreløpig er leverandøren tilbakeholden om responsen etter åpningen i Norge.
– Vi har flere mulige avtaler på gang, er hva den norske Group talk-sjefen vil røpe foreløpig.

– Hva er målet for den norske virksomheten?
– I første omgang skal vi sjekke interessen i markedet og finne ut i hvilke bransjer dette har størst interesse, svarer Knut Kjeksrud.

Løsningen er klargjort for telefoner med Android og iOS operativsystemer

Mangel på tilleggsutstyr kan by på utfordringer i oppstarten.
– Det finnes ikke eksternt mikrofonutstyr til alle de ulike typene smarttelefoner, forklarer Kjeksrud.

Les også: Mye bedre lyd i mobilen

Lever ikke lenge
Hvordan reagerer eiere av mobilnett på en slik tjeneste som er avhengig av deres infrastruktur?
Telenor oppgir at selskapet selv har testet ut PTT uten å kommersialisere noen tjeneste.

– Vårt fokus er å modernisere eksisterende voice-tjeneste, etter som den har kortere setuptid, bedre lyd, bedre dekning og batterikapasitet, sier kommunikasjonsdirektør Torild Uribarri hos Telenor Norge.

– Slike tjenester dukker opp med jevne mellomrom, men de pleier å forsvinne igjen ganske raskt, er hennes erfaring.

Artikkelen har blitt oppdatert med en kommentar fra Telenor Norge.