Windows RT ble introdusert som et fullstendig nettbrett-sentrisk operativsystem basert på Windows 8. Det kjører kun «Metro»-applikasjoner designet med berøring i tankene, selv om er også innebygd en desktop-variant som støtter en liten håndfull forhåndsinstallerte programmer.

Det begrensede grensesnittet og harde maskinvarekrav (RT kan bare kjøre på ARM-baserte enheter designet i samarbeid med Microsoft) førte til at det aldri ble noen suksess. Microsoft selv lanserte to Surface-nettbrett som kjørte RT (Surface RT og Surface 2), og det kom noen få modeller fra andre produsenter. Surface 2 ble sluppet i 2013, og siden har det vært nokså stille, mens selskapet har i hovedsak fokusert på de mye mer kapable Surface Pro-modellene, som kjører fullverdige Windows 8.1.

Windows RT ble heller ikke nevnt under den store Windows 10-presentasjonen på onsdag, og fremtiden ser ikke veldig lys ut for operativsystemet.

Mens hele Surface Pro-serien vil bli oppgradert til Windows 10 (det gjelder alle tre generasjonene), vil ikke de RT-baserte nettbrettene få denne muligheten, melder Microsoft i en uttalelse til Cnet.

Det vil imidlertid komme en oppdatering til Windows RT som bringer noen av funksjonene fra Windows 10 til operativsystemet. Det foreligger ikke noen informasjon om hva slags funksjoner det er snakk om, men det er sikkert hyggelig for Windows RT-brukere å få noe.

Løsningen minner litt om situasjonen rundt Windows Phone 7, som ikke kunne oppdateres til den mer moderne Windows Phone 8. Brukere av WP7-telefoner fikk imidlertid muligheten til å oppgradere til Windows Phone 7.8, som hadde noen av grensesnitt-funksjonene til den mer avanserte WP8-versjonen.

Windows 10 skal komme med to ulike nettlesere. Den ene er en oppdatert utgave av Internet Explorer (IE). Den andre kalles for Project Spartan, men dette er ifølge Microsoft et kodenavn som kan bli endret.

Spartan skal være spesielt designet for Windows 10 for alle skjermstørrelser. Det betyr at nettleseren vil tilbys til Windows-enheter over hele spekteret. Men altså kun enheter med Windows 10. Det er i alle fall ingen signaler om noe annet.

Både den Spartan og Internet Explorer vil være basert på to forskjellige renderingmotorer – EdgeHTML og MSHTML. Den førstnevnte er framtiden for Microsoft webklienter. I likhet med Spartan og det meste av Windows 10, vil denne tilbys som en tjeneste som stadig oppdateres.

«Legacy»
MSHTML representerer derimot fortiden. Denne skal sikre bedrifter fortsatt kan bruke sine eksisterende, IE-tilpassede internsystemer også i framtiden. Begge nettleserne skal automatisk kunne veksle mellom de to renderingmotorene ved behov. Men det er EdgeHTML som vil være standardmotor i begge nettleserne. Dette opplyser Microsoft i dette blogginnlegget.

Det Spartan etter alt å dømme ikke vil tilby i MSHTML-modus, er støtte for IE-spesifikk funksjonalitet som ActiveX og Browser Helper Object. Dette er trolig hovedgrunnen til at IE fortsatt vil følge med.

Spartan skal være en lettere nettleser enn IE, blant annet på grunn av de nevnte kuttene i gammel funksjonalitet, men skal også tilby en del nye funksjonalitet, slik som mulighet til å notere oppå websider, eget lesemodus og integrasjon med Cortana-assistenten.

Ikke tilgjengelig
Nøyaktig når Project Spartan vil bli tilgjengelig for allmenn testing, er uklart. Det som derimot er klart er at den ikke vil være en del av den neste offentlige testutgaven av Windows 10 som kommer i neste uke. EdgeHTML-motoren skal derimot være inkludert og brukes av Internet Explorer.

Blant det som skal være helt nytt i denne utgaven av EdgeHTML-motoren er støtte for HTTP Strict Transport Security (HSTS), som kan kreve at nettleseren alltid laster innhold fra et gitt domene via SSL, utvidet støtte for pluginfri videostrømming, muligheten til å motta informasjon om og velge mellom flere videospor (Video Tracks), samt en viss støtte for å aksessere DOM-treet med XPath-syntaks.

Også utviklerverktøyene som er tilgjengelige med F12-tasten har blitt utvidet med ny funksjonalitet.

En oversikt over hva Internet Explorer støtter av webteknologier, samt hva som planlegges av støtte, finnes her.

Vi fikk allerede sett glimt av berøringssentriske Office på Windows 10-presentasjonen på onsdag.

Nå avslører Microsoft ytterligere detaljer om både denne – og neste – versjonen av programvarepakken.

Berørings-Office kommer altså til å være en del av Windows 10, og vil skaleres til å passe alle typer skjermer, fra smartmobiler til gigantiske Surface Hub, skriver Microsoft på bloggen sin. Pakken inneholder Word, Excel, PowerPoint, OneNote og Outlook.

Samtlige disse appene vil være forhåndsinstallerte på Windows 10 for mobiler, og vil være tilgjengelige til nedlastning fra Windows Store for andre enheter. En testversjon for de som tester Windows 10 allerede skal legges ut i løpet av de kommende ukene.

Microsoft er åpenbart fornøyde med de berøringsentriske applikasjonene, og påpeker hvor rik funksjonaliteten blir. Blant annet Outlook får nye berøringskontroller og innebygd Word-motor som lar brukerne skape rikere eposter, og det loves at vi ikke kommer til å savne tastaturet når vi jobber med Excel-regneark.

Insights for Office-funksjonen er også bygget inn i Word og henter inn ressurser fra nettet om man skulle vært interessert i mer informasjon.

I det samme blogg-innlegget kommer det en bekreftelse mange har ventet på: Nemlig at den neste fullverdige versjonen av Office, kalt Office 2016, kommer i løpet av andre halvdel av 2015.

Det er altså tre år siden den forrige versjonen, Office 2013. Den ble lansert i 2012. Utviklingen ser altså ut til å følge tradisjonen med tre år mellom hovedversjoner.

Det er ikke klart hvilke funksjoner Office 2016 vil bringe med seg. Microsoft skriver at denne nye utgaven vil være best tilpasset tradisjonelle brukere med mus og tastatur, og det er litt uavklart hvilket forhold berørings-Office og Office 2016 kommer til å ha til hverandre.

Adobe kom i går med en sikkerhetsoppdatering som fjerner en alvorlig sårbarhet i selskapets Flash Player. Det dreier seg om en nulldagssårbarhet, det vil si at sårbarheten allerede blir utnyttet i aktive angrep. Brukere av Internet Explorer i Windows 8.x og Chrome må oppdatere nettleseren for å få den nyeste Flash Player-utgaven.

Dessverre er det ikke tilstrekkelig å installere denne nye oppdateringer for å unngå angrep. For denne har en sikkerhetsforsker som kaller seg for Kafeine oppdaget ytterligere en nulldagssårbarhet som utnyttes av angrepsverktøyet Angler EK. Han skriver at det i utgangspunktet er få begrensninger i hva man kan gjøre når man først har brutt gjennom sikkerheten i Flash Player.

Drive-by
Sårbarheten kan utnyttes i såkalte drive-by-angrep, det vil si at det ikke kreves annet av brukeren enn av vedkommende besøker et nettsted med ondsinnet Flash-innhold og at dette kjøres i nettleseren.

Foreløpig ser det ut til det er mulig for Angler-verktøyet å utnytte sårbarheten når Flash Player kjøres i Internet Explorer og Firefox, i alle fall så lenge operativsystemet er Windows. Også IE11 i Windows 8.1 er berørt.

Foreløpig er ikke Chrome berørt, men det skyldes trolig bare at angrep i den retningen ennå ikke har blitt etablert.

Råd
– Å deaktivere Flash Player i noen dager kan være en god idé, mener Kafeine. I så fall bør man gjøre det inntil Adobe har utgitt en sikkerhetsfiks.

Adobe har bekreftet at sårbarheten er kritisk og at den finnes i Flash Player for Windows, OS X og Linux. Forventet rettetidspunkt er neste uke.

Oslo (NTB): Senterpartiet foreslår at Telenor deles i et skandinavisk og et internasjonalt selskap. Sp mener staten må beholde kontrollen over de viktigste delene av infrastrukturen i Norge.

Mens den blåblå regjeringen ønsker å selge deler av statens aksjer i Telenor, ønsker Sp at staten skal beholde sin eierandel i en skandinavisk del av selskapet, skriver Klassekampen.

– Sp ser at Telenor besitter samfunnskritisk infrastruktur. Det mener vi at vi bør sikre en bedre kontroll over, sier Geir Pollestad, Sps leder av næringskomiteen på Stortinget.

Pollestad mener at det ikke er noen grunn til at den norske staten skal eie teleselskaper i Asia.

– Vi ser at det å splitte Telenor Norge ut fra Telenor Sverige og Danmark kan være ugunstig for norske forbrukere, så derfor ønsker vi å holde det på skandinavisk nivå, sier han.

Pollestad mener at Telenors utenlandsvirksomhet kan gå på egen kjøl.

– Vi ønsker ikke en situasjon der det svært attraktive norske markedet finansierer mindre gunstige investeringer i andre land, sier han.

Aps næringspolitiske talsperson Else-May Botten mener forslaget fra Sp har mye for seg, og vil ta det opp i Aps stortingsgruppe. Høyres representant i næringskomiteen, Frank Bakke-Jensen, er mer lunken.

Næringskomiteen skal legge fram sin innstilling til regjeringens planer om nedsalg 29. januar. Stortingsmeldingen om statlig eierskap skal behandles i Stortinget 3. februar. (©NTB)

Neste år har mobiloperatøren Ice mulighet til å sikre seg verdifulle frekvenser i 900 MHz-båndet, men selskapet snakker ikke høyt om det er aktuelt å delta i jakten.

Dette er et frekvensbånd med store rekkevidde og dermed lønnsom for distribusjon av datatrafikk i mobilnettet.

Størstedelen av båndet har Telenor og Netcom lisens på i dag.
Lisensene utløper i 2017, og nå forbereder Nkom lisensauksjon på til sammen 2 x 20 MHz.

900 er nerven
For de etablerte operatørene er 900 MHz selve nerven i 2G-nettet og delvis i 3G.
For nykommeren Ice er det kun snakk om ren mobildata på LTE-teknologi, der mobilsamtalene vil kjøres på såkalt Voice over LTE, VoLTE.

Derfor er dette båndet nyttig for Ice, rent teknisk.

– Hvilke mål har selskapet for 900 MHz?
– Vi kan ikke kommentere hvilke planer vi har for eventuell deltakelse i en lisensauksjon. Men det er åpenbart at frekvenser er en verdifull naturressurs i tiden som kommer, sier administrerende direktør Eivind Helgaker.

– Har dere kapital til å legge inn bud?
– Vi kan ikke kommentere det, heller. Akkurat nå konsentrerer vi oss om å legge om den mobile bredbåndsteknologien fra CDMA til LTE. Deretter får vi se om det er interessant med mer spektrum.

Få kunder
Ice sikret seg andeler i både 800, 900 og 1800 MHz-båndene under frekvensauksjonen i 2013. Spørsmålet er om selskapet trenger mer.

– Med tanke på antall kunder vi har i dag, så har vi mye frekvensressurser, sier Helgaker.

Ice skal bli «den tredje» mobiloperatøren med eget nett, i konkurranse med Telenor og Netcom. Med andre ord er målet å få langt flere kunder enn dagens brukere av Ice-rutere.

– Tiden vil vise om vi ønsker å investere mer. Det har ligget i kortene at 900-lisensene går ut på tid og skal ut på auksjon.

Han har også fulgt med den ekstra blokken i 1800 MHz-båndet som ikke gikk under hammeren i auksjonen for et drøyt år siden.

Om det er interessant?

– Frekvenser er viktig. Vi få se etter hvert hvilke planer vi har for nye frekvenser, sier Ice-sjefen.

Davos (NTB): Roamingratene skal bli enda bedre, sier Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas, men kan ikke love null påslag for gjesting i utlandet.

– Nei, jeg kan ikke love null roamingavgift, men jeg kan love bedre og bedre pakker, sier han.

– Null roaming er ikke så lett, for det er store kostnader i nettverkene når vi reiser. Vil du ha med deg de samme tingene via nettverkene som du er vant til hjemme, blir det et påslag, sier Telenor-sjefen, som selv er på besøk i utlandet – på Verdens økonomiske forum i Davos.

EU jobber for å få vekk påslagene for gjesting når man bruker mobilen i Europa. Men teleselskapenes utgifter må dekkes inn, sier Baksaas og mener en politisk satt nullavgift vil dukke opp på mobilregninga på andre måter.

Men han understreker at gjestepåslaget ikke bør være for høyt. Forbrukerrådet har kalt roamingavgiftene en melkeku for teleselskapene.

– Men i Telenor ser du nå dag-rater i utlandet som egentlig ikke er mer enn en kopp kaffe, sier Baksaas. (©NTB)

Den kanskje største overraskelsen i løpet av Microsofts Windows 10-presentasjon var HoloLens-brillene.

Det har lenge ligget i kortene at selskapet ønsker å komme seg inn i utvidet/virtuell virkeliget, nå som diverse typer høyteknologiske briller dukker opp fra stadig flere kanter. Oculus Rift, Project Morpheus, Samsungs Galaxy VR og Magic Leap er bare noen av navnene som har kommet frem de siste årene.

HoloLens lover å være ganske annerledes.

Det er tilsynelatende ikke noe Microsoft har satt kjapt sammen som respons på veksten i lignende teknologier. HoloLens har vært under utvikling i et ultrahemmelig laboratorium som befinner seg direkte under det åpne besøkssenteret hos Microsoft i Redmond. Besøkssenteret krever ingen adgangsbevis, mens laboratoriet under har vært ukjent selv for mange Microsoft-ansatte.

Prosjektet ble altså satt i gang i 2010, og etterfulgte faktisk lanseringen av Kinect-kameraet til Xbox 360. Kinect hadde også svært ambisiøse mål, vist frem på den første presentasjonen av kameraet på E3-messen i 2009. Det ferdige resultatet var imidlertid langt fra så presist som lovet, og det kom få spilltitler som utnyttet mulighetene. Per i dag er Kinect blitt nokså forlatt av Microsoft.

Man får bare håpe at HoloLens får en lysere fremtid. Teknologien er jo absolutt lovende.

Prosjektet er på en måte ikke bare ambisiøs i seg selv, men kan også betegnes som en test for Satya Nadella – det er den første store nyvinningen fra Microsoft som blir lansert under hans ledelse.

Basert på de mange inntrykkene fra journalister som har fått prøve HoloLens-headsettet, er det en virkelig imponerende teknologi selskapet har utviklet, selv om det naturligvis er langt fra ferdig polert.

I motsetning til virtuell virkelighet av Oculus Rift-typen, der brukeren blir plassert i en altomfattende grafisk generert verden, er HoloLens nærmere utvidet virkelighet (augmented reality), der man ser og beveger seg gjennom vår egen virkeliget, som blir utvidet med futuristiske hologrammer.

Det fungerer på en måte som å se gjennom solbriller, bare at man samtidig får opp en boks med datagenerert innhold foran i synsfeltet.

Demoene Microsoft har vist er begrenset i funksjon, og skal først og fremst demonstrere potensialet.

For eksempel en Skype-samtale. Man får opp en oversikt over kontakter foran øyene, og bruker fingeren til å berøre personen man vil snakke med. I demoen får man sette sammen en lysbryter, guidet av kontakten man snakker med. Vedkommende kan se det samme som brukeren ser. Instruksjonene kan innebære tegning og diagrammer som vises frem «i luften».

Andre demoer har enda mer potensiale. Det finnes en demo som lar brukeren se seg rundt Mars-landskap. Ikke bare se seg rundt, men også bevege seg i og sette markører. Dette fører naturligvis til ganske mange praktiske muligheter – 3D-visning av leiligheter eller utstillinger rett foran ansiktet.

En demo av spillet Minecraft plasserer byggeklossene rundt brukeren, på møbler, på veggene, og man kan grave seg gjennom disse og se gjennom hullene som flaggermus flyr ut av. HoloLens skal kunne analysere objektene rundt i sanntid og tilpasse programvaren til disse.

En applikasjon kalt Holostudio gjør det mulig å skape 3D-objekter med hendene, og ble også demonstrert på Windows 10-pressekonferansen. Med støtte for 3D-printing av det man designer kan dette potensielt bli et interessant verktøy.

Microsofts visjon for HoloLens.

Selve enheten journalistene testet skal ha vært veldig uferdig, langt unna prototypen det foreligger offisielle bilder av. Det er heller ikke så mye Microsoft offentliggjør om spesifikasjonene. Bildet som vises skal være i HD-oppløsning, men det er uklart hvor høy oppløsningen faktisk er. Det er en rekke sensorer og kameraer foran på brillene, men det er ikke helt klart hvordan de fungerer. Det er rimelig å anta at det er snakk om dybdekameraer og infrarøde sensorer.

Mye av prosesseringen internt gjøres av en egen holografisk prosessor, som tar i mot data om omgivelsene, som skjønner tale, bevegelser og andre former for interaksjon. Denne kommer i tillegg til en GPU og en CPU. Grunnen til såpass mye regnekraft i brillene er at de skal kunne fungere helt uavhengig av en pc, uten at man må sette ut markører eller eksterne kameraer som kan lese bevegelser eller posisjonere brukeren. Slike begrensninger finnes gjerne i andre løsninger.

HoloLens skal lanseres en gang i løpet av levetiden til Windows 10, sier Microsoft. Det er ikke klart hvor mye enheten vil koste og hva slags programvare vil finnes ved lansering, men det er trygt å si at konseptet er verdt å følge med på.

Alle netteierne i mobilnettet vil ha klørne i ettertraktede frekvensblokker når 900 MHz-båndet skal ut på auksjon neste år. I dag er det Telenor og Telia Sonera (Netcom) som har lisens på det meste av disse ressursene, mens også nykommeren Ice vil ønske seg en andel her.

Kritiske ressurser
Telenor og Telia Sonera har begge lisenser i 900 MHz-båndet som løper ut 31. desember 2017. Det dreier seg om to blokker på 2 x 10 MHz. Det vil si det meste av dette frekvensområdet.
Og de er kritiske for mobiloperatørene.

– Frekvensene i dette området er viktig for mobiloperatørene fordi det er her vi finner basisdekningen til Telenor og Netcom for 2G. Båndet brukes også til 3G og etter hvert vil også 4G innføres her, sier frekvensdirektør John-Eivind Velure hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Alt hviler på 900
800 MHz-båndet ble auksjonert ut i 2013 og benyttes til mobilt bredbånd.

– Dette båndet kommer til å bli stadig viktigere, men hele nettet er tuftet på 900 MHz. Ikke minst fordi det er dette båndet som de aller fleste telefoner og andre terminaler støtter. Ikke minst kommer mye maskin-til-maskin kommunikasjon til å være avhengig av 900 i noen år til, sier Velure til digi.no.

God dekning
Fremover er 900 MHz verdifull som databærer på linje med 800 MHz for 4G og senere generasjoner av høyhastighets mobilt bredbånd, LTE. Enkelt fremstilt har frekvenser under 1 GHz god dekningsevne. Signalene når langt, og det trengs derfor færre basestasjoner enn i høyere frekvensområder.

Attraktiv auksjon
Nå skal rammene for den kommende auksjonen ut på høring, og hos Nkom regner frekvensdirektøren med mye oppmerksomhet.

– Jeg forventer stor interesse fra operatørene. Årsaken er at dette fortsatt er det viktigste båndet for de etablerte selskapenes mobilvirksomhet.
– Og nykommeren Ice vil være på hugget for å sikre seg deler av ressursene som Telenor og Netcom deler i dag?

– Jeg kan ikke spekulere i hva operatøren kommer til å gjøre, men tankegangen er nok ikke feil, sier Velure til digi.no.

– Det er jo nå toget går for dette båndet, så alle vil nok søke å sikre seg ressurser her, mener frekvensdirektøren.

Når man klikker på en lenke på et nettsted, en lenke som peker til en annen webside på nettstedet eller til et helt annet nettsted, så vil nettleseren opplyse webserveren til den websiden man går inn på om adressen til den siden man kom fra. Denne informasjonen finnes i HTTP Referer-headeren (inkludert skrivefeilen) og kan være nyttig for mange nettsteder. I alle fall kommersielle nettsteder er opptatt å vite hva som skaper trafikk, inkludert de eksterne kildene til denne trafikken – som altså ofte er lenker på andre nettsteder.

Stort sett er dette ikke noe problem, verken for nettsteder eller brukere. Men det finnes unntak, for eksempel at adressen som er oppgitt i HTTP Referer-headeren inkluderer informasjon som kan identifisere brukeren, slik som brukernavn eller -id. Dette kan potensielt misbrukes.

Derfor er Mozilla nå i ferd med å innføre støtte for en webteknologi som kan begrense disse mulighetene, uten å fjerne dem helt – noe som er mulig med HTML5 og nøkkelordet noreferrer som verdi for attributten rel i lenker.

Referrer Policy
Siden i fjor sommer har det i regi av W3C blitt jobbet med en ny webteknologi som kalles for Referrer Policy (uten skrivefeilen denne gang). Dette er en policy som gjør det mulig for utgiveren av en webside å i større grad avgjøre hva «referrer»-informasjonen skal inneholde og når den skal sendes.

Referrer Policy-spesifikasjonen er basert på arbeid WHATWG tidligere har gjort med en nå foreldet spesifikasjon som heter Meta referrer.

Webutviklere kan ta i bruk Referrer Policy ganske enkelt ved å inkludere et HTML-elementet «meta» med «referrer» som navn og for eksempel «origin» som policy-verdi. «Origin» omfatter typisk skjema/protokollnavn (for eksempel «HTTP»), vanligvis etterfulgt av «://», domenenavn/servernavn/IP-adresse og eventuelt et portnummer.

De resterende delene av URL-en, slik som PATH, Query_string og fragmentindikator (#), utelates. Dermed kan nettstedet man besøker bare se hvilket nettsted man kommer fra, men ikke fra hvilken side eller annen mer avslørende informasjon.

Chrome
Firefox er dog ikke først ute med slik støtte. Google, som leder arbeidet med Referrer Policy-spesifikasjonen, har støttet Meta referer siden Chrome 21. I alle fall Google selv og Facebook har dessuten tatt i bruk slike metatagger på en del av websidene sine. Dette opplyser Google her.

På den samme siden opplyses det også at Apple er i ferd med å implementere teknologien i Safari. Internet Explorer og Project Spartan skal få støtte for Referrer Policy i år.