En mobil-app for bygningsbransjen er Norges bidrag til en global konkurranse om verdens ypperste applikasjon.

IT-gründer Tom-Erik von Krogh-Martinsen har etablert bedriften Checkd, som utvikler stadig nye funksjoner i app-en med samme navn.

Hovedfunksjonen er at instruksjoner om oppgaver og feilretting i oppføring og vedlikehold av bygninger faktisk blir gjennomført uten feil og forsinkelser.

Les mer: Reduserer feil og sløsing i byggebransjen

Gründeren meldte sin app på den norske delkonkurransen av App Circus i regi av App Academy og ble juryens favoritt.

Neste skritt er finalen av Mobile premier awards parallelt med mobilbransjens store konferanse Mobile world congress i Barcelona i mars.

Dette gir von Krogh-Martinsen store forventninger.

– Tidligere prisvinnere har opplevd at det virkelig har tatt av etter slik oppmerksomhet, sier han.

Et eksempel er Mcash, som kom til finalen for to år siden.

Les mer: Betal burger’n med mobilen

Spre merkenavnet
– Vi forventer at merkenavnet blir mer kjent, og det er viktig for oss, sier han til digi.no.

Mcash sikret seg finaleplass i 2013.

– Hvorfor det?

– For å ha lønnsomhet og tjene penger, kunne vi ha klart oss i Norge og det norske byggemarkedet. Det er nok av feil og sløsing med tid å ta tak i her. Men etter å ha sett på både resten av Europa og Asia, har jeg oppdaget at bransjen der har de samme problemene som her hjemme. Så mulighetene våre er så mye større enn hjemmemarkedet, svarer von Krogh-Martinsen.

Les mer om arbeidet med å skape fotfeste i Asia.

Nye nettverk
I den norske konkurransen konkurrerte bygningsapp-en mot et titalls andre digitale verktøy.
En jury avgjorde vinneren.

I mars blir det en kamp mot 15 andre finalister som har vært gjennom lignende nasjonale runder rundt om i verden.

– Dette er en mulighet til å få eksponert seg for mulige partnere, investorer og et relevant nettverk, sier Anders Krokfoss hos Microsoft Norge. Han satt i juryen i den norske kåringen og leder selskapets arbeid med utvikling av tjenester i samarbeid med kundebedrifter.

Han mener det kan være avgjørende for en oppstartsbedrift som Checkd å spre merkenavnet sitt på denne måten.

– De kan bygge seg større nettverk og treffe på andre nettverk som gir nye kunder og mange andre muligheter, mener Krokfoss.

SplashData, en leverandør av sikkerhetsprogramvare, siden 2011 kommet med en liste over de vanligste passordene. Dette er gjort ved å analysere 3,3 millioner passord som ble avslørt gjennom de mange lekkasjene av innloggingsinformasjon som skjedde i 2014. I undersøkelsen har selskapet konsentrert seg om passord som antas å tilhøre brukere i Nord-Amerika og Vest-Europa, selv om også russiske brukere ble sterkt ramme av slike lekkasjer i fjor.

De to mest brukte passordene er de samme som har toppet listene helt siden 2011. Mange mener tydeligvis at passordet 123456 er komplisert nok til at andre ikke vil kunne gjette det. I praksis er det kanskje noe av det første uvedkommende vil teste dersom de forsøker å få tilgang til kontoen. I alle fall når man vet at så mange bruker nettopp dette passordet.

Passordet password, som ligger på andre plass, er ikke særlig mye bedre.

Mange ser nå ut til å mene av passordet 123456 er litt vel vanskelig å huske eller å skrive inn. Derfor har passordet 12345 klatret 17 plasser det siste året, til tredje plass.

Helt nye passord på topp 25-listen er 696969 og batman.

Enkle mønstre
– Passord som er basert på enkle mønstre på tastaturet forblir populære uavhengig av hvor svake de er, sier Morgan Slain, administrerende direktør i SplashData, i en pressemelding.

– Alle passord som bare består av sifre, bør unngås, spesielt dersom de er i rekkefølge. Etter hvert som nettsteder krever sterkere passord eller kombinasjoner av bokstaver og sifre, er lengre tastatur-mønstre i ferd med å bli vanlige passord, og de er fortsatt ikke sikre, sier Slain.

Eksempler på slike passord er qwertyuiop, den øverste raden med bokstaver på tastaturet, eller 1qaz2wsx, de to første kolonnene med siffer- og bokstavtaster til venstre på tastaturet.

Man verken bruke favorittidretten, favorittlaget eller fødselsåret i passord. Heller ikke navn på barna. Det er mange eksempler på dette blant de hundre mest brukte passordene. Det samme er også navn på hobbyer, kjendiser, filmer og biler, i tillegg til banneord.

SplashData har i år samarbeidet med forskeren Mark Burnett om listen.

– Den dårlige nyheten fra forskningen min er at fjorårets vanligste passord er temmelig sammenfallende med tidligere år. Den gode nyheten er at det ser ut til at flere er i ferd med å bevege seg vekk fra disse passordene. I listen for 2014 representerer de 25 vanligste passordene omtrent 2,2 prosent av passordene som har blitt avslørt. Selv om dette fortsatt er skremmende, er det den laveste andelen jeg ser sett i nyere undersøkelser, sier Burnett.

SplashData kommer med en del generelle råd om passordsikkerhet. For det første bør passord består av minst åtte tegn av ulike typer, både små og store bokstaver, sifre og gjerne også spesialtegn. Man bør unngå å bruke samme brukernavn og passord på tvers av flere tjenester. Det aller beste, ifølge SplashData, er å benytte et passordverktøy som både genererer vilkårlige passord og sørger for at brukeren automatisk logges inn på webtjenestene de tilhører. Ikke overraskende er det nettopp et slikt produkt SplashData tilbyr. Men det finnes også mange alternativer.

Totrinns innlogging
SplashData nevner det ikke, men generelt bør man også benytte totrinnsautentisering ved innlogging på tjenester som tilbyr dette. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig å ha brukernavnet og passordet. I tillegg trenger man for eksempel et engangspassord. De aller fleste nettbanker og offentlige nettjenester har i dag totrinnsautentisering, enten med BankID eller andre løsninger. Men også mange andre tjenester støtter noe tilsvarende. Men stort sett må brukeren selv be om at det aktiveres.

Også i slike tilfeller er det viktig å benytte et passord som andre, inkludert datamaskiner, ikke enkelt kan gjette. Men med én eller flere ekstra sikkerhetsfaktorer er inntrengeren også nødt til å få tak i noe bruken har, for eksempel mobiltelefonen eller en kodebrikke, for å kunne logge seg på.

Man bør heller ikke avsløre passordet for andre, og i alle fall ikke på tv, slik som i opptaket nedenfor.

SpaceX, romfartsselskapet som Tesla Motors-sjef Elon Musk grunnla i 2002, kunngjorde i går at Google og Fidelity Investment til sammen har investert en milliard dollar i selskapet.

Samlet har de to nye investorene en eierandel på i underkant av ti prosent av SpaceX, som nå verdsettes til 10 milliarder dollar.

Selskapet opplyser at tilskuddet vil bli brukt til ytterligere innovasjon innen områdene romtransport, gjenbruk og satellittproduksjon.

Som digi.no skrev om tidligere denne uken, planlegger SpaceX å bygge en hel sverm av mikrosatellitter som skal kunne gi internett-tilgang over det meste av kloden. Det er ventet at dette vil koste omtrent ti milliarder dollar å bygge ut.

Fortsatt i luften
Det som er litt spesielt med investeringen til Google, er at et slikt satellitt-nettverk vil være en konkurrent til selskapets eget ballongprosjekt, Project Loon, i tillegg til Google-eide droneprodusenten Titan Aerospace.

Dette er ikke prosjekter som Google nå planlegger å legge på hylla, for så sent som i forrige uke sendte selskapet et brev til FCC, det amerikanske teletilsynet, hvor selskapet argumenterer for at frekvensområder som FCC nå har begynt å se nærmere på, fra 24 til 43,5 GHz, kan være godt egnet for trådløst bredbånd levert fra luftbårne plattformer.

Ifølge Wall Street Journal, som omtaler brevet, har slike frekvensområder tidligere blitt ansett som uegnet for mobile tjenester, men i oktober i fjor kunngjorde FCC at nye teknologier utfordrer denne antakelsen og har potensial til å gi dramatisk økte bredbåndshastigheter.

Netflix gjør det godt, basert på deres ferske resultater for 2014.

Strømmetjenesten har gått forbi forventningene til Wall Street og leverer fint overskudd og fin vekst i antall abonnenter.

Ifølge deres tall har Netflix nå 39,1 millioner amerikanske abonnenter og 18,2 millioner internasjonalt. Veksten utenfor USA har vært betydelig, blant annet fordi store europeiske land som Frankrike og Tyskland fikk tjenesten i løpet av 2014. Veksten i hjemmemarkedet var litt mindre, men innenfor forventninger, og Netflix sier likevel at de regner med å fortsette å vokse også i USA. De forventer å passere 61 millioner medlemmer globalt i løpet av første kvartal 2015.

Det er imidlertid ekspansjonsplaner internasjonalt som er de mest spennende. Per i dag finnes Netflix i rundt 50 land, i hovedsak i Nord- og Sør-Amerika, og naturligvis i et utvalg europeiske territorier. Netflix-sjefen Reed Hastings forteller at Australia og New Zealand vil få sine Netflix-utgaver i løpet av første kvartal 2015, og den store planen er å omfatte hele 200 land i løpet av 2017. Dette vil fullføre deres globale ekspansjon, står det i meldingen fra sjefen.

Et annet viktig område er egenproduksjoner, som er etter hvert blitt mye omtalt og møtt med gode tilbakemeldinger. Netflix forventer tre ganger så mye eget innhold i 2015 enn i 2014, tilsammen 320 timer med egne serier, filmer, komedier og dokumentarer. Kampen om egenprodusert innhold tilspisser seg, da Amazon nylig også bekreftet at de vil produsere egne spillefilmer i tillegg til serier. Amerikanske og kanadiske seere vil også kunne se den mye omtalte Sony-komedien «The Interview» fra og med førskommende helg.

Sjåfjell er jussprofessor og ekspert på selskapsrett ved Universitetet i Oslo og har fulgt Vimpelcom-saken tett.

Til Klassekampen sier hun at høringen på Stortinget avslørte at Baksaas har sviktet i begge sine roller, både som styremedlem i VimpelCom og som konsernsjef i Telenor.

– Baksaas burde gå av, enten frivillig eller ved at styret i Telenor bestemmer at han må gå, mener hun.

Hun mener Stortingshøringen har vist at Baksaas har forsømt jobben sin, og peker blant annet på at han i høringen var helt åpen på at styret i VimpelCom ikke har fulgt opp gjennomføringen av Usbekistan-satsingen.

– Enten har Baksaas vært grovt uaktsom i sin rolle som styremedlem i VimpelCom, eller så har han bevisst latt være å følge opp, sier Sjåfjell, som også er kritisk til Telenor-styrets håndtering av korrupsjonsmistankene.

Korrupsjonsforsker Tina Søreide ved Universitetet i Bergen ønsker ikke å konkludere om hvilke konsekvenser saken bør få for Telenors ledelse. Men hun mener at på prinsipielt grunnlag bør det få konsekvenser for de involverte når det ikke er blitt tatt forholdsregler for å unngå korrupsjon og man har unnlatt å varsle i etterkant.

Telenor-ledelsen har ikke ønsket å kommentere saken, skriver Klassekampen. (©NTB)

LAS VEGAS (digi.no): Ikke før har Telenor fortalt oss at neste generasjon telefonlyd blir det vi kaller HD Voice så banker noe nytt og bedre på døra. Nå kommer EVS – Enhanced Voice Services.

HD Voice, eller AMR-WB som er den egentlige betegnelsen på kodeken som komprimerer og dekomprimerer stemmen under visse betingelser i 3G-nettet, er den som skal bære stemmen vår når VoLTE (Voice over LTE) blir klart senere i år.

Stort sprang
AMR-WB er et stort fremskritt i lydkvalitet når vi sammenlikner med den smalbåndsversjonen AMR-NB vi har vært vant til. Den utvider frekvensområdet fra 300 til 3400 Hz til fra 50 til 7000 Hz. Det er svært hørbart og gjør at man kan tydelig høre forskjell når noen staver f og s. Det er ikke så lett når 3400 Hz er øverste frekvens.

Det hører også med i bildet at samplingsraten, det vil si antall ganger i sekundet det tas en måling av den analoge lyden som grunnlag for digitalisering er doblet fra 8.000 til 16.000. På en CD er samplingsraten 44.000.

Les også: 4G-data er bare begynnelsen

Nok er stort sprang
Selv om AMR-WB kan virke nytt er det lenge siden kodeken ble utviklet. Men den teknologiske utviklingen står som kjent ikke stille. Det tyske forskningsinstituttet Fraunhofer, som er selve moderskipet for lydkomprimering som har utviklet både mp3 og AAC, har utviklet EVS.

Vi møtte mannen som har ledet utviklingen på CES i Las Vegas hvor Fraunhofer viste frem sine siste lydinnovasjoner, den spanske forskeren dr. ing. Alfonso Carrera.

– EVS bringer telefonlyden opp til 20 000 Hz. Kodeken har en samplingsrate på hele 48 000 Hz, altså mer enn på en CD. Det gir et helt annet lydbilde enn med AMR-WB som stopper på 7 kHz. Selv om den menneskelige stemmen er konsentrert rundt de lavere frekvensene har den komponenter som ligger over 7 kHz, sier han.

Vi fikk hør en del lydprøver og kunne høre svært tydelig forskjell i stemmebildet på AMR-WB og EVS. Mye mer enn vi hadde forventet.

– Med denne kodeken er det fullt mulig å kode musikk i høy kvalitet også. I tillegg er den robust og tåler mye større pakketap enn tidligere kodeker uten at det får ut over kvaliteten, Sier Carrera.

Vi fikk høre en prøve med hele 10 prosent pakketap og kunne ikke høre forskjell. Kodeken klarte å rekonstruere lyden.

Dynamisk
EVS vil være kompatibel med dagens AMR-WB og samtidig mye mer effektiv forteller Carrera. En samtale som er komprimert til 9,6 kbit/s med EVS vil ha høyere kvalitet enn en komprimert til 22 kbit/s i AMR-WB. Kodeken vil kunne bruke en variabel bitrate fra 5,6 kbit/s helt opp til 128 kbit/s.

– En telefon som er utstyrt med EVS vil også dekode AMR-WB lyd bedre. Kodeken vil ekspandere frekvensområde og til en viss grad rekonstruere den delen av frekvensspekteret som er gått tapt, sier Carrera.

Snart i telefoner
Fraunhofer samarbeider med produsentene av brikkesett og ifølge Carrera er de allerede i gang med å implementere kodeken i brikkesettene. Det betyr at vi kan forvente at de første telefonene som har EVS-støtte er på markedet neste år.

VoLTE endrer lydopplevelsen
– Når vi innfører VoLTE i år vil langt flere få oppleve skikkelig god lyd i telefonen. Her vil vi også ha interoperabilitet slik at når noen i vårt nett snakker med noen i Netcoms nett vil samtalen bli overført i HD Voice. EVS er neste kodek ut, men når det kommer kan vi ikke si noe om nå. Dette må testes grundig først, men det er ingen tvil om at den nye kodeken vil bli nok et løft i talekvalitet, sier strategidirektør i Telenor Norges tekniske avdeling, Snorre Corneliussen.

Han peker på at stemme vil få en ny vår i mobilnettet. Ikke bare blir lydkvaliteten mye bedre, etter hvert så god at den kan bære musikk, men også at man kan legge inn tekst i samtalen før eller etter man snakker sammen.

BankID Norge har bekreftet at den nyeste versjonen av nettleseren Firefox, versjon 35.0 som ble utgitt den 13. januar, ikke alltid fungerer sammen med den Java-frie BankID 2.0-løsningen som mange nettbanker og andre brukersteder har tatt i bruk de siste månedene.

I en melding skriver BankID Norge at dersom man får feilmelding BID-2031, eventuelt en separat feilmelding fra nettbanken, anbefales det å benytte en annen nettleser.

BankID skal ha rapportert feilen inn til Mozilla. Parallelt med dette arbeider BankID Norge med å finne en løsning som omgår problemet inntil det har blitt løst av Mozilla.

Vår egen, svært begrensede test viser at vi får logget inn uten problemer hos DNB, men møter nevnte feilmelding når vi forsøker hos Skandiabanken. Det opplyses i feilmeldingen fra Skandiabanken at planlagt rettetid er den 27. januar.

Detaljene
Frode Beckmann Nilsen, drift- og utviklingssjef i BankID Norge, forteller til digi.no at problemet er knyttet til webstandarden Content Security Policy (CSP), som støttes godt av de fleste nettlesere. BankID benytter versjon 1.0 av denne.

– De ulike nettleserleverandørene jobber kontinuerlig med å utøke sin CSP-støtte, blant annet med støtte for en nyere versjon 2 av CSP-standarden. Mozilla har de siste månedene gjort flere endringer i sin CSP-støtte i Firefox. Fra og med Firefox 33 ble CSP-motoren skrevet helt om, og i FF35 er flere CSP 2.0-features tatt inn. Dette er en positiv utvikling, men vi har dessverre sett at arbeidet har ført til uønskede sideeffekter ved at det er introdusert bugs i CSP-støtten til Firefox, forklarer Beckmann Nilsen.

«Path»
Han skriver videre at det konkrete problemet som oppstod med Firefox 35, innebærer at Firefox nå tar høyde for «path» i URL-en.

– Dette er en CSP 2.0-feature. Uheldigvis er det introdusert en feil i Firefox som gjør at den konvertere URL-er til lowercase når policy parses. Da får man feilaktig match i de tilfellene hvor path i original-URL på brukerstedet inneholder uppercase. De BankID-brukersteder om kun benytter lowercase i sine URLer rammes ikke av dette problemet, mens de brukersteder som benytter uppercase rammes av problemet, skriver Beckmann Nilsen.

Feilrapporten som er sendt til Mozilla er tilgjengelig her, sammen med kommentarer fra utviklere.

– I skrivende stund vet vi ikke når Mozilla får rettet denne feilen, opplyser Beckmann Nilsen.

Mulige tiltak
– Fra sentralt BankID-hold ønsker vi ikke å slå av CSP-støtten totalt fordi det vil redusere sikkerheten for de brukere som benytter andre nettlesere enn Firefox, skriver Beckmann Nilsen. Omtrent 12 prosent av brukerne benytter Firefox.

I stedet oppfordrer BankID alle nettsteder som er berørt av det aktuelle problemet å endre sine applikasjoner slik at URL-ene kun inneholder små bokstaver. Ifølge Beckmann Nilsen var Skandiabanken ble de første til å melde inn problemet. Banken skal være i ferd med å rulle ut en slik løsning.

– For den enkelte sluttbruker er det et alternativ å benytte en annen nettleser inntil videre. Samtidig forbereder vi fra sentralt hold en løsning som gjør det mulig å midlertid slå av CSP-støtte for utvalgte nettleserversjoner. En slik løsninger er imidlertid ikke foretrukket framfor alternativene nevnt fordi det gir redusert sikkerhet for de nettleserene vi eventuelt benytter dette tiltaket på, skriver Beckmann Nilsen. Men han forteller til digi.no at dette er et beredsskapstiltak som kan bli satt inn dersom det skulle bli for mye støy, sett fra en brukervennlighetssynspunkt.

Saken har blitt oppdatert med BankIDs detaljerte beskrivelse av problemet.

Microsoft bruker store ressurser på å forske på nye teknologier, ikke alt viser seg å være like nyttig, men mye har genuint potensiale til å forbedre hverdagen.

Mobil-lading, for eksempel, en funksjon ingen er spesielt begeistret for. Det gjøres forsøk på teknologier som skal gjøre prosessen raskere, det snakkes mye om trådløs lading, og Microsofts forskere har nå kommet frem med et konsept som kan gjøre ladingen enda mer fleksibel.

Målet er å gjøre ladeprosessen automatisk, slik at brukeren ikke trenger å tenke på å aktivt sette i gang. Forskerne påpeker at både tradisjonell lading med kabel og trådløse løsninger krever at brukeren gjennomfører en aktivitet. Løsningen deres, kalt AutoCharge, skal sørge for at vi slipper.

AutoCharge skal automatisk kjenne igjen om mobilen trenger strøm når brukeren legger den på bordet, og dermed initiere lading etter behov. Konseptet bygger på tilsvarende prinsipper som lading med sollys. Ekte sollys kan ikke benyttes, da mobilene stort sett lades innendørs, ofte om natten og er gjerne pakket inn i etuier og lignende. AutoCharge skal altså projisere lys innendørs over et visst område, og bruke et kamera for å lese om telefonen befinner seg der.

Ladesystemet vil kunne installeres over et bord, for eksempel på kontoret, som en lampe. Dermed blir hele pulten et stort ladeområde. Det innebygde kameraet vil kunne lese telefonens posisjon og lyset vil tilpasse seg denne.

Teknikken tar utgangspunkt i at mobilen har innebygd solcellepanel. Et slikt panel kunne vært til og med integrert i skjermen (de fleste brukerne legger tross alt mobilene sine med skjermen oppe), da det finnes gjennomsiktige paneler på markedet. Ideelt ville fremtidens smarttelefoner ha slike gjennomsiktige paneler på begge sidene. Lyset som brukes kan også være usynlig (infrarødt), slik at ladingen kan foregå om natten. Forskere forsikrer at løsningene de vurderer er helt trygge å bruke.

For at systemet skal skjønne at telefonen må lades (og når den er fulladet) bør telefonen ha en mikrokontroller og et lite LED-lys. Når lyset skinner på panelet, vil kontrolleren sjekke batteristatus og lyset vil blinke i et forhåndsbestemt mønster, som da setter i gang ladeprosessen.

For å oppdage telefonen vil et dybdekamera brukes, og forskerne brukte en Kinect-sensor til Xbox 360 for å få det til å fungere.

Konklusjonen er: Det funker. Prototypen forskerne har satt sammen kjente igjen en mobil og ladet den opp på cirka samme tid som en tradisjonell lader. Det eneste problemet er naturligvis at ingen telefoner har innebygde solcelle-paneler – og kommer nok ikke til å ha det i nærmeste fremtid. Man kan imidlertid ikke nekte for at ideen er spennende, selv i dette svært tidlige prototypestadiet.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er ikke fornøyd med verken organisering, styring eller ressursbruk på IKT-området.

Derfor har Helsedirektoratet fått i oppdrag å vurdere blant annet om et eget IT-direktorat for helse kan være løsningen.

Små ressurser
I oppdragsbrevet til direktoratet peker HOD på flere svakheter som må takles.

• Stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» peker på behovet for en gjennomgang av oppgaver, finansiering og organisering av IKT-oppgavene.
• Statsbudsjettet trekker frem at juridiske grep skal utredes og nye organisatoriske modeller vurderes for bedre utnyttelse av teknologien.
• Dagens styringsmodell gir liten gjennomføringsevne, spesielt i forhold til de mange aktørene i kommunesektoren, ifølge Helsedirektoratets egen rapport om IKT-utfordringene i helse- og omsorgssektoren.
• Riksrevisjonen mener det ikke er samsvar mellom de høye ambisjonene for Helse-IT og ressursene som settes inn.

Les mer: Knusende om IKT

Gråsoner
Direktoratet skal vurdere to alternative løsninger. Den ene går ut på å gjøre det beste ut av dagens organisering.

Den andre innebærer å etablere et eget IKT-direktorat på helseområdet ved siden av Helsedirektoratet.

Det nye vil da overta oppgaver som i dag hører til Divisjon for E-helse og IT i Helsedirektoratet.

Vurderingsjobben innebærer å identifisere det departementet betegner som gråsoner og prosjekter på tvers av divisjonene i dagens direktorat.

Da blir jobben å finne ut hvordan disse bør håndteres mellom to direktorater.

Samtidig må man finne ut hvilken IKT-kompetanse Helsedirektoratet må beholde for å ivareta sin rolle.

Les også: Konsultasjon over nettet

Kjernejournal
I tillegg må det avklares hvem som skal ha ansvar for nasjonale tjenester som kjernejournal, helsenorge.no og e-resept, og administrative systemer og registre som Helsedirektoratet forvalter i dag.

Aktuelle faglige kjerneoppgaver for et IT-direktorat på helse kan bli

• faglig rådgivning
• forvaltning av relevante lover og forskrifter
• forvaltning av IKT-standarder
• gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter
• styring og koordinering av IKT-tiltak

Begrenser byråkratiet
Det legges opp til at Norsk Helsenett ikke skal pakkes inn i det nye direktoratet, men fremdeles sortere under HOD. En eventuell oppgavefordeling med Nasjonal IKT HF er ikke avklart.

Departementet ønsker imidlertid at byråkratiet skal vokse minst mulig med et nytt direktorat og ser for seg en samkjøring av administrative oppgaver.

Frist i februar
Helsedirektoratet er foreløpig tilbakeholden med å gi noe informasjon utenom departementets oppdragsbrev.

– Vi utreder en mulig opprettelse av eget IKT-direktoratet på helseområdet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Vår frist til departementet er 15.februar. I utredningsfasen ønsker vi ikke å kommentere ulike alternativer, skriver assisterende direktør Christine Bergland i en e-post til digi.no.

Teleselskapene vil ha mer spektrum til mobilt bredbånd. Når bakkenettet for TV ble digitalisert fikk de de 72 MHz-ene fra 790 til 862 MHz. Det ble til den såkalte 800 MHz-blokken som vi alle elsker. Den gir oss god dekning og bra kapasitet i 4G-nettverkene. Nå vil de ha mer.

Telekundene strømmer stadig mer video og musikk, skyper og gjør masse som krever bitrate. Nå vil teleselskapene har 700 MHz-blokken mellom 694 MHz og 790 MHz. Alle vinner.

TV-klipp
For TV-titterne i bakkenettet betyr det at det frekvensspekteret de benytter blir klippet med 30 prosent. Men de kan bli reddet av teknologiutviklingen som kan mer enn kompensere for frekvensbortfallet. Faktisk kan de få mer enn dobbelt så mye TV på det som er igjen av frekvens.

For mobilbrukerne vil det bety en voldsom økning i spekteret. 96 MHz er et betydelig tilskudd som øker både dekningen og kapasiteten i 4G-nettverkene.

Båndet mellom 470 og 790 MHz er det som er igjen etter at det analoge TV-nettet mistet dividenden. Det er likt i de fleste landene rundt om i verden. I mange land, Norge inklusive, er det resterende frekvensbåndet båndlagt i mange år fremover til digital TV-distribusjon. I Norge er det NTV som har konsesjon til 2. juni 2021 og de leier ut kapasiteten til NRK og Riks-TV.

På den internasjonale radiokonferansen i 2012 kom det et ønske fra flere land om å ta i bruk 700 MHz blokken til mobilt bredbånd. Det er ikke så enkelt over alt hvor man er bundet opp i konsesjoner, men de besluttet at det på radiokonferansen i år skal skje en allokering av dette frekvensbåndet. Nå må norsk myndigheter ut å beslutte.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet – Nkom, det vil si det som het Post- og teletilsynet frem til siste årsskifte, har gjort en konsekvensutredning for bakkenettet for TV hvis 700 MHz-båndet blir tildelt til mobile tjenester.

Må koordineres
– Det er nok svært sannsynlig at mobilt bredbånd får tilgang til 700-blokken, men det er jo en del år til. Den politiske beslutningen om hva som skal skje er ganske sammenfallende over hele Europa. Land som Finland og Sverige skiller seg ut. De har besluttet at frekvensene skal overføres til mobilt bredbånd i 2017. Utfordringen deres er å få det til å stemme med nabolandene, sier avdelingsdirektør i Nkom John-Eivind Velure.

Han peker på at et nettverk for mobilt bredbånd er veldig forskjellig fra et sendernett for digitalt fjernsyn. Det første har mange basestasjoner med relativt kort rekkevidde. Det siste har færre, men sværtkraftige sendere som når langt.

– Om svenskene skulle overføre frekvensen til LTE før vi har slukket våre TV-sendere vil de får veldig store forstyrrelser i grenseområdet. Hele poenget med TV-sendinger er at de skal rekke langt. Basestasjoner i mobilnettet skal ikke gjøre det. Blir de for kraftige og langtrekkende går det ut over kapasiteten, sier Velure.

Snakker sammen
Det foreligger en internasjonal avtale om at naboland må forhandle sammen om frekvensutfordringene. De nordiske landene har allerede begynt å snakke sammen om hvordan og når en slik overgang kan skje.

Ulike scenarier
Nkom har sett på fem ulike scenarier for hva som kan skje, inklusive et alternativ om ikke å gjøre noe som helst, selv om det neppe ville vekke begeistring hos søta bror.

Et alternativ kan også være å beholde dagens senderteknologi, DVB-T og mpeg4 kompresjon og rett og slett slutte å bruke 700 MHz frekvensen. Det vil i så fall betyr redusert kapasitet om det ikke gjøres en betydelig investering i redesign av sendernettet.

Ny teknologi
Et annet og mer tidsmessig alternativ er å ta i bruk ny sende- og kompresjonsteknologi. Ved å gå over til DVB-T2 og H.265 vil kapasiteten øke betydelig fra i dag og gjøre at Riks-TV kan sende flere kanaler og mer innhold i HD-kvalitet. Ulempen er at kunden må bytte dekodere.

— Ikke bare har DVB-T2 mulighet til mer kapasitet per multiplekser, fra 22 Mbit/s til rundt 33 Mbit/s, teknologien er også bedre egnet til å gjenbruke frekvensene over større områder, men dette vil kunne gå på bekostning av kapasitet. . Et bakkenett med DVB-T2 kan selv uten 700 MHz få en kapasitet på litt over 150 Mbit/s i bakkenettet, gitt at frekvenskabalen med naboland går opp. Dagens bakkenett ligger på litt over 100 Mbit/s. I tillegg vil vi ved et teknologiskifte kunne få mereffekten av bedre kompresjon ved å ta i bruk HEVC (H.265), sier seksjonssjef for kringkasting og faste tjenester i Nkom, Bjarte Sørhus.

Ikke store kostnadsforskjellen
I tillegg til Ncoms utredning har konsulentselskapet Nexia sett på kostnader og økonomiske konsekvenser for bakkebasert TV uten 700 MHz-båndet, eller det de kaller Digital dividende 2.0.

– Selv det alternativet om ikke å gjøre noe som helst i perioden fra nå og frem til 2036 har betydelige kostnader. Det koster å drifte nettverket og det trenger regelmessige oppgraderinger. Det er en stor grunnkostnad enten man velger den ene eller andre teknologien, sier en av de som står bak utredningen, partner i Nexia Jan Morten Ruud.

Ifølge Nexia vil nåverdien av det de estimerer som systemkostnaden over den 21 år lange perioden være på 4,3 milliarder kroner om bakknettet fortsetter som til i dag med dagens teknologi, og uten å gi slipp på 700 MHz-båndet.

Om man i stedet velger å gi båndet til teleselskapene og skifte til ny teknologi vil det koste i underkant av 4,5 milliarder kroner. Da beholder man 5 multiplekser og dobler TV-kapasiteten. Den kostnaden inkluderer også 190 millioner kroner for å bytte dekoderboksene til de som er kunder hos Riks-TV. Det er også alternativer med 3, 4 og 6 multiplekser.

Nexia har også sett på et par andre alternativer. Det ene er å utvide TV-nettet med en ledig frekvens i VHF-båndet mellom 174 og 240 MHz, men det vil kreve at alle brukerne trenger en nye antenne og det medfører svært store kostnader på den siden.

Et annet og mer eksotisk alternativ er å droppe DVB-T2 teknologien og i stedet overføre TV på en variant av LTE beregnet for TV-distribusjon. Det blir både dyrt og vanskelig.

Ikke helt enig
NTV – Norges televisjon AS, er ikke helt enige med Nexia. De tror konsulentselskapet har undervurdert kostnadene ved et teknologiskifte.

– Vi jobber med å vurdere alle sidene av problemstillingene rundt 700 MHz-båndet, men det er vi ikke ferdig med ennå. Det vi kan se av Nexias rapport er at de ikke har tatt med kostnadene til de som bare benytter bakkenettet til å se NRK. De må også bytte ut boksene side og NRK har mange seere, sier adm. direktør i NTV, Trude Malterud.