Telenor Norge går uvanlig sterkt ut mot norske myndigheter i en pressemelding mandag.

Både Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Konkurransetilsynet får hard medfart av administrerende direktør Berit Svendsen.

Begge beskyldes for å spenne bein for en sunn utvikling i bransjen og målet om raskt bredbånd i hekle landet.

Nkom får kritikk for å tvinge Telenor til å åpne fibernettet for konkurrenter.

Konkurransetilsynet får kritikk for ikke raskt å godkjenne Telia Soneras oppkjøp av Tele2.

Tregere utbygging
Fra tirsdag 20. januar blir Telenor pålagt å leie ut kapasitet på sine fiberlinjer til konkurrenter, som for eksempel Nextgentel.

Nkom mener det er nødvendig som en motvekt til Telenors dominerende posisjon i markedet.

Svendsen mener det er gal beslutning så lenge Telenor bare har 20 prosent av dette markedet.

Når konkurrentene slipper inn på Telenors fibernett allerede nå, betyr det lavere inntjening. Konsekvensen er lavere tempo i utbygging av bredbånd.

– Åpning av vårt fibernett gir oss dårligere incentiver til raskere utbygging av høyhastighetsdekning over hele landet, sier Telenor-sjefen.

Må få kjøpe
Nå forventer Svendsen at denne beslutningen fører til en holdningsendring fra myndighetene rundt spørsmålet om oppkjøp.

− Fra vårt ståsted blir det nå naturlig å forvente en helt annen holdning fra myndighetshold til oppkjøp. For oss er det viktig å ha anledning til å vokse gjennom både oppkjøp og utbygging. Vi mener kombinasjonen er viktig, for å sikre mer robust og framtidsrettet forvaltning av fibernettet som den vitale infrastrukturen dette vil være framover, skriver Telenorsjefen i en pressmelding.

Blir for stor
Her ligger kritikken mot Konkurransetilsynet:

Telia Sonera har inngått avtale om oppkjøp av Tele 2, men Tilsynet har så langt satt foten ned fordi Telia Sonera blir så stor ved siden av Telenor at det blir vanskelig for nykommeren Ice å komme skikkelig inn på markedet.

Telia ser ut til å måtte «gi fra seg» mye infrastruktur til Ice for å få kjøpet godkjent.

Bremser utbygging
Dette viser ifølge Telenor at både Konkurransetilsynet og Nkom motvirker raskere fiberutbygging i Norge:

– For Konkurransetilsynet sin del ved å motsette seg høyst nødvendige konsolideringer i det svært fragmenterte fibermarkedet. For Nkom sin del ved at man nå gjennom åpningen av vårt fibernett alene, søker å høste fruktene av en fiberinfrastruktur som ennå på langt nær er så godt utbygd og konsolidert som reguleringsvedtaket skulle tilsi, mener Svendsen.

– Telenor viser ikke hele bildet når direktør Berit Svendsen kommer med sin sterke kritikk av myndighetenes håndtering av fiberaktørene i Norge.

Det sier direktør Torstein Olsen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom.

Les mer: Telenor i strupen på myndighetene

Ikke overrasket
Olsen regnet med at Telenor ikke ville bli begeistret over Nkoms beslutning om pålegge Telenor å leie ut sin fiber til andre som vil selge bredbåndsbaserte tjenester.

– Jeg ville vært overrasket hvis Telenor skulle bejublet en regulering som denne, sier Olsen i en kommentar til digi.no.

Uavhengig av teknologi
Telenor mener det er urimelig å måtte slippe til konkurrenter på fibernettet siden selskapet kun har 20 prosents markedsandel.

Nkom velger å se på hele bredbåndsmarkedet under ett, uavhengig av teknologi.

– Og da mener vi det er nødvendig med en regulering, ellers vil de kunne utnytte markedsmakten selskapet har som sterk markedstilbyder samlet for alle teknologiene, sier Nkom-sjefen.

First mover
Mens Berit Svendsen i en pressemelding mandag kritiserer både Nkom og Konkurransetilsynet for å spenne bein for fiberutbyggingen, mener Nkom at Svendsen ikke forteller alt.

Telenors argument er at investering i fiber vil bli mindre lønnsomt når andre skal få leie plass til sine konkurrerende tjenester.

– Her snakker ikke Svendsen høyt om den fordelen Telenor har med å være først ute, påpeker Torstein Olsen.

Han bruker begrepet «first mover», som innebærer at Telenor kartlegger kundegrunnlaget før utbygging og deretter kan binde kundene for 12 måneder før konkurrentene slipper til.

– Så først når fiberen er bygget ut og avtaler med kundene er signert, må de slippe til andre, sier Olsen.

Får inntekter
– Men det tar lenger tid enn 12 måneders kundeinntekter å tjene inn en gjennomsnitts fiberutbygging?

– Ja, men dersom en konkurrent klarer å kapre noen kunder fra Telenor, så vil Telenor ennå sitte med leieinntekter på grossistnivå ved at de leier ut fiberkapasitet til konkurrenten. Og den prisen er ikke regulert gjennom et pristak, svarer Nkom-sjefen.

Mobilt bredbånd gir stadig høyere hastighet, lover leverandørene.

Men du kommer ikke bort fra at dette er en såkalt delt ressurs: Det er begrenset med båndbredde på hver basestasjon, så alle brukerne må «dele på farten».

Når 5G kommer som det neste store generasjonsskiftet i LTE i anslagsvis 2020, er målet å ha teknologi som gir en smartere deling av ressursene enn i dag.

Les mer om hastighetene i 5G.

Nødvendig båndbredde
– Her er det snakk om at en bruker får tildelt de ressursene som kreves for det han eller hun foretar seg. Smarttelefonen, pc-en eller nettbrettet får en dedikert del av spektrum innenfor dekningsområdet til en celle, forklarer teknisk arkitekt Petter Aglen hos Telenor Norge.

Han har plass i standardiserings­organisasjonen 3GPP og holder et øye med teknologiutvikling som kan være aktuell for sin arbeidsgiver.

10 gigabit
Nå er det teknologiene for 5G som er i støpeskjeen, og her er det snakk om hastigheter på over 10 Gbit/s.

Man skulle tro at det ville være nok for alle å dele på. Men samtidig vil det ha kommet stadig flere apparater som skal dele på den kapasiteten: Flere smarttelefoner og nettbrett, biler, alarmer og annet utstyr med tilkobling til nettet.

– Ikke alle trenger like mye ressurser hele tiden, og da er poenget å lage et smart nett som registrerer behovet til hvert apparat og regulerer kapasiteten i forhold til det, sier Aglen.

Han beskriver en situasjon der du sitter på kafé og strømmer video. Når det passerer en buss med 20 nye brukere som kobler seg på, skal ikke det føre til at du opplever hakking. Og en bruker på bussen skal ikke få «en dårlig linje» på grunn av din strømming.

Millimeter
For å få til dette, er tanken å kombinere høye frekvensområder med teknologien «Massiv MIMO».

Signalene skal kjøres på ekstra høye frekvenser, som takler større hastigheter. De aktuelle «hjelpefrekvensene» skal være 5 GHz til 300 GHz.

De kalles også millimeterfrekvenser.

Massiv MIMO sørger for å gjøre skikkelig nytte av disse frekvensene. Det innebærer at et apparat som mobilen din er utstyrt med mange antenner som mottar signalene parallelt. Det gir langt mer båndbredde i hvert frekvensområde.

Realistisk
Da kan dette nettet styres av programvare som sørge for å fordele mobile bredbåndsressurser ut fra behovet.

En klient som strømmer video trenger mer kapasitet enn en tablet-en til en budbilsjåfør som skal ha signatur for varelevering til kafeen.

Arkitekten anser dette for å være realistiske tjenester som kommer med 5G.

– Det har allerede vært kjørt tester hos flere teknologileverandører, sier han.

Tett med basestasjoner
Den gode egenskapen til de høye frekvensene er kapasiteten. De kan ta unna store mengder data på kort tid.

– Ulempene er kort rekkevidde og sårbarhet for hindringer som for eksempel vegger og fuktighet, forklarer frekvensdirektør John-Eivind Velure hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom.

Hvis det regner eller snør, kan signalene svekkes betydelig.

– Rekkevidde og sårbarhet må i tilfelle løses med tett dekning av mange små celler, sier Velure til digi.no.

Tøff kamp
Han ser for seg at de aktuelle frekvensene befinner seg på 6 GHz og høyere.

Disse er ikke uten videre ledig for mobilt bredbånd. De brukes til blant annet distribusjon av satellittsignaler. Og radiolinker til basestasjoner drar nytte av kapasiteten i slike frekvensområder.

Frekvensdirektøren regner med tøffe diskusjoner om bruksområdene.

– Aktørene i satellittindustrien vil nok kjempe imot at «deres» frekvenser tilfaller mobilt bredbånd, mener han.

Uklare behov
Og utfallet er ikke gitt.

– Mobilaktørene hevder at de trenger slike frekvensressurser, men kan de bevise det? Teknologien til 5G er ennå ikke spesifisert. Ennå er det uklart hvilke frekvenser og bånd man trenger, sier Velure.

I november ble det kjent at SpaceX, som Tesla Motors-sjef Elon Musk står bak, har planer å om bygget mengder av mikrosatellitter for å tilby bredbåndsaksess over store deler av Jorden. Den gang ble det antatt at SpaceX var i ferd med å utvikle disse satellittene i samarbeid med selskapet WorldVu Satellites.

I forrige uke fortalte Musk langt mer om prosjektet i et intervju med BusinessWeek. Der hevder han at satellittbasert bredbånd faktisk kan bidra til raskere overføring av sanntidsdata enn landbaserte fiberkabler. I alle fall i teorien.

Lover bedre ping
– Lyshastigheten er 40 prosent høyere i vakuumet i verdensrommet enn den er i fiber. Det langsiktige potensialet er å være det primære middelet for langdistanse internett-trafikk og for å betjene mennesker i tynt befolkede områder, sa Musk. Dataene skal nemlig sendes fra bruken og opp til nærmeste satellitt. Derfra vil dataene sendes videre fra satellitt til satellitt inntil de når den satellitten som er nærmest målet.

I intervjuet går det fram at Musk og WorldVu Satellites, Greg Wyler, er gode venner, men at det er ikke er aktuelt for SpaceX å bruke satellittene til Wyler.

– Greg og jeg er fundamentalt uenige om arkitekturen. Vi ønsker en satellitt som er en størrelsesorden mer sofistikert enn det Greg ønsker. Jeg tror det bør være to konkurrerende systemer, sa Musk.

Og det er nettopp dette det ser ut til å skje
I forrige uke ble det også kjent at Wylers selskap, som nå ser ut til å ha skiftet navn til OneWeb, har fått med seg Qualcomm og Virgin som investorer for å bygge et konstellasjon bestående av 648 mikrosatellitter i lav bane rundt Jorden for å tilby tilgang til internett og telefoni til milliarder av mennesker globalt. Qualcomms styreleder, Paul Jacobs, og Virgins grunnlegger, Richard Branson, har i den forbindelse blitt medlemmer av OneWebs styre.

OneWebs satellitter skal kunne kommunisere direkte med små brukerterminaler, men skal også kunne bidra til å utvide dekningen til mobiloperatører som ønsker det. OneWeb-terminalene skal kunne fungere som små basestasjoner som tilbyr omgivelsene tilgang til 2G, 3G, 4G/LTE og WLAN, delvis innenfor partneroperatørenes lisensierte spektrum.

– OneWeb designer en global kommunikasjonsinfrastruktur som vil gjøre rimelig internett-aksess tilgjengelig for befolkninger som i dag er dårlig dekket, sier Wyler i en pressemelding.

Ifølge Wall Street Journal håper Wyler å kunne produsere satellitten til en pris på omtrent 350.000 dollar per stykk ved hjelp av en samlebånd-tilnærming. Dette er i så fall bare en brøkdel av hva vanlige satellitter koster. Samlet pris på prosjektet ser ut til å bli to milliarder dollar. OneWeb skal bruke Virgin Galactics LauncherOne-system for å sende opp satellittene. Det er ventet at satellittenesvermen vil være i drift i løpet av 2018.

Tilbake til SpaceX
Satellittsvermen til SpaceX skal i første omgang trolig bestå av 700 mikrosatellitter, koste omtrent 10 milliarder dollar og bli tilgjengelig om fem år eller mer, men Musk har tydeligvis ikke tenkt å nøye begrense seg til Jorden. Han ser for seg at satellittene også kan danne grunnlaget for et system som vil kunne strekke seg helt til Mars, i alle fall dersom det i løpet av noen tiår faktisk blir bosettinger der.

SpaceX’ nylige forsøk på å lande en rakett på en flåte gikk ikke så bra.

– Det vil være viktig også for Mars å ha et globalt kommunikasjonsnettverk. Jeg mener at det må gjøres, og jeg ser ingen andre som gjør det, sa Musk. Han mener man bør se på nettverket rundt Jorden som en langsiktig inntektskilde for at SpaceX skal kunne finansiere en by på Mars.

Richard Branson sier dog til Businessweek at Musk mangler noe vesentlig for å kunne lage et slik satellittnettverk på Jorden – rettigheter til frekvenser, noe WebOne derimot har.

– Jeg tror ikke Elon kan lage noe konkurrerende. Greg har rettighetene, og det er ikke plass til et nettverk til – i den forstand at det ikke er fysisk plass. Dersom Elon ønsker å satse på dette området, vil det logiske være å knytte seg til oss. Og dersom jeg hadde drevet med veddemål, ville jeg si at sjansen (for å lykkes, journ. anm.) er mye høyere å ved å samarbeide enn å arbeide separat, sier Branson.

Det er ikke så uvanlig å høre at Samsung henger litt etter designmessig, spesielt når det gjelder populære produkter som smartmobiler og nettbrett. Selskapet har ofte blitt beskyldt for å bruke litt vel mye plast og lansere produkter som ikke alltid fremkaller den «eksklusive» følelsen.

Det er blitt tatt grep i det siste, med smartmobiler som den ferske Alpha-modellen, med det er alltid rom for forbedring.

Samsung innser det tydeligvis selv, og har nylig ansatt en ny designsjef som skal få overordnet ansvar for selskapets visuelle profil.

Lee Don-tae, som designeren heter, er ikke en hvem som helst. Han har ledet det Londonbaserte designselskapet Tangerine, der blant annet Apples Jonathan Ive en gang i tiden var ansatt.

Lee har jobbet i Tangerine siden 1998, og har hatt ansvar for selskaper som LG, British Airways, Toyota – og Samsung. Han stod blant annet for designet til businessklassen for flyselskapet British Airways, som økte selskapets inntjening betydelig takket være en ny setekonfigurasjon.

Lee har allerede begynt i sin nye stilling, og ifølge Samsung vil han ikke bare jobbe med enkeltprodukter, men ha det overordnede ansvaret for selskapets designstrategi fremover.

Den britiske statsministeren uttalte seg tidligere denne uken om kryptering av meldingstjenester som Whats App, iMessage eller Snapchat. Kort fortalt ønsker David Cameron at slike tjenester skal være tilgjengelige for innsyn fra myndigheter, først og fremst for å kunne avlytte potensielle terrormistenkte. Hvis innsynet ikke gjøres mulig, vil Cameron gå inn for å forby slike tjenester. De aller fleste store meldingapplikasjonene er per i dag kryptert og gir ikke tilgang til myndigheter.

Ifølge dokumenter som avisen Guardian brakte frem i går, er det amerikanske etterretningsmiljøet enig i at kryptering er den beste måten å beskytte data på. Avsløringene kommer altså samtidig med Camerons reise til USA, der han skal møte Barack Obama og snakke om å presse de amerikanske IT-selskapene til å redusere krypteringen av sine tjenester.

Dokumentet Guardian siterer ble skrevet i 2009, og tar for seg spådommer for de kommende fem årene. I rapporten står det at den beste måten å beskytte data på er kryptering, spesielt hvis det er forsterket med flerstegs-autorisasjon, altså ikke ulik autorisasjonsløsninger stadig flere i dag bruker. Biometriske løsninger blir også nevnt.

Videre står det at nesten alle potensielle fiender, enten det er nasjoner, grupper, terrorister og individer, har nå muligheter til å utnytte og angripe amerikanske og allierte informasjonssystemer.

Basert på størrelsen på oppdagede angrep bør man anta at alle organisasjoner som har ubeskyttet data tilgjengelig på internett allerede er blitt utsatt for angrep, står det.

Rapporten peker på Russland og Kina som de to landene med størst potensiale for kyberangrep. Kriminelle grupper som ikke handler på vegne av nasjoner er også en betydelig trussel.

Dokumentet ble lekket til Guardian av Edward Snowden, og har vært tilgjengelig både for NSA og britiske GCHQ.

Siden 2009 har kryptering av data altså blitt ganske så dagligdags, med både mobile operativsystemer, meldingsapplikasjoner og epost gjort nokså utilgjengelige for myndigheter. Og nå øker altså presset fra disse myndighetene på at sikkerheten er blitt for god.

Det regionale helseforetaket for Finnmark, Troms og Nordland, Helse Nord, har fullført et stort prosjekt hvor over 10.000 pc-er har blitt oppgradert til Windows 7, stort sett fra Windows XP. Dette har blitt gjort ved å ta i bruk ganske utradisjonelle metoder.

Pål Kristiansen i Helse Nord IKT har vært teknisk ansvarlig for prosjektet. På spørsmål om hvorfor helseforetaket har valgt å satse på Windows 7 framfor Windows 8, svarer Kristiansen at Windows 8 nettopp var blitt lansert da prosjektet hadde oppstart i oktober 2012.

– Windows 8 var ikke modent nok da vi begynte planleggingen, til at vi ønsket å ta det i bruk i stor skala. Forøvrig er det løftet til 64-bit som er det vanskelige, ikke forskjellen på Windows 7 og 8 som sådan, forteller Kristiansen.

Prosjektet har hatt en samlet kostnad på rundt 34 millioner kroner. Dette inkluderer ikke kostnadene for rundt 3000 klientmaskiner som har blitt byttet ut som følge av prosjektet.

2000 applikasjoner

En faktor som har vanskeliggjort migreringen, er det enorme utvalget av ulike applikasjoner som var installert på pc-ene. Kristiansen forteller at IKT-avdelingen skannet hver eneste maskin for å finne ut hva som var installert på den. Til sammen kom man opp i 17.000 komponenter som ble gruppert til omtrent 2000 ulike applikasjoner. Ifølge Kristiansen har denne detaljerte oversikten har vært en av de viktigste faktorene for styring i ettertid. Noe av det som har dratt antallet applikasjoner opp, er at en del medisinteknisk utstyr leveres med egen programvare som har vært installert på pc-er.

– Nå har porteføljen blitt betraktelig forenklet. En del er sanert og annet er byttet ut, slik at antallet applikasjoner nå er nede i 1300, sier Kristiansen. Alt av systemer driftes Helse Nord IKT. Fullskala utrulling skjedde rundt nyttår 2014, etter en pilot i juni 2013.

Uvanlig prosess
Om migrasjonsprosessen forteller Kristiansen at den vanlige metodikken har vært å ta avdeling for avdeling, ett sykehus av gangen.

– Vi har startet med hele regionen samtidig og lagt om maskiner så snart all programvare installert på den enkelte maskin har hatt en status som sier den er klar for Windows 7 eller ikke skal være med videre, dermed er det programvarens tilgjengelighet som har vært avgjørende for migreringstidspunktet ikke hvor maskinen er plassert, sier Kristiansen.

Sluttbrukerens valg
– Sluttbrukeren blir vist en plakat på pc-en med oversikt over hva som vil skje med applikasjonene under migreringen. Brukeren velger selv tidspunkt for omlegging, som oftest utenfor arbeidstid, eventuelt kan bruker sende en tilbakemelding som stanser prosessen midlertidig mens vi følger denne opp. Deretter går omleggingen automatisk.
, sier Kristiansen.

Han forteller at man har dratt erfaringer fra et tidligere internt prosjekt med overgang til Windows XP, og at flere av de samme personene som var med da også har vært med nå.

– Vi har sett på alle manuell ledd i prosessen, og har automatisert disse. Men for å gjøre noe sånt må man ha full kontroll.

Kristiansen avviser ikke at det kan være aktuelt å dele erfaringene fra prosjektet med andre.

– Det er ikke noe hemmelig ved metodikken, sier han.

Godt mottatt
Det er en helt del forskjeller på hvordan Windows XP og Windows 7 brukes, men ifølge Kristiansen har overgangen blitt godt mottatt av brukerne.

– Jeg tror opplæringen har gått veldig greit. Det var på forhånd blitt laget bruksanvisninger som ble delt på intranett. En del brukere gikk også fra Office 2003 til Office 2007, og det var kanskje det største hoppet. De ansatte har vært veldig positiv. Alle har jo pc-er hjemme som stort sett er mer moderne enn det de har hatt på jobben. Så migreringen har hovedsakelig blitt møtt med jubel, sier Kristiansen.

Core Group gjennomfører løpende analyser av IT-bransjen, og vi er i disse dager i ferd med å sluttføre en analyse av IT-tjenestesektoren i Norge.

Analysen omfatter aktører som primært lever av å selge tjenester. De som utvikler produkter (programvare eller maskinvare) eller primært videreselger produkter har vi dekket i tidligere analyser.

Bransjen har stagnert
Først noen fakta. Vi har i vår analyse inkludert 240 selskaper med en samlet omsetning på vel 25 milliarder kroner og en gjennomsnittlig fortjenestemargin på vel 4 prosent (2013-tall).

Ser vi på utviklingen for bransjen over de siste 10 år, gjør vi noen interessante funn. Fra en solid årlig vekst på godt over 20 prosent før finanskrisen, har veksten stagnert for bransjen totalt sett, og er på under 6 prosent årlig over de siste fem årene. Også fortjenestemarginene har en nedadgående trend fra toppåret 2008, der den var på cirka 7 prosent samlet for segmentet.

Vi ser også forskjeller innenfor de enkelte del-segmentene av IT-tjenesteselskaper.

Totalleverandører som segment har hatt minimal vekst de senere år, trass god vekst hos de indiske aktørene, som nå gjør seg gjeldende også i det norske markedet. Segmentet har også lav lønnsomhet.

Enda verre er utviklingen for meklere – veksten stagnerer og lønnsomheten er borte og så vidt over null for segmentet som helhet.

Best vekst og lønnsomhet finner vi for de mer spesialiserte selskapene innen rådgiving, utvikling og drift – men i samtlige segmenter er det en nedadgående trend i lønnsomhet.

Hva er det som skjer?

Core Group har over tid sett en klar trend til at IT-tjenestene globaliseres og industrialiseres, og vi tror dette er en vesentlig faktor for utviklingen innen IT-tjenestesektoren i Norge.

Outsourcing og offshoring av drifts- og applikasjonstjenester, skytjenester innen infrastruktur og programvare, automatisering av tjenester og globale leveransemodeller bidrar alle til alminneliggjøring («commoditization») av tjenestene. Dette fører igjen til lavere betalingsvillighet for tjenestene i markedet.

Lavere timepriser
Også tradisjonelle konsulenttjenester er berørt. Et tegn på dette er at økningen i timepriser for tradisjonelle IT-konsulenter over lengere tid ikke har holdt tritt med lønnsøkningen for IT-personell.

For enkelte områder er faktisk timeprisene på vei ned. «CV-salg» av lokale tekniske ressurser og utviklingsressurser er ingen attraktiv forretningsmodell. Litt tabloid kan vi si at «en kilo java-kompetanse» kan du nå shoppe hvor som helst. Selskaper med en slik forretningsmodell, for eksempel meklerne, men også flere konsulenthus, vil fortsatt slite med lønnsomheten om de ikke evner å endre seg.

Samtidig ser vi et massivt behov for digitalisering av virksomhet og tjenester innenfor de aller fleste sektorer blant kundene – og behovet for kompetanse og tjenester knyttet til utvikling av digitale tjenester som direkte treffer kundens kunder øker.

Og her er vi ved litt av poenget. Vi tror IT-tjenesteselskapene har to «vinnerstrategier».

Industrialiseringen kommer «nedenifra» i verdikjeden og spiser seg oppover. For å lykkes med tjenester i den nedre delen, er det fabrikk-tankegang og skalering som gjelder.

I vår analyse viser for eksempel hele segmentet av driftselskaper både vekstrater og lønnsomhet godt over bransjesnittet. Alternativ strategi er å flytte seg oppover i verdikjeden og fokusere på koblingen mellom IT og forretning og den digitale interaksjonen mellom virksomheten og dens kunder eller publikum.

For å lykkes her kreves innovative IT-tjenesteselskaper som konstant evner å fornye seg og henge med i kaskaden av nye muligheter og løsninger som sprøytes ut på markedet.

Økt konvergens mellom bedrifts- og forbrukerorienterte løsninger bidrar både til å øke kompleksiteten og mulighetene i den digitale forretningsutviklingen. Enkeltselskaper i vår analyse (KnowIT, Netlife Research, Netlight, Bekk med flere) som er dyktige på innovasjon og forretning, har betydelig bedre vekst og lønnsomhet enn bransjen som helhet.

Spesialisering
Vi i Core Group tror vi vil se en økende grad av spesialisering innenfor IT-tjenestesektoren, enten i retning innovasjon og forretningsutvikling eller i form av skalering og industrialisering.

Mange av de som står stille i gårsdagens forretningsmodeller sliter med både vekst og lønnsomhet.

«Innover eller dø» heter det. Jeg vil legge til «innover, skaler eller dø».

Organisasjonen Future of Life Institute (FLI), som nylig publiserte et åpen brev om kunstig intelligens og etiske spørsmål (som nå har blitt undertegnet av mange flere), kunngjorde i går at Elon Musk, grunnlegger av blant annet Tesla Motors, har donert et millionbeløp for at instituttet skal igangsette et globalt forskningsprogram om visse sider ved utviklingen av kunstig intelligens.

– Her sier alle disse ledende forskerne innen kunstig intelligens at kunstig intelligens-sikkerhet er viktig, sier Musk i en uttalelse.

– Jeg er enig med dem, så i dag gir jeg 10 millioner dollar til støtte for forskning for å sikre at kunstig intelligens er til fordel for menneskeheten.

– Denne donasjonen vil få stor betydning, sier medgründer i FLI og professor ved University of California, Santa Cruz, Anthony Aguirre.

– Mens tunge investeringer fra industri og myndigheter endelig har brakt kunstig intelligens fra nisjepreget, akademisk forskning til en tidlig form for en potensielt verdensendrende teknologi, har et til nå vært relativt lite forskningsmidler tilgjengelig for å sikre at denne endringen faktisk gir et positivt nettoresultat for menneskeheten, sier Aquirre.

– Å brygge avansert, kunstig intelligens er som å sende opp en rakett. Den første utfordringen er å maksimere akselerasjonen, men så snart den begynner å oppnå hastighet, er du også nødt til å konsentrere deg om styringen, sier Jaan Tallinn, en annen av grunnleggerne av FLI. Tallinn var blant de opprinnelige utviklerne av Skype.

Det nye forskningsprogrammet vil bli administrert av FLI, som ledes av MIT-professor Max Tegmark, som sier at organisasjonen studerer hvordan man kan hente mest mulig ut av fordelene med framtidig teknologi, samtidig som at man forsøker å unngå fallgruvene.

Den 22. januar vil FLI åpne en søknadsportal hvor forskere over hele verden, innen alle sektorer, kan delta i en åpen konkurranse om bevilgninger. Det meste av midlene vil tildeles forskere innen kunstig intelligens, mens resten vil går til relatert forskning innen områder som økonomi, jus, etikk og politikk.

I løpet av den siste uken har de kommersielle selskapene bak de åpen kildekode-baserte databasesystemene MongoDB og Neo4j begge kunngjort store kapitalutvidelser. Felles for begge er at de ikke er klassiske relasjonsdatabaser.

MongoDB er en dokument-orientert NoSQL-database utviklet i USA. I desember hentet selskapet med samme navn inn 80 millioner dollar i frisk kapital fra ulike investeringselskaper og -fond. Til sammen har selskapet mottatt 311 millioner dollar fra investorer som har tro på selskapet og teknologien.

Selv om MongoDB er fritt tilgjengelig, har selskapet mer enn 2000 kunder, inkludert store aktører som aktører som Bosch, Expedia, Forbes og The Weather Channel.

– Markedet har nådd et vippepunkt hvor de fleste utviklere og IT-avdelinger innser at moderne applikasjoner ikke kan fortsette å bygges på relasjonsdatabase-teknologier, sier Dev Ittycheria, toppsjef hos MongoDB i en pressemelding.

– Vår investorer, som representerer noen av de smarteste og mest vellykkede teknologi-investorene i bransjen, forstår denne store, langsiktige trenden. Den nye kapitalen betyr at vi ytterligere kan akselerere leveransen av verdensledende DBMS-teknologi mens forretningen skaleres til å møte behovene til våre brukere og kunder globalt.

Neo4j
Bak den svensk-amerikanske databasen Neo4j står selskapet Neo Technology. Neo4j er en såkalt grafdatabase, som lagrer datastrukturer i grafer i stedet for i tabeller. Denne uken kunngjorde selskapet at det har hentet inn 20 millioner dollar i ny kapital fra både nye og eksisterende investorer. Selskapet oppgir at det vil bruke investeringene til å innovere videre med Neo4j-produktet, fremme vekst i åpen kildekode-fellesskapet, samt utvidet dets amerikanske og internasjonale fotavtrykk for å møte økt etterspørsel etter grafdatabaser.

– Det er to sterke krefter som driver veksten vår framover. Det ene er markedet generelle økning av bruk av grafdatabaser i næringslivet. Det andre er at Neo4j har bevist for markedet at den støtter oppgavekritiske applikasjoner på tvers av et bredt spekter av bransjer og funksjoner, sier Emil Eifrem, CEO og medgründer i Neo Technology.

Blant selskapets kunder og brukere nevnes blant annet Cisco, Ebay, Telenor og Walmart.