Mobilselskapene blir pålagt å ta mindre betalt for å formidle samtaler fra andre operatørers nett.

Prisen for såkalt terminering reduseres 1. juli i år, fra 16 til 8,3 øre pr. minutt, varsler Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom.

– Hensikten er å få prisene ned på nivå med de faktiske kostnadene, som resten av Europa på dette grossistmarkedet, sier Nkom-direktør Torstein Olsen.

Monopol
Mens konkurransen mellom operatørene er hard, har de ifølge Nkom monopol på terminering av samtaler i eget mobilnett.

Siden det er kunden hos en annen operatør som betaler for samtalen inn i deres nett, åpner det for monopolprising.

Derfor må operatørene følge regler som hindrer overprising og sikrer at sluttbrukerne ikke betaler for mye. Her kommer Nkom inn med sin prisregulering.

Kutter mer
Og dette er bare begynnelsen.

Fra 1. januar 2016 kuttes prisen til 7,5 øre, og ett år senere må den skrus ned enda ett øre til 6,5 øre pr. minutt.

– Dette er ikke så dramatisk, siden alle selskapene er underlagt de samme prisene. Trafikken mellom operatørene er ganske balansert, så i praksis er det snakk om bytte av penger, sier Olsen til digi.no.

Kutter ikke kundeprisen
Men gir det noe utslag på samtaleprisene for kundene?

– Dette vil ikke ha noen konsekvens for sluttbrukerne våre, er ordene kommunikasjonsrådgiver Ellen C. Scheen hos Netcom bruker.

Nkom-sjefen mener det kan gi grunnlag for lavere priser.

– Når du som Netcom-kunde ringer en Telenorabonnent, koster det 16 øre. Fra første juli koster det åtte øre pr. minutt. Isolert sett får Netcom lavere kostnader og kan redusere prisen for å ringe en Telenorkunde, sier Olsen.

Men det er usikkert om det vil skje i praksis.

– Det kommer an på prispresset i markedet, og her er det gjennomgående press på prisene allerede, svarer Nkom-direktøren.

Les også: Netcomsjefen slutter

Cisco må tåle å få Huawei som medleverandør når Evry skal innrede sitt kommende store datasenter hos Digiplex på Fet.

Begge har signert en rammeavtale over fem år på levering til nettverk og datasenter.

Dermed er Evry i mål med alle større kontrakter til sitt hoveddatasenter som skal være i drift i løpet av andre kvartal.

Ingen lås
Fra før er kontraktene i boks for stack, lagring og automasjon. Bortsett fra Hitachi Data Systems på lagring, er hver funksjon fordelt på flere leverandører.

Den formelle betegnelsen er en to-leverandørstrategi.

– Strategien er å hente ut det beste på markedet og ikke låse oss til et fåtalls leverandører, sier konserndirektør Håvard Larsen for forretningsområdet Nordic Operations, hos Evry.

I tillegg til nettverk og datasenter har selskapet valgt denne strategien på områder som server (HP og Dell) og brannmurløsninger (Checkpoint og Fortinet).

Innovasjon
Målet er å kunne levere høy kvalitet på tjenestene og få tilgang til ny innovativ teknologi.

– Innen nettverk er vi for eksempel opptatt av nye tjenester som kan forenkle arkitekturen, og samtidig ser vi etter løsninger som øker ytelsen, sier Larsen.

Da skal det hjelpe å ha flere leverandører å spille på, selv om de ikke kommer til å bli spilt opp mot hverandre i interne konkurranser innenfor rammeavtalene.

Tung arv
I det store bildet handler dette om Evrys arbeid med å kvitte seg med et mylder av ulike systemer og løsninger fordelt på en rekke datasentre gjennom mange oppkjøp og fusjoner.

Prosessen kalles «Future proof», der Evrys teknologi og tjenester moderniseres med bruk av skytjenester, automasjon og sourcing – der flere oppgaver settes bort til eksterne.

Les kommentar: Spillet om Evry

Kutter kostnader
I bunnen ligger behovet for å bli mer konkurransedyktig, få opp kvaliteten og kutte egne kostnader.

Et bevisst forhold til innkjøp skal gi Nordic Operations kostnadskutt på 150 millioner kroner over tre år.

Verdien på de samlede kontraktene relatert til det nye datasenteret vil Evry foreløpig ikke ut med.

Så du denne? Tre kontrakter for 4 milliarder

Nav er en IKT-katastrofe med store overskridelser av IKT-budsjettene, og en bruk av konsulenter som løper løpsk.

Det er blitt en slags trylleformular at bare etatslederne har «strategisk IKT-forståelse» så ville IKT-skandalene blitt unngått. Det hadde neppe hjulpet i Navs tilfelle: Nav-sjefen har tidligere vært salgssjef i datafirmaet SAS Institute, så innsikt i IKT i eller mangel på forståelse for IKTs betydning for effektivisering av arbeidsprosesser, har han neppe.

Navs utfordring
Men det er på tide også å rette søkelyset mot Stortinget selv som del-ansvarlig for den skandalen som nå er under oppseiling. Nemlig Stortinget som lovgiver og premissleverandør for det regelverket som blant annet Nav må utvikle sine IKT-systemer etter.

På et gevinstrealiseringsseminar i regi av Difi før jul, sa representanten for Nav at de har to utfordringer:

1. Antallet «kunder» vil øke radikalt i årene fremover. Det skyldes endringer i demografien med «eldrebølgen» som den mest sentrale faktoren. Dette er en situasjon som er forventet og svært forutsigbar. Den bygger rett og slett på statistikk.
2. Den andre utfordringen er regelverket, både det regelverket som i dag eksisterer og de regelverksendringer som kommer. Disse er verken forutsigbare eller enkle å forholde seg til.

Konseptvalg vs. kompleksitet
På dette seminaret ble det også vist til at Navs IKT-strategi er å gjøre tjenestene mer tilgjengelig for publikum. Det betyr i klartekst større grad av automatisering av tjenestene «via nettet». Et eksempel er søknad om foreldrepenger. Men skal dette være basert på at alle må søke (som i dag), eller at alle som har krav på det skal få tilbud om det (slik tanken er for de fleste nye IKT-systemene)? Det avhenger av hvilket regelverk Nav får av lovgiverne (Stortinget). IKT-løsningene vil være vidt forskjellig om en velger det ene eller andre konseptet.

Men problemet ligger ikke bare i hvilket konseptuelt valg man skal ta for å utvikle IKT-løsningen, men også i kompleksiteten i selve regelverket. Professor Asbjørn Kjønstad har skrevet en artikkel om «Ny og mer komplisert alderspensjon» (Nordisk Sosialrettslig Tidsskrift nr. 7 og 8, 2013, ikke digital versjon), hvor han hevder at det nye regelverket er mer komplisert enn tidligere. Han fremhever at intensjonen bak ny alderspensjon var forenkling. Etter hvert som arbeidet skred frem ble det imidlertid mer komplisert, men en trøstet seg med at en «pensjonsportal» ville gjøre det enklere for den enkelte å beregne sin pensjon. Men en «pensjonsportal», eller en «pensjonskalkulator», hjelper lite dersom den enkelte ikke forstår det regelverk som ligger bak beregningene, og dermed ikke kan se hvilke virkninger endringer i regelverket vil ha.

Det politikerne her baserer seg på at et «front office» system – en selvbetjeningsbasert pensjonskalulator – skal løse problemene rundt kompleksiteten, og glemmer da at beregningene skal inn i et «back-office system», nemlig i et fagsystem.

Juridisk og semantisk interoperabilitet
På et mer prinsipielt grunnlag har en annen jusprofessor, Dag Wiese Schartum (i «Legal definitions and semantic interoperability in electronic government», Yulex 2013) foreslått at det etableres en fast analysegruppe innen hvert forvaltningsområde som kan gjennomføre begrepsmodellering og formell informasjonsanalyser på basis av utkast til lovtekst. Siktemålet er at systemtekniske krav og gjenbruk av registrerte opplysninger aktivt kan bringes inn i lovgivningsprosessen. På den måten kunne en rekke spørsmål være avklart før arbeidet med systemutvikling begynner, og utviklingstiden kan i tillegg trolig reduseres.

Dag mener imidlertid at det ikke alltid er et overordnet mål å ha full begrepsharmonisering i lovverket. Noen ganger er det helt åpenbart at hensynet til felles definisjoner må vike for økonomiske hensyn: Det er for eksempel mulig å la begrepet ”bosatt” etter folkeregisterloven og folketrygdloven bety det samme, og det kan godt være at en slik endring ville gi hensiktsmessig og mer sammenhengende rutiner for informasjonsbehandling. Samtidig er det slik at begrepet har avgjørende betydning for hvem som kommer inn under ulike sosiale ordninger, og dermed for utgifter til utbetaling av en lang rekke ytelser. I et slikt tilfelle er det ikke vanskelig å forestille seg at budsjettmessige konsekvenser for folketrygden blir viktigere enn en forbedring av administrative rutiner. Det kan også være andre politiske hensyn som teller inn. Men hovedpoenget er at alle disse hensyn bedre kan ivaretas og balanseres dersom politikerne er seg bevisst disse problemstillingene.

Den enkleste måten å gjøre dette på er å la regelverket følges av en forskrift. Fra et systemutviklingsynspunkt er fordelen med forskriftalternativet at disse er relativt enklere og raskere å vedta enn lover. Dermed kan definisjonsarbeidet gå relativt raskt samtidig som definisjonene får rettslig autoritet og gjennomslag.

Det er ikke vanlig at en lager skriftlige forarbeider for forskrifter slik som en gjør for lover. Nettopp lovforarbeidet innebærer en mulighet som både kan gi en viss grad av fleksibel begrepsbestemmelse og stor grad av rettslig gjennomslag. Plassering av begrepsdefinisjoner i selve lovteksten vil typisk gi stor grad av rettslig vekt og gjennomslag. Stilt overfor ukjente fremtidige behov, vil det trolig nettopp være viktig å balansere mellom på den ene side hensynet til stabile begrepsdefinisjoner og forutberegnelighet, og hensynet til fleksibilitet og mulighet for dynamisk endring på den annen side. Begrepsdefinisjon som både skjer i lovtekst og forarbeider kan gi en god balanse mellom disse hensynene.

Digitalt førstevalg
Begge disse elementene – hvilket konsept som skal legges til grunn (f.eks. selvbetjening) og kompleksiteten (harmonisering av regler og begreper) – krever at politikerne har oversikt og forstand på konsekvensene av sine egne vedtak – og da selve lovgivningsarbeidet, og ikke når det skal implementeres i form av et IKT-system.

Utfordringen her ligger i at enkle regler må veies opp rettferdige regler. Og «rettferdige» regler må veies opp mot (økonomiske) konsekvenser av regelendringer. Asbjørn Kjønstads poeng er jo nettopp at størrelsen på trygde- og pensjonsutbetalinger nå er blitt så store, at endringer i regelverket kan få store økonomiske konsekvenser. Problemet ligger med andre ord – i stor grad – i skjæringspunktet mellom effektivitet og rettferdighet. Det er viktig å anerkjenne begge utfordringer. Det er dette som er det sentrale ansvaret som politikerne har.

Regjeringens sentrale IKT-strategi er imidlertid «digitalt førstevalg», det vil si at kommunikasjonen mellom staten og innbyggere/næringsliv primært skal være digitalt. Da blir lett nettportaler, kalkulatorer og ID-porter det viktigste IKT-tiltaket.

Men da lurer politikerne seg selv.

Man fjerner seg fra det som er det sentrale, nemlig at de bakenforliggende fagsystemene må inneholde informasjon om det regelverk som ligger til grunn for tildeling av lån til studenter, foreldrepenger til ektefeller/samboere eller pensjon til pensjonister.

Det er derfor like mye kompleksiteten i regelverket, som manglende styring av IKT-budsjetter, som er årsaken til IKT-katastrofer – i Nav og andre steder.

Arild Haraldsen

For et par år siden var applikasjoner i nettskyen uaktuelt for Statoil. Nå er den første løsningen migrert til Microsofts skyplattform Azure.

– Vi har vært gjennom en holdningsendring, medgir Einar Landre, IT-leder på boring og brønn hos Statoil.

– Det ble gjort grundige vurderinger, og for denne løsningen var fordelene så store i forhold potensielle ulemper at valget var forholdsvis enkelt, sier Landre til digi.no.

Han understreker at selskapet tar seg god tid, men at vellykkede erfaringer nå kan føre til at flere løsninger flyttes ut.

Wellspot
Pionérløsningen kalles Wellspot, som 4Subsea har utviklet for Statoil og leverte i 2012. Den analyserer tilstanden i brønnhoder i forbindelse med vedlikeholdsoperasjoner.

«Råvarene» er data om komponentene i brønnhodet, bunnforholdene i området, værdata og vekt og annen relevant informasjon om rigg-fartøyet som skal koble seg på brønnhodet.

Løsningen er utviklet i Azure, så det var ikke de store praktiske utfordringene å flytte løsningen fra selskapets egne servere til en ekstern skyløsning i fjor.

Gevinsten er målbar.

Løsningen oppdateres ofte, og i eget hus tok det opp til seks dager å rulle ut en ny versjon til et hundretalls brukere.

I skyen tar det en times tid.

Bruk av datakraft målt i tid er halvert fra drøyt 15.000 timer i måneden.

– Her er det ikke penger spart vi ser på først. Gevinsten er en mer smidig drift av Wellspot, sier Landre.

Modnet over tid
– Hva har ført til at Statoil har snudd i sin holdning til skyen?

– Vi ser jo at løsningene her har modnet over tid. Stadig flere bruker den, og på privaten er de fleste av oss eksponert for ulike skytjenester, som Itunes. Nettskyen er kommet for å bli, og da er det mer et praktisk spørsmål om å finne ut hvordan vi skal utnytte den, svarer Landre.

Wellspot var egnet som prøvekanin etter forslag fra leverandøren, blant annet fordi den har avgrenset funksjonalitet og ikke direkte virksomhetskritisk.

Neste skritt er trolig å slippe eksterne aktører inn på løsningen.

En aktuell kandidat er FMC Technologies, som leverer brønnhoder.

– Hvis FMC kan gå inn og vedlikeholde sine egne data, er det enklere for begge parter – og praktisk enklere i en skyapplikasjon, sier IT-lederen.

Slippe til andre
Hvis fartøyene som kjører vedlikeholdsjobbene kan slippe inn på Wellspot, vil det gi bedre kvalitet på dataene som løsningen trenger.

– Det er hele tiden en jakt på slike data, som vekt på riggen og hvordan den beveger seg i sjøen og dermed belaster brønnhodet. Da er det enklere om slike data er lastet opp og oppdateres i en felles løsning, mener Øyvind Tveit. Han leder programvaredelen hos 4Subsea.

- Hva med IT-sikkerheten knyttet til en slik løsning?

– Vi har hatt en ekstern sikkerhetsrevisjon av Wellspot og fått godkjent. Men når du flytter data til skyen, må du ta stilling til hva slags data som legges dit. I dette tilfellet er det ikke snakk om sikkerhetskritisk informasjon, men data og analyser som sikkerheten i nettskyen kan takle, sier Tveit.

Mer i skyen
Pilotprosjektet kan få følger for resten av Statoil.

– Vi fikk bekreftet en hypotese vi hadde om at det å flytte egenutviklede applikasjoner ut i skyen kan være lurt. Dette er absolutt noe vi kan gjennomføre flere steder, sier Landre.

Mark Zuckerberg har hatt personlige møter med ledelsen i «verdens mest verdifulle oppstart» for å diskutere eventuelle investeringer, skriver Reuters i en ny rapport.

En slik investering kunne styrket Facebooks posisjon i Kina betydelig, samtidig som den kinesiske mobilprodusenten kunne fått bedre vestlig fotfeste via sin amerikanske partner, mener nettstedet.

Ifølge Reuters hadde Zuckerberg en privat middag med Xiaomi mens han besøkte Beijing i oktober i fjor. Sjefene for begge selskapene skal ha brukt tiden på å diskutere potensielle resultater av et eventuelt samarbeid.

Facebook er tross alt stort sett blokkert i Kina, og det er ingen hemmelighet at det sosiale nettverket ønsker å komme seg inn på det kinesiske markedet. Xiaomi er på sin side tilstede i enkelte land utenfor Kina, men det er stort sett snakk om voksende markeder. Det er ganske logisk at selskapet ønsker å bli mer profilert i vesten.

Ifølge kildene var det ikke snakk om noe enorm investering fra Facebook, men nok til at de to selskapene kunne fremstå som partnere.

Ledelsen i Xiaomi skal imidlertid ha fryktet politiske konsekvenser av en Facebook-investering mens det sosiale nettverket er fremdeles offisielt bannlyst, samtidig som de ikke ønsket å true sitt forhold til Google. Xiaomi bruker tross alt Android i sine mobiltelefoner.

Det ble til slutt ikke noe av alliansen, men Mark Zuckerberg og Xiaomi-sjefen Lei Jun skal ellers ha et godt forhold til hverandre og holde jevnlig kontakt. Zuckerbergs reise til Kina i fjor høst omfattet ikke bare strategiske middager, men også taler på et universitet gjennomført på grunnleggende mandarin.

Xiaomi endte som kjent opp med en investering på massive 1,1 milliarder dollar fra en rekke asiatiske investorer, noe som gav dem status som den mest verdifulle oppstarten i verden.

Google har fått kraftig kritikk fra Tod Beardsley i sikkerhetsselskapet Rapid7, etter at han oppdaget at Google ikke lenger vil tilby sikkerhetsoppdateringer til en viktig komponent i Android 4.3 og eldre.

I Android 4.3 Jelly Bean og eldre utgaver av operativsystemet er WebView-komponenten, som sørger for webstøtte til blant annet tredjepartsapplikasjoner, basert på WebKit. Med Android 4.4 ble hele WebView-komponenten erstattet med en helt ny som er basert på Chromium og Blink. I Android 5.0 ble WebView-komponenten derimot skilt ut av operativsystemet og oppdateres via Google Play, uavhengig av utrullingen av framtidige Android-versjoner.

I Android 4.3 Jelly Bean og eldre er også standardnettleseren, Android Browser, basert på den eldre WebView-komponenten. De fleste har dog mulighet til å benytte en annen og mer oppdatert nettleser.

Beardsley skriver at det i utgangspunktet ikke er noe uvanlig i å slutte å støtte programvare som er to versjonsnumre bak den nyeste hovedversjonen. De to nyeste hovedversjonene av Android er 4.4 og 5.0.

Berører fryktelig mange
Det som er spesielt med Android er at så mange fortsatt bruker eldre versjoner, når nyere versjoner har vært tilgjengelig i så lang tid. Android 4.4 ble utgitt i oktober 2013, men likevel brukes Android 4.3 og eldre av mer enn 60 prosent av brukerne. Det dreier seg om mange hundre millioner brukere.

Beardsley har vært i kontakt med Google, som har bekrefter at dette er situasjonen:

– Dersom den berørte utgave [av WebView] er fra før 4.4, utvikler vi generelt sett ikke patcher selv, men ønsker velkommen patcher til vurdering sammen med rapporten. Bortsett fra å varsle OEM-er, vil vi ikke gjøre noe annet ved rapporter som berører versjoner tidligere enn 4.4, dersom en patch ikke følger med, skriver Google i et svar på et tips om en sårbarhet i nettopp den berørte WebView-utgaven.

Fellesskapet
I praksis overlater Google nå det framtidige vedlikeholdet av den gamle WebView-komponenten til åpen kildekode-fellesskapet og de enkelte leverandørene av de berørte enhetene.

Ifølge Beardsley begrunner Google dette med at selskapet ikke lenger sertifiserer tredjepartsenheter som inkluderer Android Browser, og at den beste måten å sørge for sikkerheten til Android-enheter, er å oppdatere dem til den nyeste utgaven av Android.

Dette er i og for seg korrekt, men samtidig virker mer enn en anelse virkelighetsfjernt. De fleste brukere av enheter som ikke allerede har blitt tilbudt oppgradering til Android 4.4 eller nyere, vil nok ikke få denne muligheten i framtiden heller. Spørsmålet er om dette er Googles ansvar.

Samtidig er det nok også slik at mange av enhetene som i dag ikke kan oppgraderes til Android 4.4, heller ikke vil motta mindre oppdateringer fra leverandøren, inkludert sikkerhetsfikser i WebView – uavhengig av om det er Google som har utviklet dem eller ikke. Men sannsynligheten for slike oppdateringer har ikke blitt bedre uten Googles bidrag.

Beardsley ber nå Google om å ta opp denne avgjørelsen til ny vurdering. For det kan fort bli stygt dersom ondsinnede begynner å utnytte disse sårbarhetene hos potensielt en milliard brukere.

Google vil ifølge Beardsley har fått beskjed om, fortsatt utgi sikkerhetsfikser til de øvrige Android-komponentene i Jelly Bean og eldre.

Terroraksjonene i Paris i forrige uke har fått europeiske politikere til å rope om mer overvåkning og sensur. I et åpent brev undertegnet av ministere fra en rekke land, uttrykkes det bekymring over internett brukes til å spre hat og vold, noe politikerne ikke vil finne seg i, samtidig som de vil sikre at internett forblir et forum for ytringsfrihet. Politikerne mener at i alle fall større internettleverandører vil spille en viktig rolle for rapportering av materiale som egger til hat og eventuell sletting av dette.

Kryptert
Når det gjelder uttalelser om overvåkning, er det Storbritannias statsminister David Cameron som vekker mest oppmerksomhet. Under en tale i går sa Cameron at han, dersom han blir gjenvalgt denne våren, vil stoppe bruken av kommunikasjonsmetoder som ikke kan «leses» av landets sikkerhetstjenester i ekstreme situasjoner, når de har en signert fullmakt til dette fra innenriksministeren.

I talen, som er delvis gjengitt i videoen nedenfor og i en lengre video hos The Independent, argumenterer Cameron for at all kommunikasjon må kunne avlyttes i spesielle tilfeller, på samme måte som det er mulig med fysiske brev og fasttelefoni.

Meldingstjenester
Cameron sier at landet ikke må tillate kommunikasjonsformer som forhindrer slik avlytting. Det han dermed sier, er at noen av verdens mest populære meldingstjenester ikke vil være tillatt å bruke i Storbritannia.

Nå er det ikke offentlig kjent hvilke typer kryptering sikkerhets- og etterretningstjenestene i Storbritannia har knekket, men tjenester med sterk ende-til-ende-kryptering gjør utvilsomt jobben vanskelig.

Det har «alltid» vært mulig å sende kryptert e-post, uten at man nødvendigvis må bruke noen egen tjeneste for dette. Men også tjenester som Apples iMessage og FaceTime-tjenester benytter ende-til-ende-kryptering. Det samme gjør til dels WhatsApp og flere andre.

Den 21. januar vil Microsoft avholde et stort Windows-arrangement der det mest sannsynlig vil bli presentert mye nytt om kommende Windows 10 (og den nye nettleseren, Spartan), samt første glimt av Windows 10 for mobiler. Med andre ord oppfølgeren til Windows Phone 8.1.

Ifølge flere Microsoft-kjennere vil selskapet også gjøre en testversjon av det mobile operativsystemet tilgjengelig til test kort tid etter, ikke ulikt testversjonen av Windows 10 som ble sluppet rett etter den første kunngjøringen i fjor høst.

Dette kan knyttes til det faktum at Microsoft nettopp har sluppet en applikasjon for Windows Phone som bare kan brukes av registrerte testere. Det antas at denne «Phone Insider»-appen vil gjøre det mulig for Microsoft å rulle ut testprogramvare raskere og mer effektivt, og ifølge kilder vil altså mobilversjonen av Windows 10 slippes via denne kort tid etter eventet neste uke.

Det er ellers lite informasjon som foreligger om Windows 10 for mobiler, men det antas at operativsystemet vil bygge på en kombinasjon av Windows Phone og Windows RT, og vil gjennomgå en del visuelle endringer for å bringe det nærmere grensesnittet til desktop-versjonen av Windows 10.

Mye av poenget er at de samme applikasjonene skal kunne kjøres på tvers av mobiler, nettbrett, spillkonsoll og desktop, takket være den samme kjernen i operativsystemene.

Man regner også med at en oppdatert versjon av testversjonen av fullverdige Windows 10 vil slippes kort tid etter pressekonferansen, og det er snakk om at Microsoft vil vise frem ytterligere nyheter knyttet til denne. I tillegg til den allerede omtalte Spartan-nettleseren skal det blant annet komme et mørk visuelt tema brukerne vil kunne velge.

Det er fortsatt uvisst når Windows 10 (eller mobilversjonen av denne) vil lanseres i endelig versjon, men antakelsen er rundt sommeren/høsten 2015.

LAS VEGAS (digi.no): — 4G står ikke stille. Det ligger i navnet LTE – Long Term Evolution. Vi er allerede kommet langt med LTE A, der vi spleiser ulike frekvensområder for å øke kapasiteten. Denne utviklingen vil fortsette frem mot 2020 og da er teknologien blitt så avansert at vi kan kalle den 5G. Dette vil være en kontinuerlig teknologiutvikling og ikke noe fundamentalt nytt hvor alt må skiftes ut, sier Ulf Ewaldsson.

Han er teknologidirektør i Ericsson og vi treffer han på CES i Las Vegas hvor selskapet har hatt en stor stand i mange år.

Trenger mer bitrate
Ewaldsson er på messen hvor TV-er med UHD og utvidet dynamikk- og fargeområde (HDR) står på årets agenda. Det nytter ikke å henvise slikt til det faste internettet.

— Vi må ta høyde for at folk vil kunne bruke de formatene TV-produsentene klekker ut i det mobile nettet også. Det er tøft å håndtere i dagens LTE-nett, men vi har ikke tenkt å gi oss. En av de teknologiene vi jobber med et LAA – License Assisted Access. Utfordringen for operatørene er at de har for lite spektrum. Samtidig er det et svært område i 5 GHz båndet som er lisensfritt og som brukes lite. Det varierer litt fra land til land, men dette området kan være så bredt som 500 MHz. I mobilsammenheng er det enormt, sier han.

Ved å kombinere lisensierte og ulisensierte frekvensressurser vil Ericsson forbedre brukeropplevelsen kraftig for folk som er innendørs. Frekvenser på 5 GHz rekker ikke langt, men brukere på kontorer, i shoppingsentre og hjemme kan få en svært stor kapasitetsøkning i tillegg til at de lisensierte båndene avlastes. De fleste vil få en ekstra kapasitet på 150 Mbit/s i tillegg tid den de har fra før.

— LAA vil bli en teknologi basert på småceller og det er teleoperatørene som er kundene. Fordelen er at de kan radioplanlegge og administrere alt som det var deres egne frekvenser.

Snart klar
Teknologien Ericsson går i bresjen med er ikke noe luftslott. De samarbeider med Qualcomm, som leverer brikkesett til svært mange av mobilleverandørene og de er allerede klar med nye brikker som har støtte for teknologien.

— Det vil jo ta tid før LAA blir utbredt, men allerede neste år kan vi vente oss telefoner som støtter teknologien, sier han.

Raskere
Etter hvert som mobilteknologien utvikler seg frem mot 5G vil vi få både bedre tjenestekvalitet og kortere latenstid. Det må vi ha skal det blir noe av fremtidens visjoner.

— Selvkjørende biler er et godt eksempel på hva som kreves i fremtiden. Når en slik bil kjører i stor fart og er avhengig av å sende og motta data treng det ekstremt kort latenstid. Den vil vi kunne få ned til 5 ms eller mindre, men det er heller ikke nok. Data må behandles i periferien. En bil som kjører i Bergen kan ikke være avhengig av å måtte kommunisere med en server i Oslo. Data må behandles i Bergen. Nettverket må endres til å være horisontalt, ikke vertikalt som i dag, sier Ewaldsson.

Penger og samarbeid
Få bruker så mye penger på forskning og utvikling som Ericsson. De investerer fem milliarder dollar i året på det. Likevel tror ikke Ewaldsson de kan skape fremtiden alene.

— Veien frem mot 5G er ikke noe vi gjør alene. Vi samarbeider med konkurrentene våre og er generøse med patenter. Det er nettopp det teleindustrien er så gode til. Vi prøver ikke å skape proprietære løsninger og det har brakt oss generasjon etter generasjon med mobilteknologi som virker sammen.

IBM fikk i fjor innvilget 7.534 patenter ved USAs patentkontor. Dette er årsrekord. Nok en gang befester giganten sin posisjon som det selskapet i verden med overlegent flest innvilgede patenter.

Det er en bragd de nå har klart i 22 år på rad.

Problemene selskapet har med å øke omsetning og lønnsomhet har tydeligvis ikke hindret selskapets evne til å vinne patentsøknader.

Antallet innvilgede patenter representerer en økning på 10,6 prosent sammenlignet med 2013, da «store blå» fikk 6.809 søknader godkjent.

Disse dekker bredt innen områder som nettsky, analyse, mobil, sosial og sikkerhetsoppfinnelser, samt kognitive systemer som produktet Watson er et eksempel på, opplyser IBM i en pressemelding.

Bak følger i tur og orden Samsung med 4.952 innvilgede patenter, opp 5,9 prosent, Canon (4.055 patenter, opp 6 prosent), Sony (3.224 patenter, opp 4 prosent) og Microsoft på femteplass med 2.829 nye patenter, en oppgang på 6,3 prosent.

Patenttjenesten IFI Claims står bak den årvisse rangeringen. De kartlegger patenter som beskriver teknologioppfinnelser, ikke design- eller mønsterbeskyttelse.

IFI Claims har ennå ikke foretatt en analyse av teknologien som fjorårets innvilgede patenter beskriver. En stor andel av dem skal likevel omhandle datamaskinbehandling, programvare og relatert teknologi, sier analyseselskapets leder Mike Baycroft, ifølge Wall Street Journal.

Ericsson øker
Den svenske telekomprodusenten Ericsson er som vanlig eneste nordiske aktør på topp 50-listen, der de i 2014 rykket opp til 18. plass med 1.537 innvilgede patenter. Året før holdt med 1.149 patenter til en 23. plass.

Google og Apple, som har vært innblandet i en rekke profilerte patentsøksmål mot hverandre de siste årene, kan også begge notere seg for et merkbart patent-løft.

Google rykker for først gang inn på topp 10-listen, nærmere bestemt åttendeplass med 2.566 innvilgede patenter, opp 39 prosent. Apple ryker samtidig fra 11. til 13. plass og fikk økt sin patentportefølje med 2.003 patenter, en økning på 13 prosent fra året før.

Sovende drage
Kina har de siste årene tatt store jafs i markedsandeler på teknologifronten, med en rekke aktører som har befestet seg som globale ledere innen blant annet telekomutstyr, pc/servere, smartmobiler og e-handel.

Kinesiske selskaper fortsetter å øke sin patentaktivitet også, representert ved en dobling i antall innvilgede patenter i USA i 2014, men samlet står de fortsatt bare for 2 prosent av totalen, melder Wall Street Journal.