Vi har den siste tiden skrevet en god del om det spennende konseptet til Google, kalt Project Ara, som innebærer mobiltelefoner satt sammen av moduler som kan fritt byttes ut mens telefonen er på.

Project Ara er fortsatt i utviklingsfasen, og flere tredjepartsleverandører kommer til å designe sine moduler. Disse skal kvalitetssikres av Google og selges fra en felles nettbutikk.

Denne uken vil Google avholde den andre store utviklerkonferansen for Project Ara, og i forkant av dette har selskapet sluppet en ny versjon av utviklingsprogramvaren for prosjektet. Denne inneholder en hel del ny informasjon om hvordan Project Ara vil fungere.

For eksempel kommer det frem detaljer om hvordan de separate modulene vil kobles sammen. En Project Ara-mobiltelefon vil bygges på et «skjelett», og de forskjellige modulene blir koblet til det via et kontaktløst system, hvilket bidrar til at det spares plass og kostnader, samtidig som modulene får lengre levetid da man ikke trenger å fysisk sette plugger inn og ut.

På programvaresiden skal tilkoblingen håndteres av en ny protokoll kalt Greybus, som skal være skreddersydd for optimal kommunikasjon mellom skjelettet og modulene.

Etter hvert vil brukere kunne håndtere tilkoblingene via en dedikert app, som vil gi oversikt over moduler og la brukerne bytte dem fritt.

Det kommer også frem mer informasjon om nettbutikken for modulene. Det viser seg at Google kommer til å ha relativt streng kontroll over hva som selges der, selskapet vil sørge for at alle moduler som tilbys oppfyller kravene til alle sertifiseringer og at de støtter programvaren fullt ut.

Det er også blitt annonsert en ny modul til Project Ara, som utvikles av det slovakiske selskapet Vestigen. Det er ikke helt avklart hva denne modulen vil gjøre, men selskapet har spesialisert seg på biomedisinske teknologier, og har designet en enhet som kan analysere forskjellige typer væsker, enten det er vann, blod eller mat. Informasjonen som samles via enheten kan deretter overføres til en smarttelefon. Det er altså ikke umulig at Ara-modulen deres vil ha lignende funksjonalitet – og det åpner for noen spennende bruksområder som vil kunne bygges direkte inn i smarttelefoner, selv om det ikke er noe folk flest kanskje har behov for.

TRONDHEIM (digi.no): Telenor har bestemt seg for å droppe planene om å kutte ut den tradisjonelle analoge fasttelefonen.

Årsaken er at det blir for kostbart å levere telefon på bredbånd eller mobil løsning over hele landet.

I 2011 varslet Telenor at den ordinære fasttelefonen ville bli byttet ut med mobil- eller bredbåndsbasert telefoni innen utgangen av 2017.

Koster for mye
Forutsetningen var blant annet at det var butikk i å legge alt over på IP.

– Etter et pilotprosjekt i Modalen i Hordaland, har vi konkludert med at dette blir for kostbart, sier moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen hos Telenor Norge.

Ideen var at den ordinære analoge telefonitjenesten, kalt PSTN (Public switched telephone network) eller POTS (Plain old/ordinary telephone service), i stedet skulle baseres på bredbånd og helst på fiber.

Imidlertid viste piloten at det ikke blir butikk å sørge for godt nok bredbånd eller mobile forbindelser til områder hvor det bor få mennesker.

– Derfor kommer Telenor fremdeles til å levere ordinær fasttelefon, sier Christensen.

Bekymringer
Mange bekymringsmeldinger medvirket til beslutningen.

De handler blant annet om alarmtjenester som kun fungerer på analoge linjer og som må bygge om for å fungere på IP.

Slike ombygginger fungerer ikke nødvendigvis som planlagt.

Les mer: Alarmen svikter nå de analoge linjene kuttes

Og det har ikke manglet på klager fra folk som ønsker å beholde fasttelefonen som den er.

Men det kan bli dyrt for Telenor å bare gi opp moderniseringsplanene.

Dagens 150 analoge sentraler er beregnet på 2,5 millioner kunder, mens det bare er 700.000 slike kunder igjen. Men driftskostnadene er omtrent de samme, som for eksempel strømregningene.

Analogt kort
Derfor leter Telenor etter løsninger som gjør distribusjon av fasttelefonen rimeligere.

Ett alternativ som kan være å koble den til nærmeste bredbåndsnode, såkalt DSLAM.

– Vi har spurt våre leverandører om de kan ha slike løsninger, der vi setter inn et slags telefonikort i DSLAM-en og gir brukerne analog telefonlinje på den måten, sier moderniseringsdirektøren.

All telefontrafikk blir allerede kjørt digitalt over bredbånd i Telenors kjernenett, men med den ønskede nye løsningen kan det digitale signalet flyttes enda nærmere hver abonnent.

Verktøykasse
Leverandørene er bedt om å se på tre alternativer:

• Løsning for å levere analog fasttelefoni fra bredbåndssentralen.
• Overflytting av fasttelefonien til andre løsninger, som bredbånd eller mobil.
• Forlenget support på PSTN-utstyret utover 2017.

På den måten satser Telenor på å ha en verktøykasse med ulike løsninger for ulike utfordringer landet rundt. Verktøykassen skal etter planen være klar før sommeren.

– Hva skjer hvis dere ikke kan koble den analoge fasttelefonen til bredbåndsnodene?

– Da blir vi sittende med høye kostnader på dagens gamle sentraler, med fare for å gå tom for reservedeler, kompetanse og support, svarer Arne Quist Christensen.

Kvantesammenfiltring er et fenomen som gir løfter om kryptering som aldri vil kunne knekkes. Fenomenet innebærer at par av kvantepartikler, som lysfotoner, kan lages på en måte som lenker dem sammen på en slik at samhandling med én av partiklene også påvirker den andre, uavhengig av hvor langt fra hverandre partiklene befinner seg.

Et problem med denne teknologien, er distribusjonen. Hvordan kan partiklene fordeles til parter som befinner seg langt fra hverandre, uten at informasjonen går tapt.

Det er mulig å sende sammenfiltringen som lys via en fiberkabel, men avstanden er begrenset til noen få hundre kilometer. Årsaken er tap som akkumuleres under overføringen på grunn av spredning, absorpsjon og diffraksjon under overføringen.

En måte å omgå dette på er at å bruke repeatere i nettverket. Men dette krever at informasjonen kan lagres i en periode som er lang sammenlignet med tiden det tar å overføre dataene, i alle fall i materialer som egner seg som optisk kvanteminne.

Ny lagringsrekord
Nå har forskere ved Australian National University (ANU) og University of Otago lagd et system hvor de greier å oppbevare informasjonen i så mye som seks timer. Informasjonen lagres i atomer av den sjeldne jordarten europium, som er integrert i en krystall av yttrium-ortosilikat. Tidligere har dette materiale hatt en koherenstid begrenset til et titalls millisekunder.

Dette ble oppnådd ved å utsette krystallen for en kombinasjon av faste og oscillerende magnetfelt etter at kvantetilstanden var blitt skrevet til den nukleære spinnet til europium-atomene ved hjelp av laser.

– De to feltene isolerer europium-spinnet og hindre at kvanteinformasjonen lekker vekk, sier Jevon Longdell, en forsker ved University of Otago, som har med på å forfatte den vitenskaplige artikkelen om forskningen. Artikkelen ble publisert av Nature i forrige uke.

En avgjørende egenskap ved dette systemet er ifølge forskerne at den involverte overføringen er optisk adresserbar.

«Sneakernet»
Med hele seks timers oppbevaringstid åpner det seg nye muligheter.

– Lagringstidene våre er nå så lange at det betyr at folk må revurdere hva som er den beste måten å distribuere kvantedata på, sier forskeren som har vært førsteforfatter av den vitenskapelige artikkelen, Manjin Zhong, ved ANUs Research School of Physics and Engineering.

– Selv ved å transportere våre krystaller i ganghastighet har vi mindre tap enn lasersystemer over en gitt distanse, sier hun.

– Vi kan nå se for oss lagring av sammenfiltret lys i separate krystaller, for så å transportere dem til ulike deler at nettverket, tusenvis av kilometer fra hverandre. Så vi ser på krystallene våre som bærbare, optiske harddisker for kvantesammenfiltring, sier Zhong. Man kan dermed få en form for sneakernet for kvantedata over distanser på opptil flere tusen kilometer.

Nå vil nok ikke kvanteminnet være noe man putter i lommen med det første. Det er ikke nevnt i pressemeldingen, men i introduksjonen til artikkelen opplyses det at koherenstiden på omtrent seks timer ble oppnådd ved en temperatur på 2 kelvin. Det er kaldt!

(Saken inneholdt flere unøyaktigheter og feil. Det korrekte er at alle fortsatt skal motta sikkerhetsfikser i ytterligere fem år.)

Den 13. januar 2015, altså i morgen, er datoen da Microsoft avvikler ordinær støtte for Windows 7 med servicepakke 1.

Etter dette vil det ikke komme flere nye funksjoner. Operativsystemet går nå over i en fase med såkalt «utvidet støtte» som varer fram til 14. januar 2020.

I denne perioden vil Microsoft fortsatt utgi sikkerhetsoppdateringer til alle brukere, både forbrukere og bedriftskunder.

For kunder flest er det derimot slutt på oppdateringer som retter ytelses- og stabilitetsforhold. Slike oppdateringer blir fortsatt fremstilt, men de er forbeholdt og tilbys enterprise-kunder med tilleggsavtaler av typen Software Assurance, som koster ekstra. Dette gjelder stort sett større virksomheter.

– Vi kommer ikke til å drive mer videreutvikling av Windows 7. Der har vi valgt å legge alle kreftene inn på de nye operativsystemene som skal ta oss inn i framtiden. Men vi kommer til å tilby feilfikser, samt oppdateringer for de som har utvidet avtale, sier teknologidirektør Børge Hansen i Microsoft Norge.

Dermed ligger det ingen dramatikk i at ordinær support for Windows 7 løper ut.

Det er en kjent del av produktets livssyklus, og noe vi har varslet også tidligere.

– Neida, ingen dramatikk. Vi er så heldige å ha hatt stor suksess med Windows 7 og det er mange brukere. Samtidig er vi et selskap med begrensede ressurser. Det høres kanskje rart ut men sånn er det. Også vi behøver å fokusere på nyutvikling, sier Hansen.

Kunder med Windows 7 blir uansett oppfordret til å oppgradere til et nyere operativsystem. Windows 7 ble offisielt lansert sent i oktober 2009, og servicepakke 1 kom i februar 2011.

Venter en viss pågang
Windows 7 ble en massiv suksess i motsetning til sin forgjenger Windows Vista. Windows 7 har i dag en global markedsandel blant skrivebordsmaskiner på godt over 50 prosent.

Hvor mange virksomheter som har tilleggsavtale som gir oppdateringer også utover sikkerhetsfiksene alle får fritt de neste fem årene, kunne Microsoft ikke svare på.

– Får dere et rush av kunder som bestiller slike tilleggsavtaler?

– Det er vanskelig for meg å si, men vi har sett tidligere med Windows XP at det kom et sett med kunder til oss, gjerne i bedriftsmarkedet, som ville bestille avtale om forlenget support. En viss pågang må vi nok regne med, sier teknologidirektøren.

Det er ingen hemmelighet at Windows 8 ikke ble noen utpreget suksess for Microsoft. Håpet deres er at etterfølgeren Windows 10 får en bedre mottakelse.

Microsoft setter nå alle kluter til i utviklingen av Windows 10, som siden i fjor høst er kommet i en serie technical preview-utgaver, altså testversjoner. Disse er langt ifra ferdige. Det antas at operativsystemet er klart for lansering høsten 2015.

Programvaregiganten har lekket en del av nyhetene allerede, men mer blir trolig kjent under en pressekonferanse 21. januar.

Science fiction-forfattere har i sine verk i mange tiår advart mot det som kan bli konsekvensene dersom datamaskiner får så høy intelligens eller så selvbevisste at de blir en trussel mot mennesker.

Riktignok henger den virkelig verden langt bak virkelighetene som fremstilles i mange av bøkene og filmene. For eksempel er oppstarten av et system som Skynet snart 18 år på overtid. Men det gjøres for tiden svært mange, men ofte små, framskritt innen kunstig intelligens. Samtidig kan det se ut til at mer av forskningen gjøres av selskaper som allerede har begynt å hente gevinst fra disse løsningene. Et plutselig gjennombrudd kan få uante konsekvenser.

Dette har ført til at også forskere nå maner til varsomhet med utviklingen av kunstig intelligens. I desember i fjor sa Stephen Hawking til BBC at utvikling av full, kunstig intelligens kan bety slutten på mennesket. Hawking regnes blant verdens ledende fysikere.

Nå har han fått følge av en rekke forskere som tar til orde for mye av det samme, men langt mindre spissformulert. Det som kjennetegner disse til nå mer enn 150 forskerne, er at de fleste til daglig jobber med nettopp kunstig intelligens, blant annet ved akademiske institusjoner eller kommersielle selskaper som Microsoft, Google, DeepMind, IBM, Tesla og Amazon.

Åpent brev
Alle har undertegnet et åpen brev hvor det tas til orde for å prioritere forskning som bidrar til kunstig intelligens som er robust og gunstig.

– Det er nå bred overensstemmelse om at AI-forskning stadig gjør framskritt, og at det er sannsynlig at den i økende grad vil påvirke samfunnet. De potensielle fordelene er enorme, siden alt det sivilisasjonen har å tilby, er et resultat av menneskelig intelligens. Vi kan ikke forutsi hva vi kan komme til å oppnå når denne intelligensen er forstørret ved hjelp av verktøyene kunstig intelligens kanskje kan tilby, men utslettelse av sykdom og fattigdom er ikke umulige å se for seg. På grunn av det store potensialet til kunstig intelligens, er det viktig at å forske på hvordan man kan høste fordelene, mens man unngår potensielle fallgruver, heter det i brevet.

– Denne forskningen er nødvendigvis tverrfaglig, fordi den involverer både samfunnet og kunstig intelligens. Den spenner fra økonomi, jus og filosofi til datasikkerhet, formelle metoder og selvfølgelig grener innen kunstig intelligens i seg selv.

– Vår systemer med kunstig intelligens må gjøre det vi ønsker at de skal gjøre.

I et separat dokument nevnes det flere eksempler på spørsmål som reiser seg når datamaskiner begynner å ta avgjørelser på egenhånd.

Selvstyrende biler
Det kanskje mest nærliggende for mange, er autonome kjøretøyer. Som digi.no skriver i dag, er det stadig flere som tror dette vil være allment tilgjengelig innen ti år.

Det er to problemstillinger ved dette som forskerne mener må utforskes på tvers av mange ulike fagfelt. Begge er selvfølgelig knyttet til ulykker. For selv om man tror at selvstyrende biler vil føre til færre trafikkulykker, vil bilprodusentene likevel motta flere søksmål, siden det er produsentene som er ansvarlige for bilene atferd. Et spørsmål som må drøftes handler derfor om hva slags lovgivning som skal gjelde for autonome kjøretøyer.

Den andre problemstillingen handler om etikken til maskiner. Hvordan skal et autonomt kjøretøy velge mellom to alternativer i situasjon, hvor begge medfører potensiell skade, og hvor det ene alternative innebære en begrenset fare for personskade, mens det andre innebærer høy sannsynlighet for stor, materiell skade?

Autonome våpen
Vil det være mulig å lage autonome våpen som er i overensstemmelse med humanitær lov? Bør de totalforbys, og – dersom ikke – hvordan skal våpnene integreres med eksisterende kommando- og kontrollstrukturer, slik at ansvarlighet og ansvar kan fordeles? Vil autonome våpen kunne føre til redusert motvilje mot konflikt, eller kanskje til og med til utilsiktede strider eller kriger?

Personvern
Hvordan skal muligheten systemer med kunstig intelligens vil ha til å tolke data som hentes inn fra alt fra e-post til overvåkningskameraer fungere i samspill med retten til personvern?

– Muligheten vi har til fullt ut å utnytte synergien mellom kunstig intelligens og «big data» vil delvis avhenge av evnen vår til å håndtere og ta vare på personvern, heter det i dokumentet.

Det er fortsatt mulig for flere å signere det åpne brevet, som er publisert av organisasjonen The Future of Life Institute.

Før jul kunngjorde Microsoft et veldig ambisiøst og imponerende prosjekt, nemlig Skype Translator, som oversetter videosamtaler i sanntid (kun mellom spansk og engelsk) samt lynmeldinger på over 40 språk. Tidlige inntrykk har vært veldig positive.

Google har tidlig etablert seg med sin Google Translate, og vil tydeligvis komme seg ytterligere inn i oversettelses-teknologien, med fokus på sanntids-oversettelser.

Ifølge New York Times har selskapet nemlig planer om å lansere en ny versjon av Google Translate-appen for Android, der det vil foreligge et system for å automatisk kjenne igjen tale og oversette denne til tekst i et utvalg av språk.

Det er riktignok støtte for talegjenkjenning- og oversettelse i Google Translate allerede, men ifølge avisens kilder vil den nye versjonen være dramatisk forbedret. Løsningen vil automatisk kjenne igjen om noen snakker et språk som tjenesten støtter (gjerne et av de store verdensspråkene) og by på en tekstbasert oversettelse uten forsinkelse og med svært høy grad av nøyaktighet.

I tillegg vil den nye versjonen av appen ha en funksjon som lar brukere holde telefonens kamera mot gateskilt på ukjente språk, som da vil oversettes av tjenesten til et språk brukeren forstår.

New York Times konkluderer med at en av de viktigste barrierene som skiller mennesker, språk, står for fall, og til tross for at oversettelses-tjenester fortsatt har barnesykdommer, må man ikke glemme hvor langt vi har kommet på eksepsjonelt kort tid.

Det finnes imidlertid bekymringer, som sikkerhet og personvern. Oversettelses-tjenestene bruker maskinlæring for å bli bedre, og samler inn data fra brukere for å utvide sine muligheter. Her finnes det eksperter som ønsker mer kunnskap om prosessene bak, skriver New York Times. Samtidig siterer de både Google og Microsoft på at personvern er høyt prioritert. Skype deler samtalene opp i separate filer, for eksempel, slik at det er umulig å vite hvem som sier hva. «NSA ville aldri skjønt seg på dette», sier Skypes Olivier Fontana til New York Times.

FORSKNINGSPARKEN (digi.no): Da digi.no var til stedet under åpningen av WebRTC Competence Center i Oslo i desember, ble vi introdusert for oppstartsselskapet Kubicam, som er i ferd med å utvikle et helt spesielt kamera for videokonferanser. Nå har vi fått en lengre prat.

Vi møter de to gründerne, CEO Stein Ove Eriksen og CTO Anders Eikenes, hos StartupLab i Forskningsparken i Oslo, hvor de holder til sammen med nærmere 60 andre relativt nyoppstartede IKT-selskaper som anses å ha internasjonalt potensial.

Mens videokonferanser tidligere var noe som krevde spesielt og kostbart utstyr, har tjenester som Skype og Hangsouts senket terskelen slik at dette ikke lenger er en investering som må besluttes av direktøren i bedriften, eller som er så kompliserte å bruke at utstyret blir stående ubenyttet.

Med WebRTC går man ytterligere et skritt videre ved at man får en åpen standard for videokonferanser og den allestedsnærværende nettleseren som klient. Det gir helt nye muligheter.

«Smart-kamera»
Det er i dette klimaet Kubicam skal komme med sitt første produkt, som ikke først og fremst er laget for én-til-én-samtaler som vanlige webkameraer, men for større grupper og med smart, innebygd funksjonalitet som skal gjøre det hele enklere og mer behagelig å bruke.

– Med Skype må man hele tiden passe på at «self-view» er rett. Med Kubicam kan man sitte hvor man vil eller fritt bevege seg rundt i rommet, sier Eriksen.

– Kameraet kan automatisk zoome inn og ut, avhengig av størrelsen på gruppen, dermed slipper man å tenke på å styre kameraet, eller på hvor man skal plassere seg i rommet. Man kan ikke sitte i dagevis med folk på Skype, det blir for slitsomt. Det blir noe helt annet med en stor skjerm enn for eksempel en mobilskjerm, sier Eikenes.

– Målet er å tilby en kvalitet tilsvarende de litt eldre, dyreste systemene.

– Kameraet har også whiteboard-funksjonalitet, hvor man zoomer inn automatisk, tar en snapshot og hiver det ut på en egen presentasjonskanal. Kameraene har til nå bare vært dumme. Nå skjer det en utvikling også her, sier Per Einar Dybvik, partner i StartupLab, som også deltar under møtet.

Egen plattform
Versjonen av kameraet som nå utvikles, må kobles til en pc, smart-tv eller annen boks for å fungere. Men neste versjon av kameraet vil ifølge Eriksen ha innebygd operativsystem og full WebRTC-stack, slik at det ikke trenger å bygge på plattformen til noen andre. Den første versjonen vil selges som et tillegg til eksisterende tjenester som Skype og Hangouts.

– Målet er å gjøre det enkelt og raskt for enhver person å ta systemet i bruk, uten å måtte tilkalle en «IT-dude», sier Eikenes.

Han ser også for seg at kameraet vil åpne for aktiviteter og bruk som ikke lar seg gjøre like lett med dagens kameraer.

Åpent vindu
– Med et slikt kamera koblet til en tv, som alltid står på, får man et åpent vindu til andre steder. For eksempel kan man ha et slikt oppsett ved kaffetrakteren og få tilfeldige møter med kollegaen i for eksempel Trondheim, som man ellers bare ser under julebordet, sier Eikenes. Han ser for seg at lignende løsninger også kan brukes i privatlivet, for eksempel hjemme hos eldre som ønsker enklere kontakt med familien, gjerne koblet til smart funksjonalitet, som registrering av at personen har falt.

– Sanntidsvideo kan også være et viktig tillegg til eksisterende tjenester, noe blant annet Twitch tar i bruk i dag.

Selve kameraet bruker teknologier som relativt nylig har blitt tilgjengelig.

– Kameraet er veldig vidvinkel, 120 grader, omtrent som GoPro. Teknologien i vårt kamera er hentet fra action-kameraer. Kombinert med at helt vill prosessorkraft nå er tilgjengelig, kan vi få til «kamera-ting» som tidligere ikke var mulig uten blant annet motorer. Vi «trader» bort mekanisk kompleksitet med mer avansert programvare, sier Eriksen.

Og Kubicam-teamet forsøker å gjøre mest mulig i nettopp programvare.

Programvare
– Vi bruker så mye programvare som mulig for å kunne gjøre endringer så sent som mulig i utviklingsprosessen. Man kan ikke gjøre endringer i maskinvaren etter lansering. Mange firmaer har bygget programvarebaserte videoklienter som kjører på eksisterende hardware, som laptop og/eller smarttelefon. Problemet er bare at når disse tjenestene brukes i møterom blir brukeropplevelsen alt for dårlig. Man hverken ser eller hører alle møtedeltakerne, og samtalen bryter ofte sammen. Med dedikert hardware fikser vi bilde, lyd og stabilitet. Vi har jobbet med hardware i hele karrieren, sier Eikenes. Både han, Eriksen og alle de totalt fem ansatte i selskapet har bakgrunn fra Tandberg, som ble kjøpt av Cisco i 2010.

Tandberg
Ifølge Eikenes har det blitt spunnet en rekke selskaper ut av Tandberg/Cisco, men de fleste er programvare- eller tjenestefokuserte. Kubicam er ifølge ham det eneste av selskapene som gjør noe med brukeropplevelsen i selve møterommet. Eikenes mener det er et stort, internasjonalt konkurransefortrinn å utvikle videokonferanse-produkter i Oslo, på grunn av kompetansen som er tilgjengelig.

– Her er det folk som er i verdensklasse på vårt område, og norske arbeidstakere er veldig stabile, sier han og antyder at det blir ansettelser fremover.

Dybvik legger til at når WebRTC Competence Center nå er etablert i Oslo, så skjer dette på det mest kompetente stedet i verden når det gjelder videokonferanse.

Samarbeid
Eikenes forteller at han har tilbrakt mye tid det siste året i Palo Alto for knytte til seg kontakter i Silicon Valley.

– Vi jobber med dem som er store på dette i verden, men vi snakker mest med Google, sier han.

– Framover er det viktig for oss å få ut det vi lager til pilotkunder både her og i California. Dette for å at vi skal kunne utvikle den funksjonaliteten brukerne trenger.

– Vi har allerede eksponert oss ganske kraftig, noe som gjør oss litt sårbare for kopiering. Men vi er nødt til å gjøre dette for å unngå skivebom ved lansering, sier Eriksen.

– Men vi holder programvaren veldig tett, understreker Eikenes.

Kina
Eikenes forteller at representanter for selskapet vil oppholde seg flere uker i Kina framover for å ordne ting før produksjonen settes i gang.

– Det er viktig å være sammen med produsenten om prosjektet, siden denne kan komme med mange nyttige innspill. Men det er også veldig viktig å velge riktig produsent, en som blant annet har den produksjonskompetansen som er nødvendig, sier Eikenes.

– Produsenten må også ha volum for å få produksjonskostnadene ned.

Dybvik skyter inn at det nok er enklere å starte med maskinvareprodukter i dag enn tidligere, på grunn av tilgangen på 3D-printere, fleksibel produksjon i blant annet Kina, samt kickstarter som en plattform for å nå markedet tidlig.

Lansering
Kubicam er klare for masseproduksjon til høsten, men fortsatt gjenstår det mye testing.

Prismodellen er ennå ikke klar, men ifølge Eikenes vurderer de en abonnementsordning på både en tjeneste og maskinvare – ikke ulikt det mobiloperatører gjør.

Forsvaret kjøper inn opptil 35 portable datakonteinere fra Hewlett-Packard til bruk under krigsøvelser, opplæring og kriser.

Kontrakten ble signert i ukene før jul, løper over fem år og har en oppgitt verdi på 20 millioner dollar, tilsvarende 152 millioner kroner.

Dette er bare for stålkonteinerne som har standard 20-fot mål på rundt 2,5 x 2,5 x 6 meter. Slike flyttbare datasentraler er det mange som tilbyr. HPs variant blir kalt «performance optimized datacenters» eller såkalt POD-er.

– Halv milliard
De skuddsikre konteinerne skal i tillegg fylles med datautstyr og militær teknologi. Da blir prislappen på minst 500 millioner kroner, avhengig av oppsettet, skriver Finansavisen i dag.

I anslaget ligger det leveranser fra flere, deriblant kommunikasjonsløsninger fra Kongsberg-gruppen.

HPs norgesdirektør Hans-Henrik Merckoll bekrefter overfor digi.no at også HP skal levere noe innmat, men at det foreløpig bygger på eksisterende rammeavtaler.

Han kunne ikke bekrefte Finansavisens anslag om at konteinerne med innmat får en sluttpris på over en halv milliard kroner.

– Det tør jeg ikke si noe om, sier Merckoll.

Nytt produktområde
Derimot er han klar på at forsvaret er en strategisk veldig viktig kunde for HP i Norge. Leveranse av stålkonteinere er da også et reletivt nytt produktområde for selskapets norgeskontor.

– HP har levert konteinere, men ikke i Norge på denne måten før. Her får man ut mye mer teknologi på liten plass. Et mobilt datasenter krever et helt annet oppsett, sier norgessjefen til digi.no.

Selskapet hevder da også at hver 20-fots stålkonteiner, som har en grunnflate på cirka 6 kvadratmeter tilsvarer 200 kvadratmeter standard datasenterplass.

POD-en er et eksempel på såkalt «konvergert infrastruktur» der alle de nødvendige elementene inngår, herunder bladservere, lagring, nettverk, programvare og administrasjon, samt også integrert strøm og kjøling.

Microsoft har tydeligvis ambisiøse planer for sin OneDrive-tjeneste for lagring i nettskyen.

Per i dag finnes det to varianter av tjenesten, der den ene er forbrukerorientert og stadig tettere integrert med den vanlige Windows-opplevelsen.

Den andre heter OneDrive for Business og er en del av Office 365-pakken, uten å dele noe særlig infrastruktur med den forbrukerorienterte delen.

I tillegg finnes det egen Windows 8.1-eksklusiv funksjonalitet som lar brukerne bla gjennom OneDrive-filene via filutforskeren, uten at det går utover den lokale lagringsplassen i noe særlig grad.

Den sistnevnte funksjonen (kalt «placeholder») har Microsoft tydeligvis ønsket å forbedre, da mange brukere har uttrykt frustrasjon med ikke alltid like pålitelig synkronisering og andre problemer, for eksempel utydelig merking av hvilke filer som er lokale og hvilke som ikke er det.

Løsningen er å slå sammen synkroniseringsmotorene som ligger til grunn for hele OneDrive. Microsoft vil ta utgangspunkt i motoren som brukes i Windows 7 og 8 og legge til de relevante funksjoner fra de øvrige to variantene. På denne måten vil alle brukere av OneDrive få det beste fra alle verdener – men Microsoft innrømmer at prosessen vil ta tid.

Prosessen innebærer at OneDrive vil kunne synkronisere delte mapper, samt synkronisere kun utvalgte filer, noe som er spesielt relevant for brukerne av Business-tjenesten, som har vært nødt til å enten synkronisere alt med lokal enhet, eller ingenting.

Planen er som følger: Microsoft lover at disse nye funksjonene vil rulles ut samtidig med den første ferdige versjonen av Windows 10 (det er fortsatt uavklart når denne kommer), og deretter kommer det flere forbedringer utover i 2015. Det kan ta opptil et helt år før hele sammenslåingen av synkronikseringsmotorene er gjennomført. Blant annet en mer pålitelig versjon av «placeholder»-funksjonen kan drøye litt.

OS X-brukere skal få en egen OneDrive for Business-applikasjon senere denne måneden, mens øvrige synkroniseringsforbedringer kommer mot sommeren.

Microsoft har allerede sluppet en ny versjon av OneDrive-appen til Android og Windows Phone som gir tilgang til både vanlig OneDrive og Business-varianten i en applikasjon, og iOS-versjonen loves veldig snart.

Vi regner med å høre mer om planene fremover neste uke, da Windows 10 skal vises i en mye mer omfattende form.