Nordmenn og mange norske virksomheter går tøffere tider i møte. Flere hevder at oljeeventyret trolig er over. Det som er sikkert er at oljeprisen på kort tid har falt kraftig.

Dette får direkte konsekvens for det oljesmurte norske samfunnet. Kronens verdi målt mot dollar har falt 20 prosent bare siden september, og verre kan det bli.

– Situasjonen er ekstraordinær. Med unntak av en periode under finanskrisen har ikke kronekursen vært svekket så mye på 40 år, sa Orklas konserndirektør nylig til Dagens Næringsliv.

For importvarene vi er avhengige av betyr det økte priser. Mange fikk seg en vekker da Apple satte opp varene sine med opptil 14 prosent fra nyttår.

Men Apple er slett ikke alene om prishoppet. IT generelt blir nå dyrere å kjøpe inn med de følgene det får for budsjettene rundt omkring.

Cisco selger varene sine til norske kunder i dollarpriser fra selskapets lager i London. Det betyr at pris til kunder og partnere i Norge svinger opp og ned i takt med kronekursen.

– De fleste av våre partnere selger våre produkter med en låst eller angitt dollarkurs. Det er litt tidlig for oss å si hva effekten blir, men en del kunder vil måtte betale mer for produktene enn de har budsjettert for. Og det er ikke uproblematisk. Dette kommer til å få en effekt, men jeg har ikke svaret ennå. Norge som nasjon og vår industri vil bli påvirket, sier Jørgen Myrland i Cisco Norge til digi.no.

Det er vanskelig å gi kjøperåd i denne situasjonen, mener han.

Dell varsler prishopp
I likhet med resten av bransjen merker Dell Norge at den norske kronen har svekket seg.

– De siste par månedene har imidlertid kronen falt så mye at Dell Norges kostnader blir merkbart høyere. På bakgrunn av dette vil selskapet fra og med 18. januar heve prisene med litt over ti prosent, tilsvarende det egne kostnader stiger, sier markedssjef Kenneth de Brucq.

Ifølge ham har Dell Norge ventet i det lengste med å korrigere prisene.

– Det som skjer nå er bare at selskapet går tilbake til det som er et normalt prisnivå i forhold til faktiske utgifter.

Hewlett-Packard kan røpe at de satte opp listeprisen på de fleste av sine enterprise-produkter med 5-10 prosent fra nyttår.

Selv kaller de dette en sjeldent stor prisendring.

– All vår varekost er i USD via euro, mens våre inntekter er i norske kroner. Vi er derfor svært eksponert ved svingninger mellom disse kursene. Grunnet den siste tidens kraftige økning i dollarkursen gjorde vi en sjeldent stor prisendring 1.1. Jeg snakker nå på vegne av dataromsavdelingen (enterprise group), forteller HPs teknologidirektør Stig Alstedt.

Skrivere og pc-er som er en egen avdeling i HP (og snart skilt ut som eget selskap) oppdaterer sine priser basert på valutakursen i starten av hver måned. Også her er prishoppet markant nå.

– De siste månedene med svakere krone medfører at veiledende priser økes tilsvarende per måned. Fra desember til januar er denne effekten 7,9 prosent, sier leder av HP Norges pc-divisjon, Verner Hølleland.

Han forsikrer at det blir tilsvarende reduksjon i listepris dersom kronen styrker seg. Merk at veiledende priser ikke nødvendigvis tilsvarer sluttkundepris. Her kommer mange faktorer inn, som kampanjer, avtalevilkår, tilbud og etterspørsel, og så videre.

Det er ikke alle aktørene som har varslet økning ennå. Noen baserer prisene sine på fastsatte (fixed) dollarkurs, som de endrer over tid. Da er det et spørsmål om tid før prishoppet inntreffer, hvis de labre økonomiske utsiktene ikke snur da.

– EMC er blant de som har varslet oppjustering av dollarkursen. Da blir lagringsløsningene dyrere. Jeg husker ikke eksakt, men tror det var en økning fra rundt 6,2 til 7 eller 7,5 kroner for en dollar, forteller Dag Fodstad i Atea.

Dette temmelig løse anslaget skal vi kanskje ikke legge mest vekt på, men antyder i verste fall en reell prisstigning på opptil drøyt 20 prosent.

De selger mye maskinvare til både offentlig og privat sektor. Virksomhetene kommer til å få mindre igjen for pengene de har planlagt å investere i IT.

– De fleste produsentene foretar prisjusteringene på månedlig basis, så jeg tror ikke det kommer noen markante hopp utover det som allerede er gjort, sier han.

Atea-sjefen vil derfor ikke anbefale noen “løp og kjøp”-holdning, men gir i stedet råd om å følge nøye med på utviklingen.

IT blant det mest utsatte
Samtidig er det ingen tegn til at kronekursen skal opp igjen i overskuelig fremtid. Økonomene snakker nå om halvannen til to prosents vekst i norsk økonomi for året.

– Når veksten ikke fortsetter i samme takt som før, oljekursen er spådd ytterligere ned, arbeidsledigheten vil øke, det påvirker inflasjonen. Det er bare å anta at det aller meste blir hakket dyrere. IT kommer ikke utenom. Subjektivt vil jeg si at IT er en av de mest utsatte bransjene, fordi det er en bransje med ganske lave marginer, sier Fodstad.

Hektiske uker
Tech Data AS er en de største distributørene av IT-produkter her til lands. Norgessjef Arild Westbye bekrefter også at produktene de selger blir dyrere som følge av at kronen er mindre verdt.

– Det har pågått en fjorten dager, tre ukers tid. Vi endrer prisene i takt med produsentene, men de aller fleste har gjort det allerede eller gjør korreksjonene i disse dager, sier han.

Tror ikke på varig økning
Flere aktører digi.no har vært i kontakt med har vært ulne i sine svar når vi har etterlyst konkrete eksempler på hva kronefallet medfører av prishopp. Det typiske svaret er gjerne at de justerer i takt med valutasvigningene.

– De ulne svarene skyldes nok at aktørene er usikre på når det stabiliserer seg og hvor det lander. Det er forståelig. Akkurat nå er det dyrere å handle inn IT i Norge, men det er altfor tidlig å se hva konsekvensene blir på lengre sikt, sier Westbye i Tech Data.

Han tror ikke på noe varig prishopp, eller at leverandørene vil berike seg med høyere marginer dersom kroneverdien kommer opp på nivået før smellen i fjor høst.

– Markedet er såpass gjennomsiktig og med stor konkurranse så dette regulerer seg ganske fort.

Hva med programvare og tjenester?
Innen programvare, som stadig oftere er levert som innleide skytjenester og abonnement både for forbrukersegmentet og næringsliv, har svekket kronekurs ikke fått noen synlig effekt ennå. I hvert fall ikke hos verdens største programvareleverandør.

digi.no spurte Microsoft Norge om de har foretatt ekstraordinære prisjusteringer for eksempel på Azure-tjenestene, Office 365 eller andre deler av programvare/SaaS-porteføljen deres som følge av valutasvingningene.

– Microsoft Norge har ikke hatt noen ekstraordinære endringer i våre listepriser nylig, opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier ingen i Norge kan være sikre på å ikke bli overvåket i dag.

– Regjeringen arbeider målrettet for å redusere denne sårbarheten, men vi må erkjenne at situasjonen er slik at dersom man ikke bruker egnet krypteringsutstyr, så må man ta høyde for at andre kan høre og lese det du sier og skriver.

Slik konkluderte justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp), da han onsdag redegjorde i Stortinget for Aftenpostens avsløringer av mulige falske basestasjoner og overvåking av mobiltelefoni rett før jul i fjor.

Les også kronikk: IMSI-catchere er kommet for å bli

Etterforsker stadig
Anundsen sier han avventer resultatet av etterforskningen som pågår, men sier at han mener en slik overvåking kan ha forekommet.

– Aftenpostens opplysninger om mulige falske basestasjoner har rettet oppmerksomhet mot en sårbarhet som kan ramme svært mange og som er svært uheldig. Dersom opplysningene er riktige, er de svært alvorlige, understreket Anundsen.

Både Anundsen og en rekke av landets stortingsrepresentanter benyttet anledningen til å takke Aftenposten for arbeidet avisens medarbeidere har gjort i saken.

Mange kokker
Anundsen redegjorde for de mange ulike etatene som har ansvar for sikkerheten i telenettet, blant annet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, tidligere Post- og teletilsynet, teleselskapene selv, Forsvaret og Direktoratet for Nødkommunikasjon.

Han redegjorde også for PST og Etterretningstjenestens roller, samt politiets ansvar for å etterforske telekomkriminalitet.

– Bildet er komplisert, og vi skal alltid være oppmerksomme på at det kan finnes et behov for en enda bedre samordning og ansvarsavklaring, uttalte Anundsen.

Han sier departementet nå har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på grensesnittet og ansvarsforholdene mellom de mange aktørene som har ansvar for sikkerheten i mobilnettet.

– Det er avgjørende at dette samarbeidet fungerer godt, at alle parter er godt kjent med sitt ansvar og sine roller. Det krever også en aktiv holdning fra de kontrollansvarlige, påpekte han.

Han understreket at departementet har et koordineringsansvar, men at dette ikke fratar de ulike instansene deres eget ansvar.

Les også: IMSI-catchere har vært solgt i årevis, også i Norge

– Har ikke vært proaktive nok
Om samordningen av de ulike sikkerhetsetatene har vært god nok, var også blant hovedtemaene da Stortinget diskuterte Anundsens redegjørelse i etterkant.

– Det er en viktig lederoppgave å avklare de ulike instansenes oppgaver, og det ser ikke ut til å ha vært gjort her. Jeg forventer at det innføres gode rutiner for å avdekke gråsonene, uttalte Arbeiderpartiets justispolitiske talskvinne Hadia Tajik.

Hun mener saken også viser at sikkerhetsetatene ikke har vært proaktive nok til å avdekke og forebygge overvåking.

Hun minnet om en av anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen om at det er «særlig viktig at Politis sikkerhetstjeneste (PST) utviser større pågåenhet, kreativitet og vilje til å identifisere nye trusler».

Ikke funnet
Anundsen sier saken nå etterforskes av PST og Politiet i Oslo. PSTs etterforskning retter seg mot om eventuelle fremmede stater har bedrevet ulovlig etterforskning.

Anundsen sier både PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har gjort flere undersøkelser, både før og etter Aftenpostens avsløringer, men uten å finne spor av falske basestasjoner. Ingen av mobiloperatørene har heller rapportert om problemer med falske basestasjoner. (©NTB)

I likhet med stort alle andre pc-leverandører, har Lenovo avduket flere nye pc-modeller under årets International Consumer Electronics Show, som arrangeres denne uken i Las Vegas. Nye brikker og energigjerrige brikker fra Intel og andre gjør at pc-ene kan gjøres enda mer kompakte.

Likevel er Lenovo temmelig alene når selskapet hevder å kunne tilby verdens letteste bærbare pc med 13 tommers skjerm, den kommende modellen LaVie Z HZ550. Om påstanden fortsatt stemmer når pc-en kommer på markedet i løpet av våren, er en helt annen sak. Men den er ifølge Lenovo i alle fall lettere enn modellene som de større pc-leverandørene kunne tilby den 1. desember i fjor. I mange tilfeller betydelig lettere.

Det er naturlig å sammenligne med Apple Macbook Air, som av mange anses som en målestokk for denne klassen. 13-tommeren til Apple veier 1,39 kg. Riktignok ble denne lansert så tidlig som i april i fjor, og neste generasjon vil ifølge ryktene være betydelig ombygget. Men vektforskjellen mellom dagens 13-tommers Macbook Air og den nye Lenovo-maskinen er likevel oppsiktsvekkende.

For LaVie Z HZ550 veier ikke mer enn 780 gram.

Dette er også noe mindre enn Microsofts Surface Pro 3, uten tastatur og med 12 tommers skjerm, som er ment å kunne bli brukt som et nettbrett.

Legering
Noe av det som bidrar til den reduserte vekten, i tillegg til tykkelsen på 16,9 millimeter, er materialvalget. Skjermdekselet og bunnen av kabinettet er basert på en magnesium-litium-legering som ifølge Lenovo er 50 prosent lettere enn aluminium og samtidig like sterk som enhver annen magnesium-legering som har brukt i bærbare pc-er.

Den nye maskinen tilbys i samarbeid med japanske NEC Personal Computers. Det gjelder også en 2-i-1-utgave av den samme maskinen, LaVie Z HZ750. Også denne skal ifølge Lenovo være den letteste i sin klasse, med en vekt på 925 gram. Denne maskinen har ikke avtakbart tastatur, slik mange andre 2-i-1-enheter, men skjermen kan dreies helt rundt slik at maskinen kan brukes i en nettbrett-modus.

Det er uklart om disse maskinene vil komme i salg i Norge. I USA skal de komme i salg i mai. Veiledende pris på LaVie Z HZ550 starter på 1299 dollar, mens man nok må regne med å betale minst 1499 for LaVie Z HZ750.

Lenovo har ikke oppgitt hva som er minimumsspesifikasjonene for disse maskinene, bortsett fra en SSD på 128 gigabyte og at CPU-en er en femtegenerasjons Intel Core-prosessor. Maskinene kan leveres med skjermoppløsning på opptil 2560×1440 (WQHD), men standardskjermen har nok lavere oppløsning.

Selskapet Razer er kjent for spillfokuserte bærbare datamaskiner, tilbehør og annet relatert utstyr, og de er også kjent for å ta sjanser med nye teknologier og temmelig eksperimentelle produkter.

Det er kanskje derfor ikke så overraskende at Razer nå kaster seg over virtuell virkelighet, men deres bidrag er ikke å bare lansere nok et VR-headsett. Det er mer ambisiøst enn som så: Razer håper «å gjøre for VR det som Android gjorde for smartmobilen», ifølge selskapets Min-Liang Tan (via Engadget).

Prosjektet heter OSVR, og står altså for Open Source Virtual Reality.

Det er snakk om et headsett, ja, men i motsetning til andre produsenter av slike, gjør Razer alle detaljer tilgjengelige for utviklere. Dermed kan hvem som helst bruke ideene til Razer og gjøre dem bedre. All informasjon om komponenter og utviklingsprosessen for headsettet er tilgjengelig, og Razer vil at utviklere vil kunne designe bedre skjermer, bedre linser, bedre øyesporing, kameraer eller hva det måtte være. Det eksisterende headsettet skal være et utgangspunkt for noe enda bedre, der alle kan bidra. Razer håper at de kan sette i gang et helt miljø som driver med VR-utvikling, i motsetning til dagens situasjon der noen få selskaper fortsetter å lansere utviklingssett som aldri kommer ordentlig på markedet.

Programvare er også et viktig element, og Razer vil at deres utviklingssett skal fungere som et standarisert verktøy som støtter alle aktørene i bransjen. Det er lagt inn støtte for spillmotoren Unity (Unreal Engine 4 vil også støttes snart), for bevegelsesstyring via Leapmotion eller Sixense, og selv Oculus Rift skal fungere med programvaren.

Utviklingspakken er gratis og kan testes nå, med full utrulling litt senere i år.

Brillene har ikke de råeste spesifikasjonene, med litt dårligere skjerm enn konkurrenter og ganske grunnleggende utforming, men poenget er tross alt at tredjepartsutviklere skal kunne bygge videre på det som finnes fra før.

De skal heller ikke koste allverden: Den norske prisen oppgis til å være 1729 kroner, og brillene vil slippes i juni.

– Målene om digitalisering har dessverre ikke blitt tatt på alvor, sier generalsekretær Per Moren Hoff i en kommentar til evalueringsrapporten om IT-direktoratet Difi.

Her kommer det frem at direktoratet blir pålagt så mange oppgaver og utsatt for så detaljert styring fra Moderniseringsdepartementet at det ikke er tid og ressurser igjen til de overordnede strategiske oppgavene.

Les mer: Difi satt på sidelinjen

Mangler ressursene
I sum er det snakk om å etablere en offentlig forvaltning som samarbeider på brukernes premisser.

Det krever samarbeid på tvers av fagområder og standardiserte digitale løsninger.

– Oppgaver og virkemidler som kan oppfylle målet har ikke blitt gitt, mener lederen av IT-bransjens interesseorganisasjon.

Én plattform
Difi mangler virkemidler særlig på digitaliseringsområdet, ifølge Hoff.

– Det viktigste er at vi får en digital plattform for hele offentlig sektor slik at innbyggerne ikke trenger å forholde seg til flere plattformer og flere forvaltningsnivåer. Det mest brukervennlige gir også de største nettverksgevinstene og kostnadsbesparelsene. Derfor må digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor gå fra “oppfordringer” til «styring», skriver han i en pressemelding.

Én sjef
IKT Norges holdning er at ett departement og én statsråd fortsatt må være ansvarlig for digitaliseringsarbeidet. I dag er det i prinsippet lagt til Kommunal- og moderniseringdepartementet (KMD), med bistand fra Difi.

– Dersom KMD og Difi skal fortsette med dette ansvaret, må de få sterkere styringsmidler og andre deler av Difis ansvarsområder kan flyttes til andre departementer, mener Hoff.

På årets CES-messe er det mye snakk om teknologier som skal forbedre kjøreopplevelsen og gjøre biler smartere, tryggere og mer effektive.

Et av de mer oppsiktsvekkende systemene som vises på årets messe gir brukerne det beste fra begge verdener, da det skal støtte to konkurrerende plattformer for smarte biler, nemlig Googles Android Auto og Apples CarPlay. Begge disse systemene knytter seg sammen med respektive mobilplattformer, der man plugger inn en relevant mobiltelefon og får varslinger, stemmestyring, navigasjon og andre funksjoner på bilens skjerm, med et tilpasset grensesnitt. Problemet er selvsagt at de fleste nye bilene støtter enten det ene eller det andre systemet.

Den franske selskapet Parrot, som fra før lager diverse teknologiprodukter, inkludert de populære Parrot-dronene, har nå designet en løsning som støtter både Apple CarPlay og Android Auto, og som skal passe inn i 90 prosent av bilene der ute.

RNB6, som produktet heter, passer nemlig inn i alle biler som har plass til en Double DIN-enhet i dashboardet.

Man kan bytte mellom Googles og Apples plattformer etter behov, alt man trenger å gjøre er å plugge inn en smartmobil som passer, og alle applikasjoner blir pushet til hovedskjermen, med stemmestyring og annen funksjonalitet.

Denne videoen gir en fin oversikt over mulighetene til RNB6.

Systemet skal også kunne kobles til bilens OBD-port, det vil si at det vil kunne lese bilens statistikker, inkludert bensinforbruk og eventuelle feilmeldinger.

Med i pakken følger det også et dashboard-kamera, som ikke bare åpner for opptak av merkelig oppførsel på veien, men også lar systemet bidra med hjelpemidler for bremsing og lignende. Har bilen et ryggekamera, kan RNB6 også kobles opp mot det.

Det er per i dag dessverre uavklart når RNB6 kommer på markedet og hvor mye det vil koste.

Den Facebook-eide lynmeldingstjenesten WhatsApp passerte i desember 700 millioner aktive, månedlige brukere. Dette skriver Jan Koum, toppsjef i WhatsApp, i en Facebook-melding.

Ifølge Wall Street Journal utgjør dette en økning på 100 millioner aktive, månedlige brukere siden august i fjor, og 250 millioner flere på det knappe året som har gått siden Facebook kunngjorde planen om å kjøpe tjenesten for det som til slutt ble 21,8 milliarder dollar.

Facebook tror og håper på fortsatt betydelig vekst, for Facebook-sjef Mark Zuckerberg har tidligere sagt at WhatsApp trolig ikke vil begynne å tjene penger før tjenesten har minst en milliard aktive brukere.

Ifølge Koum sender bruker av WhatsApp nå til sammen mer enn 30 milliarder lynmeldinger hver dag.

Google har prøvd seg på TV-plattformen gang på gang, men har aldri helt klart å knekke nøtten. Deres ferskeste forsøk heter Android TV, og ble vist frem sommeren 2014. Det støtter Googles nettbutikk, de fleste relevante underholdningsappene, spill og avansert stemmesøk med rikt utvalg av anbefalinger. Operativsystemet er basert på Android Lollipop.

Grensesnittet er også elegant og brukervennlig.

Android TV har imidlertid ikke tatt helt av hittil, det brukes blant annet i Googles nyeste TV-boks Nexus Player, men få andre produsenter har inkorporert det.

Det kan imidlertid være i ferd med å endre seg, da Sony bekreftet i natt at alle deres kommende 2015 TVer vil kjøre på Android TV. Dermed er Sony neste selskap i rekken som dropper «hjemmelagede» smart TV-menyer til fordel for mer omfattende, åpne operativsystemer. LG bruker fra før WebOS på sine TV-modeller, og Samsung bekreftet nettopp at deres 2015-modeller vil kjøre på Linux-baserte Tizen.

Ifølge Cnet fremstår menyene til Sonys TVer som mer eller mindre identiske med Nexus Player, men ikke all funksjonalitet var ferdig bakt inn.

Operativsystemet vil også inkludere Sonys egne apper som gir tilgang til deres SEN-nettbutikker og PlayStation Now-tjenesten for strømming av spill.

TVene støtter også Google Cast, slik at man vil kunne strømme video og lyd fra andre enheter direkte til skjermene.

Det blir altså interessant å se om Sonys vennskap med Google vil endelig gjøre Android-plattformen relevant for TV-brukere.

Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, skal bidra til samordning og digitalisering, men blir satt på sidelinjen i store reform- og IT-prosjekter i staten.

Det kommer frem i en ekstern evaluering av direktoratet fra Agenda Kaupang. Rapporten (pdf) ble offentliggjort tirsdag.

Svikter
Difi er en ganske fersk organisasjon etablert i 2008, og det siste halvåret er direktoratets arbeid satt under lupen.

Etter gjennomgang av dokumenter og intervjuer med ansatte, eksterne brukere i statsapparatet og næringslivet, konkluderer ekspertene med at direktoratet er flink til å utføre ordre.

Men det svikter som den store strategien som skal legge premissene for en mer smidig og effektiv offentlig sektor med ledere som blir gode på endring og fornyelse.

I skvis
Årsaken er at Difi havner i en skvis. Eieren Kommunal- og moderniseringsdepartementet forventer selvstendige strategiske innspill samtidig som det driver så mye detaljstyring at det blir smått med ressurser til å tenke de store tankene på tvers av fagområdene.

– Difi klarer ikke å være både en premissleverandør, en kunnskapsutvikler og en rådgiver, sier Gitte Haugnæss hos Agenda Kaupang. Hun har ledet evalueringsarbeidet.

Postkassen
I tillegg bruker direktoratet mye ressurser på å utvikle løsninger som Id-porten og digital postkasse.

– Bredden blir for stor til å ta den strategiske rollen, sier Haugnæss.

Makt og rolleblanding
Andre utfordringer for direktoratet er mangel på reell makt og rolleblanding med andre statlige virksomheter.

– Det må ryddes opp i forholdet til Brønnøysundregistrene og Altinn. Begge har en rolle som forenklingsetater, sier seniorrådgiver Gjermund Lanestedt hos konsulentselskapet A2, som har samarbeidet med Agenda Kaupang.

Han peker også på krysninger mot Nasjonal sikkerhetsmyndighet, men de er ikke så alvorlige.

– Selv må Difi ta kommunene mer inn i arbeidet med endringer som berører dem, sier Haugnæss.

Les også: Verktøyene virker ikke

Utenfor
Difi har ikke særlig annen makt enn den pedagogiske.

Det er frivillig for offentlige virksomheter å hente inn bistand i omstillingsprosjekter.

Det fører blant annet til at statens egne eksperter på omstilling, samordning og digitalisering blir satt på sidelinjen i store prosjekter som Politireformen, Kommunereformen og de store IT-prosjektene.

– Hva slags makt bør Difi få?

– Det tar ikke vi stilling til. Men i arbeidet med rapporten mener flere av dem vi intervjuet at direktoratet bør inviteres inn i de store omstillingsprosessene, i det minste som en observatør, sier rådgiver Gitte Haugnæss.

En annen løsning er å skille ut de konkrete utviklingsoppgavene.

– Ellers er det fare for at Difi blir en ren driftsorganisasjon. Her kan det være aktuelt med en egen enhet internt i direktoratet eller en egen virksomhet, sier rådgiveren.

KMD har skylden
Hun er ganske åpen på at problemet ligger i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som ikke har gitt Difi de rette ressursene.

– På den annen side har ikke Difi vært pågående nok for å sikre seg rollen som den store strategen, sier Haugnæss.

Stillingen til Difi-direktør Ingelin Killengreen er ikke noe tema i denne prosessen. Hun er satt inn i jobben for å lede evalueringsarbeidet.

– Rapporten inneholdt ingen store overraskelser, er hennes første kommentar.
Neste skritt er at Killengreen & co. går gjennom rapporten og kommer med egne anbefalinger til KMD 15. februar.

På CES-messen i Las Vegas handler det i stor grad om nye TV-modeller, og de aller fleste av disse skryter av sylskarp bildekvalitet takket være 4K-standarden.

Netflix er på sin side en av de få aktørene som tilbyr 4K-materiale per i dag, og deres applikasjon finnes på de aller fleste smarte TVer på markedet.

Det er derfor kanskje ikke så overraskende at Netflix og TV-produsentene tydeligvis ønsker et tettere samarbeid, og Netflix vil utover 2015 begynne med å gi sitt anbefalingsstempel for TV-sett som møter deres kriterier for den beste opplevelsen.

Det er ikke helt klart hvilke kriterier det er snakk om, men Netflix forteller at de vil velge ut smart TVer som byr på bedre ytelse, lettere menynavigering og har andre funksjoner som forbedrer opplevelsen med å se på Netflix. En TV med den offisielle Netflix-logoen skal gi kundene den beste Netflix-opplevelsen basert på kriterier som betyr mest for kundene, skrives det i pressemeldingen. Det å kunne skru på TVen øyeblikkelig, starte appen raskt og aktivere avspillingen så raskt som mulig skal være blant de viktigste fordelene til utvalgte TVer.

Programmet skal i utgangspunktet omfatte TVer fra Sony, LG, Sharp og Vizio, samt bokser fra Roku. Det er altså ganske oppsiktsvekkende at Samsung ikke omfattes av sertifiseringen, til tross for at selskapet er per i dag ledende i TV-markedet, men det er jo ikke umulig at flere produsenter kommer til etter hvert.

Sertifiseringen skal rulles ut utover våren, og skal i utgangspunktet være USA-sentrisk. Produsentene vil likevel inkludere de fleste av de relevante funksjonene i sine sett som selges globalt.

Programmet er uansett et tydelig tegn på at Netflix har fått betydelig makt innenfor flere teknologibransjer, strømmetjenesten har tidligere også utstilt lignende anbefalinger for foretrukne internett-tilbydere, og når Netflix gir en produsent dårlige anmerkninger, kan det genuint påvirke salget.