HP annonserte nylig at deres nye servere Superdome X og Nonstop X vil være utstyrt med Intel Xeon-prosessorer og ikke det som en gang var fremtidens prosessor, Itanium.

Det markerer nok slutten på en snart 20 års ferd i elektronikkens motbakke.

Vi har snakket med Martin Ringel. Han jobbet i HP den gangen man mente at Itanium var løsningen på utfordringene datidens prosessorer hadde.

— Teknologien bak ideen til det som ble til Itanium er fra 1970-tallet, men ble omfavnet av HP på 1990-tallet. De hadde sin HP-RISC prosessor, men slet med å få mer enn rundt halvannen instruksjon utført per klokkesyklus. Det var jo på en tid hvor antall transistorer var begrenset i forhold til i dag og styreelektronikk, cache-hukommelse og andre ting som kunne få fart på sakene måte konkurrere om plassen. I dag har vi strukturer på 14 nanometer og kan gjøre nesten alt vi vil selv om vi fremdeles sliter med de samme fundamentale utfordringene. Den gangen var strukturene på rundt 180 nanometer. Da var det interessant å se på om vi kunne behandle veldig lange ord samtidig og øke ytelsen på den måten. VLIW – Very Long Instruction Word og EPIC var født. Både HP og Digital kjøpte hver sin del av et selskap som drev med denne teknologien – Multiflow Computer – og det var starten på Itanium, sier Ringel.

Trengte noe nytt
For å komme ut av instruksjonsknipa satset HP på VLIW. Men det var ikke enkelt. For å få plass til alt som skulle inn på brikken, og effektivisere den ble mye av kompilatorjobben som var vanlig å kjøre på prosessoren, flyttet ut til programvaren. Det var en stor utfordring og en av oppgavene Ringel ble satt til.

Men HP skjønte også at de ikke maktet å dra det nye teknologilasset alene. Derfor fikk de med seg Intel på laget. Intel mente at de trengte noe nytt. X86-arkitekturen var gammel og når man skulle ta spranget fra 32 til 64 biters arkitektur var det et bra tidspunkt å introdusere noe nytt. De fikk med seg både Sun og IBM på dette.

Slapping
Etter mange utsettelser og forsinkelser kom den første Itaniumprosessoren på markedet. Den imponerte ingen. Markedet likte heller ikke at hverken operativsystem og programvare måtte skrives om for å tilpasses Itanium, men så store som Intel var så begynte jobben likevel.

Den første utgaven hadde to kompromisser innebygget. Det var bygget inn kompatibilitet for både HP RISC og X86 for at både HP og Intel skulle få en enklere overgang fra sine daværende prosessorgenerasjoner. Problemet med slik emulering er at det tok verdifull plass på det tilgjengelige silisiumet og prosessoren ble ikke sprekere av det.

Skudd for baugen
– Det første skuddet for Itaniumbaugen kom da AMD lanserte en 64 bits versjon av X86. Markedet jublet. AMD hadde allerede en arkitektur som var mer effektiv enn Intels egen. Ikke lenge etter kom de også med flerkjerneteknologi. Da var det helt klart at Intel måtte svare og utvide sin X86-prosessor til 64 bit. Dermed var Itaniums fremtid som den store 64-bit høyende plattformen til Intel en saga blott. Det var Andy Grove som var sjef i Intel den gangen. Hans valgspråk var at «Bare de paranoide overlever». Han kunne selvfølgelig ikke se på at kjerneforretningen ble spist opp av AMD. Da var det bare å skyve «fremtiden» i bakgrunnen og konsentrere seg om det kundene ville ha. Fra da var det Xeon som gjaldt, sier Ringel.

Intel
Men AMD var ikke alene om å ta knekken på Itanium.

Ytelsen ble aldri det den skulle ha vært. Det prosessoren var god på var pålitelighet, oppetid og servicetilgjengelighet. Alle gode egenskaper i høyende, men ikke nok.

– Det andre store skuddet for Itaniums baug kom fra Oracle. Da de annonserte at de ikke lenger ville utvikle for Itanium eksploderte uvennskapet mellom HP og Oracle. Omtrent 50 prosent av HPs salg var avhengig av Oracles database-programvare, sier Ringel.

Det kan vel ikke stikkes under en stol at HPs salg av Itaniummaskiner ikke har vært rosenrødt siden Oracles programvarestøtte forsvant. Når HP nå også har forlatt plattformen er det vel svært tvilsomt om Intel ser noe poeng i å fortsette utviklingen.

– Så lenge noen vil kjøpe Itanium så kommer vi til å levere. Hvor lenge det vil skje vet ikke jeg, Det kan ta lang tid å løfte noe fra en arkitektur til en annen. Og produksjonsvolum er jo en faktor, sier Intels teknologiekspert, Jan Östling.

Trenger noe helt nytt
– Jeg mener vi ennå ikke har løst en del av de fundamentale utfordringene prosessorene står overfor. X86 er utviklet til et fantastisk nivå, men løser ikke det jeg kaller von Neuman-knipen. Det er for mange flaskehalser i det over 60 år gamle konseptet. Kanskje det er på tide å tenke prosessoren helt på nytt, og langt mer radikalt enn Itanium tok sikte på. IBMs forsøk på å etterlikne hjernen i silisium kan være en av veiene å gå, sier Ringel.

Filmselskapet Sony Pictures truer med søksmål hvis ikke Twitter fjerner materiale som er stjålet av hackere og spredt via nettstedet.

En gruppe som kaller seg «Guardians of Peace», «Fredens voktere» på norsk, har tatt æren for å ha hacket Sony Pictures (SPE) datasystem som hevn for at studioet ville gi ut filmen «The Interview», som gjør narr av Nord-Koreas leder Kim Jong-un.

Hackerne ødela flere filer i datanettverket og offentliggjorde blant annet pinlige eposter fra selskapets ledelse. Noe av materialet ble spredt via det sosiale nettstedet Twitter.

«SPE vil ikke ha noe annet valg enn å holde Twitter ansvarlig for kostnader og tap som kommer fra slik bruk og spredning på Twitter, [ …] inkludert, men ikke begrenset til, kostnader og tap av verdien av opphavsrettsbeskyttet materiale og forretningshemmeligheter som er resultatet av Twitters handlinger», heter det i et brev fra Sony som er publisert på nettsiden scribd.com, skriver nyhetsbyrået AFP.

USA har sagt at Nord-Korea står bak hackingen av Sonys datanettverk. (©NTB)

Forbrukerelektronikk av ymse slag var kanskje det vi hadde ventet å høre når digi.no i år tok en ringerunde for å kartlegge hva teknologibedriftene gir sine ansatte til jul.

Forventningene ble raskt gjort til skamme. Gjengangereren er nemlig ikke harde pakker, selv om noen gir bort dingser.

Det viser seg at IT-bransjen gjør som veldig mange andre bedrifter i Norge. De velger å gi til veldedighet.

Foruten julegaver har vi spurt hva selskapene spanderer av sosiale arrangementer i tilknytning til julehøytiden. Vi har også gjort opp status ved årsslutt på hvor mange ansatte de enkelte har her til lands.

Slik fortoner gavedrysset seg blant et større utvalg IT- og telekombedrifter i tilfeldig rekkefølge:

Telenor
Gaven er delt likt mellom Røde Kors sin besøkstjeneste og et utdanningsprosjekt i Myanmar, som begge mottar 750.000 kroner hver. Veldedighetsprosjektet i Myanmar går til utdanning for ansatte i Telenor-brandede kiosker. – Ellers er det avdelingsvise julebord, forteller informasjonssjef Per A. Melding. Telenor har om lag 4.200 ansatte i Norge for tiden.

Microsoft
– Her blir det en flaske vin i år. Vi har et øvre tak på 200 kroner. Julebord har vi ikke i Microsoft. I senere år har vi i stedet begynt med nyttårsball. Da har folk både fått senket skuldrene og har lavere puls og bedre tid, sier kommunikasjonsdirektør Christine Korme.

– Så driver Microsoft med veldedighet. På det området er det jul i Microsoft hele året. Våre ansatte har da tre dager med full lønn som de kan bruke på veldedighet. Vi har blant annet et samarbeid med Røde Kors, Seniornett og flere andre. I tillegg gir vi bort programvare for flere millioner kroner hvert år, sier Korme. Microsoft Norge har rundt 300 ansatte.

Google
– De ansatte har fått en LG Smartwatch (den firkantede modellen, altså LG G Watch) i alle land. Dette kommer fra USA og er noe jeg tror blir satt stor pris på. Wearables (kroppsnær tekologi red.anm.) er jo den nye hotte tingen, sier norgessjef Jan Grønbech.

Ellers er Google beskjedne når det gjelder julebord. Det blir et arrangement i januar, men det blir relativt «low key» på et utested på Grünerløkka i Oslo med enklere bevertning, ifølge ham.

Google Norge har vokst med noen ansatte i år og teller nå rundt 35 stykker.

Accenture
– Det vi har bestemt er at vi ikke gir gaver til ansatte. I stedet bruker vi våre midler på Redd Barna, som vi også gjør pro bono-oppdrag for. Det har vi gjort i en årrekke, sier kommunikasjonssjef Georg Huus.

Accenture har ikke noe samlet julebord for de vel 1000 konsulentene de har i Norge, men det kan være juletilstelninger avdelingsvis eller internt i prosjektteamene. Eventuelt en enklere markering, ifølge Huus.

Evry
Det er ikke noe konsernopplegg eller presang fra Terje (Mjøs, red.anm.). Julemarkering foregår lokalt i de ulike avdelingene, sier kommunikasjonsdirektør Geir Remman.

Evry som nettopp er solgt til et utenlandsk investeringsfond har som kjent rundt 10.000 ansatte totalt. I Norge er det om lag 4.850 ansatte ifølge siste årsrapport.

Atea
For tredje år på rad gir Atea til utdanning i Sierra Leone, et av verdens fattigste land. – Vi gir ikke bare i jula, men støtter jenteskoler i landet hele året. Vi har også mennesker der nede både til å drive undervisning og for å hjelpe. Akkurat nå er vi i ferd med å ferdigstille et internat for jenter som bor et godt stykke unna skolen, sier konsernsjef Steinar Sønsteby.

I kroner og øre dreier det seg om et kontantbeløp på 250.000 kroner som Atea gir til en ungdom- og videregående skole. I tillegg blir ansatte oppfordret til å gi en egen skjerv.

– Vi har ikke julebord, men arrangerer juletrefest for barn av ansatte. Så har vi også en julelunsj for kunder i våre lokaler, hvor noen av de som jobber med kunden får anledning til å være med, sier konsernsjef Sønsteby.

Atea har 1.650 ansatte i Norge. Totalt er de 6.500.

IBM
– Det går mot jul og høytid – og tradisjonen tro en hektisk periode for mange IBM-ansatte. Julestemningen smyger seg likevel innimellom hektiske møter, kontraktsforhandlinger og leveringsfrister. Med noen utplasserte bokser med pepperkaker, juleservietter og et stort juletre på «torget» på Mastemyr, blir det jul på Rosenholm Campus, sier pressekontakt Otto Backer Solberg i IBM Norge. Han legger til:

– Gårdeier inviterer dessuten alle ansatte til julelunsj, og IBM-ere kan i tillegg glede seg til den årlige juletrefesten i januar. Her er det IBMs egen personalklubb («IBMklubben») som har ansvaret for en mangeårig tradisjon når barn og voksne samles på torget i januar med nisseorkester, juletregang, underholdning og utdeling av godteposer.

IBM hadde ved årsskiftet 538 ansatte i Norge.

Tele2
De rundt 500 ansatte i Norge har alle fått en flott reiselader av typen Powerocks til alt de måtte ha av oppladbare behov. Gaven er pakket inn i 1920-talls Gatsby-stil, som også var tema for årets julebord, forteller kommunikasjonsdirektør Henning Lunde.

Steria (bytter navn til Sopra Steria)
Steria gir på vegne av de ansatte 150.000 kroner til Kirkens bymisjon, nærmere bestemt Bjørvika-prosjektet som jobber for et tryggere og bedre nærmiljø der Steria holder hus i hovedstaden. I november hadde selskapet dessuten sin årlige juleinnsamling der ansatte gir penger til en skole i India, en gave selskapet topper med 100.000 kroner.

– Vi har ikke julebord, men har i stedet en kickoff i januar på skandinavisk nivå for å fortelle om visjon og misjon. Steria fusjonerte offisielt i september i år med det franske konsulentselskapet Sopra. Det er to ganske like selskaper med litt forskjellig tjenesteportefølge. Det var ingen Sopra-organisasjon i Norge, men det fusjonerte selskapet får tilgang på mer internasjonal kompetanse som vi kan dele med våre kunder, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Blix-Elton.

De godt og vel tusen ansatte i Steria Norge ble i tillegg invitert med på julepils og pizza tidligere i desember.

Oracle
– Det er veldig enkelt. Vi gir til en god sak, type Frelsesarmeen, Redd Barna eller Leger uten grenser. Vi har ikke et tradisjonelt stort julebord, men arrangerer i stedet en julelunsj. I tillegg har vi en stor juletrefest for barna på nyåret med nisseorkester, tryllekunstner, hele bøtteballetten, forteller Harald Løvvik, som er ansvarlig for partneravdelingen i Oracle Norge.

Oracle Club, det vil si ansattforeningen inviterer dessuten til en sosial sammenkomst på fjellet i form av den årlige Trysil-turen. Gaver til ansatte ble avviklet noen år tilbake. Oracle har om lag 200 ansatte i Norge.

Visma
IT-giganten Visma gir bort harde pakker i år. Det dreier seg om en wearable, nærmere bestemt et armbånd som kan måle puls og som kobles trådløst til mobiltelefonen. Konsernsjef Øystein Moan kom i farten ikke på hva slags armbånd de gir bort.

På konsernnivå er Visma 6.200 ansatte. I Norge har de rundt 2.500 medarbeidere.

Get
Kabel- og bredbåndselskapet har eget gavebudsjett, en sum som de siste fire årene har gått til det kommunikasjonssjef Anders Bigseth kaller gode lokale veldedige formål, stemt fram av de ansatte.

I år blir det harde pakker til de ansatte.

– I fjor ga vi både til Kreftforeningen og Fattighuset i Oslo. I år ønsker vi å gi våre ansatte en påskjønnelse som takk for innsatsen i året som har gått. Det blir en flott DAB-radio. I tillegg donererer vi alle fruktkurver til Kirkens bymisjons gatearbeid, en ordning gjennom ISS. I fjor ble det donert hele 200 tonn frukt gjennom denne ordningen. Frukt er ofte en luksus som brukerne hos Kirkens bymisjon ikke tar seg råd til sånn i det daglige, sier Bigseth.

Get har heller ikke julebord, men etter at Get i høst ble solgt til danske TDC kan de drøyt 1000 ansatte i Norge se frem til kickoff og feiring av fusjonen. Arrangementet finner sted på Fornebu på nyåret og består av både en faglig del samt fest og moro.

Capgemini
Capgemini velger å gi julegaven til veldedighet, slik de har for vane. Pengene går til Naandi, som er den norske delen av en større indisk veldedighetsorganisasjon med samme navn.

– Vi har jobbet med India i mange år og følte i 2006-2007 at vi fikk mye ut av landet og mente det hadde vært hyggelig å gi noe tilbake. Pengene går til jenters skolegang og er en slags positiv diskriminering. Offentlige skoler er gratis i India, men de fattigste har likevel ikke råd til å skolegang fordi de mangler penger til uniform, skrivesaker og så videre, sier kommunikasjonsdirektør Gunilla Resare.

Konsulentselskapet startet selv opp den norske delen av denne veldedighetsorganisasjonen og de forsøker å få kundene sine til også å gi en slant.

Capgeminini arrangerte juleparty for de ansatte på Populærmusikkens hus i Oslo i begynnelsen av desember. Det er de ansatte som selv planlegger festen som i år hadde 1950-talls rock´n´roll som tema. I Norge har de rundt 800 ansatte. Ytterligere 3-400 indere jobber fast på norske kundeprosjekter.

TeliaSonera (Netcom m. fl.)
En stor samling i september erstattet årets julebord. Julegaven til de cirka 1000 ansatte i Norge går i år til SOS Barnebyer, forteller informasjonsrådgiver Ellen Scheen.

Bouvet
– Vi har regional frihet på gaveområdet slik vi har på mange andre områder. For de 350-400 ansatte i Oslo er gaven todelt. Vi gir penger til Flyktninghjelpen og deres arbeid i Syria. Det opplever vi som mer meningsfylt enn å gi bort en sekk med logo. I tillegg får de ansatte et fair trade-produsert alpakkapledd fra Peru, så det er også en slags humanitær gave, forteller kommunikasjonssjef Åsmund Mæhle.

Tema-fester synes å være en gjenganger i IT-bransjen i år. Julebord i Bouvet var intet unntak, i hvert fall i Oslo der de ansatte hadde fest med 1920-talls Chicago/gangster-tema i egne lokaler.

Etter at Bouvet overtok Capgeminis kontor i Trondheim har selskapet nå rundet 1000 ansatte i Norge, en milepæl.

Broadnet
Fiberaktøren med landsdekkende stamnett gir ikke julegave til sine cirka 420 ansatte. Vi gir noen midler til Right to play, men det gis i forbindelse med Fiberdagen, forteller pressekontakt Vegard Eine Østerhagen.

I forbindelse med julen blir det ulike sosiale arrangementer for de ansatte, type julemingling med grøt, pepperkaker og konfekt. Det store julebordet blir i steden en større årsfest på nyåret.

Opera Software
Den norske nettleser og -mobilannonsegiganten gir bort en lommebok i skinn til sine ansatte. Lommeboken har innebygget mobillader, slik at du alltid har med deg en ekstra kapasitet i tilfelle du skulle gå tom for strøm, forteller kommunikasjonsdirektør Karin Greve-Isdahl.

– Opera har også avholdt et kjempeflott julebord. I tillegg har mange av teamene egne julelunsjer. Marketing og PR var for eksempel ute og hygget seg på restauranten Olivia for et par uker siden. Totalt har Opera Software nå 1.300 ansatte globalt og rundt 250 personer i Norge, sier hun.

Basefarm
Driftsspesialisten gir et bambuspledd fra Hadeland Glassverk til sine ansatte. Gaven er bevisst plukket ut som en miljøbevisst gave på grunn av selskapets ISO 14001-sertifisering, opplyser markedssjef Robert Baumann.

Basefarm har også donert 50.000 kroner til Leger uten grensers arbeid med å bekjempe ebola-epidemien i Afrika. Her har de også en ansattinnsamling med rundt 15.000 kroner som bedriften dobler. Samlet 80.000 til bekjempelse av ebola, altså.

Det ble julebord for de ansatte i år. Basefarm har 250 ansatte i Norge. Med 84 i Sverige og 34 i Nederland er de totalt 368 medarbeidere.

Offentlig sektor
digi.no lar Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) representere offentlig sektor i denne uhøytidelige kartleggingen av julegaver til ansatte i norske IT-bransje.

– Årets julegave til de ansatte er en donasjon til Leger uten grenser, forteller kommunikasjonsdirektør Eirik Andersen i Difi.

Hva får eller gir du?
Journalistene i digi.no har fått en flaske rødvin til jul. Redaktøren har i tillegg gitt en pengegave til Wikipedia-stiftelsen på vegne av de ansatte. Det kan du også gjøre for å bidra til det frie oppslagsverket som lever på dugnadsånd.

Del gjerne med oss hva din arbeidsgiver har gitt bort til jul i debatten.

San Francisco (NTB-AFP): Google sier at selskapets første komplette prototyp på en selvkjørende bil er klar til å bli testet på veiene.

– Vi kommer til å bruke julen til å kjøre rundt på testbanen vår, og vi håper å se deg i gatene i det nordlige California på nyåret, skriver teamet som har laget bilen, på det sosiale nettstedet Google+.

I mai lanserte internettgiganten sine planer om å lage en bil som var veldig annerledes enn det vi er vant til å se på veiene.

– De vil ikke ha ratt, gasspedal og bremsepedal, fordi de ikke vil trenge det. Vår programvare og sensorer vil gjøre jobben, skrev Chris Umson i Google i mai.

Et bilde Google slapp mandag, viser at selskapet har laget en liten, boble-lignende bil. Tidligere i år ble det klart at toppfarten til den batteridrevne prototypen vil være 40 kilometer i timen. (©NTB)

Bare sju prosent av oss klarer å legge vekk mobiltelefonen i jula.

Det viser en spørreundersøkelse gjennomført av Yougov for Telenor.

Referatet som oppdragsgiveren har distribuert, sier ikke noe om hvor mange som er intervjuet, aldersfordeling, utdanning eller bosted.

Hvis vi går god for at utvalget representerer et snitt av alle mobilbrukere, må vi bare innse at folk rett og slett er blitt hektet på den lille skjermen.

Offline hele dagen
Når seremonien med å åpne julegaver tar til på juleaften, sørger de aller fleste for å ha mobilen i nærheten.

Kun én prosent hevder at de legger den bort når gavepapiret hoper seg opp på gulvet.

12 prosent oppgir at de dropper mobilen hele dagen på den 24. desember.

Lydløs
25 prosent har mobiltelefonen i umiddelbar nærhet hele jula gjennom.

Noen velger i det minste å være litt diskré:

Drøyt 30 prosent sier at de ikke legger bort mobilen, men sørger for å ha den på lydløs når situasjonen krever det.

Les også: Noen tips helt på tampen

Middagspause
Undersøkelsen baserer seg på spørsmålet «Hvilket utsagn passer best for deg?»

Her er noen tall:

• Jeg legger ikke bort mobiltelefonen i jula, men har den innimellom på lydløs: 33 prosent.
• Jeg har mobiltelefonen på og i umiddelbar nærhet gjennom hele julefeiringen: 24 prosent.
• Jeg legger bort mobiltelefonen under julemiddagen: 13 prosent.
• Jeg legger bort mobiltelefonen hele julaften: 12 prosent.
• For meg er hele jula mobilfri: 7 prosent
• Jeg legger bort mobiltelefonen under gaveåpningen: 1 prosent

Kinesiske Lenovo har vært mye i nyhetsbildet i de siste på grunn av selskapets oppkjøp av både IBMs x86-server-virksomhet og Motorola Mobility. Selskapet har de siste årene passert HP som verdens største pc-leverandør og øker forspranget. Lenovo er nå også den leverandøren som samlet leverer flest pc-er og nettbrett globalt. Etter å ha fullført de oppkjøpene er Lenovo den tredje største leverandøren innen både x86-servere og smartmobiler.

Også i Norge gjør Lenovo det svært godt. Ifølge IDC økte selskapet leveransene av pc-er med 67,6 prosent fra tredje kvartal i fjor til tredje kvartal i år. Markedsandelen har i den samme perioden vokst fra 12,9 til 19,1 prosent. Fortsatt er avstanden opp til HP, som har 25,9 prosent markedsandel, stor. Men den har krympet betydelig det siste året.

Det er særlig i forbrukermarkedet i Norge at Lenovo vokser, faktisk med hele 300,6 prosent. Men utgangspunktet var ikke særlig høyt. I tredje kvartal i fjor leverte Lenovo bare 7880 pc-er til forbrukermarkedet. I bedriftsmarkedet var veksten mer beskjedne 9,7 prosent.

I lys av dette har digi.no snakket med Anders Lersveen, som leder Lenovo Norge, om både dagens situasjon og planene framover.

Lersveen er godt fornøyd med salget i Norge, ikke minst utviklingen i konsumentmarkedet.

– Vi har ikke satset på dette før for seks kvartaler siden, sier han. Selskapet selger produktene gjennom det Lersveen omtaler som noen av de viktigste aktørene i Norge.

Klar strategi
Han trekker fram flere årsaker til at Lenovo gjør det svært godt i et pc-marked som ikke akkurat har boblet av optimisme de siste årene.

– Vi lykkes fordi vi har en klart, overordnet «protect-attack»-strategi og fordi Lenovo som selskap klarer å endre seg raskt. Produktinnovasjon er også ekstremt viktig. Vi har fokus på maskinvare og en klar kanalstrategi, sier Lersveen.

Han trekker også fram at selskapet er meget lojale overfor selskapets partnere.

– Vi er avhengige av disse for å lykkes.

Får det travelt
Nå som de to store oppkjøpene er fullført, starter den virkelige jobben for Lersveen og hans avdeling på omtrent 35 personer.

– Med disse oppkjøpene tror jeg vi har mer enn nok å henge fingrene i framover, både innen mobiltyprodukter og enterprise, sier Lersveen. Lenovo skal i all hovedsak levere maskinvare, men har strategiske samarbeidspartnere som kan levere på toppen av dette.

Noe av bakgrunnen for at IBM har kvittet seg med x86-server-virksomheten, er vanskeligheter med å tjene penger på den. Digi.no spør derfor Lersveen om hvordan Lenovo skal kunne få det til. Han viser til hva selskapet har gjort med pc-virksomheten, som også ble kjøpt av IBM.

Skal gjenta suksessen

– Vi greide å gjøre pc-avdelingen stor og lønnsom. Vi er ledende innen effektivitet og forenkling. IBM har en meget bra maskinvare på x86, men det har ikke vært hovedfokuset til selskapet de siste årene. Vi har klart å snu om pc-forretningen og er sikre på at vi skal klare det også med x86-serverne.

Lersveen forteller Lenovo overtar hele IBMs x86-virksomhet, inkludert menneskene, kompetansen og produktnavnene. Dessuten har selskapet en langsiktig avtale med IBM om service og support.

– Dette gjør at vi mener det er et godt produkt som vi kan gjøre enda bedre, sier Lersveen, som sier at Lenovo ikke er fornøyd med posisjonen selskapet nå har på innen servermarkedet.

Tung Motorola-satsing
Lenovo tilbyr noen nettbrett i Norge, men Lersveen innrømmer at verken Lenovo eller Motorola har noe annet enn minimal tilstedeværelse i det norske markedet for smartmobiler.

Dette skal snart endre seg.

– I noen markedet vil vi kjøre en dobbelt produkt-lineup, men i den vestlige verden vil vi kjøre en Motorola-strategi. Vi skal komme ordentlig i gang i det norske markedet i løpet av de neste seks månedene og ønsker å bli en av de viktigste aktørene i dette markedet, sier Lersveen.

– Vi vet ut fra kompetansen vi sitter inne med at vi har en stor jobb å gjøre. Det er heller ingen enkel jobb, men vi har de rette menneskene ombord. Dette er en mest spennende tiden til nå i selskapet for min del, sier Lersveen, som ble med over til Lenovo da IBMs pc-avdeling ble kjøpt i 2005.

En stålfabrikk i Tyskland ble i 2014 rammet av et «svært avansert» målrettet kyberangrep.

Det tyske forbundsbyrået for informasjonssikkerhet BSI (Bundesamt für Sicherheit in der Informationstechnik) røper dette i sin årsrapport (pdf), der hendelsen er viet et kort kapittel.

Rapporten beskriver flere alvorlige sikkerhetsbrudd det siste året, men det er anslaget mot det ikke navngitte industrianlegget som skiller seg klart ut.

– Ved hjelp av sofistikert «spear phishing» og sosial manipulering klarte angriperne å skaffe seg adgang til stålfabrikkens interne datanettverk. Derfra brøt de seg suksessivt videre inn i produksjonsanlegget, skriver myndighetene i rapporten.

Massive ødeleggelser
Stålverkets industrielle kontrollsystemer ble deretter manipulert slik at sikringsmekanismene slutter å fungere.

Det førte til overoppheting i en smelteovn, som ikke lenger lot seg kontrollere. Resultatet var det tyske myndigheter beskriver som «massive ødeleggelser» i produksjonsanlegget.

Hendelsen vekker oppsikt som et av svært få tilfeller av hackerangrep har ført til faktiske fysiske ødeleggelser i stor skala, bekreftet av troverdige kilder.

Det eneste andre kjente tilfellet, som også er bekreftet av troverdige kilder, er Stuxnet, kyberangrepet og skadevaren som i 2010 ødela flere tusen atomsentrifuger ved et anlegg i Iran.

– En teknisk analyse viser at de som angrep det tyske stålverket, foruten dataekspertisen også hadde detaljert kunnskap om kontrollsystemene og produksjonsprosessen. Dette har betydning, skriver sikkerhetsselskapet Dragos Security i en kunngjøring på bakgrunn av rapporten.

BSI går i rapporten ikke nærmere inn på selve hendelsen, hva motivet til angriperne kan ha vært eller hvem som kan ha stått bak. Det fremgår heller ikke hva slags skadevare som kan ha blitt brukt.

Metoden som er nevnt, såkalt spear phishing, er en velkjent teknikk der angriperne typisk utformer målrettet e-post med skadevare plantet i vedlegg, laget spesielt for å lure mottakeren til å åpne vedlegget.

Fire banker spleiser på utvikling av betalingsformidlingstjenester for 1,2 milliarder kroner, og kontrakten går til Evry.

Gjensidige Bank, Helgeland Sparebank, Sparebanken Sør og Sparebanken Sogn og Fjordane har inngått et innkjøpssamarbeid om avtalen, som også omfatter fornyelse av kjernebanken.

Arkitektur
De fire er på jakt etter et system som er mer fleksibelt med tanke på samspill mellom løsninger og innføring av nye tjenester.

Her har bransjen gått sammen på internasjonalt nivå om en felles arkitekturstandard, i det såkalte BIAN-nettverket.

BIAN står for Banking Industry Architecture Network.

Konseptet er at bankene og leverandørene enes om en industristandard for fremtidige IT-systemer, og som leverandørene må basere sine løsninger på.

Poenget er blant annet å dele på utviklingskostnadene fremfor å flikke på hver sine løsninger.

Les også: Slått ut i åtte timer

Lettere å lage nytt
– Med avtalen videreføres samarbeidet om en komplett portefølje av bankløsninger som vil støtte de fire bankene i deres satsing på å utvikle markedets beste digitale løsninger – uavhengig av kanal, heter det i en pressemelding.

– Det er et strategisk grep å investere i neste generasjon kjernebank og betalingsløsninger. Avtalen gir oss en fleksibel og kostnadseffektiv infrastruktur, og raskere time-to-market på nye tjenester, sier administrerende direktør Geir Bergskaug i Sparebanken Sør.

Tredje signering
Kontrakten løper i fem år fra årsskiftet. Partene har mulighet til å forlenge den med ytterligere to år.

I sommer inngikk Evry tilsvarende avtaler med Sparebank 1-alliansen og Sparebanken Vest.

Totalt beløper disse tre kontraktene seg til rundt fire milliarder kroner.

Les også: Spillet om Evry

Kina sier at landet er mot alle typer kyberangrep, men har ikke fordømt hackingen av filmstudioet Sony Pictures.

USA mener Kina-allierte Nord-Korea står bak angrepet.

Les også: Sony Pictures hacket

Den kinesiske utenriksministeren Wang Yi understreket i en samtale med sin amerikanske kollega John Kerry søndag at Kina er mot alle former for kyberangrep og -terrorisme.

– Kina motsetter seg alle land eller individer som bruker et lands system for å utføre kyberangrep mot en tredjepart, heter det i en uttalelse fra det kinesiske utenriksdepartementet. Uttalelsen nevnte ikke Nord-Korea direkte.

Kina er Nord-Koreas eneste større allierte, og kineserne vil være nøkkelen til USAs eventuelle reaksjoner mot det isolerte landet. Amerikanerne har tidligere beskyldt Kina for å drive omfattende nettspionering.

Se også: Tapte USA nettopp sin første kyberkrig?

USA mener Nord-Korea sto bak dataangrepet mot Sony Pictures 25. november, som ble iverksatt for å stanse komedien «The Interview», som Pyongyang opplever som en latterliggjøring av Nord-Koreas leder Kim Jong-un.

FNs sikkerhetsråd skal diskutere situasjonen i Nord-Korea mandag. Temaet er menneskerettigheter, men diskusjonene kan også komme til å dreie seg om kyberterrorisme etter dataangrepet. (©NTB)