Google kom i sommer med en alfaversjon av et produkt som kalles for End-To-End, som er en nettleserutvidelse til Chrome for PGP-basert ende-til-ende-kryptering av e-post sendt via Gmail.

Denne uken gjorde Google løsningen, som stadig er en alfaversjon, til åpen kildekode. Allerede har løsningen fått flere bidrag fra blant annet sikkerhetsteamet i Yahoo, og et par sårbarheter har nå blitt fjernet. Dette gjaldt dog ikke i selve kryptobiblioteket, som flere andre prosjekter nå ønsker å bruke.

Google understreker at løsningen på ingen måte er klar til bruk. Men selskapet regner med å kunne tilby en mer komplett løsning i løpet av det kommende året.

Fordelen med ende-til-ende-krypteringen er at meldingene forblir krypterte fra de sendes fra avsenderens maskin til de mottas og dekrypteres hos mottakeren. Det er i utgangpunktet ingen mulighet for uvedkommende lese innholdet underveis. Det er dog bare selve meldingskroppen, ikke «hodet», som er kryptert.

Det finnes tilsvarende løsninger allerede, men målet til Google er at End-To-End skal være enklere å bruke.

Det er ingen hvem som helst som hevder dette heller.

– Ingen bør innbille seg noe annet. Med Sonys kollaps har Amerika tapt sin første kyberkrig. Dette setter en svært svært farlig presedens.

Newt Gingrich (71) skriver dette i en twittermelding i natt norsk tid.

Gingrich er en politisk slugger, historiker, forfatter og rådgiver. Han var lenge i nominasjonskampen om å bli republikanernes kandidat til presidentvalget i USA i 2012.

No one should kid themselves. With the Sony collapse America has lost its first cyberwar. This is a very very dangerous precedent.

— Newt Gingrich (@newtgingrich) December 17, 2014

Og som Speaker i den amerikanske kongressen fra 1995 til 1999 var han formelt den andre i rekken til å overta presidentembedet, etter USAs videpresident og senatets president pro tempore.

Sony should release “the Interview” online for free so North Koreans can’t censor American creativity–should have Korean language version

— Newt Gingrich (@newtgingrich) December 17, 2014

Kraftsalven kom etter at filmselskapet Sony Pictures valgte å trekke actionfilmen «The Interview», som skulle hatt premiere 1. juledag.

Sony bekrefter nå at de har ingen planer om å gi ut filmen, som har kostet 300 millioner kroner å produsere.

Årsaken er terrortrusler fra hackergruppen «Guardians of Peace», som truet med å angripe kinoer hvis de viste filmen. En rekke større kinobedrifter tok truslene på alvor og valgte å ta filmen av plakaten.

Den elleville actionkomedien med Seth Rogen og James Franco i hovedrollene handler om en talkshow-vert som får i oppdrag av CIA å ta livet av Nord-Koreas leder Kim Jong Un.

Amerikanske myndigheter skal nå ha konkludert med at Nord-Korea er sentralt involvert i hackingen av Sony Pictures, ifølge New York Times.

Det er det ikke alle som kjøper.

Bevisene for Nord-Koreas angivelige involvering er «skrøpelige», skriver teknologimagasinet Wired, som riktig påpeker at det er svært vanskelig, hvis ikke umulig å med sikkerhet kunne fastslå hvem som sto bak datainnbruddet.

– Påstandene om hvem som står bak et hvert hackerangrep må tas med en solid klype salt. Dyktige hackere bruker proxyer og falske IP-adressser både for å skjule sine spor og plante falske hint i sin skadevare for å lede etterforskerne på villspor. Når hackere faktisk blir identifisert, så skjer det som regel fordi de har gjort tabber, eller at en arrestert kollaboratør blir informant, mener Wired.

– Hackerne vant. Wow.
Rob Lowe, som er blant en rekke stjerner med cameoroller i filmen uttrykte i natt sin overrakelse på Twitter: – Wow. Alle bukket under. Hackerne vant. En full seier for dem. Wow, sier han.

Wow. Everyone caved. The hackers won. An utter and complete victory for them. Wow.

— Rob Lowe (@RobLowe) December 17, 2014

Gebrokkent engelsk
Sonys beslutning om å avlyse hele Nord-Amerika-premieren 1. juledag er det hittil klareste tegnet på at hackernes innflytelse vokser.

– Husk 11. september 2001. Vi råder deg til å holde deg for seg selv og unna stedene på det tidspunktet, heter det blant annet i trusselen som tirsdag ble publisert på gebrokkent engelsk fra gruppen Guardians of Peace.

Det er den samme gruppen hackere som hevder å stå bak datainnbruddet hos Sony 24. november. FBI, som etterforsker innbruddet, utstedte tidligere denne uken en advarsel til kinoer og andre bedrifter knyttet til Sonys film «The Interview», om at de kunne bli rammet av dataangrep.

Gruppen hevder å ha plyndret 100 terabyte med data fra Sony Pictures.

Til tross for mye fokus på åpen kildekode og åpne formater, så har ikke Googles nettskybaserte dokumentapplikasjoner hatt særlig god støtte for Open Document Format (ODF), som er standardformatet i blant annet OpenOffice. Blant annet har støtten for presentasjoner (ODP-filer) manglet helt. Det er dog litt uklart hvorfor Googles ODF-støtte har vært så mangelfull, også sammenlignet med løsninger fra konkurrentene.

Men denne uken har det skjedd en utvikling på denne fronten. I en melding skriver Google Drive-teamet at Google Drive nå har støtte for import av alle de tre vanligste ODF-filformatene, .odt for tekstbehandlingsdokumenter, .ods for regneark og .odf for presentasjoner. Det betyr at det ikke bare er mulig å laste slike filer opp i Google Drive, men også å få dem konvertert til Google Docs, Sheets eller Slides, slik at de kan redigeres.

Kunngjøringen inneholder også noen mindre nyheter knyttet til Microsoft Office-dokumenter.

Hva er så bakgrunnen for at Google nå får fart på en utvikling som tilsynelatende har ligget på is ganske lenge?

Alt tyder på at det er press fra myndighetene i ulike land, men kanskje først og fremst Storbritannia, hvor alle etater nå må kunne støtte dokumenter levert som ODF, HTML eller PDF. En rekke etater har til nå krevd at innleveringer fra publikum gjøres i Microsoft Office-formater. Disse etatene må nå planlegge hvordan de skal kunne bruke de påkrevde formatene.

Dette kom fram under en ODF Plugfest som ble arrangert i London i forrige uke. Det er Computerworld UK som omtaler dette.

Også i Norge ble det for noen år siden innført lignende krav. Men det har senere skjedd enkelte endringer på den fronten. En oversikt over hvilke land som har innført ODF som et standardformat for redigerbare dokumenter, finnes her.

Google, som ønsker å tilby tjenester og maskinvare til offentlig sektor i mange land, må forholde seg til kravene om støtte for ODF. Det er trolig derfor selskapet nå ruller ut forbedret støtte for disse formatene i Google Drive.

Det som dog er ganske overraskende, er at den forbedrede støtten kommer allerede nå. For under ODF-arrangementet i London i forrige uke sa Googles åpen kildekodesjef, Chris DiBona, blant annet at støtte for ODF-presentasjoner ikke ville komme før sommeren 2015.

Oslo (NTB): Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas blir som ventet kalt inn til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i forbindelse med korrupsjonsmistankene i Vimpelcom-saken.

I tillegg til Baksaas, er Telenors styreleder Svein Aaser innkalt til høringen som vil finne sted 14. januar. Det samme er næringsminister Monica Mæland (H) og hennes forgjenger i statsrådsstolen, Arbeiderpartiets Trond Giske.

En enstemmig komité står bak innkallingen. At Baksaas har trukket seg fra styret i Vimpelcom vedkommer ikke saken, sier komitéleder Martin Kolberg.

– Han kalles inn i egenskap av å være direktør i Telenor, sier han.

Korrupsjonsmistankene mot delvis Telenor-eide VimpelCom fikk nytt liv etter at Klassekampen publiserte dokumenter som antyder at mer enn 600 millioner kroner er betalt fra VimpelCom til postkasseselskapet Takilant som betaling for telelisenser.

Svenske TeliaSonera har lenge vært etterforsket for sine overføringer av 2,2 milliarder kroner til selskapet. (©NTB)

Saken er oppdatert. Leif-Kjartan Bjørsvik i Skandiabanken ringer digi.no for å fortelle at problemene endelig er over. Det var ved 18-tiden. Ifølge Bjørsvik var årsaken feil på datalinjer som tilhører Telenor.

Men dette avviser Telenor.

– Jeg kan bekrefte at feilen ikke lå hos oss, sier Telenors informasjonssjef Kristin Vetleseter ved 20-tiden. Hun sender ballen videre til Evry.

IT-giganten som er hoffleverandør av tjenester for banknæringen gir digi.no følgende kommentar sent onsdag kveld:

– Dette er høyst beklagelig og noe vi tar alvorlig. Vi ønsker ikke å kommentere saken ytterligere av hensyn til pågående undersøkelser. Vi har også en dialog med Telenor, som er vår underleverandør, om hvordan dette kunne skje og hvilke tiltak vi skal iverksette for å hindre at slike feil ikke skjer igjen, sier Evrys kommunikasjonsdirektør Geir Remman.

Rasende bankkunder har i hele dag luftet sin frustrasjon over feil i Skandiabanken, som er en ren nettbank uten fysiske filialer.

Først ved 18-tiden onsdag kveld ble løsningen friskmeldt. Innlogging, kontoinformasjon og SMS-tjenester hadde da vært slått ut i 8-9 timer.

Betaling med bankkort og kredittkort fungerte som normalt. Det gjorde også uttak i minibanker.

– Jeg tok meg fri for å handle julegaver i dag, men får ikke overført penger til kortkontoen min. En hel fridag bortkastet, skriver en kunde på bankens Facebook-sider.

– Takk til Skandiabanken som har ødelagt julegavehandel i dag! er en annen av de mange tilsvarende tilbakemeldingene.

Inntraff i morges
Dette er saken slik den ble presentert tidligere onsdag:

Nettbanken til Skandiabanken har vært berørt av omfattende problem siden klokken 09.40 i dag formiddag. Dette forteller kommunikasjonssjef Leif-Kjartan Bjørsvik til digi.no.

Bjørsvik forteller at man først trodde at problemet var knyttet til forbindelsen mellom Evry og Skandiabankens morselskap i Stockholm, Skandia. En klart frustrert Bjørsvik var først raskt ute med å plassere skylden hos én enkelt underleverandør, men kom raskt tilbake og fortalte at det likevel ikke var så «enkelt». Beskjeden nå i ettermiddag er at problemet ligger et stedet mellom Evry, Skandia og Skandiabanken i Bergen.

Problemet gjør at kundene ikke får tilgang til kontoinformasjonen i nettbanken. De får dermed ikke lagt inn regninger og overføringer. Innlogging ved hjelp av BankID-fungerer skal også være problematisk, men Skandiabanken tilbyr også en alternativ innloggingsmetode.

Skandiabanken hadde siste forfallskjøring for i dag klokken 13.50, noe som i utgangspunktet betyr at regninger som blir lagt inn senere, først blir kjørt i klokken 00.20 i morgen. Men Bjørsvik sier at banken vil gjøre sitt ytterste for å løse problemene på best mulig måte for kundene.

Også internt
Et annet problem som har oppstått som følge av at forbindelsen er brutt, er at de ansatte i Skandiabanken ikke har tilgang til bankens eget saksbehandlingsssystem. Det betyr at de ansatte i liten grad kan hjelpe kundene som henvender seg til banken.

Det som derimot fungerer som normalt, er kortbruken, forteller Bjørsvik.

Siden feilen ennå ikke har blitt funnet, kan Bjørsvik ikke gi noe estimat på når ting vil være i drift igjen, men håper at det vil skje tidlig i kveld. Banken fortsetter å lete sammen med underleverandørene.

– Vi har vært lenge nok nede nå, sier han.

Skandiabanken kommer med jevnlig statusinformasjon om problemet på bankens Facebook-sider.

Evry har kapret nok en leder med fersk kompetanse fra kundemassen.

«Helsesjef» Jan Rylund hos Microsoft Norge bytter beite og skal jakte de solide sykehuskontraktene for Evry.

Og onsdag kunne digi.no melde at Kirsti Kierulf slutter som leder av KommIT for å bli ny direktør for kommunesektoren hos IT-giganten.

Les mer om bakgrunnen for KommIT.

Ullevål
Rylund har bakgrunn fra sykehus, men de siste årene har han pushet løsninger for Microsoft.

På cv-en har han tre år som prosjektleder og fungerende IT-direktør ved Ullevål Universitetssykehus.

De siste åtte årene har dagene gått med til salg og leveranser til offentlig helse i Microsoft Norge og for å følge opp dette selskapets helsestrategi.

Stillingsingsinstruksen omfattet også ansvaret for forhandlingsledelse og foredrag.

Bevisst strategi
Nå satser Evry på å dra nytte av Rylands teknologiske helsekompetanse – og legger ikke skjul på at det er en bevisst strategi.

– Arbeidet med å posisjonere oss for ytterligere lønnsom vekst med helhetlige løsninger for Helse-Norge er et svært viktig satsningsområde fremover. Mye av dette arbeidet må skje i et nært samspill med aktørene i helsesektoren og gjennom økt fokus på blant annet å utvikle en god partnerstrategi. For å lykkes med dette har Evry behov for å styrke sin nærhet til sektoren og vår kjennskap til sektorens strategiske og operative utfordringer og muligheter, heter det i en pressemelding.

Sjefene blir kundene
På samme vis er Kierulf hentet inn.

Evry er storleverandør til kommunesektoren, hvor hun har jobbet i to år med å få både kommuner og leverandører til å samle seg om mer felles standardiserte løsninger.

Nå skal hun selge slike løsninger til sine tidligere oppdragsgivere.

Oppdatert klokken 17.52: Leif-Kjartan Bjørsvik i Skandiabanken ringer digi.no for å fortelle at feilen endelig har blitt rettet. Ifølge Bjørsvik skyldtes problemet feil på datalinjer som tilhører Telenor.

Nettbanken til Skandiabanken har vært berørt av omfattende problem siden klokken 09.40 i dag formiddag. Dette forteller kommunikasjonssjef Leif-Kjartan Bjørsvik til digi.no.

Bjørsvik forteller at man først trodde at problemet var knyttet til forbindelsen mellom Evry og Skandiabankens morselskap i Stockholm, Skandia. En klart frustrert Bjørsvik var først raskt ute med å plassere skylden hos én enkelt underleverandør, men kom raskt tilbake og fortalte at det likevel ikke var så «enkelt». Beskjeden nå i ettermiddag er at problemet ligger et stedet mellom Evry, Skandia og Skandiabanken i Bergen.

Problemet gjør at kundene ikke får tilgang til kontoinformasjonen i nettbanken. De får dermed ikke lagt inn regninger og overføringer. Innlogging ved hjelp av BankID-fungerer skal også være problematisk, men Skandiabanken tilbyr også en alternativ innloggingsmetode.

Skandiabanken hadde siste forfallskjøring for i dag klokken 13.50, noe som i utgangspunktet betyr at regninger som blir lagt inn senere, først blir kjørt i klokken 00.20 i morgen. Men Bjørsvik sier at banken vil gjøre sitt ytterste for å løse problemene på best mulig måte for kundene.

Også internt
Et annet problem som har oppstått som følge av at forbindelsen er brutt, er at de ansatte i Skandiabanken ikke har tilgang til bankens eget saksbehandlingsssystem. Det betyr at de ansatte i liten grad kan hjelpe kundene som henvender seg til banken.

Det som derimot fungerer som normalt, er kortbruken, forteller Bjørsvik.

Siden feilen ennå ikke har blitt funnet, kan Bjørsvik ikke gi noe estimat på når ting vil være i drift igjen, men håper at det vil skje tidlig i kveld. Banken fortsetter å lete sammen med underleverandørene.

– Vi har vært lenge nok nede nå, sier han.

Skandiabanken kommer med jevnlig statusinformasjon om problemet på bankens Facebook-sider.

Samtidig som fremtiden til KommIT skal opp til vurdering, sier sjefen Kirsti Kierulf takk for seg.

Ifølge både eieren KS og Kirsti selv er det tilfeldigheter og ingen sammenheng.

– Jeg har takket ja til å lede Evrys kommunesatsing. Det er en enorm mulighet og tar min «passion» for kommunesektoren et nivå opp, sier Kierulf til digi.no.

Program for IKT-samordning i kommunesektoren, KommIT, ledes av KS og har siden 2012 forsøkt å samordne IT-behovene i kommunene og IT-satsingene på statlig nivå.

I tråd med planen skal programmet under lupen det neste året for å sjekke hva som har fungert og ikke.

– Og det er helt tilfeldig at du slutter nå?

– Ja, for første gang i mitt yrkesliv handler det om tilfeldigheter. Opprinnelig hadde jeg planer om å sitte i KommIT i programperioden ut 2015, sier Kierulf.

Ikke smertefritt
Samarbeidet mellom KommIT og eieren KS har ikke vært smertefritt.

Det kommer frem i en ekstern evaluering gjennomført av Rambøll. Denne danner grunnlaget for den gjennomgangen KS selv skal ha neste år.

Målet er å finne ut hva som er den beste måten å samordne IT-oppgavene på.

Omdømmeproblem
Rapporten bygger blant annet på intervjuer ute i kommune-Norge og er tydelig på at arbeidet de siste par årene har båret frukter.

Problemet ligger i rollene, med KS som interessepolitisk organisasjon og KommIT som en leverandør av felles løsninger. Her dukker det opp litt ulike beskjeder fra de to.

– Flere påpeker at rollene mellom KS og KommIT er både uklare og problematiske. Hvis KS ikke oppfattes å snakke med én stemme, vil det på sikt være et betydelig omdømmeproblem, heter det i saksfremstillingen til KS Hovedstyre fra fredag 12. desember, basert på Rambøll-rapporten.

– Problemet er både faglig og organisatorisk. Det handler om styringslinjene og hvor vi skal med dette arbeidet, utdyper områdedirektør Trude Andresen overfor digi.no.

Knapp tid
Hun peker at hensikten med å organisere KommIT som et program i en begrenset periode var å få erfaringer med hva som fungerer og ikke.

Den korte tiden kan ha ført til at noen kommuner har vært forsiktige med å satse på fellesløsningene som KommIT har servert. Det kommer frem i Rambøll-rapporten, som digi.no har fått tilgang til.

De største fellesløsningene er SvarUT og en felles integrasjonsplattform for kommunesektoren (felles arkitektur).

Usikkert om ny sjef
Derfor foreslår Rambøll at en videreføring av kommunal IT-samordning bør gå over lenger tid, gjerne 10 år.

Det er ingen tegn til at KommIT skal opphøre, men at samordningen kan bli en mer innbakt del av KS-apparatet.

Andresen vil ikke antyde hva som kan bli fasit.

– Det skal evalueringsarbeidet finne svar på i løpet av neste år.

Må holde trykket
IKT-Norge engasjerer seg i saken.

– Det er viktig at trykket i kommunenes digitaliseringsarbeid opprettholdes og intensiveres. Samtidig er det viktig at det sikres tett og forpliktende samarbeid mellom stat og kommune. Det er naturlig at den debatten nå kommer både ved Difi- og KommIT-evalueringene, skriver viseadministrerende direktør Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge til digi.no.

– Regjeringen må også ta et aktivt eierskap og styre digitalisering i kommunesektoren. Felles departement gjør det mulig, og våre kartlegginger viser at 9 av 10 kommuner vil styres. Det vil være bra for sluttbruker. KommIT har markert seg, men det er langt igjen. Og vi mener fokus på innbyggerne nå må bli synlig, sier Austlid.

– Kan det være et alternativ å la statlige Difi også få ansvaret for kommunal IT, Trude Andresen?

– Vi har jo en formening om hva medlemmene våre ønsker her. Spørsmålet ble luftet da KommIT ble opprettet, og da stilte de seg avvisende til det, svarer Andresen.

– Hvordan blir Kierulf erstattet?

– Det skal vi finne ut av i et møte i morgen, svarer områdedirektøren.

Les også: Kirsti Kierulf har i praksis ledet Norges største IT-avdeling de siste to årene

Om det kanskje ikke kvalifiserer helt til å bli kalt en pyrrhosseier, så tyder alt på den spanske avisbransjens vellykkede lobbyvirksomhet for å få innført en spansk lov som krever at nyhetsaggregatorer som Google News betaler for innholdet som gjengis, kan bli kostbar for bransjen.

Som kjent stengte Google den spanske utgaven av Google News natt til tirsdag denne uken. Resultatet var som ventet et betydelig fall i trafikken til de spanske nettavisene.

Gigaom gjengir her data fra Chartbeat, som har omtrent 50 spanske nettaviser i alle størrelser blant sine kunder. Fallet i ekstern trafikk skal i gjennomsnitt ha ligget på mellom 10 og 15 prosent.

Den spanske avisbransjens intensjon med den nye loven, som riktignok først skal innføres fra nyttår av, var å skaffe nye inntekter til en bransje som har måttet gjennom tøffe kuttrunder. I stedet har loven altså ført til tapt trafikk og tapte inntekter for de berørte nettavisene.

Mange aviser, ikke bare i Spania, sliter med for å få endene til å møtes. De er nødt til å finne nye inntektskilder, blant annet fordi selskaper som Google og Facebook forsyner seg stadig mer av annonseinntektene på nettet. Mange mener at det ikke er unaturlig at nettopp disse selskapene, som har fått mye hjelp fra nettopp mediebransjen til å vokse, gir mer tilbake.

Men å rette skytset mot akkurat Google News, som ikke gir Google noen direkte inntekter, men som nettavisene får mye trafikk tilbake fra, framstår som svært lite gjennomtenkt. Ikke minst fordi Google aldri har lagt skjul på at selskapet ikke kommer til å betale for nyhetsutdragene som gjengis i denne tjenesten.

Nytt i Norge
I dag lanserte forøvrig Google en ny versjon av den norske utgaven av Google News. Denne inkluderer en seksjon som inneholder det innholdet de norske redaksjonene selv fremhever.

– Editor’s Picks gir redaksjonene et sted der de kan samle det beste av tradisjonell og digital journalistikk, promotere lengre saker og nyskapende formater, sier Madhav Chinnappa, som leder Googles partnerprogrammer for News i Europa, i en pressemelding.

På norsk kalles denne seksjonen for «Redaktørenes anbefalinger». Blant de ni norske redaksjonene som er med så langt, er digi.no og vårt søsternettsted tu.no (Teknisk Ukeblad).

Av Øyvind Lie og Espen Zachariassen

Eiendomsutvikler Bulk Eiendom har store planer for lille Vennesla kommune i Vest-Agder.

Partene holder foreløpig kortene tett til brystet, men det er på det rene at arealer i kommunen skal legges til rette for etablering av datasentre.

– Agder skal bli Europas mest attraktive lokasjon for etablering av datasentre, heter det i en invitasjon til pressekonferanse onsdag morgen.

Den holdes i kommunestyresalen på herredshuset i kommunen med drøyt 14.000 innbyggere.

Vil ikke si noe
De neste 10 årene er det snakk om å investere mellom fem og 10 milliarder kroner.

Bak planene står Bulk Eiendom og eier Peder Nærbø.

Han ønsker ikke å svare på spørsmål om planene før den offisielle presentasjonen.

Ordfører Torhild Bransdal (KrF) i Vennesla kommune vil heller ikke gi noen detaljer om planene, men ber digi.no snakke med Nærbø.

Hattene viser vei
Hans mange hatter leder veien til solide planer for Kristiansandsområdet.

Bulk Eiendom bygger ikke selv datasentre, men et rollesøk viser at Peder Nærbø leder styret i Infragreen. Dette er et selskap som leverer såkalt grønne datasentre basert på fornybar kraft.

Og de samarbeider Hydrobulk, der den samme Nærbø er styreleder. Selskapet eier et større område hvor det er planlagt etablering av datasentre.

Prosjektet kalles Kristiansand Datasenter Campus 1 og et kart på Infragreens nettside sirkler inn et større område rundt Kristiansand.

Nærmeste oppgitte adresse er Hydrobulks forretningsadresse Frognerstranda i Oslo. Men det er også oppgitt kartkoordinater, og disse viser til Vennesla kommune nord for Kristiansand.

På størrelse med Facebook
Hvis dette har en sammenheng, kan vi lese følgende detaljer om datasenterplanene som presenteres onsdag:

Det aktuelle området er på 10,7 hektar, mens det er planlagt å legge til rette for «datasenter campus» på 500 hektar.

Så langt er 40.000 kvadratmeter klargjort i den grad at det det kan gjøres byggeklart i løpet av tre måneder.

«Naboen» er et lokalt kraftverk med en kapasitet på 30 megawatt (MW).

Det er trolig snakk om Vigelandsfoss kraftverk ved elven Otra.

Infragreen oppgir at det er opp til 10 MW tilgjengelig i området, mens opp til 240 MW kan gjøres tilgjengelig.

Dermed vil det være kapasitet til de virkelig store datasentrene. IKT Norge opererer med en definisjon på gigantsentre som anlegg på mer enn 100 MW.

Det er på nivå med Facebooks nye store datasenter i Luleå i Sverige.

Les også: IT- og kraftbransjens lobbyvirksomhet for lavere strømpris for datasentre

Plenty med fiber og strøm
Tilgang til fiberkapasitet er sikret med tilgang til infrastruktur hos både Broadnet, Telenor, Statnett og Infragreens egne linjer.

Selskapet frister med gratis luftkjøling hele året på grunn av lav gjennomsnittstemperatur. Kun fem dager i året passerer gradestokken 25 plussgrader.

Geografisk kan plassering av datasentre her vise seg å være et strategisk godt grep.

Statnett setter nemlig i disse dager den fjerde kabelen til Danmark i drift, Skagerrak 4. Den øker overføringskapasiteten på Danmarksforbindelsen fra 1000 til 1700 MW. Kablene er koblet til Statnetts omformer- og transformatorstasjon på Stølaheia, i nettopp Vennesla kommune.

I tillegg er Danmarkskabelen utstyrt med fiber. Infragreens egne skisser angir denne forbindelsen som en digital hovedåre til og fra kontinentet.

IKT-Norge presser på
Sørlandet kommer i fremtiden til å bli svært godt forsynt med kraft. Statnett ønsker nemlig å bygge en kabel til Tyskland på 1400 MW, som etter planen skal stå klar i 2018. Den vil knyttes til Tonstad, om lag 100 kilometer lenger vest i Vest-Agder.

Etter press fra IKT-Norge vurderer Statnett nå om det er mulig å legge fiber også på denne kabelen. Det vil i tilfelle gjøre det enda mer attraktivt å etablere datasentre på Sørlandet.

Les mer: Tysk fiber kan hindre svensk overvåking