(Saken er utvidet)

– Det handler om kost/nytteanalysen vi må gjøre når vi har utforsket de tekniske mulighetene vi har. Da må vi se hvilken vei vekten tipper, sier avdelingsdirektør Einar Lunde i PT til NTB.

Lunde deltok tirsdag på et møte med norske teleselskaper og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Temaet for møtet var Aftenpostens avsløring av overvåking med falske basestasjoner flere steder i hovedstaden.

– Jeg ble ikke overrasket over at truslene finnes. Men omfanget av dem er overraskende, sa Lunde etter møtet.

Teleselskapene skal nå sammen med Post- og teletilsynet vurdere ulike tekniske løsninger som kan bidra til å hindre denne typen overvåking i framtiden. Nasjonal sikkerhetsmyndighet fungerer som rådgiver i arbeidet.

Ifølge Lunde er det flere etater som har hatt ansvar for å oppdage overvåkingen som Aftenposten har beskrevet. Assisterende direktør Elisabeth Aarsæther i Post- og teletilsynet sier det ikke er tvil om at PT har ansvaret for konfidensialiteten i mobilnettene, siden etaten har tilsyn med teleselskapene som eier nettene.

– Har dere utført den oppgaven godt nok?

– Jeg vil i alle fall si at vi må sette oss ned og se om vi er rigget riktig for den frekvenskontrollen som foregår i dag, sier Aarsæther. (©NTB)

Microsoft forbereder en ny runde amerikansk rettsvesen i selskapets kamp mot å utlevere e-post lagret ved et dataanlegg i Irland til amerikanske myndigheter, en sak som har pågått siden desember 2013.

I går kunne selskapet meddele at det har fått bred støtte fra en rekke interessenter i både USA og Europa, som frykter konsekvensene av en slik utlevering. Saken er nemlig en prøve på om amerikanske selskaper er i stand til å overholde europeisk lovgivning, som krever at utlevering av data som oppbevares i et land, må skje via dette landets myndigheter.

Ikke minst etter de mange avsløringene om NSA har dette blitt vesentlig for mange europeiske bedrifter, som nå ser med stor skepsis på bruke amerikanske tjenester, inkludert e-post- og nettskytjenester fra Microsoft.

I alt 28 større og mindre teknologi- og medieselskaper, 35 IT-professorer, og 23 handels- og interesseorganisasjoner har sendt United States Court of Appeals for the Second Circuit i alt ti Amicus curiae-notater. Dette er en ordning hvor aktører som ikke er direkte involvert i en rettssak, kan gi en domstol informasjon eller synspunkter som kan hjelpe retten med å komme fram til en kjennelse.

Blant selskapene finner man Amazon, AT&T, Cisco, CNN, eBay, Fox News, HP, Rackspace, Salesforce, The Washington Post og Verizon. Blant organisasjonene kan blant annet BSA, Application Developers Alliance og Electronic Frontier Foundation nevnes.

Microsoft skriver at disse notatene gir en klar konklusjon om at denne saken ikke kun dreier seg om et smalt, juridisk spørsmål, men en bredt problem som er fundamentalt for framtiden til global teknologi.

– Som vi sa da denne saken startet, lagrer teknologiselskaper som Microsoft med god grunn privat kommunikasjon som e-post, fotografier og dokumenter i datasentra som er lokalisert nær være kunder. Dette gjøre for at forbrukere og selskaper skal kunne gjenfinne sin personlige informasjon raskere og sikrere. For eksempel lagrer vi e-post i vårt irske datasenter for kunder som bor i Europa, forklarer Microsoft.

– Vi mener at når én regjering ønsker å få tilgang til e-post som er lagret i et annet land, må dette gjøres på en måte som respekterer nasjonale og internasjonale lover. Amerikanske myndigheters ensidige bruk av ransakingsordre for få få tilgang til e-post i et annet land setter både fundamentale personvernrettigheter og hjertelige, internasjonale forhold på spill. Og dagens notater demonstrerer at konsekvensene av disse skrittene er omfattende.

Bekymring
Gruppen med teknologiaktører uttrykker bekymring over hvordan denne saken vil påvirke ikke-amerikanske kunders villighet til å stole på amerikansk teknologi og personvernrettighetene til kundenes egne kunder, men også amerikanske kunder dersom andre lands myndigheter inntar samme tilnærming til amerikanske datasentra som det amerikanske myndigheter gjør her.

To av de største handelsorganisasjonene i USA, som representerer millioner av amerikanske selskaper, drøfter i notatet blant annet hvilke konsekvenser dette kan få for den amerikanske økonomien i sin helhet.

Medieselskapene er bekymret for at det vil skje en forvitring av det rettsvernet som lenge har begrenset myndighetenes mulighet til å lete etter informasjon i journalisters e-post uten nyhetsorganisasjonenes kjennskap.

Fem rettighetsorganisasjoner har skrevet om konsekvensene av avgjørelsen, som tidligere i år ble gjort av en distriktsdomstol, har for grunnlovfestede rettigheter. Gruppen av informatikkprofessorer forsøker å hjelpe ankedomstolen med å forstå de underliggende teknologien, mens Digital Rights Irland og flere andre europeiske borgerrettighetsorganisasjoner har forklart hva som er den korrekte måten å få utlevert informasjon på fra Irland, i henhold til gjeldende avtaler.

Microsoft har opprettet et eget nettsted for å informere om denne saken.

Microsoft-eide Skype kunngjorde i går at selskapet snart er klar for første fase av selskapet forhåndsvisningsprogram for Skype Translator, en oversetterfunksjon for både tale og lynmeldinger.

Den første testutgaven som skal bli gjort tilgjengelig innen utgangen av året, vi ha flere begrensninger. For det første fungerer taleoversettelsen foreløpig bare mellom engelsk og spansk, noe som skal utvides etter hvert. Funksjonaliteten støttes den bare av Windows 8.1 og nyere, og man må melde sin interesse på denne siden. Deretter må man vente på en invitasjon.

I tillegg til tale, skal Skype Translate også støtte oversettelse av lynmeldinger på tvers av mer enn 40 ulike språk.

I kunngjøringen skriver Skype at selskapet med Skype Translator ønsker å redusere barrierene for kommunikasjon mellom ulike deler av verden i enda større grad enn det selskapet allerede har bidratt til.

Maskinlæring
I likhet med flere andre oversettertjenester, er Skype Translator basert på maskinlæring. Det betyr at desto mer den blir brukt, desto bedre vil teknologien fungere.

– Vi starter med engelsk og spansk, og etter hvert som flere mennesker bruker forhåndsvisningen av Skype Translator med disse språkene, vil kvaliteten hele tiden forbedres, skriver Skype. Teknologien er i utgangspunktet den samme som brukes i Bing Translator, men spesielt tilpasset konversasjoner.

Brukere som melder seg på forhåndsvisningen, bes også registrere hvilke andre språk de er mest interessert i.

Som en ekstra tidlig test av oversettelsesfunksjonen, ba Skype to skoler om å teste den. Dette var den spanskspråklige skolen Colegio Peterson i Mexico City og den engelskspråklige skolen Stafford Elementary School i Tacoma, Washington. Resultatet sees nedenfor.

En grundigere gjennomgang av hvordan tjenesten fungerer, finnes her.

Det svenskeide IT-konsulentselskapet Knowit har den siste tiden gjort flere oppkjøp for å styrke selskapets kjerneområder i Norge.

Forrige ukes oppkjøp av Dataess, en spesialist på systemutvikling og Oracle-teknologi er ett eksempel. Samtidig slo de seg også sammen med digitalbyrået Metronet.

– Fra før er vi store på Java og har et bra Microsoft-miljø. Nå begynner det å bli brukbart også innen Oracle-teknologi. Vi trenger å bli større i Oslo for å være blant de topp 5 aktørene som alltid blir spurt om oppdrag, sier administrerende direktør Henrik Lie-Nielsen i Knowit Norge til digi.no.

Knowit Norge har om lag 450 ansatte fordelt på fem lokalkontor.

IT-drift er noe de velger å kvitte seg med. Fredag ble det klart at driftsavdelingen Knowit Services selges til svenske Candidator AB, som dermed går inn i det norske markedet for første gang.

31 ansatte fordelt på kontorene i Bergen, Oslo og svenske Borlänge får dermed ny arbeidsgiver. Salgssummen på rundt 45 millioner kroner inkluderer en halvpart av et moderne datasenter i Bergen.

Som ledd i avtalen skal Candidator samarbeide tett med Knowit-konsernet om leveranser av IT-drift og tjenester.

– Salget har mest å gjøre med at drift ikke er vårt kjerneområde. Det er mulig å få til en ganske OK lønnsomhet på IT-drift, men det krever mye ressurser. Det konkurrerer med andre prioriteringer i konsernet vårt. De får en mer spennende fremtid i et rendyrket driftsselskap, sier Lie-Nielsen.

Inntar Norge
Hvem er så den svenske driftleverandøren som nå ypper seg i Norge?

Candidator ble etablert i Sverige i 1997. Før oppkjøpet var de drøyt hundre ansatte med en årsomsetning på rundt 150 millioner svenske kroner.

Hovedkontoret ligger i Alingsås, 4-5 mil nordøst for Gøteborg.

– Der hadde vi flaks som fikk overta en av Sveriges sikreste datahaller. Da Posten flyttet ut sto hallen tom i 2010 og vi fikk leie den til en billig penge, forklarer Johan de Verdier som er administrerende direktør i Candidator, til digi.no.

Han er veldig fornøyd med oppkjøpet av Knowit Services, og sier at det blir viktig å beholde den gode relasjonen til Knowit.

– De gjør mye innen systemutvikling, nettsteder og e-handel. Mange av kundene deres har behov for driftstjenester vi kan levere.

Candidator retter seg mot mellomstore kunder med opptil 1000 ansatte. Bergen blir hovedsete for satsingen i Norge, men selskapet ser med stor interesse på Oslo og kanskje flere norske byer.

– Vi kommer til å satse på oppkjøp også i Oslo. Vi er veldig interesserte i Oslo. Lars Solbakken (daglig leder i Knowit Services) mener vi absolutt bør forsøke oss i Stavanger og andre norske byer også, røper de Verdier.

Han forklarer at de har utviklet et eget case management-system for driftsleveransene med stor grad av av selvbetjening og automatisering. Dette i kombinasjon med rimelige driftsoperasjoner har skapt det han kaller en fin grunnplattform, som de nå vil eksportere også til Norge.

– Vi håndterer mange kunder og oppdrag med lite personal. Dette systemet kommer vi til å implementere i hele Knowit Services. Så benytter vi også mye cloud-teknologi, blant annet med Microsoft Azure og Office 365, sier Candidator-sjefen.

Store ambisjoner
Den svenske driftsleverandøren fikk i fjor investeringsselskapet Sobro inn på eiersiden, og med det muskler til å vokse. Planen er å femdoble butikken på få år.

– Vi har en ambisjon om å vokse til 500 millioner kroner i omsetning innen 2018. Det skal skje både organisk og gjennom oppkjøp, sier Johan de Verdier.

Aller viktigst for å nå disse målene er forholdet til kunden. Candidator har ingen sentral helpdesk.

– Vi jobber hardt for å ha en veldig personlig relasjon til kunden. Det er ingen sentral helpdesk. I stedet ringer du til din egen kontaktperson. Slik oppnår vi en mye tettere kontakt, og det er noe kundene setter enormt stor pris på.

Et kyberangrep på Telenors stamnett vil stoppe flytrafikk, finansvirksomhet og føre til tap av menneskeliv.

Det er konklusjonen i en ny analyse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Scenariet er ett av mange i DSBs årlige analyse av hva slags katastrofer som kan ramme det norske samfunnet.

«Nasjonalt risikobilde 2014» ble offentliggjort mandag formiddag.

Alt på IP faller
Scenariet er et angrep på Telenors landsdekkende transportnett for elektronisk kommunikasjon.

Konsekvensen er at sentrale tele- og datanett faller ut i fem døgn.

Sannsynligheten for et så komplisert angrep vurderes som lav, men at det likevel er mulig å gjennomføre.

Den umiddelbare konsekvensen av angrepet er at fasttelefon, mobiltelefon og internett ikke vil fungere eller være svært ustabilt i hele landet.

Dette vil i stor grad påvirke kritiske funksjoner i samfunnet, som helse og omsorg, transport, finans og evnen til å håndtere krisen.

Både ambulansetjeneste, politi og brannvesen vil være utilgjengelig på telefon.

Pengene stopper
Jernbane- og flytrafikk stopper helt opp.

Økonomiske transaksjoner og bruk av betalingsterminaler blir svært begrenset.

Alle radio- og tv-sendinger vil opphøre, med unntak av sendinger fra utlandet over satellitt.

Krisehåndteringen på alle nivåer blir svært vanskelig på grunn av manglende kommunikasjon og mangelfull koordinering mellom aktørene, samt manglende informasjonskanaler til befolkningen.

Reserveløsninger som radio- og satellittelefoner vil ha begrenset rekkevidde og kapasitet.

Les også: Her er redningen når alt annet kollapser

50 dødsfall
DSBs analyse angir at rundt 50 mennesker fler enn normalt vil miste livet i løpet av de fem dagene transportnettet ligger nede.

Årsaken er først og fremst manglende eller forsinket ambulansetjeneste.

Det økonomiske tapet som følge av kyberangrepet antas å bli svært stort – mellom 10 og 20 milliarder kroner.

Når angrepet er avverget, er det ikke gjort på et øyeblikk å få ting på plass igjen.

I beste fall tar det noen dager å få kommunikasjonen i gang, i verste en måned.

Her er alle detaljene (pdf).

Håndholdte short range-radioer kan være siste utvei når uvær eller sabotasje slår ut mobilsamband og Nødnett.

Du kjenner dem nok bedre som vhf-radioer, som benyttes til jakt og landbruk.

Dette sambandet er organisert i et dugnadsnettverk kalt Sikringsradioen.

Post- og teletilsynet (PT) anbefaler dette sambandet som en del av den lokale ekom-beredskapen.

Tilsynet har nylig kommet med en veileder om slik beredskap, myntet på kommunene her i landet.

Utgangspunktet er at både de kommersielle mobilnettene og det nye digitale Tetra-nettet Nødnett risikerer å bli slått ut ved strømbrudd.

Sårbar
Ordinær mobiltelefoni blir stadig viktigere i den daglige kommunikasjonen, og de fleste har gjort seg avhengig av at linjene er oppe.

Omfattende tilfeller av uvær de siste årene har vist at denne infrastrukturen er sårbar.
Sterk vind og flom fører til strømbrudd, og basestasjonene har begrenset reservestrøm.

Det er kommet nye krav, der netteierne pålegges langt flere timer med backup i form av batteri eller generator, men mobilnettet vil falle ut ved langvarig strømbrudd.

I sin veileder til kommunene skriver PT:

– For lokal talekommunikasjon kan vhf-radio være et alternativ til fast-, mobil- og satellittelefon. Hvis behovet er stort, kan man anskaffe vhf-radioer som beredskapsutstyr, og i noen kommuner finnes sikringsradioer og jaktradioer som kan inngå i en lokal beredskapsplan der de lokale forholdene tilsier det.

Les også: Kritikk for tele-kollaps

Lokale foreninger
Så hva er egentlig Sikringsradioen?

– Vi består av en rekke radio-lag over hele landet med til sammen nærmere 17.000 registrerte radioer, forklarer Ole Petter Skjerven. Han er faglig konsulent i Sikringsradioen og aktiv i sitt lokale radiolag i hjemkommunen Lardal i Vestfold.

Radioene kommuniserer seg i mellom, men like viktig er en infrastruktur med 160 basestasjoner fra sør til nord.

Og disse stasjonene har lang brukstid ved strømbrudd. Batteri-backup gir en drift på minst fire dager.

– I tillegg har flere satt inn brenselceller som strømforsyning. Og på basestasjonen som mitt radiolag har ansvaret for her i Lardal, er det både vindturbin og solcellepanel, sier Skjerven.

GSM
Alle apparatene er utstyrt med en nødknapp som varsler om brukerens posisjon.

Dette signalet går over gsm-nettet til 110-sentralem. Ved strømbrudd i mobilnettet, rekker signalene ganske langt og leter automatisk opp en 2G-stasjon som ennå er i drift.

Basestasjoner og annet utstyr drives på dugnad, og lagene disponerer radioer og basestasjoner for flere millioner kroner. Hver bruker må betale en avgift til den sentrale administrasjonen for Sikringsradioen, og det meste går til årlig frekvensavgift til PT.

Kobles til Nødnett
Beredskapsmessig samarbeider radio-lagene med 110-sentralene, Hovedredningssentralen og Norsk luftambulanse.

– I en skarp situasjon med flom eller annen naturkatastrofe, kan 110-sentralen gå på lufta og spørre om en situasjonsrapport. Det samme kan Fylkesmannen med øverste beredskapsansvar. Den som befinner seg i det aktuelle området ved for eksempel en skogbrann, kan svare på anropet, forklarer Skjerven.

Ved behov kan 110-sentralen koble Sikringsradioen inn på Nødnettet.

Dermed kan sivile kommunisere direkte med utrykningspersonell, som å veilede brannkorps til rett sted ved en skogbrann.

Les også: Truer med å legge ned basestasjoner

Ingen oversikt
Dette var en kjapp skisse av Sikringsradioen, som PT anbefaler å ha som en reservekanal når alt annet svikter.

Noe samlet bilde av hvilke kommuner som har tatt dette inn i sin beredskap så langt, finnes ikke.

– Vi har ikke oversikt over hvilke kommuner som har tatt Sikringsradioen inn i sine beredskapsplaner, sier kommunikasjonsrådgiver Odd Skarbomyr hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til digi.no.

– Det er vanskelig å sette et tall på dette, men vi opplever en økende bevissthet rundt dette sambandet, sier daglig leder for Sikringsradioen Maren Heggland.

Må øve
PT anbefaler systematisk planlegging og øving.

– Det er viktig at det gjøres avtaler på forhånd, og at personell som skal bruke utstyret, øver regelmessig. Det er også viktig å få oversikt over dekningsområdet for denne typen samband, slik at begrensninger utstyret har med hensyn til rekkevidde osv. er kartlagt, skriver Tilsynet i sin ekomveileder til kommunene.

En erfaring er at den blir en del av ekomberedskapen hos kommuner som har tatt den i bruk «i kampens hete» i en krisesituasjon.

I Bygland kommune i Aust-Agder kom løsningen til nytte da uvær tok strømmen i 16 timer og slukket både mobil- og fasttelefon.

– På den måten fikk vi kommunikasjon med gamlehjem, brannvesen og vannverk. Nå har kommunen fire radioer oppladet og klare i beredskapsrommet, sier Kjell Lande. Han er VVA-ingeniør i kommunen og leder det lokale radiolaget.

I Lardal i Vestfold kom den til nytte som en kanal for å veilede utrykningsmannskaper under en skogbrann som følge av to parallelle lynnedslag.

Spanske aviser er lite fornøyde med at Google har valgt å legge ned den spanske utgaven av Google News, som bidrar med mye trafikk til de spanske nettutgavene. Årsaken til nedleggelsen er en ny, spansk lov som krever at nyhetsaggregatorer må betale for å bruke selv små utdrag av avisartikler. Google hevder at Google News ikke har noen inntekter, og at det vil være et rent tapsprosjekt å måtte betale for innholdet i tjenesten. Derfor legges den ned tirsdag denne uken. Nyheter fra spanske aviser fjernes dessuten fra Google News globalt.

Les også: Stenger Google News i Spania

Nå krever Googles motstandere i Spania, med avisforlag-organisasjonen AEDE i spissen, at Google gjør om sitt vedtak. Dette skriver The Spain Report.

AEDE, som har vært blant dem som har presset på for å få til den nye loven, krever nå at den spanske regjeringen og konkurransemyndighetene i EU hindrer Google i å stenge tjenesten.

Begrunnelsen er Googles dominerende posisjon i det spanske søkemarkedet, hvor Google for mange er «portalen til internett». AEDE krever myndighetenes inngripen for effektivt å beskytte rettighetene til innbyggere og bedrifter, skriver The Spain Report.

– Vi ber ikke Google om å ta et skritt tilbake, vi har alltid vært åpne for forhandlinger med Google. Men Google har ikke inntatt noen nøytral stilling, sier Irene Lanzaco, en talskvinne for AEDE til The Spain Report.

– De står står selvfølgelig fritt til å legge ned virksomheten sin, men én ting er stengingen av Google News, og noe annet er posisjoneringen i den generelle indeksen, sier Lanzaco.

Det er uklart hva hun mener med det sistnevnte, for Google har bare kunngjort endringer knyttet til Google News. Det er også uklart i hvilken grad AEDE kan forhandle med Google om vilkår som er fastsatt i den nye loven, som skal gjelde fra nyttår.

Det er også uklart om alle de spanske avisene støtter AEDE i denne saken, ikke minst de små som angivelig ikke vil få noen inntekter av en eventuell avtale med Google, og som kanskje mest av alle er avhengige av trafikk fra Google News.

PST-sjef Benedicte Bjørnland sier det er svært vanskelig å få avdekket utstyret kan ha blitt brukt til å overvåke mobiltelefoner i Oslo sentrum. Hun avventer nå en rapport om saken.

Bjørnland bekrefter at Aftenpostens opplysninger om mobilspionasje ikke var kjent for sikkerhetstjenesten tidligere, og sier mobile basestasjoner er vanskelig å avdekke.

– Man kan ha med seg en koffert, sitte i en bil utenfor en bygning og sånn sett avlytte en samtale. Det ville være svært vanskelig å være på stedet å avdekke det, sier PST-sjefen til NTB.

Avisens funn tyder på at store deler av Oslo sentrum omfattet av dekningsradiusen til falske basestasjoner i seks områder, også kalt IMSI-fangere. Det gjør det mulig å fange opp, registrere og tappe signaler fra mobiltelefoner.

– Det er grunn til bekymring, men jeg synes det er for tidlig å uttale meg med sikkerhet om undersøkelsene Aftenposten har gjort. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har gjort egne undersøkelser, og de kommer med en rapport med det aller første. Så får vi se om det er grunnlag for å iverksette særskilt forebyggende tiltak, eller eventuelt en etterforskning, sier Bjørnland.

Uvisst hvem som står bak
Fortsatt er det uvisst hvem står bak overvåkingsutstyret.

– Hvis det viser seg at det kan være statlige aktører som står bak ulovlige basestasjoner i Norge, så er det en sak for PST å etterforske. Hvis det er private aktører, og det går i retning av for eksempel industrispionasje, så er det en sak for det ordinære politiet, sier Bjørnland videre.

Reaksjoner
Fra politisk hold har det kommet reaksjoner på at slik overvåking i det hele tatt kan finne sted rundt flere av landets viktigste politiske institusjoner.

Bjørnland forteller at PST har prioritert å redusere sårbarheten til de utsatte personene i nåværende regjering og tidligere regjeringer.

– Både tidligere regjeringer og nåværende regjering har fått sikkerhetsbriefer fra PST hvor vi har påpekt at man er spesielt sårbar når man prater i mobiltelefon. Vi råder de til å bruke enten krypteringsvare eller unnlate å prate om sensitive saker på mobiltelefon, sier hun.

– Vi har over år i våre nasjonale trusselvurderinger påpekt at etterretningstrusselen mot Norge er høy og vedvarende.

Tar saken på alvor
Statsminister Erna Solberg (H) forsikrer om at myndighetene tar overvåkingssaken på største alvor.

– Hvis vi avdekker ulovlig overvåking, vil det straffeforfølges, sier Solberg (H) til NTB.
Hun forteller videre at myndighetene er bevisste når det gjelder bruk av mobiltelefoner.

– Vi har også alternative systemer for utveksling av sensitiv og gradert informasjon, sier Solberg.

Ikke undersøkt tidligere
Fram til Aftenpostens avsløring av falske basestasjoner i Oslo sentrum hadde verken PST, NSM, Post- og teletilsynet eller teleselskapene gjennomført egne undersøkelser.

I en omfattende artikkelserie lørdag kunne Aftenposten fortelle at hemmelige, falske basestasjoner, såkalte IMSI-fangere, høyst sannsynlig er i bruk rundt flere sentrale bygninger i hovedstaden.

Aftenposten skriver søndag at verken PST, NSM, Post- og teletilsynet (PT) eller teleselskapene tidligere har undersøkt falske basestasjoner som kan brukes til overvåking i Oslo. Alle vektlegger at de jobber forebyggende, blant annet ved å advare mot overvåking, sårbarheter og gi råd, skriver avisen søndag.

NSM gjorde funn
Nasjonal sikkerhetsmyndighet har et overordnet og sektorovergripende ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste i Norge. NSM skal derfor sette i verk tiltak for å sikre såkalt skjermingsverdig informasjon og objekter mot det som vurderes som sikkerhetstruende virksomhet. Dette omfatter både offentlig forvaltning og de deler av privat sektor som gjennom sin virksomhet må håndtere sikkerhetsgradert informasjon.

Men fram til Aftenpostens avsløringer hadde heller ikke NSM utført undersøkelser i ugraderte kommunikasjonsløsninger utover det som ligger innenfor rammen av monitorering, opplyser NSM i en epost til avisen.

Etter at avisen tok kontakt, anskaffet imidlertid NSM de samme krypterte mobiltelefonene som avisen hadde brukt, og gjennomførte så sent som fredag egne undersøkelser rundt sentrale bygg i Oslo. Lørdag bekreftet de at de hadde gjort funn, og i helgen skal funnene samles i en rapport som skal overleveres til justisminister Anders Anundsen (Frp).

Krisemøte
Hos Telenor, som eier store deler av mobilnettet i Norge, er beskjeden at man ser med bekymring på eventuelle falske basestasjoner. De har derfor tatt kontakt med Post- og teletilsynet som blant annet administrerer det offentlige regelverket på teleområdet.

Tilsynet sier at også de ser alvorlig på saken, men har i dag ikke tilgang til det mest avanserte kontraetterretningsutstyret som Aftenposten benyttet, såkalt Falcon II.

– Tilsynet har per i dag ikke utstyr spesielt tilpasset identifisering av falske basestasjoner, men vil vurdere hvordan eksisterende plattform kan benyttes til dette og hva som videre må gjøres, skriver Tilsynet i en epost til avisen.

PT har kalt inn både NSM og de store netteierne til et krisemøte om mobilovervåking i Oslo sentrum.

– Vi må gå i oss selv og spørre oss om vi har vært offensive nok på dette området, sier avdelingsdirektør Einar Lunde hos PT til NRK.

Selv om mobilnettet er Post- og teletilsynets ansvar, understreker han at tilsynet verken driver med kontraetterretning eller kontraspionasje. (©NTB)

Kahoot har laget en plattform for interaktiv læring, der undervisningsinstitusjoner kan skreddersy quizer som presenteres i klasserom eller auditoriet, samt tilpasse dem med grafikk og videoer.

Elevene deltar ved å koble seg opp med en smartmobil eller nettbrett. Slik blir undervisningen en inkluderende opplevelse.

Verkøyet kan også benyttes til andre formål enn bare undervisning.

Snart 20 millioner brukere i 180 land vitner om at dette fenger.

Den norske IT-oppstarten har fått en del oppmerksomhet allerede, men med deres lynraske vekst og ikke minst et nylig møte med selveste prins Andrew, hertugen av York, ble det enda mer aktuelt å finne ut litt mer om historien bak – og planene fremover.

Kahoot er per i dag en del av inkubatormiljøet Mesh i Oslo, hvor de deler lokaler med flere spennende startups. Ambisjonene strekker seg imidlertid langt utover Oslo. Kahoot har også et London-kontor der flesteparten av de ansatte sitter.

Født i Trondheim
Kahoot er allerede en suksess. Det har imidlertid tatt en stund å komme dit. Selskapet har faktisk en relativt lang historie.

Det er flere ting man merker seg når man ser gjennom nettsidene og produktene Kahoot leverer, blant annet den fargerike, visuelle stilen, med en tydelig logo og tydelig profil. Ingenting av dette er tilfeldig, ifølge medgründer Johan Brand.

Selskapets teknologidirektør Morten Versvik begynte å jobbe med teknologiplattformen på NTNU, der ideen var å utnytte det at man hadde en 4K-prosjektor tilgjengelig, og det at folk satt rundt med enheter med bluetooth. Dette var i 2006.

– Da begynte vi på plattformen, lagde en del grunnleggende spill – ganske tradisjonelle spill med flerspiller, som vi fikk til å gå via bluetooth. Det fungerte jo. Så begynte vi å jobbe litt med hvordan vi kan få det til å funke med quiz. Vi hadde jo Buzz på PlayStation, man hadde skapt et lignende quiz-konsept for klasseroom basert på plattformen vår og man fikk forsket på dette og der så man hvor bra det fungerte som en motivator. Så fortsatte vi å jobbe med nettverk og skalering, sier Brand.

Omstart
Versvik våknet opp en morgen og bestemte seg for å skrinlegge hele prosjektet, fordi det teknisk sett ikke fungerte. Han valgte å starte på nytt og utvikle en ny plattform som fungerte via HTML. Det var da NTNU tok kontakt med Brand, som den gangen holdt foredrag om lek som konsept.

– Man hadde en teknologiplattform som ikke hadde noen funksjon, mens jeg jobbet veldig mye med innovasjon innenfor brands, samt spill og utdanning med BBC som kunde i London. Det var en klar kobling med mitt arbeid. Vi jobbet halvannet år bare med å leke oss og lage modeller. Vi kalte selskapet «Mobitroll» – det stod for mobil kontroll.

Parallelt drev de med bedriftsutdanning og events, og viste fram prototyper med spill i klasserom og for bedrifter. Gründerne kom til slutt fram til at det var utdanning de ønsket å satse på. Sånn ble dagens produkt til, forteller Brand.

– Vi var villige til å satse hus og hjem på dette. Vi ser at problemet er universielt. Elever er de samme som går på konserter, de synes det er kult å se navnet sitt på storskjerm, bli oppdaget – og det samme skjer i klasserommet. Du sitter der med 500 mennesker – eller fem mennesker, du ser navnet ditt, du blir engasjert, og i tillegg kommer skapeaspektet. Akkurat som i Minecraft.

– Du får skape den verden du ønsker. Det som satte i gang Kahoot var da vi skapte denne byggedelen, den kreative delen av Kahoot, der du kan gå inn og lage quiz. Vi laget en prototype der man kunne dra og slippe, legge inn video, putte inn bilder – det handler om å gi noe man har laget selv, til andre. Det er det som er gøy. Magien i Kahoot er å gi noen – en lærende elev – kraften til å engasjere seg. Det er det som har gjort at vi har fått den enorme kraften vi har fått. Det inkluderer også de virale elementene, du får lyst å dele, sier Johan Brand.

Skapertrang
Kahoots redigeringsverktøy er gratis og tilgjengelig for alle. Er det dette som er nøkkelen til suksessen?

– Det vi så at det var litt kraft i var når vi satte oss ned med folk og testet quizene live. Folk foreslo avstemninger om hvilken drink man skulle lage, folk kom med gin og whisky og lignende, og man kunne stemme på det. Vi ser at det er der den moderne spillverden ligger, at man har en kreativ vert, er en tilrettelegger, og det er det læring burde være også. At man tilrettelegger. Det Kahoot har skapt er å sette det i et system. Det er et utrolig enkelt system. Selv om det er veldig komplekst samtidig, når vi for eksempel har 800 elever et sted, så har vi 800 mobiltelefoner koblet sammen. Det blir nesten som en superdatamaskin.

Hvor mange brukere har Kahoot nå?

– I dag passerer vi 18 millioner. Nye 1,3 millioner brukere kommer til hver uke. Vi definerer en bruker som en unik IP-adresse på spillsiden.

Hvor lang tid har det tatt å komme til dette tallet?

– Vi slapp produktet i september i fjor, og vi hadde vel 200.000 ved årsskiftet. Våre spådommer sa at vi skulle nå 20 millioner innen julen. Når vi satt i fjor på den tiden her og sa at vi skulle nå 20 millioner på slutten av dette året, trodde vi ikke på oss selv. Men all statistikken i systemet vårt sa at vi skulle gjøre det. Nå er vi her.

Hvordan markedsføres Kahoot? Går det bare på jungeltelegrafen?

– Det som ligger inne i hele spillet er at jeg som lærer får så enorm «feedback» fra klasserommet at jeg kanskje tar bilde av det, går på konferanser og snakker om det, elevene går hjem og sier at det er helt utrolig, og så snakker broren til eleven på sin skole og sier det samme, det gjør at vi deles offline og online, det deles gjennom elever og lærere helt viralt.

Hvor mange land finnes dere i nå?

– 180 land. Men altså, 80 prosent er USA. USA er nøkkelen. Hele poenget for oss var at dette var veldig slagkraftig i USA, og da var det bare å optimalisere produktet for det amerikanske markedet. Og når du har tatt Amerika er det lettere å snu seg rundt og si at nå kan vi tilpasse det for Tyskland.

Hvor mye tilpasning må brukerne gjøre da?

– Absolutt ingenting! Det vi gjør at vi legger til innhold basert på ditt språk. Det vi kommer til å gjøre etter hvert er å legge til kulturelle referanser. Nå har vi et «holiday»-tema ute, det er selvfølgelig for det amerikanske markedet. Vi kan etter hvert passe på at spill-elementene passer med lokale referanser.

Royalt selskap
Kahoot var forrige uke i England og møtte hertugen av York, prins Andrew. Hvor nyttig var det?

– Det var veldig kult. Han er genuint interessert i entreprenørskap og læring for barn. Han fremhevet oss som ukens entreprenører. Hoffet tok direkte kontakt der og da, og sa at dette er ideelt for hertugen. Han driver med unge mennesker, elever, entreprenørskap, han så med en gang at dette produktet får elever til å samarbeide. Det var ikke bare at han var der, men han stilte veldig gode spørsmål. Han har veldig mye respekt i England, og det er en utrolig validering for oss.

Mens vi er inne på England, dere har også kontor i London, hvordan er arbeidsfordelingen mellom London og Oslo?

– England er veldig god på «frontend», marketing, design, der er det globale muligheter, gode kontakter. Oslokontoret er basert rundt Morten, som er CTO, og vi er sterke på «backend». Det er veldig kult å ha de to landene som jobber sammen, og amerikanerne liker også å jobbe med London. Det gjør at vi er veldig sterke, at vi slipper å flytte aktiviteten over til USA, og det er litt mer sult i London, folk er mer villige til å hoppe på det neste store. Vi har folk som har jobbet for Amazon og Google, som sier at dette her skal jeg være med på. Fordelen med Norge er imidlertid at folk er mer stabile.

– Deilig å motbevise skeptikere
Dere er en del av Mesh-miljøet, hvordan har det fungert for dere?

– Det som er genuint med dem er at de gjør hva de kan for at vi skal få det som vi vil. Vi har konstant dialog med dem, og de lytter veldig til oss. Det vi gjør nå er noe de vil senere kunne tilby til nye folk som vokser, siden de allerede har gjort det med oss og vært med på reisen. Når de sier at de skal gjøre noe, så gjør de det. De drar også inn folk som vi får møte og som har direkte innvirkning på bedriften. Slik skjer ikke når du er alene om det. Folk var skeptiske til Mesh før, akkurat som til Kahoot – «spill i klasserom, hva er det for noe?» Men se her, det funker. Det var mye skepsis mot oss i starten, men det er desto deiligere å motbevise det, avslutter en entusiastisk Johan Brand.

Oslo (NTB): Smarttelefoner har nå tastatur på seks ulike samiske språk (nord-, lule-, sør-, pite-, enare- og skoltesamisk).

– Jeg håper særlig ungdom tar i bruk det nye tastaturet, sier statsråd Jan Tore Sanner (H).

Appen med tastaturfunksjonen kan lastes ned fra og med i dag i Google Play og fra mandag 15. desember i App Store. Etter hvert vil det komme oppgraderinger med muligheter for ordretting og ordfullførelse, opplyser Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Tastaturet er utviklet av språkteknologisenteret Divvun ved Universitet i Tromsø.

– Smarttelefonen blir stadig viktigere for oss både privat og på jobben. Med samisk tastatur blir det enklere å kommunisere på samisk. Dette er bra for den enkelte og for utviklingen av de samiske språkene, sier sametingspresident Aili Keskitalo. (©NTB)