Googles vesle enhet for trådløs strømming av innhold til en tv-skjerm, Chromecast fikk i går et egen gjestemodus som skal være svært enkel å benytte. Den innebærer at enhver som er i det samme rommet kan vise innhold på tv-en, via Chromecast, fra sin Android-enhet – uten noen form for pålogging. Alt som kreves er at brukeren har den nyeste utgaven av Chromecast-appen installert på sin mobile enhet og velger Chromecast-enheten som vises der.

Vanligvis kobles enheter og programvare med Chromecast-støtte til Chromecast-enheten via det trådløse nettverket som Chromecast-enheten knyttet til. Med gjestemodus trenger ikke gjestene først få tilgang til dette trådløse nettverket for å vise innhold via Chromecasten.

Når gjestemodus er aktivert i Chromecast-enheten og gjesten velger å koble Android-enheten sin til denne, sender Chromecast-enheten over en vilkårlig PIN-kode ved hjelpe korte lydsignaler som mennesker ikke kan høre. Det dreier seg altså om ultralyd, som ikke kan trenge gjennom faste materialer som vinduer, vegger eller selv gardiner. Man er altså nødt til å være i rommet for å for å koble seg til Chromecast-enheten i gjestemodus.

Som en reserveløsning, dersom den automatiske koblingen med ultralyd av en eller annen grunn ikke fungerer, kan man i stedet bruke en PIN-kode som vises på skjermen. Denne må da tastes inn i Chromecast-appen på Android-enheten.

Aktivering av gjestemodus i Chromecast-enheten kan bare gjøres via WLAN og med Chromecast-appen til en mobil enhet.

Bruk av gjestemodus krever en enhet med Android 4.3 eller nyere. Enheter med iOS støttes ikke.

Når Android-enheten og Chromecasten har blitt paret i gjestemodus ved hjelp av ultralyd, skjer resten av kommunikasjonen etter alt å dømme via internett. Det dreier seg dog kun om små datamengder – i praksis kommandoer til Chromecasten. Overføringen av det strømmende innholdet involverer som vanlig ikke klientenheten, men gjøres av Chromecast-enheten direkte via det trådløse nettverket.

Flere detaljer om den nye gjestemodusen finnes her.

Selskapet Max Sound har saksøkt Google og flere av selskapets datterselskaper for krenkelser av et patent som omhandler strømming av video. Søksmålet er levert inn ved distriktsdomstolen i Mannheim i Tyskland.

Max Sound skriver i en pressemelding at selskapet besitter en global lisens for patentet EU 2 026 277. Det beskriver en oppfinnelse som dreier seg om økonomisk effektiv transport av digitalt innhold som følge av svært optimalisert datakapasitet. Det er selskapet VSL Communications, et datterselskap av Vedanti Systems, som opprinnelig søkte om patentet.

Max Sound, som er et amerikanske, børsnotert selskap, hevder at patentet krenkes av alle produkter på markedet som bruker H.264-kodeken til komprimering video. De aller fleste av patentene som berører H.264-kodeken kan lisensieres gjennom MPEG LA, men det finnes unntak. Også Googles eget VP8-kodek skal være berørt av søksmålet.

Google benytter både H.264 og VP8 i flere av produktene tilbyr. Dette inkluderer ikke minst YouTube, men også Android. Flere av Googles sluttbrukerprodukter er omfattet av søksmålet, inkludert Nexus 5, 6 og 9, samt Chromebook og Chromecast.

Max Sounds krav om erstatning, som skal være på flere millioner euro, er knyttet til Googles fortjeneste for hver av videoene i de berørte formatene som er har blitt strømmet til Tyskland. Selskapet venter en dom i saken innen 12 måneder.

Dersom Max Sound går seirende ut av rettssaken og eventuelle ankesaker, det sannsynlig at selskapet vil kreve erstatning også i andre land og av andre aktører som benytter H.264 eller VP8.

I september fikk selskapet innvilget en midlertidig forføyning i Tyskland om forbud av salg av visse Android-baserte enheter under IFA-messen i Berlin. Krenkelse av det nevnte patentet skal ha vært begrunnelsen også i disse tilfellene, hvor alle smartmobilene og nettbrettene til to leverandører skal ha blitt beslaglagt.

Forskningsstiftelsen Simula er i gang med et prosjekt som skal gjøre det lettere for doktorgradsstudenter og andre forskere å sette seg inn i nye kompliserte felt innenfor IT.

Oppskriften er å invitere eksperter til å forfatte en minimal bok på maksimalt 100 sider om ett emne.

– Behovet er stort. I dag må du gå gjennom mange bøker og artikler for selv å finne essensen av det området du vil oppdatere deg på, sier professor Aslak Tveito, administrerende direktør ved Simula.

Les også: Mange streker betyr ikke god dekning

Hjertematte
Satsingsområdene er kommunikasjonsteknologi, programvareutvikling og simulering.

Med andre ord kjerneområdene ved Simula.

Hjertesimulering er et eksempel.

– Det finnes tusenvis av matematiske modeller av hjertet, og litteraturen er omfattende. Derfor bør én kompakt innføring øke muligheten for å komme raskere i gang, mener han.

California
Tilgang på gratis målrettet og komprimert litteratur skal i første rekke rettes mot doktorgradsstudenter og postdoc-er.

Her er det blant annet et behov knyttet til et utvekslingsprogram mellom Universitetet i Oslo og University of California i San Diego.

Etter oppstart med en sommerskole i Simula-regi, fikk ordningen 10 millioner kroner på neste års statsbudsjett myntet på en felles doktorgradsutdanning innen bio- og geofag.

– Disse studentene har spesielt behov for rask oppdatering på nye fagfelt, sier Tveito til digi.no.

Nyvinning
Åpent tilgjengelig fagstoff som koster lite eller ingen ting er ikke uvanlig.

– Men jeg kjenner ikke til at noen har gjort det på denne måten, med komprimert informasjon i en ebok, sier Simula-sjefen.

Så langt er det inngått avtale med det internasjonale fagforlaget Springer om utgivelse av de elektroniske bøkene. Bokserien får betegnelsen «Simula Springerbriefs on Computing».

Tradisjonelt har e-publikasjoner derfra kommet i pdf-format.

– De nye vil bli tilgjengelig for enhver plattform, som nettbrett og lesebrett. Dataene blir lagret i xml-format, slik at de kan konverteres til ønskelig format. Pdf-formatet er også inkludert, sier fagredaktør Martin Peters hos Springer til digi.no.

Inviterer de beste
Det pågår forhandlinger med flere eksperter om forfatterbidrag.

Strategien er å invitere utvalgte forskere som er kjent for å kunne sine fagfelt.

De som slipper gjennom nåløyet får et honorar på 10.000 US dollar og ingen ekstra inntekter i form av royalties.

– Vi ser for oss to-tre bøker i året. Den første satser vi på å ha ferdig i løpet av 2015, sier Tveito.

Les også: Simula i spissen for EU-prosjekter

– Offentlige aktører som ikke slipper sine data, tar ikke strategien om åpne data på alvor, sier direktør Torgeir Waterhouse i IKT Norge i en kommentar til digi.no.

Han leder området internett og nye medier.

Bakgrunnen for kritikken er at Norge faller fra 4. til 7. plass på den globale rangeringen over hvor gode de ulike landene er til å gjøre offentlige data tilgjengelig for allmenheten.

Les mer: Norge forbikjørt på åpne data

Lønnsomt
Hensikten med slike frislipp er at alle skal få muligheten til å benytte informasjonen til så vel samfunnsnyttige som lønnsomme formål. Her er noen eksempler.

Les også: Sjekk køen på mobilen

Slipper unna
Rangeringen The Global Open Data Index avdekker at mangelfulle dataslipp fra Posten og Lovdata bidrar til å dra ned poengsummen for Norge.

Regjeringen har utarbeidet regler som pålegger statlige virksomheter å gjøre sine data tilgjengelige.

Men dette Digitaliseringsrundskrivet gjelder ikke for Posten og Lovdata.

– De er ikke underlagt disse føringene, ettersom Posten er et AS og Lovdata er en privat stiftelse, opplyser seniorrådgiver Øystein Åsnes hos IT-direktoratet Difi.

Tydelig resultat
Dette mener Waterhouse er vesentlige årsaker til at frislippet går for sakte.

– Det er ikke lenger noen grunn til at lovdata skal kobles til en privat stiftelse, mener han.

– Vi er i en ond sirkel der aktørene i staten selv bestemmer hvilke data som skal slippes. De ber om at folk sier fra om hvilke data de vil ha, men vi kan jo ikke vite hva vi skal spørre etter, når vi mange steder ikke vet hva slags data som finnes, sier Waterhouse.

Han mener denne holdningen viser at staten ikke tar åpne data på alvor.

– Her er ikke oppfølgingen fra øverste politiske myndigheter god nok. Det ser vi på denne rangeringen mellom landene, mener han.

Nyhetens interesse er over for den virtuelle kryptovalutaen bitcoin. Riktignok finnes det en hel del steder hvor bitcoin aksepteres som gyldig valuta, men utvalget fortsatt ganske begrenset.

I går kom dog en større aktør på banen. Microsoft har nemlig begynt å akseptere bitcoin som betaling for digitalt innhold. Men foreløpig bare i USA, og bare indirekte via den eksterne tjenesten BitPay.

I praksis betyr dette at man veksle inn bitcoins til den aktuelle vekslingskursen og legge det til sin Microsoft-konto. Pengene kan deretter brukes til å kjøpe innhold i Windows Store eller i butikker med Xbox Games, Xbox Music eller Xbox Video.

– For oss handler dette om å gi folk valg og å hjelpe dem med å gjøre mer på enhetene sine og i nettskyen, sier Eric Lockard, som er sjef for Universal Store ved Microsoft, i en pressemelding.

Han sier videre at selv om digitale valutaer som bitcoin ennå ikke er allemannseie, så er også andre enn de tidligste entusiastene nå i ferd med å ta dem i bruk.

– Vi regner med at denne veksten vil fortsette. Det å la folk bruke bitcoin til å kjøpe våre produkter og tjenester lar oss være i forkant av denne trenden.

Brukerne kan dog ikke veksle inn for mer enn tusen dollar per dag.

Flere vestlige teknologiselskap har valgt å trekke seg ut av Russland, etter at landet har vedtatt en serie lover som innskrenker ytringsfrihet på internett.

Handelssanksjoner mellom Russland og Vesten hjelper heller ikke. Russlands forhold til Vesten er på et frysepunkt.

En omstridt lov, som president Putin undertegnet i sommer, om at alle persondata må lagres på russisk jord, spiller også inn.

Adobe la ned sitt lokalkontor i slutten av september, ifølge det offisielle nyhetsbyrået Itar-Tass.

Nå følger Google etter.

Søkegiganten stenger sin utvikleravdeling i Russland. Vel 50 ingeniører som i hovedsak jobber ved Moskva-kontoret blir berørt. Alle får tilbud om å relokere til Googles avdelinger i andre land, ifølge The Information, som først meldte om nedleggelsen.

Moskva er fødebyen til Googles medgründer Sergey Brin.

Beholder salgskontor
Det skal ikke være snakk om en fullstendig exit fra Russland for Googles vedkommende.

Selskapet blir værende i landet, men kun med et salgskontor, melder Wall Street Journal.

– Vi er svært opptatt av å ivareta våre russiske brukere og kunder og har et dedikert team i Russland som vil støtte dem, sier en talsperson i Google til avisen.

Google er en utfordrer i det russiske søkemarkedet, som er dominert av Yandex med over 60 prosent markedsandel.

Omstridte lover
I våres vedtok statsdumaen i Russland en lov som forbyr anonym blogging. De med mer enn 3.000 daglige lesere må registrere seg med navn og kontaktopplysninger. Brudd på loven kan straffes med bøter på rundt 85.000 kroner og forbud mot videre blogging i en periode på opptil 30 dager.

Senere har president Vladimir Putin gitt sin tilslutning til en lov om datalagring, som pålegger alle aktører som oppbevarer persondata om russiske innbyggere om å lagre disse i databaser i Russland, og bare der.

Russlands forhold til Vesten er kraftig forsuret etter konflikten på Krim-halvøya, og invaderingen av russiske militære. De økonomiske sanksjonene ble ytterligere strammet inn i kjølvannet av nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet MH17. 298 mennesker ble drept da flyet styrtet sørøst i Ukraina, nær den russiske grensen. Pro-russiske separatister er mistenkt for å stå bak ugjerningen.

Microsoft har kommet med en oppdatering til Windows 7 SP1 og Windows Server 2008 SP1 som fjerner en oppdatering som ble gitt ut til de samme systemene den 10. desember. Oppdateringen som fjernes oppdaterer Windows Root Certificate Program i operativsystemet.

Microsoft opplyser at rotsertifikatoppdatederingen blant annet gjør det umulig å installere framtidige oppdateringer (via Windows Update). Men ifølge Infoworld er problemene langtifra begrenset til dette. Brukere skal ha opplevd at Windows Defender ikke vil starte, at VirtualBox har sluttet å fungere, at UAC-dialoger dukker opp på de merkeligste steder og at Microsoft Security Essentials ikke vil installeres. Det samme skal gjelde driveroppdateringer fra AMD og Nvidia.

Det er uklart hvor mange som er rammet av problemene, men mye tyder på at det i alle fall ikke gjelder alle med de nevnte operativsystemene.

Infoworld skriver dog i en separat artikkel om en rekke andre, nye Windows-oppdateringer som har skapt ulike problemer for en del brukere. Det inkluderer Exchange 2010-oppdateringen som digi.no omtalte torsdag.

Om det skyldes mer oppmerksomhet rundt problemene eller andre årsaker, er uklart, men det siste halvåret eller så har knapt gått en måned mellom hver gang Microsoft har måttet trekke tilbake minst én fersk oppdatering til selskapets programvare.

Med alle de ulike konfigurasjonene av maskinvare og programvare som må støtte, er det ikke en liten jobb å kvalitetssikre oppdateringer. Men selskapet har tilsynelatende greid det bedre tidligere.

Visma melder torsdag formiddag at de legger to norske programvareselskaper inn under seg.

Finale Systemer AS og Mokastet Data AS er kjøpt opp. Begge er det Visma omtaler som ledende leverandører av skybaserte systemer for årsoppgjør.

Dermed tegner 2014 til å bli et «ganske aktivt år» på oppkjøpsfronten for IT-giganten Visma, som i perioden har kjøpt opp et dusin selskaper.

– Vi har allerede kjøpt og kommer til å signere med mellom 12 og 14 selskaper. Det har vært et ganske aktivt år, men det er ikke helt uvanlig, forteller konsernsjef Øystein Moan til digi.no.

Det er ingen overdrivelse.

Visma var 140 ansatte ved årstusenskiftet. Et sted mellom 110-120 oppkjøp senere er de over 6.100 på lønningslistene. Den agressive vekststrategien har skapt en kjempe som ifølge anslag er verdt 21 milliarder kroner.

Moan ønsker ikke å gå ut med kjøpesummen da digi.no spør hva de betaler for Finale og Mokastet, som er begge ble etablert på 1980-tallet og har bred erfaring og kompetanse innen programvare for revisorer og regnskapsførere.

– Det er en stor grad av kundeoverlapp både med Finale og Mokastet. Jeg kan tenke meg at 60-70 prosent av kundene deres også er kunde på Visma ERP-system. Nå vil vi lage bedre integrasjoner og løsninger og bedre pakketering av produktene deres nå som vi blir del av samme familie, forklarer Visma-sjefen.

Nettskyen er en trend som for lengst er blitt viktig for IT-kjempen.

– I ren software-as-a-service (SaaS) dreier det seg om 12 prosent av vår totalomsetning. I tillegg har vi nok kanskje 20 prosent innen consulting og regnskapsføring basert på cloud-teknologi. Vi nærmer oss at rundt 30 prosent av omsetningen har med nettskyen å gjøre.

Fram mot 2020 regner Moan at dette bare vil øke. Han tror nettskyen snart er blitt så vanlig leveransemodell at vi kommer til å slutte å snakke om det.

– I 2020 vil vi neppe snakke om cloud lenger. Det blir det normale, sier han.

Tromsø-baserte Finale Systemer og Mokastet Data fra Sarpsborg er for små til at konkurransemyndighetene bryr seg med oppkjøpene. Da må omsetningen være på minst 100 millioner kroner.

Alle de ansatte blir med videre etter oppkjøpene. Visma kan samlet plusse på rundt 40 nye ansatte.

– Hvor stor markedsandel har Visma på regnskapssystemer i Norge?

– Det spørs på hvordan du regner, i antall bedrifter eller hvor stor andel av næringslivets omsetning som blir bokført. Du kan nok godt regne med at over halvparten av norske regnskap føres i Visma, sier Øystein Moan.

– Men i hvilken grad har Visma noen konkurrenter overhodet?

– Det har vi, både store og små. Vi konkurrerer mot de store som SAP, Agresso, Micrsosoft og Oracle. I tillegg til en rekke mindre firma, så det er konkurranse, sier han.

– Rekker dere flere oppkjøp i år?

– Ja…. Det kan hende vi signerer flere, men jeg vet ikke om de blir sendt ut pressemelding om det, iallefall ikke i Norge. Det var litt tilfeldig at det ble to norske denne gangen, men vi ser på aktører i Norden, Nederland og i Baltikum, avslutter Moan.

Under selskapets utviklerkonferanse i sommer delte Google ut et lite byggesett til deltakerne. Byggesettet kalles for Cardboard og er i praksis en VR-brille (Virtual Reality) i papp. Ved å putte en relativt stor Android-mobil inn i brillen, kan få man en real 3D-opplevelse gjennom innhold som tilbys via en egen Cardboard-app.

For brukere som allerede har en egnet mobil, er Cardboard en lavterskels inngangsport til virtuell virkelighet. For tilsvarende byggesett som det Google delte ut kan kjøpes for et par-tre tiere og oppover. Det er også mulig å lage dem selv.

Ifølge Google har det blitt levert mer enn en halv million slike briller, men med så mange ulike leverandører, er det lite sannsynlig at selskapet har full oversikt.

Til nå har det bare vært noen relativt enkle demonstrasjoner tilgjengelig for Cardboard, blant annet Google Earth, men dette er i ferd med å endre seg. I går ble det åpnet en egen Cardboard-seksjon i Google Play med over tjue nye apper fra pilotutviklere.

Nå legger Google til rette for at også flere skal kunne lage Cardboard-apper. Selskaper tilbyr nå SDK-er for Android og Unity, som skal gjøre det enklere å lage nye VR-apper eller å tilpasse eksisterende apper til VR.

Google opplyser forøvrig at selskapet selv ønsker å ansette flere utviklere med interesse for virtuelle virkelighet.

Sony Pictures Entertainment holder fortsatt tett etter å ha blitt rammet av det som nå blir kalt tidenes verste datainnbrudd mot et selskap.

Hollywood-selskapet, en heleid datter av japanske Sony, ble mandag for drøyt to uker siden regelrett plyndret av en uidentifisert gruppe kalt «Guardians of Peace».

Les også: Sony Pictures hacket

Det ble raskt klart at angrepet var av det alvorlige slaget. Siden har amerikanske medier tegnet et langt mer graverende bilde.

Hackerne hevder å ha stjålet 100 terabyte med data.

Hittil er blant annet fem helt nye spillefilmer som ble stjålet i angrepet spredt ulovlig i fildelingsnettverk på internett. Fire av disse er ikke vist på kino ennå.

Se mer: Nye Sony-filmer ulovlig spredt

Lønningslister for filmstudioets 6.800 globalt ansatte, fødselsnumre (social security number) for 47.000 ansatte, frilansere og skuespillere, samt ikke utgitte script og interne avtaler er bare toppen av isfjellet.

Konfidensiell e-post mellom ledelsen og filmstjerner, helseopplysninger, hjemmeadresser og andre persondata har for lengst begynt å lekke ut.

Slår tilbake
Angivelig har Sony nå gått til angrep mot de som deler ut selskapets stjålne filer.

Sony skal ha tatt i bruk Amazon Web Services og datasentre i Tokyo og Singapore i et forsøk på å hindre nedlasting.

Det er flere kilder som oppgir dette til teknologinettstedet Recode, som skriver at det dreier seg om et «tjenestenektangrep».

Slik Recode beskriver Sonys påståtte mottiltak er det ikke et klassisk DDoS-angrep med datatrafikk sendt mot utvalgte mål på internett for å sabotere tilgjengeligheten.

Derimot beskrives en teknikk med falske data bevisst delt – seedet – som del av torrentfiler som blir brukt for å distribuere Sony-materiellet. Dette for å lure de som laster ned filene.

– Metoden ligner en teknikk Sony anvendte for mange år siden da fildeling var nytt, den gangen de samarbeidet med et antipiratselskap kalt MediaDefender, skriver Recode.

Målet den gangen var å frustrere de som laster ned ulovlig delt materiale ved å servere dem ubrukelige filer. Det er ikke kjent i hvilken grad dette har fungert som mottiltak denne gangen.

En ting ér klart. Dette er ikke det siste vi får høre om det svært ødeleggende datainnbruddet mot Sony.

Les også: – Sony visste om dårlig sikkerhet