Dataess er et lite konsulenthus, som trass bare 13 ansatte har klart å kapre offentlige kontrakter i kamp med de største.

I fjor fikk de tilsagn på et anbud om systemutvikling for Skatteetaten og leverer blant annet tjenester knyttet mot Altinn.

Nå har Oslo-bedriften som var eid av de ansatte valgt å slutte seg til det langt større IT-miljøet i Knowit Norge.

Knowit kjøper 53 prosent av aksjene kontant. Resten blir overdratt over en treårsperiode der kjøpesummen avhenger av hvor god butikken er.

Det svenskeide IT-konsulentselskapet opplever sus i serken. Nå nærmer de seg 450 ansatte i norgesavdelingen og rundt 1.900 på nordisk nivå.

– Ambisjonen er å vokse videre i Oslo og kjøpet av Dataess gjør at vi kan tilby enda bredere tjenester til våre kunder, sier norgessjef Henrik Lie-Nielsen i en pressemelding. Ifølge ham gjør oppkjøpet dem også bedre rustet for ytterligere rekruttering og vekst.

Dataess bytter nå navn til Knowit Dataess AS. Selskapet solgte i fjor tjenester for vel 33 millioner kroner med 1,1 millioner kroner på bunnlinjen.

Daglig leder Bjørn Deverill-Mathisen sier i en uttalelse at de ser frem til å bli del av et større fagmiljø. De to selskapene har før oppkjøpet samarbeidet i flere kundeoppdrag.

Apple kunngjorde i går at den første bølgen med IBM MobileFirst for iOS-løsninger nå er klar for levering. Dermed har det første resultatet av samarbeidet mellom de to selskapene, som ble kunngjort i sommer, blitt virkeliggjort.

Det dreier seg om det Apple kaller for en ny klasse med bedriftstilpassede apper med støtte som nettskytjenester.

Disse skal bringe IBMs big data- og analyseteknologi til bedriftsbrukere av Apples iOS-enheter.

I første omgang er løsningene tilgjengelig for kunder i bransjer som bank og finans, forsikring, handel, telekommunikasjon og flytrafikk, samt for offentlige myndigheter. De første brukerne av løsningene er Citi, Air Canada, Sprint og Banorte.

– Det vi leverer er siktet direkte mot det bedriftene nå søker etter – smart teknologi som frigjør ny verdi i skjæringspunktet mellom big data og individuelt engasjement. Vårt samarbeid kombinerer IBMs bransjeekspertise og posisjon innen databehandling i bedriftene med Apples brukeropplevelse og produktdesign, for å øke ytelse til en ny generasjon med forretningsfolk, sier Bridget van Kralingen, senior visepresident med ansvar for IBM Global Business Services, i pressemeldingen.

En mobil verden
– Dette er en stort skritt for iPhone og iPad i bedriftsmarkedet, og vi kan ikke vente med å se de spennende, nye måtene virksomheter vil ta i bruk iOS-enheter, sier Philip Schiller, Apples sjef for global markedsføring.

– Forretningsverdenen har blitt mobil, og Apple og IBM bringer sammen verdens beste teknologi med de smarteste dataene og analysene for å hjelpe bedrifter med å redefinere hvordan arbeid skal gjøres.

Applikasjonene som noe gjøres tilgjengelig, leveres ifølge Apple i et sikre omgivelser, integrert med analyseverktøy og lenket til sentrale bedriftsprosesser. Bedriftene kan tilpasse applikasjonene, som kan rulles ut, administreres og oppgraderes via nettskytjenester fra IBM.

Den første bunken med apper inkluderer blant annet Plan Flight, som skal hjelpe piloter med forberedelser til avganger, Passenger+, som skal hjelpe kabinpersonalet med individuelle tjenester som passasjerene har behov for, Trusted Advice, som skal kunne hjelpe rådgivere i bank- og finans med gi anbefalinger til små forretningskunder. En oversikt over flere appene finnes her.

I tilknytning til appene skal Apple og IBM tilby blant annet support og integrasjonstjenester. Dette inkluderer AppleCare for the Enterprise, som innebærer at IT-avdeling og sluttbrukere får 24/7-tilgang på assistanse for Apple-enhetene, samt på-stedet-service fra IBM.

Google kommer til å stenge den spanske utgaven av Google News, samt fjerne alt innhold fra spanske nettaviser i de øvrige utgavene av tjenesten, den 16. desember. Dette skriver Richard Gingras, sjef for Google News, i et blogginnlegg. Bakgrunnen for stengingen er en ny lov som innføres i Spania fra nyttår.

Ifølge Gingras krever loven av spanske publikasjoner tar betalt dersom nyhetsaggregatorer som Google News viser selv små utdrag av artikler fra disse publikasjonene, uavhengig av om publikasjonene ønsker å få betalt eller ikke. Digg er en annen tjeneste som kan være berørt av den nye lovgivningen.

Det har så langt ikke blitt klarlagt hvor mye som skal kreves eller hvordan det hele skal administreres.

Google News ble skap som følge av at Google-utvikleren Krishna Bharat funder terrorangrepet den 11. september 2001 ikke fant noe informasjon om hendelsen da han søkte etter «World Trade Center». I dag finnes det mer enn 70 ulike utgaver av Google News.

Det Gingras gir som hovedbegrunnelse for at tjenesten legges ned i Spania, er at Google News ikke har noen direkte inntekter. Tjenesten er ikke annonsefinansiert, men fungerer som en av mange inngangsporter til Google mer lukrative tjenester.

Hat og kjærlighet
Mange av de store publikasjonene i Europa, blant annet i Tyskland og Frankrike, har et hat-kjærlighetsforhold til Google News. De misliker at Google ikke betaler for å bruke utdrag av innholdet deres, men de setter stor pris på den ekstra trafikken de får tilbake.

Les også: Tyske aviser blir værende hos Google

I august i fjor fjernet Google alle de tyske avisene fra Google News. Aviser som ønsket å komme inn igjen, måtte selv melde seg på. De aller fleste gjorde dette. I november i år hindret det tyske mediekonsernet Google i å bruke nyhetsutdrag fra konsernets aviser under et eksperiment som varte i to uker. Trafikken stupte, og konsernet konkluderte med at de ville ha skutt seg selv ut av markedet om blokkeringen hadde fortsatt.

Det betyr ikke at alle avishusene har gitt opp å få betalt fra Google, noe også med hjelp av lovgivning, men det er ingenting som tyder på at Google kommer til å gi etter. I likhet med avishusene er det bare trafikk selskapet taper dersom Google News-tjenesten blir litt redusert. Men dette rammer også avisene selv, og tapet av trafikk svir kanskje mer for avisene enn for Google.

Rammer de små mest
Spanske Cuartopoder.es skriver at det har blitt anslått at nyhetsaggregatorer som Google News står for mellom 10 og 30 prosent av trafikken mediene.

Ifølge Cuartopoder.es vil inntektene som den nye loven skal gi, fordeles mellom de store mediene. Men det er de mindre publikasjonene i Spania, som har lite direktetrafikk og derfor er avhengig av distribusjon hos andre aktører, som nå ventes bli mest rammet av nedgangen i sidevisninger, som følge av at Google News legges ned i Spania.

Norge raser nedover på den siste rangeringen av land som er flinke til å åpne opp offentlige datasett.

I 2013 kunne vi smykke oss med en hederlig fjerdeplass på verdensbasis, men faller i år ned til 7. plass på The Global Open Data Index.

Denne sjekker om datasettene er publisert på en måte som gjør dem lett tilgjengelig for viderebruk. Indeksen er basert på informasjon fra brukerne og omfatter i år 110 land.

Les også: Jakten på næringsdata

Strengere regler
Storbritannia topper listen, etterfulgt av Danmark og «wonderboy» Frankrike med et opprykk fra 12. plass i fjor. Her er flere detaljer.

Årsaken til nedturen er at andre land er blitt flinkere, men også at kriteriene er blitt strengere.

Det gjelder spesielt postnummer-data og offentlige utgifter, hvor det blir påpekt en del mangler. I tillegg får Norge også i år trekk for publiseringen av statsregnskap og lovverk.

Mangler geodata
– Postnumre er korrekt nok maskinlesbare data tilgjengelig hos Posten/Bring, men det er ikke en åpen lisens på dataene. Og det er ikke knyttet geografisk posisjon til postnumrene, forklarer Livar Bergheim. Han er mastergradsstudent i programvareutvikling og entusiast på åpne data ved Universitetet i Bergen. På den bakgrunn var han med i rangeringsarbeidet hos Open Knowledge Foundation.

Dårlig på detaljer
Kriteriet for offentlige utgifter er at man har utgifter på transaksjonsnivå som åpne data. I Norge er kun overordnede tall tilgjengelige som åpne data.

Innenfor lovverk er ikke Lovdatas informasjon gjort åpent tilgjengelig.

– Det kan se ut som at Lovdata er inne på tanken om å gjøre data tilgjengelig, uten at de har fått ut noe ennå, sier Bergheim til digi.no.

Nettsidene gir inntrykk av at noe er på trappene.

Reglene bremser
Den offisielle strategien til regjeringen er den samme som i forrige periode: Alle data som samles inn på det offentliges regning, skal deles med alle.

Her ligger en utfordring i regelverket, påpeker IT-direktoratet Difi:

– Posten og Lovdata er ikke underlagt de samme føringene som rene statlige etater, ettersom posten er et aksjeselskap (AS) og Lovdata er en privat stiftelse, sier seniorrådgiver Øystein Åsnes ved avdeling for digital forvaltning.

Microsoft kunngjorde i går at en oppdatering selskapet ga ut til Exchange Server 2010 SP3 på tirsdag, ble trukket tilbake allerede i går. Det dreier seg om oppdateringen som kalles for Exchange Server 2010 SP3 Update Rollup 8.

Ifølge Microsoft påvirker denne oppdateringen Outlooks mulighet til å koble seg til Exchange. Ifølge The Register møtes Outlook-brukere rett og slett bare med en feilmelding dersom de forsøker.

Les også: Windows-oppdateringer skaper problemer

Problemet skal bare gjelde den Exchange Server 2010 SP3, ikke andre utgaver av programvaren. Microsoft fraråder at oppdateringen installeres inntil selskapet har løst problemet og gitt ut en ny versjon av oppdateringen.

Exchange-brukere som allerede har installert oppdateringen, anbefales å avinstallere den igjen.

Etter en politirazzia på tirsdag ble det beryktede svenske fildelingsnettstedet The Pirate Bay tatt ned. Det er fremdeles (i skrivende stund) ikke oppe igjen, selv om det finnes cachede versjoner av siden tilgjengelig under andre domener (og de fremstår som rimelig ustabile).

En av de mest profilerte grunnleggerne av The Pirate Bay er Peter Sunde, og for bare noen uker siden slapp han ut av fengsel etter å ha sonet en dom for brudd for opphavsretten. Han hadde sittet inne i fem måneder.

Nå har Sunde lagt ut et blogginnlegg der han kritiserer det Pirate Bay har blitt, og feller ingen tårer for at det nå tilsynelatende er borte.

Forrige gangen nettstedet ble stengt etter en politirazzia var for åtte år siden, noe som vekket en massiv sympatibølge, skriver Sunde. I dag er det få som bryr seg, og det gjør ikke Sunde heller.

Grunnleggeren vil nemlig ikke stå inne for det fildelingsnettstedet hadde blitt: Et stygt nettsted, fullt av gammel kode, feil og utdatert design. Et nettsted som overhodet ikke var villig til å forandre seg, introdusere nye teknologier eller ta sjanser – det var en institusjon som bare eksisterte. Det eneste som forandret seg var antallet annonser, sier Sunde.

Sunde forteller at grunnleggernes originale plan var å legge ned siden på tiårsjubileet (Pirate Bay ble startet i 2003), men i stedet ble det arrangert en fest med halvnakne modeller og høye inngangspriser, noe som gikk mot alle prinsippene til nettstedets opprinnelige team.

Og det opprinnelige teamet, som Sunde var en del av, gav fra seg kontrollen til personer uten «sjel», som ikke var interessert i å hjelpe fildelingsmiljøet med mindre de kunne tjene penger på det. The Pirate Bay gav ofte oppmerksomhet til kommende musikkartister via The Promo Bay, men Sunde mener at dette var et krampeaktig forsøk på å beholde litt gatekredibilitet.

Den samme kredibiliteten forsøkte Sunde selv å stoppe flere ganger, da han ikke var komfortabel med folk som idoliserte Pirate Bay.

Sunde avslutter med at han ikke kommer til å savne Pirate Bay, det eneste som er synd er måten det ble stengt på – han ville foretrukket en mer planlagt avslutning, som kunne samtidig blitt starten på noe nytt og spennende.

Datatilsynet har gitt en bedrift 100.000 kroner i bot for å ha kombinert GPS-data med timelistene til en av de ansatte.

Datatilsynet mener bedriften Windsor Door brøt loven da den installerte GPS-sporing i firmabilene og sammenholdt datainformasjonen med den ansattes timelister, skriver Aftenposten.

Fikk beholde jobb
Ifølge avisen ville bedriftsledelsen bruke dataene for å underbygge påstanden om at det var grunnlag for oppsigelse. Den ansatte, tillitsvalgte og en LO-advokat gikk imidlertid gjennom materialet og tilbakeviste bedriftens anklager. Den ansatte fikk dermed tilbake jobben.

Advokaten fra LO klaget saken inn for Datatilsynet, som i slutten av november konkluderte med at personopplysningsloven var brutt. Dermed fikk bedriften et overtredelsesgebyr på 100.000 kroner.

Anker
Windsor Door mener boten fra Datatilsynet er altfor høy, og kommer til å levere en anke til Personvernnemnda.

– Vi får akseptere at vi har trådt feil, men vi har ikke skadd noen eller gjort dette for å oppnå økonomisk vinning, sier distriktssjef Knut Fuglestad til avisen. (©NTB)

Intel satser tungt på konseptet med tingenes internett, i likhet med mange andre teknologiselskaper.

Det ser likevel ut til at Intel ønsker å gå litt lenger enn konkurrentene, og skape en felles plattform for teknologien. Denne plattformen skal gi utviklere et referansedesign som vil deretter gjøre det enkelt å lage IoT-applikasjoner.

Tingenes internett spås å vokse enormt i tiden fremover, der flere og flere «ting» blir tilkoblet, der data analyseres og sendes tilbake til enhetene som igjen kan foreta smarte valg. Det gjelder ikke bare enheter for forbrukere, men også hele industrier. Man forventer at milliarder av enheter vil bli tilkoblet over det kommende tiåret.

Intel selv forventer at deres IoT-avdeling vil vokse med 18 prosent i løpet av 2014.

Den nye plattformen skal gi brukerne tilgang til felles standarder for tilkoblinger, sikkerhet og analysefunksjoner via nettskyen.

Løsningen utvikles i partnerskap med selskaper som Accenture, Capgemini, Dell, HCL, SAP og flere. Det vil komme integrerte maskinvare- og programvareprodukter basert på plattformen.

Konseptet er altså å tilby en ferdigsydd pakke som gjør det enkelt for utviklerne å hoppe på IoT-bølgen, noe som forhåpentligvis vil sparke i gang raskere innovasjon innenfor segmentet. Intel forsøker nå å overbevise disse utviklerne at det er deres maskinvare og programvare som er det ideelle.

Man kan også spekulere at Intel nå innser at de har tapt kampen om smartmobiler og nettbrett, som stort sett bruker løsninger fra andre produsenter, og selskapet forsøker nå å være i forkant av en potensiell ny revolusjon.

Mangelen på skikkelige standarder er noe av det som fryktes mest når det gjelder tingenes internett, og det er tydelig at Intel forsøker å ta et tak der. De er imidlertid ikke de eneste, det finnes allerede flere konkurrerende allianser som skal forsøke å standarisere disse teknologiene, så utfrodringen blir å få til en altomfattende enighet.

FORNEBU (digi.no): Den nye teknologidirektøren i Telenor Norge, Magnus Zetterberg, tok seg tid til å vise frem en ny mobil taleplattform som er under utrulling i tiden fremover, nemlig VoLTE.

Svenske Zetterberg har lang fartstid i den svenske mobilbransjen, og har blant annet vært innom Telenors svenske avdeling. Han begynte i sin nye stilling i Telenors hovedkvarter tidligere i år.

Under en presentasjon for pressen tok Telenor altså seg tid til å vise frem tale over LTE, noe som betyr tradisjonell talekommunikasjon over det datasentriske 4G-nettet.

LTE er tross alt et rent datanett, og for å utføre vanlige anrop med en 4G-mobil må man i dag koble over til tradisjonell 2G/3G-radio.

Poenget er å gjøre tale til et rent pakkestyrt tjeneste, og det er det Telenor jobber med om dagen.

Utviklingen av 4G-teknologiene har gått mye fortere enn Telenor har forventet og regnet med, det selges så godt som ingen 3G-telefoner lenger, og overgangen har skjedd på bare to år, påpeker Telenors mobilsjef Bjørn Ivar Moen.

Fordelene med VoLTE er flere: En veldig rask oppkoblingstid – helst ikke mer enn to sekunder (i dag kan det ta over ti sekunder eller mer før man blir koblet sammen). Det er bedre samtalekvalitet, og batteribruken vil reduseres. Ikke minst er terminalen uavhengig av 3G/2G-dekning for å kunne ringe eller motta samtaler, og 4G-data er tilgjengelig mens brukeren snakker. Det vil si at det er en del åpenbare fordeler med teknologien, som vil merkes av brukerne.

På den tekniske siden påpeker Telenor at tjenesten fører til mer effektiv utnyttelse av spektrum og frigjør frekvensressurser i 2G/3G til 4G.

Teknologien sørger også for at samtalene sømløst flyttes over til 2G/3G hvis brukeren beveger seg ut av 4G-dekning. Denne er tross alt fremdeles ikke fullverdig.

Telenor ser også lenger fremover og snakker varmt om hvordan nye tjenester kan enkelt bakes inn i teknologien. Standarisering er et viktig poeng – Telenor er veldig opptatt av at det hele skal fungere på eksisterende SIM-kort og skal rulles ut for flest mulig kunder. Man skal være sikker på at man kan snakke sammen på tvers av nettverk og operatører, selv om det sistnevnte ikke er avklart per i dag.

De to Telenor-toppene, Bjørn Ivar Moen og Magnus Zetterberg, brukte også tid på å demonstrere teknologien i praksis. Spektakulært var det kanskje ikke – ikke helt overraskende bestod demonstrasjonen av to menn som ringte til hverandre. Vi får bare stole på at talekvaliteten over 4G var så god som de to hevdet – og vi fikk også demonstrert fungerende samtaler mellom 3G og 4G. Alt dette skal fungere hundre prosent sømløst ved utrulling, sier Telenor.

De fleste nye telefoner fra Samsung, Sony og Apple støtter VoLTE, iPhone 6 støtter også LTE-A som Telenor jobber med å rulle ut utover i 2015. Alle de topp fem bestselgende telefonene hos Telenor håndterer teknologien. Det avgjørende er maskinvarestøtte i telefonens brikkesett, og de aller fleste moderne mobiler begynner å få dette.

Telenor kan ikke si nøyaktig når de aktiverer VoLTE, de vil være sikre på at tjenesten fungerer stabilt før de åpner den for alle, men utrullingen skal skje i løpet av 2015.

– Jeg skjønner det er lett å trekke frem konspirasjonsteoriene når det offentliggjøres at jeg går av i dag. I går gikk jo kommunikasjonsdirektøren av, og vi har jo lenge forhandlet om kjøp av Tele2. Men jeg kan forsikre om at det ikke er tilfelle. Dette er noe jeg har tenkt på lenge. Jeg har vært i Netcom i 15 år og ti år som toppleder. Da er det på tide å prøve noe annet i livet, sier August Baumann sluttet i dag som understreker at han har det aller beste forhold til sin gamle arbeidsgiver.

Han forteller at han ikke har noe konkret i kikkerten. Det eneste han har forpliktet seg til er å ikke begynne å jobbe for en konkurrent av TeliaSonera før en lengre karanteneperiode er over. Så han dukker nok ikke opp hos Telenor med det første.

– Jeg er jo en rastløs sjel og har ikke tenkt å ta for mye ferie nå, sier Baumann, som tilfeldigvis er inne og spiser litt lunsj. Han bruker dagen til å dekorere epletreet i hagen med julebelysning.