Innlogging i nettbanken med Bank ID for mobil byr på problemer for enkelte Android-telefoner. Hvis brukeren berører skjermen utenfor det aktive påloggings-området, forsvinner påloggings-bildet.

Da går tjenesten i stå, og brukeren får ikke mulighet til å fortsette tjenesten.

Fort gjort
En leser har henvendt seg til digi.no og gir følgende beskrivelse:
– Når bildet forsvinner, vil det være umulig å logge inn i nettbanken igjen – inntil programmet på mobilen går på en timeout. Det vises på mobilen med en timeout-melding. Problemet kan lett oppstå hvis man for eksempel skulle berøre mobil-skjermen for å hindre at den går i svart rett før innloggingsbildet for BankID skal vises.

Les også: Java-fri nettbank

Flere banker
I dette tilfellet ble det brukt en mobil av typen Sony Xperia med Android operativsystem. Mobiloperatøren er Onecall, og banken er Ya Bank.

Digi.no gjør selv et forsøk med en annen type Android-telefon og Telenor som operatør. Innloggingen gjøres på Skandiabanken. En bevisst berøring av skjermen utenfor påloggingsbildet gir samme konsekvens som beskrevet over.

Låser seg
Det mest rasjonelle er vel å gjøre et nytt forsøk på å logge seg inn. Da lyder beskjeden på skjermen at det allerede pågår et innloggingsforsøk.

Brukeren blir bedt om å vente i fem minutter. Problemet ser med andre ord ut til å oppstå uavhengig av både operatør og bank.

Ukjent sak
Hos BankID har man så langt ikke fått melding om lignende tilfeller. Selskapet får problembeskrivelse og skjermbilder oversendt fra digi.no og lover å undersøke saken.

Kort tid etter kan kommunikasjonssjef Hege Steinsland bekrefte feilen.
– Vi har gjenskapt situasjonen på en Android-telefon. Er man uheldig å trykke utenfor idet man skal klikke på ok eller avbryt, så må man altså vente før man kan prøve igjen, sier Steinsland.

Iphone slipper unna
Hvorfor denne feilen oppstår, kan ikke BankID svare på ennå. Men fagfolkene der har så langt kunnet slå fast at fenomenet har å gjøre med en kombinasjon av BankID på mobil og Android-telefon.

– På Iphone er det ikke mulig å trykke utenfor fordi dialogen overtar hele bildet, forklarer Steinsland.

Nord-Korea har satt sammen en egen elitegruppe med hackere, som lever et luksusliv i det ellers lutfattige landet, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Saken er naturligvis knyttet mot det svært omfattende og mye omtalte angrepet på Sony Pictures, der store mengder av personlig informasjon og uutgitte filmer ble lekket. Man har beskyldt Nord-Korea for å ha stått bak innbruddet, noe landet selv nå nekter for – men synes likevel det var velfortjent.

Ifølge Reuters, som siterer flere avhoppere fra det lukkede landet, samles de unge og talentfulle hackerne i en celle kalt Bureau 121, som igjen er en del av det militære spion-nettverket til landet. Hacker-angrepene og innbruddene gruppen utfører er godkjent og støttet av staten.

Meningen bak Bureau 121 er først og fremst å spionere på naboen i sør, som Nord-Korea fremdeles er offisielt i krig med. USA er likevel også et aktuelt mål for hackerne.

Hackerne skal være håndplukket av regjeringen og trent fra de er rundt 17 år gamle. Det er tilsammen 1800 personer i teamet og de er ansett for å være en elitegruppe i militæret. Nord-Korea kaller kyberoperasjonene sine for den hemmelige krigen, ifølge avhopper-kildene. Og de jobber ikke bare i landet, flere av hackerne befinner seg utenfor Nord-Koreas grenser, som en del av operasjoner kamuflert som vanlige selskap.

Hjemme i Nord-Korea lever hackerne et luksuriøst liv sammenlignet med den vanlige borger, de får blant annet store leiligheter i elegante deler av hovedstaden Pyongyang. De hackerne som kommer fra rurale områder får anledning til å hente hele sin familie til et bedre liv i storbyen.

Interessen er åpenbart stor, over 2,500 søker visstnok til universitetet der blant annet kyberkrigerne utdannes hvert år. Rundt hundre personer går ut av skolen hvert år, og blant disse er nyrekrutteringene til Bureau 121.

Grupppen skal ha stått bak flere større angrep mot sørkoreanske banker og vandalisert offentlige regjeringssider. Metodene som ble brukt skal imidlertid vært temmelig enkle og lite sofistikerte.

Hvorvidt det er Bureau 121 som står bak angrepene på Sony, forblir imidlertid uavklart. Sikkerhetsekspertene strides om metodene og fremgangsmåten henger sammen med det som er forventet fra den kanten, og det er ikke umulig at innbruddet ble gjennomført av sympatisører eller noen med oppmerksomhetsbehov.

Microsoft-eide Skype kom i forrige uke med en ny versjon av Skype-klienten for Windows. Denne utgaven, 7.0.0.100 gjør det mulig for brukere av Skype å gjennomføre videosamtaler med brukere Microsoft Lync, og omvendt. Siden i fjor har det vært mulig for Skype- og Lync-brukere kunnet kommunisere ved hjelp av tale og lynmeldinger.

For å få til videosamtaler på tvers av de to plattformene, har det vært nødvendig for Microsoft å gjøre en hel del i den underliggende mediestakken. Felles er nå aktivert kryptering av både media og signalering ved hjelp av TLS og SRTP. Standard for videosamtaler mellom Lync og Skype er også lyd- og videokodekene SILK og H.264 SVC. Dessuten tas det i bruk flere ulike metoder, som STUN, TURN og ICE, for traversering av brannmurer.

Lync 2013-klienten for både Windows, Android og iOS støtter videosamtaler med Skype. Men foreløpig er det bare desktop-utgave av Skype som støtter dette. Det kreves også at Skype-brukeren er logget inn med en Microsoft-konto.

Microsoft lover dog at flere Skype-klienter vil få slik støtte i løpet av noen måneder, i første omgang klientene til Android og iOS.

Microsoft fullførte oppkjøpet av Skype i oktober 2011, året etter at Microsoft slo sammen produktene Communications Server, Communications Online og Communicator til «Lync». I første halvdel av 2015 blir Lync til Skype for Business, noe betyr ytterligere integrasjon mellom de to tjenestene. Denne skal blant annet få støtte for SkypeID-er og gjøre det enklere å finne Skype-brukere i den globale Skype-katalogen.

Microsoft Norge kunngjorde i dag at Ingjerd Blekeli Spiten er ansatt som ny viseadministrerende direktør i selskapet. Spiten kommer fra stillingen som divisjonsdirektør for eBusiness i DNB. Der har hun siden 2011 hatt ansvaret for den helhetlige digitale konsernsatsingen. Hun har tidligere også hatt sentrale stillinger knyttet til utviklingen av bankens mobil- og nettbankløsninger. Før hun begynte i DNB i 2007, var hun ansatt i Ericsson i ti år. Der hadde hun ansvar for blant annet mobile betalingsløsninger i Norden og Baltikum.

I Microsoft vil Spiten få ansvar for produktledelse, daglig drift og markedsføring. Hun er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI.

– Jeg ser virkelig fram til å bli en del av det norske Microsoft-teamet og å bruke min erfaring til å ytterligere tilrettelegge selskapets plattformer og tjenester for norske kunder, sier Spiten.

– Microsoft Norge er dessuten kåret til Norges beste arbeidsplass i mange år på rad og jeg gleder meg til å gå inn i en sentral lederrolle med så mange dyktige mennesker rundt meg, sier Spiten.

– Spitens erfaring og bakgrunn passer svært godt inn i Microsofts strategi der mobilitet og nettskybaserte løsninger står helt sentralt, sier administrerende direktør Michael Jacobs i Microsoft Norge.

– Spiten vil bidra til å styrke det norske lederteamet ytterligere og vi er svært glad for å få henne med på laget, sier han.

I dag er det John Henrik Andersen som er viseadministrerende direktør i Microsoft Norge, en stilling han har hatt siden i fjor. Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i selskapet, sier til digi.no at det ikke er noen dramatikk i denne utskiftingen.

– John Henrik blir med oss videre, men i en annen rolle i selskapet, sier Korme. Men selskapet er ennå ikke er klare til å fortelle hva slags rolle dette dreier seg om.

Det er trygt å si at uten Ralph Baer kunne spillbransjen sett helt annerledes ut. Baer døde lørdag, 92 år gammel, og etterlater seg en lang rekke patenter og andre bidrag til en bransje som i dag er dominerende innenfor populærkultur og teknologi.

Baer hadde lenge vært interessert i teknologi, og brukte mye av fritiden sin på 50- og 60-tallet på å mekke elektronikk, før han overbeviste arbeidsgiveren sin, selskapet Sanders, til å sette av litt ressurser på en boks som ville gjøre det mulig å spille enkle spill på en TV.

Resultatet ble den første spillkonsollen, Odyssey. Den første prototypen var klar i 1968, men den kommersielle lanseringen skjedde først i 1972. Da var det selskapet Magnavox som lisenserte produktet, og spillkonsollen ble altså kjent som Magnavox Odyssey.

Odyssey var naturligvis ekstremt grunnleggende, den støttet ikke lyd og bildet den produserte var svart hvitt. For å skape en illusjon av fargebilde, kunne brukeren klistre gjennomsiktige plastark på TV-skjermen som var i forskjellige farger. Konsollen hadde en kontroller med en analog spake som ble brukt til å styre spillene. Selve spillene kom på «spillkort» som bestod av enkle kretskort.

Baer og kollega viser frem Odyssey-prototypen i 1969.

Odyssey ble en moderat suksess, og solgte i 100,000 eksemplarer i 1972. Den fikk etter hvert noen oppdaterte utgaver, og solgte totalt 350,000 enheter innen 1974. Det første spill-tilbehøret noensinne, lyspistolen til spillet «Shooting Gallery», ble også oppfunnet av Baer.

Kort tid etter Odyssey kom Atari med sin betydelig mer populære Pong, og siden spillet var nokså likt tennisspillet på Odyssey, svarte Magnavox med å saksøke Atari for patentbrudd. Det ble et gjennomgangstema i mange år fremover – Magnavox fotsatte å saksøke andre spillprodusenter, og vant stort sett. I 1985 gikk Magnavox og Nintendo i tottene på hverandre, der Nintendo også tapte, og ble tvunget til å betale lisensavgifter.

Baer selv gikk videre til å finne opp flere spillrelaterte produkter, blant annet spillet «Simon» som var populært på 80-tallet. Han fortsatte å jobbe med elektronikk og hadde til slutt over 150 patenter. Han ble også anerkjent av både den amerikanske presidenten George W. Bush og organisasjonen National Inventors Hall of Fame.

Budet på 16 kroner aksjen verdsetter Evry til 4,27 milliarder kroner.

Styret i Evry har enstemmig besluttet å anbefale tilbudet overfor selskapets aksjonærer, heter det i en børsmelding mandag morgen.

Det er inngått en transaksjonsavtale med Lyngen Bidco AS, et selskap indirekte kontrollert av det privateide pengefondet Apax Partners. Apax har hovedsete i London og forvalter verdier for over 20 milliarder dollar.

Oslo børs-noterte Evry er det største IT-selskapet i Norge, og blant de største i Norden med sine om lag 10.000 ansatte.

Konsernsjef i Evry Terje Mjøs uttaler:

– Teknologi er en sterk bidragsyter til økonomisk vekst, og det vil være med å forme fremtidens samfunn. Dette vil skape betydelige vekstmuligheter for IT-bransjen. Tilbudet fra Apax bekrefter og understreker disse vekstmulighetene. Jeg er overbevist om at privat eierskap vil gagne selskapet i den neste fasen av lønnsom vekst, og vi ser frem til å akselerere og utvide vår strategi sammen med Apax for å oppfylle våre mål og ambisjoner.

Det var i slutten av august at styret varslet et mulig salg, noe hovedeierne Posten Norge og Telenor støttet. De to majoritetseierne kontrollerer til sammen 70,2 prosent av IT-giganten.

Tilbudet representerer en budpremie på 31 prosent målt opp mot sluttkursen 26. august, da Evry kunngjorde en prosess som kunne munne ut i et oppkjøp.

Budet er lavere enn sluttkurs fredag, da selskapet var verdt 4,6 milliarder kroner eller 17,20 kroner aksjen.

– Etter nøye vurdering av tilgjengelige alternativer og mottatte interesser, mener styret at tilbudet representerer den beste løsningen for selskapet og aksjonærene, heter det i meldingen.

Statlig aksept
Posten og Telenor har akseptert budet, på visse vilkår. Det samme har Folketrygdfondet, som eier 3,15 prosent av de utestående aksjene.

Blant vilkårene som er satt for gjennomføring av oppkjøpet i henhold til avtalen er at mer enn 90 prosent av aksjonærene må gi sin aksept. Per i dag har aksjonærer som representerer 73,85 prosent av aksjonærene gitt sin tilslutning til budet.

Ved 90 prosent eierandel kan ny eier tvangsutløse minoritetsaksjonærene, og velge å ta selskapet av børs.

Evry er resultatet av en rekke oppkjøp og sammenslåinger, sist fusjonen mellom EDB og Ergogroup for fire år siden.

Forblir i Norge
Evry gjør det mandag klart at de etter oppkjøpet fortsatt skal beholde hovedkontor i Norge, samt beholde sin «nordiske identitet».

Severin Roald slutter umiddelbart som kommunikasjonsdirektør i TeliaSonera-eide Netcom. Han er rekruttert av Telenor, hvor han blir ny leder for global kommunikasjon.

Det er Netcom som melder dette i en pressemelding mandag morgen.

– Severin har gjort en flott jobb i den perioden han har vært hos oss, og vi forstår at han har valgt å takke ja til en spennende stilling. Vi jobber i en liten bransje i et lite land, så våre veier krysses nok igjen, sier administrerende direktør August Baumann.

Karantene
Roald går dermed til selskapets argeste konkurrent, og er ilagt karantene. Det vil si at han må vente med å starte i stillingen i Telenor en periode.

Hvor lang karantenetiden er fremgår ikke av meldingen.

Netcom og TeliaSonera Norge henter inn Irene Krohn fra hovedkontoret i Sverige for å fylle tomrommet som har oppstått. Hun blir fungerende i stillingen inntil ny kommunikasjonsdirektør er på plass.

Erfaren
Severin Roald er tidligere informasjonssjef i Aker Solutions og landsjef for Burson-Marsteller i Qatar og samlet ti års fartstid fra PR-bransjen. Han begynte i Netcom så sent som mars i år og fikk dermed et kort opphold der.

– Roald går ut oppsigelsestiden sin i Netcom og begynner her på nyåret. Jeg har ikke eksakt dato, sier vice president head of media relations Glenn Mandelid i Telenor Group, til digi.no.

I Telenor-konsernet vil Severin Roald rapportere til konserndirektør Katja Christina Nordgaard, som er leder for corporate affairs.

– Roald får ansvaret for intern og ekstern kommunikasjon. Han er en ressurs med god kjennskap til telekombransjen og med god bakgrunn innen både operasjonell og strategisk kommunikasjon, sier Mandelid til digi.no.

Hovedpersonen selv:

– Dette er en unik mulighet til å jobbe internasjonalt med en av Norges sterkeste merkevarer, sier Severin Roald til digi.no.

IBM, Raytheon-BBN og Northrop Grumman har fått i oppdrag å lede hver sin forskningsgruppe i en nytt teknologiprogram som kalles for Cryogenic Computer Complexity (C3). Det dreier seg om et flerårig forskningsprogram for å utvikle en superledende datamaskin. Dersom man lykkes, ventes det at forskningsprogrammet vil bane vei for en helt ny generasjon med svært energieffektive datamaskiner med langt større regnekraft enn det som er mulig i dag.

Superledning er en fysisk tilstand hvor et materiale har null elektrisk motstand.

Oppdraget kommer fra Intelligence Advanced Research Projects Activity (IARPA), som hører hjemme innunder Director of National Intelligence (ODNI). Digi.no har tidligere omtalt anbudsutlysningen til dette forskningsprogrammet.

– Effekt-, plass- og kjølekravene til dagens superdatamaskiner, som er basert på CMOS-teknologi [Complementary Metal Oxide Semiconductor, journ. anm.] er i ferd med å bli uhåndterbart, sier Marc Manheimer, som leder C3-programmet hos IARPA, i en pressemelding.

Han mener at datamaskiner som er basert på superledende logikk, integrert med nye typer kryogenisk minne, vil gjøre det mulig å utvikle superdatamaskiner i exaflops-skalaen og høyere, uten at plass- og energibudsjettene sprenges.

Med kryogenisk menes det temperaturer under −150 °C. Flops er en måleenhet for flyttallsytelse. Exaflops betyr 10¹⁸ (en milliard milliarder) flyttallsoperasjoner per sekund (FLoating-point Operations Per Second).

CMOS-erstatter
Målet med programmet er å etablere superledende databehandling som en langsiktig løsning på dagens kjøleproblemer, og som en etterfølger til CMOS når denne teknologien har nådd slutten av veikartet.

Forskere har snakket om datamaskiner basert på superledere i mange tiår, men rekken av utfordringer på veien mot dette målet har vært lang. IARPA mener at nye innovasjoner har skapt grunnlaget for et større gjennombrudd. Det nevnes blant annet superledende logikk uten statisk effekttap og nye ideer for energieffektivt, kryogenisk minne.

I C3-programmet er målet i første rekke å utvikle komponenter som er kritiske for minne- og logikksystemene, samt å planlegge en prototype-datamaskin. På lenger sikt er målet å skalere og integrere komponentene inn i en fungerende datamaskin og teste ytelsen med et sett med standardiserte ytelsestester.

Det har ikke blitt oppgitt hvor stort budsjettet til C3-programmet skal være.

Det er mange fordeler ved å overføre datasignaler med lys fremfor strøm, hvorav lavere energibruk og varmeutvikling er blant de viktigste. Derfor har mange aktører jobbet i en årrekke med å utvikle slike systemer. Men fortsatt gjenstår det utfordringer.

En gruppe forskere ved Stanford Universitety, under ledelse av professor Jelena Vuckovic, har utviklet en algoritme som både kan automatisere prosessen ved å designe optiske strukturer og å lage dem i svært små størrelser.

Forskerne oppdaget, ved hjelp av konsepter hentet fra den matematiske tilnærmingen konveks optimalisering, hvordan man automatisk kan lage nye former i nanostørrelser for å få lys til å opptre på spesifikke måter.

«Strekkode»
Nå har Vuckovic, sammen med doktoranden Alexander Piggott, demonstrert at algoritmen kan brukes til blant annet å lage en «optisk link» som er kompatibel med dagens fiberoptiske nettverk.

Forskerne forklarer at den optiske linken består av et lite stykke silisium hvor det har blitt etset ut et mønster som minner om en strekkode. Når komponenten belyses, vil to ulike bølgelengder av lyset – 1300 nanometer og 1550 nanometer – splittes i hver sin retning som begge er i rett vinkel i forhold til den innkommende lyset. Det dannes altså en T-form.

De to nevnte bølgelengdene, som tilsvarer C- og O-båndet, er mye brukt i fiberoptiske nett.

Ifølge Vuckovic har nanofotonikk-forskere i mange år lagd strukturer ved hjelp av intuisjon, enkle geometrier og regelmessige former.

– Strukturene man kan produsere med denne algoritmen ligner ikke på noe som har blitt lagt tidligere, sier hun.

Utgangspunktet for forsøket med i lage den optiske linken, var at man ønsket en struktur som rutet C- og O-båndene i motsatt retning av hverandre. Selve designen for å oppnå dette, ble overlatt til algoritmen.

– Vi ønsket å kunne la programvare designe strukturen i en gitt størrelse ved bare å oppgi ønsket input og output for enheten, forteller Vuckovic.

15 minutter
Algoritmen begynte deretter å jobbe med en enkel design av ren silisium. Ved å gjøre hundrevis av små justeringer fant den stadig bedre strekkode-strukturer for å produsere det ønskede lyset ut av enheten. Algoritmen kan designe denne strukturen i løpet av 15 minutter på en vanlig bærbare pc.

Forskerne har også brukt algoritmen til å designe en rekke andre enheter, inkludert en svært kompakt «sveitserost»-struktur som ruter lys til ulike utganger basert på lysets modus i stedet for bølgelengde.

Brytningsindeks
Bakgrunnen for at strekkodemønsteret til den optiske linken kan brukes til å splitte lys med ulike bølgelengder, på samme måte som en svært liten prisme, er knyttet til hastigheten lyset beveger seg med i ulike materialer.

Det man vanligvis omtaler som lyshastigheten (c), omtrent 300.000 kilometer per sekund, er egentlig hastigheten lyset beveger seg gjennom vakuum. I materialer som luft, vann og ikke minst silisium beveger lyset seg langsommere. Det er brytningsindeksen til materialet som avgjør.

Lyshastigheten i et materiale (v) tilsvarer lyshastigheten i vakuum, dividert med brytningsindeksen (n) i det aktuelle materiellet (v=c/n). I luft er brytningsindeksen litt over 1. Ifølge Vuckovic er brytningsindeksen i silisium 3,5. Det vil si at lyset beveger seg med hastighet på drøyt 85.000 kilometer i sekundet i dette materialet.

Disse hastighetsforskjellene er det som fører til at lyset brytes, noe man for eksempel kan se dersom man kikker på et sugerør i et glass med vann. Det ser ut til å være forskjøvet fordi lyset beveger seg langsommere gjennom vannet enn mellom vannet og tilskuerens øyne.

Strekkode-mønsteret
Algoritmen til Stanford-forskerne designet en struktur hvor det på en spesifikk måte veksles mellom striper med silisium og mellomrom med luft. Enheten utnytter det faktum at når lys går fra ett medium til et annet, vil noe lys overføres mens noe lys blir reflektert. Når lys beveger seg gjennom den silisium-baserte «strekkoden», blir det reflekterte lyset interferert med lyset som det overførte lyset – med det forskerne omtaler som kompliserte måter.

Algoritmen har likevel greid å designe strekkoden slik at den bruker denne interferensen til å dirigere én bølgelengde mot venstre og en annen mot høyre. Det hele gjøres i en silisiumbrikke som er åtte mikrometer lang.

En artikkel om forskningen er publisert i journalen Scientific Reports.

Den internasjonale telekommunikasjonsunion, ITU, kunngjorde før helgen at godkjent G.fast, en ny standard i DSL-familien (Digital Subscriber Line) designet for å revere hastigheter på opptil 1 gigabit per sekund over eksisterende telefonkabler. Dette gir tjenestetilbydere et alternativ til fiber (FTTH – Fibre to the Home) over relativt korte distanser. Ifølge ITU vil G.fast gi «fiberlignende hastigheter» innenfor en distanse på opptil 400 meter fra distribusjonspunktet.

Siden desember i fjor har rekkevidden til G.fast blitt utvidet med 150 meter. Men som alltid med eksisterende kobberkabler, avhenger hastighet og rekkevidde blant annet av kvaliteten på kablene.

HD-innhold
ITU mener at G.fast vil kunne dekke behovene til mange små til mellomstore bedrifter, lite belastede mobil- og WLAN-basestasjoner, samt til forbrukere som vil kunne se på Ultra-HD-innhold og kommunisere med HD-video.

Les også: Telefonkabelen ikke helt uten framtid

– Tiden som vil gå fra godkjennelsen til implementeringen av G.fast ser ut til å bli den raskeste for noen aksessteknologi i nyere tid. En rekke leverandører har begynt å levere G.fast-brikker og utstyr, og tjenesteleverandørenes lab- og felttester er godt i gang, sier Hamadoun I. Touré, generalsekretær i ITU, i en pressemelding.

Det er ventet at sertifiserte G.fast-produkter vil nå markedet innen utgangen av 2015.