Det har lenge vært antatt at Microsofts digitale assistent, Cortana, kommer til å bakes inn i Windows 10. «Hun» har likevel ikke vært tilgjengelig i de tidlige testversjonene av operativsystemet som Microsoft har lagt ut over den siste tiden.

Nettstedet WinBeta har imidlertid fått tilgang til en tidlig utgave av Cortana på Windows 10, og har fått muligheten til å prøvekjøre assistenten.

Cortana aktiveres ved å klikke på søkeknappen i oppgavefeltet, og deretter kan man rett og slett snakke for å aktivere funksjoner, legge til hendelser og lignende.

Ifølge WinBeta har Cortana på Windows 10 stort sett den samme funksjonaliteten som på Windows Phone, det vil si ringe til Skype-kontakter, sjekke været, sette opp avtaler, aktivere applikasjoner, kontrollere musikkavspilling, søke opp nærliggende interessepunkter og mer. Hun responderer på disse aktivitetene, men interaksjonen ellers er begrenset. Cortana kan nemlig ikke føre en samtale slik hun kan på Windows Phone, men dette er noe som kommer i ferdig versjon.

Dette er WinBetas test av en veldig uferdig versjon av Cortana.

Også den visuelle siden av opplevelsen er veldig uferdig, Cortana-varianten som WinBeta har testet er kun ment for utviklere, og har et veldig grunnleggende grensesnitt, som kun fremstår som et hvitt vindu. Det er også en del feil og bugs inne i bildet. Alt dette vil bli betydelig forbedret før kommersiell lansering, skriver WinBeta.

Cortana for Windows Phone ble rullet ut i sommer sammen med versjon 8.1 av operativsystemet. Selv om det i utgangspunktet er begrenset til amerikanske, britiske og kinesiske brukere (flere europeiske land er også i ferd med å få tilgang til en alpha-versjon), er det ganske enkelt å benytte seg av assistenten også i Norge. Cortana kan også kontrolleres med Microsoft nye, treningsfokuserte smartklokke Band.

Det er ventet at Microsoft skal avholde en ny Windows 10-konferanse etter nyttår, og denne skal være mer forbrukersentrisk. Det er rimelig å anta at en mer ferdig versjon av Cortana vil vises frem der.

Dårlige rutiner, press fra sjefen og lite hensiktsmessige verktøy bidrar til at prosjektledere sløser bort 20 arbeidsdager i året, skal vi tro en ny europeisk undersøkelse.

Den kalles Chaos theory report (pdf) og er laget av Cint og Loudhouse på oppdrag for Projectplace.

Grunnlaget er 1.240 respondenter i form av prosjektledere i seks europeiske land – 208 av dem fra Norge.

Tid og penger
Målet er blant annet å finne ut hvorfor prosjekter sprekker på tid eller budsjett eller ikke kommer i mål.

Det underliggende motivet for oppdragsgiveren er nok å finne argumenter for å benytte prosjekthåndteringsløsninger.

Undersøkelsen har uansett noen generelle funn om årsaker og konsekvenser.

Her er noen resultater blant de norske prosjektlederne:

• 56 prosent opplever at deres arbeidsgivere forventer mer av dem for hvert år.
• 21 prosent prosjekter blir ikke ferdig i tide.
• 14 prosent ryker på budsjettet.
• 43 prosent av respondentene uttrykker at deres personlige liv ofte er påvirket av stress fra jobb.

Smertegrensen
Prosjektlederen har ofte for vane å påta seg for mye.

Smertegrensen ser ut til å gå ved håndtering av åtte prosjekter eller fler. Da mister man kontrollen.

Det hjelper heller ikke at mange jobber med langt mer enn de strengt tatt skulle. 43 prosent påtar seg oppgaver utenfor sine opprinnelige roller.

Konsekvensen er at prosjekter blir utsatt, og budsjettene blir sprengt.

Bedre blodtrykk
Drøyt halvparten av deltakerne har tatt i bruk rene prosjektstyringsverktøy, og det ser ut til å ha en effekt på både kalender, lommebok og blodtrykk.

De føler at dette kan resultere i spart tid (82 prosent), bedre kontroll på kostnader (69 prosent), lavere stressnivå (81 prosent) og en sterkere gruppeidentitet innen prosjektet (71 prosent).

Kanalkaos
Samhandling får mye oppmerksomhet om dagen, men noen ganger går det over stokk og stein.

Hver tredje norske prosjektleder har problemer med å vite hvilken kommunikasjonsform som skal brukes på arbeidsplassen.

Samhandling over forskjellige geografiske plasseringer og tidssoner blir beskrevet som lite effektivt.

Og her er trøbbel med kommunikasjonskanaler en fellesnevner.

E-post er fremdeles kanal nummer én (76 prosent) på europeiske arbeidsplasser. Og det er en real stressfaktor. 35 prosent av prosjektlederne føler stresset øke i takt med størrelsen på innboksen.

To timer om dagen
Deltakerne ble bedt om å vurdere hvor mye tid som går til spille på grunn av slike forhold. Snittet ligger på 2 timer og 45 minutter hver uke.

Det tilsvarer rundt 20 dager i året.

Ingeniører er som alle andre vant til å jobbe på nettet. Men enkelte arbeidsoppgaver kan ta uforholdsmessig lang tid. De som arbeider med konstruksjon må ha tilgang til svære databaser med produktinformasjon. For å arbeide effektivt må de sitte tett koblet til databasen.

Er de ikke i samme nettverk betyr det at de må laste opp hele eller deler av dem før de kan begynne å jobbe. Det tar tid, selv på raske linjer, og det er en kilde til feil når data skal sendes og synkroniseres tilbake. Dessuten er det en sikkerhetsrisiko at data sprer se på pc-er rundt omkring.

Odfjell Drilling, med sine 3.000 ansatte i mer enn 20 land er et av selskapene hvor ingeniørene har arbeidet på denne måten. Det fungerte bra når de satt i samme nettverk som databasen, men når de skulle jobbe hjemme, eller på andre kontorer, fikk de utfordringen med avstanden.

Statoil standardiserer
Mangelen på en 3D-standard var et problem for Statoil som brukte et stort antall kontraktører i sine prosjekter. Ulike programvareplattformer resulterte i mange konverteringer og steder hvor dataene ble lagret. Det var både et problem for datasikkerheten og for integriteten i datamodellene som ble bygget. Statoil besluttet derfor at alle som arbeidet for dem skulle benytte det samme 3D-systemet, Aveva PDMS – Plant Design Management System.

20 minutter
– Ingeniørene våre bruker Aveva PDMS, som Statoil har standardisert på og som er ganske utbredt i denne og andre industrier. Problemet var at selv med samme verktøy var de avhengige av å laste inn modellene på lokale pc-er når vi ikke jobbet i Statoils nettverk i Bergen. Det kunne fort ta 20 minutter før ingeniørene var klar til å jobbe selv om de satt på raske linjer. Og når de skulle zoome inn på en modell var det tid nok til en kaffe før de kunne jobbe videre. Det gikk veldig mye tid til spille, og i tillegg kan det alltid oppstå bitfeil i modellene på denne måten, sier PDMS Administrator i Odfjell Drilling, Tormod Heldal.

Virtualiserer
For å komme rundt problemet med de stadig opplastingene av store databaser har Odfjell Drilling fått hjelp av IT-konsulentselskapet Firstpoint Bergen. I stedet for å laste opp til lokale pc-er ville de la ingeniørene fjernjobbe på den sentrale databasen.

– Dette problemet kunne vi løst på flere måter, men sammen med Firstpoint ble vi enige om at en virtuell arbeidsmåte var det meste effektive, sier Heldal.

– Vi undersøkte om vi kunne bruke Citrix sin XenApp-teknologi til å bygge en slik løsning og det har vi klart. Det betyr at ingeniørene nå kan sitte på kontorer i andre byer, eller hjemme, og jobbe direkte på den sentrale databasen der den er lagret. Utfordringen var at vi skulle klare det med minst mulig båndbredde og med en akseptabel latenstid. Blir den over 150 ms blir det ubehagelig å jobbe på denne måten, men slik systemet nå fungerer merker ikke brukene at de ikke jobber i det samme nettverket der databasen er lagret, sier systemarkitekt i Firstpoint Bergen, Magnar Johnsen.

Snakker med arbeidsstasjonen
I stedet for at dataene lastes opp til hver pc som skal jobbe med den snakker pc-ene med en grafisk arbeidsstasjon som er koblet til databasene. Der kjører også programvaren fra Citrix som komprimerer skjermbildene og sender videostrømmen til brukerne.

Det er mulig å jobbe med en datalinje på 1,5 megabit/s per bruker, og det betyr at det er tilstrekkelig med en grei mobilforbindelse.

Teoretisk fungerer løsningen innen den samme verdensdelen. Blir det lengre bort enn det blir latenstiden for lang.

– Vi har testet løsningen fra Aberdeen og det fungerer godt, men ikke brukt den i praksis. Skulle vi gjort det måtte vi kjøpe engelske lisenser. Slik det er nå har vi ti lisenser på Aveva PDMS, men de gjelder i Norge, sier Heldal.

– Vi vet at løsningen skalerer godt og vi kunne ha hatt i hvert fall 30 samtidige brukere på grafikkserveren, sier Johnsen.

Bedre stabilitet
Heldal peker på at en bieffekt av den mye mer effektive tidsutnyttelsen er at stabiliteten er blitt bedre.

– Driftsmessig er det en stor fordel at arbeider skjer på servere i et kontrollert IT-miljø. Dessuten er all overføring og tilbakesynkronisering av data en kilde til feil. Og jo flere som jobber på den samme produktmodellen, for eksempel av en plattform, jo mer utfordrende er det. Nå kan vi gå rett inn i modellene uten ventetid og diskutere konstruksjonene med kunder og leverandører. Det var på langt nær like enkelt før, sier han.

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare er fjernet fra statsbudsjettet for 2015. Konsekvensene er som kjent at senteret nå legges ned, noe vi i Friprogsenteret mener gir grunn for et lite tilbakeblikk på de årene vi har bak oss samt noen tanker om fremtiden.

Denne teksten er ikke å regne som et debattinnlegg for eller imot Friprogsenteret eller evalueringen av senterets virke.

KRONIKK: Friprogsenteret har jobbet mot offentlig og privat sektor i perioden fra 2007 til dags dato. Vårt oppdrag har vært å bidra til økt bruk av fri programvare og informere om mulighetene som ligger i gjenbruk, deling og samarbeid.

Utrolig utvikling
Ser man på de globale trendene i perioden fra 2007 og frem til i dag, så har vi vært vitne til en helt utrolig utvikling. I dag kjører børser over hele verden fri programvare, de aller fleste supermaskiner bruker Linux, globale prosjekter som Netflix, Amazon, Google, Facebook og Twitter bruker og deler fri programvare.

Sist, men ikke minst, selskaper som tidligere var svorne tilhengere av lukket programavare «har skiftet side» på flere av sine prosjekter. På denne listen finner vi storheter som Apple, IBM, Sun (før oppkjøp) og Microsoft. IBM har over flere år bidratt med milliardbeløp til Linux og Microsoft både gjenbruker og deler under en fri lisens.

Når Microsoft i 2010 la ned sin bloggtjeneste «Windows Live Spaces» ble alle brukerne rutet over til WordPress.com. WordPress er bare et av mange eksempler som viser at prosjekter som ble startet på gutterommet kan lykkes, selv i konkurranse med de aller største. I dag er nesten en fjerdedel av alle nettsider og blogger tuftet på WordPress og sammen med plattformer som Drupal og Joomla representerer de en stor del av internett.

Android gav ordet disruptiv helt ny mening
Året er 2008. Den første GoOpen-konferansen er i ferd med å sparkes i gang på Det Norske Teater i Oslo.

Friprogsenteret ble opprettet noen måneder tidligere med finansiering fra Heidi Grande Røys og Fornyingsdepartementet. Tema som opptar de fleste på denne tiden er dokumentformater og kampen mellom OOXML og ODF. Det går så langt at Håkon Wium Lie med venner arrangerer en demonstrasjon under konferansen som ender foran Stortinget, med slagordene «OOXML – Go to hell». Lite visste vi at det var et annet prosjekt omtalt på konferansen (om enn bare i en bisetning) som skulle vise vei for fri programvare mot forbrukermarkedet.

Når sjefen for fri programvare hos Google, Chris DiBona, går på scenen som en av konferansens keynotes, snakker han om hvordan Google har bygget sitt selskap med fri programvare.

Han snakker også om hvordan de allerede er godt i gang med å utvide sin satsing til ikke bare å gjelde søk, annonser og video (oppkjøp av Youtube). På dette tidspunktet var det allerede kjent at Google hadde som målsetning å lansere et operativsystem for mobile enheter som skulle være basert på Linux – navnet var Android.

Den første mobilen med Android ble lansert i Norge sommeren etter. I løpet av 18 måneder var Android dominerende innenfor markedet for avanserte mobiltelefoner. Dette til tross for at både Apple, Microsoft og et finsk mobilselskap vi har glemt navnet på, satset det «remmer og tøy» kunne holde i akkurat dette markedet. Historien om Android er viktig av mange grunner, men først og fremst fordi den viser at man ved å tenke helt nytt kan endre et stort marked på veldig kort tid.

Delingskultur handler ikke lenger bare om programvare
Når Clay Shirky i 2012 holdt foredrag et på en global konferanse (TED) med tittelen «How the Internet will (one day) transform government» snakket han om hvordan fri programvare som metode og tankesett kan endre hvordan vi organiserer offentlig sektor. Vi er nok på ingen måte der at offentlig sektor kommer til å utvikle lover ved å bruke Github i nær fremtid. Dette representerer likevel en veldig viktig global trend gjennom de siste årene hvor metodene og filosofien bak fri progamvare har inspirert mennesker innenfor andre fagområder.

Dette har ført til bølger av åpenhet innenfor kunnskapsindustrien, forskning, utdanning og kultur.

Åpne data har de siste årene vært et viktig satsingsområde for mange land med USA og England som de mest kjente. I Norge og Europa blir åpne data sett på som et område hvor startups og private aktører kan bygge forretning på offentlig data.

Dette er tuftet på et enkelt prinsipp om at når det offentlige har betalt for innsamling, utvikling og foredling av data så skal dette deles fritt, også for kommersielle formål.

I samme gate finner vi bevegelsen for Open Access som handler om åpen og fri tilgang til vitenskapelig litteratur og publikasjoner. Når Bill & Melinda Gates Foundation tidligere i høst annonserte en egen Open Access Policy for de forskningsprosjektene de finansierer, er de bare en av mange globale aktører som tar et standpunkt om åpenhet.

Mange bruker Wikipedia daglig, men ikke alle er klar over at når Jimmy Wales etablerte dette prosjektet var det i stor grad inspirert av fri programvare og tankesettet rundt gjenbruk og deling. I dag er Wikipedia et av verdens mest besøkte nettsteder med kunnskap skrevet og utviklet i all hovedsak av frivillige. De siste 10 årene har vi sett en global bevegelse der noen av disse prinsippene også har smittet over på prosjekter som utvikler innhold for utdanning, gjennom at de deler sine kunnskapsressurser under en fri lisens. Prosjekter som Khan Academy, CK-12, MIT Open CourseWare og det norske prosjektet NDLA er bare noen av disse som hører hjemme under definisjonen Open educational resources (OER).

På samme måte som Wikipedia totalt forandret markedet for tradisjonelle leksikon tror vi at Open educational resources og andre former for fritt tilgjengelige læringsressurser kommer til å snu opp ned på utdanningssektoren også i Norge. Det faktum at enkelte kurs på nettstedet edX.org har flere innrullerte studenter enn norske universiteter og høyskoler til sammen er bare å regne som frampek i en historie som vil bringe høyere utdanning inn i et nytt paradigme.

Så hva med offentlig sektor?
Når man flytter blikket fra de globale trendene og over på norsk offentlig sektor oppleves det nærmes som litt selvmotsigende, for mens utviklingen av den global delingskultur akselererer, er det fortsatt veldig sjelden vi ser deling av kildekode mellom offentlige virksomheter i Norge.

Det er litt merkelig at kommersielle aktørerer som konkurrerer om de samme kundene klarer å få til deling av teknologi mens offentlig virksomheter sliter med å knekke koden.

Når offentlig sektor så går i gang med fellesprosjekter eller konkret samarbeid rundt utvikling av løsninger sliter man med å få det helt til. Store overskridelser, løsninger som ikke fungerer etter hensikten og tjenester som ikke skalerer er dessverre gjennomgangstonen. Dette skyldes forskjellige faktorer men vi mener kompetanse, organisering og politisk vilje er noen av de viktigste. I tillegg ser vi at mange av delingsprosjektene i statlig og kommunal sektor bærer mer preg av samkjørte anskaffelser enn ekte deling og gjenbruk. Når felleskomponenter som brukes av mange etater og kommuner ikke underlegges en fri lisens gir dette også en veldig uheldig leverandørbinding.

Når man lanserer deling og gjenbruk med den betingelsen at alle må inn i samme prosjekt kan dette også gi store skaleringsutfordringer i tillegg til at man faktisk tar for gitt at én form passer alle. Skal organisasjoner og prosjekter som Altinn, KommIT og Difi lykkes med å utvikle felles løsninger, så må disse deles fritt.

Det hjelper ikke med en hybrid hvor man deler noe med noen. Når utviklingen og eierskapet er offentlig må man dele alt, alltid, med alle!

I tillegg ser vi at de norske etatene og kommuner som bruker fri programvare ikke bidrar med ressurser tilbake til de opprinnelige prosjektene, slik for eksempel IBM gjør med Linux. Når vi samtidig vet at for eksempel OpenSSL brukes i eller av mange prosjekter i Norge, mener vi at tiden er inne for økt fokus på at norsk offentlig sektor burde bidra til globale kodemiljøer.

På samme måte som det finnes en politisk vilje i regjeringen til å fremme deling av åpne data, burde det finnes en politisk vilje til å dele all kildekode. Dette vil på ingen måte hindre leverandører av lukket programvare, men det vil sørge for at all kildekode finansiert av det offentlige, faktisk blir fritt tilgjengelig for alle.

Dette må også gjelde digitalt innhold som kurs og kompetansemateriell. Det er etter vår mening uheldig når universiteter, høgskoler, Difi og KS KommIT bruker millionbeløp på å utvikle nettbaserte kurs for studenter og offentlig forvaltning, uten at disse underlegges en fri lisens og er tilgjengelig for alle.

Nå som Friprogsenteret om få uker legger ned sitt virke mener vi det vil være naturlig å sende en oppfordring.

Her er våre råd til den sittende regjering om hvilke tiltak og prosjekter som vil være en god oppfølger og helt nødvendig for å fremtidig IKT-utvikling i offentlig sektor:

• Alle felleskomponenter må utvikles som fri programvare.
• Pålegg om deling av all offentlig finansiert kildekode både for kommuner og etater (gjelder programvare man utvikler med offentlige midler).
• Etabler en egen finansiell og organisatorisk støtteordning for offentlig prosjekter som har stort delingspotensiale for å fremme gjenbruk.
• Klare regler for offentlige virksomheter som ønsker å bidra økonomisk til fri programvaremiljøer eller miljøer som utvikler fritt digitalt innhold.
• Tilpasse lov om offentlige anskaffelser slik at den fremmer deling.
• Etablere en finansiell støtteordning for globale fri programvareprosjekter som brukes mye av norsk offentlig sektor. Prosjektene på listen revideres årlig.
• Lag et Kunnskap.norge.no hvor man samler digitale kunnskapsressurser lisensiert med en fri lisens.
• Etabler en egen ordning for vurdering av alle offentlige prosjekter (over en gitt størrelse) opp mot mulige nasjonal og internasjonal deling. Dette kan gjelde deling i Norge, med andre europeiske land, men også i bistandsprosjekter.
• Etabler et eget fagmiljø (prosjektspeidere) som søker internasjonalt for å finne gode løsninger som kan gjenbrukes av norske kommuner og etater. Dette etter modell fra FiksGataMi.

Et aktivt forhold til gjenbruk og deling av teknologi og kunnskap er ikke bare et anliggende for politisk ledelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er viktig for alle ledere som ønsker å utvikle gode offentlige tjenester.

Å kjøre i gang arbeid med et større offentlig IKT-prosjekt i 2015 uten å vurdere verdien i gjenbruk og deling er som å starte en legepraksis uten å kjenne til penicillin.

Christer Gundersen
Fripriogsenteret

Apples iOS (iPad/iPhone) står for 37 prosent av alle besøk på norske nettsteder.

Alle versjoner av Windows (desktop og mobil) har 38 prosent.

Smak litt på den.

Det er ferske tall fra TNS Gallup som viser at mobile enheter nå utgjør en klar overvekt. Desktop er vippet ned fra tronen.

Mobile enheter utgjør størstedelen av besøk på norske nettsteder #ukastall #tnsmedier #tnslistene pic.twitter.com/hNhMBe2ncj #8min14

— TNS Gallup (@TNSGallupNorway) December 4, 2014

Microsoft erkjenner selv at verden har endret seg. Programvaregiganten som en gang operererte med 90 prosent markedsandel, sier nå at de har 14 prosent.

IBMs Watson er en løsning for prediktiv analyse blant annet ved bruk av naturlig språk. Watson har vært mye omtalt den siste tiden, fra den kjente Jeopardy-seieren for noen år tilbake, til IBMs ønske om å kommersialisere løsningen og gjøre den til en egen merkevare.

Watson Analytics er en del av dette superdatamaskin-prosjektet, det er et verktøy ment for bedrifter, som kan benyttes til å forbedre deres data. Watson Analytics skal bruke maskinlæring og nettskyen til å kunne besvare spørsmål relaterte til den aktuelle bedriften, tegne opp presentasjoner, formidle informasjon og automatisere databehandling, slik at bedriftene skal kunne forutse hva som kommer til å skje og hva man kan gjøre med det.

Poenget med Watson er at løsningen skal forstå vanlig språk, slik at «vanlige» brukere vil kunne stille spørsmålene, som da vil bli analysert og besvart via et grafisk grensesnitt. Og siden det er web-basert kan det brukes fra alle mulige enheter, også ute i felten.

Data skal kunne hentes fra en lang rekke kilder, og jo mer data, desto bedre analyse, såklart.

Watson Analytics har vært under testing en stund, men nå er det altså fritt frem for alle for å prøve. Det er snakk om en ganske så åpen beta, som baserer seg på en «freemium»-modell, der det meste i utgangspunktet er gratis, men kostnader kan tilkomme etter hvert.

Det lanseres også et diskusjonsforum der Watson-brukere kan utveksle erfaringer.

IBM forsøker uten tvil å profilere Watson-brandet mest mulig, og det er tross alt ikke lenge siden det ble bekreftet at tjenesten vil brukes for å analysere sosiale Twitter-data. Watson vil etter hvert også bakes inn i IBMs nye epost-plattform Verse.

Det lille IT-selskapet Unisea i Skudeneshavn skal levere programvareløsninger til Kinas nye globale satsing på subsea servicefartøy innen olje og gass.

Kinas helstatlige versjon av Statoil, China National Offshore Oil Corporation (CNOO) står bak, og datterselskapet COOEC Subsea Technology valgte Unisea uten anbudsrunde.

– Vi har nok opparbeidet oss et renommé på andre oppdrag i Asia de siste årene, forklarer administrerende direktør Kurt Roar Vilhelmsen.

Les også: Samarbeider med Kværner

Papirmølle
Kjernevirksomheten er administrativ programvare offshore.

Denne jobben handler om databasert kvalitetssikring av HMS-rutinene på servicefartøy, enklere forklart et avvikshåndteringssystem.

Fartøyene er som flytende industribedrifter, med mye utstyr og avansert teknologi om bord.

Her stilles det krav til at rederiet har oversikt over alle rutiner, og at mannskapet rapporterer hva de faktisk foretar seg – som ved håndtering av fjernstyrte undervannsfartøy (ROV).

Kravene er satt i den såkalte ISM-koden etter en rekke ulykker på 80-tallet.

Ulykker og drivstoff
– For et rederi handler det om titusener av rapporter hvert år, om arbeidstillatelser, arbeidsulykker, drivstofforbruk og et utall parametere, sier Unisea-sjefen.

Selskapet sprang ut fra engineeringbedriften Karmøy Skipsconsult i 1997.

25 ansatte er i sving, og mye av aktiviteten er utvikling av programvare. De jobber tett med ingeniører som er spesialister på HMS, såkalte HSEQ-ingeniører.

Ut i verden
Nå er Kina i ferd med å spise seg inn på det globale markedet for subseatjenester, og de benytter seg mye av norsk kompetanse og utstyr.

COOEC Subsea har kjøpt et spesialfartøy fra DOF Management. I tillegg er norsk mannskap hyret inn som rådgivere.

Les også: Derfor er Norge verdensledende

Smått kan bli stort
Uniseas oppdrag utgjør småpenger i det store bildet.

Kjøp og tilpasning av fartøy utgjør en investering på 1,1 milliarder kroner. Karmøy-bedriften har signert for rundt 2 millioner kroner.

– Men dette kan være inngangsporten til noe mer, tror Vilhemsen.

Han regner med at 20 prosent av omsetningen vil komme fra asiatiske oppdrag de neste par årene.

Selskapet forventer en omsetning på 40 millioner kroner i år.

Piratkopi
Kina er kjent for å hente gode ideer hos andre og tjene solid med penger.
Noen kaller det kopiering.

– Nå henter den kinesiske giganten norsk kompetanse på flere områder og overfører den til hjemlandet. Kan du risikere at de «overfører» dine programvareløsninger, også?

– Om noen kopierer programvaren, har de ikke bransjeerfaringen og kompetansen som skal til for å sette sammen den rette løsningen som hvert skip og rederi trenger, mener direktøren.

I godt over en uke har filmselskapet Sony Pictures slitt med ettervirkningene av et storstilt hacker-angrep som kan ha kommet fra Nord-Korea – eller kanskje ikke.

Mengden av data som ble stjålet er enorm. Uutgitte filmer, noen av dem med premiere først i mars neste år, ble spredt på fildelingsnettsteder. Personlig informasjon om skuespillere, noen av dem svært kjente, skal ha blitt gjort tilgjengelig.

Nå viser det seg også at dokumentene inneholder personnumre (altså de amerikanske Social Security-numre) til 47,000 tidligere ansatte og samarbeidspartnere til Sony. Blant disse er Sylvester Stallone, regissøren Judd Apatow og skuespillerinnen/komikeren Rebel Wilson. Dokumentene inneholder også informasjon om lønninger, adresser, diverse kontrakter og mye annet. Noen av de berørte skal ikke ha jobbet for Sony siden år 2000.

Poenget er ikke bare det at angrepet er såpass omfattende, men at mye tyder på at sikkerheten hos Sony er elendig.

Ifølge Buzzfeed er interndokumentene, fylt med privat informasjon, kalt for ekstremt lettforståelige ting som «YouTube login passwords.xlsx» eller «password lists.xls». Dokumentene skal være fulle av passord til sosiale medie-kontoer til diverse filmer, abonnementkontoer til nyhetstjenester som Bloomberg og dyre analysetjenester som ComScore.

Ifølge nettstedet Fusion.net er mange tidligere Sony-ansatte, som ikke ønsker å oppgi navn, langt fra overrasket. Kildene sier til nettstedet at «Sonys sikkerhetsteam er en vits», og at de hadde gjentatte ganger rapportert sikkerhetsbrister som ble ignorert. Det vises til eksempler der et av Sonys nettsteder hadde en konkurranse der de samlet inn personlig data om deltakere og la disse ut på et nettsted uten å kryptere dem, eller ansatte som ikke logget seg ut fra Sonys interne servere da de satt på en kafé.

Sony skal ha brukt tid på å vurdere sikkerhetstrusler, men fulgte ikke opp anbefalingene i etterkant, og det var aldri noe generell forståelse for hvor viktig sikkerhet var i selskapet, sier kildene.

Dette er langt fra første gangen Sony er i hardt vær på denne måten, det massive angrepet på spilltjenesten PSN i 2011 avslørte også en del svake sikkerhetsrutiner og dårlig kommunikasjon.

Retriever som tilbyr søk i nyhetsarkiv, medieovervåking og analyse skal modernisere dataparken.

Prosjektet er betydelig.

550 millioner indekserte artikler fordelt på over 100 virtuelle servere og 76 fysiske servere får nytt hjem.

Valget av partner falt på Embriq, som overtar ansvaret for drift og forvaltning av Retrievers IT-løsninger på nordisk nivå, de neste fire årene.

– Første prosess blir å flytte “as is”. Målet er at kundene ikke skal merke noe. Vi har ekstremt mange artikler i systemene våre og kunder som er avhengig av nyheter. Alt skal være ferdig flyttet til påske, sier teknologidirektør Ole-Martin Halden til digi.no.

Partene vil ikke ut med avtalens verdi.

– Embriq var både fornuftige på pris og flinke på å gi oss oppmerksomhet. Vi fikk en veldig god tone, noe som er viktig. Det er ikke bestandig gode dager med driftsleverandører, sier Halden.

Medieovervåkningselskapets IT-plattform kjører i dag på Linux Debian V-servere, noe de betegner som gammel teknologi. Planen er å rydde opp i dette og gå over til Oracle VM.

Embriq er ikke blant de mest kjente driftspartnerne, men har bakgrunn som IT-driftsselskap for kraftkonsernet Hafslund.

– Hafslund eier 88 prosent av aksjene våre, og Hafslund er også kunde, men utgjør ikke mer enn 25-30 prosent. Mesteparten av tjenestene vi leverer er i et åpent marked, forteller administrerende direktør Thomas Pettersen i Embriq.

Retriever går rett inn og blir én av deres fem største kunder, bekrefter han.

– Jeg kan ikke si verdien på avtalen, men vi omsetter totalt for cirka 230 millioner kroner og dette blir en betydelig kunde for oss. En av de fem største.

Embriq med rundt 130 ansatte i Norge har etablert egen datasentral i Østfold med raske fiberforbindelser direkte til det sentrale svenske internettknutepunktet.

Selskapet har investert kraftig de siste årene, noe blodrøde tall i regnskapet vitner om. I årene 2011, 2012 og 2013 har de et samlet underskudd på 89 millioner kroner.

– Vi har vært ganske anonyme, men det har vært en bevisst holdning. Vi har foretatt en formidabel satsing gjennom de årene, og bygget konsepter men også spesielle produkter for kraftsektoren. 42 nettselskaper er på kundelisten, i tillegg leverer vi tjenester for et titalls i Sverige. Utviklingen går i riktig rening og i år leverer vi svarte tall, sier Embriq-sjefen.

Pettersen forteller at de nå kapitaliserer på grunninvesteringen og gleder seg veldig over lønnsom drift i 2014.

Embriq omtaler seg selv som en mellomstor aktør i det nordiske markedet for IT-driftstjenester. Et marked med tøff konkurranse.

– Basefarm, Telecomputing, 99x, Intility og Evry er blant konkurrentene vi møter. Det er mange om beinet, medgir han.

Han legger også til:

– Vår oppfatning er at det er viktig å differensiere seg. Domenekunnskap og prosessforståelse rundt kritiske systemer er viktig. Mange har en generalistisk holdning til IT-drift og sånn er ikke verden lenger. IT blir en viktig del av bedriftens konkurransekraft. Da må du bevise at du har forståelse for kundens prosesser. Vi er veldig spisset mot transaksjonstunge og virksomhetskritiske løsninger, flere av kundene våre er også samfunnskritiske, sier Thomas Pettersen.