Første september var det frist for alle statlige etater for å rapportere inn alt som sluker unødvendig tid og ressurser i arbeidsdagen til byråkratene.

Populærbegrepet er «tidstyvene».

Målet er å luke ut og rette opp IT-systemer og arbeidsrutiner som ikke fungerer som de skal.

For pressen
Nå har Difi samlet rapportene i en åpen og søkbar database.
Datasettet kan også lastes ned.

Det hele finner du her.

– Det har vært stor etterspørsel fra pressen etter disse dataene. Derfor legges “tyvene” nå ut slik at det skal være enkelt å finne ut hva som er spilt inn, sier prosjektleder Mette Mannsåker hos Difi.

Digitale råvarer
De siste årene har stadig flere offentlig innsamlede data blitt tilgjengelig for allmennheten.

Målet er at datasettene skal være råstoff til nye inntektsbringende ideer og dermed bidra til nyskaping og økonomisk vekst.

Les også: Alle data ut til alle

Søke oppdrag
En umiddelbar tanke for en IT-leverandør kan være å lete etter mulige oppdrag i tidstyvbasen.

– Vi har også tenkt i de baner med tidstyvdatabasen, sier Mannsåker til digi.no.

Denne banken er helt fersk, og fremdeles strømmer det inn med rapporter fra etternølere.

– Nå skal vi gå i gang med å sortere og anbefale tiltak, sier prosjektlederen.

Plukke frukt
Du får klikke deg inn og saumfare databasen for lavthengende frukt i forhold til løsninger din bedrift sitter med.

Hvis du søker på «IT-løsning», er det ikke få sider med søkeresultater som dukker opp:

• Feilregistreringer
• Mangelfulle systemer for lønn
• Ditto for reiseregninger
• Tungvinte og halvmanuelle rutiner
• Unødvendige krav til papirdokumentasjon ved siden av IT-systemet

Preste-trøbbel
Visste du for eksempel at prestene sliter med reiseregningene sine og etterlyser en felles løsning?

Her er problembeskrivelsen:
«Prestene har ulike IT-løsninger på sine kontorsteder. Dette gjør at det ikke er noen enhetlig plattform. Dette medfører at det stadig oppstår problemer og frustrasjon for mange prester når de skal skrive elektronisk reiseregning, hente ut lønnsslipp mm. Bispedømmekontoret har ikke mulighet til å løse alle problemene som oppstår, selv om vi ofte kan bistå. Løsningen er ofte å foreta manuell registrering via bispedømmekontoret, som igjen er en tidstyv for administrasjonen.»

Må ta ansvar
Til nå er det kommet inn rapporter om 1200 tidstyver.

Hvordan skal regjeringen bruke denne informasjonen?

Arbeidet ledes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Her formidler seniorrådgiver Helge Kvandal følgende svar fra statssekretær Paul Chaffey (H):

– De ansvarlige departementene og etatene starter nå et arbeid med å vurdere hvilke tidstyver, meldt inn av andre enn dem selv, som skal gis prioritet i oppfølgingen. KMD skal koordinere arbeidet og bidra til at departementet som forårsaker tidstyven og følger opp, forklarer Chaffey.

Mer system
Noen tidstyver berører flere departementer. Disse vil KMD følge spesielt opp overfor de som har ansvaret.

– Databasen hjelper oss i systematiseringsarbeidet. Ved å offentliggjøre innspillene, bidrar vi til åpenhet og gode innspill i arbeidet, heter det fra politisk ledelse.

San Quentin Prison er blant de mest beryktede i USA. Mytene har vokst i takt med utallige bøker og film om Californias eldste fengsel. Bildet som er skapt er utdatert. Fangene er ikke lenger de antatt farligste. De fleste er plassert i avdelinger med såkalt medium sikkerhet.

Innsatte har en rekke programmer med mål om å forberede dem på et liv utenfor murene. Det lages blant annet en avis av fangene kalt San Quentin News. Det er også mulig å ta utdannelse på college-nivå eller delta i idrettslag.

Web-utvikling
Nå har de også fått en unik mulighet til å lære seg koding og web-design.

Bak står organisasjonen The Last Mile. Den ble startet av en investor i Silicon Valley og hans kone med mål om å redusere tilbakefall-prosenten i delstatens fengsler. Statistikken viser at hele 61 prosent havner bak murene igjen etter soning, noe som er det høyeste tallet i USA.

Code 7370, som kurset heter, omfatter per i dag 18 innsatte med undervisning fire ganger i uken og åtte timer om dagen. Kurset går over et halvt år med fokus på JavaScript, CSS og HTML.

Nettstedet Ars Technica har besøkt San Quentin og snakket med flere av de involverte, inkludert drapsdømte fanger som nå lærer seg webutvikling.

Uten internett
Kurset er nokså vrient å gjennomføre rent praktisk. Ingen av de innsatte skal ha tilgang til internett, uansett omstendigheter. Derfor jobbes det på frakoblede datamaskiner, der alle filene blir lagret lokalt. Maskinene kjører Ubuntu og har tidligere tilhørt statskontorer. Selve undervisningen foregår over videokonferanse med instruktører fra en San Francisco-basert kodegruppe kalt Hack Reactor.

Målet er selvsagt å gi kursdeltakerne noe meningsfylt å gjøre under soningen, men arbeidet de utfører kan potensielt også ha en kommersiell verdi. Ifølge Shawn Drost, som leder undervisningen, ser arrangørene for seg at de 18 kan levere til kunder, uten at han hadde noen konkrete eksempler å vise til.

Tenker seg kunder
Amerikanske fengsler har hatt flere programmer som lar innsatte lage produkter, som deretter kjøpes av myndigheter, og det finnes i tillegg en måte for eksterne selskaper å bruke fanger som arbeidskraft, kalt JVP. Hvis et selskap skulle ønske å bruke innsatte til å kode, må de benytte seg av JVP-programmet, men problemet er selvsagt logistikken med å få koden ut av de frakoblede maskinene på en sikker måte.

Per i dag får i alle fall de innsatte muligheten til å lære så grunnleggende ting som å skru på en pc og identifisere de forskjellige delene. Mange av kursdeltakerne har tross alt sittet i fengsel i mange titalls år.

En av fangene Ars Technica fikk prate med, Joseph Demerson, er dømt for overlagt drap og har sittet i fengsel i 30 år. Nå lærer han seg å kode.

Microsoft avduket denne uken Office 365 Video, en nettskybasert videotjeneste primært ment for internkommunikasjon i store bedrifter.

Tjenesten er basert på Azure Media Services, som skal ta seg av alt av koding og avspilling. Videoene lastes opp via et enkelt grensesnitt.

Foreløpig er tjenesten kun tilgjengelig for Office 365 First Release-kunder. Offisiell, global utrulling ventes å skje tidlig i 2015.

Hovedpoenget med å ta i bruk tjenesten, i stedet for å bruke for eksempel YouTube, er muligheten for finkornet tilgangskontroll, som er basert på Azure Active Directory. Dessuten kan videoene organiseres i ulike kanaler, som kan være tilgjengelige for visning eller redigering av utvalgte brukere eller grupper.

Den sosiale funksjonaliteten sørger integrasjonen med Yammer og Delve for. Sistnevnte var tidligere kjent under kodenavnet Oslo og er omtalt av digi.no her.

Videoene fra Office 365 Video skal kunne spilles av også på mobile enheter, men dette støttes foreløpig ikke. Microsoft har foreløpig sagt lite om hvorvidt videoene kan deles eksternt, enten i ekstranett eller på vanlige nettsteder, men det er noe som vurderes.

Dette er nok årsaken til at videotjenesten presenteres i YouTube-baserte videoer.

Flash
Litt overraskende er det kanskje at avspillingen av videoene krever Flash Player. Mange andre videotjenester støtter i dag HTML5-video. Microsoft forklarer at bruken av Flash er nødvendig for strømming dynamisk tilpasset tilgjengelig båndbredde og skjermstørrelse, samt for sikker videoleveranse.

All video skal være kryptert, både under transitt og lagring.

Office 365 Video vil være inkludert i Office 365 Enterprise-abonnementene , samt i tilsvarende abonnementer for akademiske institusjoner. Tjenesten skal ikke koste noe ekstra, bortsett fra at videoene lagret i Office 365 vil regnes med i den samlede lagringsmengden til SharePoint Online.

Det er ennå ikke blitt desember, men det britiske analyseselskapet CCS mente allerede denne uken at tiden er inne for å presentere det selskapet tror vil bli viktige begivenheter og trender i IT-markedet i 2015. Den mest oppsiktsvekkende spådommen er nok den om at Netflix vil bli kjøpt av en stor webaktør neste år.

– Alle webaktører ønsker seg en sterkere tilstedeværelse innen betalt video, noe Netflix har oppnådd med bemerkelsesverdig suksess, skriver CCS i en rapport som siteres av Financial Times.

CCS mener at Yahoo, Alibaba og Google er blant de potensielle beilerne. Analyseselskapet mener at Google vil etablere en konkurrent til Netflix i 2015, dersom selskapet ikke kjøper videotjenesten. Google har mye erfaring med strømming av video fra før, med både YouTube og Google Play Movies. Men bortsett fra den nye musikktjenesten i YouTube, har Google ingen abonnementsbaserte videotjenester.

Blant de øvrige spådommene for 2015 er at boblen innen 3D-skrivere i forbrukermarkedet vil sprekke og at det vil skje oppkjøp på internett som er flere ganger høyere enn Facebooks oppkjøp av WhatsApp – som til slutt endte på 21,8 milliarder dollar. Blant annet mener CCS at noen vestlige internett-aktører vil kjøpe opp noen østlige aktører i løpet av det kommende året, men også det motsatte. Dessuten mener CCS at Vodafone vil kjøpe Sky og at Google vil kjøpe GoPro i 2015.

Analyseselskapet mener også at kroppsnær teknologi vil forbli et svært fragmentert marked, selv med Apples inntreden, i alle fall fram til 2017. Produsentene av slike enheter må dessuten greie å presentere en klar hensikt med slike enheter.

CCS spår økt betydning for smartmobiler i mellomklassen i året som kommer. I dag skjer det meste i øvre og nedre prisklasse. Dessuten mener selskapets analytikere at passord slik vi kjenner dem vil være foreldet innen utgangen av 2018.

Forskere hos Google har utviklet et system som ved hjelp av maskinlæring kan lage korte beskrivelser av hva som vises på et bilde, slik som beskrivelsen som er gjengitt under toppbildet i saken og under bildene lenger ned i saken. Systemet kalles for Neural Image Caption (NIC) Generator. Det omtales i denne forskningsrapporten.

Datamaskiner har lenge kunnet gjenkjenne enkeltobjekter i bilder, for eksempel et ansikt eller en katt. Men det er langt vanskeligere for datamaskinene å lage en kortfattet oppsummering av det som kan være en ganske komplisert scene. Da kreves det en dypere representasjon av det som foregår, å forstå hvordan de ulike objektene er relatert til hverandre, samt å oversette det hele til et naturlig språk.

De fleste mennesker kan gjøre dette helt uten videre. Men for synshemmede er bilder ofte til liten nytte, selv om de kan være helt vesentlige for seende. Det er langt fra alltid at bilder ledsages av en forklarende bildetekst.

Men det er ikke bare synshemmede som vil kunne ta i bruk slik teknologi når den etter hvert blir videreutviklet og moden. Det er allerede nå mulig å se for seg flere andre bruksområder.

Det mest selvfølgelige bruksområdet Google er å bruk NIC-generatoren i forbindelse med bildesøket. Dersom noen søker etter et bilde av «en flokk med elefanter som går over en tørr gresslette», så vil søkemotoren kunne finne fram til slike bilder basert på beskriver som NIC-generatoren har lagt i Googles metadata for bilder med nettopp slike motiver. Men foreløpig er dette mer teori enn praksis.

Man kan også tenke seg at teknologien på lenger sikt kan brukes til mer avansert bildeanalyse, for eksempel hos en etterretningsorganisasjon som teller stridsvogner i satellittbilder. Det kan også brukes til å få en tekstbasert beskrivelse av samtlige bilder i fotosamlingen til virksomheter og privatpersoner, slik man kan søke på den samme måten som i de webbaserte søketjenesten.

Eksperimentene til forskerne viste at NIC-generatoren stort sett var i stand til å generere fornuftige setninger. Men som bildet under viser, er det fortsatt en del å gå på når det gjelder tolkningen av innholdet.

Google har jobbet noen år med bildegjenkjenning og ulike områder innen kunstig intelligens. Blant annet bruker selskapet slike teknikker til å gjenkjenne husnummer i Street View-bildene, noe som man i blant kan se resultatene av i selskapets Recaptcha-tjeneste.

I bildesøket til Google har det en god stund vært mulig å laste opp bilder eller peke til bilder på andre nettsteder, for så å få søketjenesten til å finne bilder som ligner. Det samme er mulig i mobilappen Google Goggles. Ansiktsgjenkjennelse i verktøy som Picasa er selvfølgelig gammelt nytt.

Google er på ingen måte de eneste selskapet som bruker og videreutvikler bildegjenkjenning og annen kunstig intelligens. Både Facebook og kinesiske Baidu investerer tungt i dette området. Det langt mindre kjente selskapet Viblio tilbyr på sin side automatisk tagging av videoopptak.

Hvor sikre er egentlig norske IT-systemer, og hva er de vanligste sikkerhetsfeilene?

Nasjonal sikkerhetsmyndighet ser med bekymring på at vi ofte på kort tid og ved hjelp av enkle teknikker, er i stand til å bryte oss inn datasystemer – selv i samfunnskritiske organisasjoner.

Alt er ikke dårlig. Informasjonssikkerheten i mange norske virksomheter er bra – og godt er det. Men trusselaktørene som norske virksomheter møter på internett viser seg etter NSMs erfaringer både å ha nødvendig kompetanse, ressurser og ikke minst vilje til å bryte seg inn i norske nettverk. Derfor er det stort behov for å lukke så mange sårbarheter som overhode mulig snarest mulig.

Tester innbrudd
I NSM jobber vi blant annet med å teste hvor lett det er å bryte seg inn i datasystemer.

Verktøyene er de samme som en hvilken som helst hacker vil ta i bruk for å prøve å bryte seg inn. Testene er nøye avtaleregulert og utføres for å hjelpe norske virksomheter med å styrke sikkerheten sin.

Her er et utvalg typiske feil vi finner når vi tester sikkerheten.

Manglende oppdateringer
Våre erfaringer viser at de fleste norske virksomheter blir stadig bedre til å oppdatere sine operativsystemer og vanlig kontorstøtteprogrammer (eksempelvis Microsoft Office-pakken).

For annen programvare er bildet dessverre annerledes.

Manglende sikkerhetsoppdateringer gjør IT-systemer unødvendig sårbare for dataangrep.

Microsofts oppdateringstjeneste, Microsoft Update, har gjort det relativt enkelt å oppdatere deres programvare. Vedlikehold av tredjepartsapplikasjoner, altså applikasjoner som er laget av andre enn virksomheten selv eller leverandøren av operativsystemet (som i de fleste tilfeller er Microsoft) krever som regel mer arbeid.

Det handler om blant annet den faktiske jobben med å utføre oppdateringen, mens den største forskjellen ligger i behovet for å teste oppdateringene, slik at produktene de oppdaterer fungerer som de skal.

Manglende oppdateringer er fremdeles et stort problem for norske virksomheter, som gjør at døra står på unødvendig mye på gløtt mange steder for folk som måtte prøve å bryte seg inn.

Svake passord
En enkel vei inn i mange datasystemer er passord som er lette å gjette seg frem til.

Dessverre er jobben ofte altfor enkel. Brukere velger svake passord, mange er mulig å gjette seg frem til.

Det er ikke uvanlig å bruke passord som «Sommerferie2014» eller kombinasjoner av virksomhetens navn og kjente årstall. Passord kan gjettes automatisert med en hastighet på flere milliarder kombinasjoner i sekundet.

I tillegg finner vi ofte standardpassord i bruk på printere og nettverksutstyr. Mange ellers godt sikrede nettverk kan følgelig enkelt kompromitteres gjennom enkle internettsøk etter produsentens standard brukernavn og passord. Problemet gjøres enda verre som følge av mangelfull nettverksfiltrering.

Mangelfull nettverksfiltrering
Svært mange angrep kunne vært stoppet, eller i alle fall gjort betraktelig vanskeligere, gjennom bedre nettverksfiltrering. Alt for mange virksomheter organiserer nettverkene sine som «flate nett». Dette betyr at de plasserer alt utstyr i samme nettverkssone.

For å forbedre sikkerheten, burde virksomhetene skilt brukerne fra servere og administrasjonssegmenter. Mange av de virksomhetene som faktisk skiller nettene sine, plasserer printerne sine i serversegmentet. Det er heller ikke uvanlig at printere ikke er underlagt filtrering. En eventuell angriper med fysisk tilgang til bygget kan følgelig omgå store deler av de implementerte sikkerhetsmekanismene i bygget gjennom å koble nettverkspunktet printeren er koblet til inn i en egen maskin.

Jo bedre virksomheter klarer å identifisere hvilke behov brukere og utstyr har for å kommunisere seg imellom, desto bedre er det mulig å sikre nettverkene sine gjennom nettverksfiltrering. Hvis brukeres datamaskiner ikke har behov for å kommunisere direkte med andre brukeres maskiner, er det heller ingen grunn til å åpne for det.

Om mulig bør adskillelse av ulike grupper gjøres ved hjelp av dedikerte brannmurer. Det bør som et absolutt minimum skilles i separate virtuelle lan (VLAN). Disse kan gjerne kombineres, for eksempel gjennom å skjerme brukere fra hverandre i ulike VLAN, mens servere og nettverksutstyr beskyttes mot brukere eller hverandre gjennom bruk av brannmurer.

Utgått på dato
Alle virksomheter bør regelmessig gjennomgå regelsettene på brannmurene sine. Brannmurregler kan enkelt forklares som å gi beskjed til informasjonssystemenes portvakter om hvem som skal slippes inn gjennom hvilke dører, og dermed også hvem som ikke skal slippes inn.

Stadig ser vi ellers gode brannmurregelsett som blir omgått gjennom mer eller mindre bevisst innføring av enkle feil. Mye tyder på at dette ofte skyldes midlertidig testing, gjerne i forbindelse med lansering av nye tjenester. Dette gjelder ikke minst virksomheter som har outsourcet drift.

Noen eksempler:

• NSM har sett brannmurregler som var tydelig merket med “SKAL DENNE VÆRE HER?”, som slapp all trafikk gjennom virksomhetens brannmurer.
• Man har også sett konkrete eksempler på regler merket “Midlertidig, fjernes innen 2006″ som slapp igjennom all trafikk mellom deler av nettverket de siste par årene.
• Det er heller ikke uvanlig å finne umerkede brannmurregler som gir store tilganger, som viser seg å være presset igjennom av prosjektledere i forbindelse med prosjektleveranser.
• For virksomheter som har outsourcet drift, finner man ofte at virksomhetenes brannmurer er satt opp til å slippe igjennom all trafikk fra den eksterne driftsleverandøren.

Overdreven bruk av administratortilgang
NSM ser at de fleste systemer har mange brukere med unødvendig høye rettigheter – ofte full administratortilgang.

Ansatte med behov for ekstra rettigheter, eksempelvis IT-drift, bør bare gis de rettighetene de faktisk trenger, ikke generelt fulle rettigheter. Eksempelvis bør en medarbeider på brukerstøtte som bare har behov for å kunne bytte brukeres passord bare gis denne rettigheten.

De som har høyere rettigheter, bør i tillegg ha konto med vanlige rettigheter som bør brukes når det ikke er nødvendig med høyere tilgang. Grunnen til dette er at de fleste virus eller annen skadevare som brukeren kan kjøre, for eksempel som følge av surfing på nettsider eller lesing av epost, får samme rettighet som brukeren selv.

Skadevare som har høyere rettigheter kan potensielt gjøre mer skade i systemet.

Mangelfull oversikt over brukere og utstyr
NSMs erfaringer viser at mange virksomheter har mangelfull oversikt over eget nett og egne ressurser. Mye gammelt og utdatert utstyr kjører i norske virksomheter uten at noen har oversikt over dem. Mye av dette utstyret viser seg å ikke være underlagt sikkerhetsoppdateringer eller annet vedlikehold.

Dette gjør at virksomhetene er unødvendig sårbare for eventuelle angrep.

For å gjøre vondt verre viser det seg i mange tilfeller at dette sårbare utstyret plassert på sentrale steder i nettverkene utenom eventuell nettverksfiltrering. Utstyret kan følgelig relativt enkelt fungere som et springbrett til å kompromittere sentralt utstyr som ellers hadde vært betraktelig bedre sikret mot eventuelle angripere.

Systemadministratorer er ofte ikke gode nok til å holde orden, og lar ofte gamle brukerkontoer være tilgjengelige. En brukerkonto, og aller helst en konto med administratorrettigheter, er en åpen dør inn til virksomhetens datasystemer.

Virksomhetene bør alltid fjerne all tilgang fra ansatte og andre som forlater virksomheten. For å sikre logger, bør ikke brukerkonti slettes, men sperres og fratas alle rettigheter. I tillegg bør virksomheter bli flinkere til å fjerne rettigheter de ansatte ikke lenger trenger, for eksempel ved intern endring av stilling eller arbeidsoppgaver.

Et komplisert felt
NSM er selvfølgelig klar over at det å utbedre feil krever tid og ressurser, og kanskje aller mest kompetanse. Dette kan virke som en stor utfordring, spesielt for små virksomheter.

For store organisasjoner er ofte oppetid høyere prioritert enn sikkerhet, og arbeidet blir vanskeliggjort av at nettverkene gjerne blir komplekse.

Allikevel er det nødvendig å prioritere sikring av datasystemer.

Brikkeprodusenten Qualcomm er allerede ganske dominerende på mobilmarkedet, og leverer prosessorer til de aller fleste produsentene.

Nå vil det erfarne firmaet inn på et nytt marked, nemlig servere, og dermed utfordre giganter som Intel og AMD.

Det er uavklart når Qualcomm skal begynne å selge brikkene eller hva de vil koste, skriver Wall Street Journal (via Engadget), men toppsjefen Steve Mollenkompf forteller at de har kontakt med kunder, men at det tar tid å bygge opp en virksomhet av denne typen.

Prosessorteknologien som Qualcomm vil bruke baserer seg på ARM-teknologier, som altså er bredt brukt i mobile brikker og noen enkelte serverløsninger. Det er likevel Intels arkitektur som fortsatt dominerer markedet.

Mange serverprodusenter har imidlertid etterlyst alternativer til x86-arkitekturen, og ARM-brikkene har én stor fordel, nemlig lavere energiforbruk, selv om de kanskje ikke er så kraftige som Intels mektigste løsninger.

Det å bruke store mengder, gjerne hundrevis av svakere, men effektive brikker, er for mange mer attraktivt enn å installere noen få, kraftige, men krevende Intel-prosessorer. Spesielt drift av massive nettsider som Facebook kan være relevant for Qualcomm, da slike selskaper kan tilpasse sine datasentre til å håndtere spesifikke oppgaver enklere med ARM-brikkene. Qualcomm har også brukt nettopp Facebook som et eksempel på en kunde de gjerne vil jobbe med.

Steve Mollemkompf sier at selskapets satsning på servermarkdet kan generere opptil 15 milliarder dollar i inntekter innen år 2020.

Oslo/Stavanger (NTB-Mette Estep): Norge ligger under snittet i bruk av data på skolen. Det viser den første internasjonale studien av digitale kunnskaper hos ungdomsskoleelever.

ICILS 2013 er den første internasjonale studien av digitale ferdigheter blant ungdomsskoleelever og bruk av digitalt verktøy på skolen, hjemme og andre steder. Til tross for relativ lav bruk av datateknikk på skolen, ligger norske niendeklassinger godt over gjennomsnittet i kunnskap om informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Både kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, reagerer på at norske lærere ifølge undersøkelsen bruker mindre datateknikk i undervisningen enn det internasjonale gjennomsnittet:

– Det er viktig at skolene blir enda bedre til å gi lærerne muligheten til å utvikle sin digitale kompetanse. Over halvparten av lærerne opplever at skolen ikke i tilstrekkelig grad har lagt til rette for dette, selv om lærerne ønsker det, sier Handal.

I undersøkelsen er norske lærere mer positive til bruk av IKT i undervisningen enn lærerne i de andre landene i undersøkelsen.

Flinke jenter
Norske elever ligger generelt over snittet sammenlignet med de 17 andre landene. Tsjekkiske elever skiller seg ut i toppen, norske er i sjiktet like under. Jentene presterer bedre enn guttene på testen i alle land som er med, også i Norge.

Undersøkelsen rangerer elevene på fire nivåer og viser at Norge har flere elever på de to øverste ferdighetsnivåene enn gjennomsnittet: 30 prosent av de norske elevene skårer her, mot 23 prosent av elevene i de 18 landene sett under ett. Bare Tsjekkia skårer bedre.

Hjemmelært
I spørreundersøkelsen svarer bare 8 prosent av norske elever at de bruker digitalt verktøy daglig på skolen, mens 75 prosent bruker datamaskin hjemme daglig.

Samtidig sier flere norske elever enn det internasjonale gjennomsnittet at de har lært digitale ferdigheter på skolen om hvordan de skal forholde seg til kilder og informasjon på nett.

Studien omfatter 60.000 elever i 8. og 9. klasse på mer enn 3.300 skoler. Den består av en test på kunnskapsnivå, supplert av spørreundersøkelse og data fra nesten 35.000 lærere. Blant deltakerlandene er Norge, Tyskland, Danmark, Sveits og Nederland fra Vest-Europa. Bare Tyskland og Norge rangeres, ettersom det er mangelfulle data fra de andre landene. De øvrige landene er Litauen, Tyrkia, Kroatia, Russland, Tsjekkia, Polen, Slovakia, Slovenia, Australia, Chile, Korea og Thailand. (©NTB)

Oppdatert klokken 13.16: Saken er utvidet.

Beats er som kjent en integrert del av Apple, men det er fremdeles ikke helt avklart hvordan Apple kommer til å bruke musikk-tjenesten i sine produkter. Per i dag får amerikanske brukere fremhevet appen i App Store som en av essensielle iOS-programmene ved siden av iWork og lignende.

Ifølge Financial Times (via The Verge) vil brukere snart få Beats-applikasjonen installert uansett om de vil eller ikke. En oppdatering som skal skje tidlig neste år vil gjøre Beats til en integrert del av iOS, som en app som ikke kan avinstalleres.

En gang i tiden gjorde Apple det samme med applikasjoner som iBooks eller Podcasts, som opprinnelig måtte lastes ned separat, men senere ble integrert med resten av iOS. Å gjøre Beats en del av den samme pakken fremstår som ganske logisk, hvis Apple ønsker å få flere brukere til tjenesten.

Financial Times skriver også at Beats kan få en overhaling og rebranding i samme slengen, noe andre kilder også tidligere har hevdet.

Det vil likevel fortsatt kreves et separat betalabonnement for Beats, skriver avisen.

Beats Music har siden lansering ikke akkurat vært en trussel mot de etablerte strømmetjenestene som Spotify, og det anslås at tjenesten har rundt 110,000 abonnenter. Det vil derfor være ganske essensielt for Apple å bake Beats tettere inn i universet sitt hvis de skal få valuta tilbake for investeringen sin. Det å forhåndsinstallere appen på alle iPhone-enheter vil være en start.

Google skal være interessert i komme inn på det kinesiske markedet igjen. I 2010 ble hele den kinesiske virksomheten til selskapet flyttet til Hong Kong. Antatt statlige IT-angrep og omfattende sensur skal ha vært hovedårsakene til dette.

Men nå kan det se ut til at selskapet har planer om å løsne litt på denne boikotten, i alle fall når det gjelder nettbutikken Google Play. Gjennom denne tilbyr Google blant annet Android-applikasjoner, musikk og film.

Det er nettavisen The Information som melder om dette. Avisen siterer ikke navngitte personer som skal ha kjennskap til planene.

Også Reuter skriver det samme, i stor grad basert på The Information-artikkelen som befinner seg bak en betalingsmur.

Ifølge kildene skal Google allerede i fjor ha vært i samtaler med kinesiske myndigheter om en kinesisk utgave av Google Play. Android-brukere i Kina må bruke tredjeparts app-butikker for å få tilgang til Android-apper. Mange av disse har tilsynelatende ingen kontroll over hva slags apper som distribueres, noe som har ført til et omfattende skadevareproblem for Android-enheter i Kina. Det oppdages i blant også skadevare i Google Play, men disse blir stort sett fjernet før de rekker å gjøre noen skade. De fleste rapporter om skadevare til Android dreier seg om trojanere funnet i tredjeparts markedsplasser i Kina og Russland.

Selv om Google og de kinesiske myndighetene blir enige om en lansering av Google Play i landet, er det ingen automatikk i at de kinesiske Android-brukerne får tilgang til tjenesten. Det forutsetter en avtale mellom leverandøren av de enkelte enhetene og Google. Det er ikke gitt at eksisterende enheter vil bli omfattet av en slik mulighet.

Utviklere
Et mer konkret bevis på at Google er i ferd med å slakke litt på den stramme linjen mot Kina, ble kunngjort av selskapet selv i går.

Nyheten er at kinesiske utviklere nå får tilgang til å distribuere og selge apper via Google Play til brukere i mer enn 130 andre land. Eventuelle inntekter vil bli overført til utviklerens kinesiske bankkonto.

Google tillater nå utviklere i 60 ulike land å distribuere apper via Google Play. Dette antallet har blitt betydelig utvidet det siste året, og Google planlegger å åpne for denne muligheten også i flere andre land.