Altibox melder i dag at kundenes datatrafikk i snitt har doblet seg fra august 2013 til 2014.

Styreleder i Altibox, Toril Nag, forteller til digi.no at dette er en rekordstor økning.

– Veksten har ligget på mellom 30 og 40 prosent i året de siste årene, sier Nag.

Ifølge Nag er det trafikken i stamnettet til Altibox som har blitt målt og fordelt på alle kundene. Totalt har trafikken i stamnettet vokst med over 120 prosent det siste året, noe som også tyder på brukbar vekst i antallet kunder.

Netflix
Ifølge Nag skyldes mer enn 50 prosent av veksten økt bruk av amerikanske strømmetjenester, med Netflix i spissen. Våren 2013 fikk Netflix utplassert servere i kjernenettet til Altibox, noe som bidrar til høyere kvalitet og stabilitet under avspillingene.

En annen viktig bidragsyter til trafikkveksten er ifølge Nag den økte mengden av nettilkoblede enheter i hver husstand, hvor kanskje flere brukes til strømming av video på samme tid.

– Gjennom dialogen med kundene våre vet vi at en gjennomsnittlig Altibox-husholdning i tillegg til å strømme flittig, har et titalls enheter som er pålogget nettet til enhver tid, forteller Nag.

Hun mener dessuten at alle enhetene bidrar til at kundene stadig oftere bruker nettet.

Stopper ikke
Nag tror ikke at veksten vil avta med det første.

– Vi ser et enormt potensial for vekst gjennom bedre kvalitet på videoinnholdet, forteller hun.

I alle fall Netflix og YouTube har allerede begynt å tilby innhold med 4K-oppløsning, altså med fire ganger så mange piksler som «Full HD». Foreløpig er det kanskje ikke så mange som har skjermer som kan vise dette med full oppløsning, men med fallende priser og mer innhold i slike formater, kan dette raskt endre seg.

Les også: Lover gigabit-linje til alle kunder

Nag mener at det også antallet internett-tilknyttede enheter i hjemmene vil fortsette å vokse. Selv er hun med i en pilotprosjekt for smarthus-løsninger hvor hun hjemme hos seg selv har mer enn 50 enheter som kommuniserer med nettet.

Nag sier at det ikke er slik at hver av disse enhetene generer så mye trafikk. Men de vil likevel bidra til ytterligere en økning i trafikken.

Ny infrastruktur
Altibox tilbyr fiberbasert bredbånd i blant annet Norge gjennom en rekke partere. Til sammen har selskapet omtrent 350 000 kunder. Ifølge Nag er det økende etterspørsel etter mer fart blant kundene.

– Selv om Altibox økte hastighetene hos kundene i sommer, har kundegruppen som har valgt høyere hastigheter enn 50/50 megabit per sekund økt med 30 prosent hittil i år, sier hun.

– Også mange eldre som bor i borettslag og som tidligere har brukt lavere hastigheter, er blant dem som nå ønsker å oppgradere.

Altibox har i løpet av det inneværende året testet en ny nettverksplattform hos utvalgte kunder. Ifølge selskapet er denne plattformen en forutsetning for å kunne tilby alle kundene det selskapet kaller for høyhastighetsbredbånd. Med dette mener selskapet hastigheter på 1 gigabit per sekund i hver retning. Dette skal kunne tilbys til samtlige kunder innen 2016.

Ifølge selskapet kan mer enn 25 prosent av kundene allerede få slike hastigheter. Høyeste er andelen i Rogaland, med over 70 prosent.

Microsoft kom i går med en sikkerhetoppdatering til alle nyere Windows-versjoner. Oppdateringen anses som kritisk for Window Server. Årsaken er at den allerede utnyttes i rettede angrep.

Sårbarheten har blitt funnet i Kerberos Key Distribution Center (KDC) og gjør det mulig for en angriper å heve privilegiene til ikke-privilegerte domene-brukerkontoer opp til samme nivå som kontoen til domeneadministratoren.

Dette gjør det ifølge Microsoft mulig for angripere å kompromittere alle datamaskiner i domenet, inkludert domenekontrollerne. Det er dog nødvendig for angriperen å ha tilgang til en gyldig kombinasjon av brukernavn og passord til en ordinær brukerkonto i domene som angripes. Men angrepet avhenger ikke av lokal tilgang.

Sårbarheten skyldes feil i Windows-implementeringen av Kerberos og dennes atferd knyttet til verifisering av signaturer. Disse feilene blir korrigert med sikkerhetsoppdateringen.

Sikkerhetsoppdateringen er tilgjengelig også for klient-utgaver av Windows, men sårbarheten eksisterer ikke her. I stedet sørger oppdateringen for å forsterke visse relaterte sikkerhetstiltak i systemet.

Det er bare en uke siden Microsofts vanlige patche-tirsdag. Oppdateringen som ble utgitt i går har et serienummer, MS14-068, som tyder på at den skulle ha blitt utgitt sammen med de øvrige sikkerhetsfiksene i forrige uke. Det er uklart hvorfor dette ikke skjedde.

Det er fremdeles svært mange enklere Nokia-mobiler ute i verden, gjerne i voksende markeder. Disse mobilene, basert på Symbian-operativsystemene, Series 40 og 60-operativsystemene, samt de nyere Asha og Nokia X-modellene, bruker Nokia Store som den innebygde butikken for applikasjoner.

Disse mobilene vil fremdeles selges i årene fremover, og de forblir relevante for mange markeder.

Norske Opera har nå altså inngått en betydelig avtale med Microsoft, som innebærer at Nokias app-butikk vil legges ned i løpet av første kvartal av 2015, og erstattes med en Opera-nettbutikk.

Brukerne av disse telefonene som går inn på app-butikken vil automatisk redirigeres til Opera Mobile Store, og i løpet av første halvdel 2015 vil hele prosessen være fullført.

Opera-butikken blir dermed et nytt hjem til de mange tusener applikasjoner som Nokia-kundene bruker, enten det er sosiale medier, spill eller andre programmer.

Det imponerende er at Opera-nettbutikken har totalt sett nesten 300.000 applikasjoner med millioner nedlastninger om dagen. Når den kombineres med Nokia-butikken, vil den bli verdens tredje største app-butikk talt i antall nedlastninger.

Per i dag støtter nettbutikken hele 7.500 forskjellige enheter på tvers av diverse plattformer og har over 40.000 utviklere rundt om i verden.

Dette er langt fra første gangen Opera jobber med Microsoft om de enklere Nokia-telefonene. Tidligere i sommer ble det kjent at Opera-nettleseren vil bli den forhåndsinstallerte nettleseren på Series 30/40, Asha og Nokia X-telefonene.

Opera-sjefen Lars Boilesen sa nylig at denne avtalen vil bringe dem 100 millioner nye brukere, mange av dem fra voksende markeder, så det vil uten tvil være lønnsomt om noen av disse også beveger seg innom den nye nettbutikken etter hvert.

Det finske selskapet Jolla har allerede vært i nyhetsbildet med sitt Sailfish-operativsystem og en mobil som er bygget på dette OSet.

Nå tar de konseptet videre, og kommer med et nettbrett.

Nettbrettet skal imidlertid utvikles annerledes enn det som er vanlig. Brukere skal nemlig kunne bidra til prosessen via et forum der de foreslåtte ideene kan stemmes på. Alt det som brukerne velger å prioritere, blir vurdert av utviklerne.

Jolla forteller at de har allerede god erfaring med å involvere sine fans, og de inkluderte flere foreslåtte ideer i sin første smarttelefon. Nå ønsker de å involvere brukerne på et tidligere stadium.

De grunnleggende spesifikasjonene er imidlertid relativt fastsatte. Jolla-brettet vil ha en 64-bits Intel prosessor med fire kjerner på 1.8 GHz, 2 GB med RAM, en 7.85 tommers IPS-skjerm med pikseltetthet på 330 ppi og en nokså slank utforming, om ikke den slankeste i klassen.

Sailfish OSet fokuserer på fleroppgavekjøring, der alle de kjørende appene vises oversiktlig side om side, og øvrige apper kan også kontrolleres fra denne oversikten.

Jolla sier at operativsystemet også er veldig effektivt i bruk, og man skal fremdeles kunne laste ned Android-applikasjoner, i tillegg til apper utviklet spesifikt for Sailfish. Det loves også at programvaren vil få jevnlige oppdateringer i tiden fremover.

De interesserte i Jolla-brettet kan bidra med penger til prosjektet, og fristes med en meget lav pris på 189 dollar for de første tusen bidragsyterne. Utsalgsprisen for nettbrettet vil være 249 dollar.

Interessen virker til å være massiv: I skrivende stund har nettbrettet passert målet på 380.000 dollar med god margin, faktisk har Jolla allerede fått inn over en halv million dollar, og det er fortsatt 21 dager igjen av kampanjen.

Så sent som i går viste Nokia frem sitt nye nettbrett, N1, som bygger på Android og bruker Nokias egne skall. Det er altså flere nye aktører (med base i Finland) som i disse dager ønsker å utfordre de etablerte produsentene.

Kommunene krever at staten gir langt tydeligere beskjed om hva slags IT-tiltak som er på trappene – og klar melding om hva det vil koste og hvordan det skal finansieres.

Det kommer frem i et notat fra kommunesektorens organisasjon KS til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD), og som digi.no har fått innsyn i.

For sent
Her kommer det frem at statlige etater iverksetter store digitaliseringsprosjekter som berører kommunene, som i sin tur blir trukket inn alt for sent.

Det står i kontrast til det formelle målet om at stat og kommune skal spille på lag for å gi innbyggere og næringsliv best mulig digitale tjenester.

Konkrete eksempler er:

• A-ordningen.
• Sikker digital post til innbyggere.
• Nødnett.
• Meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren.
• Ny løsning for det offentlige kartgrunnlaget.

Krever mye
I tillegg kommer de mindre satsningene, som også krever betydelige ressurser i kommunene.

Eksempler er:

• Statens Landbruksforvaltnings løsninger for søknad og rapportering fra landbruket.
• Kulturdepartementets løsning for søknad om tippemidler.
• Husbankens bostøtteordning.
• BUF-etats barnevernløsning.

Koster slit
Hos KS peker områdedirektør Trude Andresen spesielt på A-ordningen.

Dette er en felles innrapporteringsordning for arbeidsgivere, der fem rapporter til Nav, Skatt og SSB krympes til én felles rapport.

Den trer i kraft fra nyttår, men og her har det kostet kommunene mye slit å bli klare i tide.

– Det har tatt mye ressurser som ikke var planlagt for, siden sektoren ble sent trukket med, sier områdedirektør for digitalisering, Trude Andresen, til digi.no.

Les litt mer om A-ordningen

Må se helheten
De siste årene har kommunene meldt fra til departementet om sine behov:

*** Det er helt greit med en sterkere nasjonal styring av IT-tiltakene, men da må kommunene få være med og ha reell innflytelse underveis.

*** Staten må lære å se stat og kommune som en helhet når IT-tiltakene planlegges.

*** Konkret har KS foreslått at de største IT-løftene i offentlig sektor ikke skal høre hjemme i et fagdepartement. Da er det bedre å organisere dem som tverrfaglige program som inkluderer hele offentlig sektor.

Kommer for sent
Formelt har regjeringen sitt på det tørre:

Det såkalte Digitaliseringsrundskrivet pålegger statlige virksomheter å drøfte kommende IT-tiltak med KS hvis de «i vesentlig grad berører kommunesektoren».

Men det følges ikke opp i praksis:

– Dette er gode intensjoner, men erfaringene viser at KS allikevel kommer for sent inn i prosessen og at virksomhetene fortsatt forholder seg til egen sektor, kommer det frem av notatet.

Krever opprydding
Nå foreslår KS å få ryddet opp i dette i form av et fast årlig møte med KMD.

Møtet bør finne sted i januar og ha som mål å etablere en felles virkelighetsoppfatning, drøfte prioriteringer og mulige løsninger for strukturelle og økonomiske utfordringer for kommunal sektor samlet.

– Situasjonen er blitt bedre de siste årene, men det er fremdeles mye å ta tak i, sier områdedirektør Andresen.

Usikker på metoden
KS har bedt KMD om å vurdere forslaget, som ble fremmet på et møte mellom partene 10. november.

Et svar fra departementet er ennå ikke klart.

I en kommentar til digi.no er ikke statssekretær Paul Chaffey (H) sikker på at et møte på starten av året er svaret på problemet.

– Det kan være litt skjevt i forhold til budsjettprosessene, mener han.

Flere muligheter
Samtidig mener han det «er greit å minne om at KMD er med på å finansiere Komm IT» – et program i KS som nettopp skal sørge for bedre samspill mellom kommunene og mellom kommunene og staten på IT-området.

Chaffey trekker også frem at KS bør ha mulighet til å fremme budskapet i samarbeidsorganet Skate (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning).

Alle skal med
– Uansett er vi enige om å involvere alle parter så tidlig som mulig. Det er jo et krav i Digitaliseringsrundskrivet.

– Men ifølge KS blir ikke dette kravet fulgt opp i praksis.

– Da må vi se på konkrete tilfeller av dette og finne ut hvordan kommunene faktisk skal bli tatt med, svarer Chaffey.

Besøker man en nettbank i dag, ser man av nettadressen at dataene overføres ved hjelp av HTTPS (Hypertext Transfer Protocol Secure), en kryptert kommunikasjonsprotokoll. Benytter ikke nettbanken dette, bør man bytte nettbank.

Akkurat det samme kan man si om nettbutikker, sosiale medier, e-posttjenester og alle andre nettsteder hvor man kan komme til å oppgi fortrolig informasjon, inkludert brukernavn og passord. Dette kan fort komme på avveie dersom dataene sendes ukryptert via internett.

Alle store og seriøse aktører har dette på stell, men hva med båt- eller sangforeningens nettsted som kanskje drives av et medlem på hobbybasis?

Noe av årsaken til at små nettsteder i mindre grad benytter HTTPS og kryptering, kan være at HTTPS ikke er så enkelt å få til. I alle fall ikke første gangen. Men snart skal det hele kunne bli enklere.

Let’s Encrypt
I går kunngjorde nemlig Electronic Frontier Foundation (EFF), en organisasjon som kjemper for brukerne digitale rettigheter, et nytt initiativ som har som mål å gjøre all webtrafikk kryptert. De viktigste virkemidlene er å gjøre det hele både enkelt og gratis.

Bak initiativet, som kalles for Let’s Encrypt, står også aktører som Cisco, Akamai, Mozilla, IdenTrust og forskere ved University of Michigan.

I kunngjøringen skriver EFF at den største hindringen for utbredelsen av HTTPS har vært kompleksitet, byråkrati og kostnadene for sertifikatene.

– Vi er alle kjent med advarslene og feilmeldingene som produseres av feilkonfigurerte sertifikater. Disse advarslene er et hint om at HTTPS (og annen bruk av TLS/SSL) avhenger av et forferdelig komplisert og ofte strukturelt dysfunksjonelt autentiseringsbyråkrati, skriver EFF.

– Behovet for å innhente, installere og administrere sertifikater fra det byråkratiet er den viktigste årsaken til at nettsteder holder seg til HTTP istedenfor HTTPS. I våre tester tar det en webutvikler typisk 1 til 3 timer å aktivere kryptering for første gang. Let’s Encrypt-prosjektet sikter mot å rette på dette ved å redusere oppsettstiden til 20 til 30 sekunder, heter det i kunngjøringen.

Når det gjelder kostnadene, så må det legges til at det finnes instanser som tilbyr gratis sertifikater til tjenester som ikke krever annet enn et grunnleggende autentiseringsnivå.

Let’s Encrypt-initiativet skal offisielt ikke settes i gang før til sommeren, men det har blitt kunngjort allerede nå fordi programvaren som skal bidra til å redusere oppsettstiden, fortsatt er under utvikling og har behov for eksterne testing. Programvaren, lets-encrypt, er så langt kun tilgjengelig for konfigurering av webserveren Apache HTTPD på Linux-baserte systemer. Det er planlegges å gjøre den tilgjengelig også for andre plattformer etter hvert. Verktøyet er skrevet i Python.

Dagens testutgave av verktøyet må ikke brukes til annet enn nettopp testing. Årsaken er at det installeres sertifikater som er signert av en utsteder som kun er til for testing. Sertifikatet vil dermed utløse en advarsel i brukernes nettleser.

Alt man skal behøve å gjøre for å etablere HTTPS for et domene, er å skrive en enkel kommando:

$ lets-encrypt example.com

Alt som kreves for utstedelse og installasjon av sertifikatet, blir automatisk sørget for. Sertifikatet vil bli utstedt av en egen sertifikatinstans, Let’s Encrypt CA, som non-profit-organisasjonen Internet Security Research Group (ISRG) skal sørge for. Det vil også være muligheter for litt mer avansert funksjonalitet, slik som å sørge for omdirigering fra HTTP til HTTPS og tilbakekalling eller fornyelse av sertifikater.

Spillselskapet Funcom presenterte i dag sine kvartalstall, og det ser ikke lyst ut – underskuddet i tredje kvartal er på 47 millioner kroner.

Driftsresultatet i tredje kvartal er på minus 6,6 millioner dollar – i samme kvartal i fjor var resultatet 826.000 dollar i pluss.

Grunnen til de svake resultatene er selskapets nåværende spillportefølje, som ikke gjør det spesielt bra.

Dette inkluderer de tre online-spillene som Funcom fortsatt drifter: Anarchy Online, Age of Conan og The Secret World. Samtlige disse tjener for så vidt penger, men brukerbasen krymper. Anarchy Online og Age of Conan er gamle spill, det sistnevnte ble lansert i 2008, og The Secret World ble aldri noen massiv suksess, selv om det har et stabilt antall spillere.

Funcoms nyeste satsning er familievennlige LEGO Minifigures Online, som er nok et nettbasert rollespill. Funcom innrømmer allerede nå at interessen for spillet ikke er imponerende høyt, selv om det ikke er tatt med i de nyeste kvartalstallene.

Lego-spillet ble lansert til PC tidligere i oktober, og får en iOS- og Android-versjon til nettbrett i løpet av de kommende månedene.

I børsmeldingen som ble lagt ut for et par dager tilbake heter det at selskapet ved slutten av tredje kvartal 2014 har mulighet til å finansiere driften for de neste tolv månedene i tillegg til å starte arbeid med utvikling av et nytt spill i 2015.

Det meldes også at «Funcom vil gjennomgå struktur og organisasjon med mål om å redusere kompleksiteten og bringe kostnadene på linje med nåværende og fremtidige inntekter». Funcom har vært gjennom mange kutt og reduksjoner, og det er tydeligvis ikke over, med andre ord.

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas bekrefter onsdag at Økokrim har avhørt ham som vitne i korrupsjonssaken om VimpelComs virksomhet i Usbekistan.

Også nederlandsk økokrim har avhørt Baksaas, opplyser han til NRK. Også Økokrim bekrefter vitneavhøret.

Onsdag ettermiddag var Baksaas og styreleder Svein Aaser innkalt til næringsminister Monica Mæland (H) for å gi en redegjørelse. På vei inn i møtet, sa Baksaas følgende da han ble spurt om han føler seg trygg på at VimpelCom ikke har begått korrupsjon:

– I de dokumentasjonene som VimpelCom har redegjort for i sin rapportering, så er alle beslutninger og avtaler gjort innenfor anti-korrupsjonslovgivning etter amerikansk lov.

Også Aaser kom med en optimistisk kommentar til de fremmøtte journalistene.

– Jeg føler at vi har gjort den jobben vi bør gjøre. Om det er godt nok, får andre vurdere, sa styrelederen på vei inn til næringsministeren.

Klassekampen og flere andre medier har de siste dagene skrevet om korrupsjonsmistanker mot VimpelCom i forbindelse med selskapets aktiviteter i Usbekistan. Utbetalinger på inntil 600 millioner kroner fra VimpelCom skal ha gått til selskaper som har vært kontrollert av datteren til Usbekistans president.

Det norske storkonsernet kontrollerer 43 prosent av stemmene i VimpelCom, og Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas er en av fire nordmenn i VimpelComs styre. (©NTB)

Apple har endelig sluppet WatchKit – programvaren som gjør det mulig å utvikle applikasjoner til Apple Watch i forkant av smartklokkens lansering våren 2015.

WatchKit gir utviklerne tilgang til å utvide sin iPhone-applikasjon til Apple Watch, og dette kan gjøres på tre måter: En fullverdig app som aktiveres og kontrolleres fra klokken (men er fremdeles nødt til å ha kode liggende på en tilkoblet iPhone), såkalte «Glances» som er passiv informasjon som dukker opp på klokkens skjerm, og varslinger som er interaktive og lar brukerne reagere på dem og gå videre til en app.

Det betyr at alle tredjeparts-apper vil måtte være knyttet sammen med en iPhone, og mesteparten av prosesseringen skal skje på mobilen. Klokke-appen vil kun være en utvidelse.

I pressemeldingen viser Apple til noen brukseksempel: For eksempel det å kunne raskt se nye Instagram-bilder på klokken og like dem, og man får øyeblikkelig oversikt over nye bilder og nyhetsstrømmen. En American Airlines-app vil minne brukerne på at det på tide å reise til flyplassen eller gå til gaten, gir oppdateringer om eventuelle endringer i gaten og gir informasjon om ankomst.

Apple skriver også at senere neste år vil utviklerne kunne lage native Apple Watch-applikasjoner som ikke vil kreve en tilkoblet iPhone.

Utviklerne får nå også laste ned en ny betaversjon av iOS, med nummer 8.2, og Xcode 6.2. Dette kreves for å utvikle apper til smartklokken.

Det har allerede kommet frem noe ny informasjon om klokkens spesifikasjoner via utviklere. For eksempel skjermoppløsning: Det finnes to skjermstørrelser for Apple Watch, der den ene har oppløsning på 272×340 piksler, mens den andre er 312×390 stor.

KRONIKK: I Norge har vi velferdstjenester som de fleste andre land kan misunne oss. I kjølevannet av disse tjenestene har det vokst frem et enormt skjemavelde.

Det finnes store effektiviseringsgevinster ved digitalisering av disse skjemaene, men trenger vi dem egentlig?

Digitalisering kan gi enorme samfunnsøkonomiske gevinster. En analyse utført av Oslo Economics for Fornyingsdepartementet i 2012 fant at innføring av digitale skjemaer for statlige virksomheter alene kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst på hele 1,7 milliarder kroner (pdf). Det er rimelig å forvente at enda større gevinster kan frigjøres i kommunal sektor.

Mentalt steg
Etter å ha jobbet med effektivisering i offentlig sektor i en årrekke, ser jeg at mange av prosessene er unødvendige og at vi kunne oppnådd svært mye med en tyngre digital satsning. Men dette krever et stort mentalt steg for byråkratiet, ledelsen i de offentlige virksomhetene og hos våre folkevalgte.

Det snakkes i dag mye om brukervennlige nettsider og digitale tjenester. Er det ikke mest brukervennlig dersom man slipper å fylle ut søknadskjemaer, enten det på papir eller digitalt? Tenk deg f. eks at prinsippet for forenklet selvangivelse ble brukt på alle offentlige tjenester.

Følgende scenarioer er eksempelvis mulig å få til med dagens teknologi:

• Fastlegen registrerer en graviditet hos Nav og fødselspengene starter for alle som er i fast jobb automatisk basert på opplysningene i inntekts- og arbeidstakerregistrene.
• Kommunen fjerner behovet for barnehagesøknader ved å automatisk tilby plass i den nærmeste barnehagen med ledig kapasitet når barnet fyller ett år (man kan så heller aktivt gi beskjed om man ønsker en annen barnehage eller kontantstøtte).
• Innskriving til skole skjer automatisk til nærskolen (man kan så heller aktivt gi beskjed om barnet ønskes til en annen skole).
• Elever får automatisk utdanningsstøtte når skatteopplysningene tilsier at det er et behov.
• Personer med bevegelseshemninger får automatisk tilsendt parkeringskort for dette, basert på fastlegens diagnose og registering.

Det er selvfølgelig langt ifra gratis å innføre dette. Denne typen løsninger kan også øke de offentlige utgiftene. Ta frikort på helseutgifter som et eksempel. For tak 1, som nå ligger på 2.105 kroner, er dette allerede automatisert. Når egenandelstaket er passert sendes nå frikortet ut og overskytende beløp man har krav på blir utbetalt. Dette gir økt rettferdighet, da mange av ulike grunner ikke søker om refusjon selv om man har krav på det. Men av samme grunn betyr det også økte offentlige utgifter.

IT-sikkerhet og personvern knyttet til økt digitalisering vil man alltid kunne sette spørsmålstegn ved. Dette er viktig og må adresseres, men er mulig å løse. Skal vi komme oss videre er det viktig å rette blikket mer mot mulighetene som finnes enn mot hindringene. Evry har nylig gjennomført en undersøkelse via Norstat som viser at nordmenn er teknologioptimister og klar for nye løsninger. Hele 84 prosent tror økt digital satsning i offentlig sektor vil gi forbedringer for deres egen situasjon.

Jeg er overbevist om at økt digitalisering og nye, automatiserte fordelingsrutiner vil kunne frigjøre enorme beløp, samtidig som ressurser og kompetanse vil utnyttes mer optimalt.