Den svenske produsenten av telekomutstyr varsler nye kostnadskutt. Det ble klart under selskapets kapitalmarkedsdag i Stockholm i dag.

Kostnadene skal reduseres med 9 milliarder svenske kroner, hvert år. Dette vil ha effekt fra 2017. Spareplanen omfatter en ennå ikke tallfestet nedbemanning, ifølge kunngjøring.

Før kuttene iverksettes har Ericsson drøyt 110.000 ansatte.

Planen er å styrke seg på kjernevirksomhet, det vil si innen løsninger for transmisjon, radio- og kjernenett. Samtidig skal selskapet gire opp virksomheten innen utvalgte områder som blant annet nettsky, IP-nett, TV og media, med tilhørende nye kundegrupper fra teleoperatører.

De siste femten årene har Ericsson opplevd at andelen maskinvare har falt fra 73 prosent til 34 prosent av selskapets virksomhet. Programvare og tjenester er blitt viktigere.

– Det har skjedd en dramatisk forandring, også på konkurransesiden. Det gjelder både de siste ti årene, samt det siste året. Blant annet med de kinesiske leverandørene, sier konsernsjef Hans Vestberg, ifølge Computer Sweden.

Susan Hauser i Microsoft er kanskje ikke så kjent, men rundt halve omsetningen til IT-giganten er under hennes ledelse. Hun bærer tittelen Corporate Vice President i Worldwide Enterprise & Partner Group og er sjef for 20 000 av selskapets ansatte som tar seg av 12 000 kunder i 105 land. Og det er ikke småkunder vi snakker om. Det er de største selskapene i verden som står på denne lista.

På tide å endre seg
Vi traff Hauser hos Microsoft i Norge der hun var innom for å snakke med noen av kundene her på berget.

– Jeg har vært i Microsoft i 25 år og har aldri opplevd en så interessant tid som nå. Nå dreier det seg ikke lenger om å skifte ut litt teknologi her og der, men å endre den fundamentale forretningsmodellen i selskapene. De er nødt til å tenke helt nytt i hvordan de forholder seg til ansatte, kunder og leverandører. Den nye digitale teknologien gir dem fantastiske muligheter for å forbedre produktivitet, men også utfordringer som sikkerhet og nye konkurrenter, sier hun.

Microsoft har tatt sin egen medisin, sier Hauser og viser oss hvordan mobilen og nettbrettet, en Surface 3 selvfølgelig, har fjernet papiret hun brukte å trekke rundt på.

– Det handler jo selvfølgelig ikke om å bli papirløse, men å muliggjøre alt som digital informasjon kan tilby. Så lenge alt finnes i nettskyen kan vi ta beslutninger i et helt annet tempo enn bare for noen år siden. Vi snakker om timer i stedet for måneder. Når vi hadde en kampanje gående så vi resultatene etter noen måneder. Nå ser vi det i løpet av timer og kan justere innretningen. Det er forskjell det, sier hun.

I heisen
Hauser forteller at Microsoft utfordret en av de store kundene sine i Tyskland, heisprodusenten Thyssen Krupp, for et år siden. De ville inn det virkelig store heismarkedet i Kina, som nå er på en halv million per år, og de ville gjerne ha hjelp til å effektivisere måten de jobbet på. I løpet av åtte uker utviklet Microsoft en prototyp som kunne hente data for heisene deres og analysere dem i en nettskyapplikasjon.

– Alle sensordataene fra de enkelte heisene, og analyse av enorme mengder slike data fra alle heisene deres, kunne fortelle dem når de ville trenge ettersyn. Vi eliminerte rutinekontroller som ofte ikke resulterte i noe, men sørget for at fagfolkene var til stede når de trengtes. De kan også bruke systemet til utdannelse og gi teknikere bedre innsyn i hva som skjer. Dette er et eksempel på de nye mulighetene som nå åpner seg når nettskyen kobles til den enkelte sensor og til brukernes telefoner, nettbrett og PC-er. Det er mye snakk om dette nå, men vi er helt i starten, sier Hauser.

Maskinlæring
Hun tror kombinasjonen av Internet of Things og maskinlæring er et viktig fundament for fremtiden. Men det kan ikke skje effektivt uten nettskyen og det retter Microsoft Azure inn på. De har bestemt seg for å lede utviklingen innen IoT.

– Vi har bare så vidt begynt å hente resultater fra den enorme informasjonsmengden bedriftene samler i nettskyen. Men det kommer og det vil endre bedrifter og det offentlige i årene fremover mer enn vi har sett noen gang. Folk vil få anledning til å arbeide med det de er gode til og de vil få en oversikt som de aldri har hatt før. Men all den nye teknologien stiller også krav til den enkelte av oss. Vi må henge med, sier hun.

Sikkerhet
Sikkerhet er den mørke delen av nettskyen. Hauser utsteder ingen garantier, en mener Microsoft er bedre rustet enn de fleste til å håndtere utfordringene. De har vært tiår i bedriftsmarkedet og vet hvor skoa trykker.

– Jeg vil påstå at ingen har så stort fokus på sikkerhet som oss. Vi har en enhet for digital kriminalitet som overvåker trusselbildet og som utvikler løsninger for kunder. Men det er vi nødt til skal kundene ha tiltro til oss. Jeg vil også peke på at når vi lagrer kundenes data så misbruker vi dem ikke til å tjene penger eller til annonsering. Det er deres data og det tar vi hensyn til, sier Hauser.

Microsoft mener en hybrid nettsky er veien fremover. Noen vil ha alt hos seg selv, noen vil blande og noen vil sette ut alt.

– Det er slik vi bygger opp vår Azure-løsning. Vi tar også hensyn til lovverket i ulike land. Noen vil ikke at kritiske data skal lagres utenfor landet. Det sørger vi og partnerne våre for, sier hun.

Ny tid
At Microsoft er i rask endring er holdningen til konkurrentene et eksempel på. Den nye sjefen Satya Nadella har et mye mer pragmatisk syn på slikt. Han er opptatt av at Microsofts løsninger skal være over alt og ikke bare på Windows. De siste dagene har Office dukket opp både for iOS og Android. Helt gratis.

(De åpner også kildekoden til .Net-rammeverket, vil støtte Linux og OS X for utviklere og gjør Visual Studio gratis for alle utviklere. digi.no kommer med en egen sak om dette.)

– Vi kommer aldri til å dominere verden alene, men vi er opptatt av å gjøre vår plattform tilgjengelig for alle. Det betyr ikke at vi skal interessere oss mindre for telefoner og nettbrett. Faktisk har vi ganske stor fremgang på begge områder. Spesielt Windowstelefoner selger svært godt i markeder hvor pris er den viktigste faktoren, og i den andre enden selger nye Surface 3 svært godt i markeder hvor pris ikke betyr så mye.

Hun peker på at Microsoft nå gjør store anstrengelser for å gjøre Windows til et mye mer homogent miljø. Det skal fungere på samme måte fra vaskemaskiner, via telefoner, nettbrett og PC-er til servere.

– Det skal være lettere å utvikle, men samtidig er det også helt nye tanker rundt brukeropplevelse. Ordren kommer helt fra toppen. Nå er ikke det noe som legges til på slutten av utviklingen. Brukeropplevelsen skal komme først og så må utviklingen tilpasse seg hvordan den er, sier Hauser.

Mange kjenner allerede til Apples iBeacon-teknologi, som bruker Bluetooth-protokollen til å la små brikker kommunisere med mobiler og nettbrett som kjører iOS 7 eller nyere.

Ideen er at teknologien kan brukes til markedsføring. iBeacon-sendere skal kunne installeres i butikker, og vil kunne sende kundene tilbud og annen informasjon når de fysisk kommer i nærheten av de relevante butikkene. Det krever imidlertid at kunden har installert en app som hører til den gitte butikken.

Det finnes flere muligheter, museer som kan sende ut informasjon om utstillinger man ser på, flyselskaper som holder brukerne oppdatert når de er i nærheten av gaten, og lignende.

iBeacon er foreløpig ikke veldig utbredt, men alternativer er likevel på vei.

Nå har nemlig Apples største konkurrent, Samsung, bekreftet sin variant, kalt Proximity.

Det bygger på samme Bluetooth-teknologi, og konseptet er likt: Brukerne vil få informasjon om tilbud fra butikker, og kan oppdateres på sportsarrangementer, flyplasser, restautaner og lignende.

Den store forskjellen fra Apples løsning er at mens iBeacons fungerer kun mot relevante applikasjoner, skal Proximity kunne nå brukeren på systemnivå. Det vil si at utviklere vil kunne integrere seg dypere inn i Samsung-mobiler, og sende varslinger mer direkte til brukere, uten å gå via en app.

Faren for mer mas er dermed mer tilstede, men man kan selvsagt deaktivere denne typen løsninger om man ikke ønsker dem.

Det har knyttet seg stor spenning til hvilken teknisk leverandør norske Ice kommer til å gå for når de setter i gang utbyggingen av sitt bebudede 4G-nett.

I dag bekrefter Alcatel-Lucent at det er de som skal levere LTE-infrastrukturen til Ice, samt Net 1 i Sverige og Danmark. Både Telenor og Netcom har som kjent kinesiske Huawei som hoffleverandør av mobilnett.

Den nye infrastrukturen skal som tidligere varslet være på plass i løpet av 2015. Det skal også erstatte Ice sitt eksisterende CDMA-nett med LTE-baserte 4G.

Les også: Ice kjøper basestasjoner av Tele2

Bestillingen er gjort gjennom eierselskapet AINMT Holdings, som sammen med Alcatel skal rulle ut et av de første 4G-nettene som bruker 450 MHz-båndet, i tillegg til de øvrige ressursene i frekvensbåndene 800 MHz, 900 MHz og 1800 MHz.

Sjefen for Ice.net, Eivind Helgaker, sier i en pressemelding at selskapet blir det første til å rulle ut et 4G LTE-nettverk i 450 MHz-båndet, og det første til å lansere et rent LTE-nettverk i Norge. Det nye nettverket kombinert med de øvrige båndene vil bringe høykapasistets mobilt bredbånd til både kunder og forretninger over hele Norge, oppgis det.

Det ligger i kortene at Ice også skal utvide sin portefølje og tilby mobiltelefoni. Dette må nødvendigvis skje gjennom Voice over LTE (VoLTE).

Selskapet har foreløpig sagt lite om disse planene, men i pressemeldingen står det at Alcatel-Lucent skal foreta utprøving av høykvalitets tale over VoLTE i opptakt til lansering av tjenester i markedet.

Ice var i mange år en ren leverandør av mobilt bredbånd i grisgrendte strøk, levert over de langtrekkende 450 MHz-frekvensene som en gang ble brukt av NMT.

digi.no kommer tilbake med et eget intervju med Alcatel-Lucent og Ice.net.

For fransk-amerikanske Alcatel-Lucent er denne kontrakten en gjennombrudd i Skandinavia.

Den siste tiden har det pågått et kappløp mellom flere mobilleverandører om å kunne tilby den nyeste Android-versjonen, Lollipop, som en oppdatering til eldre enheter. Det at Google selv ble forsinket med oppdateringene til de litt eldre Nexus-enhetene, åpnet en mulighet for andre til å innta førsteplassen. Men vinneren ble enten LG eller Motorola.

Allerede tirsdag denne uken kunngjorde LG at selskapet var aller først ute – riktignok bare i Polen og med toppmodellen G3. Men da digi.no den samme dagen spurte produktspesialist i selskapet, Susanne Persson, om oppdateringen faktisk var tilgjengelig, kunne hun ikke svare helt konkret på dette.

– Jeg vet ikke om den allerede er tilgjengelig eller om det skjer i løpet av uken, sa Persson.

I går kunngjorde Motorola at selskapet har startet utrullingen av Android 5.0 til modellene Moto X og Moto G, men bare i USA.

Noe senere i går kveld ble det klart at utrullingen av Lollipop til i alle fall noen utgaver av Nexus 5, 7 og 10, ikke kom til å bli mer forsinket, men i stedet hadde startet. Opprinnelig skulle utrullingen ha startet for en uke siden, men en feil som førte til begrenset batteritid, gjorde at utrullingen ble utsatt med en uke.

Les også: Android 5.0-utrulling trolig utsatt

#AndroidLollipop rollout has started and will soon be available on most #Nexus devices. Dessert is served. pic.twitter.com/XVFX2tEbHv

— Android (@Android) November 12, 2014

Samtidig med at utrullingen startet, ble avbildninger av operativsystemet gjort tilgjengelige for nedlasting til Nexus 5 og 10, samt WiFi-utgaven av Nexus 7. Det tyder på at Android 5.0 ennå ikke er klar for Nexus 7 med støtte for mobilnett og Nexus 4.

Dersom man laster ned en slik avbildning, er det mulig å installere den på enheten. Da slipper man å vente på tur i køen for OTA-installasjon (Over The Air). Ulempen ved å gjøre dette selv, er at alt innhold på enheten slettes når man installerer et «factory image». Dessuten er det litt jobb. En oppskrift ble publisert av Ars Technica i går.

Godkjenning i mange ledd
Susanne Persson i LG forklarer til digi.no hvorfor datoene som oppgis for utrullinger av oppdaterte Android-utgaver, ofte er litt vage.

– Det er veldig vanskelig å angi nøyaktig dato for utrullingen av oppdateringer fordi oppdateringen skal godkjenner i flere ledd, inkludert intern testing i HQ, intern testing i Europa, intern, lokal testing i Norden, samt operatørtesting. Det man gjør er å planlegge deadlines for godkjenning i hvert ledd. Om ingen problemer oppdages, rulles oppdateringen ut som planlagt. Men det om det oppdages et problem, så må det løses, og deretter er en ny runde med godkjenninger, skriver Persson i en e-post.

– Flere land kan dele samme programvare, så dersom for eksempel en operatør i ett land som har samme programvare oss, oppdager noe som gjelder deres nett, så blir det en ny runde for alle land med den programvaren.

Årsaken til at Polen ble første land ut, var at oppdateringen til de polske G3-kundene allerede var blitt godkjent i alle ledd.

– I Norden og flere andre land i Europa er utrullingen planlagt i desember. Mye testing har blitt gjennomført allerede, og det ser bra ut, men vi kan ikke si noe mer nøyaktig om når den kommer, avslutter Persson.

De to store kabelselskapene i Norge bryter loven når potensielle kunder er nødt kjøpe TV-abonnement for å få bredbånd, mener Forbrukerombudet.

Ombudet reagerer nå mot det som kalles tvungent koblingssalg, og har sendt brev til de to kabelgigantene med beskjed om at praksisen er i strid med markedsføringsloven. Selskapene pålegger forbrukere som vil inngå avtale om internettilgang også å betale for TV-signaler, selv om forbrukeren verken trenger det eller ønsker det.

– I dag trenger alle nettilgang, men for mange er ikke TV lenger et nødvendig gode. Det er urimelig at forbrukerne ikke kan velge bort ekstrakostnaden for TV-signalene, sier forbrukerombud Gry Nergård.

93 prosent markedsandel
Rundt halvparten av dem som i dag får levert bredbånd hjem til seg, får det gjennom kabel-TV. Det har gjort sitt til at Get og Canal Digital i dag har en markedsandel på 93 prosent av kabelnettet, ifølge tall fra Post- og teletilsynet.

Canal Digital går til dels med på virkelighetsbeskrivelsen Forbrukerombudet legger til grunn, men benekter overfor NTB at selskapet begår lovbrudd. Også Get avviser overfor NTB at de bryter markedsføringsloven.

Det er teknisk umulig å skille nett- og TV-signaler i det gamle, analoge nettet Canal Digital benytter seg av, ifølge informasjonssjef Catharina Kokkim.

– Så lenge vi har analoge signaler, kan vi ikke tilby bredbånd uten at kundene også får TV-kanaler. Og vi kan ikke kutte ut TV-signalene uten at vi samtidig sørger for at de som ønsker kanaler også får et skikkelig tilbud, sier hun.

Krever nye løsninger
Canal Digital jobber med løsninger for «internett only», men ifølge Kokkim er dette teknisk komplisert og det vil ta tid før løsningen er på plass.

– Get har ikke gitt signal om det samme, og vi varsler derfor selskapet om at også det må avslutte den ulovlige praksisen, sier Nergård.

Hos Get sier direktør for samfunnskontakt, Øyvind Husby, at selskapet nå vil gå gjennom Forbrukerombudets brev, og at de ser fram til å svare på dette.

– Vi mener dagens ordning ikke er brudd på Markedsføringsloven, og at dagens praksis ikke skal endres på grunn av dette, men at nye kundeløsninger skal komme gjennom konkurranse mellom tilbyderne og dialog med kundene, sier Husby i en epost til NTB. (©NTB)

Mozilla er virkelig i en kreativ modus nå som Firefox-nettleseren feirer ti år. Ikke bare har organisasjonen sluppet en nettleser designet spesielt for utviklere, de kommer nå også med et nettsted som fokuserer på virtuell virkelighet og teknologiene rundt dette.

Mozilla kom tidligere i år med en eksperimentell versjon av Firefox med støtte for Oculus Rift-headsettet, slik at utviklere kunne eksperimentere med virtuell virkelighet på weben.

Nå tar Mozilla det er par skritt videre. Først og fremst lanserer de en nettside kalt MozVR.com, og denne skal brukes til å vise frem eksperimentell utvikling, dele ressurser, og gi støtte til andre utviklere.

Hele nettsiden er designet til å være en VR-opplevelse, og krever dermed at man bruker en nettleser som støtter VR, samt Oculus Rift-brillene.

Den relevante nettleseren er altså en egen Firefox-versjon som må lastes ned separat.

Mozilla påpeker flere interessante momenter med MozVR – navigasjonen er sømløs, og man skal kunne bevege seg gjennom sidene uten «friksjon». Menyer og lasteskjermer dukker opp som visuelle elementer som ikke skal være plagsomme, og kan enkelt fjernes. Å klikke på lenker skal være som å teleportere seg fra en opplevelse til en annen, uten at det kreves noen plugins eller andre tillegg.

Det er flere demoer allerede tilgjengelige: Fra flyturer over landskapsområder, dokumentarer filmet i Arktis, et talkshow i VR til kunstprosjekter og lignende.

Mozilla lover at nettstedet skal fungere med andre headsett enn Oculus Rift på sikt, og det skal også være mulig å bruke tjenesten med VR-aktiverte versjoner av Chromium-nettleseren.

Det at Google har planer å bygge en fullverdig, abonnementsbasert musikktjeneste rundt YouTube har vært snakket om lenge, og Google selv har mer eller mindre bekreftet dette flere ganger.

Men nå er altså YouTube Music Key offisielt.

Tjenesten bakes inn i eksisterende Google Play Music, som er et Spotify-aktig abonnementstjeneste og som koster 99 kroner i måneden. Poenget er at de enorme mengdene med musikk som finnes på YouTube har vært vanskelige å få spilt av hvis man ikke er pålogget YouTube og spiller av den tilhørende videoen.

Med Music Key skal det være mulig å spille av disse YouTube-låtene selv om man låser skjermen på enheten, bytter til en annen applikasjon – eller går offline. Ønskede låter kan merkes med offline-avspilling, og lastes da ned. Avspillingen vil også være helt reklamefri.

Man vil også kunne se mange offisielle musikkvideoer direkte i Google Play Music-appen.

Music Key vil først betatestes og det er litt uavklart når tjenesten blir tilgjengelig i Norge.

I tillegg til betal-tjenesten får også vanlig YouTube mer musikk-fokus. Allerede i dag får YouTube-forsiden (samt iOS og Android-appene) en egen fane for musikk, der det ligger mikser baserte på artister man har hørt på, forslag til andre videoer, oversikt over hva man har sett i det siste og generelt populære videoklipp.

Det vil også bli lettere å høre på fulle album i stedet for enkeltlåter, der fulle diskografier fra diverse artister skal legges ut på YouTube, og være tilgjengelige i rekkefølge, med videoer og høykvalitetsmusikk tilgjengelig.

Markedet for musikkstrømming tilspisser seg stadig, og når Google og YouTube nå kommer skikkelig på banen, kan hverdagen bli problematisk for mindre aktører. Nå er spørsmålet bare når Apple velger å rulle ut sin Beats-baserte strømmeløsning.

Utenlandsetterretningstjenesten i Tyskland, Bundesnachrichtendienst (BND), ønsker å bruke 300 millioner euro de neste fem årene for bedre å kunne dekryptere internett-trafikk og overvåke sosiale nettverk, vel å merke på utsiden av Tyskland. Det er amerikanske PCWorld som skriver dette, basert på nyhetsmeldinger i blant annet Süddeutsche Zeitung og Der Spiegel.

Informasjonen stammer fra et konfidensielt dokument hvor BND ber en konfidensiell del av budsjettkomiteen i Forbundsdagens om 28 millioner euro til dette overvåkningsprogrammet i 2015.

En talsmann for den tyske regjeringen skal ha bekreftet programmet, som kalles for Strategische Initiative Technik (SIT). Han forteller at hovedmålet med programmet er å bygge et system for tidlig varsling av kyberangrep.

Ifølge de tyske avisene skal det i første omgang dreie seg om et system som overvåker offentlig tilgjengelige data på blant annet Twitter og blogger. En prototype av dette systemet skal være klart i juni 2015. Programmet skal filtrere vekk informasjon skrevet på tysk.

Knekking og sårbarheter
Det stopper dog ikke her. BND ønsker også å bruke 4,5 millioner euro på å knekke og overvåke kryptert webtrafikk, altså HTTPS, i perioden fram til 2020. For å oppnå dette, ønsker man å bruke deler av beløpet på å kjøpe nyoppdagede sårbarheter i krypteringsteknologier som TLS og SSL.

Nå skal det sies at en annen etat i Tyskland, Bundesamt für Sicherheit in der Informationstechnik (BSI), inngikk en kontrakt med franske Vupen, som er blant de mest kjente aktørene innen kjøp og salg av IT-sårbarheter, allerede i 2014. Der Spiegel skriver at BSI har oppgitt at hele hensikten med den kontrakten er å beskytte myndighetenes egne nettverk.

Les også: Slik kjøper NSA sårbarheter.

En wiki med mye informasjon om signal- og kommunikasjonsetterretning, finnes her. Den inneholder blant annet en liste over selskaper som leverer teknologier og tjenester til fil etterretningstjenester over hele verden.

Men også dette er kontroversielt

– Det å støtte sårbarhetsmarkedet er fra et offentlig synpunkt en ekstremt dårlig idé, sier Michael Waidner, leder for Fraunhofer-instituttet for sikker informasjonsteknologi, til Spiegel.

Den verdenskjente, tyske hackergruppen Chaos Computer Club (CCC) fordømmer på sin side BNDs planer om å kjøpe sårbarheter, og kaller en slik utnyttelse av sårbarheter for uakseptabel og en alvorlig krenkelse av fundamentale rettigheter.

Dessuten mener CCC at prisene på sårbarheter vil stige dersom flere etterretningstjenester nå begynner å handle i dette markedet. CCC oppgir sårbarheter omsettes for euro-beløp med mellom seks og åtte sifre. For å kunne delta i dette markedet, vil BND og andre måtte delta i en budkrig med skattebetalernes penger. Samtidig har man ingen garanti for at den samme sårbarheten ikke selges også til andre.

Lederen for partiet Die Grünen sier til Der Spiegel at det er fullstendig ironisk at sikkerhetshull med vilje holdes åpne og tilbakeholdt, i stedet for å gjøres kjente for offentligheten.

For noen uker tilbake lekket det store mengder private Snapchat-bilder, og mange av dem stammet fra norske brukere. Bildene lekket ikke fra Snapchat selv, men fra en tredjeparts-tjeneste som lot brukerne lagre meldinger. Uten Snapchats velsignelse, selvsagt.

Snapchat har lenge advart mot bruken av denne typen tjenester, men nå tar de det enda lenger.

Selskapet skriver i en blogg at de vil fra nå av advare sine brukere, hvis det oppdager at de kobler seg opp til tjenesten via en tredjeparts-applikasjon. Brukene vil få melding om at de bruker en uatorisert tjeneste, og blir bedt om å skifte passord og slutte å bruke denne tjenesten.

Det er imidlertid uvisst hvilke applikasjoner som eventuelt blir svartelistet på denne måten, og om det finnes applikasjoner som Snapchat anser for å være sikre, og dermed ikke advarer brukerne mot.

Windows Phone, for eksempel, har ikke en offisiell Snapchat-applikasjon i det hele tatt, men det finnes flere tredjepartsløsninger. Noen av dem er blitt ganske så anerkjent, også av Microsoft selv.

Snapchat har tidligere lovet en offisiell API som andre applikasjoner kan bruke, slik at deres tjenester også blir sikrere, men foreløpig finnes det ikke.