Blant de mange sikkerhetsoppdateringene Microsoft kom med i går, er en oppdatering til alle nyere Windows-varianter som fjerner en svært alvorlig sårbarhet i Secure Channel (Schannel), en Security Support Provider i operativsystemet som sørger autentisering av identiteter og sikker, privat kommunikasjon ved hjelp av kryptering. I denne komponenten er protokoller som SSL (Secure Sockets Layer) og TLS (Transport Layer Security) implementert. Ifølge Microsoft brukes Schannel primært av internett-applikasjoner som krever sikkerhet HTTP-kommunikasjon.

Sårbarheten som nå har blitt fjernet, åpner for fjernkjøring av vilkårlig kode dersom en angriper sender spesielt utformede pakker til en Windows-server. Det er først og fremst på servere at Schannel kjøres, men komponenten kan også kjøres i klientversjoner av operativsystemet og er i så fall like sårbar der.

I sikkerhetsfiksen har Microsoft korrigert hvordan Schannel håndterer spesielt utformede pakker. Dessuten inkluderer oppdateringen nye TLS-chiffersamlinger som tilbyr mer robust kryptering.

Det skal ikke være noen andre måter å redusere faren ved denne sårbarheten på enn å installere sikkerhetsoppdateringen.

På det tidspunktet da sikkerhetsoppdateringen ble utgitt i går, var Microsoft ikke kjent med angrep som utnytter sårbarheten. Men nå som i alle fall noen detaljer om sårbarheten har blitt gjort kjent, anses det som mer sannsynlig at den vil bli utnyttet. Derfor er det viktig at sikkerhetsfiksen installeres raskt.

Som digi.no skrev i går, har Google, via datterselskapet Planetary Ventures, inngått en leasingavtale med NASA vedrørende Moffett Airfield. Flyplassen ligger noen få kilometer unna Googleplex, selskapets hovedkontor i Mountain View, California.

Man skulle kanskje tro at avtalen er ganske ukontroversielt, men den gang ei.

Ifølge The Register har John M. Simpson, direktør for personvernprosjektet til den amerikanske forbrukerorganisasjonen Consumer Watchdog kritisert avtalen. Simpson er en hyppig kritiker av Google.

– Denne leieavtalen gir Google uovertruffen kontroll over et føderalt anlegg, for å bruke det som sin egen lekeplass, sier Simpson i en pressemelding. Det er dog uklart Simpson mener er problemet med dette, spesielt i personvernsammenheng, som er Simpsons fagområde.

I pressemeldingen vises det til en noe eldre og omdiskutert avtale som har ført til at selskapet som står for driften av Googles privatfly, H211, i alle fall tidligere har fått en betydelig rabatt på jetdrivstoff fra myndighetene, mens flyene har vært stasjonert på Moffett.

– Dette er som å gi bilnøklene dine til den fyren som har tappet bensin fra tanken din, sier Simpson om leieavtalen.

– Dette er urettferdig belønning av uetisk og urettmessig atferd. Disse Google-folkene ser ut til å tro at de kan gjøre hva de vil og slippe unna med det, og dessverre ser det ut til at det er sant, sier han.

Av pressemeldingen går det også klart fram at Consumer Watchdog mener det er et problem at Google planlegger å teste selskapets førerløse biler på flyplassen.

– Dette vil gjøre det mulig for selskapet å unngå Californias bestemmelser som krever at slike kjøretøyer må ha en sjåfør som kan overta kontrollen, skriver Consumer Watchdog.

Som nyutdannet systemutvikler jobbet jeg med digitalisering av post og brev, først i MaXware, så i Telenor. Jeg husker fortsatt min bestemors ord når jeg i Trondheim viste henne en e-post fra Hellas som ble sendt for et minutt siden: «Magi».

Det å kutte skriftlig kommunikasjon fra dager til sekunder har hatt en dramatisk påvirkning ikke bare på bedriftene, men i alle deler av samfunnslivet. Takket være digitaliseringen av brev kan vi ha hjemmekontor eller jobbe mot utlandet nesten like naturlig som nabokontoret. Verden er blitt mindre. Elektronisk kommunikasjon har også hatt negative konsekvenser for en rekke yrkesgrupper. Posten har måtte nedbemanne, og vi har redusert antallet sekretærer. Selv om e-postens popularitet er fallende til fordel for smartere kommunikasjonsformer og samhandlingsplattformer, så vil ikke de nye ha like stor påvirkning på samfunnet som den opprinnelige digitaliseringen.

Det mest påfallende med digitaliseringen av post er de enorme indirekte effektene. Tiden man bruker på å ta beslutninger er kuttet dramatisk, og kommunisert ut til de ansatte raskere enn vi kan si «nedbemanning». Ledere har lenge ledet ansatte over e-post, og saksbehandlere samarbeider ofte seg imellom eller mot kundene over dette enkle elektroniske formatet. Sammenligner man moderne selskaper med et fra 1980-tallet, så er dagens selskaper overlegent mer fleksible og effektive. Man kan si at e-posten har kraftig påvirket det moderne Norge.

Men det å lede et moderne og kommuniserende selskap ser ut til å henge igjen i gamle og ubevisste rollemodeller hvor kontroll og styring var mantraet.

Fra 1900 og helt til 1980-tallet var bedriftskommunikasjon så tungvint at dette var en lederjobb som tok mye tid. Man kunne ikke anta at de ansatte hadde det fulle og hele bildet, og jobben med å gi han det var ikke sett på som viktig. Brev fra mange til mange var naturlig nok ikke praktisk mulig, så sjefen var avdelingens kommunikasjonssentral. Som vi vet så «gir kunnskap makt», og sjefens rolle var viktig og riktig.

Fortsatt ledes vi av sjefer som tror at kontroll og styring er hans viktigste jobb. Men til forskjell fra 1980-tallet, så er det de ansatte som sitter på informasjonen og kunnskapen. Tverrfaglig mange-til-mange-dialoger som i løpet av timer kan åpne muligheter og løse problemer for kunden er en av de viktigste faktorene til fortsatt effektivisering.

Derfor undrer jeg meg hver gang jeg møter på sjefer med kontrollbehov som fortsatt skal ta alle detaljbeslutninger mange dager for sent.

Flaskehals
Fra å være et informasjonsnav er sjefen blitt en beslutningsflaskehals, og mange ansatte sitter akkurat nå på LinkedIn mens de venter på en «go» eller «no go» på sin lille idé fordi sjefen ikke har tid til å svare på e-post.

Moderne ledelse er tilpasset denne nye verdenen. Det handler ikke lenger om å kontrollere eller styre, men å være til støtte når de ansatte står fast. Siden en avdeling har potensial til å kommunisere meget effektivt, må en leder forankre en robust og felles hensikt blant alle. Ansatte som forstår avdelingens mål samt sin egen rolle for å oppfylle målet, vil kunne jobbe uten å støtte seg på en overarbeidet sjef i tide og utide. En moderne leder sørger for flyt i sin avdeling hvor kollektiv effektivitet ikke blir stoppet av egoistiske lederes hang til møter og kontroll.

Tilgjengelige sjefer som svarer på minutter er derfor den nye rollemodellen på gode sjefer.

Det har den siste tiden vært en del diskusjon rundt Spotify og lignende strømmetjenester etter at den profilerte artisten Taylor Swift trakk musikken sin fra tjenesten. Grunnen var at strømming ikke lønner seg, ifølge Swift – som kalte denne distribusjonsformen for et eksperiment.

Nå svarer Spotify i form av et lengre innlegg fra grunnleggeren Daniel Ek.

Ek skriver at han er helt enig med Swift når det gjelder det faktum at piratkopiering dreper musikk og at musikerne fortjener å få betalt. Hele grunnlaget for Spotify er å gjøre det lettere for fans å finne musikk, og gjøre det lettere for artister å få betalt – ikke å tjene penger på artistenes bekostning.

Derfor kunngjør Ek at Spotify har hittil betalt ut enorme to milliarder dollar til artister, produsenter, plateselskaper og andre relevante organisasjoner. Den første milliarden ble betalt fra Spotify ble startet i 2008 og frem til i fjor, og enda en milliard ble betalt ut siden den tid. Dette er penger som artister aldri ville fått om det ikke hadde vært for Spotify, skriver Daniel Ek.

Når det gjelder Taylor Swift, ville hun selv fått seks millioner dollar fra Spotify for avspillingene av sin katalog, hadde hun ikke trukket tilbake musikken. Swifts nye album, 1989, har solgt glimrende, og tjent gode penger, men pengene kunne vært enda større.

Når det gjelder bransjen generelt, skriver Ek at Spotify gjør alt for å oppfordre til gjennomsiktighet i bransjen, slik at artistene vet hvor pengene kommer fra og hvor de tar veien.

Han peker videre på tre misforståelser om musikkstrømming: Den første er at gratis musikk betyr at artistene ikke får betalt. Spotifys modell, som blander gratis og betalt tilgang, er ment til å skape en ny økonomi som vokser i takt med veksten av brukere. Gratismodellen er ment til å gi en grunnleggende opplevelse, og betalingsvarianten er naturligvis den foretrukne måten – men begge modellene gir penger til artister, i motsetning til andre måter å høre på musikk gratis.

Ek sier at de satset på riktig hest med denne «freemium»-modellen, og har nå 50 millioner aktive brukere, med 12,5 millioner betalende. En stor andel av de betalende er for øvrig yngre enn 27 år, altså generasjonen som har vokst opp med gratis musikk og piratkopiering, og 80 prosent av de betalende startet som gratisbrukere.

Myte nummer to er at Spotify betaler, men betaler for lite. Her påpeker Ek at en sang som blir avspilt rundt 500,000 ganger vil betale ut mellom tre og fire tusen dollar. Dette avspillingsantallet tilsvarer én avspilling på en radiostasjon i USA med lyttertall på en halv million mennesker, noe som ikke ville gitt artisten noen inntekter. Spotify betaler massevis av penger til plateselskaper og distributører, og de betaler mye mer enn andre tjenester, skriver Daniel Ek.

Den tredje myten er at Spotify skader både fysisk og digitalt salg av musikk. Der mener Spotify-grunnleggeren at det ikke er noe sammenheng. Salg av fysisk og digital musikk faller også i markeder der Spotify ikke finnes, og samtidig finnes det mange artister som valgte å promotere musikken sin på nettopp Spotify, og likevel nøt glimrende salg av enkeltlåter og album via andre kanaler.

– Vi får fans til å betale for musik igjen, avslutter Daniel Ek.

Microsoft kunngjorde i dag at forholdet mellom to av selskapets kommunikasjonsplattformer, Lync og Skype, skal gjøres enda tettere.

Mens Lync er selskapets plattform for kommunikasjon i bedrifter, er Skype åpent for alle. Riktignok er det mulig å bruke Lync-klienten til å kommunisere med Skype-brukere ved hjelp av lynmeldinger og tale, men for eksempel videosamtaler støttes ikke på tvers av tjenestene.

I løpet av første halvdel av 2015 skal Microsoft erstatte Lync med Skype for Business og dermed for alvor forene de to plattformene.

Ifølge Microsofts kunngjøring vil Skype for Business-klienten ligne mer på dagens Skype-klient enn det Lync-klienten gjør, inkludert ikoner for sentral funksjonalitet. Som antydet over blir det støtte for videotelefoni, samt tilgang til Skypes brukerkatalog.

Samtidig skal den Lync-spesifikke funksjonaliteten beholdes og forbedres. Blant annet skal det bli langt enklere å overføre samtaler.

Nyheten innebærer at bedrifter som har Lync Server 2013 installert, må oppgradere denne til Skype for Business Server. Office 365-kunder skal få oppgraderingene automatisk.

En uskyldig e-post kan være den første og enkleste veien inn til et datainnbrudd. Det kan få uante konsekvenser. Den nye mørketallsundersøkelsen avdekker at norske virksomheter står overfor stadig større sikkerhetstrusler.

Sikkerhetsmiljøene må styrkes og det er på tide med økt risikoerkjennelse hos bedriftsledere og i styrerom.

Informasjonsmengdene hos bedrifter, organisasjoner og myndigheter dobles hver 18. måned, viser tall fra analysebyrået IDC. Stadig mer sensitiv informasjon går over internett fordi behovet for rask tilgang på data øker. Dette medfører at trusselen fra kriminelle, industrispioner og fremmed etterretning vil øke i tiden fremover. Aktiviteter fra nevnte trusselaktører kan fort føre til tap av kontrakter, kompromitterte informasjonssystemer eller omdømmetap.

Åpenhet er viktig
Gjennom mediene får vi stadig påminnelser om at dataangrep ikke bare skjer i utlandet. Blant annet Telenor og Ulstein Gruppen har vært åpne om angrep som har rammet dem. Evry ser hver dag forsøk på angrep på norsk infrastruktur, angrep rettet både mot store og små virksomheter. Mørketallsundersøkelsen 2014 som nylig ble fremlagt fra Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) viser at i 50 prosent av bedriftene Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har samarbeid med, er det oppdaget datainnbrudd. Mnemonic melder at 444 av de 670 selskapene de jobber med har hatt datainnbrudd.

Åpenhet er viktig for å forstå truslene vi står overfor. Det bidrar til at virksomheter og myndigheter bedre forstår hele trusselbildet. Sterke og kompetente fagmiljøer, kombinert med god ledelse, er en forutsetning for å lykkes i dette arbeidet som er kritisk for både enkeltbedrifter og samfunn. Evry mener det er en rimelig investering å ha god oversikt over trusler og sårbarheter, og gjennom godt risiko og sikkerhetsarbeid er det mulig å få kontroll på risikobildet.

Bedriftsledere kjenner konsekvensene av brann, flom, strømbrudd, men der trusselen er i en digital form blir det vanskeligere å identifisere. Hvilke konsekvenser har det at noen har kopiert informasjon fra våre servere, at noen har tilgang til våre e-poster eller i verste fall har rot-tilgang til bedriftens systemer. Mørketallsundersøkelsen 2014 dokumenterer at det er langt flere digitale hendelser enn fysiske.

Må forsterke og koordinere
Med dette bakteppet ser vi behovet for en sterk risikoerkjennelse overfor de trusselaktørene som nå benytter internett som kanal for å skaffe seg tilgang til verdier. Ofte gjennom å utnytte intetanende ansatte i den første fasen av et dataangrep. En uskyldig e-post kan være den første (og enkleste) veien inn til en virksomhets verdier. Konsekvensene ved et vellykket angrep kan få meget store konsekvenser hvis ikke sikkerhetsarbeidet er en integrert del av virksomhetens arbeid.

Regjeringen har nylig nedsatt et nytt sårbarhetsutvalg som også Evry ønsker velkommen. Det er nå viktig med tydelige signaler fra myndighetene om en forsterket og koordinert satsing på informasjonssikkerhet. Det er et stort behov for samarbeid for å bekjempe den stadig økende trusselen fra trusselaktørene. Norske virksomheter kan gjøre mye men det er også behov for styrking av det offentliges innsats for blant annet å kunne etterforske og pådømme de som står bak. Mørketallsundersøkelsen viser at det dessverre er alt for få saker som kommer frem til politiet og at henleggelsesprosenten for de saker som blir anmeldt er for stor.

Evry mener det generelt er behov for å styrke sikkerhetsmiljøene i Norge med bredde og dybde i kompetansen til å møte økte trusler. Et godt samarbeid mellom ulike aktører er også viktig for å hindre at verdier i form av sensitiv informasjon ikke kommer på avveier.

Den siste uken har Wall Street Journal gjengitt ubekreftede meldinger om at Elon Musk er involvert i en omfattende satsing på satellittbasert internettaksess. I natt, norsk tid, bekreftet Musk engasjementet i en twittermelding, som er gjengitt nedenfor.

Musk, som er mest kjent for å ha grunnlagt Tesla Motors og bygget opp PayPal før betalingstjenesten ble kjøpt av eBay, står også bak SpaceX, et nå tolv år gammelt selskap som har etablert seg om en privat leverandør av transporttjenester til verdensrommet. Ifølge Musk er det dette selskapet som nå er involvert i utviklingen av det han kaller for mikrosatellitter. Det loves en offisiell kunngjøring om dette om to-tre måneder.

Det Musk ikke omtaler, er hvem SpaceX angivelig samarbeider med.

Ifølge Wall Street Journal er det nemlig selskapet WorldVu Satellites som står bak prosjektet. WorldVu ble nylig etablert av Greg Wyler, som allerede i 2007 etablerte O3b Networks for å tilby å tilby satellittbasert internett-aksess. O3b Networks sendte opp sine første satellitter i fjor sommer. Omtrent samtidig skal Wyler ha forlatt selskapet for å lede et omfattende satellittprosjekt hos Google. Dette ble dog først offentlig kjent tidlig i sommer.

SpaceX is still in the early stages of developing advanced micro-satellites operating in large formations. Announcement in 2 to 3 months.

— Elon Musk (@elonmusk) November 11, 2014

Men allerede i september skrev Wall Street Journal at Wyler har forlatt Google igjen. Han skal også ha tatt med seg rettighetene til å bruke et visst frekvensområde som er egnet for satellittbasert internettaksess. I hvilken grad dette påvirker Googles prosjekt, er uklart, men det betyr i alle fall at WorldVu nå har tilgang på disse rettighetene.

Men ifølge Wall Street Journal er det betingelser knyttet til disse rettighetene. Dersom Wyler ikke tar frekvensene i bruk innen utgangen av tiåret, vil han trolig miste dem. Derfor skal det haste for ham å få utviklet og bygget satellittene.

Det skal ikke dreie seg om ordinære kommunikasjonssatellitter, men satellitter som er svært små etter dagens standard. De skal veie i underkant av 110 kg. Dette kan gjøre satellittene billigere, både å bygge og å sende opp i bane. Planen skal være å sette ut omtrent 700 slike satellitter. Det er trolig et oppdrag SpaceX også kan utføre.

Moffett Field-flyplassen ligger et steinkast unna Googles massive hovedkvarter i Mountain View, California.

Flyplassen har en interessant historie, den har blant annet tre hangarer, der en av disse er blant verdens største frittstående anlegg, og de to øvrige er blant verdens største frittstående anlegg bygget i tre. Den største hangaren ble bygd i 1931, de to andre ble bygd i løpet av andre verdenskrig for å brukes som base for luftskip, som skulle søke etter ubåter ved den amerikanske kysten.

I dag eies flyplassen av NASA, som bruker den til mange av sine vitenskapelige flyvninger, og Google har sine privatfly parkert der.

Nå skal Google ta over driften av flyplassen fra NASA, og leaser hele området for de neste 60 årene. Avtalen inngås av Google-eide Planetary Ventures, som vil betale over en milliard dollar i løpet av leasing-perioden.

NASA skriver i pressemeldingen at de ønsker å redusere bruken av strukturer de ikke trenger – mens de utvider sin tilstedeværelse i rommet, vil de minske sitt fotavtrykk på jorda, skriver romfartsorganisasjonen.

Google vil på sin side investere store beløp i Moffett Field. Planen er å bruke 200 millioner dollar på flyplassen, noe som blant annet innebærer full oppussning av den forfalne største hangaren (per i dag står den uten tak), samt forbedringer til de to øvrige.

Hangarene vil brukes til forskning og utvikling, samt testing og konstruksjon, alt dette innenfor romutforskning, roboter, luftfart og andre fremtidsrettede teknologier.

Det skal også åpnes et publikumssenter der det vil være mulig å lære mer om flyplassens historie og teknologiens rolle i Silicon Valley.

Den 9. november 2004 ble den første versjonen av Firefox lansert.

Det var på mange måter en milepæl i internett-historien. Nettleser-markedet hadde for lengst stagnert, etter at Microsofts Internet Explorer fullstendig raserte markedsandelene til Netscape. Explorer ble den dominerende nettleseren som samtidig fremstod som tung, lite kompatibel og med lite rom for innovasjon. Markedet var modent for en frisk pust.

Mozilla-prosjektet stammet fra Netscape, som opprettet denne avdelingen for å jobbe med åpen kilde-versjonen av Netscape Communicator. Etter hvert ble Mozilla til en ikke-for-profitt-organisasjon med bidrag fra mange andre organisasjoner og entusiaster. Det å skape en alternativ nettleser med fokus på åpenhet og fleksibilitet ble hovedmålet. Allerede i 2002 ble den aller første versjonen av Mozilla-nettleseren sluppet, og samtidig ble det jobbet med Phoenix – prosjektet som til slutt skulle bli til Firefox.

Phoenix skiftet senere navn til Firebird, før man ble enig om Firefox, og etter en omfattende reklamekampanje ble versjon 1.0 sluppet i november 2004. Resultatet var over 100 millioner nedlastnigner på under ett år.

Man skal ikke undervurdere hvor viktig Firefox-suksessen ble for åpenhet på nettet, og Mozilla minner om at de forblir den eneste utvikleren av nettlesere som er uavhengige og ikke er en del av et priopretært økosystem, samt er genuint opptatt av å gjøre webben bedre for alle.

Det bringer oss til Firefox Developer Edition, som nå er sluppet. Denne hevdes å være den første nettleseren skapt spesifikt for utviklere, og som skal strømlinjeforme prosessene knyttet til utvikling.

Til og med utseendet, med sine mørke farger, skal passe sammen med andre utviklingsverktøy, som gjerne bruker mørke fargetemaer.

Nettleseren inkluderer flere verktøy som skal gjøre utvikling lettere. Valence er verktøyet som knytter utviklingen mot andre nettlesere. Det er fokus på mobil utvikling, og per i dag er Safari på iOS og Chrome på Android støttet, med muligheter for flere nettlesere på sikt. WebIDE gjør det lett å designe apper for Firefox OS, man skal kunne lage nye applikasjoner fra forhåndsdefinerte maler, eller endre på allerede eksisterende kode. Alle prosessene finner sted i én nettleser, i stedet for å kreve eksterne applikasjoner og plugins.

Developer Edition har også innebygd modus for responsivt design, debugging av JavaScript-kode, muligheter til å gå gjennom HTML og CSS av alle nettsider, og mye mer.

Den nye Firefox-versjonen erstatter Aurora-kanalen hos Firefox, og det betyr at nettleseren vil få nye funksjoner hver sjette uke.

Det er fortsatt uklart om Netcoms morselskap TeliaSonera får sluke Tele2 Norge, mer enn fire måneder etter at partene ble enige om milliardfusjonen.

I går fikk Konkurransetilsynet nye opplysninger som de etter lov er pålagt å ta hensyn til.

TeliaSonera kom mandag med nye forslag til såkalte «avhjelpende tiltak». Tilsynet har derfor utsatt fristen for å komme med en avgjørelse til 1. desember.

Avhjelpende tiltak er en mulighet selskaper i en fusjonssak har til å komme med forslag til ting de kan gjøre for å imøtekomme konkurransemyndighetenes bekymringer.

– Jeg kan ikke si noe om innholdet i forslagene. De består i stor grad av forretningshemmeligheter, sier tilsynets avdelingsdirektør Gjermund Nese til digi.no.

Heller ikke TeliaSonera røper hva de nye forslagene går på.

– Jeg kan ikke gå i detalj på det. Nå er vi opptatt av å ha en god og konstruktiv dialog med tilsynet. Dette er et stort oppkjøp. Vi har forståelse for at tilsynet trenger mer tid på saksbehandlingen, sier kommunikasjonsdirektør Severin Roald.

Det er på det rene at Konkurransetilsynet er bekymret for virkningen når to av landets tre største mobiloperatører vil slå seg sammen.

Det er andre gang avgjørelsen er blitt utsatt.

– Saken er under utredning. Det er ikke sånn at Konkurransetilsynet har konkludert på noen måte. Her er vi nødt til å gjøre en veldig grundig vurdering, sier Nese.

Det var i begynnelsen av juli at TeliaSonera varslet kjøp av Tele2 i Norge for 4,6 milliarder kroner.

Blir fusjonen velsignet av myndighetene vil Telenor og TeliaSonera samlet kontrollere 90 prosent av det norske mobilmarkedet.

Tre mobilnett
Samtidig er det sånn at Ice, som i dag er en ren leverandør av mobilt bredbånd over 450 MHz-båndet har avtalt å kjøpe deler av Tele2 mobilnett.

Den avtalen er opplagt en av de såkalte avhjelpende tiltakene fra TeliaSonera som er ment å gjøre fusjonen mulig å svelge for myndighetene.

Ice var den store vinneren under auksjonen på radiofrekvenser i fjor, og har varslet at de vil lansere et rent 4G-nett i løpet av neste år. Det betyr at Norge vil få tre mobilnett også i fremtiden.

Innen 1. desember må enten Konkurransetilsynet godkjenne oppkjøpet av Tele2, eller sende varsel om at de vurderer å stanse fusjonen.

– Hvis Konkurransetilsynet fremdeles er bekymret for at konkurransen vil bli redusert, så vil selskapene da ha nye 15 virkedager til å komme med tilsvar til varselet. Etter det har tilsynet femten arbeidsdager til å treffe en endelig avgjørelse, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese.

I teorien betyr det at saken kan bli avgjort først på nyåret, men det kan også komme en avgjørelse før.