Jens Petter Høili (54) rykket i dag ut i pressen for å forsvare rettighetene sine. Sentralt er en femten år gammel oppfinnelse og patententert system for mobil betalingsløsning.

Han er åpen om at det var Apples lansering av Apple Pay som gjorde at han fant fram det gamle patetet sitt for å selge det.

– Alt dreier seg om timing, sier seriegründer og dataingeniør Høili til digi.no.

Les også: Hevder norsk patent «kan stoppe Google og Apple»

Både han og rådgiveren avviser at de er patenttroll, noe vi kommer tilbake til lenger ned i saken.

Høili forteller at han trodde patentet skulle bli aktuelt i år 2000. Det skjedde ikke. Høili mener han var for tidlig ute.

– Jeg laget en løsning basert på bluetooth i 2002, men markedet var ikke modent. Kortbetaling har fungert utmerket helt til nå. Vi var for tidlig ute. Jeg lot det være i skuffet fordi infrastrukturen ikke har vært der med mobiltelefoner før nå, sier han.

Det var Finansavisen som først skrev om saken, hvor det ble hevdet at patentet kunne sette en stopper for de mobile betalingssatsingene til Apple og Google.

Patentfamilie
På telefon med digi.no ønsket Høili å ha med seg sin patentrådgiver, Stein Gjøen.

– Det er snakk om flere patenter, eller det vi kaller en patentfamilie. Det ble først tatt patent i Norge og og Skandinavia, og senere i 2006 ble disse gjort gyldige gjennom Den europeiske patentorganisasjonen EPO for en rekke av de større landene i Europa, som Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania, sier Gjøen.

Singapore er også omfattet, legger Høili til.

Gjøen sier at det er en grunn til at de har valgt å gå ut i pressen.

– Loven krever at man skal reagere. Hvis ikke kommer man inn i det som heter passivitet, og da vil patentet miste sin verdi. Så man er nødt til å si ifra.

Høili er utdannet dataingeniør og startet sin karriere i IBM og Capgemini, hvor han var programvareutvikler i flere år. Han har også gått Handelshøyskolen og er lillebror av Europris-gründer Terje Høili.

Jens Petter Høili var også sentral i Europris og medeier i en del av butikkene fram til butikkjeden ble solgt i 2005.

I disse dager er Jens Petter Høili aktuell med en ny teknologibedrift, men han ønsker ikke å røpe hva det dreier seg om riktig ennå. Kjernen i dette nye er ikke mobil betaling, men Høili forteller at de har forsøkt å få beholde en lisens på teknologien når de nå skal selge patentrettighetene, men det er ikke avgjort ennå.

– Jeg ser at mange har uttalt seg om trådløs betaling i ganske lang tid i pressen. Samtidig har jeg samarbeidet med en veldig stor aktør i USA. Vi må si ifra til omverdenen at vi har noen immatrielle rettigheter, det er viktig å si ifra, sier han.

Hvem denne amerikanske aktøren er ønsker han ikke å gå nærmere inn på.

– Dette er ikke del av kjernevirksomheten vår i dag. Jeg føler vel at vi blir litt for små til det. Dette bør eies av en stor aktør, sier gründeren.

– Er ikke troll
Videre forteller han at de har kontaktet de store betalingsselskapene og informert om patentene de sitter på.

– Vi har fått verifisert at de anerkjenner patentene. Vi har kontaktet de store aktørene i Europa på dette, uten at jeg ønsker å gå i detalj på hvem vi har hatt dialog med.

Jens Petter Høili tror rettighetene kan bli solgt for noen millioner kroner, helt opp til mange millioner kroner. Det er vanskelig å sette en verdi på rettighetene.

Både han og patentrådviser Stein Gjøen avviser at de er såkalte «patenttroll», som er en vanlig betegnelse på aktører hvis eneste virksomhet er å drive inn penger for patenter.

– Det vanlige er at patenttroll kjøper patentrettigheter, men dette er noe Høili har funnet opp og forsøkt å kommersialisere med faktiske produkter. Troll slik vi kjenner dem går også ut og truer andre med rettssak. Det vi gjør er å stille i pressen for å informere. Det er ikke trusler. Så det å sammenligne det som skjer nå med patenttroll er helt malplassert, sier Gjøen.

Høili selv hevder han knapt har hørt om begrepet patentroll før.

– Det er et begrep jeg ikke har visst hva er for noe. Hadde jeg vært patenttroll ville jeg vært mye mer aggressiv. Det er som Stein sier snakk om min egen oppfinnelse.

– Han lager og bygger tingene, og søker ikke patent bare for å sitte på rettighetene. Dette er ting som har vært tatt fram kommersielt i markedet, legger patentrådgiveren til.

Ifølge Finansavisen kan et salg av rettighetene være nært forestående. Det nevnes at patentene kan bli solgt til amerikanske interesser allerede i desember.

Apple og Google er bare to av ganske mange selskaper som har satset stort på mobile betalingsløsninger, som altså nordmannen mener kan bryte med hans patenter.

Telenor har sammen med DNB også laget sin egen løsning, kalt Valyou, som i likhet med Apples og Googles alternativ åpner for trådløs betaling med NFC-brikken i mobiltelefoner.

Styreleder i Valyou og Telenors ansvarlige for mobile betalingsløsninger er Viktoria Erngard.

– Vi kjenner til disse patentene, men vår vurdering er at Valyou ikke er i strid med dem, sier Erngard til digi.no

Det kan bli langt enklere for produsenter og forbrukere å sjekke om varer de kjøper er ekte eller forfalsket, hvis NEC lykkes med sin kommende smarttelefon-teknologi.

Det japanske elektronikkselskapet jobber nemlig med en løsning (via PC World) som skal kunne sammenligne bilder av produkter mot en database som befinner seg i nettskyen. Denne databasen vil oppdateres av produsentene selv, og vil inneholde informasjon om det riktige, ekte produktet.

Teknologien skal kunne kjenne igjen mønstre i metall, plast eller tøy som ellers er usynlige for det blotte øyet, og på denne måten kjenne igjen piratkopierte, falske versjoner, spore opp opprinnelse og distribusjon til de ekte varene, og brukes i andre sammenhenger, for eksempel i industrien. NEC selv hevder at dette er det første systemet i verden som kan kjenne igjen individuelle objekter på denne måten.

Teknologien gjør det mulig å kjenne igjen objekter enkelt og rimelig, uten ekstraustyr, hevder NEC.

Løsningen er en videreutvikling av fingeravtrykkgjenkjenning utviklet av NEC – selskapet mener at veksten i biometri-markedet har stagnert, og de forsøker å finne nye utviklingsområder. NEC forventer å gjøre teknologien kommersiell i løpet av finansåret 2015.

For at teknologien skal fungere, kreves det enten en makrolinse eller et tillegg som NEC har utviklet, og selskapet sier at sjansen for suksess er størst med deres linsetillegg. Både smartmobiler og nettbrett støttes.

Hvor nøyaktige resultatene er er avhengig av materialet, men ifølge NEC har deres tester resultert i en feilrate på mindre enn en per 1 million.

Under en demonstrasjon i Tokyo ble det tatt nærbilde av en borrelås og toppen av en skrue, og teknologien søkte gjennom tilgjengelig informasjon i nettskyen, for så å kjenne igjen de relevante produktene.

Fingeravtrykkgjenkjenningen til NEC tok nylig førsteplassen i en test utført av det amerikanske instituttet for standarder og teknologi, så den kan tydeligvis stoles på.

En lang rekke IT-forskere, hvorav flere må anses som pionerer innen sitt felt, har undertegnet et amicus curiae-notat til amerikansk høyesterett hvor det argumenteres mot en avgjørelse om at programmeringsgrensesnitt eller API-er skal være omfattet av opphavsrett.

– De undertegnede har vært avhengige av tiår med sedvane som har anerkjent den åpne naturen til API- er, noe som har tillatt dem i å reimplementere disse API-ene for å skape ny programvare. De undertegnede avhenger av og forventer den iboende åpenheten til API-er for å støtte innovasjon fra både oppstartsselskaper og markedsledere, heter det i notatet.

Amicus curiae-notater er ment som informasjon eller synspunkter til en domstol fra noen som ikke er en part i en aktuell sak.

I dette tilfellet er det rettsstriden mellom Oracle og Google om sistnevntes bruk av Java-API-ene i Android-motoren Dalvik det hele handler om. I mai avgjorde U.S. Court of Appeals for the Federal Circuit in Washington at strukturen til programmeringsgrensesnittet er beskyttet av opphavsrett, stikk i strid med utfallet av den første rettsrunden. Google anket i oktober denne avgjørelsen til høyesterett.

Forskerne mener at Federal Circuits har underminert de etablerte forventningene på en farlig måte.

EFF
Det er Electronic Frontier Foundation (EFF) som har tatt initiativ til notatet, som er undertegnet av 77 IT-forskere. Listen er mildt sagt imponerende og omfatter folk som alene eller sammen med andre har skapt programmeringsspråk og systemer som AppleScript, AWK, C++, Haskell, IBM S/360, Java, JavaScript, Lotus 1-2-3, MS-DOS, Python, RAID, RISC, Scala, SmallTalk, TCP/IP, Unix og Wiki, altså oppfinnere som Vint Cerf, Brendan Eich, Brian Kernighan, Bjarne Stroustrup og Ken Thompson.

Det skal dog nevnes at mer enn en håndfull av de 77 personene på listen i dag er ansatte hos Google. Deres uavhengighet i den omtalte rettssaken kan dermed diskuteres.

– Federal Circuits avgjørelse var feil, og farlig for teknologisk innovasjon, sier Corynne McSherry, direktør for immateriell eiendom i EFF, i en pressemelding.

– Det å ekskludere API-er fra copyrightbeskyttelse har vært essensielt for utviklingen av moderne datamaskiner og internett.

I notatet listes det en rekke mye brukte teknologier som ikke sannsynligvis ikke ville ha blitt skapt eller fått slik utbredelse dersom copyright for programmeringsgrensesnitt hadde blitt håndhevet. Dette inkluderer BIOS, den originale IBM-kompatible pc-en, reimplementeringen av UNIX-API-et i moderne operativsystemer, programmeringsspråket C, en rekke grunnleggende nettverksteknologier – inkludert «sockets» og HTTP, samt generelt programvare som skaper kompatibilitet på tvers av ulike systemer.

Den populære mikrodatamaskinen Raspberry Pi har i dag fått en ny modellvariant.

Maskinen, som består av ett kretskort, og er ment til å la entusiaster eksperimentere med programvare og maskinvare, har to modelltyper: A og B. B-modellen har vært den litt mer kraftige og litt dyrere, og den finnes i to varianter – B og B+.

A-modellen er rimeligst, og nå får denne også en pluss-variant.

A+ vil koste minimale 20 dollar, noe som reduserer inngangsterskelen ytterligere.

Den er samtidig fysisk mindre, bare 65 millimeter lang, sammenlignet med 86 millimeter på den opprinnelige A-modellen.

Den bruker også mindre strøm.

Samtidig har komponentene fått oppgraderinger: GPIO-tilkoblingen har fått 40 pinner, for bedre kompatibilitet. SD-kort-leseren er bedre, og forbedrede lydkretser resulterer i bedre lydkvalitet. Dette er stort sett de samme forbedringene som ble introdusert i B+-modellen tidligere i år.

A+-modellen bruker imidlertid fremdeles den samme applikasjonsprosessoren (BCM2835) og har fortsatt 256 megabyte RAM.

Det er Finansavisen som bringer historien om Jens Petter Høili (54), en dataingeniør og IT-gründer som tror han sitter på en gullgruve.

På slutten av 1990-tallet var han med å starte teknologiselskapet Easy Park, og tok patent på et system hvor man bruker mobilen for å betale parkeringsavgift.

Det er rundt fem år igjen av vernetiden. Et patent kan opprettholdes i 20 år fra søknaden ble levert, såfremt årsavgiftene er betalt, noe som er tilfelle her.

Nå tenker oppfinneren at tiden er inne for å selge rettighetene.

Les også: Telenor fryder seg over Apple Pay

– Mobil betaling er kommet veldig i vinden, og det var Apples lansering av Apple Pay som medførte at jeg hentet frem patentet for å selge det, sier Høili til Finansavisen.

Avisen skriver mandag at “patentet kan stoppe Apple og Google” med henvisning til IT-gigantenes respektive satsing på mobile betalingsløsninger.

digi.no har vært i kontakt med Høili, som ikke er tilgjengelig for kommentar før senere i dag.

Les også: Nå er Valyou lansert

Ifølge Finansavisen håper han å få solgt patentet til interessenter i USA allerede neste måned. Ingeniøren tenker seg store penger.

– Salgssummen kan bli fra noen millioner til veldig mange millioner. Det er alltid vanskelig å vite hva som er verdien av patenter, sier Høili til næringslivsavisen.

Fra registeret til Patentstyret fremgår det at Høilis patent ble søkt i 1999 og innvilget to år senere. Det beskrives som en «fremgangsmåte og system for betalingstransaksjon». Se også publikasjonen av patentet her (pdf).

Mobilens innebygde kommunikasjonsport, for eksempel med optisk (infrarød) kommunikasjon med en terminal blir nevnt i patentbeskrivelsen, men det gjør også andre mobile eller trådløse kommunikasjonssystemer, deriblant radiobasert kommunikasjon.

Mange om beinet
Apple og Google har som kjent satset stort på sine respektive mobile betalingsløsninger, men det er det også ganske mange andre som gjør. Deriblant Telenor og DNB med sin felleseide Valyou-løsning.

Les også: Fyll opp mobil-lommeboka

Saken blir utvidet.

Phishing, det vil si innsamling av fortrolig informasjon gjennom falske websider, virker. Ikke bare det, i blant virker det svært godt. Det forteller en gruppe forskere ved University of California, San Diego, og Google i en forskningsrapport om kapring av brukerkontoer på nettet. Selv de mest innlysende phishingforsøkene lykkes ved i gjennomsnitt 3 prosent av tilfellene. Mer gjennomarbeidede phishingkampanjer har en suksessrate på i snitt 14 prosent. Men de aller beste phishingsidene greier å narre hele 45 prosent av besøkende til å oppgi informasjonen kaprerne er ute etter. Dette kan være innloggingsinformasjon, kredittkortnummer eller annen informasjon som kaprerne kan utnytte i sin kriminelle virksomhet.

Med tanke på at kaprerne kanskje sender ut millioner av e-poster til potensielle ofre, er selv en suksessrate på 3 prosent ofte verdt innsatsen.

Google har i et blogginnlegg oppsummert funnene som er gjort av forskerne.

Omtrent 20 prosent av kaprerne vil logge seg på med innloggingsinformasjonen innen så lite som 30 minutter etter at den har blitt samlet inn. Når de første har kommet inn, vil de ta seg god tid til å lete etter mer informasjon, for eksempel om bankforbindelser og kontoer i sosiale medier. Dessuten vil de endre passordet for å sperre kontoeieren ute, viser undersøkelsen.

Kontaktlisten
Den kaprede kontoen kan også bli brukt til å sende ut nye phishingforsøk. Det er 36 ganger mer sannsynlig at folks konto blir kapret dersom den er oppgitt i kontaktlisten til en kapret konto. Årsaken er at mottakeren ser at e-posten kommer fra noen man kjenner og stoler på.

Selv om mange av phishingforsøkene virker klønete, er det definitivt andre som er langt mer avansert utført. Forskerne påpeker blant annet at mange kaprere er flinke til å tilpasse taktikkene sine til nye sikkerhetsforanstaltninger, blant annet ved å be om informasjon om brukerens vaner.

– For eksempel, etter at vi begynte å be folk svare på spørsmål når de logger inn fra mistenkelige steder eller enheter, som «hvilken by logger du inn fra som oftest?», har kaprerne nærmeste umiddelbart begynt å lure til seg svarene, skriver Google.

Mottiltak
Den foreløpig beste måten å hindre phishing på, er å benytte to-trinns innlogging. Stadig flere nettbaserte tjenester tilbyr en slik mulighet. Det innebærer at man i tillegg til brukernavn og passord, også må taste inn en engangskode. Typisk vil engangskode sendes til brukerens mobiltelefon som en SMS eller vises i en spesiell mobilapp. Men også bankenes kodebrikker og -kort er eksempler på det samme.

Men de fleste av tjenestene som tilbyr to-trinn innlogging, tilbyr dette som en frivillig ordning som brukeren selv må aktivere. Mange blir ikke klar over denne muligheten før uhellet først er ute.

Dersom kontoen først har blitt kapret, er det viktig at man på forhånd har sørget for at man relativt enkelt kan få tilgang til den igjen, for eksempel ved å oppgi en alternativ e-postadresse eller en mobiltelefonnummer hvor verifiseringskoder og lignende kan sendes.

Ifølge Google har tiltak som dette redusert kapringen av Google-kontoer med mer enn 99 prosent de siste årene. Likevel observerte Google ni tilfeller av manuell kapring av kontoer per millioner aktive brukere per dag i perioden 2012 til 2013.

Det begynner å bli en stund siden Blackberry var på topp – og stort sett synonymt med mobile løsninger for profesjonelle brukere. Selskapet har imidlertid aldri gitt opp, og en ny sjef, John Chen, tok over ledelsen i fjor høst.

I et nytt intervju forteller Chen at hans mål er å aldri tape penger igjen, og han har en plan for hvordan man skal få det til.

Chen er sikker på at det verste nå er lagt bak, og at Blackberry vil overleve som selskap. Og det er ikke bare overlevelse han ser for seg, men også vekst. Blackberry styrer nå alle elementene av sine utviklingsprosesser, og har minimert utgiftene, sier Chen, samtidig som selskapet både ansetter nye mennesker og kjøper mindre bedrifter.

John Chen har fra før erfaring med å redde selskaper som sliter, han snudde blant annet databaseselskapet Sybase, som etter flere år med tap begynte å tjene penger under hans ledelse i år 2000.

Blackberrys nyeste produkt, den relativt snodige Passport, skal ha solgt ganske bra, og senere i år lanseres Blackberry Classic. Den sistnevnte har, som navnet tilsier, en klassisk utforming som bringer tankene tilbake til Blackberrys storhetstid. Ny programvare, BES 12, lanseres også straks, og denne pakken vil gjøre det mulig for storbrukere å styre Blackberry-enheter på deres nettverk, samtidig som den for første gang vil støtte både Apple-, Windows Phone- og Android-enheter på det samme nettverket.

Chen ser også mot neste år, og sier at planene for kommende enheter ikke er finalisert, men at de er opptatt av å ha færre, men unike produkter, i stedet for å lansere enda en smartmobil med 5 tommers skjerm – som alle andre.

Ifølge Reuters er ikke alle analytikere like overbevist, det er enighet om at John Chen ser ut til å gjøre en god jobb og Blackberry har åpenbart fått selvtilliten tilbake, men spørsmålet er fremdeles om denne selvsikkerheten vil oversettes til faktiske salg.

Ved Universitetet i Stavanger har to forskere utviklet en sikkerhetsnøkkel som skal redusere skepsisen til å lagre data i nettskyen.

De fleste bedrifter holder seg unna nettskyen, mye på grunn av usikkerhet om sikkerheten.

Les mer: Norske bedrifter holder seg unna nettskyen

Kontroll
Leverandørene av skylagring krypterer allerede dataene som lagres, og de har kontroll over krypteringsnøkkelen.

Løsningen i Stavanger kalles Elliptic Curve Encryption og er basert på Public Key Infrastructure (PKI), det samme prinsippet som innloggingsløsningen i nettbanken.

Flere PKI-løsninger innebærer at tjenesteleverandøren sitter med nøkkelen.
Det åpner for såkalt man-in-the-middle-risiko, der en utro tjener misbruker sin mulighet til å skaffe seg informasjon.

Hvem låser?
Løsningen til forsker Chunming Rong og gjesteforsker Gansen Zhao ved UiS er at brukeren selv sitter på krypteringsnøkkelen.

Det er altså du som låser dataene dine, ikke leverandøren av skylagringen. Og det er bare du som kan låse opp dataene dine, skriver forskningsrådet på sine nettsider.

Arbeidet er finansiert av midler fra Forny 2020, et program for forskningsbasert innovasjon.

Les også: Googles regler for innovasjon

Bank
Målgruppen er i første omgang banker og andre virksomheter med spesielle sikkerhetsbehov.
Teknologien er også tilpasset små og store bedrifter, samt offentlige virksomheter. Den kan også brukes av privatpersoner.

En spesiell egenskap ved denne sikkerhetsnøkkelen er at den kan deles med andre du samarbeider med og stoler på, samtidig som du fortsatt beholder full kontroll med videre deling av dataene.

Les også: Derfor kjører NRK i nettskyen

Avtale i boks
Sammen med det såkalte teknologioverføringskontoret i Stavanger har forskerne og universitetet signert en lisensavtale med det it-selskapet F5 IT.

Det norske selskapet ønsker å utvikle produktet for salg.

Les også: Microsoft med selvkritikk om nettskyen

Google har jobbet med sitt Project Ara en lengre stund – det er altså en smartmobil-plattform som består av moduler, som igjen kan byttes fritt ut mens mobilen er på. Det betyr at man kan sømløst oppgradere enkelte elementer av plattformen, og alt bygger på en spesialtilpasset versjon av Android.

Nå har det dukket opp en utfordrer, nemlig Vsenn.

Selskapet ble opprettet av blant annet en tidligere sjef for Nokias Android X-program. Prosjektet er ganske hemmelighetsfullt, og innebærer per i dag kun en nettside der de ambisiøse målene beskrives. Denne tidligere Nokia-sjefen oppgir heller ikke sitt navn.

Det er imidlertid interessant hva Vsenn ønsker å få til.

Målet er at alle skal kunne bygge sin ultimate smarttelefon ved å bruke modulær og oppgraderbar maskinvare.

Vsenn lover å bruke den nyeste og kraftigste maskinvaren i sine moduler, og det skal være mulig å bytte ut prosessor (med RAM), batteri og kamera. Selskapet lover også at deres mobiler vil støttes med programvare-oppdateringer i hele fire år etter kjøp. De vil for øvrig kjøre på ren Android. Sikkerhet ser også ut til å være et viktig poeng, med trippel kryptering av all data på telefonen, og tilgang til et VPN-nettverk og en sikker nettsky. Til slutt loves det gode muligheter for tilpasning av mobilen med deksler og andre elementer.

På sin Twitter-konto avslører også selskapet at telefonen skal være 124x63x8,9 millimeter stor, og skjermen skal være på 4,7 tommer – men flere skjermstørrelser loves.

Noe mer enn det er ikke kjent om Vsenn, og vi ser frem til å få vite mer i tiden fremover. I mellomtiden går Project Ara fremover, og det vil avholdes en ny utviklerkonferanse den 14. januar, og lanseringen skal fremdeles skje i løpet av 2015.

Endelig en løsning på meldingstrøbbelet som tidligere iPhone-eiere har opplevd etter å ha forlatt plattformen deres. Nemlig at tekstmeldinger kan forsvinne.

Apple har i det stille utgitt et eget webverktøy hvor det er mulig å avregistrere seg fra iMessage, melder The Verge.

Problemet kan oppstå fordi Apple ruter tekstmeldinger gjennom sin proprietære iMessage-tjeneste. Denne tjenesten er knyttet mot mobilnummeret ditt.

I tvil om hva forskjellen på vanlige tekstmeldinger og tjenesten til Apple er? Sistnevnte lar Apple-brukere sende hverandre lynmeldinger uten ekstra kostnad, og fremstår med blå tekst i Apples produkter, fremfor grønn tekst ved SMS.

Les også: Lynmeldinger har tatt av på mobilen

Blant de som har byttet fra iPhone til for eksempel en Android- eller Windows Phone-mobil, er det mange som har opplevd at meldingene ikke lenger kommer fram som de skal. Typisk når de er sendt fra en annen iMessage-bruker.

Men så har du ikke lenger iMessage, og heller ingen iPhone å deaktivere tjenesten på. Det enkle rådet har vært å forberede seg før man forlater iPhone.

Det nye webverktøyet som Apple nå byr på, gjør det altså mulig å avregistrere seg fra iMessage en gang for alle, også dersom du ikke lenger har en iPhone å gjør det fra.

Les også: Kan iMessage avslyttes?