KRONIKK: Content Management systemer definerte starten på web-alderen – for 15 år siden. Førstegenerasjons statiske websider ble avløst av innhold med innpakking. CMS forenklet organiseringen av innhold, skilte presentasjon fra innhold, knyttet innholdstyper sammen og leverte bruker- og situasjonstilpasninger «on the spot». På 1990-tallet.

Nå skriver vi snart 2015, og webben er standardkanal for det meste av vår internett-relaterte hverdag. Internet of things er et faktum, en enorm digital transformasjon er i gang, og data har fått sin renessanse. Markedet flytter oppmerksomheten fra infrastruktur og løsninger til tjenester og data. Tilgang, tilgjengelighet, utnyttelse, presentasjon, kombinasjon og filtrering av data.

På 1990-tallet og store deler av 2000-tallet var «content» en spesiell kategori data: Data som skulle, kunne eller burde vises på web, delta i webløsninger. I dag er kategoriseringen borte. Content er data – med opplagte konsekvenser: Content Management = Data Management.

Tungt å svelge for en hel industri som fortsetter videreutvikling av verktøy med idémessig opprinnelse fra en annen tidsalder.

Avleggs
Vi har den største respekt for Plone, Drupal, Alfresco, Joomla, Mambo og flere titalls i samme selskap, men registrerer at mange har gått ut på dato i idémessig forstand.

Et viktig element i konverteringen til heldigital verden er frigjøring av data fra tradisjonelle siloer. Fokus på tilgjengelighet. Data innelåst i CMS, ERP, CRM eller andre klassiske systemer, har mindre verdi enn data som er lett tilgjengelige – for andre tjenester, nye tjenester, kreative kombinasjoner som ingen har tenkt ut enda.

Et langt lerret å bleke, og en viktig konseptuell terskel å forsere. I vårt eget særdeles enkle tilfelle – myMAYDAY.com – har vi hatt stor glede av Plone CMS i 10 år. Vi kunne ha fortsatt – konvertert til ny generasjon, utnyttet opparbeidet kunnskap og erfaring, med garantert godt resultat. Men det smaker ikke godt i forhold til utviklingen. Derfor velger vi et enkelt verktøy som er åpent i begge ender, lett og utskiftbart med minimale konsekvenser for dataene. Vi kaller ikke WordPress et CMS, men et presentasjonsverktøy med administrative database-funksjoner. Funksjoner vi kan gjøre direkte eller via andre verktøy.

Om 5 år har vi andre muligheter, nye verktøy – og nye+gamle data. Alle lett tilgjengelige, presenterbare, kombinerbare og så videre. Det er data + tilgjengelighet vi lever av. Begge ivaretas bedre og bredere av Data Management enn av Content Management.

Slipp dataene fri, det er 2015!

(Innlegget er tidligere publisert på IT-bloggen til Helge Skrivervik. og er gjengitt med tillatelse.)

Sosiale nettverk, som Twitter, Facebook og LinkedIn, gir oss konstant og direkte tilgang til tanker og ideer til millioner av mennesker rundt om i verden. Også for investorer og kapitalforvaltere kan denne åpne og tilgjengelige informasjonen gi svært verdifull innsikt.

Selskaper i de fleste bransjer har begynt å se verdien av «sosial intelligens». Forsikringsbransjen har med hell brukt «social analytics» for å hindre svindel og forbedret prediksjon av risiko. Apple analyserer Twitter-feeds i sanntid og fanger opp informasjon om kundenes følelser og holdninger for å tilpasse og styrke deres produkter og tjenester.

Investeringsindustrien følger nå etter. Saxo Group har nylig lansert TradingFloor.com, som tillater tradere å følge hverandres ideer og tanker. Volumet og kompleksiteten i analysene gjør imidlertid at bruken av sosiale data på denne måten har vært begrenset til et fåtall bedrifter, som har tilgang på nødvendig teknologi og kompetanse. Enda mindre utbredt er anvendelsen av atferdsanalyse til sosiale data.

Når dette blir gjort presist, kan det være en svært effektiv måte å forutsi sannsynlig forbrukeratferd, og som et resultat, spå etterspørselsdrevne økonomiske markedstrender.

Bridgewater, verdens største hedgefond, bruker allerede Twitter-feeds til å modellere økonomisk aktivitet, men resten av markedet har ennå ikke fulgt etter.

Kapitalforvaltere kan i dag kartlegge temaer som er knyttet til relevante kriterier for aktivaallokering innenfor en portefølje. Nøkkelen er at sentiment- eller holdningsanalyser ikke bare sporer de temaene som blir diskutert, eller hvor ofte de blir diskutert, men også holdninger eller følelser mot disse temaene. Her hjemme kan vi for eksempel tenke oss ytringer på sosiale medier knyttet til flyselskapet Norwegian. Endringer i holdninger her kan være en indikator på om norske forbrukere velger Norwegian eller konkurrerende flyselskaper på sine reiser. Som en av mange faktorer i en investeringsbeslutning kan dette være verdifull informasjon.

Det store spørsmålet er selvsagt om forbrukernes holdninger mot en bransje eller et selskap faktisk vil bety noe for verdiutviklingen av et selskap eller en investeringsportefølje. Når sentimentanalyser blir utvidet og forbedret til også å kunne predikere adferd, er svaret ja. Dette innebærer å kunne forstå hva en gitt holdningsindikator innebærer om fremtidig forbrukeratferd. Ifølge studien, Twitter mood predicts the stock market, korrelerer holdninger uttrykt på Twitter med oppturer og nedturer de neste dagene på Dow Jones-indeksen med 87 prosent nøyaktighet.

Resultatet fra studien viser hvorfor holdnings-indikatorer kan være viktige for å forutsi kortsiktige markedsbevegelser.

Forvaltere har derfor i dag en enestående kilde til informasjon sammenlignet med konvensjonelle investeringsanalyser. Fremover vil bruk av sosial intelligens være en integrert del av enhver forvalters vurdering av globale hendelser og forbrukertrender.

Tradisjonell industri skal kunne gjøre god butikk­ på å koble produktene sine på internett, hente inn data fra dem og bruke dataene til å utvikle nye tjenester til de som bruker­ produktene.

Det kommer frem i en fersk analyse­ fra teknologistrategene hos IT-giganten­ Accenture­. Begrepet er «industrialisering av tingenes internett», trolig mer kjent i sin engelske form, «Internet of things» (IoT).

Her er fysiske gjenstander utstyrt med sensorer som kommuniserer over internett. Et eksempel er moderne biler som forsyner fabrikanten med data om bruk av cruise control, bremser, temperaturer og dekktrykk. Dette er informasjon som brukes til å forbedre kjøretøyene.

– Med «Industrial internet of things» (IIoT), brukes dataene også som grunnlag for å utvikle nye tjenester som bedriften kan selge på toppen av de mer tradisjonelle fysiske produktene, forklarer Mikkel Nielsen, leder av den norske delen av Accenture Technology Strategy.

Sensor i hjullaster
Et eksempel er Caterpillar, som har lang fartstid på tungt maskinelt utstyr.

Her er hjullastere og gravemaskiner utstyrt med sensorer for alt fra oljetrykk til tomgangskjøring. Denne informasjonen brukes til tester på foretakets simulatorsenter ved Universitetet i Illinois, USA. På den måten kan fagfolk avdekke svakheter og forbedringspunkter.

I tillegg kan eierne av utstyret få tilgang til slike motordata for selv å kunne overvåke bruksmønster og ikke minst hvor maskinene befinner seg.

På toppen av dette har bedriften fått utviklet Caterpillar Analytics som bruker informasjonen til å beregne slitasjepunkter og andre svakheter.

Dermed skal deler kunne byttes eller repareres før brukerne opplever havari og stopp i sin drift.

Dette analyseverktøyet kommer ved siden av selve produktet, som en tjeneste Caterpillar vil ta betalt for.

Alle vinner
Ifølge strategen er dette en vinn-vinn-­situasjon.

– Industribedriftens kunder sparer kostnader på å unngå produksjonsstans. Samtidig henter Caterpillar inntekter på analysetjenesten og økt salg av reservedeler, sier han.

Slik prediktiv analyse er ikke en splitter ny idé. Den brer om seg, spesielt i oljeindustrien.

Les også: Eldre kan bli en gullgruve for IT-bransjen

Store penger
Et vesentlig motiv for slike tjenester er å bygge lojalitet, på linje med Statoil-koppen. Ofte er det smått med kontakt mellom leverandør og kunde etter at et produkt er anskaffet.

– Med en tilknyttet tjeneste holdes kontakten ved like, og det øker sannsynligheten for at kunden velger den samme leverandøren senere, sier Nielsen.

Når det kan være penger å tjene, kommer flere økonomiske analyser på banen.

De mest forsiktige anslagene handler om at gevinsten av IIoT-aktiviteter vil øke fra beskjedne 20 milliarder dollar i 2012 til 500 milliarder dollar i 2020, ifølge et whitepaper fra Accenture­.

Det er fem år unna.

Mye jobb
Men dette kommer ikke av seg selv. Mye forskning og utvikling, prøving og feiling må til.

Ikke minst må sensorene bli mer avanserte.

I dag er de fleste programmert til å utføre én oppgave, som å måle lufttrykk i dekket.

– Her kommer mer intelligente sensorer som kommuniserer seg imellom, lærer underveis og settes sammen i grupper for å få til ønskede prosesser, sier Nielsen. Det kan gi nye dimensjoner i samspillet mellom menneske og maskin, som at en robotarm bistår mer biologiske produksjonsarbeidere.

Så du denne? Hva vil egentlig «tingenes internett» tilføre?

Forskning og utvikling
IIoT kan gi mer for pengene som brukes på forskning og utvikling, som i utgangspunktet er kostbart.

Med en konstant strøm av data fra produktene ute i felt, har fabrikanten mulighet til å følge tett hvordan de brukes og oppfører seg.

– Da får FoU-folket den virkelige verden som et laboratorium. Raskere og billigere data blir tilgjengelig for produktutvikling. Det øker sjansen for å treffe behovene til de som skal ha nytte av produktene og tjenestene, poengterer Accenture-strategen.

– Hvor langt fremme er norsk industri på disse områdene?

– Etter en modningsperiode i USA, tar det ofte ikke lang tid før nye teknologier tas opp i Bedrifts-Norge, sier Mikkel Nielsen.

Lenovo kunngjorde i går at selskapets oppkjøp av Motorola Mobily fra Google er fullført. Oppkjøpet har blitt godkjent av konkurransemyndigheter i USA, EU, Kina, Brasil og Mexico.

Totalt har Lenovo gitt 2,91 milliarder dollar for den tradisjonsrike mobilprodusenten. Dette inkluderer dog over en halv million nyutstedte aksjer, noe som representerer omtrent 4,7 prosent av aksjene i Lenovo.

Tap for Google?
Google beholder eierskapet til det meste av Motorola Mobilitys patentportefølje og det meste av kontantbeholdningen som var på 3,2 milliarder dollar da Google kjøpte selskapet i 2011. Med på kjøpet fikk Google den gang også skattefordeler som har blitt verdsatt til 2,4 milliarder dollar. Dessuten solgte Google tv-boks-virksomheten til amerikanske Arris for 2,3 milliarder dollar året etter.

Aksjeporteføljen til Motorola Mobility ble ved oppkjøpet ansett for å være verdt 5,5 milliarder dollar. Hvor mye verdi den har hatt for Google i praksis i patentstridene omkring Android, er uvisst. Men samtidig legger man sammen beløpene over, inkludert verdien av videresalget av Motorola Mobility, har Google reelt sett betalt under to milliarder dollar for patentporteføljen, dersom man ikke regner inn de negative driftsresultatene til Motorola Mobility i perioden Google har eid selskapet.

Motorola Mobility beholder 2000 av patentene i den opprinnelige porteføljen, en lisensavtale de de øvrige patentene og annen immateriell eiendom, et stort antall krysslisensieringsavtaler, samt varemerker og annet knyttet til Motorola Mobility-merkevaren.

Troverdig utfordrer
Ifølge pressemeldingen fra Lenovo vil oppkjøpet posisjonere Lenovo som den tredje største produsenten av smartmobiler. Ifølge IDCs tall for tredje kvartal i år betyr dette at Lenovo går forbi Xiaomi, som har kommet som en rakett i smartmobilmarkedet i Asia denne høsten.

Lenovo overtar også Motorola Mobilitys nesten 3500 ansatte, hvorav omtrent 2800 holder til i USA.

– I dag oppnådde vi en historisk milepæl for Lenovo og for Motorola, og sammen er vi klare til å konkurrere, vokse og vinne og det globale smartmobilmarkedet. Ved å bygge en sterk nummer tre og en troverdig utfordrer til de to på toppen innen smartmobiler, vil vi gi markedet noe det har hatt behov for – valgmuligheter, konkurranse og en ny gnist av innovasjon, sier Yang Yuanqing, formann og CEO i Lenovo, i en pressemelding.

Liu Jun, president for Lenovos mobilvirksomhet forteller at de to selskapene til sammen ventes å levere mer enn 100 millioner mobile enheter allerede i år, men dette inkluderer også nettbrett. Lenovo har på mobilsiden et sterkt fotfeste i Kina, mens Motorola er mer utbredt i modne markeder som USA.

Lenovo regner med å bruke fire til seks kvartaler på å gjøre Motorola-virksomheten lønnsom.

– Motorola er i gode hender hos Lenovo, et selskap som satser fullt og helt på å lage flotte enheter, sier Larry Page, toppsjef i Google, i en kommentar til at handelen nå er avsluttet.

NetCom kom allerede i dag med listen over de ti mest solgte smartmobilene gjennom selskapets salgskanaler i oktober. Ikke overraskende har Apple nye iPhone-modeller forsynt seg godt.

iPhone 6 kom i salg hos NetCom først i slutten av september, for sent til å greie mer enn en tredje plass den gang. I oktober har den nye smartmobilen klatret rett til topps og skjøvet iPhone 5S ned på en andreplass og Samsung Galaxy S5 ned på tredje.

Listen fra NetCom er denne gang preget av at svært mange nykommere har ankommet. Den store iPhone 6 Plus-modellen har kommet inn på fjerde plass, foran de nye Xperia Z3 og Z3 Compact-modellene fra Sony.

Ny er også Samsung Galaxy Alpha på åttende plass, det samme gjelder phableten Samsung Galaxy Note 4 på tiende plass.

Hele listen ser slik ut:
1. (3) Apple iPhone 6
2. (1) Apple iPhone 5S
3. (2) Samsung Galaxy S5
4. (ny) Apple iPhone 6 Plus
5. (ny) Sony Xperia Z3
6. (ny) Sony Xperia Z3 Compact
7. (5) Samsung Galaxy S4 LTE+
8. (ny) Samsung Galaxy Alpha
9. (6) Apple iPhone 5C
10. (ny) Samsung Galaxy Note 4

Mobilene som har blitt skjøvet ut av listen, er Sony Xperia Z2, Apple iPhone 4S, Sony Xperia Z1 Compact, LG G3 og HTC One M8.

Disse tallene er basert salget gjennom 60 NetCom-butikker, NetComs nettsted, kundesenter og andre forhandlere som selger NetCom. I parentes er plasseringen i september oppgitt.

Bedriftsmarkedet
Fra og med september har NetCom også kommet med en separat liste over de mest solgte smartmobilene i bedriftsmarkedet. Her har Apple et enda bedre fotfeste enn i privatmarkedet.

1. (2) Apple iPhone 6
2. (1) Apple iPhone 5S
3. (3) Apple iPhone 6 Plus
4 (4) Samsung Galaxy S5
5 (ny) Sony Xperia Z3

Disse tallene er basert på salget i 14 NetCom bedriftssentre og på netcom.no.

Telenor varsler at de skal granske gårsdagens utfall, da en feil dro ned mobilnettet deres i hele landet.

Minst 3 millioner kunder kunne verken ringe eller sende SMS i over to timer torsdag kveld.

– Vi vil nå analysere hendelsen og iverksette nødvendige tiltak for å unngå at lignende feilsituasjoner rammer våre kunder, sier administrerende direktør Berit Svendsen i Telenor Norge.

Problemene oppsto etter oppgradering av en database. Det ble satt kriseledelse. Ifølge selskapet ble feilen rettet raskt etter at operasjonsledelsen hadde identifisert årsaken. Utfallet varte fra 19.20 til 21.35.

Fasttelefon og nødnumre var ikke berørt av feilen, opplyser Telenor.

Veksten i nettbrett-markedet har ikke stoppet opp. Det forteller en ny rapport fra IDC om nettbrett-markedet i årets tredje kvartal. Sammenlignet med fjoråret ble det i forrige kvartal levert 11,5 prosent flere nettbrett, til sammen 53,8 millioner enheter. Leveransene har økt med 11,2 prosent siden andre kvartal i år.

Ifølge IDC har det meste av veksten skjedd i USA, hvor leveransene har økt med 18,5 prosent det siste året. Tallene til IDC inkluderer både vanlige nettbrett og 2-i-1-enheter med Windows.

Apple beholder førsteplassen, men med reduserte leveranser i forrige kvartal, skrumper markedsandelen ytterligere inn. Mange lot seg overraske i 2012 da det ble klart at iPad ikke lenger hadde mer enn halvparten av markedet alene. Nå er andelen redusert til 22,8 prosent, fra 29,2 prosent på samme tid i fjor.

Apple har forklart at den svakere etterspørselen etter iPad skyldes at kundene beholder enheten i lengre tid enn tidligere. Dessuten kom de nyeste iPad-modellene først nå i oktober. Den nye iPhone 6 Plus kom sent i tredje kvartal, men er trolig stor nok til at enkelte dropper i kjøpe (nytt) nettbrett i tillegg.

Siden Samsungs nettbrett-leveranser fortsatt å vokse i forrige kvartal, riktignok med bare 5,6 prosent, reduseres stadig avstanden opp til Apple. Selskapets nettbrett har den senere tid oppnådd bedre fotfeste i Nord-Amerika, Midtøsten og Afrika, men også Samsung opplever totalt sett en redusert markedsandel sammenlignet med samme periode i fjor.

Asus opplever også en viss nedgang i leveransene, men bare med 0,9 prosent. Det gjør at selskapet beholder tredjeplassen, men konkurrentene kommer raskt bakfra.

Lenovos leveranser har vokst med 30 prosent det siste året. Mye av dette skyldes økt etterspørsel i kommende markeder.

Leverandøren på femte plass betegnes som en overraskelse av IDC. Det dreier seg om tradisjonsrike RCA (tidligere Radio Corporation of America), i alle fall på papiret. Reelt sett er RCA i dag et varemerke som eies av Technicolor, men varemerket er lisensiert ut til selskapet Digital Stream Technology, som har fått til noen svært gode distribusjonsavtaler med blant annet Walmart og Best Buy i USA.

Dette har ført til at salget av RCA-nettbrett vokste med 194,0 prosent fra tredje kvartal i 2013 til tredje kvartal i år, da selskapet leverte 2,6 millioner nettbrett, de fleste i relativt lave prisklasser. Selskapet tilbyr blant annet et Android-nettbrett med innebygd tv-antenne. Det er trolig få RCA-nettbrett som har blitt solgt på utsiden av USA.

41,8 prosent av alle nettbrett som ble levert i forrige kvartal, ble levert av en mindre leverandør enn de nevnte. Denne gruppen av selskaper har økt leveransene med 24,4 prosent det siste året, mer enn dobbelt så mye som markedet generelt. Mye av dette dreier seg om lavpris-nettbrett som på ingen måte er reelle konkurrenter til Apples produkter og andre nettbrett i de høyere prisklassene.

– Selv om lavprisleverandørene oppnår stort volum, er det toppleverandørene, som Apple, som fortsatt skuffer inn pengene, sier Jitesh Ubrani, senioranalytiker ved IDC, i en pressemelding.

– Et nettbrett til under hundre dollar er rett og slett ikke bærekraftig. Apple vet dette, og det er sannsynligvis derfor de ikke er bekymret over erosjonen i markedet, sier Ubrani.

Mer enn 200 virksomheter med 400 eksperter på it-sikkerhet fra 29 europeiske land samarbeider om å håndtere 2000 angrep og andre forsøk på sikkerhetsbrudd innenfor it.
Det er volumene på fase 2 av øvelsen Cyber Europe 2014, som kjøres i 10 timer torsdag.

Fase 1 foregikk på vårparten og var en analyseøvelse.

– Denne gang er det en operativ øvelse, der vi øver på samarbeidsrutiner, forklarer seksjonssjef for teknisk analyse Arne Asplem ved Operativ avdeling hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM.

Stor og vanskelig
Det hele ledes av European Union Agency for Network and Information Security, Enisa. Ifølge Enisa er dette den største og mest komplekse angrepsøvelsen i Europa.

Her er noe av menyen:

• Tjenestenektangrep
• Etterretningsrapporter og medieomtaler av cyberangrep
• «Defacement» av websider – angrep som endrer innholdet
• Tyveri av sensitive data
• Angrep på kritisk infrastruktur – som kraftproduksjon og ekomlinjer

Her er noen detaljer om metoder, gjengitt i Mørketallsundersøkelsen.

Tester samarbeidsevner
Blant deltakerne er statlige sikkerhetsvirksomheter, Computer emergency response team, Cert-er, fra hvert land, relevante departement, telekomselskap, energiselskap, finansinstitusjoner og internettleverandører.

Hensikten er å teste samarbeidsrutinene mellom offentlige og private og mellom private aktører.
Bakgrunnen er stadig mer avansert datakriminalitet som øker i omfang.

Les også: Norgeshistoriens største dataangrep blir ikke tatt på alvor.

Reaksjonsevne
Ifølge Asplem hos NSM er det behov for å øve med europeiske samarbeidspartnere.
– Det er viktig å øve regelmessig på slik samhandling. Blant annet må vi sjekke at vi har kommunikasjonslinjer og kommunikasjonsverktøy på plass i forhold til de organisasjoner vi skal samarbeide med. Og ikke minst må vi teste reaksjonsevnen, sier han.

Øvelsen er avsluttet torsdag kveld kl. 19.

Oslo (NTB): En oppdatering i Telenors mobilnett førte torsdag kveld til full stans over hele landet. I to timer fikk ingen kunder ringe eller sende SMS.

Feilen ble oppdaget etter en oppdatering ved 19.20-tiden. Telenor satte krisestab og via sosiale medier ble alle som fikk problemer med å ringe til nødetatene oppfordret til å skru av telefonene og ta ut sim-kortet.

Over 3 millioner kunder skal ha blitt rammet av feilen.

– Feilen førte til at alle som forsøkte å ringe fra 19.20 til 21.35 ikke kom gjennom, sier informasjonssjef Kristin Vetleseter i Telenor til NTB.

Hun beklager konsekvensene feilen fikk for Telenors kunder, men opplyser klokka 22 at alle kundene er tilbake i nettverket.

– Det var en feil i 2G- og 3G-nettet som oppsto. Det var mulig å ringe ut til andre operatører og til fasttelefoner mens dette sto på, sier Vetleseter.

«Knute på tråden»
– Vi har litt knuter på tråden i kveld, og mange har problemer med å ringe fra mobil til mobil og sende SMS, var den første beskjeden ved 19.45-tiden.

Mobilnettet over hele landet var rammet og nødetater over hele Norge meldte fra på sosiale medier om hvordan folk skulle gå fram for å nå. Mange meldte om problemer med å nå nødnumrene.

– Dere som ikke kommer gjennom til 112, må ta ut simkortet før dere ringer eller restarte mobilen uten å trykke PIN-koden. Politiet kan sette over til 110 og 113, oppdaterte selskapet informasjonen med ved 20.30-tiden.

Lei seg
Politiet på sin side ba folk om ikke å ringe til dem for å varsle om problemer med mobilnettet.

– Telefonproblem i hele landet: Telenor har problem med sine linjer. Mange ringer 112 for å varsle om dette. Ikke bruk 112 til dette, skrev Hordaland politidistrikt på Twitter.

Og da feilen ble rettet meldte alle om at nå var alt som normalt igjen.

– Vi er veldig lei oss for det, og vil sette i gang tiltak for at dette ikke skal skje igjen, skrev Telenor på Facebook etter at feilen var rettet. (©NTB)

IDC kom i går med selskapets første rapport om smartmobilmarkedet i årets tredje kvartal. Det ble levert 327,6 millioner enheter i dette kvartalet, 25,2 prosent flere enn i samme kvartal i fjor og 8,7 prosent flere enn i andre kvartal.

Ikke overraskende er veksten størst i de minst modne markedene, over 30 prosent. Men også i de modne markedene er det stadig vekst i leveransene av smartmobiler, men på under 10 prosent det siste året.

Samsung sliter med å opprettholde posisjonen. Riktignok økte leveransene fra andre til tredje kvartal med nesten fire millioner enheter, men totalt 78,1 millioner leverte enheter i tredje kvartal er nesten sju millioner færre enn for et år siden. Samtidig er en økende del av leveransene mobilene i mellomklassen eller lavere, noe som har ført til reduserte gjennomsnittspriser og redusert overskudd for selskapet.

Apple har alltid vekst i leveransene på høsten på grunn av lansering av nye smartmobiler. Til tross for at selskapet bare leverer produkter i de øvre prissjiktene, har selskapet økt leveransene med 16,1 prosent fra tredje kvartal i fjor til 39,3 millioner enheter i forrige kvartal. Det er omtrent fire millioner flere enn i årets andre kvartal.

Den mest interessante utviklingen har likevel skjedd bak Samsung og Apple.

Kinesiske Xiaomi har rykket opp flere plasser og ligger på en tredjeplass. Selskapet leverte 17,3 millioner enheter i forrige kvartal, 211,3 prosent mer enn for et år siden. I forrige kvartal var ikke selskapet blant topp fem i IDCs oversikt. Ifølge analyseselskapet har lanseringen av toppmodellen Mi4 i august bidratt sterkt til framgangen, som så langt har skjedd primært i hjemmemarkedet. IDC skriver at det gjenstår å se hvor raskt selskapet kan ekspandere til nye markeder for å oppnå enda høyere leveransetall.

Lenovo beholder fjerdeplassen og opprettholder veksten fra andre kvartal på omtrent 38 prosent. Til sammen leverte selskapet 16,9 millioner smartmobiler i tredje kvartal. Mye av veksten skyldes dog økt salg av produkter som koster under 100 dollar per stykk. Det meste av mobilleveransene til Lenovo skjer i Kina, men andelen ikke-kinesiske leveranser har det siste året økt fra 9 til 20 prosent.

Samtidig utfordres Lenovo nå kraftig av LG, som leverte 16,8 millioner enheter i forrige kvartal og som nå tjener gode penger på virksomheten. Ifølge IDC er det flere av selskapets produktserier som har blitt godt mottatt, både i modne og kommende markeder. Samtidig gjør G3-modellen det brukbart i den øvre delen av markedet.

Kinesiske Huawei ser ut til å være taperen i dette markedet. I forrige kvartal leverte selskapet 20,3 millioner enheter, nesten dobbelt så mye som i andre kvartal i 2013. Dette ga en tredjeplass i IDCs oversikt. Nå er leveransene redusert så mye at selskapet ikke lenger er med i topp fem-listen.

Samlet sett er det likevel mye oppgang å spore blant de mindre leverandørene. Til sammen leverer disse 159,2 millioner enheter – mer enn dobbelt så mange som Samsung – noe som er 40,8 prosent mer enn for et år siden.