Pengene triller inn til Opera Software, som trass rekorder ikke leverte godt nok sett med investorenes øyne i tredje kvartal.

Innektene er opp 84 prosent til 138,8 millioner dollar, tilsvarende 934 millioner kroner. Driftsresultatet (EBITDA) justert for utgifter til aksjekompensasjon endte på 33,9 millioner dollar eller 228 millioner kroner, opp 51 prosent mot samme periode i fjor.

Begge deler er rekord, rekorder som kommer til å ryke allerede inneværende kvartal.

Likevel falt Opera-aksjen da Oslo Børs åpnet torsdag morgen, i skrivende stund er kursen ned 3,47 prosent. Oppdatert kl 11: Nå ned 6,6 prosent.

– Jeg tror det skyldes, som ofte med Opera, at forventningene tidsvis er skrudd ganske mye opp. Da holder det ikke å levere godt. De leverer greit på topplinjen, men var 2 prosent under på EBITDA. Aksjen sto også veldig nær all time high, men selv om Opera som alltid er fremoverlente på presentasjonen, så kom de kanskje ikke med nok håndfast. Opera har også oppjustert årsguidingen fra 117-124 til nå 120-124 millioner dollar, men konsensus ligger enda høyere med 127 millioner dollar, sier analytiker Espen Torgersen i Carnegie til digi.no.

Regnskapstallene som ble lagt fram torsdag morgen er i tråd med det nettleserbedriften tidligere har varslet, driftsresultatet helt i øvre del av prognosen.

Pen mobilvekst
Opera har truffet meget godt på den sterke mobiltrenden globalt, takket være investeringene de har gjort i egne annonsenettverk. Annonser på mobil er på få år blitt selskapets gullkalv og overlegent viktigste inntektskilde.

I perioden som ble avsluttet 30. september sto dette for 86,9 millioner dollar – en økning på solide 193 prosent. Samlet utgjør annonsering nå 63 prosent av Operas totale inntekter, mot 39 prosent i fjor på samme tid.

Innen «mobile forbrukere», altså der kunden velger å installere nettleser selv, er omsetning økt 68 prosent til 12,8 millioner dollar. Her fremhever Opera de nye lisensavtalene med Microsoft og med brikkeprodusenten MediaTek.

Inntekter fra mobiloperatører og desktopforbrukere faller litt eller står på stedet hvil med henholdsvis 17 millioner dollar (ned 1 prosent) og 13,9 millioner dollar (flatt).

Annonseløsning for smarte tv-er har bidratt til å øke inntektene fra enhetsleverandører med 17 prosent til 8 millioner dollar i tredje kvartal.

Opera regner med å levere nye rekorder i årets siste kvartal. Prognosen de presenterte i dag var på omsetning i størrelsesorden 159 til 169 millioner dollar og et justert driftsresultat på mellom 36 og 40 millioner dollar.

For året som helhet er det teknologiselskapets prognose at inntektene blir på mellom 485 og 495 millioner dollar, med et driftsresultat på 120-124 millioner dollar.

Saken blir oppdatert.

Alle de fire mobilselskapene som eier eget nett har klaget på de nye kravene fra Post- og teletilsynet om hvor lenge batterier skal holde liv i basestasjonene ved strømbrudd.

I en solid bunke med dokumentasjon, ser digi.no i hovedsak på klagen fra Telenor.

Teleselskapet mener:

• Det er urimelig at et privat selskap skal ta hele regningen for en beredskap som gavner hele samfunnet.
• Det er for kort tid å gjennomføre oppgraderingene.
• Noen steder blir det for dyrt til at det vil lønne seg, og basestasjoner kan bli slukket.

Dagmar
Kravene om reservestrøm er kommet etter den kraftige stormen Dagmar. Uværet slo ut strømforsyningen flere steder, slik at basestasjoner i mobilnettet sluknet. I juni var PT klar med de nye bestemmelsene.

Da klagefristen nærmet seg, hadde både Telenor, Telia Sonera/Netcom, Mobile Norway/Tele 2 og Ice klaget på dem.

Les også: Norsk sokkel får 4G-dekning

To timer er tøys
Gjennomgangsmelodien i Telenors klage er at kravene fra PT er urimelige og lite smidige, som at batterireserven skal være på minst to timer uansett hvilken by det er snakk om.

– Eksempelvis er det krav om reservestrømkapasitet på minst to timer i Oslo, hvor det sjelden eller aldri er brudd på over en time, skriver Telenor Norge i sitt klagebrev signert administrerende direktør Berit Svendsen.

Hun viser til at den gjennomsnittlige bruddtiden i 2012 var på 23,5 minutter i hovedstaden.

Hvem skal betale?
Utbygging av reservestrøm koster mye penger, og PT har bestemt at telekomselskapene skal betale alt selv.

Offentlig oppgir ikke Telenor mer presise beløp enn at utbyggingen vil koste flere hundre millioner kroner.

Selskapet mener staten må betale og at PT tolker ekomloven på sin egen måte for å skyve regningen over på de private.

Kort fortalt legger PT vekt på brukernes behov for tilgang til ekomtjenestene.

Telenor mener det er snakk om tiltak for å sikre nasjonale behov for sikkerhet, beredskap og funksjonalitet i ekomnettet og ditto tjenester.

Og da sier ekomloven at staten skal ta regningen.

Les også: 4G-rush bidro til ny Telenor-rekord

Kan miste dekning
Selskapet er tydelig på hvilke konsekvenser PTs krav kan få:
Basestasjoner i byene skal ha to timer reservestrøm.

I områder med større mulighet for lengre utfall, er kravet fire timer.

Noen steder kan det gi så uforholdsmessig høye kostnader at noen stasjoner slukkes og at folk mister dekningen.

– Telenor mener at uten et unntak som tar høyde for kostnader, vil dekningen i visse områder forsvinne fordi tilbyderen ikke kan forsvare kostnadene ved å bygge eller oppgradere eksisterende basestasjon, skriver selskapet.

Også Netcom og Mobile Norway/Tele 2 mener kravet om to og fire timer bør ha unntak noen steder.

PT kvitterer med at tidskravet allerede er redusert fra maksimalt seks til maksimalt fire timer og at det i seg selv gir selskapene nok kostnadskutt.

Hva med strømnettet?
Landets største teleoperatør understreker at ekom-infrastrukturen her i landet må rustes opp for å tåle påkjenningene av uvær.

Men Telenor mener staten har feil fokus og heller burde lagt mer ressurser i å styrke elforsyningen.

PTs holdning er at mobiltelefonen er blitt kommunikasjonskanal nummer én og må virke uansett, ved et større strømutfall.

Nå er det opp til Samferdselsdepartementet å avgjøre de endelige kravene til reservestrøm ved basestasjonene.

Les også: – Google og Apple vil ta inntektene fra kraftbransjen

Microsoft avduket i går et sett med nye verktøy for utviklere til å bygge applikasjoner som er integrert med Office 365-plattformen.

Blant annet har Microsoft nå gjort REST-baserte programmeringsgrensesnitt for e-post, filer, kalender og kontakter allment tilgjengelig for blant annet webutviklere. Det jobbes med å utvide dette til også å inkludere blant annet oppgaver, Yammer og Office Graph.

I tillegg har Microsoft nå lansert SDK-er (Software Development Kit) for Android og iOS, noe som skal gjøre det enklere å integrere Office-tjenester inn i mobilapplikasjoner til disse plattformene.

For Android-utviklere tilbyr Microsoft nå også en egen MS Open Tech Tools plugin for IntelliJ og Android Studio. Den gir også tilgang til Azure Mobile Services og push-varsler.

SDK-en for iOS støtter foreløpig bare Objective-C, men også støtte for Swift skal være underveis.

Nadir Nalbant startet mobilselskapet Hello i 2005. Konseptet har hele veien vært å tilby tjenester som telefoni og sentralbord til bedriftskunder.

Nesten ti år senere varsler gründeren at de nå også går inn på privatmarkedet. De sier de gjør det som en direkte konsekvens av at Netcom-eieren TeliaSonera kjøper Tele2 i Norge.

Resultatet er svekket konkurranse i markedet, tror telegründer og styreleder Nalbant.

– Telenor og Netcom er allerede altfor sterke. Det har historien vist. Jeg tipper at de samlet sitter med 90 prosent av markedet. Det er dominerende sterke aktører som vet å utnytte markedsmakten sin, sier han til digi.no.

Tredje netteier
Ice skal kjøpe deler av Tele2s norske mobilnett, men det er foreløpig uklart når de får stablet på beina en utfordrer til det såkalte «duopolet» til Telenor og Netcom.

– Jeg tror det vil ta veldig lang tid før et tredje nett blir et reelt alternativ, hvis vi i hele tatt noensinne kommer dit. Vi kjenner ikke planene til Ice, men alle vet at det tar tid å bygge nett, men så tar det tid å få kunder også. Skal man basere seg på at Ice skal redde forbrukerne ved å bli aktøren som alene skal utfordre duopolet må man vente lenge, sier Nalbant.

Det finnes et utall virtuelle teleoperatører, som leier plass i nettverkene til de to telekjempene i Norge. Det vil også Hello gjøre gjennom sin avtale med Telenor.

– Du har aktører som Chess, OneCall, TalkMore og så videre, men i praksis er ingen av dem frie. De er jo eid av Telenor eller Netcom.

Fri og uavhengig skal altså Hello være, og Nalbant hevder at de skal være det rimeligste alternativet i markedet.

– Det er vårt mål. Den rollen har vi hatt i bedriftsmarkedet i nær 10 år, og vi ønsker nå å gå for samme posisjon også i privatmarkedet. Med abonnementene vi har gått ut med nå er det ingen som er rimeligere enn oss, avslutter Nadir Nalbant.

LG Electronics la i dag fram selskapets kvartalsresultater for årets tredje kvartal. Selskapet tilbyr alt fra klimaanlegg til tv-er, men det er tydelig at det er mobilvirksomheten som nå står for det meste av veksten. Dette i en periode hvor markedsleder Samsung taper andeler og Apple har gjennomført sin årlige lansering.

Tidligere har det blitt hevdet at Samsung er det eneste selskapet som har greid å tjene penger på Android-mobiler, men det er uansett ikke lenger tilfellet. Selv om tallet på 16,8 millioner leverte enheter fra LG i forrige kvartal kanskje ikke lyder så imponerende når man sammenligner med salgstallene til Samsung og Apple, så er det 39 prosent høyere enn for et år siden og 16 prosent høyere enn i andre kvartal. Det viktige akkurat nå er at LGs mobilavdeling har levert det beste driftsresultatet på fem år, 163,16 millioner dollar i pluss. Det er dog bare det andre kvartalet på rad at denne avdelingen går i pluss. Totalt omsatte avdelingen for 4,14 milliarder dollar i forrige kvartal, noe som bare er 450 millioner dollar mindre enn den største avdelingen, som leverer hjemmeunderholdning, inkludert tv-er.

LG Electronics regner med at selskapet vil kunne styrke selskapets posisjonering i smartmobilmarkedet ytterligere ved hjelp av selskapet G- og L-serier med smartmobiler. Dette til tross for at selskapet innrømmer at konkurransen i markedet stadig blir hardere.

Totalt omsatte LG Electronics for 14,54 milliarder dollar i forrige kvartal, 7,4 prosent mer enn for et år siden. Dette ga et driftsresultat på 449,61 millioner dollar.

Lollipop
LG Electronics kunngjorde forøvrig i dag at LG G3 vil bli oppdatert til Android 5.0 innen utgangen av året. Det planlegges også en tilsvarende oppgradering til blant annet LG G2, men ingen tidsplan er foreløpig oppgitt. LG Nexus 5 blir etter alt å dømme oppgradert allerede i begynnelsen av november.

Tidligere i dag ble det kjent at den nyeste versjonen av Office, nummer 16, kommer antakeligvis først i andre halvdel 2015. Før dette skal Mac-brukere imidlertid få endelig tilgang til en oppdatert versjon av Office-pakken for OSX. Det er virkelig på tide, da dagens Office for Mac ble lansert i 2010, og fremstår som temmelig utdatert.

Nå har det kommet frem mer info om hva man kan vente seg fra den nye Mac-utgaven, via enda en kinesisk lekkasje.

Planen til Microsoft er åpenbart å redesigne det visuelle aspektet til Office på Mac for å passe sammen med Windows-versjonene. Det betyr «ribbon»-grensesnittet som Windows-brukere kjenner til, samtidig som hele opplevelsen skal være optimalisert for høyoppløselige retina-skjermer på Mac.

Samtidig skal Office bake inn all den moderne nett-funksjonaliteten som Microsoft fokuserer såpass mye på, med Office 365, OneDrive, integrasjon med øvrige nettskytjenester, Sharepoint og samarbeidsfunksjoner. Det skal for eksempel finnes et grensesnitt som lar brukeren få tilgang til alle nylige dokumenter, enten de ble redigert på iPad, Windows eller Mac.

Det virker til at Outlook er det programmet som får flest nyheter, med ny støtte for push-epost, nye synkroniseringsmuligheter, bedre kalender (med værmelding innebygd) og bedre oppsett av avtaler.

The Verge påpeker at presentasjonen bildene stammer fra er ikke den nyeste, men ifølge deres kilder er informasjonen fremdeles aktuell og korrekt. Dermed kan Mac-brukere trygt se frem til en ny Office-versjon tidlig neste år.

Analyseselskapet Kantar legger jevnlig ut tall for tilstanden i det globale mobilmarkedet, og de har nettopp publisert en oversikt over markedet for de tre månedene frem til september 2014.

Det er kanskje ikke en stor overraskelse at den massive etterspørselen etter iPhone 6 har bidratt til å øke Apples posisjon. Ifølge Kantar har Apple økt markedsandelene i de viktigste europeiske markedene (Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania), Kina og Australia. I de største europeiske markedene har iPhone 6 solgt fem ganger så bra som den store varianten 6 Plus.

I Storbritannia økte Apple andelen sin med 1,7 prosent sammenlignet med samme høstperioden i fjor. Det påpekes at i europeiske land kommer de fleste (87 prosent) iPhone-salgene fra eksisterende iPhone-eiere, noe som bekrefter at Apple-brukere stort sett er lojale til selskapets produkter.

Totalt sett er det uansett Android som dominerer i Europa, med 73,9 prosent andel, mens iOS har 15,5 prosent. Windows Phone ligger fremdeles på tredjeplassen, med 9,2 prosent av det europeiske markedet.

Dette betyr at sammenlignet med samme periode i fjor har både Android og Apple økt sine markedsandeler, mens Windows Phone har falt 0,3 prosent. Dette til tross for at Microsoft og Nokia lanserte flere solide Lumia-modeller i sommer, i flere prisklasser, samtidig som Nokia ble en integrert del av Microsoft.

I USA bemerkes det at nye modeller fra Motorola og LG bidro til at disse selskapene økte andelene sine, og Android har tilsammen økt markedsandelen med 4,5 prosent, mens iOS har falt noe (3,3 prosent) sammenlignet med samme periode i fjor. Windows Phone går også tilbake i USA (0,3 prosent), Kina (2,8 prosent) og Australia (3,1 prosent).

I Kina er det det lokale merket Xiaomi som dominerer, med 30,3 prosent markedsandel. Samsung ligger på andreplassen med 18,4 prosent.

Den 29. oktober i 1969, klokken 22.30, ble den første meldingen sendt mellom to maskiner i ARPANET, det militære datanettverket som dannet grunnlaget det vi i dag kjenner som internett. Blant annet ble de viktige TCP/IP-kommunikasjonsprotokollene utviklet for ARPANET. Det som noen ganger omtales som «det moderne internett», feiret derimot 30-årsjubileum så sent som i fjor.

Den første meldingen ble sendt fra en datamaskin ved University of California, Los Angeles (UCLA), til en datamaskin ved Stanford Research Institute (SRI). Det var ved informatikk-laboratoriet til professor Leonard Kleinrock det hele skjedde.

Ifølge en artikkel UCLA publiserte i 2004, men som ikke lenger er tilgjengelig på universitetets jubileumsnettsted, var planen å sende meldingen bokstavene «l o g» til datamaskinen ved SRI. Denne skulle da fullføre ordet ved å legge til bokstavene «i n». Bokstavene ble sendt én og én. De to første gikk fint, men da g-en ble sendt, krasjet maskinen ved SRI.

Den første meldingen som ble sendt om nettverket, var dermed «lo».

ARPANET ble utvidet til fire noder den 5. desember 1969. I september 1973 hadde antallet vokst til 40. Blant disse var den første ikke-amerikanske noden, hos NORSAR på Kjeller nord for Oslo, som var koblet med en direktelink til daværende Seismic Data Analysis Center (SDAC) i Virginia, USA.

Det uavhengige analysebyrået EPSI la onsdag frem sin kundetilfredshetsstudie for telekombransjen, og konkluderte med at Altibox igjen leverer en tjeneste de aller fleste er fornøyd med.

Målingene til EPSI (som bygger på intervjuer med 6,000 kunder i løpet av denne høsten) viser at snittet på kundetilfredshet i bredbåndsbransjen er 66,7 poeng av 100 mulige, mens Altibox lander på hele 71,4 poeng. Det er et godt stykke foran nestemann på listen, Telenor, med 63,7 poeng.

NextGenTel kommer dårligst ut med 58,4 poeng.

Ifølge rapporten skiller Altibox seg ut fra resten av bransjen med kvalitet på service, bredbåndslinjer og verdien for pengene.

Det koker ned til fiber, som Altibox fokuserer sterkt på, og EPSI skriver at fiberkunder generelt er mer fornøyd enn øvrige bredbåndskunder.

Altibox selv bekrefter at fiber er høyest prioritert, og styreleder Toril Nag i selskapet sier i pressemeldingen at det er to ting internetthverdagen kommer til å handle om fremover: Kapasitet og hastighet nok til at alle kan se og gjøre hva de vil på nettet.

Undersøkelsen påpeker også at det er generelt mange kunder som ser seg nødt til å klage på bredbåndsleverandørene – hver tredje bredbåndskunde skal ha opplevd at de har hatt noe å klage på det siste året, først og fremst gjelder det tekniske feil og stabiliteten på tilkoblingen.

Altibox leder også i undersøkelsen om bruk av digital-TV. Der er bransjesnittet på 65,1 poeng av 100, og Altibox har 69,3 poeng, foran Get, Canal Digital Parabol og Viasat.

Kundene til Altibox opplever ifølge undersøkelsen at det igjen er snakk om god kundeservice og høy kvalitet på tjenestene.

EPSI påpeker også at de registerer en vekst i strømmetjenester som Netflix, der hver tredje husstand abonnerer på en slik tjeneste, mot hver fjerde i fjor. Likevel oppfattes ikke strømming som en trussel mot etablert digital-TV, da de fleste strømmekundene bruker disse tjeneste som et supplement, ikke en erstatning, av tradisjonell TV.

Altibok på sin side påpeker at de nettopp har lansert en ny TV-portal, og neste måned setter de i gang med sin egen strømme/utleie-tjeneste kalt Altibox TV Overalt.

I èn kategori er det imidlertid ikke Altibox som dominerer, nemlig bredbånd for bedrifter. Der er det leverandøren PowerTech som er mest populære, med 77,6 poeng, mens Altibox kommer på andreplassen. Bransjesnittet er på 65,9 poeng.

W3C (World Wide Web Consortium) kunngjorde i går ettermiddag at HTML5-spesifikasjonen er gjort til en W3C Recommendation, altså en offisiell webstandard. Dette er en viktig milepæl i W3Cs arbeid, men får trolig begrenset praktisk betydning, siden de fleste nettlesere allerede har innebygd støtte for i alle fall store deler av HTML5.

– I dag tenker vi ikke noe over det å spille av video og lyd direkte i nettleseren, og heller ikke ved å kjøre en nettleser på en telefon, sier W3C-direktør Tim Berners-Lee i en pressemelding.

– Vi forventer å kunne dele fotografier, handle, lese nyheter og å slå opp informasjon overalt, på hver eneste enhet. Selv om det er usynlig for de fleste av brukerne, er det HTML5 og Open Web Platform for skaper disse forventningene hos brukerne.

HTML5 har blant annet gjort det mulig med pluginfri avspilling av lyd og video på websider. Det har også gitt programmerbar tilgang til canvas-elementet, noe som er nyttig til alt fra å vise kurver, diagrammer, spillgrafikk og mye annet, mer funksjonalitet før å gjøre websider mer tilgjengelige for funksjonshemmede, integrert støtte for skalerbar vektorgrafikk (SVG) og matematiske uttrykk (MathML) og bedre støtte for østasiatisk typografi. For å nevne noe.

HTML har siden starten blitt utviklet fra å være et språk for å beskrive strukturen til dokumenter til å kunne brukes til å lage applikasjoner med avansert funksjonalitet. I W3C kom skikkelig i gang med dette arbeidet i 2007. Men W3Cs arbeid tok utgangspunkt i arbeid gjort av WHATWG (Web Hypertext Application Technology Working Group) – Web Applications 1.0 og Web Forms 2.0, som samlet ble kalt for nettopp HTML5.

I dagens teknologiverden er sju år veldig lang tid. Selv om standardiseringen av HTML5 har gått raskere enn det enkelte fryktet, er det en del frustrasjon i webmiljøene over at ting skjer for sakte og er for statisk. I 2012 resulterte dette i at Ian Hicksom, som var redaktør for både W3C- og WHATWG-utgavene av HTML5, trakk seg fra W3C-delen av arbeidet.

Mye gjenstår
Selv om HTML5 nå er gjort til en webstandard, betyr ikke dette at arbeidet med HTML er avsluttet i W3C for denne gang. Arbeidet med HTML5.1-spesifikasjonen har for lengst startet. Det er ventet at denne spesifikasjonen vil kunne gjøres til standard i 2016. Denne utgaven vil inkludere en hel del funksjonalitet som ikke rakk å komme med i HTML5 og som ikke har blitt skilt ut som separate spesifikasjoner, slik som HTML Microdata, HTML Canvas 2D Context, HTML5 Web Messaging, Web Workers, WebSocket API, WebSocket Protocol, Server-Sent Events, WebRTC og WebVTT.

Det er også mye annen funksjonalitet som utviklere av webapplikasjoner potensielt har behov for, men som ennå ikke dekkes i tilstrekkelig grad av HTML eller andre webstandarder. W3C har presentert følgende liste:

• Security and Privacy: identity, crypto, multi-factor authentication, privacy protection
• Core Web Design and Development: HTML next generation, style, layout, graphics, animations, typography
• Device Interaction: access to hardware and sensors such as bluetooth, NFC, vibration, etc.
• Application Lifecycle: background tasks to manage offline, push, geofencing, sync
• Media and Real-Time Communications: WebRTC, streaming media
• Performance and Tuning: profiling, enhancements such hints and pre-loading, responsive design
• Usability and Accessibility: ensuring the Web is accessible to all and supports the world’s languages
• Services: social Web, payments, annotations, Web of data

W3C understreker i kunngjøringen at noe av det som har bidratt sterkt til at weben har blitt en suksess, er organisasjonens patentregelverk. Alle W3C-standarder kan brukes fritt fordi mer enn 60 selskaper har forpliktet seg til royaltyfri lisensiering av patenter de har som berører W3C-spesifikasjonene. Det er liten tvil om at weben aldri ville ha blitt så utbredt som den har blitt, dersom det hadde vært begrensninger for hvordan og av hvem teknologiene kunne brukes.

Standardiseringen av HTML5 skjer forøvrig 25 år etter at World Wide Web ble oppfunnet av Tim Berners-Lee og 20 år etter etableringen av W3C.