Det ser ut til at den neste store versjonen av Office-pakken, kjent som Office 16, kan drøye litt, og vil først lanseres i løpet av andre halvdel 2015. Dette sa Microsofts Julia White på en konferanse i Barcelona, ifølge Cnet.

White fortalte at både klient- og serverapplikasjoner skal lanseres samtidig, i motstetning til tradisjonen der kilentversjonene kommer tidligere.

Den forrige store Office-versjonen ble lansert i oktober 2012.

Ifølge Cnet er Office 16 i full testing i disse dager, både internt og med utvalgte eksterne testere.

Det er imidlertid langt fra det eneste produktet som skal være på vei, skriver Microsoft-kjenneren Mary Jo Foley.

En Office-versjon for Android-nettbrett, som skal være nokså lik iPad-versjonen, skal lanseres snart, muligens i november.

En berøringsvennlig versjon av Office for Windows 8.1 skal mest sannsynlig rulles ut til våren, altså før Office 16 kommer.

Og en ny versjon av Office for Mac planlegges lansert tidlig 2015. Mac-utgaven av Office begynner å bli sterkt utdatert, da den ble sluppet i 2010. Det har i det siste dukket opp noen lekkede skjermbilder av den nye Mac-versjonen, som tyder på oppdatert, flatere design tilpasset Yosemite-operativsystemet og høyoppløselige retina-skjermer.

Washington (NTB-Reuters-FNB): Russiske hackere mistenkes å ha tatt seg inn i et av datanettverkene i Det hvite hus, skriver avisen Washington Post.

En amerikansk tjenestemann opplyser at det er oppdaget mistenkelig cyberaktivitet på et ugradert datanettverk som brukes av staben til president Barack Obama.

– Under vurderingen av de nyeste truslene identifiserte vi bekymringsfull aktivitet på det uklassifiserte EOP-nettverket. Enhver slik aktivitet er noe vi tar veldig alvorlig, sier tjenestemannen til avisen.

Hackerne har ikke ødelagt noen ting, og det er heller ingen opplysninger om at de har klart å ta seg inn i hemmelige, klassifiserte datanettverk.

Ifølge Washington Post ble amerikanske myndigheter gjort oppmerksom på hackervirksomheten av en alliert.

Hackingen skal ha skjedd i løpet av de siste ukene, og både FBI og den nasjonale sikkerhetstjenesten NSA etterforsker nå saken.

Det hvite hus har ikke kommentert hvem som mistenkes å stå bak, eller om hackerne har kommet over viktig informasjon. (©NTB)

Microsoft kunngjorde i går at de vil gjøre sin OneDrive-nettsky ubegrenset. Ikke for alle, dessverre – det krever at man har et løpende abonnement på Office 365.

Det betyr altså at alle som abonnerer på Office 365, enten det er hjem, personlig, bedrifts- eller skoleabonnement, vil få tilgang til uendelig med lagringsplass i OneDrive-nettskyen uten ekstra kostnader.

Per i dag koster det 54,99 kroner i måneden for det rimeligste Office 365-abonnementet, 79,99 kroner i måneden for det litt mer omfattende hjemme-abonnementet (med blant annet støtte for opptil fem datamaskiner og fem nettbrett), og universitetsabonnementet koster 699 kroner for fire år. Det er disse tre variantene som skal få OneDrive-lagringen fra omtrent i dag – litt avhengig av hvor på listen man befinner seg. Man kan gå inn på dette nettstedet for å skrive seg opp.

Utrullingen for bedriftskunder vil ta litt lenger tid.

OneDrive-lagringen i seg selv er allerede ganske rimelig og generøs med plass, med det å få det gratis og ubegrenset når man abonnerer på Office 365 er et svært godt tilbud. Det er bare noen måneder siden Office-abonnenter fikk tilbud om 1 terabyte med plass.

Android 5.0 blir trolig tilgjengelig for nyere Nexus- og Google Play-enheter om en ukes tid. Mange av nyhetene har blitt omtalt i det vide og det brede siden forhåndsversjonen kom i sommer. Men det er likevel noen detaljer som fortjener litt mer oppmerksomhet, blant annet den flytting av funksjonalitet fra Android til Google Play og Google Play Services.

Den mye omtalte fragmenteringen av Android, som delvis skyldes det store mangfoldet av enheter, men kanskje helst at mange av enhetsleverandørene i liten grad selv tilbyr programvareoppdateringer til enhetene, har skapt utfordringer for utviklere som ønsker å tilby appene sine til flest mulig enheter. Fordi så få har den til enhver tid nyeste versjonen av Android, måtte utviklerne velge mellom å nå ut til mange eller å ta i bruk ny funksjonalitet.

I 2012 kom Google Play Services, et sett med programmeringsgrensesnitt som er tilgjengelig for alle enheter med Android 2.2 og nyere. Google Play Services oppdateres med ny funksjonalitet for utviklere hver sjette uke og rulles ut automatisk til de aller fleste av Android-enhetene via Google Play.

Også en hel del apper har gjennom årene blitt «frigjort» fra operativsystemet og gjort til separate nedlastinger via Google Play. Dette gjør det mulig for Google å oppdatere dem uten å involvere enhetsleverandørene. Dette inkluderer alt fra kalenderen til tastaturet. Disse komponentene er dermed ikke lenger en integrert del av Android, og dermed heller ikke Android Open Source Project, som danner grunnlaget for alle Google-uavhengige Android-utgaver.

WebView
Med Android 5.0 er det klart at enda en komponent flyttes ut av Android for å kunne bli oppdatert oftere. Det er WebView-komponenten som brukes av svært mange Android-applikasjoner. Til Ars Technica sier Dave Burke, Vice Presiden of Engineering for Android-plattformen og Nexus-enhetene, at WebView i en eller annen sammenheng brukes av mellom 70 og 80 prosent av applikasjonene i Google Play.

WebView er i praksis basert på samme motor som nettleseren Chrome. Nettleseren oppdateres hver sjette uke med både sikkerhetsfikser og andre forbedringer. Mange av de samme forbedringene ville være nyttige også i WebView, men i dagens utgaver av Android blir WebView kun oppdatert sammen med resten av operativsystemet, i beste fall noen få ganger i året. Med Android 5.0 kan WebView i teorien bli oppdatert like ofte som Chrome.

For eldre enheter finnes det dog et alternativ, nemlig Crosswalk, som er omtalt i denne artikkelen.

Play Auto Install
En annen ny mulighet, som nok kan glede mange, dersom enhetsleverandørene griper den, kalles ifølge Ars Technica for Play Auto Install. Mange mobilleverandører og -operatører forhåndsinstallerer i dag applikasjoner, ofte kalt for «crapware», i systempartisjonen til Android-enhetene, noe som gjør at applikasjonene ikke kan avinstalleres av vanlige brukere. Hovedårsaken til at et gjøres på denne måten, er angivelig at applikasjonene skal kunne overleve resetting av enheten, noe som blant annet innebærer at datapartisjonen slettes.

Med Play Auto Install får leverandørene og operatørene en ny mulighet. I stedet for at applikasjonene er forhåndsinstallert på enheten, lastes de ned og installeres under oppsett-prosessen som brukerne går gjennom før enheten kan tas i bruk. Disse appene installeres da i datapartisjonen og kan slettes av brukerne, dersom de ønsker dette.

Fordelen for leverandørene og operatørene er at de kan endre hvilke apper som skal installeres på enhetene, uten å måtte gi ut helt ny systemprogramvare.

Den nye muligheten hindrer ikke at disse aktørene gjør som de alltid har gjort og putter sine egne apper i systempartisjonen. Men det er knapt noen fordeler ved å gjøre dette. Brukere som ønsker å slette de forhåndsinstallerte applikasjonene, kommer sannsynligvis aldri til å bruke dem uansett. I dag er det mange som irriterer seg over at enhetene leveres med applikasjoner de sannsynligvis aldri kommer til å bruke, men irritasjonen vil kanskje dempes noe dersom applikasjonene lar seg avinstallere.

Oppdatert oppsett
En annen nyhet i oppsettsfunksjonen til Android 5.0, er at selve prosessen kan bli oppdatert. Noe av det første som skjer når en ny eller resatt mobil med Android 5.0 startes opp for første gang, er at den ber om internettaksess og ser etter og installerer oppdateringer til oppsettsfunksjonen. Ifølge Ars Technica gjør dette at feil kan rettes og ny funksjonalitet innføres, for eksempel en utvidelse av to-trinns-autentiseringen som nå er bygget inn.

En tredje nyhet ved oppsettfunksjonen er at brukerne kan velge mellom ulike profiler å installere på mobilen, for eksempel når man oppgraderer fra én Android-mobil til en annen. Dette støttes av alle eldre mobiler som har NFC-støtte og den nyeste utgaven av Google Play Services.

Regjeringen varslet mandag at de legger ned tjenesten reiseregningen.no fra nyttår.

Dermed forsvinner det siste sporet av politikken som ble ført av tidligere
fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV).

Hun åpnet reiseregningen.no som regjeringens første og hittil eneste renskårne fri programvare-baserte tjeneste i 2008, med deling av kildekoden.

Røys lanserte en preferansepolitikk for fri programvare, men dette ble ikke videreført av ministrene som fulgte; Rigmor Aasrud (Ap) eller dagens regjering med kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).

Nyere regjeringer har reversert også kravet om ODF som eneste godkjente dokumentformat ved utveksling av redigerbare dokumenter i dialogen med det offentlige, les åpnet for Microsoft, og helt nylig fjernet statsstøtten til Friprogsenteret i forslaget til statsbudsjett. Det ble en dødsdom for senteret.

Mot tvang
Jørund Leknes (SV) var politisk rådgiver for statsråd Røys i perioden 2005 til 2009, og gjorde seg bemerket som tilhenger av fri programvare og åpne standarder.

– Selvfølgelig var det en symbolhandling å utgi reiseregningen.no som fri programvare. Men det viktigste var at ansatte i offentlig eller privat sektor ikke skulle være tvunget til å bruke programvare som bare fungerte på én plattform, sier Leknes til digi.no.

Løsningen som reiseregningen.no erstattet var laget i Visual Basic og fungerte i sin tid bare på Windows.

Nedleggelsen av den seks år gamle tjenesten nå blir forklart slik:

– Dette skyldes at det ved nyttår må gjøres store endringer i dataene som styrer reiseregningen for at den skal fungere etter gjeldende regler. De ansatte i staten fyller nå ut sine reiseregninger gjennom en egen personalportal levert av Direktoratet for økonomistyring, skriver regjeringen i en pressemelding.

Lik, og ulik IT-politikk
Leknes er nå ute av rikspolitikken, men sier han følger med. De siste årene som lokalpolitiker med daglig jobb som utvikler i IT-bransjen. På mange områder er det tverrpolitisk enighet om IT-politikken som blir ført, men ikke alle, mener han.

– Det er liten uenighet mellom SV, Ap og Høyre om behovet for digitalisering av offentlig sektor, men kanskje litt forskjell på hvor høyt det snakkes om. SV har for eksempel viet et helt kapittel i arbeidsprogrammet til digitalisering. Et av områdene der det er en forskjell er prioriteringen av fri programvare. Ellers synes jeg både Rigmor Aasrud og det jeg så langt har sett fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har mye positivt i seg.

Så er det ikke sånn at offentlig sektor er ribbet for fri programvare-prosjekter. Slettes ikke. Det er bare å besøke Github så ser man mange prosjekter, både fra kommuner og enkelte offentlige etater, der kildekoden er delt, enten av virksomhetene selv eller innleide konsulenter.

– Det finnes nok ganske mye friprog som er utviklet i offentlig sektor og delt ut, men det har fått mindre oppmerksomhet enn reiseregningen, fordi det var et nasjonalt prosjekt som ble presentert av regjeringen.

– Synd og uklokt
Om kutt i støtten til Friprogsenteret sier Leknes at det viktigste for ham ikke er hvilke organer man benytter, men i hvilken grad det satses på friprog i offentlig sektor.

– Hva gjør man i stedet for Friprogsenteret? Er det sånn at alle virkemidlene som eksisterte forsvinner? Det er i så fall synd og uklokt for offentlig sektor.

Jørund Leknes er blant de som peker på Difi som en mulig arvtaker for et ansvar for noe tilsvarende.

Den relativt ferske sjefen for YouTube, Susan Wojcicki, har delt en del interessant informasjon på Code/Mobile-konferansen, som pågår i disse dager.

Et viktig poeng var YouTubes inntjeningsmetoder, som i dag baserer seg på annonser. De fleste som bruker YouTube har nok vært borti disse.

Wojcicki bekrefter at den gigantiske videotjenesten har vurdert, og fortsetter å vurdere, andre alternativer, og at en annonsefri abonnementsløsning kan være aktuell.

Hun synes det å betale for å slippe reklame er en interessant modell, og de tenker på hvordan man kan gi brukerne valgmuligheter.

Det finnes per i dag muligheter til å bake inn abonnementer basert på enkeltkanaler, men det er ikke en funksjonalitet YouTube har fokusert mye på.

Annonsesalg er for øvrig en av de store fordelene med å samarbeide med Google, sier Wojcicki.

YouTube-sjefen hintet også om en dedikert musikkstrømmetjeneste, og sa rett ut at det er definitivt noe de jobber med, men kom ikke med flere detaljer. Det har lenge gått svært konkrete rykter om at en slik tjeneste er under utvikling, YouTube har tross alt enormt mye musikkinnhold, og senest i august kom det frem en del detaljer om hvordan løsningen ville fungere: Man vil kunne for eksempel høre på musikk uten å måtte ha videoen spillende samtidig, og det vil være støtte for en offline-modus.

En offline-modus er viktig for mobilbrukere som ikke vil betale for mye for databruk, og mobile brukere er også stadig viktigere for YouTube. Wojcicki påpekte at hele 50 prosent av YouTube-trafikken nå kommer fra mobile enheter som smarttelefoner og nettbrett. Det er en betydelig utvikling.

Norske Wimp tar det første store steget i retning av det amerikanske (og britiske) markedet, og lanserer i dag Tidal.

Tjenesten har vært under utvikling en god stund i de norske Wimp-kontorene, og velger litt annet fokus enn de fleste konkurrentene. Det viktigste er lydkvalitet, video og styrte spillelister. Det er dermed en videreføring av Wimp Hifi-plattformen som allerede er tilgjengelig i Norge og andre land der Wimp finnes.

Tidal skal by på kompromissløs musikkopplevelse med «lossless»-kvalitet på 1411 kbps, samtidig som det bygger på Wimp-plattformen med 25 millioner låter.

Samtidig får man med 75,000 musikkvideoer i HD-kvalitet. Her skal det også fokuseres på bildekvalitet, med andre ord.

Spillelister skal også hentes fra diverse eksperter, for eksempel musikkjournalister, og man vil også få tilgang til forskjellig ekstramateriale i tillegg til musikken. Disse teamene skal ha spesialkompetanse på de lokale markedene, selv om de ikke nødvendigvis vil fysisk befinne seg i USA eller Storbritannia.

– Vi forsøker å nå de kundene som verdsetter lydkvalitet, og alle tilbakemeldingene vi har fått sier at det er grunnlag for å gjøre det enda større. USA er et land med gode tradisjoner for musikkinteresse, og derfor var det mest interessant å lansere der, sier Wimps kommersielle sjef Peter Tonstad til digi.no.

Det er åpenbart at Wimp ikke tok den enkle veien og bare lanserte den samme tjenesten i flere land. Det er flere grunner til det, ifølge Tonstad. Det ene er åpenbart navnet, som ikke nødvendigvis ville fungert så bra i engelsktalende land. Dessuten vil Tidal posisjoneres som noe kvalitetsfokusert.

– Vi må ha en ny merkevare som man kan bygge videre på over tid, forteller Tonstad.

Tjenesten er høyere priset enn de tradisjonelle betalingstjenestene – to ganger prisen enn andre premium-tjenester man kan samenligne seg med. Det er altså snakk om 19,99 dollar i USA og 19,99 pund i Storbritannia, og dette er den samme prisstruktren som Wimp Hifi i Norge. Her til lands koster denne tjenesten 199 kroner i måneden.

Peter Tonstad avslører at selv om det er fullt fokus på de to nye markedene per i dag, utelukker de ikke lansering i flere land i tiden fremover.

KOMMENTAR: Vi er enig med Arild Haraldsen i at mange av Navs IKT-systemer er for dårlige. Det er derfor det pågår en stor jobb for å forbedre dem.

Norge står overfor store velferdsutfordringer i årene fremover. Det neste tiåret regner vi for eksempel med at 400.000 flere nordmenn vil motta stønader, noe som stiller høye krav til Nav. Digi.no-kommentator Arild Haraldsen hevder at viktige velferdstiltak utsettes på grunn av manglende IKT-løsninger i Nav. Det har han dessverre rett i. Nettopp derfor trengs en omfattende IKT-modernisering.

Vi er glad for at pressen, Riksrevisjonen og andre er opptatt av IKT-systemene våre. Men vi kan love én ting: Ingen er mer opptatt av at disse systemene skal fungere godt for brukerne våre, enn oss Nav-ansatte.

Vi jobber knallhardt med å forbedre og utvikle mer brukervennlige IKT-systemer. Det er ikke gjort i en håndvending. Dette erfarte vi da vi oktober 2013 trakk i bremsen for Navs moderniseringsprogram. Vi nedskalerte prosjektorganisasjonen og omorganiserte den videre IKT-utviklingen. Både Riksrevisjonen og Difi har gitt Nav anerkjennelse for at vi gjorde endringer tidlig i prosessen. Det har bidratt til at vi når målene i uførereformen og at vi står bedre rustet til å nå de andre moderniseringsmålene.

Haraldsen hevder at moderniseringsprogrammet måtte stoppes etter at 700 millioner ble «brent av», og at Riksrevisjonen har ment at alle disse pengene «er gått tapt».

Det stemmer ikke. Arbeidet med å etablere fullverdige, moderne og integrerte IKT-løsninger fortsetter for fullt, men veien mot målet er endret. Riksrevisjonen skriver at «midler har gått tapt» i dette arbeidet, men tallfester ikke tapet. Det gjør derimot vår egen internrevisjon, som anslår verdien av det som er i bruk og det som kan gjenbrukes til mellom 390 og 510 millioner – avhengig av veien Nav velger videre. Vi ser allerede resultater av arbeidet som ble gjort, eksempelvis i utviklingsarbeidet som har ledet til de brukervennlige og moderne IKT-løsningene i uførereformen.

Det blir derfor også unyansert når Haraldsen omtaler Navs IKT-løsninger som «et demokratisk problem». Nav gjennomfører regelendringer hvert eneste år, og leverer også større reformer jevnlig. Uførereformen og pensjonsreformen er eksempler på store politiske reformer der Nav leverer gode systemer til avtalt tid.

Haraldsen ser det også som «risikosport» at uføretrygden skal bli utbetalt på samme system som pensjonsutbetalingen (PESYS). Dette er vår mest moderne systemløsning og har vist seg å fungere godt. Vi ser på muligheten for gjenbruk som svært viktig i IKT-utviklingen vår, og vi vil bruke eksisterende løsninger også fra andre offentlige etater der det er hensiktsmessig. Men også her må brukernes behov være avgjørende.

Å lage gode systemer for framtiden skjer ikke over natten. IKT-utviklingen må ta hensyn til politiske føringer, et svært omfattende regelverk og at Nav i dag har av mer enn 300 ulike IKT-systemer. Derfor pågår det en stor og langsiktig jobb for å forbedre dem.

Nina Aulie er ferdig som IKT-direktør i Nav. En melding fra Aulie gikk ut på en intern e-post til de ansatte rett før lunsj. Det opplyser en betrodd kilde til digi.no.

Også andre sentrale skikkelser fra norsk IT-miljø bekrefter at de har sett e-posten, som nå skal ha begynt å spre seg også utenfor Nav.

Innholdet i brevet fra Aulie blir beskrevet som svært emosjonelt, ifølge en kilde digi.no har pratet med. Nav skal i dag ha mottatt en rapport fra McKinsey, som ser ut til å spille en sentral rolle i denne saken.

Verken Nina Aulie selv eller Nav-direktør Joakim Lystad har hittil gjort seg tilgjengelig for pressen.

Du kan sitere Joakim Lystad på følgende, får digi.no opplyst av pressevakten i Nav:

– Nav bekrefter at IKT-direktør Nina Aulie har sagt opp sin stilling. Det er leit for både Nav, Nina og meg at dette arbeidsforholdet avsluttes på denne måten. Vi vil nå inntil videre velge en fungerende leder for avdelingen.

Mer vet vi foreløpig ikke. – Lystad sitter opptatt i møter. Det vil vare ut dagen, vil jeg tro, sier pressevakten.

digi.no har bedt om innsyn i McKinsey-rapporten.

– Den rapporten er «under bearbeiding» internt, og vi kan av den grunn ikke få innsyn før senere, opplyste Nav først. Senere retter de til at rapporten «ikke er ferdig ennå».

Etter det digi.no erfarer hevder Aulie i sitt følelsesladde avskjedsbrev at det er mye feil i denne rapporten.

Nav forvalter godt over 300 milliarder kroner eller om lag en tredjedel av Norges statsbudsjett. Etaten sitter med store uløste oppgaver med IKT-systemer som ikke fungerer slik de skal. Senest i dag bekrefter Nav dette selv i en kronikk på digi.no.

Det pågår derfor en stor jobb med å forbedre IT-systemene deres. Aulie har siden 2006 hatt en av de mest krevende stillingene i IT-Norge.

– Synd for Nav
Viseadministrerende direktør Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge understreker at de ikke har sett McKinsey-rapporten.

– Vi kjenner Nina Aulie som en meget dyktig IT-sjef som har hatt en vilje til å gjøre store endringer. Hun er visjonær, men har ikke fått rommet hun trenger. Det er vår analyse, sier Austlid.

Problemene med Nav er mange, men de lå ikke nødvendigvis hos Aulie, men i Nav-ledelsen og høyere opp, mener hun.

– Nav er en av de mest utskjelte offentlige etatene. Det er store forventinger til hva de skal levere. Vi mener Aulie kunne vært en veldig viktig og sentral brikke i å få til disse endringene, men hun har antakelig ikke fått rommet til å gjøre det. Nå blir Nav stilt langt tilbake i tid. Synd for Nav.

Det har lenge vært mye IT-bråk rundt Nav, både på kommunalt og statlig nivå. Det blir ikke bedre av at IKT-direktøren slutter slik, mener IKT-Norge.

Austlid håper nå at nevnte McKinsey-rapport snarest blir offentliggjort, slik at det kan bli klart hva den inneholder. Inntil så skjer kan hun bare spekulere.

– Jeg vil anta at all den negative oppmerksomheten rundt Nav og IT-systemene deres over lang tid er noe av beveggrunnen for rapporten. Det er ikke lenge siden det store moderniseringsprosjektet i Nav gikk åt skogen. Og bare uker siden vi så Altinn-direktøren selge ut Nav på forsiden av Dagens Næringsliv. Det er utrolig mye støy rundt Nav, sier Heidi Arnesen Austlid.

I midten av desember skrev digi.no om en undersøkelse Global Privacy Enforcement Network (GPEN) har gjort om personverninformasjonen i 1211 apper. Appene ble raskt sjekket av personvernmyndigheter i 25 land, inkludert det norske Datatilsynet. Konklusjonen var at mer enn 59 prosent av appene gjør det vanskelig eller umulig for brukerne å finne selv grunnleggende personverninformasjon.

I forrige uke ble detaljene om det norske bidraget til undersøkelsen offentliggjort av Datatilsynet. I løpet av én dag sjekket sju ansatte ved tilsynet 72 apper for å finne ut hvilke personopplysninger de ber om tilgang til og hvor god informasjon brukene får om disse tilgangene. 54 prosent av applikasjonene var utgitt av norske virksomheter. Det ble bare testet apper til Android og iOS. De fleste av appene som ble testet, tilbys gratis. Det understrekes av Datatilsynet at sjekkingen ble gjort svært raskt – et sveip, som tilsynet kaller det – noe som kan ha gjort registreringen av tilganger mangelfull. Mens man med Android-apper blir informert om alle tilgangene appen ber om allerede før installasjonen, er iOS-applikasjonenes tilgangsforespørsler stort sett knyttet til bruken av appen.

– Fordi vi brukte kort tid på hver av app, er det mulig at ikke vi ikke har utløst alle relevante tilgangsforespørsler for iOS-appene, skriver Datatilsynet i rapporten.

Av de utvalgte applikasjonene i det norske sveipet, ba 68 prosent av appene om minst én tilgang, i gjennomsnitt 1,7 – inkludert appene som ikke ber om noen spesiell tilgang. Omtrent to tredeler av de norske appene ba om én eller flere tilganger.

I den samlede undersøkelsen ba 75 prosent av appene om én eller flere tilganger. Tilgangene ble i sveipet inndelt i kategoriene lokasjon, kontakter, kalender, mikrofon, kamera, enhetsidentifikator (IMEI, tlf.nr, serienummer), tilgang til andre kontoer, SMS, telefonlogg og annet.

Én av appene som ble sjekket av Datatilsynet, ba om så mye som sju tilganger. 16 prosent ba om fire eller flere. Den mest ettertraktede tilgangen var til lokasjon, noe 57 prosent av appene ba om.

Personverninformasjon
Et sentralt spørsmål i undersøkelsen dreier seg om hvilken informasjon brukere får om personvernet ved nedlasting av apper i app-butikken. Datatilsynet omtaler dette som svært varierende, men appene i det norske sveipet kommer en del bedre ut enn appene i den samlede undersøkelsen. På en skala fra 0 til 3, hvor 0 er den dårligste karakteren og 3 er best, oppnår 22 prosent av appene i det norske sveipet best karakter, mens 16 prosent fikk 0. Kun apper som ber om tilganger er tatt med.

Karakteren 0 innebærer at ingen personverninfo er oppgitt, utover hvilke tilganger det bes om. Karakteren 3 er gitt til apper som tydelig forklarer all innsamling, bruk og deling av personopplysninger.

Blant appene som ber om tilganger, var det bare 39 prosent som i tilstrekkelig grad beskriver hva tilgangene faktisk brukes til. 22 apper ba om tilganger som testerne ikke kunne forstå hvorfor det skulle være behov for. Dette gjaldt tilganger innen alle kategorier, bortsett fra kalender. Ti av appene ber om lokasjon, uten at testerne har forstått hvorfor. Seks apper ber av uforståelige årsaker om tilgang til andre kontoer.

Datatilsynet har ikke omtalt enkeltapper og deres karakterer, bortsett fra å trekke fram to norske eksempler som utmerker seg i positiv forstand. Dette er NSB-appen og appen 180.no Mobilsøk + Gratis. I begge tilfeller beskrives det tydelig og relativt kortfattet hvorfor appen ber om de ulike tilgangene.

Samtlige apper som Datatilsynet har testet, er dog oppgitt i rapporten.

Råd
– Vi mener derfor det er på tide at appindustrien gjør noe for å bedre dagens situasjon. De som er ansvarlige for en app må sørge for å bygge tillit hos brukerne. Apper skal fortelle brukerne hvorfor de ulike tilgangene er nødvendige og hvordan opplysningene brukes, skriver Datatilsynet.

– De som utvikler apper må sørge for å utvikle apper som tar hensyn til brukernes personvern for eksempel ved at de ikke samler inn mer informasjon enn nødvendig. Utviklerne må også sørge for best mulig sikkerhet for opplysningene som samles inn.

Datatilsynet har utgitt en veileder om personvern for apputviklere på denne siden. Den inkluderer også eksempler på hvordan personvernvennlige apper kan utvikles.

Brukere av mobilapper bør ifølge Datatilsynet være kritiske til hvilke apper som installeres, hvem som er ansvarlige for dem og hvilken informasjon de ber om. Tilsynet mener dessuten at apper som ikke brukes, bør avinstalleres, og at det er viktig å oppdatere apper, siden oppdateringene også kan inkludere sikkerhetsfikser.