Administrerende direktør Jens Haviken i Dustin Norge bekrefter overfor digi.no at de foretar oppsigelser i selskapet.

De ansatte fikk beskjed i går ettermiddag.

Dustin skal etter det digi.no erfarer ha sagt opp mange teknikere og prosjektpersonell ved hovedkontoret og det gamle Norsk Data Senter i Moss, men også ved kontorene de har rundt omkring i landet.

– Nei, jeg vil ikke si mange. Det er en del, men av vår totale arbeidsstyrke vil jeg ikke si mange. Det går likevel hardt utover teknikerne våre, sier Haviken.

Norsk Data Senter endret navn til Dustin for bare to uker siden, som følge av fusjonen og oppkjøpet som ligger lenger tilbake i tid. Før oppsigelsene har selskapet til sammen 150 ansatte her til lands.

Les også: Feiret nytt navn med kake

Jens Haviken antyder at rundt 10 prosent må gå.

– Det er cirka 10 prosent pluss minus. Omfanget avhenger litt av hva vi får til av løsninger. Jeg skjønner at dette er dramatisk for de menneskene som blir berørt, sier han.

digi.no har også fått opplysninger om at det kan bli nedleggelse av avdelinger i Norge, samt at flere ansatte enn de som foreløpig er informert vil miste jobbene sine. Det stemmer ikke, svarer Haviken.

Hva er årsaken til nedbemanningen?

– Det er en konsekvens av strategien. Vi blir mer produktnære og får fokus på andre typer tjenester. For oss er dette lite dramatisk. Det er mer en justering enn noe annet, men det er selvfølgelig trist for de berørte.

Kuttrunden forklares med en trend selskapet har opplevd de siste 1-2 årene, hvor de har opplevd færre oppdrag med såkalt standard eller plain hardware installasjonstjenester ute hos kundene. Større grad av standardisering og inntoget av cloud er med på å forsterke denne trenden.

– Det er teknikerne som har jobbet med de installasjonstjenestene det går hardest utover. Andre deler av forretningen vår er mer uendret, forteller Dustin-sjefen.

Nedbemanningen som ble varslet i går er på grunn av omfanget å regne som en masseoppsigelse etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Her er alle formalia fulgt, ifølge Jens Haviken.

– Vi har ikke dårlig tid og skal bruke utover våren og forsommeren for å gjøre oss ferdig. Vi skal prøve å finne gode løsninger for alle som er involvert. På andre områder investerer vi, sier han.

Active 24 er et heleid selskap i Visma-konsernet som tilbyr tjenester som e-post, domener og webhotell for små og mellomstore.

De siste ukene har tjenestene vært preget av nedetid. Kundene fortviler og føler seg dårlig ivaretatt.

– Noen har hacket nettsidene våre. Det er ganske irriterende hvis jeg må lese på digi.no hva som skjer, fremfor å få dette opplyst av leverandøren. Det er åpenbart at Active 24 sliter med noe stort, men de vil ikke snakke om det, sier daglig leder Tobias Tangen ved Agder Bilsenter til digi.no.

Etter å ha vært trofast kunde hos selskapet i en årrekke var begeret hans mandag i ferd med å renne over.

– Nå er vi nede på fjortende dagen. I denne perioden har vi ikke fått et eneste svar om hva som har skjedd. Ikke en gang en e-post om at de jobber med saken. Alt de gjør er å legge ut litt svada på supportsiden, sier Tangen.

Kraftige angrep
Active 24 bekrefter at de har opplevd et «uvanlig stort antall tjenestenektangrep», som ifølge administrerende direktør John Hugosson har vært kraftige og gjentatt med ujevne mellomrom.

– Angrepene er rettet mot flere ulike nettsteder. Hvis angrepet er veldig kraftig rammes i korte perioder også samtlige av tjenestene våre, sier Hugosson.

Nå slikt inntreffer kreves det ifølge ham et intensivt arbeid av selskapets teknikere, som sammen med underleverandører først prøver å minimere omfang, deretter isolere den rammede serveren, og til slutt stenge den angrepne nettsiden.

– Noen ganger er vi nødt til å ha en hel server offline i en periode eller i flere omganger. Det er flere hundre kunder som har vært rammet i det siste, sier Hugosson.

På selskapets supportside har den siste tidens nedetid vært omtalt nokså diffust som «nettverksproblemer».

Hacket
Men både Agder Bilsenter og en rekke andre kunder har også fått fremmed kildekode injisert nederst på websidene sine. Tilfellene digi.no avdekket ved enkle Google-søk viste at mange har fått spam plantet på nettsidene, blant annet med lenker til nettbutikker som selger joggesko.

– De konkrete tilfellene du tar opp kjenner jeg ikke på strak arm, men jeg skal naturligvis undersøke dette nærmere. Vi tar sikkerheten til kundene våre svært alvorlig og oppfordrer også kundene til å tenke sikkerhet i egen virksomhet, sier Hugosson.

Ifølge ham er det ikke uvanlig at kundenes nettsider blir hacket.

– De fleste hostingleverandører har dessverre til en hver tid et antall websider som er kompromittert. Det er et kontinuerlig arbeid å rense opp og tilbakestille sånne nettsider og som regel gjøres det i dialog med kunden.

Active 24 har merket seg et betydelig høyere omfang av forsøk på hacking av websider både i Norge og internasjonalt i desember og januar enn vanlig.

– Det er dog et generelt problem som alltid har eksistert, der uvedkommende på en eller annen måte lykkes å ta seg inn på en kundes konto. Derfor er det for eksempel viktig å bytte passord regelmessig, og gjerne forsikre seg at siden ligger på en nyere plattform som ofte tilbyr bedre sikkerhet, mener Hugosson.

Han legger seg flat og beklager når digi.no konfronterer han med kundens opplevelser.

– Vi ser på hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen vår i lignende tilfeller. Det er en utfordring å overvåke 10.000-talls kunder i sanntid og informere direkte. Uansett er fjorten dager uten svar helt uakseptabelt. Ingen kunde skal måtte oppleve det. Her har vi ikke gjort jobben vår og det beklager jeg. Vi kommer til å gå igjennom saken mer i detalj de kommende dagene og se hvilke forbedringer vi kan innføre, sier Active 24-sjefen.

Lav tillit
Agder Bilsenter opplevde at FTP-tilgangen var stengt, men daglig leder visste råd selv uten informasjon fra leverandøren. Omsider kom han seg inn på webhotellets kontrollpanel og klarte mandag å publisere via WebDAV.

– Mens vi snakker nå holder jeg på å overføre hele weben vår på nytt. Vi har klart å omgå leverandørens problemer helt på egen hånd, sier Tobias Tangen.

Da hadde han egentlig gitt opp å få tak i Active 24 og fortalte at de ser seg om etter en ny tilbyder. Å bytte leverandør er brysomt, mener han, men tålmodigheten har vært satt på en hard prøve.

– Hadde dette vært over på noen få dager hadde lojaliteten vår vært der, men nå er den null. Hvis de legger seg flate og det ikke oppstår nye problemer får vi se, men det vil være en lav terskel for oss å se oss om etter ny leverandør, sier Tangen.

Anlegget på drøyt 120.000 kvadratmeter ligger i Mesa i delstaten Arizona og ble kjøpt av Apple i 2013 for å lage syntetisk safir, angivelig til bruk i en supersterk iPhone-skjerm.

Nyheten den gangen vekket en bred interesse for materialet, som er sterkere enn glass og like gjennomsiktig. Men fabrikken ble en fiasko.

Selskapet GT Advanced Technologies, som leaset anlegget og hadde fått et forskudd av Apple på 578 millioner dollar, søkte i fjor høst om konkursbeskyttelse, etter at de ikke greide å oppfylle forpliktelsene i avtalen.

Gjenbruk
Nå har Apple funnet et nytt bruksområde for investeringen de har gjort i det tørre ørkenlandskapet i nærheten av Phoenix.

Nye 2 milliarder dollar skal pløyes inn i kjempeanlegget for å konvertere det til et digert datasenter, melder Bloomberg.

Dette blir en av de største investeringene de noensinne har gjort, opplyser IT-giganten i en pressemelding.

Størrelsen tilsier at dette blir et av verdens største datasenter.

Det vil matche kjempesentralen etterretningsorganet NSA har bygget i Utah. Det vil med solid margin kunne plasseres inn på Forbes liste over verdens fem største datasenteranlegg, om ikke ved ferdigstillelse så i dag.

Kommandosentral
Ombyggingsarbeidet skal senest være i gang i løpet av 2016, og ved ferdigstillelse vil datasenteret medføre rundt 150 permanente arbeidsplasser. Som tidligere har Apple forpliktet seg til at også dette anlegget skal drives utelukkende med fornybar energi.

Guvernøren i Arizona, Doug Ducey, kunngjorde i går at Apple planlegger å bruke anlegget som «et kommandosenter» for selskapets globale nettverk av datasentre, ifølge Gigaom.

IDC kom i går med en rapport over nettbrettmarkedet i fjerde kvartal av 2014, samt for hele året samlet. For første gang siden 2010, da Apples iPad kom på markedet, er det negativ vekst i dette markedet. For ifølge IDC ble det levert 3,2 prosent færre nettbrett i fjerde kvartal i fjor enn i samme kvartal året før.

Målt i antallet enheter er det ingen som merker svikten bedre enn Apple. Selskapets leveranser falt fra 26,0 til 21,4 millioner enheter i perioden. Men Apple var og er den klart største leverandøren, så i prosent utgjør ikke nedgangen mer enn 17,8 prosent. Både Samsung, Asus og ikke minst Amazon opplever betydelig større nedgang, målt i prosent.

Vinnerne er de mindre leverandøren, som fra fjerde kvartal i 2013 til fjerde kvartal i 2014 har økt leveransene med 36,2 prosent. Dette utgjør til sammen 9,4 millioner enheter. Fordi analysen både omfatter tradisjonelle nettbrett og 2-i-1-enheter, så inkluderer dette blant annet Microsofts Surface-produkter. Men leveransene er tilsynelatende for små til at Microsoft blir regnet blant de fem største leverandørene.

Bare én av de fem største gjør framskritt. Lenovo opplevde i perioden en vekst i nettbrettleveransene på 9,1 prosent. Men selskapet leverte i forrige kvartal færre enheter enn det nedgangen til Amazon var på.

2014 totalt
Siden den første nedgangen i nettbrettmarkedet først skjedde i siste kvartal i fjor, og tross alt var relativt begrenset, så ble det levert flere nettbrett i 2014 totalt enn i 2013. Men den ville veksten som man tidligere har sett, uteble. I alt ble det ifølge IDC levert 229,6 millioner nettbrett i fjor – knapt ti millioner, eller 4,4 prosent, flere enn i året før.

Apple leveranser av iPad falt med 17,8 prosent i fjor. Dette forklares av IDC med at nye versjoner har tilbudt lite nytt, at større iPhone-modeller spiser av iPad Mini-etterspørselen og at flere enn tidligere velger Mac i stedet for en stor iPad.

Samsung leverte i fjor omtrent like mange nettbrett som året før, men greide for første gang å passere 40 millioner enheter. Spesielt selskapets Tab 4-serie skal ha blitt godt mottatt i fjor.

Lenovo greide å passere Asus som nettbrettleverandør på slutten av fjoråret, men ikke i året sett under ett. Totalt sank leveransene til Asus med 5,5 prosent i fjor, mens Lenovo økte sine med 43,5 prosent. IDC mener at Lenovo vinner på å ha en bred portefølje med både Android- og Windows-enheter i de fleste størrelser. Asus merker derimot økt konkurranse, spesielt fra mange lavprisleverandører.

2014 var et svært dårlig år for Amazons leveranser av egne nettbrett. Samlet falt leveransene med 66,4 prosent. Dette til tross for lanseringen av Kindle Fire HDX 8.9 og Fire HD 7. Også Fire HD 6 ble lansert i fjor, men med seks tommers skjerm regnes denne ikke som et nettbrett av IDC, selv om den markedsføres av Amazon som dette.

Lenovo er verdens største pc-produsent, og nå skal de gjøre seg bemerket i mobilmarkedet, takket være sitt oppkjøp av Motorola.

Lenovos resultater er bedre enn ventet, og Motorola utgjør en merkbar del av disse. Salget av Motorola-mobiler i løpet av det siste kvartalet har vokst med 118 prosent sammenlignet med året før, og passerte ti millioner solgte enheter, noe som er rekord for Motorola.

Kombinert salg av Lenovo og Motorola-mobiler har gjort Lenovo til den tredje største leverandøren av mobiltelefoner i verden, etter Apple og Samsung. De to brandene sammen har nå 6,6 prosent markedsandel, opp 70 prosent sammenlignet med året før. Lenovo forteller at 60 prosent av deres mobilsalg stammer fra markeder utenfor Kina, og de har gjort store investeringer i flere land for å utfordre de etablerte spillerne Apple og Samsung.

Selskapets grep om pc-markedet er også blitt strammere, med 20 prosent av det globale markedet. I løpet av kvartalet solgte Lenovo 16 millioner datamaskiner, opp 4,9 prosent. Det påpekes også at ThinkPad-maskiner har nå passert 100 millioner solgte eksemplarer.

I Norge er ikke Lenovo eller Motorola synlige i mobilmarkedet, men har planer om å forandre dette, som digi.no skrev før jul. Selskapet ønsker å øke posisjonen sin i Norge i løpet av de kommende seks månedene, med fokus på Motorola-brandet.

For tredje gang på omtrent to uker må Adobe fjerne en alvorlig nulldagssårbarhet (CVE-2015-0313) i selskapets Flash Player. En sikkerhetsfiks kan dog ventes senere denne uken.

Sårbarheten kan som så ofte tidligere utnyttes i «drive-by»-angrep i Internet Explorer, men denne gang også i Firefox. Det er altså nok at en bruker besøker et nettsted infisert med angrepskode for at angrepet skal kunne skje. Verktøy som hindrer automatisk kjøring av Flash-innhold på websider, vil nødvendigvis stopper angrepet, så lenge brukeren ikke velger at innholdet skal kjøres. Alternativ bør Flash Player deaktiveres eller avinstalleres inntil en sikkerhetsfiks foreligger. Et vellykket angrep kan i alle fall føre til en krasj, men kan også gjøre det mulig for en angriper å oppnå kontroll over det berørte systemet.

Les også: – Du bør skru av Flash i noen dager

I de fleste nettlesere kan Flash Player og andre plugins administreres ved å skrive about:plugins i adressefeltet. Unntaket er Internet Explorer. En gjennomgang av hvordan det gjøres der, finnes på denne siden.

Ifølge Adobe har selskapet blitt varslet om sårbarheten av både Microsoft og Trend Micro. Sistnevnte har en større artikkel om det hele.

Angrepene
Trend Micro skal ha oppdaget angrep som utnytter denne sårbarheten allerede den 14. januar. Det er uklart hvorfor dette først blir kjent nå. Mange av dem som har blitt angrepet skal ha besøkt nettstedet dailymotion.com og via annonser blitt omdirigert via flere ulike sider før de har endt opp på siden http://www.retilio.com/skillt.swf, som inneholdt angrepskoden.

Sikkerhetsselskapet mener at det er sannsynlig at angrepet ikke er begrenset til Dailymotion, siden det var annonseplattformen og ikke nettstedet direkte som var blitt infisert. De fleste av de angrepne skal være fra USA.

Den nyeste utgaven av Flash Player til Windows og OS X er 16.0.0.296. Den er sårbar. Akkurat denne sårbarheten finnes dog ikke i Flash Player 11.x og eldre. Den nyeste utgaven til Linux er 11.2.202.440. Den inkluderer dermed ikke denne sårbarheten.

Flash Player følger med Google Chrome og vil ved behov bli oppdatert automatisk når nettleseren startes på nytt. Flash Player i Internet Explorer for Windows 8 oppdateres via Windows Update. Det er ikke gitt at installasjonen skjer uten at brukeren setter den i gang – det avhenger av innstillingene. Flash Player til andre nettlesere kan bli automatisk oppdatert ved hjelp av Adobes eget oppdateringsverktøy, men brukere som ikke ønsker å vente på dette, kan laste ned den nyeste versjonen enten her eller her.

Alle ser behovet for å analysere den stadig økende mengden med data i sin virksomhet.

Derimot står det dårlig til med evnen til å gjøre det.

Slik er status for Norge og de andre nordiske landene i en undersøkelse gjennomført av Norstat for SAS Institute og Intel.

Skjulte verdier
Situasjonen ser ut til å være den samme, enten det gjelder privat eller offentlig sektor.

Mange har oppfattet budskapet om at det kan ligge vesentlige verdier godt gjemt i mengden av kundeinformasjon, e-post og innlegg på sosiale medier om sin egen bedrift.

Men verktøy og kompetanse er ikke på plass.

Mer enn 60 prosent av de spurte virksomhetene sier at de har et behov for å analysere slike data, og mange ønsker å gå i gang med big data-prosjekter.

Samtidig oppgir 49 prosent at deres datasenter i dag ikke er kapabel til å håndtere forventet volum eller kompleksitet.

Måle modenhet
Noe av motivet for å gjennomføre undersøkelsen var å måle modenheten på «verktøykassen» Hadoop.

Den er basert på åpen kildekode og er i stand til å håndtere enorme datamengder i klynger av mange tusen datamaskiner i stedet for å bruke dedikert og mer kostbar maskinkraft.

Hadoop bygger på teknologi utviklet hos blant annet Yahoo og Google midt på 2000-tallet. Yahoo betraktes som den største bidragsyteren til prosjektet. Googles viktigste bidrag er et rammeverk for distribuert håndtering av store datamengder, MapReduce.

Her er litt fra arkivet.

Usikkerhet
Norstats undersøkelse viser at to av tre virksomheter mener at de enten må oppgradere eller kjøpe ny infrastruktur for å kunne gjøre noe nyttig med sine store datamengder.

SAS Institute satser på å levere en portefølje av big data-verktøy basert på Hadoop, der poenget nettopp er å unngå de store investeringene.

– Dette tyder på at det råder en usikkerhet rundt valg av teknologi og hvordan man skal komme i gang, sier Henrik Slettene, leder av SAS Institute Center of Excellence i Norden.

Les også: Bedre fotball med big data

Lav andel
Gartner Group har estimert at halvparten av verdens data vil være lagret på Hadoop i løpet av fem år. Og Hadoop vil ligge til grunn for 65 prosent av løsningene for «Advanced Analytics» i løpet av 2015.

I Norden er det derimot bare ni prosent av respondentene som oppgir at de er i gang med Hadoop.

Slettene avviser at det er et tegn på at SAS Institute har satset feil.

– Jeg vil tvert i mot si at vi har truffet blink. Det store flertallet oppfatter at det kan gi en konkurransefordel å bruke analyseverktøy på nye datatyper. Og en tredel av disse har enten Hadoop i produksjon, under implementering eller vil bestemme seg om dette i løpet av året. Derfor kan vår satsing bane vei for Hadoop-baserte løsninger, mener SAS-sjefen.

Les også: Kraftbransjen stoler ikke på big data-analyse

Til tross for at Google Ventures en gang i tiden investerte massivt i drosjetjenesten Uber, er det mye som tyder på at de to selskapene er i ferd med å bli konkurrenter fremfor samarbeidspartnere.

Man har ofte spekulert i at Ubers ekspertise innenfor det å koble førere og kunder sammen, samt Googles forsøk med førerløse biler, kunne på sikt blitt et interessant samarbeidsområde.

Det virker imidlertid at begge selskapene kan ha andre planer.

Uber har nettopp annonsert at de setter i gang med egen, hjemmebrygget teknologiutvikling. Det innebærer at de inngår samarbeid med Carnegie Mellon University og oppretter et senter for avanserte teknologier.

Pressemeldingen hinter om interesseområdene: Uber og universitetet skal jobbe sammen om å forske på teknologier relatert til kart, trygghet – og autonomi. Dette kan altså tolkes som at noe form for førerløse løsninger er i emning. Uber skriver i pressemeldingen at de de ser frem til å investere i moderne teknologier for å muliggjøre trygg og effektiv transport av mennesker i stor skala.

Uber er blant annet avhengig av kartteknologier fra andre leverandører, som Google og Apple, og det er ingen hemmelighet at de ønsker å utvikle noe form for egen løsning.

På den andre siden av bordet, hos Google, er det rykter om at teknologi-giganten jobber med sin egen drosjeløsning, en eller annen form for Uber-aktig applikasjon som skal brukes sammen med deres førerløse biler. Det er Bloomberg som skriver dette, og siterer kilder som hevder at Uber vurderer på grunnlag av dette å fjerne Googles David Drummond fra sitt eget styre. Ryktene baserer seg på skjermbilder som hadde blitt sett av Uber-ansatte.

Wall Street Journal skriver på sin side at disse ryktene er blåst ut av proporsjoner – deres kilder sier at Google har testet en intern applikasjon som skal hjelpe deres ansatte å komme seg til jobben, og den har ingen sammenheng med førerløse biler. Den offisielle statusen på Drummonds styre-situasjon er uavklart.

Google selv sier at de benytter seg av Uber og Lyft (som leverer tilsvarende tjenester) stadig vekk.

@business We think you’ll find Uber and Lyft work quite well. We use them all the time.

— Google (@google) February 2, 2015

Hvorvidt det virkelig legges opp til konkurranse mellom Google og Uber er altså usikkert, men det er ingen tvil om at i alle fall Uber ønsker å utvikle egne teknologier for å gjøre transport mer effektiv.

Google har siden 2010 tilbudt sikkerhetsforskere dusør for funn av sårbarheter – først og fremst i selskapets egne løsninger, men senere også i programvare levert av andre, blant annet mye brukt åpen kildekode-programvare.

Men nå har selskapet støtt på et problem. Disse ordningene, kombinert med Googles egen innsats, har ifølge selskapet ført til at det har blitt vanskeligere å finne sårbarheter.

Selv om det er bra at aktører som selger eller utnytter sårbarheter nå må jobbe hardere for å finne sårbarhetene, så mener Google at det også kan være demotiverende for de som har gode hensikter med leting etter sårbarheter. Dusørene har jo bare blitt utbetalt til dem som faktisk finner noe.

Google vil derfor tilby stipend til sikkerhetsforskere som allerede har brukt mye tid på å finne sårbarheter og fortalt Google om disse, for at de skal fortsette å lete. Stipendene avhenger dog ikke at mottakerne faktisk finner noe. Stipendenes størrelse skal ligge på mellom 500 og 3133,70 dollar.

Stipendene er delt inn i tre kategorier: Granskning av nye tjenester, granskning av spesielt sensitive tjenester og grundigere granskning av sårbarheter som nylig har blitt fjernet.

Utvidet dusørordning
Siden 2010 har Google utbetalt mer enn 4 millioner dollar i dusør. I 2014 ble det utbetalt mer enn 1,5 millioner. Den største enkeltdusøren til nå har vært på 150.000 dollar. Den ble utbetalt til den gang 17 år gamle George Hotz, som samtidig ble tilbudt praksisplass ved Googles noe omstridte Project Zero. Men i alt 200 forskjellige «dusørjegere» ble belønnet for funnet av til sammen mer enn 500 sårbarheter i fjor.

I år har ordningen blitt noe utvidet, vet at Google også utbetaler dusør for sårbarheter som blir funnet i selskapets apper utgitt i Google Play og Apples App Store/iTunes.

Blant de mest oppsiktsvekkende nyhetene ved Microsofts kommende operativsystem, Windows 10, er at brukerne av Windows 7 og nyere vil kunne oppgradere til Windows 10 uten å måtte betale for det, så lenge dette gjøres innen et år etter lanseringen. Windows 10 skal deretter oppgraderes kontinuerlig via Windows Update, som en tjeneste.

Men dette gjelder ikke for alle. I et blogginnlegg skriver Microsofts Jim Alkove at Windows 7 Enterprise og Windows 8/8.1 Enterprise ikke er inkludert i betingelsene for gratis Windows 10-oppgraderingen som ble kunngjort tidligere denne måneden.

For mange store bedrifter vil et slikt tidspress uansett være uaktuelt. Aktive Software Assurance-kunder dessuten ha rett til å oppgradere til Windows 10 uavhengig av den nye gratisordningen. Inkludert i dette er muligheten til å oppgradere i ro og mak, gjennom sine eksisterende administrasjonsverktøy.

Som tidligere nevnt vil Windows 10 jevnlig bli oppdatert med nye eller forbedret funksjonalitet gjennom Windows Update. Men mange bedrifter ønsker ikke dette, i alle fall ikke i oppgavekritiske miljøer hvor stabilitet er mye viktigere enn nye muligheter.

Derfor har også tidligere har blitt nevnt at bedrifter vil få mulighet til å velge å motta sikkerhetsrelaterte oppdateringer, men ikke funksjonalitetsoppdateringer. I blogginnlegger skriver Alkove også mer i detalj om dette.

«Long Term»
Det dreier seg faktisk om to ulike tilnærminger for storkundene. Den ene kalles for «Long Term Servicing branches», som ifølge Alkove er beregnet for oppgavekritiske systemer ved for eksempel akuttmottak, trafikkovervåkning, handelssystemer og andre omgivelser hvor det er behov for at systemene forblir uendret over lange perioder. Microsoft vil faste tidsintervaller tilby Long Term Servicing-utgaver av Windows 10. Hver nye utgave vil inkludere ny funksjonalitet, men så lenge man benytter den samme utgaven, vil ikke funksjonaliteten endres under hele supportperioden på ti år. Sikkerhetsfikser og andre rettelser vil derimot bli tilbudt via Windows Server Update Services og kan rulles ut enten automatisk ved hjelp av Windows Update eller mer kontroller gjennom virksomhetens administrasjonsverktøy.

Ifølge Alkove har mange av kundene som har behov for slike langsiktige utgaver, samtidig brukere av enheter som ikke er oppgavekritiske, og som det ikke er ønskelig at skal administreres som om de er det. Samtidig ønsker bedriftene å holde enhetene oppdatert med noe større forsiktighet enn det som vil være tilfellet i forbrukermarkedet.

Utsatt
Dette gjøres mulig ved hjelp av tilnærmingen som kalles for «Current branch for Business».

– Ved inkludere enheter i Current branch for Business, vil bedrifter kunne motta funksjonsoppdateringer etter at deres kvalitet og applikasjonskompatibilitet har blitt vurdert i forbrukermarkedet, samtidig som at de jevnlig mottar sikkerhetsoppdateringer, skriver Alkove.

IT-avdelingene vil få mulighet til å teste oppdateringene i sine egne omgivelser så snart de er tilgjengelig for forbrukerne. Dersom brukere er innrullert i Windows Insider Program vil IT-avdelingene i noen tilfeller også få tilgang til oppdateringene på et tidligere tidspunkt enn de fleste andre.