Etter et omfattende samarbeid mellom flere virksomheter, er Kystverket klar med en ny versjon av karttjenesten Havbase.

Dette er et kartleggings- og analyseverktøy for havområdene rundt Norge og i Arktis. En ytterligere oppgradering er på trappene i år, der målet er å kunne beregne sannsynligheten for blant annet kollisjoner til sjøs.

Enklere å planlegge
Havbase versjon 1 ble tatt i bruk i 2011 og ga i hovedsak en historisk oversikt over driftsutslipp. Nyeste versjon av grensesnittet er utviklet med støtte fra Miljødirektoratet, Norut, Sjøfartsdirektoratet og Barents Watch.

– Her får vi først og fremst visualisert skipstrafikken i kartet. Med et forståelig bilde av for eksempel områder med høy trafikktetthet, får du et bedre grunnlag for å planlegge ulike tiltak, sier seniorrådgiver Stian Aamot i Kystverket.

AIS i bunn
Løsningen bygger på rammeverket Adaptive fra Avinet, som jobber på rammekontrakt med Kystverket. I prinsippet er det snakk om maksimal utnyttelse av AIS-data, altså posisjonsdata som all yrkestrafikk er pålagt å sende ut.

Informasjonen i Havbase bygger på rundt 2,4 millioner posisjonsregistreringer fra AIS hvert døgn.

Beregner utslipp

Miljøbelastningen står sentralt i denne nyeste versjonen.
Du kan hente ut informasjon om distansen hvert enkelt skip har tilbakelagt i et geografisk område og deretter hente ut beregninger av driftsutslippet for 13 ulike kategorier fartøy og sju forskjellige skipsstørrelser.

En del av tjenesten er åpen for alle, der brukeren kan hente frem oversikt over hva slags skip som har passert et kystområde i en gitt periode.

Du kan prøve løsningen her.

Sjekker motorstørrelse
DNV GL bidrar i dette arbeidet.

– Vi overfører AIS-data til DNV GL, som bruker dette til å beregne driftsutslipp fra alle skip og sender informasjonen tilbake til oss, forklarer Aamot.

Beregninger gjøres ved at AIS-informasjon om skipenes operasjonsmønster kobles sammen med tekniske data knyttet til det enkelte skip, slik som motorstørrelse og drivstofftype. Dette gir detaljerte anslag av skipenes utslipp av blant annet CO₂ og NO_x, basert på skipenes aktivitet.

I den åpne løsningen oppdateres informasjonen automatisk én gang i måneden. Autoriserte brukere kan få tilgang til mer detaljerte data.

– Offentlige etater med behov for utslippsestimater for definerte områder, kan få ferskere informasjon. Det var aktuelt for eksempel i konseptvalgutredningen til planene for kryssingen av Oslofjorden, sier seniorrådgiveren.

Arktis
I tillegg gir løsningen informasjon om:

• isutbredelsen i Arktis hver måned
• skipspasseringer ved forhåndsdefinerte passeringslinjer langs norskekysten og Arktis
• skipsanløp til om lag 620 anløpssteder langs norskekysten, og til havner i Arktis

Kan det brukes til noe?
Nytteverdien handler mye om miljøovervåking og tiltak.

– Et bedre bilde av utslipp fra skip gjør at miljøtilstanden langs kysten kan overvåkes på en bedre måte. Det gjør også myndighetene i stand til å sette i verk målrettede tiltak for å redusere utslipp fra de som forurenser mest, beskriver Kystverket på egen hjemmeside.

Data fra Havbase-tjenesten benyttes i sannsynlighetsanalyser for akutte hendelser og i miljørisikoanalyser. Og ifølge Kystverket spiller tjenesten en viktig rolle i å tilgjengeliggjøre data for forskning og analyse.

Kryssende trafikk
Nå i 2015 jobber etaten med en ny versjon som beregner sannsynligheten for grunnstøting, kollisjoner og oljeutslipp, spesielt nær vernede områder.

– Her kan det være aktuelt med mer finkornet oppløsning av data om trafikkmengde. Vi vurderer å se på faktorer som kryssende trafikk og frekvenser på ulike skipspasseringer langs kysten, sier Aamot.

I tillegg skal det snekres en ny kartfunksjon for å levere oppdaterte tall og analyser til arbeidet med Nasjonal transportplan.

Google Now, den personlige, digitale assistenten som Google tilbyr til blant annet Android, Chrome og iOS, har til nå gitt brukeren tips og varsler basert på innhold hentet direkte eller indirekte via selskapets egne apper og tjenester. Riktignok har man lenge kunne få reiseinformasjon og statusmeldinger om pakkeleveranser i Google Play, men dette har så langt vært basert på gjenkjenning av relativt standardisert utforming og avsendere i e-post mottatt i Gmail. Google samarbeider med en rekke av disse avsenderne.

Mange muligheter
Rett før helgen kunngjorde Google at 40 ulike tredjepartsapper for Android nå har blitt integrert med Google Now, slik at også disse kan vise kort med informasjon som er relevant for brukeren der og da. En del av dette er påminnelser som tidligere har dukket opp på varsellinjen, slik som påminnelser om fransktimen fra Duolingo. Et bedre eksempel på integrasjonen er kanskje muligheten for at Google Now viser et kort hvor man kan bestille transport fra Lyft dersom man akkurat har landet etter en flyreise. En app fra Ford kan gi brukeren en påminnelse om at man kan fjernstarte bilen, slik at oppvarmingen eller kjølingen allerede har fått virkelig litt før man tar den i bruk. En app fra apotekkjeden Walgreens kan vise en QR-kode til en rabattkupong i Google Now, dersom man er i nærheten av en slik butikk.

Noe av hensikten med Google Now er å kunne kombinere brukerdata fra en rekke ulike kilder, inkludert mobilens sensorer, for å kunne presentere brukeren den informasjonen som vedkommende trenger der og da. Grunnlaget for dette ligger i Googles omdiskuterte personvernregler, som nå skal gjøres klarere.

Oppdaterte apper
For at Google Now skal kunne kommunisere med de installerte appene, må begge parter ha støtte for dette. Det kreves derfor også en ny utgave av Google-appen. Denne rulles etter alt å dømme gradvis ut og er i skrivende stund ikke tilgjengelig i Google Play fra Norge. Det samme gjelder trolig de fleste av de 40 appene som nå kommer med slik støtte. Men de skal komme i løpet av de nærmeste dagene og ukene.

Brukerdata
I Googles kunngjøring sies det ingenting om hvilke muligheter brukerne har til å kontrollere hvilken informasjon fra tredjepartsappene som skal vises i Google Now. Det er sjelden bedre med altfor mye informasjon enn altfor lite. Dessuten er det ikke sikkert man ønsker at alle apper som har muligheten, faktisk skal dele data med Google Now. Da må appene gi brukerne mulighet til å deaktivere denne delingen.

Ifølge Wall Street Journal er det i alle fall slik at appene ikke får tilgang til brukerdata fra Google Now. Dette skal også inkludere posisjonsdataene, i alle fall inntil brukeren klikker på kortet og ledes over i den aktuelle appen.

Foreløpig er Google Now-støtten for tredjepartsapper bare tilgjengelig for utvalgte app-leverandører.

En ny enhet i den britiske hæren skal spesialisere seg på krigføring i sosiale medier, skriver avisen The Guardian.

Den nye styrken skal bestå av rundt 1500 personer, og skal aktiveres i løpet av april. Mannskapene hentes inn fra øvrige avdelinger i hæren, og teamets ansvar skal være «ikke dødelig krigføring». Det vil si at styrken skal forsøke å kontrollere informasjonsflyten i sosiale medier, noe blant annet israelske IDF allerede er blitt flinke på.

De israelske militære styrkene er tilstede i kanaler som Facebook, Instagram, Twitter og Youtube, og skal bruke disse flittig til å nå ut til brukere som de vanligvis ikke engasjerer. Under den siste konflikten i Gaza skal både IDF og den militære vingen til Hamas ha brukt Twitter for å kommentere hendelsene, og flere ganger diskutert direkte med hverandre over sosiale medier.

Også situasjoner i Ukraina, Syria og Irak blir for tiden tett dekket i sosiale medier, gjerne av deltakende parter. Både den britiske og amerikanske hæren skal tidligere ha blant annet ønsket å få mer informasjon om de sosiale aktivitetene til IDF, og nå ser det ut til at i alle fall britene prøver seg på mer kontrollert og planlagt tilstedeværelse på sosiale plattformer.

Den 77. brigaden, som avdelingen heter, søker etter soldater som har god kjennskap til sosiale medier og gjerne journalistisk erfaring. Hæren innser at det finnes metoder å føre krig på som ikke nødvendigvis er voldelige.

77. brigade får også kallenavnet «Chindits», som var en enhet under andre verdenskrig som tjenestegjorde i India og Burma. Brigaden var kjent for ukonvensjonelle taktikker, inkludert diverse former for gerilja-krigføring. Det er tydeligvis denne arven informasjonskrigerne skal videreføre.

Anslaget for kostnaden ved Navs datamodernisering ligger nå totalt 1,5 milliarder kroner høyere enn i 2011, opplyser Nav-sjef Joakim Lystad.

Han viste til at Nav i desember i fjor gjorde en ny kostnadsvurdering av hele prosjektet med å fornye etatens IKT-systemer.

– Etter prisjusteringen er estimatet for prosjekt 1, 2 og 3 samlet nå om lag 1,5 milliarder kroner høyere enn estimatet fra 2011, sier Lystad.

Han viste til at dette i hovedsak skyldes tre forhold, nemlig tap knyttet til prosjekt 1, merarbeid i prosjekt 2 og 3 og at arbeidet er mer komplisert og omfattende enn det som ble lagt til grunn i 2010 og 2011.

Lystad forklarte seg mandag i en åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Navs IKT-modernisering.

Pluss 1,5 milliarder
Kostnaden for hele IKT-moderniseringen var opprinnelig anslått til 3,3 milliarder. Men Lystad bekreftet på direkte spørsmål at man nå kan plusse på dette beløpet med 1,5 milliarder kroner.

Han erkjente at det nå mye kritiserte og omtalte prosjekt 1 ikke gikk bra.

– Hovedårsaken til det var at det i 2010 ble planlagt å kombinere ny saksbehandlingsløsning for Nav med en løsning for uførereformen. Det viste seg å være feil.

Lystad viste videre til at Nav nå har gjort endringer.

– Vi har endret planer, strategier, ansvarsplassering og personer. Endringene har gitt resultater. Nå i 2015 er prosjekt 1 i rute etter de nye planene. Men jeg erkjenner at det er tapt penger på endringen, og at vi heller ikke har fått produsert alt det som var planlagt som grunnlag for den videre moderniseringen.

Stykker opp
Lystad beskrev hvordan Nav nå stykker opp IKT-moderniseringen.

– Nav foreslår at prosjekt 2 hovedsakelig skal bestå av en løsning for foreldrepenger, mens løsning for sykepenger og sykefraværsoppfølging blir prioritert i prosjekt 3.
Nav-høringen er den andre om samme sak på vel to måneder.

– Vi er ikke fornøyd med at vi ikke får svar på det vi mener er vesentlig, nemlig hva er det som er grunnen til at vi ikke får tingene til? Hvor er det blitt av store beløp, og hvorfor er de tapt? sa kontrollkomiteens leder Martin Kolberg (Ap) til NTB før høringen.

Senere mandag skal arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) forklare seg i høringen. Det skal også tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Huitfeldt (Ap). (©NTB)

Den populære knøttemaskinen Raspberry Pi får en ny, merkbart kraftigere modell.

Oppgraderingen er betydelig nok til å rettferdiggjøre et “2”-tall i modellnavnet. Heldigvis blir prisen på 35 dollar den samme.

Det er fortsatt snakk om et enkelt kretskort for entusiaster, som skal åpne for all mulig videreutvikling av maskinvaren. De første modellene av Raspberry Pi har bevist at det er få grenser for kreativiteten.

Spesifikasjonene er imidlertid langt bedre enn den hittil kraftigste modellen, B+.

Brikken som Raspberry Pi bygger på er en 900 MHz Broadcom BCM2836 med fire prosessorkjerner. Mengden RAM er 1 gigabyte. Dette betyr en ytelsesforbedring på minst seks ganger sammenlignet med B+-modellen.

Pi-skaperen Eben Upton forteller til britiske The Register at tidligere har maskinene hans vært bra til å være så billige. Med den nye arkitekturen er de nå rett og slett bra, mener han.

Samtidig skal Pi 2 være fullt bakoverkompatibelt med tidligere modeller når det gjelder multimedia, grensesnitt og formfaktor.

De eldre modellene skal også være i salg i tiden fremover.

Upton regner med at produksjonen av maskinene i løpet i året vil være fordelt på 80 prosent Raspberry Pi 2 og 20 prosent Pi B+. Det skal allerede være rundt 100.000 eksemplarer av Pi 2 produsert, slik at man skal unngå å måtte vente i kø.

Den aller enkleste modellen, Raspberry Pi A+, vil også fremdeles være mulig å kjøpe til minimale 20 dollar.

Oppsiktsvekkende nok fortalte Eben Upton bare i fjor sommer at en Raspberry Pi 2 ville først lanseres i 2017. En lansering to år tidligere er altså svært hyggelig for entusiastene.

Oppdatering: Microsoft bekrefter at de vil slippe en egen, gratis versjon av Windows 10 som skal kjøre på Raspberry Pi 2. Denne vil gjøres tilgjengelig via utviklerprogrammet for tingenes internett.

Nav går mot nye kostnadsoverskridelser og forsinkelser, konkluderes det med i en hemmelig rapport som Arbeids- og velferdsetaten har bestilt.

Mandag møter blant andre Nav-direktør Joakim Lystad og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) i en ny åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Bakgrunnen er Riksrevisjonens kritiske rapport om budsjettåret 2013.

Under den forrige høringen i november forsikret både Eriksson og Lystad at Nav er i rute med sitt omfattende moderniseringsprosjekt for IKT-systemet. Første fase endte med omorganisering og store økonomiske tap, men både Lystad og Eriksson forsikret at fase to og tre som nå skal iverksettes, var under kontroll.

Konsulentselskapet A2 konkluderer imidlertid annerledes i en rapport som Nav-ledelsen selv har bestilt for å kvalitetssikre prosjektet framover, skriver Dagens Næringsliv.

«Uforutsette kostnader»
A2 mener ifølge avisen at den første fasen av moderniseringsprogrammet er så omfattende at den også får konsekvenser for fase to og tre. Nav burde derfor laget en helt ny plan for det videre moderniseringsprosjektet, en ny såkalt konseptutvalgsutredning, mener selskapet.

A2 skriver blant annet at påpekte mangler og svakheter «medfører risiko for at det vil oppstå uforutsette kostnader og forsinkelser ved gjennomføringen».

«Lav effektivitet», «ufullstendig kostnadskalkyle » og «begrenset gjennomføringsevne» er andre nøkkelord i rapporten.

Nav-direktør Joakim Lystad mener rapporten bygger på feil premisser.

– Vi forstår jo på A2s foreløpige vurdering at de mener at vi ikke holder oss til det opprinnelige løsningskonseptet. Det er vi uenige i, sier Lystad.

Han mener det ikke er nødvendig å gjennomføre en ny, omfattende konseptutvalgsutredning, men at det holder med en enklere kvalitetssikring.

– Respektløst
Selv om rapporten skal brukes til kvalitetssikring av moderniseringsprosjektet, har ikke Stortinget sett noe til den. Den er ikke offentlig og ikke del av de 21 dokumentene komiteen har fått oversendt fra Nav i forkant, skriver avisen.

– Det er veldig spesielt at det er kommet en kvalitetssikringsrapport nå som vi ikke har. Det er nesten respektløst at den ikke er sendt til oss, sier Gunvor Eldegard (Ap) i kontrollkomiteen til avisen.

Dagens Næringsliv avslørte før jul at Navs budsjettramme på 3,3 milliarder kroner kunne sprekke med 1,2 milliarder.

Avisen har også avdekket at Nav de siste åtte årene har betalt hele 3 milliarder kroner til konsulentselskapet Accenture. Selskapet er også innkalt til mandagens høring. (©NTB)

Mens dagens dataspill gjerne krever mer og mer lagringsplass, er det noen som går motsatt vei. Dette gjelder ikke minst Olivier «Baudsurfer/RSi» Poudade, som denne uken kunngjorde at han har lagd et sjakkspill som i en kjørbar fil ikke er større enn 487 bytes. BootChess, som spillet kalles, er skrevet i assembler og kan kjøres på i de fleste operativsystemer for x86-maskinvare.

Dette skal etter alt å dømme være ny rekord. Den forrige bredt anerkjente rekorden skal ha vært sjakkspillet 1K ZX Chess, som ble omtalt i Your Computer Mazine i februar 1983. En digital kopi av bladet finnes nedenfor.

Det er dog noe vanskelig å finne sammenlignbare tall. I Your Computer Mazine-artikkelen nedenfor, som er skrevet av utvikleren selv, David Horne, oppgis det 672 bytes. Selv om det er litt uklart, gjengir dette trolig hvor mye minne spillet krever. Det er i alle fall slik det forklares i Wikipedia-artikkelen. Det kan godt stemme, for spillet ble laget for datamaskinen Sinclair ZX81, som originalt ikke ble levert med mer enn 1 kilobyte med RAM. Dette kunne dog utvides til 64 kilobytes.

Nå skal man være ganske åpen til sinns for å kalle BootChess for virkelig sjakk. Det er i alle fall et sjakkspill med betydelige begrensninger. Horne omtaler dette i detalj i dokumentasjonen til spillet, som heller ikke er særlig attraktivt å se på. Det hele består av 10 x 9 bokstaver og tall. Men det fungerer, så lenge man ser bort fra trekk som rokade og en passant.

I spillet spiller man mot datamaskinen, som har en viss, men svært begrenset «kunstig intelligens». Blant annet vil den innebygde motstanderen alltid åpne på samme måte. På grunn av plassmangelen er heller ikke den vanlige Minimax-algoritmen implementert.

Det finnes derfor langt mer underholdende datasjakkspill. BootChess er likevel imponerende på sin egen måte.

Medgrüder og tidligere toppsjef i Microsoft, Bill Gates, deltok denne uken i en åpen spørre-seanse på nettstedet Reddit. Han fikk og svarte på en rekke spørsmål, blant annet ett om et tema som har vært spesielt i vinden i det siste, nemlig om syn på hvorvidt superintelligente maskiner vil utgjøre en eksistensiell trussel for mennesker.

– Jeg tilhører den gruppen som er bekymret for superintelligens. Først vil maskinene gjøre en masse jobb for oss og ikke være superintelligente. Det kan være positivt dersom vi håndterer det på riktig måte. Noen tiår etter det vil intelligensen være sterk nok til å bli en bekymring. Jeg er enig med Elon Musk og enkelte andre om dette, og forstår ikke hvorfor noen mennesker ikke er bekymret, skriver Gates.

Som digi.no har omtalt, har en rekke av forskerne som i dag jobber med nettopp kunstig intelligens gått sammen om et initiativ for å forske mer på de ikke-tekniske sidene ved kunstig intelligens, for å sikre at teknologiene utvikles på en slik måte at det er til fordel for menneskeheten. Nevnte Musk, sjef for blant annet Tesla Motors, har nylig lovet å finansiere et stort forskningsprosjekt på dette området.

Les også: Donerer millioner for å unngå «Skynet»

Mister ikke kontrollen
Eric Horvitz, sjef for Redmond-laboratoriet til Microsoft Research, deler ikke bekymringen til Gates i noen særlig grad.

– Det har vært bekymringer om de langsiktige mulighetene for at vi mister kontrollen over visse typer intelligens. Innerst inne tror jeg ikke at det kommer til å skje, sier han i et internintervjuet i videoen nedenfor. Han mener dette til tross for at han ikke ser bort fra at systemer med kunstig intelligens potensielt kan oppnå en menneskelignende bevissthet på lang sikt.

– Jeg tror vi vil være veldig proaktive når det gjelder måten vi håndterer AI-systemer [Artificial Intelligence, journ. anm.] på, og at vi til syvende og sist vil kunne dra enorm nytte av maskin-intelligens i alle deler av livet, fra vitenskap og utdanning, til økonomi og dagliglivet, sier Horvitz.

– Dagligdags om 20 år
Han mener at vi alle om 15 til 20 år vil samarbeide ganske tett med maskin-intelligens til daglig, i form av personlige assistenter, påminnelser og undervisning tilpasset den enkelte. Han ser også for seg nye underholdningsopplevelser, blant annet spill med den riktige typen konkurrenter.

Blant det Horvitz trekker fram som drivere for utviklingen av kunstig intelligens, er økende konkurransen mellom digitale, personlige assistenter – det vil si Microsofts Cortana, Apples Siri og Google Now.

Den kinesiske mobiloppstarten OnePlus fikk mye oppmerksomhet i fjor da de viste frem sin rimelige, men solide smartmobil OnePlus One. De klarte også å skape diskusjon rundt mobilen ved å opprette en eksklusiv venteliste for potensielle kjøpere.

I utgangspunktet bygde OnePlus One på det Android-baserte Cyanogen-operativsystemet. Cyanogen og OnePlus fikk imidlertid et trøblete forhold da smartmobilen ikke kunne selges i India grunnet en avtale mellom Cyanogen og den indiske mobilprodusenten Micromax. Etter mye frem og tilbake og mange beskyldninger, ble salgsforbudet opphevet.

OnePlus bestemte seg tydeligvis likevel å kutte forbindelsene til Cyanogen, og utvikle sitt eget ROM, også basert på Android.

Utviklingen er i tidlig fase, men OnePlus gjør det tydelig at de ønsker å bygge operativsystemet fra grunnen av, med fokus på ytelse, åpenhet, tilpasning og minimalt med unødvendige funksjoner og programmer. Systemet skal være et produkt som de selv har lyst å bruke, samtidig som de tar i betraktning ønskene til deres kunder og brukere.

I første omgang er det navnet på operativsystemet som er offentliggjort, og demokratisk nok er det en belgisk forumbruker som foreslo det: OxygenOS.

OnePlus snakker poetisk om hvordan oksygen er ukomplisert, men kraftig. Akkurat som deres kommende operativsystem.

Det oppgis ikke mye mer informasjon enn det, men OnePlus lover å avsløre mer informasjon den 12. februar.

Paris (NTB-Reuters). Internettgiganten Google har gått med på å gi brukerne sine bedre informasjon om hvordan selskapet bruker personopplysninger.

Grunnen til endringen er at det britiske datatilsynet mener informasjonen Google gir brukerne sine, er for vag.

Bakteppet er en undersøkelse tilsynsmyndigheten startet etter at Google i mars 2012 slo sammen informasjon om brukerne sine på tvers av ulike tjenester, som YouTube, Gmail, Google+ og selve søkemotoren.

Google har fått bøter av myndighetene i både Spania og Frankrike for brudd på reglene om personvern.

Det er uklart om endringen, som skal innføres innen den 30. juni i år, også vil gjelde andre land enn Storbritannia. (©NTB)