Teknologi har blitt dagligdags på de aller fleste arenaer i samfunnet – unntatt i skolen.

Klasserommet er kanskje det siste stedet hvor innføring av teknologi og digitale verktøy fortsatt ses på med en viss skepsis.

Den som følger det offentlige ordskiftet, kan fort tro at diskusjonen rundt teknologi i skolen er dominert av to leirer: Optimistene på den ene siden, som mener at teknologien er løsningen på de fleste av skolens utfordringer, og pessimistene på den andre, som er engstelige for at innføring av teknologiske verktøy vil gå på bekostning av tradisjonelle «skoleverdier», som dybdelæring og fordypning.

– I virkeligheten er nok synet mer balansert. Man risikerer riktignok å vende seg bort fra noe når man innfører digitale og teknologiske hjelpemidler og verktøy i skolen. Men samtidig får man tilgang til noe nytt, sier professor Atle Skaftun ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Skaftun leder forskningsprosjektet Respons, som tar utgangspunkt i nettopp spørsmålet om hvordan teknologi kan integreres i undervisningen på en produktiv måte.

– I våre studier av ungdomsskoleklasser hvor hver elev har fått en bærbar PC, ser vi eksempler på hvordan klok bruk av teknologi kan skape engasjement og deltakelse hos elevene på en måte som ikke er like lett å få til i et tradisjonelt klasserom. Vi ser også hvordan spenningen som oppstår når man introduserer ny teknologi i et tradisjonelt analogt klasserom, kan utnyttes på en god måte, sier han.

Tre ungdomsskoler med PC til elevene

I tre år har forskerne fulgt tre ungdomsskoler i en kommune hvor alle elevene får utdelt hver sin bærbare PC.

Forskerne så at bruken av slike digitale ressurser fornyet lærernes undervisningspraksis og påvirket måten de kommuniserte med elevene på. De legger også til grunn at viktige verdier i skolen, som deltakelse, deling og involvering, kan bli styrket når teknologien brukes på en god måte i klasserommet.

I en nylig publisert studie løfter forskerne frem to eksempler på hvilke muligheter teknologien kan gi for elevenes deltakelse.

– PC-en brukes til mange ting og åpner nye rom for informasjonssøk, deling, samarbeid og respons. I enkelte klasserom blir det eksperimentert med nye muligheter som inviterer elevene til å bruke sin egen stemme og engasjere seg i faglige aktiviteter, sier Skaftun.   

• Les også: Slakter digital skolesatsing

Lagde digitale tankekart

Bruken av det elektroniske tankekartet MindMup i KRLE-undervisningen i en åttendeklasse er ett eksempel som viser hvilke muligheter teknologien kan gi i et vanlig norsk klasserom. Temaet var islam, og et mål var at elevene selv skulle komme frem til kategorier de ville organisere læringen i.

– Tankekart gjør kunnskap og forståelse synlig og har den fordelen at læreren kan ta utgangspunkt i elevens forståelse av et tema og legge opp undervisningen deretter. I digitale tankekart kan læreren gi respons direkte i dokumentet, slik at det oppstår et samspill mellom elev og lærer, sier Skaftun.

Elevene laget de første tankekartene sine basert på sin egen forkunnskap om religionen. Lærerne fikk oversikt over hva elevene kunne og hva de syntes spesielt interessert i. Direkte inn i dokumentet oppklarte lærerne misforståelser, stilte spørsmål og ga tilbakemeldinger på hva de syntes elevene burde se nærmere på. Elevene ble så delt inn i grupper basert på hvilke interesser de hadde, og jobbet videre med felles tankekart, som ble delt med klassen.

Elevene ga uttrykk for at de satte pris på å jobbe på denne måten, og forskerne så at flere elever utforsket verktøyet ytterligere i andre sammenhenger senere.

– På denne måten handlet dette samarbeidet mellom elever og lærere ikke bare om å finne ut hvilket nivå man skulle legge undervisningen, og på å komme frem til de riktige svarene. Også elevenes egeninteresse og motivasjon ble koblet på gjennom dialog med læreren, og undervisningen kunne legges opp på en måte hvor hele klassen, sammen med læreren, fikk anledning til å få en forståelse av Islam, sier Skaftun.

– Her ser vi et eksempel på digitale trinn mot en utdanningsfremtid hvor det er større rom for klasseromsamtaler og meningsfull deltakelse hos elevene.

• Les også: Banale problemer hindrer PC-bruk i skolen

Fortløpende tilbakemeldinger

I en annen åttendeklasse, på en annen skole, hadde lærerne forsøkt å få elevene engasjert i dialoger om skriving.

– En åpen dialog betyr at aktiviteten er organisert slik at elevene posisjoneres som mer aktive deltakere. Dialogene finner sted i åpne hendelser som er knyttet til her og nå. Men lærerne opplevde at responsen fra elevene allikevel var preget av typiske mønstre mellom lærer og elev, der læreren har kontrollen, og elevene er lydige og svarer og gjør det de tror læreren forventer. Da går man glipp av mulighetene og engasjementet som ligger i den åpne dialogen, sier Skaftun.

Bruk av Google Docs, et nettbasert tekstprogram, i norskundervisningen skulle imidlertid vise seg å åpne opp for et rom for mer genuin og engasjert dialog mellom lærere og elever. Elevene skulle skrive eventyr i Google Docs på skolen. Lærerne leste tekstene online, men begynte også å kommentere i dem.

– Dette var ikke egentlig planlagt, men viste seg å være et eksempel på en viktig kompetanse hos lærere i en skolehverdag i endring – nemlig evnen til å improvisere, sier Skaftun.

For da lærerne begynte å kommentere i margen til elevenes tekster, oppsto det dialoger mellom dem der. Slik oppsto en kontaktsone mellom elever og lærer i margen på det digitale dokumentet – en mulighet som ikke er til stede når eleven besvarer oppgaver på papir.

Forskerne forteller at læreren kommer tettere på elevenes arbeidsprosess og har muligheten til å komme med fortløpende tilbakemeldinger.

– Dette er et alternativ til den rutinemessige praksisen mange opplever mellom lærer og elev. Det vi så var eksempler på genuine møter. Dette gir et innblikk i hvilke muligheter klok bruk av teknologi kan gi, sier Skaftun.

• Les også: Ny læring med nettbrett på finsk barneskole

Skolen i en overgangsfase

Forskerne skriver at en av lærerne de møtte traff spikeren på hodet da hun, etter en noe kaotisk skoletime preget av datatrøbbel av forskjellig art, lakonisk kommenterte: «Det er en overgang.»

– Begrepet overgang beskriver akkurat den tilstanden skolen er inne i nå. Det er viktig å anerkjenne at store forandringer ikke er gjort på et øyeblikk, sier Skaftun.

–  I 20–30 år har man snakket og skrevet om at teknologien vil forandre skolen. Forventningen ligger der både fra myndigheter og fra samfunnet rundt, men foreløpig har prosessen gått langsomt. Men selv om det fra utsiden av kan se ut som om alt går sin vante gang, er skolen utsatt for et endringspress. Ikke bare i innføringen av teknologi, men det er også snakk om et ideologisk skifte, hvor verdier som erfaring og stabilitet utfordres av reformer og utvikling, sier han.

Forskeren påpeker at teknologien alene ikke er nok til å skape forandring, og at det er mange krefter som er styrende for retningen skolen vil gå.

– Men eksemplene våre viser positive resultater av spenningen som kan oppstå i en slik overgangsfase fra det analoge til det mer digitale. De er tegn på hva som er mulig å få til uten at det krever altfor mye arbeid, gitt at man er villig til å utnytte usikkerheten som kan komme når man innfører digitale verktøy på en produktiv måte – og gitt at man har tid til å jobbe i dybden.

• Les også: Skeptisk til læring fra dataspill

Referanse:

Skaftun, A. m.fl (2017): Glimpses of dialogue: transitional practices in digitalised classrooms. Learning, Media and Technology. DOI: 10.1080/17439884.2017.1369106 (Sammendrag)

– Vi står foran en omfattende utvikling av batteriteknologien, og det kommer til å skje mye spennende i løpet av de kommende årene, sier professor Ola Nilsen.

– Det virkelig store gjennombruddet kommer når vi har lært oss å erstatte dagens fuktige elektrolytt i batterier med et annet, fast stoff.

Nilsen og de andre forskerne ved Kjemisk institutts Batterilaboratorium ved Universitetet i Oslo presenterte i 2016 verdens raskeste katodemateriale, som kan ta opp elektroner 1000 ganger raskere enn katodene som brukes i vanlige batterier.

Katodene er så kjappe at små batterier kan lades opp i løpet av ett og et halvt sekund.

– Tradisjonelle batterier blir jo ikke ladet i det hele tatt i løpet av så kort tid. Men batterier består av mer enn en katode. De trenger også en elektrolytt og en anode og i dag er det elektrolytten som utgjør det svakeste leddet. Derfor fokuserer vi nå forskningen vår på elektrolytten, forteller Nilsen.

• Les også: Slik kan du fly elektrisk om 15 år

Økt levetid kommer først

De kommersielle batteriprodusentene jobber kontinuerlig med å utvikle batteriteknologien, men Nilsen konstaterer at vi som forbrukere vil oppleve mest på lengre levetid og reduserte priser.

– Det er ikke usannsynlig at vi i løpet av noen år kan få batterier som lever tre til fem ganger så lenge som de vi har i dag. Prisen vil også falle merkbart når volumet av batterier øker, men det er mindre å hente på økt kapasitet: Trolig ikke mer enn dobling på sikt. Vi kan også få batterier som lades veldig hurtig, men dette vil ta noe mer tid og krever en redesign av batteriet, sier Nilsen.

• Les også: Tesla bygger verdens største litium-ionbatteri

Nye batterier, nye produkter

Nilsen er forsker og ser både lenger fram og i andre retninger enn de kommersielle produsentene. I dag er det i praksis batteriene som bestemmer størrelsen, og dermed designet, på mange vanlige produkter som smarttelefoner, klokker og treningsarmbånd.

Hvis forskerne ved UiO klarer å utvikle en elektrolytt som består av et fast stoff, med en effektivitet i nærheten av den katoden de presenterte i 2016, åpner det seg en rekke nye dører. Lynraske batterier kan utformes som tynne og bøyelige filmer.

– Hvis vi klarer å redusere batterienes størrelse og ladetid, og/eller gjøre dem bøyelige, kan du få realisert mye mer teknologi. Plutselig kan for eksempel treningsarmbåndet ditt være bare et fleksibelt armbånd uten den harde klumpen det nå er utstyrt med, forteller Nilsen.

Dessuten kan små og fleksible batterier bli en del av smarte merkelapper til for eksempel holdbarhetsmerking av medisin eller også matvarer. Et av de mest spennende produktene som nylig ble brukerfinansiert via crowdfunding, var et lite smartkort som simulerer alle kredittkortene dine, forteller Nilsen.

– Det nye kortet har en liten skjerm og små taster som gjør at du kan velge hvilket kredittkort du vil bruke ved å endre informasjonen som kan hentes fra magnetstripen og chipen. Hvis dette kortet får et batteri som kan lades i løpet av halvannet sekund, kan det i praksis bli ladet mens du bruker det i for eksempel minibanken. Vi liker tanken på produkter som lades mens de er i bruk, uten at du trenger å tenke på det, sier han.

Skogen full av sensorer

Når de nye batteriene er ferdig utviklet, ser Nilsen for seg et samfunn hvor små og billige sensorer overvåker en rekke viktige funksjoner.

– Tenk deg en skog, og på hvert tre sitter en liten sensor med et bitte lite batteri som høster energi ved at treet svaier frem og tilbake. Sensoren overvåker temperaturen i skogen og sier fra hvis den blir for varm; da går det signal til en basestasjon som igjen varsler brannvesenet. På den måten kan skogbranner oppdages nesten før de har begynt, foreslår Nilsen – og tenker blant annet på den voldsomme skogbrannen som herjet utenfor Los Angeles i begynnelsen av september.

– Det er kanskje mer nærliggende å plassere sensorer i alle rommene i en bygning. Ikke for å overvåke dem som jobber der, men for å passe på at inneklimaet er optimalt. Disse sensorene koster nesten ingenting i fremtiden, og de kan måle både temperatur, CO₂-innhold, røyk og eventuelt skadelige gasser. Dette vil kunne gi bedre arbeidsmiljø, økt sikkerhet og bedre energistyring, tilføyer han.

• Les også: Vil styre strømforbruket vårt via internett

Superraske, men små batterier

Professor Nilsen tilføyer at UiO-forskernes superraske katode foreløpig bare kan brukes til små batterier.

– Hvis vi skulle oppskalere katodeteknologien til et batteri som veier for eksempel én kilo, ville vi trenge en strømstyrke på cirka 450 000 ampere for å lade det opp i løpet av halvannet sekund. Et gjennomsnittlig lynnedslag har visstnok en strømstyrke på cirka 10 000 ampere, så det sier seg selv at ledninger og alt mulig annet i batteriet ville smelte av noe sånt. Man må nok fremdeles ha litt tålmodighet ved lading av bilbatterier i fremtiden, forteller han.

– Men hvis vi kan bruke teknologien i et lite batteri som brukes for eksempel i en kredittkortsimulator, har vi altså et system som blir ladet mens du bruker kortet. Og veien derfra til en mobiltelefon er ikke veldig lang. Det bør være fullt mulig å lade smarttelefonen din i løpet av 30 sekunder mens den ligger på en ladeflate, tilføyer han.

Telefonen kan starte bilen

– Og hvis bilbatteriet ditt er flatt, kan du en gang i fremtiden bruke batteriet i smarttelefonen til å starte bilen. Da har du kanskje ikke nok strøm igjen til å ringe etterpå, men når bilen er startet, kan du jo lade telefonen derfra. Poenget er at de vanlige bilbatteriene er konstruert for å gi fra seg toppen ti prosent av energien de har lagret, mens de nye batteriene kan tømme seg helt i løpet av et par sekunder, forteller han.

Professoren presiserer at superkatoden som han utviklet i samarbeid med Knut Bjarne Gandrud har sine begrensninger, og veien frem til produkt er lang.

Men det begynner nesten å lyse i øynene hans når han legger ut om det å oppdage uvanlig høy ledningsevne for hittil ukjente amorfe og tynne materialer. Det er klart spennende å kunne bruke forskningen som en krystallkule til spå elektronikken som kommer.

• Les også: Superlette bilbatterier nærmere virkelighet

Kan dataspill påvirke oss til å gjøre bedre miljømessige valg?  NTNU-forskere jakter på svaret – og på hvilken type spill som kan ha positiv effekt på våre holdninger, vaner og miljøvalg.

Underholdning først

Om dette vil lykkes kommer mest an på spillets utforming og innhold.

– Underholdningsverdien må være stor for at spillene skal fenge. De må ikke oppfattes som grønn propaganda, sier professor Christian A. Klöckner fra Institutt for psykologi ved NTNU.

– Spillene bør heller ikke være som en digital forelesning, sier Kristoffer S. Fjællingsdal, stipendiat ved samme institutt.  – Spill er et eget medium med sine egne forutsetninger. De kan være både mer kompliserte og involverende enn vanlige forelesninger.

Et av de første kommersielle spillene med miljøtema, Fate of the World fra 2011, fikk forholdsvis gode kritikker. I spillet kan du påvirke verdens skjebne på ulike måter – med fokus på for eksempel olje eller klima.

Spillerne kan også velge seg ulike regioner å spille innenfor.

• Les også: Svært få gamere er avhengige

Bro mellom spilldesign og pedagogikk

En del miljøspill lages av folk som ikke kan spilldesign. Og de som kan spilldesign, kan ofte ikke pedagogikk.

Dette dilemmaet opptar Klöckner og Fjællingsdal. De vil derfor bygge en slags faglig bro –  eller en modell – for at spillene kan utformes på en måte som gjør dem både underholdende og lærerike.

Denne modellen, som skal brukes til framtidige studier, kalles ENED-GEM, som står for Environmental Educational Game Enjoyment Model.

Forsker på videregående-elever

Klöckner og Fjællingsdal har opprettet samarbeid med et par Trondheims-skoler, og skal forske på om spill med miljøtema kan ha en effekt på elevenes holdninger og kunnskap om miljøet. Denne studien skal etter planen starte i høst.

– Vi bruker en klasseromspakke med miljøspillet ECO fra Strange Loop Games, som er en virtuell verden med et økosystem hvor balansen må opprettholdes for å oppnå suksess. Spillet gir direkte erfaring med miljøproblematikk i et virtuelt rom: Alt spilleren gjør, påvirker økosystemet. Ofte negativt. Spilleren må også foreslå og stemme over lover om hvordan ressurser og miljøet skal forvaltes for å unngå ødeleggelser, sier Fjællingsdal.

• Les også: Kjønnsroller styrer gutter og jenters spillvaner

Grønn gaming på master

Det er ikke bare digitale spill som opptar forskerne. Også grønne brettspill er interessante. Fjællingsdal har ledet et kurs der temaet er grønn gaming. Her utvikler masterstudenter brettspill med miljø som tema.

Studentene har utviklet spilltitler som «Jakten på Miljetien» og «Den blå planeten».

– Masterstudentene må – i tillegg til å utvikle spillene – også promotere dem sjøl, forteller Fjællingsdal.

• Les også: – La ungane spele

Referanse: 

Kristoffer S. Fjællingsdal og Christian A. Klöckner: A Conceptual Famework Model for Psychological Enjoyment factors and learning mechanisms in Educational Games about the Environment. Frontiers in Psychology. 2017. DOI: 10.3389/fpsyg.2017.01085

Fem artikler i tidsskriftet Science kartlegger sentrale mekanismer bak klimaendringene på både global, regional og lokal skala.

De fem vitenskapelige studiene er basert på CO₂-målinger fra Nasas satellitt Orbiting Carbon Observatory-2 (OCO-2) som siden 2014 har sust rundt jordkloden og samlet inn enorme mengder data.

Det gir nå forskere en unik innsikt i klodens klima.

Forskere kan nemlig se hva som skjer med jordens CO₂-utslipp – i detalj. Det gjelder for eksempel opptak under og etter El Niño og hvordan årstider påvirker CO₂-opptakene til planter i ulike regioner.

– Data fra OCO-2 har den oppløsningen, presisjonen og dekningsgraden som er nødvendig for å svare på de fundamentale spørsmålene om det samlede CO₂-regnskapet, forteller Annmarie Eldering, som er forskningsleder i Nasa, i en e-post til videnskab.dk.

Eldering har skrevet en oppsummeringsartikkel om data fra OCO-2.

100 000 datapunkter om dagen

OCO-2 bestemmer atmosfærens CO₂-innhold ved å måle på hvor mye sollys atmosfæren tar opp.

Når solstrålene treffer jordens overflate, blir de reflektert tilbake ut i rommet.

Ved å måle hvor mye av en helt bestemt bølgelengde som blir reflektert tilbake, kan OCO-2 beregne mengden CO₂ i atmosfæren over et bestemt område.

Det gjør satellitten 24 ganger i sekundet, og hver måling gir et overblikk over et område som er 2,3 kilometer langt og mellom 0,08 og 1,3 kilometer bredt.

I alt gir satellitten forskerne 100 000 datapunkter om dagen og mer enn 2 millioner datapunkter i måneden.

– Det er et mer detaljert bilde av mengden av CO₂ i atmosfæren enn vi noen gang har hatt før, og OCO-2 vil fortsette å gi oss verdifull kunnskap i mange år framover, mener Eldering.

Kan måle om København oppnår mål for CO₂-utslipp

Målestasjoner på bakken gir mer data fra samme sted, mens styrken til satellitten er å dekke et stort område.

Det forteller Kim Pilegaard, som er professor ved DTU Miljø ved Danmark Tekniske Universitet.

– Jeg er sikker på at det blir et ekstremt viktig verktøy, sier Pilegaard, som ikke har noe med de nye studiene å gjøre, men selv forsker på CO₂-utslipp og -opptak.

Han forteller at slike satellitter trolig vil kunne kontrollere om enkeltland og byer overholder sine utslippsmål.

– København vil være CO₂-nøytral, og det kan vi nå kontrollere, sier Pilegaard.

Pilegaard forteller også at teknikken nå utvikles videre for å utvide dekningsgraden. Fremtidige satellitter kan gi oss enda flere datapunkter.

Referanse:

A. Eldering mfl: «The Orbiting Carbon Observatory-2 early science investigations of regional carbon dioxide fluxes», Science (2017), doi: 10.1126/science.aam5745 Sammendrag

Y. Sun mfl: OCO-2 advances photosynthesis observation from space via solar-induced chlorophyll fluorescence, Science (2017), doi: 10.1126/science.aam5747 Sammendrag

A. Chatterjee mfl: Influence of El Niño on atmospheric CO₂ over the tropical Pacific Ocean: Findings from Nasas OCO-2 mission, Science (2017), doi: 10.1126/science.aam5776 Sammendrag

J. Liu mfl: Contrasting carbon cycle responses of the tropical continents to the 2015–2016 El Niño, Science (2017), doi: 10.1126/science.aam5690 Sammendrag

F.M. Schwandner mfl: Spaceborne detection of localized carbon dioxide sources, Science (2017), doi: 10.1126/science.aam5782 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Både norske og svenske studier tyder på at tenåringer som får mulighet til å stå opp litt senere om morgenen, er mer oppmerksomme i skoletimene.

Judith Owens går et skritt videre og ser på resultatene av at tenåringene er våkne og følger med. Owens er nevrolog på Harvard og direktør for søvnmedisin på Boston Children’s Hospital. Gjennom flere år har hun snakket varmt for senere skolestart. «Senere» i denne sammenhengen, det betyr fra halv ni og utover.

Sover og gjør lekser

Når skolen begynner senere på dagen, får det elevene til å stå opp senere. Noen legger seg senere, også, men nettosummen er at de sover lenger. Det trengs: Ungdom sover mye mindre enn de trenger, og de er til og med klar over det selv.

Senere skolestart fører også til at tenåringer ikke trenger å ta igjen så mye i helgene, de er mer fornøyde, og de er ganske enkelt mer opplagte, mindre trøtte og mer fornøyde på dagtid.

– Stikk i strid med det vi kanskje trodde, så får de også mer tid til å gjøre lekser, forteller Owens. Mange trekker frem leksepresset som forklaring på at de får for lite søvn, men her viser forskningen faktisk at de både sover mer og gjør mer lekser.

Bedre karakterer

Owens understreker at det er snakk om tenåringer. Barneskoleelevene kan gjerne begynne tidligere enn de gjør. For dem er det naturlig å legge seg tidligere om kvelden og stå opp tidligere om morgenen.

Det er kanskje ikke så vanskelig å skjønne at de som sover bedre, er mer våkne og i bedre humør. Men de målbare resultatene fra skoler som faktisk har forskjøvet skoledagen, forteller også om bedre utdannelse og færre dødsulykker.

– Det viser seg at etter at de har flyttet skolestarten og begynner senere om morgenen, er det færre som dropper ut av skolen. Elevene møter opp til timene, de kommer tidsnok og de får bedre karakterer i faget de har i første time. Samtidig presterer de bedre på prøver og de får bedre gjennomsnittskarakter, forteller Owens.

Flere fullfører

Det i sin tur er bra for hele samfunnsøkonomien. Tankesmien Rand Corporation har analysert de økonomiske virkningene av senere skolestart i USA. På verdens søvnkongress i Praha nå i september presenterte Judith Owens funnene derfra.

– Det vil bety at 13,5 prosent flere fullfører og består high school og at 9,6 prosent flere begynner på universitet, forteller hun. Bedre karakterer og bedre utdannelsenivå i befolkningen er bra for samfunnsøkonomien.

Det er ikke gratis å flytte skolestart. I USA anslår Rand-analysen at regningen kommer på 1200 kroner per elev hvert år, pluss en engangssum for å legge om infrastrukturen. Men det tar bare to år før de første delstatene har tjent inn igjen utlegget. Etter 15 år kommer USA til å sitte igjen med pluss på 75 milliarder kroner i året i snitt.

Trafikkulykker

– Da snakker vi bare om pengene. I tillegg vil senere skolestart redde liv, sier Owens.

Hun sammenligner en tenåring på vei til skolen med en voksen som har stått opp klokken tre om natten.

– Tenåringer er biologisk programmert til å våkne åtte eller senere. Når de våkner så tidlig, er det dessuten REM-søvnen de mister. Denne søvnfasen er avgjørende for å lære og ta opp ny informasjon. I helgene blir de så «sosialt døgnville» – de forskyver døgnet med tre timer i et forsøk på å ta igjen tapt søvn.

Så står de opp, går ut og setter seg bak rattet. – Søvnige sjåfører er et stort problem blant tenåringer. Politifolk er ikke lært opp til å stille spørsmål om tretthet. To av tre forteller at de har kjørt mens de har vært søvnige. Søvnighet bak rattet påvirker oppmerksomheten mer enn alkohol, understreker Judith Owens.

Amerikanere får lov til å kjøre bil tidligere enn norske tenåringer. Men søvnmangelen er ikke bare et problem for bilister. Den som kjører moped, sykler eller går, er også mye mer utsatt for ulykker.

Farlige fotgjengere

– Risikooppførsel opptrer klart hyppigere hos skoleelever som sover under sju timer sammenlignet med dem som får ni timers søvn. De bruker sjeldnere sykkelhjelm, de bruker sjeldnere bilbelte, de tekster mens de kjører, de sitter på med sjåfører som har drukket og de drikker selv. Promillekjøring øker faktisk klart bare fra dem som sover ni timer til dem som sover åtte, forteller Owen.

– Søvnmangel henger også sammen med økt risiko for skader blant barn som går langs veien, og med at tenåringer tar større sjanser når de krysser veien, understreker hun.

Helt fra barnehagen

Om døgnrytmen er forskjellig, er ikke dårlige skoleresultater som følge av søvnmangel noe som bare angår tenåringene.

– Helt ned i førskolealder viser det seg at barn som sover for lite, har dårligere språkforståelse og løser problemer dårligere, forteller Reut Gruber, psykiater og førsteamanuensis ved McGill-universitetet i Montreal.

– Søvnen hos ellers friske grunnskolebarn henger sammen med karakterene i matematikk og språk. Blant tenåringer er det de som sover minst, som oftest har dårlige karakterer. De som legger seg mellom ti og elleve om kvelden, har de beste gjennomsnittskarakterene. På universitetsnivå blir karakterene bedre når studentene kan stå opp senere om morgenen, sier Gruber.

Referanser:

AG Wheaton, DP Champan og JB Croft: School Start Times, Sleep, Behavioral, Health, and Academic Outcomes: A Review of the Literature. Journal of School Health, mai 2016. doi: 10.1111/josh.12388

Marco Hafner, Martin Stepanek og Wendy M. Troxel: Later school start times in the U.S. An economic analysis. Rand Corporation, rapport RR-2109-RE. doi: 10.7249/RR2109

M Schlieber og J Han: The sleeping patterns of Head Start children and the influence on developmental outcomes. Child: Care, Health and Development september 2017. doi: 10.1111/cch.12522
Sammendrag

Reut Gruber, Gail Somerville, Lana Bergmame, Laura Fontil og Soukaina Paquin: School-based sleep education program improves sleep and academic performance of school-age children. Sleep Medicine 2016:2. doi: 10.1016/j.sleep.2016.01.012
Sammendrag

Andrew J. K. Phillips, William M. Clerx, Conor S. O’Brien, Akane Sano, Laura K. Barger, Rosalind W. Picard, Steven W. Lockley, Elizabeth B. Klerman og Charles A. Czeisler: Irregular sleep/wake patterns are associated with poorer academic performance and delayed circadian and sleep/wake timing. Scientific Reports 7, juni 2017. doi: 10.1038/s41598-017-03171-4

William E. Kelly, Kathryn E. Kelly og Robert C: Clanton: The relationship between sleep length and grade-point average among college students. College Student Journal 2001:1.
PDF

Bransjeorganisasjonen Norsk Industri har en visjon for norsk prosessindustri, altså fabrikker der råvarer som mineraler, trevirke, olje og gass foredles til produkter vi trenger i hverdagen, deriblant metaller. De vil at sektoren ha økt verdiskapingen betydelig og oppnådd nullutslipp innen 2050.

Prosessindustri er energikrevende og har store utslipp av klimagasser. Like fullt har norsk prosessindustri redusert sitt klimagassutslipp med 40 prosent siden 1990, samtidig som produksjonen er økt med 37 prosent.

Ifølge Norsk Industri er det altså mulig å gå enda lenger. Nullvisjonen kan nås om Norge utvikler og tar i bruk teknologier som organisasjonen beskriver i et veikart for prosessindustrien. Her drøfter de mange utslippsreduserende metoder, som å fange og lagre CO₂, samt hente karbon fra ikke-fossile kilder som trær og planter, i stedet for å ta det fra olje, gass og kull.

– En sekkepost Norsk Industri kaller «andre tiltak» vil, ifølge organisasjonen stå for en fjerdedel av det nødvendige utslippskuttet. Økt bruk av gass i metallindustrien er blant de viktigste av disse tiltakene. Det har Sintef og NTNU tatt fatt i, sier seniorforsker Halvor Dalaker i Sintef.

Veikart for gass i metallindustrien

Sammen med norsk smelteverksindustri har Sintef og NTNU laget et eget veikart som viser hvordan gassteknologier kan gjøre metallproduksjon mer klima- og miljøvennlig og styrke produsentenes konkurranseevne.

Med gass sikter forskerne til:

• Naturgass – består i hovedsak av metangass og er den fossile ressursen som i naturen finnes sammen med olje.
• Biogass – består også i hovedsak av metan, lages i fabrikker av «nytt» biologisk materiale som trevirke eller gjødsel. Den regnes som klimanøytral fordi CO₂-opptaket fra nye og trær og planter er like stort som det CO₂-utslippet bruk av biogass gir.
• Hydrogen – råstoff som kan framstilles klimavennlig. Hydrogen kan lages fra naturgass ettersom hydrogen er en bestanddel i metan. Det kan også lages fra vann.
• Avgass fra egen og andres produksjon – eksos fra industriprosesser, brukes nå i beste fall som varmekilde, men inneholder komponenter som kan utnyttes industrielt.

– Norske metallprodusenter er blant de mest energieffektive og grønne i sitt slag. Skal de opprettholde konkurranseevnen, må de bruke enda mer effektive og lønnsomme metoder og samtidig være snill med kloden. Dette krever mer enn ett enkelt teknologisk framskritt. Med veikartet peker vi på sjansene som åpner seg ved å bruke gass, sier Dalaker.

Veikartet beskriver teknologier pluss de forutsetningene, også samfunnsmessige, som må på plass for at de gassbaserte løsningene skal la seg realisere.

• Les også: Lab-funn kan øke Norges gassinntekter

Farvel til skitten koks

Når metall utvinnes fra bergmasser, må malmen behandles med karbon i en smelteovn. Dette fordi metallet, i sin naturtilstand, har «giftet seg» med oksygen. Dette ekteskapet kan bare smelteverk oppløse. Kun ved høy temperatur gir metallene slipp på oksygenet og blir til funksjonelle produkter.

Smelteverket må også lokke oksygenet over til en ny livsledsager. Uten det vil oksygenmolekylene hoppe tilbake til sine gamle ektefeller. Fossilt karbon brukes i stor grad i form av koks som ny partner for oksygenet. Koks lages ved å varmebehandle kull. Det gir store CO₂-utslipp og miljøulemper. 

• Les også: Hvordan skal vi fange karbon for å hindre global oppvarming?

Gassteknologi en nøkkel

I stedet for koks kan smelteverk i prinsippet bruke metan som ny partner for oksygenet. Da kan både naturgass og biogass brukes.

– Naturgass krever ikke samme skitne forbehandling som koks og gir på den måten en miljø- og klimagevinst. Men naturgassen er ikke-fornybar, og fra det øyeblikket de nye ekteskapene inngås i smelteovnen, gir naturgass og koks like store CO₂-utslipp, påpeker Dalaker.

– Biogass, derimot, er en fornybar og klimanøytral ekteskapskandidat. En av grunnene til at smelteverk ikke alt nå kan gå for biogass, er at det i dag ikke produseres nok av den. Men aller først trengs teknologi som kan erstatte koks med naturgass – det er et nødvendig skritt for at det i neste omgang skal gå an å bytte over til biogass, sier Dalaker.

Han påpeker at naturgass kan brukes som midlertidig ektefelle for oksygenet. Når produksjonen av biogass øker, er det fullt mulig å bytte videre til biogass, ifølge forskeren:

– Begge gassene består hovedsakelig av metan og oppfører seg relativt likt. I tillegg kan alle gassene veikartet favner, gi grunnlag for nye prosesser som er mer energieffektive eller har lavere CO₂-utslipp enn dagens.

Lønnsomme og grønne industriklynger

Overgang til gass i metallproduksjon vil gi flere gevinster enn utslippskutt. Klarer fabrikker å se fordelene ved et samarbeid, kan både penger og ressurser spares.

– Kjemisk prosessindustri bruker allerede mye gass. Samlokalisering med metallindustri vil forenkle distribusjon av gassen. De to bransjene utnytter gass på ulikt vis. Slik kan avgass fra den ene prosessen bli en råvare for den andre. God utnyttelse av gass som råvare, på tvers av bransjer, er i tråd med de sirkulærøkonomiske tankene som mange mener at framtida må baseres på, sier Dalaker. 

Referanse:

Dalaker, H. m.fl: Veikart for gass i metallindustrien – Økt verdiskaping og reduserte utslipp. Veikart publisert ved Sintef (2017). [pdf.]

– Kritisk vurdering av kilder og forståelse av argumenter i politisk diskusjon kan få en større plass i undervisningen, sier stipendiat Nora E. H. Mathé ved Universitetet i Oslo.

Sammen med professor Eyvind Elstad har Mathé forsket på hvordan en gruppe 16- og 17-åringer vurderer eksempler på politikeres bruk av sosiale medier, hvordan de avgjør hva som er sant og ikke sant i saker de leser på Internett og hvordan de selv bruker sosiale medier knyttet til politiske saker.

– Samfunnsfaget er nå, sammen med de andre skolefagene, under revidering. Og funn som dette kan få betydning for hva faget i skolen skal inneholde, sier forskeren.

• Les også: Stoler mer på NRK enn på sosiale medier

Flere politikere oppfattes som uprofesjonelle

I studien ble ungdommene presentert for fire aktuelle og kontroversielle eksempler på politikeres bruk av sosiale medier for å fremme sine budskap. Deretter ble de bedt om å beskrive hvordan de reagerte på og vurderte utspillene.

Den amerikanske presidenten Donald J. Trump, som flere ganger ble tatt for å lyve under valgkampen, fikk kraftig kritikk av flere av ungdommene.

– Særlig pekte de på at det å lyve til offentligheten bryter tilliten til folkevalgte og strider mot demokratiske prinsipper. Men enkelte ungdommer påpekte også at Trumps atferd på den annen side tydeligvis ikke hadde så mye å si for store deler av det amerikanske folket, ettersom han vant valget, sier Mathé.

– De hadde imidlertid ingen tro på at han ville fortsette med denne typen kommunikasjon som president, men bare brukte det for å få oppmerksomhet under valgkampen.

Om den norske offentligheten var ungdommene enda strengere i vurderingene sine. Et eksempel der statsråd Sylvi Listhaug beskriver politiske motstandere som et «hylekor» på Facebook og i bloggen sin ble samstemt vurdert av ungdommene som usaklig og uprofesjonelt av en politiker.

– Ungdommene viste høye forventninger til saklighet og profesjonalitet fra våre egne valgte representanter, sier forskeren.

• Les også: Vi overvurderer hvor godt vi leser på skjerm

Elevene mener de kan avsløre «fake news»

Blant ungdommene i studien var det stor tro på egen evne til å slå fast om en nyhetssak er ekte eller ikke.

– Elevene mener selv de som regel raskt kan se om en sak har substans og saklig innhold. Det å se etter omtale i andre medier er den strategien som oppfattes som viktigst for å vurdere troverdighet.

– Men til tross for troen på at de kan skille ut såkalte «fake news», erkjenner ungdommene samtidig at de også til en viss grad leser saker på Facebook ukritisk.

• Les også: Slik leser vi nyheter på Facebook

Hva betyr det for samfunnsfaget i skolen?

Skolen spiller en rolle i utviklingen av unge menneskers kunnskap om og evne til å forstå og delta i kommunikasjon som omhandler politikk og demokrati. Særlig ligger dette ansvaret på samfunnsfaget, fastslår Mathé.

– I en mediekontekst der ungdom møter mye usaklig argumentasjon og retorikk som spiller på følelser, styrkes behovet for å lære om saklig argumentasjon.

 Og politikeres direkte henvendelser i sosiale medier styrker betydningen av å kunne forstå politisk kommunikasjon, mener hun.

– Det er rimelig å anta at digital informasjon er mer sammensatt enn elevene i vår studie så ut til å oppfatte. Det stiller større krav til kildebevissthet og blikk for skjeve vinklinger eller manipulasjon av fakta, også fra parter med en viss autoritet. Og det går forbi det å være i stand til å gjenkjenne mer eller mindre urealistiske nyhetssaker som falske.

– En av skolens oppgaver må da være å hjelpe elevene til å håndtere kilder mer aktivt.

• Les også: Ensomme og mye på sosiale medier

Lar være å diskutere politikk i sosiale medier

På spørsmål om sin egen bruk av sosiale medier og politisk diskusjon, svarer ungdommene at de unngår å diskutere politikk i slike kanaler. Valget begrunnes med at de synes det er ubehagelig å møte motstand, og at de ikke opplever å få noe utbytte av diskusjonene.

– Samtidig sa alle elevene at de selv ofte leser slike diskusjoner og kommentarer på nett. De snakker om politikk med venner og familie, og de mer politisk aktive elevene forsøker også å påvirke andres synspunkt, sier Mathé.

– Elevene er med andre ord interessert i politiske saker, men formen på, og innholdet i diskusjoner i sosiale medier gjør at de avstår fra å diskutere her. Det kan tyde på at elevene trenger mer trening i å håndtere uenighet og motstand, slik at de etter hvert også deltar i diskusjoner i ulike digitale fora.

• Les også: Barn blir forstyrret av reklame på nett

Saklige debatter kan fremme demokratisk deltakelse

Når ungdom vegrer seg for å diskutere med noen som er uenige med en på Internett, viser det ifølge forskeren et behov for å styrke anerkjennelsen i skolen av at ungdom deltar i politiske meningsutvekslinger:

– Og da må vi legge til rette for utvikling av respekt for meningsmotstandere, kunnskapsbaserte debatter og ikke minst sivilisert håndtering av uenighet.

Oversatt til klasserommet betyr det at læreren jobber for at elevene skal kunne gjenkjenne og anerkjenne et saklig bedre argument, forklarer hun.

– Gjennom trening i å vurdere og forstå argumenters saklighet og gyldighet. Da gjør vi elevene bedre rustet til å delta i diskusjoner også på Internett, som kan være en ganske brutal arena.

• Les også: Eldre synes sosiale medier er overfladiske

Temaet må inkluderes i fagfornyelsen og forskes mer på

Mathé understreker at dette er en kvalitativ studie i en liten gruppe, og at det er behov for bredere undersøkelser for ytterligere å bekrefte funnene blant disse ungdommene. Men hun påpeker samtidig at de ser annen forskning som støtter opp om det forskere har funnet i den norske konteksten:

– Derfor er det grunn til å tro at vår studie gir kunnskap som bør med i debatten om utvikling og styrking av samfunnsfagets ansvar for å utdanne demokratiske deltakere.

Referanse:

Mathé, N. E. H. og Elstad, E: Elevers vurdering av politikeres bruk av sosiale medier i et post-fakta samfunn og implikasjoner for Samfunnsfaget. Nordidactica. 2017.

Facebook kan gjøre oss ensomme og deprimerte. Det har flere studier allerede slått fast.

Men det er også mulig at verdens mest populære sosiale medium kan forårsake alvorlige psykiske sykdommer. I så fall kan vi bli rammet av en global epidemi av psykiske lidelser.

Det er advarselen fra den danske legen Søren Dinesen Østergaard i en leder i tidsskriftet Acta Psychiatrica Scandinavica.

– Hvis vi tror på forskningen som viser at bruk av Facebook og andre sosiale medier har en negativ effekt på brukernes psykiske helse, er det sannsynlig at denne effekten vil utløse psykiske lidelser hos et mindretall, men selvfølgelig langt fra hos alle, forklarer Østergaard.

Han er lege og førsteamanuensis fra Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.

– Vi kan se for oss en gruppe mennesker som befinner seg på terskelen til en depresjon – for dem kan selv en liten negativ effekt utløse en slik tilstand, fortsetter han.

Problemet oppstår, ifølge forskeren, fordi vi er tilbøyelige til å sammenligne oss selv med andre, samtidig som vi primært deler positive historier på sosiale medier.

– Vi er som art tilpasset til å plassere oss i sosiale hierarkier, og det påvirker oss negativt hvis vi føler at vi er på vei nedover rangstigen. Jeg tror Facebook og andre sosiale medier setter en kunstig høy standard for suksess.

– Derfor er det en risiko for at gjennomsnittlige brukerne føler seg underlegne og lider psykisk av det – antagelig uten å være bevisste på at det er slik, og uten at det er legitim grunn til å føle seg underlegen, sier Østergaard.

Pandemi eller mediepanikk?

Det er imidlertid delte meninger om saken blant forskere.

Mogens Olesen, medieforsker fra Københavns Universitet, er enig i at det er behov for flere studier på området, men er skeptisk til vurdering av problemets omfang.

– Jeg synes det smaker av mediepanikk, sier Olesen.

Han er likevel enig i at Facebook kan endre på normer og sosiale spilleregler.

– Det kan være vanskelig å avkode intensjonene bak andres innlegg, og den tilbakemeldingen vi får på egne innlegg kan oppleves som mangelfull.

– Dermed kan vi bli usikre på hvordan vi bør opptre. Vi kan bli usikre på hva som er sosialt akseptabelt, sier Olesen.

Han mener vi bør være forsiktig med enkle slutninger om årsak og virkning. Det kan være mer relevant å se på hvordan, hvor mye og når vi bruker sosiale medier. 

Fører nedsatt psykisk helse til depresjon?

Andreas Lieberoth, som har doktorgrad i psykologi, har sett på forskningen på feltet. Han er enig i at studiene peker i retning av at det digitale livet påvirker folk psykisk – både positivt og negativt.

Han er likevel ikke overbevist om at det er en fare for en global epidemi av psykiske lidelser.

Søren Dinesen Østergaard skriver at det er vanskelig å slå fast at Facebook er årssaken til dårligere mental helse. Liebroth peker på at det også er viktig å forstå at det er langt fra nedsatt psykisk helse til en klinisk depresjon som krever behandling.

– Vi skal være forsiktig med å gå fra statistikk som viser at psyken vår blir påvirket negativt av sosiale medier til en alvorlig klinisk epidemi. Noen ganger kan én vitenskapelig fjær bli til ti syke mediehøner, sier Liebroth.

Østergaard er enig i at det er en viktig forskjell mellom nedsatt psykisk helse og klinisk depresjon. Likevel:

– Sammenhengen mellom nedsatt psykisk helse og depresjon er vitenskapelig veldokumentert, så jeg synes teorien er holdbar. Jeg tror at bruk av sosiale medier kan utløse depresjon hos mennesker som er disponerte for det og befinner seg på grensen til en depressiv episode, sier Østergaard. 

– Faktisk er nettopp denne gruppen særlig tøffe med seg selv når det gjelder å sammenligne seg med andre mennesker, så for dem har kanskje sosiale medier en mer negativ effekt. 

Referanse:

S.D. Østergaard: «Taking Facebook at face value: why the use of sosial media may cause mental disorder», Acta Psychiatrica Scandinavica (2017), doi: 10.1111/acps. 12819

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Det siste året har norske forbrukere lastet ned apper fra matbutikker på mobilen i stor skala. Tre ganger så mange forbrukere som i fjor, har nå lastet ned en eller flere fordels-applikasjon for dagligvarer på mobiltelefonen.

I fjor hadde én av fem forbrukere skaffet en matbutikk-app på mobilen. I år har over seks av ti skaffet seg en slik app, viser en rapport fra forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Høgskolen i Oslo Akershus, der om lag tusen personer er spurt.

Æ er populær

Rema 1000s Æ-app, som gir prisrabatt som trekkes fra i kassen, utgjør en stor del av disse. Den er nå like utbredt som Coops Medlemsapp, og brukes av fire av ti forbrukere.

Begge disse gir rabatter på matvarer, enten i kassen eller på slutten av året.

Andre app-er som er undersøkt, er Min Meny, Kiwi Handleliste, Spar og Remas middagsplanlegger, som er rene planleggings-apper.

• Les også: Barnefamilier mest sultne på nettmat

Prisdiskriminering

Men slike apper har ikke bare positive sider ved seg, mener forskere ved SIFO.

– Fordels-appene fører til prisdiskriminering mellom kundegrupper, sa forsker Lisbet Berg på en pressefrokost nylig.

Det skjer ved at de som har app, betaler mindre for handlekurven enn hylleprisen viser.

De som ikke bruker appene, betaler i prinsippet det app-brukerne sparer.

– De som av en eller annen grunn ikke bruker dem, sponser dermed en del av matinnkjøpene til app-brukerne, påpekte Berg.

Forbruksforskere ville finne ut hvem det er som frivillig blir prisdiskriminert.

Høytlønte sparer mest på app

Forskerne fant tydelige forskjeller på alder og inntekt.

Det er klar overvekt av forbrukere med inntekt over 600 000 kroner blant app-brukerne.

En av fire med høyest inntekt har installert alle fordels-appene. Dette gjelder bare syv prosent i gruppen med lavest inntekt.

– Fordels-appene bidrar dermed til at de med minst inntekter subsidierer de med høyest inntekter, sa Berg.

Mens fire av ti som tjener under 400 000 kroner ikke har installert fordels-apper, gjelder dette bare to av ti med inntekter på en million eller mer.

– Det var overraskende at det er de som tjener best som blir sponset av andre, sa Lisbeth Berg.

Tidligere studier har vist at de med dårlig råd utmerker seg ved at de er mer prisbevisste.

– Forklaringen kan være at de som tjener godt, også har minst tid til å sette seg inn i prisfornuftige matvarevalg på andre måter, og at de derfor kompenserer med å installere app.

Pensjonister sponser barnefamilier

Forskerne har også sjekket alder og livsfase på de mest typiske app-brukerne.

Andelen av app-brukere er høyest blant barnefamiliene. Av disse har så mange som 73 prosent installert en eller flere fordels-apper.

Det er de eldste og de yngste, som kanskje fortsatt bor hjemme, som sjeldnest har installert fordels-app.

Det er Oslo som har den største andelen av folk som laster ned fordels-apper. 

Pensjonister er helt klart de som sjeldnest gjør det.

– Dermed kan vi si at pensjonister på landet, sponser høytlønte barnefamilier i byene, sa Berg.

Det var ingen betydelige forskjeller mellom utdanningsnivå og yrkesaktivitet. Forskerne fant heller ingen forskjeller mellom kjønn.

Mindre skepsis til å gi fra seg persondata

De store kjedene skaffer seg økt tilgang på kunnskap om sine kunders forbruksmønstre og andre personlige kjennetegn.

Men er forbrukerne bevisst på dette, og bekymrer det dem?

Økt bruk av apper tyder på at skepsisen til å gi fra seg persondata om forbruksmønster, har sunket, mener SIFO-forskerne.

Hele syv av ti som har lastet ned en eller flere apper, svarer at de er bekymret for at deres digitale spor kan utnyttes kommersielt.

Nesten like mange sier at de er ganske eller helt enig i at kjedene dermed vet mer om dem og deres husstand enn før.

Mange har altså installert en slik app med et visst ubehag.

Det er særlig barnefamilier som bor i by, med høy utdanning og høy inntekt, som er blant disse bekymrede app-brukerne.

Av alle spurte, utgjør bekymrede app-brukere den største gruppen med 42 prosent av totalen. Nest største gruppe er de bekymrede ikke-brukerne, og de er færre. 

Tre av ti vil ikke bytte inn egne persondata mot billigere matvarer. 

Pensjonister på landet er overrepresentert i denne gruppen. 

Binder seg neppe til en kjede

Forskerne er også bekymret for om app-bruk fører til økt lojalitet til en butikkjede, og dermed mindre konkurranse mellom kjedene.

Appene bidrar til en viss lojalitetsbinding, men ikke så mye som fryktet, konkluderer forskerne.  

Undersøkelsen viser nemlig at mange av de som har lastet ned én app, har også en eller flere andre. Om lag tre av ti har mer enn én app.

– Mange kunder er dermed ikke nødvendigvis lojale mot kun en kjede, forklarte Berg.

Men samtidig oppgir nesten en av tre at appene gjør at de kjøper mer i de respektive butikkene fordi de får tilbud der og da.

Referanse:

SIFO-survey: Forbrukstrender 2017. 21. september 2017.

Første august ble tre havgående droner, eller glidere som det heter på fagspråket, satt ut i Sandnessjøen. 7. september ble de hentet opp utenfor Bodø.

De tre ubemannede fartøyene er en dykkende Seaglider, og to fartøy som går i havoverflaten. De to i overflata kan minne om surfebrett i form og størrelse. 

De drives av bølger, vind eller solenergi. Dronene programmeres og styres fra land.

Gir presise opplysninger

– Fartøyene er utstyrt med sensorer for innsamling av kjemiske, fysiske og biologiske data fra havet og lave luftlag, sier direktør Salve Dahle i Akvaplan-niva.

– Gliderne, eller dronene, gjør det mulig med kontinuerlig måling av vær, bølger og havstrømmer, temperatur, saltholdighet, samt flere andre observasjoner som: 

• Vannets innhold av O₂, CO₂ og PH-verdier. 
• Havforsuring.
• Algeprodukjson.
• Dyreplankton.
• Fiskeyngel og marine pattedyr.

– De innsamlede dataene ligger på harddisker enn så lenge, så det som er blitt målt får vi komme tilbake til, sier Dahle.

– Det spesielle med data fra dronene er at de er veldig presise og kan innhentes på små flater. Det gir oss presise opplysninger om økosystemet i havet som vil ha stor nytte for vår forskning, sier dekan Ketil Eiane ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Nord universitet. 

Han forteller at denne kunnskapen er viktig for å få til en bærekraftig utnyttelse av havets mange ressurser.

• Les også: Makrellstørja gjør comeback med stil

Forebygge negativ miljøpåvirkning

– Data fra droner kan gi oss større forståelse for hva vi kan gjøre uten at det forstyrrer den finstemte balansen mellom artene i havet eller bidrar til negativ miljøpåvirkning, sier Eiane.

Forsker Henning Reiss ved Nord universitet sier data fra disse fartøyene kan være viktige for å forstå vandringen til bunndyr som lever på ulike havnivåer. For eksempel kan den ene av gliderne samle data helt ned til 1000 meters dyp, sier Reiss.

Prosjektet ble presentert på et seminar i Bodø fredag, med representanter for mange av aktørene til stede.

• Les også: Hvorfor er leppefisken så populær?

Havet er Norges skattkammer

– Bakgrunnen for prosjektet er at Norge er et kystland, og næringsutvikling på kysten er veldig viktig for verdiskapingen framover, sa Ketil Eiane på seminaret i Bodø.

– Ikke minst når det gjelder matproduksjon for en voksende befolkning i verden. Mye av maten og energien framover vil måtte komme fra kystsonen.

Kunnskapen som innhentes trengs innen akvakulturnæringen, offshore, olje og gass og all maritim virksomhet og innen turisme, ifølge beskrivelsen av prosjektet.

Med ubemannede fartøy oppnår forskere rimeligere og mindre ressurskrevende datainnsamling, sammenlignet med bruk av tradisjonelle forskningsfartøy. 

Videre er kunnskapen om biologiske og oseanografiske prosesser i norske havområder mangelfull. Dette er bakgrunnen for at forskere nå har satt i gang utprøving av ubemannede fartøy, utstyrt med ulike sensorer, kom det fram på seminaret.

• Les også: Så mange kalorier finnes på havbunnen