Nå velger «alle» 4G-mobil

NetCom kom i dag med ti-på-topp-listen over smartmobiler solgt gjennom selskapets salgskanaler i mars. Det er ikke de store endringene, siden det er de samme ti modellene mars-listen som i februar.

Det som er verdt å bemerke er at to av tre av dagens iPhone-modeller klatrer, mens interessen for den egentlig utgåtte modellen iPhone 5 ser ut til å skrumpe inn.

Samsung dominerer i antallet modeller med på listen, mens Sony har greid å etablere seg i konkurransen med to modeller. Det er ikke så lenge siden listen kun besto av Apple- og Samsung-telefoner.

NetCom bemerker i pressemeldingen at 9 av de 10 modellene har støtte for 4G, eller LTE (Long Term Evolution) som teknologien egentlig heter. På listen er det kun Apple iPhone 4S som ikke støtter mobildata via LTE.

De ti mest solgte smarttelefonene i mars 2014 gjennom NetComs salgskanaler:

1 (1) Apple iPhone 5S
2 (2) Samsung Galaxy S4 LTE+
3 (4) Apple iPhone 4S
4 (3) Samsung Galaxy Note 3
5 (5) Sony Xperia Z1 Compact
6 (7) Apple iPhone 5C
7 (9) Samsung Galaxy S4 Active
8 (8) Sony Xperia Z1
9 (6) Apple iPhone 5
10 (10) Samsung Galaxy S3 LTE

Tallene i parentes er plasseringen i februar.

IT-elite ut mot oljesandledning

Foreningen Environmental Entrepreneurs (E2) sendte 7. mars et brev til USAs utenriksminister John Kerry for å be ham avvise prosjektet Keystone XL, en rørledning for å frakte råolje fra oljesandanlegg i den kanadiske provinsen Alberta til Houston i Texas. Brevet ble offentliggjort 1. april.

Brevet er underskrevet av over 200 gründere og næringslivsledere. Blant dem er representanter for Apple (ved handelsdirektør Jim Patton), Facebook (ved «bærekraftguru» Bill Weihl), Google (ved styreleder Eric Schmidt) og Oracle (ved arkitekt Mike Ubell). Listen omfatter også flere investeringsselskap, blant dem Angel VC og Birch Tree Capital, og banker som Credit Suisse First Boston.

Obama-administrasjonen har bedt USAs næringsliv om innspill i den pågående prosessen der det skal avgjøres om oljesandledningen er i nasjonens interesse.

I brevet heter det at Keystone XL ikke er i USAs interesse.

– Oljeledningen Keystone XL er en langsiktig investering i oljesand, et av planetens mest karbon- og vannintensive drivstoffer. Oljeledningen vil øke karbonforurensningen og tilhørende kostnader, og undergrave USAs forpliktelse til å gå over til ren, bærekraftig og lavkarbonenergi, heter det i brevet.


Utvidelsen av Keystone-ledningen, kjent som Keystone XL, er den prikkede linjen på kartet.

Brevet ble offentliggjort samtidig med en ny rapport fra IPCC, det internasjonale for klimaendring, med særdeles kraftige advarsler om hva global oppvarming vil medføre.

Utenom klimaendring, anfører brevet en rekke økonomiske argumenter mot å bygge oljesandledningen. Underskriverne mener at ledningen vil spille en viktig rolle i å skape «enorm framtidig skade på vår økonomi», samtidig som den bare fører til en nettotilvekst på 35 permanente arbeidsplasser.

Det vises til analyser utført i regi av USAs utenriksdepartement, som går ut på at rørledningen vil tilføre 1,4 milliarder tonn karbonforurensning over 50 år, og at dette vil medføre nære 100 milliarder dollar i økte kostnader for USAs innbyggere, næringsliv og skattebetalere.

Det vises videre til at oljesandindustrien ser på rørledningen som livsviktig for sine utvidelsesplaner, og at disse vil måtte bremses dersom ledningen ikke bygges.

Det er, ifølge Businessweek, kjent at det er motstand mot Keystone XL også helt øverst i Obama-administrasjonen.

Flere innen USAs IT-elite har prosjekter for å sørge for kun fornybar energi til sine datasentraler, og for å oppnå status som «nullutslippsbedrifter».

Lover kraftig forbedret MySQL-ytelse

Oracle kunngjorde denne uken at en ny milepælversjon av den kommende MySQL 5.7 er klar. Den kommende utgaven skal blant annet være utstyrt for å levere bedre ytelse, skalerbarhet og pålitelighet.

I egne tester basert på SysBench Read-only Point-Selects, med 1024 forbindelser, skal MySQL 5.7 på dagens stadium greie å levere 512 000 SELECT-spørringer i minuttet. Dette skal være dobbelt så mange som det man har oppnådd med MySQL 5.6 og tre ganger høyere enn MySQL 5.5.

Det skal være flere årsaker til den kraftige ytelsesforbedringen. Oracles sjef for MySQL-teknologi, Tomas Ulin, sier i et intervju med Infoworld at mye skyldes bedre utnyttelse av systemer med mange kjerner. Ulin sier at deler av kodebasen til MySQL stammer fra 1980-tallet og bærer preg av dette, blant annet fordi den opprinnelig ble laget for systemer med én prosessorkjerne. Det er ikke tilstrekkelig i dag.

– Folk vil ikke bli glade om de oppgraderer fra en 16-kjernet til en 32-kjernet maskin og ikke får noe igjen for det, sier Ulin og gir dermed løfter om nettopp denne typen forbedringer.

I tillegg forteller han at viktige deler av databasesystemet har blitt skrevet om til å være egne moduler med tydelige grensesnitt, noe som skal gjøre det enklere for tredjepartsutviklere å utvide funksjonaliteten.

Bedre utnyttelse av SSD-basert lagring og raskere etablering av forbindelser er annet som nevnes. Dessuten skal bruk av Memcached-pluginen ytterligere kunne doble ytelsen ved lesing.

I intervjuet med Infoworld sier Ulin at arbeidet Facebook, Google, LinkedIn og Twitter nå gjør med WebScaleSQL, bare er positivt for Oracle, fordi disse selskapene da vil enes om hvor de ønsker at de neste forbedringene skal skje. Da kan MySQL-teamet til Oracle forholde seg til én part i stedet for fire, forklarer Ulin.

Målinger
På administrasjonssiden skal databasesystemet samle inn mer informasjon om hva som skjer i minnet til serverne, noe som skal gjøre det enklere for administratorer å sette fingeren på problemer og å finne løsninger til disse.

En ny versjon av MySQL Workbench, 6.1, skal inkludere nye, grafiske diagnoseverktøy som utnytter den nye minnebruk-informasjonen.

Den nye testversjonen av MySQL 5.7, 5.7.4 Development Milestone Release, er tilgjengelig for en rekke plattformer fra denne siden.

Dårlig IT-sikkerhet i Evry

Oslo (NTB): Bare 5 prosent av alle selskaper som er notert på Oslo Børs, har god nok sikring mot IT-angrep, viser en test utført av sikkerhetseksperter.

Bare ni selskaper får godkjent i undersøkelsen som sikkerhetsekspertene Einar Otto Stangvik og Per Thorsheim har gjort for Dagens Næringsliv. Dette er DNB, Sparebank 1, DNO, Norwegian, Bouvet, Funcom, Nordic Semiconductors, Eqology og Apptix.

Alle de øvrige 188 selskapene har enten gjort det de kaller grove feil, eller mangler helt enkel kryptering på sine offisielle nettsider.

Testen gjelder såkalte digitale sertifikater – nettsidenes legitimasjon, som skal sikre at uvedkommende ikke kan overvåke informasjonen som sendes til og fra nettsiden. Digitale sertifikater gjør at kommunikasjonen med nettstedet blir kryptert.

IT-selskapet Evry som blant annet har ansvaret for driften av store deler av norske banker, mangler helt slike sertifikater på sine nettsider.

– Denne svakheten rettes opp umiddelbart, forsikrer informasjonsdirektør Geir Remman overfor avisen.

– Fly må kunne spores i sanntid

Etter hvert flystyrt dukker det samme spørsmålet opp: Kan svartboksen, enheten som kontinuerlig samler lydopptak fro cockpiten og en mengde annen essensiell informasjon hentes ut av vraket?

Et annet spørsmål er: Hvorfor kringkastes ikke denne informasjonen fortløpende i stedet for – eller i tillegg til – å lagres i en enhet i flyet?

Spørsmålet ble stilt før Malaysian Airlines rute MH370 fra Kuala Lumpur til Beijing forsvant 8. mars i år, og før Air France rute AF447 fra Rio de Janeiro til Paris forsvant 1. juni 2009. Som vi husker tok det to år før svartboksen fra sistnevnte ble lokalisert, hentet opp fra dypet og analysert.

Ifølge Businessweek ble problemstillingen utredet i 2002 av L-3 Aviation Recorders, leverandør av dataopptakere til fly, og en ikke navngitt satellittoperatør.

Utredningen konkluderte med at kostnadene ville være uoverkommelige.

Beregningsmodellen forutså 50 prosent rabatt på selve satellittkommunikasjonen, og la ikke inn utgifter til ny maskinvare om bord i flyene. Svaret, tilpasset en amerikansk flyoperatør med ruter over hele verden, var 300 millioner dollar i året. En svartboks, derimot, er en éngangsutgift på 20 000 dollar per fly. Når den først er på plass, holder den i 100 000 flytimer, eller rundt 30 år.


Etter denne siste meldingen fortsatte MH370 å fly i sju timer. Ruten har bare delvis latt seg rekonstruere gjennom nye analyser av satellittdata.

Kostnad var ikke utredningens eneste motforestilling.

En annen var behov. I tiårene fram til 2002 var det bare to tilfeller der man ikke fant igjen svartboksene fra styrtede jetmotordrevne passasjerfly. Det var flyene som ble brukt i terrorangrepet mot World Trade Center i New York 11. september 2001.

En tredje motforestilling i 2002 var at når alt går bra, er svartboksens data overflødige, og man var redd for opphopning av informasjon man ikke hadde muligheten til å gjøre bruk av. I 2009 inneholdt en svartboks 25 timers opptak av 88 parametere, samt de siste to timers lyd fra cockpiten. I dag er ikke dette en motforestilling lenger. Vi gasser oss i «big data» og har stadig mer avanserte verktøy for å finne nåler av innsikt i høystakk med informasjon.

Nå stilles verden overfor det faktum at dersom svartboksen hadde vært kringkastet, ville man kunne brukt den til å finne vraket av MH370.

Det kan også argumenteres for at man ville skjønt, flere timer før flyte styrtet, at det var på feil kurs. Kanskje kunne man gjort noe i forkant av styrten.

digi.no har henvendt seg til Telenor (satellittoperatør) og til Luftfartstilsynet om denne problemstillingen.

Utover momentene nevnt ovenfor, ble det pekt på at kringkastet svartboksinformasjon må nødvendigvis involvere satellitter, at nødvendig teknologi i hovedsak er tilgjengelig, men at det eventuelt vil kreve en omfattende internasjonal innsats for å koordinere utviklingen av en global standard, for eksempel i regi av den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, ICAO. Tor Iversen i Luftfartstilsynet skriver i en e-post til digi.no at en ny debatt om kringkasting av svartboksinformasjon kan tenkes å komme i kjølvannet av det som hendte med MH370.


Svartbokser, dataopptakere for fly, har ikke gjennomgått store endringer de siste 30 årene.

Den internasjonale teleunionen ITU skriver i en pressemelding i dag at de vil engasjere seg i arbeidet for å utvikle standarder for framtidig overføring og behandling av dataopptak fra fly gjennom teknologier som «big data» og nettskyen.

ITU er i disse dager samlet til en stor utviklingskonferanse i Dubai, World Telecommunication Development Conference 2014.

Der holdt Sri Ahmad Shabery Check, Malaysias statsråd for kommunikasjon og multimedia, et innlegg der han blant annet sa følgende:

– Jeg tror at data fra fly, også det som inngår i svartboksen, kunne kontinuerlig overføres og lagres i datasentraler på bakken. Jeg oppfordrer ITU til å arbeide med næringen for å utvikle en bedre måte kontinuerlig å overvåke flydata og det som skjer i cockpiten. Med dagens framskritt innen IKT burde det være mulig for oss å innhente og analysere disse dataene selv om vi ikke finner svartboksen.

Statsråden la til at denne «enkle endringen» kunne gitt et annet utfall for rute MH370. Han merker seg at mens kommunikasjonsteknologi har hatt en rivende utvikling de siste fem årene, er svartboksene stort sett uendret de siste 30 årene.

ITUs generalsekretær Hamadoun Touré kom med dette forpliktende svaret:

– Vi må sikre at fly kan spores i sanntid slik at noe så tragisk [som rute MH370] ikke skjer igjen. ITU forplikter seg til å arbeide fram standarder som vil dra nyttet av big data og den mest avanserte formen for databehandling i nettskyen.

Dette ble utdypet av Malcolm Johnson, direktør for ITUs standardiseringsbyrå:

– ITU vil invitere flyprodusenter, leverandører av luft- og romfartselektronikk, satellittoperatører og flyselskaper til å arbeide for nye standarder til å spore fly i sanntid.

Senior visepresident Chris McLaughlin i Inmarsat fulgte opp slik:

– Vi ser fram til å arbeide med ITU for å utvikle en global løsning for å spore fly i kommersiell luftfart.

Inmarsat er, som kjent, satellittoperatøren bak beregningsmodellen som gjorde det mulig å fastslå hvor man burde lete etter vrakrestene fra MH370.

Vi har med andre ord ikke bare fått en debatt, men klare forpliktelser fra ledende aktører om at det må utvikles en global standard for å spore fly i sanntid.

Og motforestillinger rundt kostnad og behov er foreløpig uaktuelle.

Norske IT-forskere i verdenstoppen

De nye metodene oppsto i USA, men har blitt spesielt populære i Skandinavia og Norge – der store foretak som Statoil, Telenor, Statens Pensjonskasse og Finn.no har tatt dem i bruk.

Vi snakker om såkalte smidige metoder for systemutvikling, som Scrum og “Lean software development”. Her står individer og samarbeid i fokus framfor prosesser og verktøy, og forskerne ser etter systemer som fungerer framfor omfattende dokumentasjon.

–Det er viktig å kunne respondere på uforutsette hendelser framfor å følge en fastspikret plan, sier Tore Dybå, forsker ved SINTEF IKT. 

På topp internasjonalt

Nylig plasserte tidsskriftet Journal of Systems and Software SINTEF som det ledende forskningsmiljøet internasjonalt innen fagfeltet smidig utvikling, og Dybå og kollega Torgeir Dinsøyr tror hovedårsaken er at de ser problemstillinger som er relevante for næringslivet. 

Rangeringen er gjort av forskere ved det teknisk-naturvitenskapelige universitetet i Taiwan, og bak listene ligger en nitidig gjennomgang av publikasjoner fra mer enn fem hundre forskere fra 246 universiteter og forskningsinstitutter rundt om i verden.

–Utvikling av IT er en problemløsningsprosess hvor all jobben ligger i utvikling, ikke i produksjon. Dette gjør at det blir et håndverk som skiller seg fra andre ingeniørdisipliner, sier Dybå.

Bort fra tradisjonelle metoder

De siste årene har det vært en rekke oppslag i media om IT-prosjekter med store forsinkelser og kostnadssprekker. Mange mener at årsaken til dette kan spores tilbake til tradisjonell utvikling av informasjonssystemer.

–I tradisjonelle metoder har man gjerne laget detaljerte kravspesifikasjoner og tatt viktige avgjørelser om hvordan løsningen skal konstrueres, før selve løsningen blir utviklet. Problemet er bare at kravene til informasjonssystemer ofte endrer seg underveis, sier Dybå.

–På samme vis har brukere blitt involvert i starten for å spesifisere hva som skulle lages, og mot slutten for å teste produktet. Perioden mellom disse fasene har ofte strukket seg over flere år, og brukerne får rett og slett problemer med å kjenne igjen kravene de har formulert når de ser den ferdige løsningen, supplerer kollega Torgeir Dingsøyr.

Fortrinn i den globale konkurransen

Smidige metoder får stadig mer oppmerksomhet i form av internasjonale og nasjonale konferanser, diskusjonsgrupper, og kurs og undervisningsopplegg på universitetene.

– Pensjonskassens omlegging karakteriseres faktisk som et av de største vellykkede IT-prosjektene i Norge de siste årene, sier Dybå.

Bransjer som båtindustrien har tatt i bruk framgangsmåten, og innenfor prosjektledelse er det stor interesse for endringen som har skjedd i IT-bransjen. Å være best på smidig metodikk – samt utvikle metodikken videre, blir ofte nevnt som den viktigste muligheten norske bedrifter har i dag for å hevde seg i et stadig tøffere globalt marked.

–Vi kommer til å jobbe aktivt videre med smidige utviklingsmetoder. Vi har nettopp startet arbeid på en konsernsatsing innen styring av store IT-prosjekter, og her er smidige metoder ett av hovedtemaene, forteller Dybå.

 

Synes politiet bør få hacke

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har bedt om en ny lovhjemmel for å kunne plante skadevare på datautstyret til personer mistenkt for alvorlig kriminalitet.

Den kontroversielle metoden er for lengst tatt i bruk av flere av våre nærmeste allierte, deriblant i Danmark, Tyskland og USA.

Teknologien har åpnet opp for nye tvangsmidler som hittil har vært lite debattert, til tross for at regjeringen akkurat nå vurderer å oppfylle PSTs ønsker.

– Så norsk politi vil infisere norske borgere? Dette har vi også i Finland, etter en lovendring som trådte i kraft 1. januar i år, sier sjefsforsker Mikko Hyppönen i F-Secure til digi.no.

Den finske sikkerhetsguruen har viet snart 21 år til bekjempelse av ondsinnet programvare, og er en av de mest kjente stemmene i bransjen. Han advarer mot overvåkingsstaten, men er ikke fullt så bekymret for politiets nye hackerverktøy.

Hyppönen skiller nemlig klart mellom målrettede aksjoner og masseovervåking.

– En pc-trojaner høres veldig skummelt ut, men i praksis snakker vi her om utvidelse av muligheter politiet har hatt i mange tiår, sier han og nevner flere eksempler:

– Var du mistenkt for mord for 30 år siden, kunne de avlytte fasttelefonen din. For ti år siden kunne de avlyttet mobilen, to år senere også tekstmeldinger og deretter hvor du befinner deg gjennom GPS-sporing av smartmobilen.

– For fem år siden ville de fått internettleverandøren din til å lagre datatrafikken din, men nå er en stor del av dette kryptert. Googlesøk er for eksempel kryptert i dag, så Telia og Telenor kan ikke se hva du surfer på. Det vet de ikke lenger og det irriterer politiet, sier han.

Politiets ønske om å ta i bruk skadevare for å overvåke kommunikasjonen til potensielle terrorister kan forsvares, mener Mikko Hyppönen, under visse forutsetninger.

– Hvis de bruker dette for å stanse terrorister, skolemassakre eller narkobaroner, så er det flott. Men hvis de infiserer systemet ditt og det viser seg at du er uskyldig, så er det vanskelig å tenke seg et større personvernbrudd, utført av dine egne myndigheter.

Hvis norsk politi får lovhjemmel til å bryte seg inn folks datamaskin, slik de allerede gjør i en rekke land, så må vi innbyggere kreve åpenhet rundt det, ifølge Mikko Hyppönen.

– Hvis politiet skal infisere systemene våre må vi innbyggere få vite om omfanget. For eksempel i årlige rapporter. «I fjor infiserte vi 194 datamaskiner tilhørende norske borgere. Av disse viste det seg at 161 var uskyldige, resten var skyldige». Vi må få vite hvor effektive disse tvangsmidlene er, sier han.

Uskyldige ofre for politiets skadevare bør også få vite om det i etterkant, gjerne med en unnskyldning fra politiet til de det måtte gjelde, foreslår Hyppönen, før han raskt legger til at dette med unnskyldning nok er mer ønsketenkning fra hans side.

– Det er nemlig umulig for oss innbyggere å avgjøre om denne teknologi blir brukt til noe godt, hvis vi ikke får vite hvor vellykket bruken er. Viser det seg at trojanerbruken i hovedsak rammer uskyldige, så nei, da bør de ikke ha denne retten. Hvis det derimot mest blir brukt til å fakke barnemishandlere og terrorister, så burde de kanskje ha denne muligheten.

– Men ser du ikke en reell fare for at myndighetsutviklet skadevare kan spre seg, slik at kode som i utgangspunktet var ment for målrettede operasjoner lekker ut og kan misbrukes av kriminelle?

– Det er en risiko for det, men den kan i mange tilfeller begrenses. Politets skadevare trenger ikke å spre seg. Det kan være en målrettet trojaner som aldri hopper videre til andre enheter. Dette er politiet så de kan skaffe seg fysisk adgang til utstyret, for eksempel ved husransakelse mens du er borte. De trenger ikke fjernhacke deg. Så er det alltids en fare for at teknikkene de benytter kan bli gjenbrukt av kriminelle, men om det faktisk skjer eller ikke vet vi ikke.

Mikko Hyppönen var det store trekkplasteret på Paranoia-konferansen i regi av Watchcom forrige uke. Les også vår reportasje og de øvrige sakene fra intervjuet vårt med den finske sikkerhetsguruen.

Det er gøy å la seg narre

Så er det 1. april igjen, og tradisjonen tro har vi laget en oversikt hva være kolleger IT-selskaper og teknologiaviser har funnet på at aprilspøker denne gang. Noen egen aprilspøk på digi.no har derimot ikke vært å finne på flere år.

Google har som vanlig produsert en rekke aprilspøker.

I Google Maps-appene for Android- og iOS kan man nå fange Pokémon-figurer. Google skriver her at selskapet setter pris på personer som er villige til å ta en risk og samtidig er detaljorienterte. Dette er egenskaper som også en Pokémon-master må ha. Kombinasjonen av Pokémon og Google Maps skal gjøre det mulig for folk å trene opp disse ferdighetene og å konkurrere om å bli ansatt av Google.

Man trenger ikke å installere noen ny Google Maps-app. Det holder å skrive «press start» i søkefeltet for å komme i gang.

Som omtalt tidligere i dag, er Gmail ti år. I den forbindelse har Google introdusert nye selfie-temaer for brukergrensesnittet. Siden selfiene kan deles, kalles det hele for Gmail Shelfie (SHareable sELFIE). Noen av de mest populære vises nå på denne siden.

Auto Awesome er en populær fotofunksjon i Google+, men den er nå utvidet med Auto Awesome Photobombs, hvor David Hasselhoff lager litt ekstra «magi». Noen resultater kan man se her.

Hasselhoff er forøvrig også navnet på den nesten utgaven av XBMC. På den samme siden kan man også bestille en t-skjorte med teksten «Don’t Hassel the Hoff».

Google Translate har fått støtte for oversettelse til Emoji, men kun når den brukes i mobilutgavene av Chrome. Google skriver at weben vil bli mye mer effektiv dersom man kan uttrykke seg med Emojis i stedet for bare ord. Derfor skal Google Translate kunne tolke tekst, for eksempel flørting, og skifte ut teksten med en Emoji som gjør at det ikke er noen tvil om hva som menes.

Katter
Google mener at Chrome OS skal være tilgjengelig for alle. Derfor har det laget en utvidelse som gjør det mulig for katter å bruke systemet, nemlig Cat Keyboard. Utgangspunktet for utvidelsen er dette eldre (og reelle) ønsket om at både Chrome og Chrome OS skal kunne gjenkjenne og ignorere tastetrykk gjort av katter som vandrer over tastaturet.

Også Opera Software har langt erfaring med å lage aprilspøker, og interessant nok har også de hatt fokus på katter i år. Videoen nedenfor demonstrerer Cats by Opera-prosjektet, som er den første nettleseren som er skreddersydd («tail-or made») for katter. Nettleseren støtter blant annet TongueTouch-grensesnittet og PawPredict-teknologien, som skal kunne oversette adresser og søketekst fra katter. For eksempel når katten går over tastaturet til en iPad og «skriver» «34lkr34tottttt4

Google-eide Nest har sammen med flyselskapet Virgin America kunngjort at passasjerene nå skal kunne kontrollere klimaet omkring deres eget sete. Det inkluderer både temperatur, vindstyrke og sol.

Chromecast, Netflix og Bitcoin
Våre kolleger i ComputerSweden skriver at Google-enheten Chromecast har forårsaket politisk krise fordi det viser seg at enhetene, kombinert med Netflix-appen og spesielle kretser (ASIC) i Netflix-servere ved et av Telenors serverhaller i nærheten av Holmenkollen, brukes til å utvinne Bitcoins. I alle fall i Sverige skal saken ha kommet opp på ministernivå. En skikkelig festlig sak.

Digital valuta er også en nyhet hos TechCruch, som i natt introduserte sin helt egen CrunchCoin. CrunchCoin skal kunne kjøpes med Litecoin, som kan kjøpes med Bitcoin, som igjen kan kjøpes for dollar.

Forskningsorganisasjonen CERN kunngjorde i dag at den i forbindelse med organisasjonens 60-årsjubileum skal gå fullstendig over til skrifttypen Comic Sans. Man skal nemlig ha kommet fram til at valg av skrifttype er avgjørende for hvor vellykket vitenskapelige presentasjoner kan være. Valget av skrifttypen skal ha blitt gjort etter flere uker med forhandlinger.

Flere av de store IT-selskapene jobber for tiden med å gjøre internett tilgjengelig for nye brukere, blant annet ved hjelp av ballonger eller droner. Samsung har laget en mikroruter, Fli-Fy, som kan festes på duer.

E-bøker blir stadig mer populært, men enkelte savner egenskapene til fysiske bøker. Stuff.tv melder nå om en ny e-bokleser fra Amazon, Kindle PaperScent, som leveres med en deksel som lukter som kan lukte som både gamle og nye bøker.

Våre kolleger i ITavisen viser at de har mer enn bare litt selvironi og forteller at Google Translate skal bli bærebjelken i avisens nye løsning for autopublisering av nyheter. Senere skal Googles oversettelsestjeneste også brukes til å moderere kommentarene til artiklene.

Til sist tar vi med at det vil være mulig å studere journalistene i Mediehuset Tek mens de er på jobb. Dette gjøres ved hjelp av live video.

Gmail er ti år

I dag er det ti år siden Google lanserte webbaserte e-posttjenesten Gmail. Tjenesten inkluderte den gang 1 gigabyte med gratis lagringsplass, noe som på denne tiden ble oppfattet som ekstremt mye. Konkurrerende tjenester som MSN Hotmail og Yahoo Mail tilbød sjelden mer enn fem til ti megabyte med gratis lagringsplass.

Gmail ble også lansert sammen med ideen om at brukerne ikke lenger skulle sortere meldingene i egne mapper. I stedet skulle man enkelt kunne finne fram til riktig melding ved hjelp av søk og samtale-visning. Men mapper støttes fortsatt den dag i dag.

Det faktum at Gmail ble lansert som en begrenset betaversjon den 1. april 2004 gjorde at mange trodde det dreide seg om en aprilspøk. Det kan man blant annet lese i kommentarene til artikkelen digi.no skrev om lanseringen. Datoen var selvfølgelig ikke tilfeldig valgt, og den innledende mistroen til kunngjøring førte nok til at nyheten fikk langt mer oppmerksomhet enn den ellers ville ha gjort.

Gmail har i årene som har gått greid seg godt i konkurransen i e-postmarkedet i årene som har gått. Hvor mange det er som bruker Gmail nå, er uklart. Det ferskeste tallet vi vet om for antall Gmail-brukere, stammer fra juni 2012. Da hadde tjenesten 425 millioner aktive brukere, ifølge Google selv.


En noe eldre utgave av Gmail.

E-posttjenesten har siden lanseringen blitt kontinuerlig videreutviklet. Dette er nok den viktigste årsaken til at tjenesten fortsatt er mye brukt. Men først i 2009 tok Google vekk beta-merkelappen fra tjenesten.

Den mest kontroversielle funksjonaliteten har helt siden starten vært at Google tilpasser annonsevisninger etter blant annet innholdet i e-postmeldinger i Gmail. Allerede den 5. april 2004 skrev digi.no om protester mot dette.


Introduksjon til Gmail fra 2004.

Ingenting tyder på at protestene den gang førte fram eller hadde noen negativ innvirkning på interessen for tjenesten. Det er først nylig at Google har blitt saksøkt for denne virksomheten, som altså har vært kjent i ti år.

I forbindelse med tiårsjubileet har Google lansert en ny Gmail-funksjon som er basert på en av de mer omtalte trendene for tiden. Merk datoen!

Også Microsoft senker prisene

Microsoft kunngjorde i går at selskapet vil fortsette å holde løftet om å tilby nettskytjenester til samme eller lavere pris enn Amazon. Derfor planlegger selskapet betydelige priskutt i selskapets Azure-tjenester i ukene som kommer. Amazon kunngjorde i forrige uke betydelige priskutt i Amazon Web Services (AWS), for å møte priskuttene som ble kunngjort i Google Cloud Platform dagen før.

Microsoft kutter prisene på virtuelle maskiner med opptil 35 prosent. Samtidig innføres et nytt Basic-nivå for instanser som tilsvarer dagens Standard-nivå, men som ikke inkluderer lastbalansering eller autoskalering, noe som er inkludert i Standard-instansene. Av den grunn skal Basic-instansene koste opptil 27 prosent mindre enn Standard-instansene.

Det største priskuttet gjelder for minneintensive Linux-instanser. Disse skal fra 1. mai tilbys med opptil 35 prosent rabatt. Priskuttet for tilsvarende instanser med Windows er på opptil 27 prosent. Det planlegges også en et Basic-nivå med minneintensive instanser.

Prisene for Block Blob-lagring i Azure kuttes med opptil 65 prosent med lokalt redundant lagring (LRS) og 44 prosent med global redundant lagring (GRS). Begge deler gjelder fra 1. mai.

Redundans
I tillegg planlegger Microsoft et nytt redundansnivå, Zone Redundant Storage (ZRS). Dette skal være ekvivalent med å lagre tre kopier av dataene på tvers av flere serversentraler. Sentralene kan befinne seg i samme region eller på tvers av to regioner. Prisen på ZRS skal være 37,5 prosent lavere enn for GRS, hvor dataene alltid lagres i to ulike regioner, med til sammen seks kopier.

Microsoft varsler også overgang til regionspesifikke priser. Dersom man er fleksibel med tanke på hvilken region tjenestene skal kjøres i, kan man redusere utgiftene. Men regionspesifikke priser bidrar også til å gjøre prismodellen for tjenestene mer kompleks.

I kunngjøringen har Microsoft inkludert flere tabeller hvor selskapets priser sammenlignes med tilsvarende priser hos Amazon. Det er ikke alltid mulig å finne identiske konfigurasjoner. Microsoft hevder at selskapets priser for virtuelle maskiner er opptil 14 prosent lavere enn prisene til Amazon, mens lagringsprisene er identiske.

Prissammenligningen inkluderer ikke Amazons Reserved Instances, som innebærer bindingstid og betydelig rabatt.

Nettskytjenesten til Microsoft skal forøvrig skifte navn fra Windows Azure til Microsoft Azure om to dager.