Archive for October 30, 2013

– Sverige bistår med mobil-avlytting


Det er de to svenske storselskapene Ericsson og TeliaSonera som skal ha bistått. Ericsson har solgt et GSM-nett til TeliaSoneras datterselskap Geocell som forbinder mobiltelefontrafikken med til landets innenriksdepartement.

Avlyttingen beskrives i en rapport som Thomas Hammarberg, tidligere Europarådets kommissær for menneskerettigheter, har skrevet, melder Sveriges Radio.

Ifølge Hammarberg er avlyttingen rettet mot den georgiske regjeringens politiske motstandere. (©NTB)

Batteriet svikter på noen iPhone 5s


Enkelte kunder opplever betydelig nedsatt batteritid på nye iPhone 5s, som ble lansert forrige måned.

Apple bekrefter forholdet i en uttalelse gitt til New York Times, hvor de opplyser at det skyldes en produksjonsfeil.

– Nylig oppdaget vi en produksjonsfeil som påvirker et svært begrenset antall iPhone 5s-enheter, som kan medføre lengre ladetid eller medføre redusert batteritid, sier Apples talskvinne Teresa Brewer til avisen.

Det fremgår ikke hvor mange som er rammet, men ifølge New York Times antyder selskapet at det dreier seg om noen få tusen enheter.

Ifølge Brewer vil Apple kontakte kundene som har fått telefon med batterifeil og erstatte enheten.

– Viktig å overvåke utenlandske ledere


Washington (NTB-AFP): Å forstå motivene til utenlandske statsledere har vært en viktig oppgave for amerikansk etterretning i minst et halvt århundre, ifølge USAs øverste etterretningssjef.

– Lederes intensjoner, uansett hvordan de kommer til uttrykk, er en grunnleggende del av det vi er ment å samle inn og analysere, sa James Clapper under en høring i Kongressen tirsdag.

Han la til at slik har det vært siden han begynte i etterretningsbransjen for 50 år siden.

På spørsmål om ikke det vil være gunstig å få direkte tilgang til utenlandske lederes kommunikasjon, svarte Clapper «jo, det vil det». Å vite bakgrunnen for andre lands politikk har uvurderlig verdi, ifølge etterretningssjefen.

Lederen for etterretningskomiteen i Senatet, Dianne Feinstein, har på sin side sagt at hun er motstander av denne typen spionasje.

– Allierte spionerer på USA
Avsløringen av at USA skal ha overvåket Tysklands statsminister Angela Merkel, har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Clapper kommenterte ikke disse opplysningene direkte, men antydet at det ikke bare er USA som bedriver denne typen virksomhet. Han bekreftet at allierte land har spionert på USA.

Lederen for etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA), Keith Alexander, deltok også under høringen. Det er NSA som skal ha stått bak overvåkingen av Merkel og flere andre stats- og regjeringssjefer i land som er alliert med USA.

I tillegg er det blitt hevdet at NSA har overvåket millioner av telefonsamtaler i blant annet Spania. Men denne framstillingen er feil, ifølge Alexander, som hevder europeiske etterretningstjenester selv har deltatt i overvåking av egne borgere.

Arbeidet med overvåkingen fant sted i krigssoner utenfor de aktuelle landenes grenser, ifølge avisa Wall Street Journal.

– Størst mulig skade

Avsløringene om USAs overvåking bygger på opplysninger fra den amerikanske varsleren Edward Snowden. Alexander mener opplysningene er blitt offentliggjort på en måte som skader USA maksimalt.

Under høringen i Kongressen kommenterte han hvordan opplysningene har nådd offentligheten litt etter litt.

– Det er gjort på en måte som gjør størst mulig skade. Jeg vet ikke hvorfor de ønsker å skade landet vårt. Men det er det som er blitt gjort, sa Alexander, ifølge den britiske avisa Independent.

Han la til at også USAs allierte er blitt skadelidende. Både Alexander og Clapper gjorde det klart at de mener Snowden er en forræder.

Kjernevirksomhet

Snowden jobbet tidligere som IT-konsulent for NSA. I dag oppholder han seg i Russland, hvor han har fått midlertidig asyl.

Opplysningene om USAs etterretning som Snowden har lekket, er blitt offentliggjort av britiske The Guardian og flere andre kjente aviser. Avsløringene er blitt porsjonert ut, og den siste tiden har den angivelige avlyttingen av utenlandske regjeringssjefer fått mye oppmerksomhet.

Andre avsløringer har dreid seg om NSAs massive overvåking av internett og vanlige menneskers telefonsamtaler i flere land.

Ifølge Alexander hadde Snowden innsyn i store deler av NSAs «kjernevirksomhet». IT-konsulenten skal imidlertid ikke ha hatt kjennskap til de aller hemmeligste delene av organisasjonens arbeid. (©NTB)

Stopper direktør-ansettelse


Direktoratet for forvaltning og IKT har siden sommeren stått uten en fast direktør, etter at Hans Christian Holte ble sjef for skatteetaten. Fornyingsminister Rigmor Aasrud rakk ikke å ansette en etterfølger før velgerne sendte henne og resten av Stoltenberg-regjeringen ut av regjeringskontorene.

I september ble det kjent at blant annet tidligere SV-politiker og statssekretær Roger Schjerva og Software Innovations innovasjonsdirektør Halvor Walla søkte jobben. Men siste nytt er at ansettelsesprosessen nå er satt i bero.

Bekrefter
Departementsråd Eivind Dale i Kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefter til digi.no at regjeringen har utsatt utnevnelsen av en ny direktør direktoratet.

– Ja, det stemmer. Man har valgt å fortsette med en midlertidig løsning, sier Dale til digi.no.

Tenkepause
Årsaken er at den ferske statsråden Jan Tore Sanner (H) nå vil gjøre en gjennomgang av det etatsapparatet som skal utføre statens arbeid med forvaltningsutvikling og digitalisering.

– Regjeringen har behov for en tenkepause, sier Dale som peker på at regjeringen er svært fersk.

– Difi vil bli videreført, men i hvilken form dette vil skje i så må vi komme tilbake, presiserer departementsråden.

Etter det digi.no erfarer skal alle de som søkte på stillingen som ny sjef i Difi blitt tilskrevet av rekrutteringsbyrået ISCO Group, der de har blitt orientert om at ansettelsesprosessen er satt i bero.

Store endringer
Allerede før Sanner ble kommunal- og moderniseringsminister i midten av oktober, var det klart at digitaliseringsarbeidet i staten vil bli kraftig reorganisert. Som digi.no kunne melde 30. august har statsminister Erna Solberg (H) store planer for dette området. Regjeringen valgte derfor å flytte fornyingsdepartementet inn under kommunal- og regionaldepartementet, for å skape en mer slagkraftig enhet.

Sanner har også tatt med seg tidligere Abelia-direktør Paul Chaffey (H) som statsekretær med ansvar for digitaliseringsarbeidet.

Det som kan bli aktuelt er å gjøre endringer i de underliggende etatene. Blant annet har Høyres tidligere moderniseringsminister Morten Andreas Meyer tatt til orde for å flytte Altinn sammen med Difi og Direktoratet for Økonomistyring (DSØ). Det skjedde her i digi.no tidligere i år.

Hvilke planer Sanner og Chaffey har for dette vites ikke. Chaffey har selv forhold seg taus om planer og visjoner, noe som er naturlig ettersom han nettopp tiltrådte sin stilling. Onsdag vil han imidlertid holde sitt første politiske innlegg om digitalisering i offentlig sektor. Det skjer på NOKIOS, som blir arrangert av NTNU i Trondheim denne uken.

Om han vil si noe om fremtidig struktur der vites ikke, men det er mye som tyder på at dette arbeidet er svært høyt på agendaen i regjeringsapparatet.

Salgsvekst for Nokias Lumia-telefoner


Nokia la i dag fram selskapets resultater for årets tredje kvartal. Blant annet innsparing og effektivisering har ført til at selskapet totalt sett endte opp med et driftsresultat på 118 millioner euro i pluss, noe som er en voldsomt forbedring i forhold til resultatet på minus 564 millioner euro for et år siden. I forrige kvartal var også resultatet negativt, minus 115 millioner euro.

Omsetningen til Nokia var i forrige kvartal på 5,662 milliarder euro, nesten identisk med omsetningen i andre kvartal, men 22 prosent lavere enn for et år siden.

Fordringene i resultatet, sammenlignet med andre kvartal, skyldes at kartdivisjonen HERE nå går med overskudd og at overskuddet til Solutions and Networks-divisjonen er betydelig forbedret. Mobildivisjonen Devices & Services leverte et underskudd på 86 millioner euro, mens resultatet i forrige kvartal var på minus 33 millioner euro.

Sammenligner man derimot med tallene for tredje kvartal i 2012, er det det reduserte underskuddet i mobildivisjonen som er mest positivt. I fjor var driftsresultatet på minus 672 millioner euro.

Også HERE har gjort det betydelig bedre i årets tredjekvartal enn i fjorårets, mens resultatet til Solutions and Networks-divisjonen er noe svakere nå med 166 millioner euro i overskudd.

Lumia
Nokia kan glede seg over at selskapet selger flere Lumia-telefoner enn tidligere. Men samtidig har salget av Symbian-telefoner stoppet. I tredje kvartal leverte selskapet 8,8 millioner Lumia-telefoner, 1,4 millioner eller 19 prosent flere enn i kvartalet før. Ifølge Nokia skyldes økningen primært godt salg av billigmodellen Lumia 520.

Sammenlignet med tredje kvartal i 2012, da Lumia-leveransene var på 2,9 millioner, er økningen formidabel. Men sammenligningen kan vanskelig forsvares, fordi salget på dette tidspunktet var svært svakt på grunn av den varslede overgangen fra det i praksis allerede dødsdømte Windows Phone 7.x til Windows Phone 8.

Ifølge The Verge har Nokia til sammen levert 36,1 millioner Lumia-telefoner globalt siden lanseringen av Lumia 800 i november 2011. Til sammenligning leverte Apple 33,79 millioner iPhone-telefoner i forrige kvartal, mens Samsung skal være skuffet over bare å ha solgt 40 millioner Galaxy S4-telefoner de siste seks månedene.

Nokias omsetning av smartmobiler var i forrige kvartal på 143 millioner euro, 9 prosent svakere enn i forrige kvartal og 155 millioner euro svakere enn for et år siden.

Facebook krever gyldig ID


Et stort antall Facebook-brukere skal denne uken ha blitt utestengt fra nettsamfunnet, med en melding som sier at de ikke får logge seg inn før de laster opp bilde av gyldig legitimasjon.

Kravet blir møtt med harmdirrende sinne blant mange berørte medlemmer, som nå lufter sin frustrasjon i sosiale medier, hvis vi skal tro The Drum.

Ifølge nettstedet har Facebook også tidligere gått til masseutestengelser, sist i januar da de skal ha hevdet at ID-kravet skyldtes hackede brukerkontoer.

Verdens største sosiale nettsted har lenge forsøkt å få bukt med falske navn. Selskapet har også fremholdt at de besitter sofistikerte metoder for å avdekke profiler uten ekte identitet, noe som er forbudt, ifølge tjenestens retningslinjer.

Årsaken til at medlemmer må bekrefte brukerkonto ved hjelp av gyldig ID fremgår av hjelpesidene til Facebook, der de blant annet skriver:

– Vi krever at alle som bruker Facebook, oppgir sine virkelige fornavn, etternavn og fødselsdatoer (…) Når vi oppdager brukerkontoer som ser ut til å være falske, eller som ser ut til å bruke falske opplysninger, vil vi be eieren bekrefte at vedkommende er den han eller hun utgir seg for å være.

Tilbakemeldingene som strømmer inn på Twitter viser at slett ikke alle finner seg i dette kravet:

Blåser regjeringens hemmelighet


Saken er oppdatert kl 12.23 med en tilbakemelding fra Justisdepartementet.

I går ba digi.no Justisdepartementet gjøre rede for den nye krypteringsløsningen som skal gi statsråder og nøkkelpersoner i departementene et ytterligere vern mot avlytting og overvåkning av mobil kommunikasjon.

Digi.no ba om innsyn i hva slags type kryptering det dreier seg om, hvem som leverer løsningen, hva slags prosess som foregikk forut for anskaffelsen og så videre.

Svaret kom i form av en e-post fra senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange. Her sto det, innledningsvis:

– Når det gjelder hva slags løsning dette er, leverandør, og om det har vært en anbudsprosess osv, så kan vi av sikkerhetsmessige årsaker ikke si noe om det.

E-posten viser videre til retningslinjer utarbeidet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om beskyttelse av informasjon ved mobilbruk.

I morges ble det klart at den samme NSM ikke har den samme oppfatningen som departementet av hva slags informasjon pressen skal nektes innsyn i.

På NSMs offisielle blogg forklarer senioringeniør Lars Olaussen i NSM hva regjeringens nye løsning omfatter: Kryptering av mobiltelefoni.

Her besvares alle spørsmål som digi.no stilte, men som departementet nektet å svare på, av «sikkerhetsmessige årsaker».

Det står:

– NSM har i lang tid jobbet med etableringen av systemet som kommer fra den tyske produsenten Rohde & Schwartz. Løsningen, TopSec Mobile, er en Blåtann-tilkoblet «håndfri»-enhet som utfører talekryptering.

Rohde & Schwartz er en kjent leverandør av løsninger for sikker kommunikasjon. I 2001 leverte de avlyttingsfrie mobiltelefoner til det norske forsvaret. Det ble også kjent for åpent salg av utstyr for å avlytte GSM.

I produktbrosjyren for TopSec Mobile, som Olaussen viser til, står det at det dreier seg om en «mobil krypteringsenhet for sikker global VoIP (tale over IP) basert kommunikasjon fra smartmobiler og bærbare pc-er».

Som bildet ovenfor viser, er enheten på størrelse med en minnepinne.

Poenget er altså å erstatte vanlig mobil tale med tale over IP, kryptert hele veien mellom samtalepartene. Enheten kommuniserer med smartmobilen eller pc-en over Bluetooth. Krypteringen fungerer over mobilnettet, Internett og satellittforbindelser. Den kan også knyttes til pc over USB-kabel. Forbindelse kan etableres over private eller offentlige servere for tale over IP, basert på enten SIP eller IAX2.


Utstyr hos mobiloperatører kan ikke brytes til å avlytte tale kryptert av TopSec Mobile.

Brosjyren forsikrer at «appene» til TopSec er enkle å bruke, på både smartmobil og pc.

Poenget med dette oppsettet er å gjøre det umulig å dekryptere sambandet gjennom løsninger utplassert hos mobiloperatører.

Alt som er kommet fram om avlyttingen og overvåkningen til NSA, går ut på at datafangst skjer hos mobiloperatørene, og at trafikkdata og innhold overføres derfra til etterretningstjenesten. TopSec Mobile gjør det umulig for NSA å avlytte for eksempel norske statsråders samtaler, selv om disse skulle benytte en mobiloperatør eller et annet nettverk med NSA-avtale.

Det er betryggende å vite dette.

Det er desto mer uforståelig hvorfor Justisdepartementet mener vi bør holdes uvitende om dette, av «sikkerhetsmessige årsaker».

Oppdatering kl 12.23:
Som svar på vår henvendelse til Justisdepartementet, har digi.no mottatt en e-post. Meldingen siteres i sin helhet:

Regjeringen disponerer flere krypterte kommunikasjonsløsninger. Departementene kommenterer ikke hvilke løsninger man bruker. Når det gjelder dette konkrete systemet, har NSM uttalt seg om det.

For ytterligere kommentarer må dere kontakte NSM.

Vennlig hilsen,

Andreas Skjøld-Lorange
Senior kommunikasjonsrådgiver
Justis- og beredskapsdepartementet

Telio reduserer gjelden


Ni måneder etter å ha kjøpt Nextgentel for 600 millioner kroner, er Telio fornøyd over å ha greid å redusere den rentebærende gjelden til 277 millioner kroner, går det fram av selskapets rapport og presentasjon for tredje kvartal.

I en pressemelding forteller Telio-sjef Eirik Lunde at omstruktureringen av Nextgentel går som planlagt, og at resultatene ligger foran planen: Staben er redusert med 76 årsverk, og lønnsomheten er bedret.

Regnskapet viser nettoinntekter for hele konsernet på 326 millioner kroner, et driftsresultat på 25 millioner kroner og et resultat før skatt på 16 millioner kroner.

Nextgentel bidrar med to tredeler av Telio-konsernets samlede netto omsetning, det vil si 217 millioner kroner. Omstruktureringskostnadene er henvist til sekkeposten «annet», som ikke figurerer på fjorårets regnskap: Denne posten har et negativt driftsresultat på 15,4 millioner kroner, mens Nextgentel er oppført med et positivt driftsresultat på 16,2 millioner kroner.

Holder man Nextgentel utenfor, framstår «gamle» Telio med en omsetning på 108 millioner kroner, 9 prosent opp fra tredje kvartal i fjor. Driftsresultatet, medregnet posten «annet», er 9,3 millioner kroner, ned 31 prosent.

Telio har virksomhet i Danmark, Nederland og Sveits. Nettoinntektene her øker med 14 prosent til 26 millioner kroner, det vil si 24 prosent av konsernets samlede nettoinntekter uten Nextgentel. Driftsresultatet er opp nesten 60 prosent til 6,7 millioner kroner.

– 360.000 norske hjem har Netflix


Netflix har tatt markedet med storm siden den amerikanske videostrømmetjenesten lanserte seg i Norge i fjor høst.

Ganske nøyaktig ett år senere har 16 prosent av norske hjem skaffet seg abonnement, viser tall fra TNS Gallup.

– Det tilsvarer rundt 360.000 husholdninger, og en økning fra de 12 prosentene som hadde tilgang til tjenesten i februar i år, skriver nettstedet Kampanje.

Med en månedpris på 79 kroner er film- og tv-serie-tjenesten i ferd med å nærme seg en årsomsetning på 350 millioner kroner her til lands.

Netflix har nå over 40 millioner betalende medlemmer verden over. 10 millioner har strømmet til det siste året. Det fremgår av regnskapstallene (pdf) selskapet presenterte for sitt fjerdekvartal forrige uke.

De har på kort tid utkonkurrert blant annet Telenors tilsvarende satsing på video-on-demand-tjenester, Comoyo View, som måtte legge ned etter bare tre måneders prøvedrift.

Kampanje siterer NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, som nylig gjestet mediekonferansen Mediaforum i Gøteborg. I sitt foredrag skrøt kringkastingsjefen over veksten Netflix har fått til.

– Netflix er den mest suksessfulle lanseringen i norsk mediehistorie. Det har vært en fantastisk lansering, sa Eriksen ifølge Kampanje.

Han har imidlertid ikke latt seg skremme av at mer enn hver tiende norske husstand nå abonnerer på tjenester fra den amerikanske strømmegiganten. Til det mener han de fortsatt er altfor små.

– Netflix er fortsatt ingen stor aktør i det norske mediemarkedet og de er ikke i nærheten av oss, sier NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen.

150 millioner Adobe-kontoer stjålet


De som begikk datainnbrudd mot Adobe forrige måned fikk med seg langt mer enn de 2,9 millioner brukerkontoene som selskapet først mente var blitt stjålet.

En komprimert fil bestående av 153 millioner brukernavn paret med hash-kodede passord dukket i helgen opp på nettstedet AnonNews.org.

Sikkerhetseksperten Brian Krebs er overbevist om at dette er Adobe-kontoer.

Filen på 3,8 gigabyte skal være identisk med funn Krebs og sikkerhetskollega Alex Holden tidligere har gjort på en server hvor de avdekket også andre stjålne data fra Adobe-innbruddet.

– Datangrepet mot Adobe som eksponerte brukerkontoer og utløste en mengde epostmeldinger der brukerne ble bedt om å endre passord påvirket minst 38 millioner brukere sier selskapet nå, skriver Brian Krebs i et blogginnlegg i dag.

Det var Krebs og Holden som først informerte programvaregiganten om lekkasjene. De har også bistått i etterforskningen.

Adobes talskvinne Heather Edell sier at de har informert om lag 38 millioner aktive brukere. Det antyder at hele databasen med 153 millioner lekkede kontoer inneholdt en del inaktive.

– Vi etterforsker fortsatt et antall inaktive, ugyldige og testbrukere involvert i hendelsen, opplyser Edell overfor Krebs.

Photoshop-kode også stjålet
Adobe har kalt hendelsen et «sofistikert kyberangrep» mot selskapets interne datasystemer, uten å nærmere gå inn på hva som faktisk skjedde.

Det ble tidlig klart at hackerne fikk kloa i kildekode til en rekke av produktene deres, men bare ColdFusion-serien og Adobe Acrobat har til nå vært bekreftet omfattet.

Heather Edell kan nå utvide listen over stjålet kildekode til å inkludere ihvertfall deler av Photoshop også.

Adobe skal i helgen ha fått fjernet både kildekode og databasen over stjålne kontoer fra nettsteder som delte disse.

Ubesvarte spørsmål
Som digi.no nevnte da angrepet først ble kjent i begynnelsen av oktober har Adobe fortsatt til gode å besvare viktige spørsmål som om hvor selskapets krypteringsnøkler har vært lagret. Befant de seg på de samme serverne som angriperne åpenbart har hatt kontroll over?

Adobe er verdens fjerde største programvarehus, og leverer velkjente produkter som Photoshop, Illustrator, Acrobat, Flash, Dreamweaver og så videre. Det siste året har selskapet satset stort på å tilby hele sortimentet som nettsky-baserte abonnement, de har beveget seg vekk fra lisenser og over til leie av programvaren.