EU-kommisjonen har ifølge Wall Street Journal bedt i alt 125 ulike selskaper om å komme med tilbakemeldinger i forbindelse med at Google tidligere i oktober kom med et nytt og, ifølge EU-kommisjonen, forbedret forslag for å få en slutt på antitrust-saken EU-kommisjonen har innledet.

Saken dreier seg om hvorvidt Google bedriver konkurransehemmende virksomhet i selskapets søketjeneste. Selskapet har tidligere kommet med forslag som i liten grad har blitt godt mottatt av selskapets konkurrenter, hvorav flere er blant de samme som har klaget selskapet inn for EU-kommisjonen.

Ifølge The Register er Googles oppdaterte forslag unntatt fra offentligheten, men Wall Street Journal gjengir noen hovedpunkter, som spesielt gjelder søk knyttet til shopping og geografiske søk à la «gule sider».

Opprinnelig foreslo Google at tre resultatsett fra rivaliserende søketjenester skal kunne vises i en boks under Googles egne shopping-resultater, mot betaling gjennom en auksjonsordning. Opprinnelig var minimumsprisen foreslått å være 10 eurocent, men dette skal nå være senket til 3 eurocent.

Google har også endret forslaget slik at relaterte søkestrenger nå kan være mer nøyaktig definer, slik at en netthandelstjeneste for eksempel kan oppgi at den ønsker å bli vist sammen med søk etter spesifikke merker på sportsutstyr, i stedet for kun søk etter sportsutstyr helt generelt. Også søk i adressefeltet til nettleseren og talebaserte søk skal inkluderes, ikke bare søk direkte på Googles søketjeneste. Men endringene vil uansett bare gjelde de ulike, europeiske utgavene av Googles søketjeneste. Den amerikanske, google.com, vil ikke være berørt.

– Målet med forpliktelsen er å vise at rivalene har synlighet på skjermen. Det er ikke opptil oss å bemyndige hva som blir det endelige resultatet av hva brukerne egentlig klikker på, sier talsperson for EU til Wall Street Journal.

Dersom EU-kommisjonen etter den nye høringen bestemmer seg for å godta Googles forslag, vil dette danne grunnlaget for en avtale med fem års varighet. Det vil i så fall bli utnevnt en tillitsperson som skal overvåke at avtalen holdes.

– Vi har gjort betydelige endringer for å komme EU-kommisjonen bekymringer i møte ved betydelig å øke synligheten til rivaliserende tjenester og å adressere andre, spesifikke problemer. Dessverre ser våre konkurrenter ut til å være mindre interesserte i å løse ting enn å vikle oss inn i en uendelig disputt, sier Google-talsmannen Al Verney til Reuters.

Ikke enige
Men de to viktigste kritikerne av Googles virksomhet, lobbygruppene FairSearch og ICOMP, er langt fra enige med Google i at selskapet har gjort endringer av betydning.

– Det ser ikke ut til at noen virkelige endringer av betydning har blitt gjort, sammenlignet med det opprinnelige forslaget, så det er vanskelig å se hvordan den ny pakken skal kunne gi håp om å løse de konkurranseproblemene Mr. Almunia har erklært at må møtes, sier Thomas Vinje, advokat og talsperson for FairSearch Europe, til Reuters. Nevnte Joaquín Almunia er EU-kommisjonens konkurransekommisær.

– Ved første øyekast ser det ikke ut til at Google har tilbudt noe som vil hindre selskapet i systematiske å begunstige sine egne tjenester og manipulere søkeresultater, noe som ble bredt anerkjent som en klar mangel ved det første tilbudet, skriver ICOMP i et blogginnlegg.

Almunia sa i en tale i begynnelsen av oktober at han håper å kunne komme til en formell avgjørelse i saken i løpet av våren 2014. Men dette avhenger at EU-kommisjonen anser det forbedrede forslaget fra Google som tilfredsstillende.

Rettssak?
I motsatt fall vil saken trekke ytterligere i langdrag. Kommisjonen vil da kunne kreve at Googles gjør visse endringer. Google vil kunne svare på disse kravene både skriftlig og under en formell høring. Deretter vil saken høyst sannsynlig ende opp i domstolene, hvor den vil bli holdt gående i mange år før det kommer en endelig dom. Denne dommen kan bli en frifinnelse av Google eller en bot på mange milliarder kroner.

Det er lite trolig at noen av partene ønsker at det skal gå så langt. For Google og EU-kommisjonen vil rettstvisten innebære store kostnader. For Googles konkurrenter innebærer det at heller ikke innrømmelsene Google nå har foreslått, vil bli iverksatt, og at situasjonen vil forbli uendret i mange år framover, inntil den eventuelle dommen faller.

Mange nettsteder krever at brukerne gjennomfører en turingtest før de for eksempel får lov til å sende inn skjemaer. Dette gjøres for å unngå at automatisert programvare sender inn masse skjemaer for å generere spam. Disse turingtestene kalles gjerne for CAPTCHA (Completely Automated Public Turing Test To Tell Computers and Humans Apart). Målet med testene er at de skal kunne bestås av mennesker, men ikke av dagens programvare. I de fleste tilfeller gjelder det å kunne lese fordreid tekst.

Men som alltid gjøres det stadig teknologiske framskritt. Dette gjelder også innen feltet kunstig intelligens, som er et område det amerikanske selskapet Vicarious fokuserer på.

I går kunngjorde selskapet at dets algoritmer nå kan løse moderne CAPTCHA-er med relativt høy pålitelighet. Dette skal ifølge Vicarious også inkludere den mest brukte varianten, reCaptcha, som Google kjøpte i 2009.

I pressemeldingen siteres en forskningsartikkel skrevet av forskere for Stanford University, som skriver at designmålet for captchaer er at automatiske skript ikke skal kunne lykkes med testen ved mer enn 1 av 10 000 forsøk (0,01 prosent). Men fordi vilkårlige gjetninger kan være vellykkede, er mener forskerne at dette målet er for ambisiøst. De anser derfor en captcha-ordning som knekt dersom en angriper er i stand til å lykkes ved mer enn 1 prosent av forsøkene.

Vicarious hevder at selskapet, ved hjelp av innsikt i maskinlæring og neurovitenskap, har greid å utvikle AI-algoritmer (Artificial Intelligence) som kan løse captchaer med en suksessrate på opptil 90 prosent. Dette inkluderer nevnte reCaptcha, men også lignende tester fra Yahoo, PayPal, Captcha.com og andre. Selskapet konkluderer dermed med at tekstbaserte captchaer ikke lenger er effektive som turingtest.

– Nyere AI-systemer som IBMs Watson og , neurale nettverk avhenger av rå kraft, ved å knytte massiv regnekraft til massive datasett. Dette er den første gangen at den typisk menneskelige handlingen av oppfatning har blitt

D. Scott Phoenix, en av gründerne av Vicarious, sier i en pressemelding at mens nyere AI-systemer som IBMs Watson avhenger av rå kraft, hvor massive mengder regnekraft behandler digre datasett, så har Vicarious greid å gjenskape den menneskelige evnen av oppfatning («perception»), og dette bare med relativt små mengder med data og regnekraft.

– Vicarious-argoritmene oppnår et nivå for effektivitet og virkningsgrad som er mye nærmere det til faktiske menneskehjerner, sier Phoenix.

– Forståelse av hvordan hjernen skaper intelligens, er den største, vitenskapelige utfordringen. Vicarious har en langsiktig strategi om å utvikle kunstig intelligens på et menneskelig nivå, og det starter med å bygge et hjernelignende synssystem. Moderne captchaer tilbyr et øyeblikksbilde av utfordringene ved synsoppfatning, og å løse disse på en generell måte krever at vi forstår hvordan hjernen gjør det, sier Dileep George, en annen medgründer i selskapet.

Teknologien som Vicarious har benyttes, kalles for Recursive Cortical Network (RCN). Videoen over utgjør den første offentlige demonstrasjonen av denne teknologien. Målet med teknologien er ikke først og fremst å løse captchaer. Vicarious skriver i pressemeldingen er at RCN vil få stor betydning innen robotteknologi, medisinsk bildeanalyse, bilde- og videosøk, samt innen mange andre områder.

Ny vanskelighet?
Videoen over viser at Vicarious-teknologien tilsynelatende greit knekker det forvrengte ordet i reCaptcha. Det andre ordet er egentlig ikke en del av testen, men er hentet fra en bok som har blitt skannet. OCR-systemer (Optical Character Recognition) er ikke i stand til å lese ordet korrekt, men det kan ofte mennesker.

Men samtidig som at Vicarious har utviklet et system som kan knekke captchaer med tilsynelatende letthet, har Google videreutviklet reCaptcha. På fredag, bare to dager før Vicarious presenterte RCN, kunngjorde Google en ny versjon av reCaptcha som ikke bare skal være vanskeligere for datamaskiner å løse, men også enklere for mennesker.

Google går ikke særlig i detalj i kunngjøringen, men skriver i alle fall at det oppdaterte systemet bruker avanserte teknikker for sikkerhetsanalyse og aktivt vurderer brukerens samlede engasjement med captchaen, både før, under og etter testen.

Basert på dette skaper reCaptcha ulike klasser med captchaer for ulike typer brukere.

– Denne mangesidige tilnærmingen gjør det mulig for oss å avgjøre om en potensiell bruker faktisk er et menneske eller ikke, og å tilby våre legitime brukere captchaer de fleste vil synes er enkle å løse. Boter vil derimot se captchaer som er betydelig vanskeligere og som er designet for å hindre at botene slipper gjennom, skriver Vinay Shet, produktsjef for reCaptcha, i Googles blogginnlegg.

Blant de enklere captchaene som nå tilbys gjennom reCaptcha, er noen hvor den vilkårlige teksten har blitt erstattet av tall. Men disse skal aldri bli vist til automatisert programvare.

Shet antyder også at dette bare er første skritt mot en bedre captcha-løsning, og at flere forbedringer skal avdukes om noen måneder.

Det finnes forøvrig captchaer som ikke primært handler om tolkning av tegn, men som baserer seg på andre områder hvor mennesker fortsatt er flinkere enn datamaskiner. Men disse er ikke så mye brukt.

Apple selger flere iPhone og iPads, men klarer ikke å opprettholde en like sterk lønnsomhet som de hadde i fjor. Det viser tall fra selskapet resultatrapport for sitt fjerde regnskapsmessige resultat, som ble offentliggjort mandag kveld.

Selskapet solgte 33,79 millioner iPhone, noe som er en vekst på 26 prosent målt i volum, men «bare» 17 prosent målt i verdi. De solgte 14,079 millioner iPads, som er tilnærmet uendret fra samme periode i fjor, men en nedgang på 13 prosent i omsetningsverdi fra samme periode i fjor.

Dette bidro til at omsetningen endte på 37,5 milliarder dollar og et netto kvartalsresultat på 7,5 milliarder dollar. Samme periode i fjor omsatte selskapet for 36 milliarder dollar mens de satt igjen med 8,2 milliarder dollar. Dette er tredje kvartal på rad hvor selskapet kan melde om en nedadgående trend for lønnsomheten.

Bruttomarginen endte på 37 prosent, mot 40 prosent samme periode i fjor. Det er altså åpenbart at Apple tjener mindre penger på sine produkter enn hva de gjorde tidligere. I resultatrapporten fremgår det at Apple har økt investeringene på forskning og utvikling med over 1 milliard dollar fra i fjor til i år, men det er «cost of sales» som har økt mest.

Tallene inkluderer heller ikke de nye iPad-modellene, som ble lansert forrige uke, og bare delvis salgsinntektene fra iPhone 5C og toppmodellen 5S, som ble lansert i september. Dette er produkter som virkelig vil gjøre seg gjeldende i selskapets mest aktive kvartal: deres regnskapsmessige 1. kvartal, som startet 29. september.

Hvor kommer inntektene så fra? Det største markedet til Apple er det amerikanske, hvor de hentet inn 13,9 milliarder dollar i salgsinntekter. Dette er en nedgang på tre prosent fra foregående kvartal, men en oppgang på 1 prosent siden samme periode i fjor. I Europa hentes det inn 8 milliarder dollar, fem prosent opp fra forrige kvartal, men uendret fra i fjor.

Vekstmaskinen er imidlertid i Asia, med Kina og Japan. I Kina (inkludert Hong Kong og Taiwan) omsatte de for 5,7 milliarder dollar, en vekst på formidable 24 prosent fra forrige kvartal, men «bare» seks prosent fra i fjor. I Japan sørget omsetningen på 3,3 milliarder dollar for en vekst fra i fjor på 41 prosent, 31 prosent fra foregående kvartal.

Selskapet varslet at de i sitt første kvartal (som de nå er midt inne i, red. anm.) vil omsette for mellom 55 og 58 milliarder dollar. Dersom dette slår til så vil det være det første kvartalet siden finanskriseåret 2008 hvor selskapet bare vil levere én-sifret prosentvis vekst i omsetningen. I finansmarkedene tolkes dette som en skuffelse på vegne av Apples viktigste produkt: iPhone.

Det er også et tydelig signal på at perioden med fantastisk inntjeningsvekst kan være over for en stund for selskapet. Fra 2011 til 2012 steg resultatene til Apple med 61 prosent. I år falt de, for første gang på ett tiår.

Apple har de siste årene blitt tvunget til å dele mer ut til sine eiere av sin enorme krigskasse. Selskapet har i perioden generert 9,9 milliarder dollar i kontantstrøm fra driften, men delt ut 7,8 milliarder dollar til aksjonærene. Totalt har de det siste året betalt sine aksjonærer 36 milliarder dollar i form av utbytte eller tilbakekjøp av aksjer. Men selskapet har 14,3 milliarder dollar i kontanter og 26,3 milliarder dollar i lettomsettelige verdipapirer, noe som er en betydelig økning fra samme periode i fjor.

De har også balanseført 106 milliarder dollar i langsiktige investeringer, også aksjer og verdipapirer. Presset fra aksjonærene om å få ut enda mer kapital fra den californiske pengemaskinen vil neppe gi seg med det første.

Så en ting til, som ofte oversees når resultatene til Apple skal analyseres: Salget av Mac. Det ble solgt 4,5 millioner Mac-enheter (Apple skiller ikke på modeller) i kvartalet med en samlet verdi til 5,6 milliarder dollar. Dette er faktisk en oppgang på henholdsvis 22 og 15 prosent fra foregående kvartal, men en nedgang på 7 og 15 prosent fra samme periode i fjor. Apple er således ikke immun mot et fall i PC-markedet, som mange mener skyldes deres iPad-produkter.

iPod da? De solgte for «bare» 573 millioner dollar i perioden. Faktisk har salget falt kraftig: Nedgangen i antall solgte enheter har vært på 35 prosent på ett år.

For en drøy måned siden skrev digi.no om Phonebloks, et smartmobilkonsept hvor tanken er at brukerne av smartmobiler kan oppgradere eller bytte ut hovedkomponentene til en smartmobil ved å plukke komponenter med standardisert utforming fra et utvalg som enhver leverandør kan bidra til å utvide. På mange måter ville dette kunne danne et åpent maskinvareøkosystem.

Bak Phonebloks står kun den nederlandske designeren Dave Hakkens, men nå viser det seg at hans tanker ikke er helt unike. Faktisk er det slik at Motorola har jobbet med et tilsvarende prosjekt i mer enn et år. Det hele kalles for Project Ara og blir presentert i dette blogginnlegget.

I blogginnlegget fortelles det at Project Ara og Phonebloks skal samarbeide.

– Vi har gjort det dype, tekniske arbeidet. Dave skapte fellesskapet, skriver Paul Eremenko i Motorola Mobility.

Heretter skal ikke Project Ara være et hemmelig prosjekt. I stedet skal det foregå i åpenhet, i samarbeid med Phonebloks-fellesskapet. Innen noen måneder skal det Google-eide selskapet invitere utviklere til å begynne å lage moduler til Ara-plattformen. I løpet av vinteren kan et alfautgave av et Module Developer’s Kit (MDK) gjøres tilgjengelig.

Tanken bak det hele er altså å skape en fri og åpen maskinvareplattform, basert på mye av den samme tankegangen som har ligget til grunn for Android-plattformen på programvaresiden.

– Målet vårt er å skape et mer omtenksom, uttrykksfullt og åpen forhold mellom brukere, utviklere og telefonene deres. Dette for å gi deg makten til å bestemme hva telefonen din gjør, hvordan den ser ut, hvor den er laget, hva den er laget av, hvor mye den koster og hvor lenge du vil beholde den, skriver Eremenko.

Foreløpig består designen av en endoskjelett og moduler. Endoskjelettet holder modulene på plass, mens modulene kan være stort sett alt mulig, inkludert applikasjonsprosessoren, skjermen, et fysisk tastatur, et ekstra batteri eller ulike sensorer.

Spesielt interesserte kan også melde seg som «Ara Scout». Disse skal på frivillig basis hjelpe Motorola med å forstå hvordan mennesker gjør sine valg. Til gjengjeld vil alle få avslag i prisen når Project Ara lanseres. De mest aktive deltakerne får telefonen gratis.

I en NTB-melding gjengitt av digi.no i går heter det: «Denne uken vil den norske regjeringen ta i bruk et nytt krypteringssystem for å beskytte seg mot overvåking.»

Kryptering er ikke noe det offentlige har interessert seg spesielt for de siste årene. Søk på nettsteder som regjeringen.no, stortinget.no, doffin.no (offentlige anskaffelser) gir heller få resultater, stort sett begrenset til problemstillinger rundt hvordan Norge skal implementere EU-direktivet om lagring av trafikkdata fra telekommunikasjon («datalagringsdirektivet»). Det er her krav om kryptert lagring, og uro rundt hva dette vil koste.

Digi.no ba Justis- og beredskapsdepartementet om en forklaring. Vi lurte på hva det nye krypteringssystemet skal brukes til, hvem som leverer det, når det ble bestemt at det var behov for det, hvor mye koster det, hva slags anbud gikk forut for tildelingen av kontrakten og så videre.

Svar kom i form av en e-post fra senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange.

Her står det, innledningsvis:

– Når det gjelder hva slags løsning dette er, leverandør, og om det har vært en anbudsprosess osv, så kan vi av sikkerhetsmessige årsaker ikke si noe om det.

Regjeringens nye krypteringsløsning må altså holdes hemmelig. Man kan ikke en gang si om det nye systemet har vært gjenstand for anbudskonkurranse.

Skjøld-Lorange poengterer, på vegne av departementet:

– Alle statsråder og nøkkelpersonell i departementene har tilgang på krypterte kommunikasjonsløsninger som kan benyttes til formidling av sensitiv og sikkerhetsgradert informasjon.

Han legger til at det også finnes «rutiner for bruk av krypterte kommunikasjonsløsninger til formidling av sensitiv og gradert informasjon».

Om telefoni viser Skjøld-Lorange til retningslinjer utarbeidet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om beskyttelse av informasjon ved mobilbruk. Han presiserer også:

– Det eksisterer allerede krypterte løsninger for både mobil- og fasttelefoni i departementene.

Om det nye systemet legger han til:

– I disse dager innfases i tillegg en moderne kryptert mobiltelefonløsning for departementene. Denne er allerede tatt i bruk flere steder.

Digi.no har takket Skjøld-Lorange for uttalelsen, og varslet at vi tenker over «mulige tilleggsspørsmål som departementet med rimelighet kan antas å ha en mulighet for å besvare».

Ut fra erfaringen om at en leser kan spørre bedre enn ti journalister, ber vi om hjelp til å finne ut av dette.

Kjære leser: Hvilke spørsmål mener du vi kan stille til departementet? Hva slags løsning tror dere dette dreier seg om, og hvem kan tenkes å være leverandør?

Send forslag til eirik.rossen@digi.no

På forhånd, takk!

– Det er nok flere enn oss som er påvirket i dag, sier norgessjef Margrethe Gleditsch i Redpill Linpro til digi.no.

En rekke av deres kunder, deriblant nettaviser som Dagens Næringsliv og IDG ble mandag rammet av et driftsavbrudd ved TDC sitt datasenter på Økern i Oslo.

– Kjølingen i bygget gikk ned klokken 12.53, men kom opp igjen klokken 13.30. Vi tar opp kunde for kunde. Når ting går såpass hardt ned kan det ta noe tid å komme opp igjen, forteller Gleditsch.

Kundeservice TDC kan fortelle at alarmene gikk etter at strømleverandør Hafslund opplevde et utfall på Linnerud. Slik digi.no får episoden forklart oppsto det en dipp i strømnettet som førte til høyere spenning enn normalt.

Mange av kundene til Redpill Linpro skal i skrivende stund være oppe igjen. Det var kunder som ikke hadde full redundans som ble berørt, forklarer selskapet.

– Vi har vært i kontakt med alle kundene som ble berørt, forsikrer Gleditsch.

Det norske IT-sikkerhetsselskapet Norman Safeground advarer om «kraftig spredning i Norge» av et nytt «gissel-virus», kalt «Cryptolocker».

Betegnelsen «gissel-virus» viser til at den ondsinnede koden krypterer dokumenter på offerets pc, og forlanger løsepenger for å dekryptere dem.

Cryptolocker spres typisk som vedlegg til e-post. Den gir seg ut for å være en pdf-fil. Har man innstilt Windows til å vise filendelser – og det bør man absolutt – vil man se at etter «.pdf» kommer «.exe»: Det er ikke en pdf, men en eksekverbar fil. Filen aktiveres ikke ved lagring på pc-en, men når man åpner den. Filnavnet er tilpasset innholdet i den manipulerende e-postmeldingen som leverer filen. Det er påvist spredning via både phishing og botnett, det vil si både gjennom spesielt tilpassede meldinger til et lite utvalg potensielle ofre, og gjennom massesendt e-post.

Oppdatert antivirus innstilt på å skanne innkommende filer, vil straks advare og sette filen i karantene.

Dersom man ikke har oppdatert antivirus, og åpner filen, setter man i gang en prosess der viruset kontakter sin kommandosentral og får tilsendt en offentlig krypteringsnøkkel. Så setter den i gang med å kryptere alle dokumenter og bilder på alle lagringsmedier pc-en har tilgang til.

Det vil si at også filer i nettjenester som Skydrive og Dropbox krypteres.

Antivirusleverandørene advarer enstemmig at det for alle praktiske formål ikke er mulig å dekryptere filer kryptert av Cryptolocker. Krypteringen er så sterk at dekryptering krever tilgang til den private nøkkelen som tilhører den offentlige krypteringsnøkkelen som viruset har brukt.

Skrivebordet til offerets pc endres, og viser meldingen gjengitt i bildet øverst i artikkelen. Offeret anvises hvordan det skal betales for å få tilsendt den private dekrypteringsnøkkelen, og hvor mye, i dette tilfelle 300 euro eller 300 dollar. Merk nedtellingsklokken til venstre i det røde feltet: Den viser hvor mye tid som gjenstår før dekrypteringsnøkkelen slettes for godt.

Betalingsmetoden er anonym. Det er ingen garanti for at man faktisk får tilsende nøkkel. Antivirusselskapene advarer mot å betale: Hvis ingen betaler vil kriminelle heller ty til andre inntektskilder. Virksomheten har utelukkende til hensikt å skaffe penger.

I Storbritannia har pc-brukere slitt med Cryptolocker siden slutten av september. Det britiske IT-sikkerhetsselskapet Sophos har lagt ut denne videoen som forklarer hvordan offeret opplever angrepet.

Antivirusleverandørene peker på at tilfellet Cryptolocker understreker behovet for offline sikkerhetskopiering av dokumenter. Har man utelukkende basert seg på synkronisert mangfoldiggjøring av filer til ulike skytjenester, vil man oppleve at alle kopier av alle filer i alle kataloger går tapt. Det eneste håpet er at krypteringen tar tid, og at noe vil kunne reddes dersom man kopler pc-en fra nettet i tide.

Det skal ellers være trivielt å rense en pc for selve viruset. Det kan være liten trøst dersom verdifulle filer er tapt.

Det er ikke bare NSA som overvåker hvilke nettsteder Internett-brukerne besøker. Det gjør også mange av webaktørene selv. Sporingen skjer vanligvis ved hjelp informasjonskapsler (cookies) og skjer i stort omfang, også på kryss av konkurrerende nettsteder.

I forrige uke kom Mozilla med en ny utvidelse til nettleseren Firefox. Utvidelsen, som heter Lightbeam, viser hvordan leverandører av blant annet sosiale medier, annonser, søk og trafikkanalyse binder nettstedene sammen, samtidig som at de har mulighet til å spore brukerne på tvers av nettstedene.

Når man har installert Lightbeam i Firefox, vises et ikon nederst i høyre hjørne. Da åpnes Lightbeam i en egen fane og viser fram sporingsdata som løpende samles inn mens brukeren besøker ulike nettsteder i andre Firefox-faner.

I standardvisningen vises nettstedene som brukeren besøker, samt alle tredjepartsleverandørene som er aktive på disse siden. Dersom noen tredjepartsleverandørene leverer innhold til flere sider, vil man se dette ved at det går streker fra tredjepartsleverandøren til flere av nettstedene man har besøk.

Man kan også få vist dataene i tabellform, eller kronologisk i en slags klokke.

Et større bilde
Mozilla ønsker tilgang til dataene som brukerne av Lightbeam samler inn, for å kunne danne en større bilde av hvordan sporingen fungerer. Men i utgangspunktet lagres dataene kun lokalt. Delingsfunksjonen må aktiveres av brukeren selv. Bildet øverst i saken viser hvordan resultatene kan se ut.

Det ventes at antallet aktører som har mulighet til å spore brukerne på denne måten, vil bli redusert etter hvert som nettlesere i økende grad leveres med deaktivert støtte for tredjeparts cookies.

Det høyt profilerte fildelingsnettstedet UploaderTalk avslørte før helgen at de har seilt under falsk flagg.

Etter å ha utgitt seg for å være et diskusjonsforum for nettpirater, av typen som tjener på å spre opphavsrettbeskyttet materiale, erkjenner nettstedeieren nå at han hele veien har lurt alle.

UploaderTalk skal i realiteten ha fungert som en såkalt «honningkrukke», altså en lokkedue satt ut for å lure brukerne. I dette tilfellet for å samle inn data om hvem som laster opp piratkopierte filer.

– Det stemmer. Jeg skaffet meg tillit fra noen svært sentrale personer i «warez scenen» og har samlet informasjon og data hele veien. Jeg jobber for anti-piratene og har lurt dere trill rundt («I suckered shitloads of you»), skriver mannen som bare er kjent under pseudonymet WDF i en kunngjøring.

WDF skal ha opparbeidet seg tillit i fildelingsmiljøet og fungert som moderator på et annet kjent fildelingsnettsted kalt WJunction, ifølge The Guardian, noe som antyder at han har samlet inn bevis for opphavsrettslige brudd i en lengre periode.

Lureforumet han opprettet for ett år siden er nå overdratt til antipirat-selskapet Nuke Piracy, noe som ifølge vedkommende «ikke lover godt for de som har tjent penger på piratvirksomhet».

Det amerikanske piratjeger-organet oppgir på egne nettsider at de tilbyr en unik tilnærming og tar i bruk ukonvensjonelle metoder for beskyttelse av rettigheter og bekjempelse av ulovlig kopiering.

EU-parlamentet har vedtatt en kraftig skjerpelse av straffenivået for virksomheter som bryter europeiske personvernlover.

Milliardbøter
Bøtenivået heves til opptil 100 millioner euro eller maksimalt fem prosent av virksomhetens globale årsomsetning, det melder britiske Computerworld.

For å sette nivået i perspektiv; Apple omsatte i fjor for 156,5 milliarder dollar. Skulle de bli dømt for datalekkasjer i fremtiden vil EU i teorien kunne straffe selskapet med en bot på saftige 7,8 milliarder dollar.

Dette er skyhøyt over den éne millionen euro eller 2 prosent av omsetningen, som EU-kommisjonen opprinnelig foreslo i januar i fjor.

Videre har EU-parlamentet gått inn for at virksomheter som behandler data om mer enn 5.000 personer må ha egne personvernombud.

Kontroll
En pressemelding fra EU-parlamentet slår fast at nasjonale datatilsyn må settes i stand til å ilegge effektive sanksjoner ved brudd på lovverket.

– Europeere er nødt til å vite at de er i kontroll med egne data og deres «digitale liv» sier EUs justiskommissær Viviane Reding i en melding på nettsamfunnet Twitter.

Reglene blir ventelig del av den største reformen av EUs personvernlovgivning siden dagens direktiv ble utstedt i 1995. Reformen skal være utformet slik at også amerikanske selskaper må rette seg etter europeiske personvernregler for virksomhet i Europa.

Les også: Slik blir EUs nye personvern

Haster fram
EUs lovgivende organer maler imidlertid som en sakte kvern. Det har tidligere vært antatt at lovendringen, som skal få alle EUs land til å marsjere i takt i personvernspørsmål, vil ta flere år å få innført.

EU-kommisjonen legger nå press på ministerrådet om å få det reviderte personverndirektivet banket igjennom allerede før neste års valg i EU-parlamentet i mai 2014.

Let’s finalise the #EU data protection reform by spring 2014. It’s time for #Europe to act. #EUDataP #EUCO

— Viviane Reding (@VivianeRedingEU) October 24, 2013