Bare to uker etter den avgåtte regjeringen bevilget over 700 millioner kroner til å modernisere den mektige NAV-etaten, fikk de ansatte som gjør dette arbeidet beskjed: Moderniseringsprogrammet blir lagt ned.

Da NAV orienterte noen medier, deriblant digi.no, om omorganiseringen på fredag, ble saken raskt plukket opp. Inntrykket var at prosjektet, med en ramme på over 3 milliarder kroner, var gått av hengslene. Men internt i NAV står de hardt på at omorganiseringen er nettopp bare det, og ikke ett havari.

– Svært krevende
I en intern melding til NAV-ansatte, som digi.no har fått tilgang til, forklarer NAV-direktør Joakim Lystad hva som er årsaken.

– Moderniseringsarbeidet i NAV har vært, og er, fortsatt svært krevende. (…) Vi er nødt til å modernisere oss, ellers vil vi om noen år ikke lenger klare å levere de tjenestene vi skal til brukerne. Vi må hele tiden forsikre oss om at vi organiserer arbeidet på en mest mulig optimal måte slik at vi når målene og får mest mulig effekt ut av pengene vi har til rådighet, skriver Lystad i en melding til de NAV-ansatte.

Det er arbeidet med en uførereform, som skal gjennomføres innen 1. januar 2015, som har skapt problemene. Rammen for dette prosjektet alene er på ca. 750 millioner kroner.

Gjenbruker system
I meldingen skriver Lystad at de har besluttet å gjenbruke Pesys (pensjonssystemet, red. anm.) som systemløsning for uførereformen. Denne beslutningen medførte at man nedskalerte og nedbemannet moderniseringsprosjektet i sommer. Lederen for programmet, meldte Teknisk Ukeblad tidligere i høst, har også fått nye oppgaver i NAV.

– En konklusjon fra vurderingen så langt, er at vi må organisere moderniseringsarbeidet på en bedre måte. I dag (fredag, red. anm.) tidlig orienterte jeg derfor medarbeiderne i MOD om at vi legger ned den prosjektorganisasjonen de er en del av. Jeg har også sagt klart og tydelig at moderniseringen av NAV fortsetter, men med en annen organiseringsform, skriver Lystad i meldingen digi.no har fått tilgang på.

Konsekvenser
Han skriver videre at ingen NAV-ansatte vil miste jobben som følge av dette, og at allerede mandag vil man starte arbeidet med å finne nye oppgaver til de som er berørt. Leverandørene i prosjektet, i første rekke Steria og Bekk, skal også ha møter med NAV-ledelsen i løpet av uken for å få bli orientert om endringene.

Leverte – ble lagt ned fire dager etter
Nedleggelsen kom også samme uke som NAVs moderniseringsprosjekt gjennomførte sin første leveranse.

– Mandag fikk vi første leveranse fra moderniseringsarbeidet på lufta. Med denne leveransen har NAV fått en ny grunnmur og teknisk plattform vi skal bygge videre på. I tillegg kan brukere selv endre kontaktinformasjon og sende noen skjemaer elektronisk. Ansatte ved et utvalg kontorer har fått en ny arbeidsflate som samler informasjon fra flere systemer og gjør arbeidsdagen litt mer effektiv. Denne leveransen er et første og viktig skritt på en lang moderniseringsreise, og den er godt tatt i mot i organisasjonen. Vi kan være stolte av dette, skriver Lystad.

Ikke fornøyd
I meldingen som Lystad publiserte til sine ansatte fremgår det likevel tydelig at han ikke har vært fornøyd med fremdriften i prosjektet.

– Arbeidet med uførereformen har vært mer komplisert og krevende enn vi først forutså. I tillegg har arbeidet lagt beslag på mye ressurser og IKT-kapasitet. Jeg mener at vi ikke har hatt god nok effektivitet i moderniseringsarbeidet, og at vi ikke har samarbeidet godt nok på tvers. I toppledergruppen har vi diskutert om måten vi har gjennomført arbeidet på så langt, er den rette modellen for resten av moderniseringsarbeidet, skriver Lystad.

Konsekvensen ble altså at arbeidet med selvbetjeningsløsninger, som skal leveres på en modernisert plattform, vil bli flyttet til både IT-avdelingen (som ledes av IKT-direktør Nina Aulie) og de respektive fagavdelingene.

Om NAV vil klare å holde målene, både innenfor budsjett og tid, er for tidlig å si. Selv mener etaten at omorganiseringen er nødvendig for å løse nettopp det.

Har du tips eller innsyn i hva som skjer i NAV? Ta kontakt med oss i all fortrolighet: Enten på e-post (sigvald@digi.no ) eller mobil: 92839359.

Som digi.no skrev i forrige uke, ble nettstedet til The PHP Group, php.net, sperret av Google sist onsdag etter funn av skadevare på nettstedet. I ettertid har det blitt bekreftet at to av nettstedet servere var blitt kompromittert. Disse serverne ble brukt til å levere blant annet www.php.net, git.php.net og bugs.php.net. Fortsatt ser det ut til at det er ukjent hvordan kompromitteringen har skjedd.

The PHP Group opplyser at alle berørte tjenester har blitt flyttet vekk fra disse serverne. Det er også bekreftet at Git-forrådet ikke har blitt kompromittert.

Det mistenkes at angriperne kan ha fått tilgang til den private nøkkelen til SSL-sertifikatet til nettstedet. Derfor har dette blitt tilbakekalt og skiftet ut.

Uansett om dette faktisk er tilfellet eller ikke, er det ifølge Johannes B. Ullrich ved SANS Technology Institute svært lite tilrådelig å oppbevare hemmelige nøkler på samme server som de brukes. Han mener at det beste er å oppbevare det utilgjengelig fra Internett.

Skadevaren som ble levert via php.net-nettstedet var JavaScript-basert. Men ifølge The PHP Group skal bare en liten andel av php.net-brukerne ha blitt utsatt for den i perioden 22. til 24 oktober.

Den berørte filen heter «userprefs», hvor det var satt inn en mengde lite lesbar kode. Denne koden åpnet en skjult iframe på visse php.net-sider. Detaljer om dette, inkludert selve kode, finnes her.

Brukere som logger seg på php.net for å laste opp kode, vil måtte bytte passord.

Oslo (NTB): Denne uken vil den norske regjeringen ta i bruk et nytt krypteringssystem for å beskytte seg mot overvåking.

Justisminister Anders Anundsen understreker at det ikke er kommet bekreftede meldinger om spionasje av den norske regjeringen, men bekrefter overfor NRK at et nytt krypteringssystem er på plass fra denne uka.

Systemet skal gjøre det vanskeligere for utenlandske makter å få kjennskap til hva norske politikere snakker om.

– Det gjelder ikke minst statsrådene, for å sikre oss om at den informasjonen vi gir oss imellom, blir tryggere håndtert, sier Anundsen.

USA skal ha avlyttet flere land, og forholdet til Tyskland er satt på prøve etter avsløringer om at statsminister Angela Merkel angivelig er blitt overvåket i lang tid.

Dagbladet har meldt at dokumenter fra varsleren Edward Snowden viser at også norske mål er overvåket. Hvem som skal være rammet, er imidlertid ikke kjent.

– Fra norsk side er det et prinsipielt utgangspunkt om at vi ikke overvåker allierte, sier Anundsen.

Justisdepartementet opplyste søndag til NTB at de løpende vurderer nye møter med amerikanske myndigheter om overvåkingssaken. (©NTB)

EPSI har undersøkt hvor tilfreds kundene til bredbåndleverandørene i det norske markedet er, og kan konkludere med at det er de som har fiber som er mest fornøyd.

Innen privatmarkedet er det leverandøren Altibox som får den høyeste scoren av sine kunder med en indeks på 72 poeng. Den som får lavest score er NextGenTel med 58 poeng.
Den største aktøren, Telenor, får 66 poeng noe som er rett over bransjesnittet på 64 poeng.

I bedriftsmarkedet er det Powertech som inntar ledertrøyen. De får en score på 76 poeng, som i EPSIs skala betyr at det er en meget sterk relasjon mellom leverandør og kunde. Her scorer også Altibox bra med 72 poeng. Også her sliter NextGenTel: De fikk en score på 62 poeng, mens bransjesnittet er 66 poeng. Telenor, som også her er den største aktøren, fikk 64 poeng.

Hele undersøkelsen kan du laste ned og lese her (pdf).

Telenor gjør det kjent i en pressemelding mandag at konsernsjef Jon Fredrik Baksaas (59) er valgt som ny styreleder i det internasjonale bransjeorganet GSM Association (GSMA).

Dermed rykker han helt til topps i organet, etter å ha sittet som styremedlem fra 2009 og nestleder fra 2010.

GSMA representerer nærmere 800 av verdens mobiloperatører, samt ytterligere 250 selskaper som blant annet håndsett- og teleutstyrsprodusenter, nett- og programvareselskaper, tilknyttede aktører innen finanstjenester, helse, media med flere.

Baksaas sier i en kommentar at han ser frem til å samarbeide med resten av styret og GSMA-ledelsen i å fremme viktige industrisaker.

– Det er veldig inspirerende å arbeide i en industri som har så dyptgående og økende innvirkning på mennesker og samfunn vi betjener. Å knytte enda flere til mobilt Internett er en topp prioritet, sier han.

Jon Fredrik Baksaas erstatter Telecom Italias konsernsjef Franco Bernabé i vervet.

Madrid (NTB): Den amerikanske etterretningstjenesten NSA avlyttet 60 millioner telefonsamtaler i Spania på bare én måned i fjor, skriver avisen El Mundo.

Avisen henviser i sin mandagsutgave til dokumenter lekket av varsleren Edward Snowden. Bare i løpet av desember måned i fjor ble 60 millioner telefonsamtaler i Spania overvåket.

Opplysningene kommer etter forrige ukes avsløringer om at USA trolig har avlyttet telefonene til 35 internasjonale ledere, deriblant Tysklands statsminister Angela Merkel, i flere år. Også i Frankrike skal 70 millioner telefonsamtaler ha blitt avlyttet i løpet av en måneds tid.

– Bør være takknemlig
Men samtidig som spionavsløringene vekker oppsikt og harme i Europa, er tonen fra enkelte amerikanske folkevalgte at Europa burde være takknemlig for å bli overvåket.

– Dersom franske statsborgere visste hva som faktisk foregikk, ville de ha applaudert og sprettet champagnekorkene. Dette er en god ting. Det gjør Frankrike trygt, og det gjør USA trygt, sier republikaneren Mike Rogers, som sitter i etterretningskomiteen i Representantenes hus, til CNN.

– Denne forestillingen om at vi spionerer på hverandre når det som faktisk skjer er legitim beskyttelse av nasjonalstatenes interesser, den er helt feil, sier han.

Også Rogers partikollega Peter King kommer med et lignende forsvar av NSA.

– Presidenten bør slutte å unnskylde seg og å være så defensiv. Virkeligheten er at NSA har reddet tusenvis av liv, ikke bare i USA, men også i Frankrike, Tyskland og over hele Europa, sier han til TV-stasjonen NBC.

– Obama visste ikke
Ifølge avisen Bild godkjente president Barack Obama i 2010 personlig spionasjen mot Merkel. Men det avviste NSA søndag.

– NSA-sjef general Keith Alexander hadde ikke samtaler med president Obama i 2010 om den påståtte avlyttingen av statsminister Merkel, og han har aldri snakket med noen om de påståtte operasjonene omkring statsministeren, sier talskvinne i NSA, Vaneé Vines.

Obama har i en telefonsamtale personlig forsikret Merkel om at han ikke har kjent til at det foregikk noen som helst overvåking av hennes mobiltelefon.

Ifølge Bild hadde NSA adgang til alle Merkels mobiltelefonsamtaler og SMS-er, men ikke til fasttelefonen hennes, som hun normalt bruker til samtaler med andre stats- og regjeringssjefer.

Saken om NSAs omfattende spionasje begynte å rulle i juni, da den tidligere NSA-ansatte Edward Snowden lekket informasjon til The Washington Post om at NSA hadde direkte adgang til sentrale dataservere hos ni av de største internettselskapene i USA. (©NTB)

Hewlett-Packard står midt i stormen som herjer i IT-markedet. På den ene siden svinner salget av PC-er og servere. På den andre siden kommer nettskyen og virtualisering for fullt. For en fordums gigant skaper dette problemer.

Ifølge amerikanske ZD Net bekrefter nå HP at de har lagt omfattende restruktureringsplaner for sin europeiske virksomhet. Dette vil også gjelde HPs norske datterselskap, som har over 300 ansatte.

– HP forventer at omtrent 7 095 ansatte vil forlate selskapet, eller få nye roller som bedre fyller selskapets og kundenes fremtidige behov. Reduksjon i arbeidsstokken vil variere fra land til land, basert på lokale lovverk og forhandlinger med de ansattes representanter, skriver HP i en kunngjøring som den amerikanske teknologibloggen har publisert.

Kutte kommer for å spare kostnader, og for å investere i nye forretningsområder som nettskyen, «big data» og andre områder hvor etterspørselen fra kundene er stor.

Tidligere i år har HP varslet omfattende kuttrunder i sin globale organisasjon. Opptil 15 prosent av arbeidsplassene i selskapet kan bli berørt.

Norgessjef Anita Krohn Traaseth skriver i en melding til digi.no at dette også vil berøre den norske organisasjonen.

– Vi er et lite land i HP sammenheng og vil naturlig nok ikke bli berørt på samme måte som enkelte av de store landene. Vi er i massiv transformasjon i HP, og Norge tar også sin del av ansvaret og implementerer de endringene selskapet pålegger oss, det betyr at vi må levere mer med færre folk, skriver Traaseth til digi.no.

Hvordan dette vil slå ut i det norske datterselskapet er imidlertid ikke klart.

Også Atea, en stor nordisk IT-aktør med betydelig virksomhet i Norge, har varslet om kutt. Tidligere denne uken kunne selskapet melde at 300 årsverk kan ryke som en følge av utfordrende markeder. Tidligere i høst har også finske Tieto varslet betydelige innsparinger.

TeliaSonera planlegger å stenge ned Lycamobile Norway Ltd (Lyca) fra mandag 4. november klokken 10 om morgenen. Årsaken er manglende betaling.

Det skriver Post- og teletilsynet (PT) i en melding.

Omstridte Lyca hadde ved utgangen av juni om lag 140 000 aktive kunder i Norge, etter det tilsynet erfarer.

Alle disse risikerer at mobiltjenestene skrus av om mindre enn to uker hvis partene ikke kommer til enighet.

PT skriver at de velger å gå ut med et varsel fordi Lyca selv ikke har informert kundene om dette, noe de egentlig plikter å gjøre.

Regulering av det norske telemarkedet har gitt kundene rett til å beholde telefonnummeret ved bytte til annet selskap.

I en dårlig skjult oppfordring til å gjøre nettopp dette gir teletilsynet en lettfattelig oppskrift på hvor enkelt og raskt slik overføring gjøres. Det skal i utgangspunktet ikke ta mer enn én virkedag.

Lyca har også tidligere vært ute i hardt vær, med trusler om tvangsmulkt fra myndighetene da de ikke oppfylte krav om geografisk lokalisering ved nødanrop.

digi.no fikk fredag ikke kontakt med selskapets norske kontaktperson, Edvin Fredriksen.

Forskere ved Vanderbilt University i Nashville, Tennessee, har laget en superkondensator som kan bygges inn i silisiumbaserte databrikker, sammen med de kretsene som superkondensatorene skal drive. Kondensatorene behøver ikke nødvendigvis å kreve noen ekstra plass, for forskerne tror det også vil være mulig å lage disse kraftcellene i det overskytende silisiumet som finnes i dagens solceller, sensorer, mobiltelefoner og en mengde andre enheter, for eksempel på baksiden av komponentene.

Dette er mulig fordi også superkondensatorene for en stor del er laget av silisium.

Mens batterier lagrer energi i ved hjelp av kjemiske reaksjoner, lagres superkondensatorer elektrisitet ved å sette sammen ioner på overflaten av et porøst materiale.

Galskap
– Dersom du spør eksperter om å lage en superkondensator av silisium, vil de fortelle deg at det er en skrullete idé. Men vi fant en måte å gjøre det på, sier Cary Pint, førsteamanuensis i mekanikk ved Vanderbilt, i en pressemelding. Det er Pint som har ledet utviklingen av den nye superkondensatoren.

Ifølge Vanderbilt University anses silisium vanligvis som uegnet for bruk i superkondensatorer fordi det reagerer så lett med visse kjemikalier superkondensatorens elektrolytt. Men forskerne fant ut at de kunne stabilisere silisiumoverflaten ved å dekke den med fem til ti lag med karbonmaterialet grafén. Ett enkelt grafénlag er kun ett atom tykt.

Men ikke bare oppnådde forskerne at silisiumet ble stabilisert. De fant også ut at grafénlaget forbedret energitettheten til med mer enn to størrelsesordener, sammenlignet med superkondensatorer laget av rent, porøst silisium. Men energitettheten skal også være bedre enn det som tilbys av kommersielt tilgjengelige superkondensatorer.

– Alle de tingene som definerer et moderne miljø, krever elektrisitet. Jo mer vi kan integrere effektlagring inn i eksisterende materialer og enheter, desto mer kompakte og effektive vil de bli, sier Pint.

Batteri?
Ifølge Vanderbilt University henger superkondensatorer fortsatt bak litium-ion-batterier når det gjelder energitetthet. En superkondensator tar dermed langt mer plass enn et batteri, dersom den skal kunne lagre like mye elektriske energi. Men ifølge universitetet har avstanden har avstanden krympet betydelig.

Den store fordelen med superkondensatorer, sammenlignet med batterier, er at de kan lades og utlades langt raskere, på minutter i stedet for timer. De tåler dessuten mange flere ladesykluser, opptil noen millioner. I videoen nedenfor kan man se hva ganske stor superkondensatorer er god for.

Ifølge Vanderbilt University brukes kommersielle superkondensatorer, lagd av aktiv kull, på noen få områder i dag. Blant annet brukes det til å lagre energi fanget opp fra bremsesystemer i busser og elektriske kjøretøyer, men også til å forsyne store vindturbiner med ekstra kraft når bladene må justeres på grunn av endring i vindforholdene.

Forskerne tror at de nye, silisiumbaserte superkondensatorene vil kunne brukes i blant annet solceller. Da vil overskuddsenergi kunne lagres i superkondensatorene når solen skinner, for så å bli tappet når lyset blir svakere. Dessuten ser man for seg mobiltelefoner med innebygde kraftceller som kan lades opp på sekunder og utlades over flere uker.

Samsung hadde fra før oppjustert sine prognoser og varslet om rekordresultater. Så skuffet de heller ikke da de fredag la fram tallene for tredje kvartal (pdf).

Fasiten er et driftsoverskudd på 10,16 billioner won (56,4 milliarder kroner) av en omsetning på 59,08 billioner won (327,7 milliarder kroner).

Begge postene tar den sørkoreanske elektronikk-giganten til nye høyder. Driftsresultatet er 6,6 prosent høyere enn i forrige kvartal. Sammenlignet med samme periode i fjor øker overskuddet med imponerende 26 prosent.

Samsung røper ikke hvor mange produkter de selger i regnskapet. Ifølge analytikere solgte de et sted mellom 85 – 89 millioner smarttelefoner, inkludert flaggskipet Galaxy S4, skriver Wall Street Journal.

Analytikerne regner imidlertid med at rimelige modeller nå utgjør en større andel av porteføljen enn før, noe som svekker marginene.

Ifølge The Verge er det innen halvledere at Samsung opplever størst vekst.

Økt etterspørsel for minnebrikker til mobile enheter og spillkonsoller ga denne delen av virksomheten en omsetningsvekst på 12 prosent siste kvartal.

Her har Samsung etter alt å dømme tjent på andres ulykke. Konkurrenten SK Hynix opplevde i begynnelsen av september brann i minnefabrikken, noe som satte produksjonen ute av spill og sendte prisene til værs.